Rogn hører til rosefamilien. Den har tradisjonelt vært et tre som varslet været. Mye rognebær ga en våt høst og mye snø - eller var det lite snø, men en hard vinter?

Det ene kan vel være like godt som det andre, men ett er sikkert: Rik blomstring gir et summende insektliv i blomstene, som er rike på nektar, og rognebærene er god mat for trostene om høsten.

Det var med god grunn at bærene også mye ble brukt som åte i fuglesnarene. Fuglene gjør sitt til å spre frøene alle vegne; også oppe i andre trær spirer de, og vokser opp til glorogn, et ”treslag” som det var knyttet mye overtro til. Rogn var også mye brukt som tuntre, og de rette kvistene har alltid gitt gode emner til fløyter om våren når barken svadde lett. Rogn er et tre til å bli glad i!

Bruksområder:

• Den seige, tunge veden er god brensel.
  
• Rognebær kan brukes til gelé, saft og vin.
  
• Ung rogn ble mye brukt som fiskestenger før i tida.
  
• Barken ble tidligere brukt som dyrefor.
  
• Rotveden av rogn kan brukes til knivskaft.
  
• Veden blir pen når den behandles med politur.

Gammel overtro:

Hvis en førte et spedbarn baklengs gjennom en rognekluft (grein som deler seg i to mindre greiner) ville det motvirke svakhet og sykdom hos barnet. Redskap som det var rogn i, kunne ikke hekser og troll forgjøre, slik at det førte ulykke med dem. Flogrogn var et enda sterkere tryllemiddel enn vanlig rogn.