Gjerstad kommune Møteprotokoll

Utvalg: Kommunestyret

Møtested: Kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 17.01.2008

Tid: 18:30 – 21:15

Før møtet ble satt møtte stasjonssjef/lensmann Odd Holum og leder for Holt driftsenhet, Bent Moland, og orienterte om politiarbeidet i distriktet.

Faste medlemmer som møtte:

Faste medlemmer som ikke møtte:

Navn Funksjon Representerer

Odvar Voie Eikeland MEDL SP

Kai Ove Sandåker MEDL V

Per Arnt Tellefsdal MEDL H

Gro Anita Gundersen MEDL FRP

Varamedlemmer som møtte:

Navn Møtte for Representerer

Arnhild Fone Per Arnt Tellefsdal H

Knut Erik Ulltveit Odvar Voie Eikeland SP Anne Grethe Grunnsvoll Kai Ove Sandåker V Jan Fred Pedersen Gro Anita Gundersen FRP

Fra administrasjonen møtte:

Navn Stilling

Lars Lauvhjell Rådmann

Inger Mari Sørvig Enhetsleder i administrasjonsenheten

Saksliste

Saksnr Innhold

PS 08/1 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker

Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen Referat fra møte i samarbeidsutvalget 5.12.07

Rapport om gjennomført selskapskontroll i Arendal Revisjonsdistrikt IKS

Protokoll fra møte i kontrollutvalget 6.12.07

PS 08/2 Reguleringsplan for Skorva - Sluttbehandling

PS 08/3 Valg av utvalg av lagrettemedlemmer og meddommere for Agder lagmannsrett

PS 08/4 Valg av meddommere for perioden 1. mai 2008 - 1. januar 2013 PS 08/5 Valg av medlemmer til særskilt utvalg for jordskiftesaker

PS 08/6 Tvist om beskatning av tilleggsvederlag 2004 - Agder energi - sak mot staten

PS 08/7 Kontrollutvalgets årsplan for 2008

PS 08/8 Friluftsrådet Sør - valg av politiske representanter

PS 08/9 Ellen C. Kveim - søknad om fritak fra politiske verv

PS 08/10 Søknad om fritak fra verv som medlem av råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, valg av nestleder og valg av personlige varamedlemmer

Interpellasjon

PS 08/11 Eventuelt:

PS 08/1 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

Saksprotokoll i Kommunestyret -

17.01.2008

Protokollen ble godkjent.

Referatsaker

Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen Referat fra møte i samarbeidsutvalget 5.12.07

Rapport om gjennomført selskapskontroll i Arendal Revisjonsdistrikt IKS Protokoll fra møte i kontrollutvalget 6.12.07

Referatsaker ble tatt til orientering.

PS 08/2 Reguleringsplan for Skorva - Sluttbehandling Rådmannens innstilling:

Reguleringsplanen for Skorvknatten godkjennes forutsatt at følgende endringer blir gjennomført:

Hyttetomter som ligger innenfor 50-metersbeltet til den østre av Finntjennene må flyttes/ fjernes. Veien som ligger øst for denne tjenna bør tilpasses dette.

Det må avmerkes turkorridorer mot Risfjell og mot Ljådalsdammen Frisiktsonen mot Fv 71 må endres til 10 * 144 meter.

Saksprotokoll i Planutvalg -

10.01.2008

Kåre Dalane fremmet følgende forslag:

”Reguleringsplan for Skorvknatten avvises. Området reguleres tilbake til LNF-område.”

Kåre Dalanes forslag ble vedtatt med 5 stemmer. 3 stemte for rådmannens innstilling.

Saksprotokoll i Kommunestyret -

17.01.2008

Skogbrukssjef Martin Due-Tønnessen møtte og orienterte om denne saken. Rådmannen orienterte så om at siste del av vedtaket i planutvalget måtte omformuleres for å være lovlig.

Representanten Kåre Dalane fremsatte følgende forslag:

”Reguleringsplan for Skorvknatten avvises. Området bør avsettes til LNF-ormdåe ved neste rullering av kommuneplanen”.

Varaordfører Kjell Trygve Grunnsvoll fremsatte følgende forslag som er identisk med rådmannens innstilling:

”Reguleringsplanen for Skorvknatten godkjennes forutsatt at følgende endringer blir gjennomført:

Hyttetomter som ligger innenfor 50-metersbeltet til den østre av Finntjennene må flyttes/ fjernes. Veien som ligger øst for denne tjenna bør tilpasses dette.

Det må avmerkes turkorridorer mot Risfjell og mot Ljådalsdammen Frisiktsonen mot Fv 71 må endres til 10 * 144 meter.”

Ved alternativ votering ble forslaget fra Kjell Trygve Grunnsvoll vedtatt med 11 stemmer. 10 stemmer ble avgitt for forslaget fra Kåre Dalane.

PS 08/3 Valg av utvalg av lagrettemedlemmer og meddommere for Agder lagmannsrett Rådmannens innstilling:

Fra Gjerstad kommune foreslås følgende personer til utvalg av lagrettemedlemmer ved Agder lagmannsrett for perioden 1.mai 2008 – 1. januar 2013:

Ragnhild Løvdal Kveim Jens Vevstad

Turid Hagen Markseth Tellef Tjostolv Kveim

Saksprotokoll i Formannskapet -

10.01.2008

Innstillinga ble enstemmig vedtatt.

Saksprotokoll i Kommunestyret -

17.01.2008

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

PS 08/4 Valg av meddommere for perioden 1. mai 2008 - 1. januar 2013 Rådmannens innstilling:

Fra Gjerstad kommune foreslås følgende personer til utvalg av lagrettemedlemmer ved Aust- Agder tingrett for perioden 1.mai 2008 – 1. januar 2013:

Olav Apland Gunhild Elisabeth Aspesæter

Olav Henning Bråten Kari M Homdrom Eskeland

Gunnar Fløystad Bjørg Rognli Olsen

Egil Nicolay Haugland Kari Åsne Rye

Torbjørn Pedersen Åse Johnsen Trydal

Anders Skorstøl Tonje Berger Ausland

Saksprotokoll i Formannskapet -

10.01.2008

Innstillinga ble enstemmig vedtatt.

Saksprotokoll i Kommunestyret -

17.01.2008

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

PS 08/5 Valg av medlemmer til særskilt utvalg for jordskiftesaker Rådmannens innstilling:

Som medlemmer til særskilt utvalg for jordskiftesaker for perioden 1.mai 2008 til 1. januar 2013 foreslår kommunestyret følgende:

Per Jørgen Eskeland Astrid Haugen Gustavson

Knut Hagelia Kjell Arild Haugen

Knut Heiland Lars Holte

Gunstein Melaas Helge Røed

Inger Haaland Røed Gunvor Røed

Olav Rønningen Hans Martin Ulltveit

Lars Vevstad Ragnhild Hem Vevstad

Jens Vevstad Olav K. Aasbø

Liv Kirsten Eide Carina Mæsel Fløystad

Bjørg Sunde Liane Anette Kveim Borgli

Saksprotokoll i Formannskapet -

10.01.2008

Gunstein Melås hadde samme dagen søkt om fritak. Ordføreren foreslo at Gunstein Melås utgår, og at Lars Erik Ulltveit rykker opp under forutsetning av han blir sjekket ut i forhold til § 72 i Domstolloven.

Forslaget ble enstemmig vedtatt.

Saksprotokoll i Kommunestyret -

17.01.2008

Kommunestyret ble opplyst om at den foreslåtte kandidaten, Lars Olav Ulltveit, var sjekket ut etter domstollovens § 72, og funnet valgbar.

Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt.

Vedtaket er da slik:

”Som medlemmer til særskilt utvalg for jordskiftesaker for perioden 1.mai 2008 til 1. januar 2013 foreslår kommunestyret følgende:

Per Jørgen Eskeland Astrid Haugen Gustavson

Knut Hagelia Kjell Arild Haugen

Knut Heiland Lars Holte

Lars Olav Ulltveit Helge Røed

Inger Haaland Røed Gunvor Røed

Olav Rønningen Hans Martin Ulltveit

Lars Vevstad Ragnhild Hem Vevstad

Jens Vevstad Olav K. Aasbø

Liv Kirsten Eide Carina Mæsel Fløystad

Bjørg Sunde Liane Anette Kveim Borgli”

PS 08/6 Tvist om beskatning av tilleggsvederlag 2004 - Agder energi - sak mot staten Rådmannens innstilling:

Men bakgrunn i ligningsnemndas avgjørelse av 2.7. 2007 hvor Gjerstad kommunes klage på ligningskontorets vedtak om at kommunen er skattepliktig for tilleggevederlag m/ renter ved salg av aksjer i Agder Energi AS ikke ble tatt til følge, vedtar Gjerstad kommunestyre å gå til sak

mot staten for å få omgjort ligningsmyndighetens avgjørelse.

Adv. firma Selmer DA engasjeres som kommunens prosessfullmektig.

Saksprotokoll i Kommunestyret -

17.01.2008

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

PS 08/7 Kontrollutvalgets årsplan for 2008 Rådmannens innstilling:

Rådmannen avgir ikke innstilling. Saksprotokoll i Kommunestyret - 17.01.2008

Varaordfører Kjell Trygve Grunnsvoll foreslo følgende:

”Årsplan for kontrollutvalget for 2008 godkjennes”.

Dette ble enstemmig vedtatt.

PS 08/8 Friluftsrådet Sør - valg av politiske representanter

Rådmannens innstilling:

Som Gjerstad kommunes representanter og vararepresentanter til årsmøtet i Friluftsrådet Sør fredag 28. mars velges:

Representanter:

……………………

……………………

Vararepresentanter:

……………………

Saksprotokoll i Kommunestyret -

17.01.2008

Representanten Jon Olav Gryting foreslo følgende:

”Som representant: Kåre Dalane Som vararepresentant: Elise Aasbø”

Representanten Knut Hagelia foreslo følgende:

”Som representant: Brit Brendalsmo

Som vararepresentant: Samuel A. Larsen”

Rådmannens innstilling, med representanter og vararepresentanter som ble foreslått i møtet, ble enstemmig vedtatt.

PS 08/9 Ellen C. Kveim - søknad om fritak fra politiske verv Rådmannens innstilling:

Ingen innstilling.

Saksprotokoll i Kommunestyret -

17.01.2008

Representanten Knut Hagelia foreslo følgende:

”Ellen C. Kveim innvilges fritak fra sine politiske verv ut perioden, eller så lenge hun innehar stillingen som enhetsleder i PLO”.

Forslaget ble enstemmig vedtatt.

PS 08/10 Søknad om fritak fra verv som medlem av råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, valg av nestleder og valg av personlige varamedlemmer

Rådmannens innstilling:

1. Anne Marie Aasbø fritas fra vervet som medlem av rådet.

2. Som nytt medlem velger kommunestyret ………………..

3. som nestleder velges:……………………

4. Som personlige varamedlemmer velges for:

   
   

   1. Mona Hoel –

   2. Nytt medlem –

   3. Jan Ove Haugen -

   4. Senada Begic -

   5. Simen Aasbø -

Saksprotokoll i Kommunestyret -

17.01.2008

Representanten Jon Olav Gryting foreslo følgende: Som nytt medlem: Vivi A. Bakler

Som vararepresentant for Mona Hoel: Kai Ove Sandåker Som vararepresentant for Vivi A. Bakler: Kjersti Brendalsmo

Representanten Knut Hagelia foreslo følgende: Som nestleder: Simen Aasbø

Som vararepresentant for Jan Ove Haugen: Tone Sølvberg Som vararepresentant for Senada Begic: Brit Brendalsmo Som vararepresentant for Simen Aasbø: Marte Karin Moe

Rådmannens innstilling med de forslag som ble fremmet ble enstemmig vedtatt.

Interpellasjon: Hvor mye bruker Gjerstad kommune i konsulenthjelp?

Ordføreren besvarte interpellasjonen.

Administrasjonen vil i neste møte legge fram økonomisk oversikt over konsulentbruken i enhet for samfunn og teknikk.

PS 08/11 Eventuelt: Saksprotokoll i Kommunestyret -

17.01.2008

Representanten Inger Løite stilte ordføreren følgende spørsmål:

”Kan ordføreren gå ut i pressen og foregripe og garantere videre drift av frivillighetssentralen uten at saken er behandlet av formannskapet?”

Ordføreren svarte at saken var drøftet i den borgerlige fløyen før han gikk ut i avisa, og han visste derfor at et flertall ønsker å beholde Frivillighetssentralen. Saken vil komme opp i formannskapet ved første anledning.

Representanten Håkon Sundsli oppfordret kommunen til å støtte melkebønder og pekte på kutt i landbruksvikar og landbruksstøtte fra kommunen.

Ordføreren viste til landskapspris i Høyres program. Retningsliner for en slik pris vil bli lagt fram for politisk behandling.

Representanten Knut Erik Ulltveit ønsket tilbakemelding på hvordan framdrift på forhandlinger med grunneier på Fløyheia foreløp.

Ordføreren vil gi tilbakemelding så snart forhandlingene er sluttført.

Forfall meldes til utvalgssekretær Kai Høgbråt som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.

Planutvalgets behandling av sak 08/02 samt formannskapets behandling av sakene 08/03, 08/04 og 08/05 vil bli referert i møtet.

Saksliste

PS 08/1 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker

Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen Referat fra møte i samarbeidsutvalget 5.12.07

Rapport om gjennomført selskapskontroll i Arendal Revisjonsdistrikt IKS Protokoll fra møte i kontrollutvalget 6.12.07

Reguleringsplan for Skorvknatten - Sluttbehandling

Rådmannens innstilling:

Reguleringsplanen for Skorvknatten godkjennes forutsatt at følgende endringer blir gjennomført:

Hyttetomter som ligger innenfor 50-metersbeltet til den østre av Finntjennene må flyttes/ fjernes. Veien som ligger øst for denne tjenna bør tilpasses dette.

Det må avmerkes turkorridorer mot Risfjell og mot Ljådalsdammen Frisiktsonen mot Fv 71 må endres til 10 * 144 meter.

Planutvalgets behandling og vedtak vil bli referert i møtet.

Saksdokumenter:

Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Aust-Agder Høringsuttalelse fra Fylkeskommunen Høringsuttalelse fra Havrefjell turlag Høringsuttalelse fra Gerd og Helge Rønningen Høringsuttalelse fra Brit og Børre Ausland Høringsuttalelse fra Statens Vegvesen Høringsuttalelse fra Liv Sørholt Høringsuttalelse fra Inge Flaten

Saksopplysninger:

Med bakgrunn i et ønske fra eier av naboeiendommen som heter Skorva, er navnet på reguleringsplanen endret til Skorvknatten.

Gjerstad kommunestyre la reguleringsplan for Skorva ut til offentlig ettersyn i perioden 12. september til 15. oktober. Rådmannens forslag til vedtak var som følger:

”Gjerstad kommune legger ”Reguleringsplan for Skorva, gnr 28 bnr 2” ut til offentlig ettersyn med følgende merknad.

Hyttetomter som ligger innenfor 50-metersbeltet til den østre av Finntjennene må flyttes/ fjernes. Veien som ligger øst for denne tjenna må flyttes tilsvarende.”

I planutvalget ble reguleringsplanen avvist etter et politisk initiativ. Saken ble så lagt frem for kommunestyret hvor det ble gjort følgende:

” Representanten Brit Brendalsmo la fram følgende forslag:

”Da kommuneplanen ble behandla i 2006 ble det i kommunens saksopplysning om Skorva opplyst at det er bratt og vanskelig å ta seg fram til de mer attraktive områdene.

Det har i ettertid kommet frem at det er flere gamle ferdselsveier opp lia, og at en utbygging vil blokkere muligheten for ei rundløype i fri natur fra Skorva til Risfjell og Trollfjell. En slik løype vil kunne bli en viktig inngangsport til turløypenettet fra blant annet nærområdet på Solemfetane. Mye av feltet er grunnlendt med fjell i dagen og et attraktivt turområde. Bygging av hytter, veg og annen infrastruktur vil føre til store terrenginngrep, og gjøre feltet lite attraktivt til friluftsformål. Statskog i Gjerstad er en av distriktets viktigste friluftsområder.

Gjerstad kommune vil derfor ikke fremme reguleringsplanen.” Ordfører Odvar V. Eikeland la fram følgende forslag:

”Gjerstad kommune legger ”Reguleringsplan for Skorva, gnr. 28 bnr. 2” ut til offentlig ettersyn.”

Det ble først votert over forslaget fra Brit Brendalsmo. Dette falt mot 6 stemmer. 15 stemte imot.

Det ble så votert alternativt mellom forslaget fra Eikeland og rådmannens forslag. Eikelands forslag ble vedtatt med 13 stemmer. 8 representanter stemte for rådmannens forslag.”

Det har kommet inn følgende innspill, med rådmannens merknader i kursiv.

Fylkesmannen i Aust-Agder

Miljøvernavdelingen peker på behovet for at turkorridorer avmerkes på kartet. De peker også på at reguleringsbestemmelsene knyttet til utfartsparkeringen må reguleres slik at den sikrer offentlig bruk. Fylkesmannen vil videre tilrå at man bruker kommuneplanens bestemmelser knyttet til avstand fra tomtegrense til vann. Fylkesmannen har for øvrig ingen spesielle merknader.

Aust-Agder Fylkeskommune

Fylkeskommunen er enig i Fylkesmannens vurdering med tanke på avstand til vann. I uttalelsen sier de blant annet at infrastruktur og hytter må flyttes minimum 50 meter fra vann. De er videre opptatt av landskapsestetikk, og viser til kommuneplanens tekstdel der området omtales med tanke på 50 hytter, og de mener en må vurdere hvorvidt det er fornuftig å legge inn flere hytter.

Fylkeskommunen peker videre på parkeringsplassen, som de mener bør ligge ved offentlig veg og reguleres til offentlig parkeringsplass. De mener at man ikke bør ha en slik parkeringsplass inne i et felt, siden dette vil føre til økt trafikk i feltet, noe som er uheldig i forhold til fare for barn og unge.

Havrefjell turlag

Havrefjell turlag har i hele prosessen vært tydelige på at de ikke ønsker et hyttefelt i dette området. De har bedt om at hele uttalelsen blir lagt ved som et vedlegg i saken. Dette mener vi er rimelig, og uttalelsen ligger derfor ved saken. Turlaget peker på følgende forhold:

De mener at et hyttefelt ved Skorva vil ødelegge mulighetene for en rundtur i uberørt natur, uten å måtte kjøre til Heiland. Turlaget er villig til å merke denne rundløypen hvis hyttefeltet ikke kommer. De mener videre at hyttefeltet bygges i et skrint område der utbyggingen nødvendigvis vil medføre store sår i terrenget.

De mener videre at hyttefeltet i liten grad tar hensyn til naturkvalitetene i området. De peker på hyttefeltet ved Sandtjønn ved Havrefjell, der hytter som ligger for nær utfartsområder har medført at disse områdene nå brukes i mindre grad. De peker også på at vegene som er planlagt vil ligge nærme vei og attraktive svåfjell.

De peker videre på at det er uheldig med en skytebane så nære et hyttefelt. De viser blant annet til en sak i Askim, der helsetjenesteloven ble brukt for å hindre skytebanestøy. De mener videre at kommunestyret ble feilinformert da de la feltet ut til hytteområde i kommuneplanen, i forhold til at det står at det er vanskelig adkomst til de attraktive turområdene.

Brit og Børre Ausland

Brit og Børre Ausland har en hytte som ligger sørvest for Store Finntjenn, og eier deler av strandområdet rundt Store Finntjenn. De har også Store Finntjenn som sin vannkilde. I reguleringsbestemmelsene står det under pkt 3.5 Friluftsområde vann, at vannene skal kunne brukes til badeplass. Store Finntjenn er grunn med saulebunn og liten gjennomstrømning, så Ausland er redd for at dette vil få negative konsekvenser for deres vannkvalitet. De ber derfor om at det ikke åpnes for badeplass i reguleringsplanen, med mindre de får vann frem til deres hytte.

De peker videre på at den fineste badeplassen i området vil være ved Ljådalsdammen. Med mindre det blir tilrettelagt for noe annet, vil det bli en del ferdsel over deres eiendom, og de ber derfor om at det reguleres inn en gangadkomst til Ljådalsdammen, som ikke går over deres eiendom.

De viser videre til at Finntjennene er registrert som viktig i forbindelse med biologisk mangfold, blant annet i forskningssammenheng.

Gerd og Helge Rønningen

Gerd og Helge Rønningen har en hytte som ligger ved siden av hytta til Ausland. De har også sitt drikkevann fra denne tjenna. De er redd for at bading vil medføre redusert vannkvalitet, og ber derfor om at utbygger tar hensyn til dette.

Statens vegvesen

Statens vegvesen mener at hyttefeltet har et så stort omfang at frisiktsonen må økes til 10*143 meter.

Rådmannens vurdering/merknader:

Rådmannen har følgende vurdering av innspillene til høringsforslaget

Fylkesmannen

Fylkesmannen peker spesielt på tre forhold i planen. Det gjelder turkorridorer, reguleringsformål for utfartsparkeringen og avstanden fra hyttene til vann.

Rådmannen er enig i at det hadde vært positivt å avmerke turkorridorer på plankartet. Når det gjelder parkeringsarealet som Fylkesmannen mener må ha et annet reguleringsformål for å sikre dette for allmennheten, så er det laget med tanke på at allmennheten skal ha tilgang til arealene. Statskog er en grunneier som har et definert ønske om å tilrettelegge for friluftsliv, og vi mener derfor at nåværende regulering vil være tilstrekkelig. Når det gjelder avstand fra vann, så er rådmannen enig i at man bør holde på de grensene som er fastsatt i kommuneplanen. Her er det sagt at hyttetomter skal ligge minimum 50 meter fra vann. Hvis vi fraviker dette prinsippet, vil det kunne skape uheldig presedens i forhold til behandling av senere planer. Fylkeskommunen og Havrefjell turlag peker også på disse forholdene.

Fylkeskommunen

Fylkeskommunen peker også på turkorridorer og avstand fra hyttene til vann. I tillegg peker de på at det er uheldig å legge utfartsparkeringen inne i hyttefeltet, og at de mener 73 hytter kan være for mange. Vi tror ikke trafikkbelastningen blir så stor at den blir et problem i feltet. Når det gjelder antallet hytter, så er dette vurdert av kommunestyret da planen ble klaget inn for departementet. Det var da et forslag til løsning som bandt utbygger til å bygge maksimalt 50 hytter. Dette ville ikke kommunestyret gå med på. Utbyggingen slik den nå foreligger viser en utbygging som har betydelige friluftsarealer mellom hyttene, slik at antallet hytter ikke oppfattes som problematisk.

Havrefjell turlag

Havrefjell turlag peker i sitt innspill på hvor viktig det er at området ikke blir lagt ut til hytteområde, og hvilke tiltak de er villige til å gjøre hvis området opprettholdes som naturområde. Etter vår oppfatning er det nå tatt et valg i kommuneplanen og i forbindelse med at planen ble lagt ut på høring, og vi ønsker ikke å gå inn igjen på en diskusjon, som gjelder for eller mot hyttebygging.

Når det gjelder de innspillene som gjelder reguleringsplanen som har vært på høring, så peker Havrefjell turlag på at det er viktig å ta vare på de naturkvalitetene som ligger inne i feltet. De viser blant annet til Sandtjønn som er blitt mindre attraktivt for friluftslivet etter at noen hytter kom for nærme friluftsområdene. Administrasjonen er enig i at vi mener det er riktig å trekke hyttene vekk fra Finntjennene. Når det gjelder de fine fjella som ligger langs Sandbekk (øst i planområdet), så er det en utfordring å finne den beste vegløsningen i forhold til å ta hensyn til friluftslivet langs denne bekken. Det har vært vurdert å flytte veien lenger vekk fra bekken, men dette gir etter vår oppfatning større naturinngrep, og samlet sett mener vi derfor at den vegføringen som er vist, er den beste for dette feltet, og vi mener at planforslaget gjør det mulig å ha dette området som utgangspunkt for friluftsliv.

Børre og Brit Ausland

Børre og Brit Ausland peker på at de har drikkevann fra den ene av Finntjennene og at det kan bli vanskelig hvis det tilrettelegges for bading. I tillegg peker de på at de ønsker at det blir laget

en annen gangadkomst til Ljådalsdammen enn over deres eiendom, og at Finntjennene er registrert som et viktig naturområde.

Når det gjelder bading, så er Finntjennene lite egnet til det. Begge tjennene er grunne myrtjenner med saulebunn. Så lenge det finnes gode alternativer tror vi derfor det vil bli minimalt med bading, med mindre det blir tilrettelagt for dette. En eventuell tilrettelegging må det søkes om på vanlig måte. Kommunen forutsetter at det blir laget en avtale som sikrer drikkevann til eierne av hyttene, før kommunen behandler en byggesøknad om tilrettelegging.

I forbindelse med at planen skulle legges ut på høring ble det under befaringen sett på løsninger for å slippe ferdsel over deres eiendom. En slik løsning bør vises på plankartet.

I 2003 ble det kartlagt naturtyper i Gjerstad som var av spesiell verdi. I den forbindelse ble det registrert at det har blitt forsket mye i Finntjennene i forbindelse med sur nedbør, og med det som bakgrunn ble området registrert som et viktig område. I forbindelse med rullering av kommuneplanen ble dette vurdert blant annet av Fylkesmannens miljøvernavdeling.

Konklusjonen knyttet til dette var imidlertid at forskningsarbeidet ble avsluttet for forholdsvis lang tid tilbake, og at verdien av området som referansevann derfor er redusert.

Gerd og Helge Rønningen

Når det gjelder Gerd og Helge Rønningen, så gjelder det samme forholdet som hos Ausland i forhold til drikkevann. Vi regner med at disse forholdene løses i forbindelse med en eventuell byggesøknad knyttet til tiltak i Finntjennene.

Statens vegvesen

Statens vegvesen mener at frisiktsonen må økes til 10*144 meter i forhold til at feltet er såpass omfattende. I høringsforslaget er det lagt opp til en frisiktsone på 4*144 meter. Kommunen har intet ønske om å gå i mot vegvesenet på dette punktet.

Rådmannens konklusjon.

Rådmannen ønsker å ta hensyn til de innspillene som går på at tomtegrensa til hyttene bør ligge minimum 50 meter fra vann. Dette er en grense som er nedfelt i kommuneplanen, og det er uheldig hvis man skaper en presedens i et område hvor det vil være mange mennesker som ferdes langs vann.

Vi bør også legge inn krav til at turstier vises på kartet. Det bør vises en tursti fra den vestre delen av feltet ned til Ljådalsdammen, og en tursti fra utfartsparkeringen mot Risfjell.

Frisiktsonene må endres i tråd med Vegvesenet sitt ønske.

Valg av utvalg av lagrettemedlemmer og meddommere for Agder lagmannsrett

Rådmannens innstilling:

Fra Gjerstad kommune foreslås følgende personer til utvalg av lagrettemedlemmer ved Agder lagmannsrett for perioden 1.mai 2008 – 1. januar 2013:

Ragnhild Løvdal Kveim Jens Vevstad

Turid Hagen Markseth Tellef Tjostolv Kveim

Formannskapets behandling og vedtak vil bli referert i møtet.

Saksdokumenter:

Brev fra Agder lagmannsrett av 31.8.2007

Brev fra Domstol administrasjonen av 22.6.2007 Domstolloven

Saksopplysninger:

Domstolloven er ved endringslov i 2007 endret når det gjelder flere viktige spørsmål om valg av lagrettemedlemmer og lekdommere ved de alminnelige domstolene.

For de valgene som skal gjøres nå, er det gitt overgangsregler. Disse innebærer at kommunene denne gangen skal velge lekdommere ihht. de gamle fristene, dvs. kommunestyret skal ha fattet vedtak senest 15. februar 2008. Valgperioden for de som velges blir av den grunn noe lengre enn 4 år, siden utvalgene skal være i funksjon fra 1.5.08 – 1.1.13.

De viktigste endringene er:

- Krav til mest mulig allsidig sammensetning av utvalgene

• Valgperioden forskyves ift. Kommunestyrevalget

• Mer detaljerte personlige krav til valgbarhet

• Flere grupper er utelukket pga. stilling

• Strengere krav til vandel

• Særskilte utvalg av fagkyndige meddommere faller bort

  
  

  Antall medlemmer i utvalgene er redusert. Dette vil innebære at lagrettemedlemmer og meddommere må regne med å gjøre tjeneste noe hyppigere enn i dag. I utgangspunktet vil hvert utvalgsmedlem gjøre tjeneste i to saker pr. år.

  
  

  Det stilles blant annet følgende krav (§ 70 – 72) til den som velges: tilstrekkelige norskkunnskaper, personlig egnethet, aldersgrenser (mellom 21 og 70 år pr. 1.5.08), stemmerett, økonomiske forhold og vandel.

  Tidligere var prester og forstandere i registrerte trossamfunn utelukket. Dette bestemmelser er falt bort.

  
  

  Rådmannens vurdering/merknader:

  Normalt vil ikke rådmannen foreta innstilling i saker som angår valg av medlemmer til forskjellige utvalg og råd. Valg av personer til ulike domstoler er imidlertid noe spesielt, idet kommunen er pliktig etter Domstollovens § 73 å sjekke ut at ingen at ingen velges i strid med § 70 – 72 i Domstolloven. Av hensyn til integritet og personvern bør/må dette skje før der fremmes forslag på konkrete kandidater.

  Dette er gjort, og i samråd med ordfører fremmer rådmannen nå forslag på kandidater fra Gjerstad valgt som lagrettemedlemmer for perioden 1.mai 2008 – 1.1.2013.

  
  

  G Ad	jerstad kommune ministrasjonsenheten	Saksfremlegg
  Dato Arki	: 18.12.2007 vref: 2007/1826-13 / X40	Kai Høgbråt 37 11 97 50 kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no

  
  

  

  Saksnr	Utvalg	Møtedato
  08/4	Formannskapet	10.01.2008
  08/4	Kommunestyret	17.01.2008

  Saksnr	Utvalg	Møtedato
  08/4	Formannskapet	10.01.2008
  08/4	Kommunestyret	17.01.2008

  
  

  Valg av meddommere for perioden 1. mai 2008 - 1. januar 2013

  Rådmannens innstilling:

  Fra Gjerstad kommune foreslås følgende personer til utvalg av lagrettemedlemmer ved Aust- Agder tingrett for perioden 1.mai 2008 – 1. januar 2013:

  
  

  Olav Apland Gunhild Elisabeth Aspesæter

  Olav Henning Bråten Kari M Homdrom Eskeland

  Gunnar Fløystad Bjørg Rognli Olsen

  Egil Nicolay Haugland Kari Åsne Rye

  Torbjørn Pedersen Åse Johnsen Trydal

  Anders Skorstøl Tonje Berger Ausland

  
  

  Formannskapets behandling og vedtak vil bli referert i møtet.

  
  

  Saksdokumenter:

  Domstolloven

  Brev fra Aust-Agder tingrett

  Brev fra Domstoladministrasjonen

  
  

  Saksopplysninger:

  Iflg. Brev fra Aust-Agder tingrett skal Gjerstad kommune velge 6 kvinner og 6 menn som meddommere for perioden 1. mai 2008 – 1. januar 2013.

  
  

  Domstolloven er ved endringslov i 2007 endret når det gjelder flere viktige spørsmål om valg av lagrettemedlemmer og lekdommere ved de alminnelige domstolene.

  For de valgene som skal gjøres nå, er det gitt overgangsregler. Disse innebærer at kommunene denne gangen skal velge lekdommere ihht. de gamle fristene, dvs. kommunestyret skal ha fattet vedtak senest 15. februar 2008. Valgperioden for de som velges blir av den grunn noe lengre enn 4 år, siden utvalgene skal være i funksjon fra 1.5.08 – 1.1.13.

  
  

  De viktigste endringene er:

• Krav til mest mulig allsidig sammensetning av utvalgene

• Valgperioden forskyves ift. Kommunestyrevalget

• Mer detaljerte personlige krav til valgbarhet

• Flere grupper er utelukket pga. stilling

• Strengere krav til vandel

• Særskilte utvalg av fagkyndige meddommere faller bort

Antall medlemmer i utvalgene er redusert. Dette vil innebære at lagrettemedlemmer og meddommere må regne med å gjøre tjeneste noe hyppigere enn i dag. I utgangspunktet vil hvert utvalgsmedlem gjøre tjeneste i to saker pr. år.

Det stilles blant annet følgende krav (§ 70 – 72) til den som velges: tilstrekkelige norskkunnskaper, personlig egnethet, aldersgrenser (mellom 21 og 70 år pr. 1.5.08), stemmerett, økonomiske forhold og vandel.

Tidligere var prester og forstandere i registrerte trossamfunn utelukket. Disse bestemmelser er falt bort.

Rådmannens vurdering/merknader:

Normalt vil ikke rådmannen foreta innstilling i saker som angår valg av medlemmer til forskjellige utvalg og råd. Valg av personer til ulike domstoler er imidlertid noe spesielt, idet kommunen er pliktig etter Domstollovens § 73 å sjekke ut at ingen at ingen velges i strid med § 70 – 72 i Domstolloven. Av hensyn til integritet og personvern bør/må dette skje før der fremmes forslag på konkrete kandidater.

Dette er gjort, og i samråd med ordfører fremmer rådmannen nå forslag på kandidater fra Gjerstad som meddommere for perioden 1.mai 2008 – 1.1.2013.

Valg av medlemmer til særskilt utvalg for jordskiftesaker

Rådmannens innstilling:

Som medlemmer til særskilt utvalg for jordskiftesaker for perioden 1.mai 2008 til 1. januar 2013 foreslår kommunestyret følgende:

Formannskapets behandling og vedtak vil bli referert i møtet.

Saksdokumenter:

Domstolloven Jordskifteloven

Brev fra Aust-Agder jordskifterett

Saksopplysninger:

Gjerstad kommune er ved brev fra Aust-Agder jordskifterett av 21.9.d.å. bedt om å oppnevne 20 medlemmer til jordskifteretten, jfr. jordskiftelovens § 8.

Domstolloven stiller blant annet følgende krav (§ 70 – 72) til den som velges: tilstrekkelige norskkunnskaper, personlig egnethet, aldersgrenser (mellom 21 og 70 år pr. 1.5.08), stemmerett, økonomiske forhold og vandel.

Utvalgets funksjonsperiode er fra 1. mai 2008 – 1. januar 2013.

Rådmannens vurdering/merknader:

Normalt vil ikke rådmannen foreta innstilling i saker som angår valg av medlemmer til forskjellige utvalg og råd. Valg av personer til ulike domstoler er imidlertid noe spesielt, idet kommunen er pliktig etter Domstollovens § 73 å sjekke ut at ingen at ingen velges i strid med § 70 – 72 i Domstolloven. Av hensyn til integritet og personvern bør/må dette skje før der fremmes forslag på konkrete kandidater.

Dette er gjort, og i samråd med ordfører fremmer rådmannen nå forslag på kandidater fra Gjerstad valgt som lagrettemedlemmer for perioden 1.mai 2008 – 1.1.2013.

SKATTEPLIKT FOR TILLEGGSVEDERLAG VED SALG AV AKSJER – AGDER ENERGI AS – RETTSLIG OVERPRØVING AV LIGNINGSNEMNDAS AVGJØRELSE

Rådmannens innstilling:

Men bakgrunn i ligningsnemndas avgjørelse av 2.7. 2007 hvor Gjerstad kommunes klage på ligningskontorets vedtak om at kommunen er skattepliktig for tilleggevederlag m/ renter ved salg av aksjer i Agder Energi AS ikke ble tatt til følge, vedtar Gjerstad kommunestyre å gå til sak

mot staten for å få omgjort ligningsmyndighetens avgjørelse.

Adv. firma Selmer DA engasjeres som kommunens prosessfullmektig.

Saksdokumenter:

Vedlegg 1:

Oversikt over den enkelte kommunes andel av tilleggsvederlaget/ rentene og innbetalt skatt.

Vedlegg 2:

Notat fra adv. Harald Johannessen datert 2.oktober 2007.

Saksopplysninger:

I forbindelse med kommunenes salg av aksjer i Agder Energi AS til Statkraft ble salgssummen oppgjort i 3 deler, ett hovedoppgjør og 2 tilleggsvederlag.

Hovedoppgjøret skjedde 4.12.02. Første tilleggsvederlag ble oppgjort i november 2003 (Eurostorm) , mens 2.tilleggsvederlag (frafall av krav fra konkurransemyndighetene) ble oppgjort november 2004.

Foreliggende sak dreier seg om kommunene skal godta ligningsmyndighetenes avgjørelse på ettersommeren 2007 for så vidt gjelder beskatning av 2. tilleggsvederlag hvor det er lagt til grunn en forståelse av skatteloven som medfører at kommunene er skattepliktige både for

tilleggsvederlaget på samlet ca. kr 130 mill., og rentene på kr 21.6 mill. Samlet har kommunene betalt kr 42,2 mill. i skatt.

Hvorvidt ligningsmyndighetene har tolket og brukt loven riktig må eventuelt avgjøres av domstolen.

Innledningsvis gis en kortfattet oversikt over de ulike faser i salgsprosessen (punkt 1) og de skattemessige konsekvenser for det enkelte år (punkt 2).

I punkt 3 redegjøres nærmere for beskatning i 2004av tilleggsvederlaget.

I punkt 4 gis en kort oversikt over den administrative behandling og oppfølging av skattespørsmålet

I punkt 5 gis en vurdering av saken samt tilråding til vedtak

1. Kort orientering om de ulike faser i salgsprosessen.

I forbindelse med kommunens salg av aksjer i Agder Energi AS til Statkraft i 2001/2002 kan det gis slik oversikt over de ulike faser knyttet til salgsprosessen og oppgjøret:

Juni – juli 2001:

Partene forhandlet om pris og øvrige vesentlige avtalevilkår. Første tilbudsbrev fra Statkraft er datert 2.juli 2001.

August 2001:

Statkrafts endelig tilbudsbrev om kjøp av aksjer.

26. september 2001:

Avtaleverk undertegnes med frist for gjennomføring 31. mars 2002 (Hovedavtale, Aksjekjøpsavtale, Aksjonæravtale, Samarbeidsavtale mellom selskapene, Samordningsavtale mellom kommunene.)

28. februar 2002:

Tilleggsavtale om forlengelse av frist for gjennomføring til 31. desember 2002

2002:

Prosess mot konkurransemyndighetene ad. tillatelse – innvilget av departementet på nærmere vilkår

4. desember 2002:

Avtaler om gjennomføring av justeringsoppgjør Justeringsavtale

Tilleggsavtale om tilleggsbetaling ved forutsetningsavvik

Hovedoppgjør av kjøpesum MNOK 4410 og renter MNOK 456. Statskraft overtar aksjene.

November 2003:

Forhandlinger og gjennomføring av 1. tilleggsoppgjør: ”Eurostromavtalen”, MNOK 31,3 i tillegg til kjøpesum samt MNOK 4,4 i renter beregnet fra 2001 Høsten 2004:

Konkurransetilsynet frafaller vilkår for Statkrafts erverv av aksjene

Oktober - november 2004:

Forhandlinger og gjennomføring av 2. tilleggsoppgjør: Kommunene mottar samlet MNOK 130 i tillegg til kjøpesum på grunn av Statkrafts reduserte vilkårskostnader samt MNOK 21,6 i renter

1. De skattemessige konsekvenser av salget

   Nedenfor følger en kort redegjørelse om skattekonsekvensene for kommunene knyttet til salget. I denne perioden (2001-2004) ble enkelte bestemmelser i skatteloven endret. Noen av endringene hadde dirkete betydning for kommunene.

   Uenigheten mellom kommunene og staten v/ ligningsmyndighetene knytter seg til denne lovendringen, jfr. nærmere om dette i punkt 3 under.

   For inntektsåret 2001 (spørsmål om gevinsten var innvunnet i 2001 og derved skattepliktig i dette året )

   Kommunene sendte orienteringsbrev til ligningskontoret om avtalen mv. vinteren 2002 og

   påpekte at inntekten var usikker i 2001, og at det ikke var skatt med forfall før oppgjør ble mottatt fra Statkraft

   Resultat: Ingen er lignet for inntekt i 2001

   For inntektsåret 2002 (beskatning av gevinsten, samt spørsmål om rentene var skattepliktige)

   Selvangivelse fra kommunene og detaljerte notater fra Selmer om hovedoppgjøret levert vinter 2003. Kommunenes anførsler var at gevinsten er skattepliktig, mens mottatte renter er skattefri finansinntekt for kommunene.

   Resultat: Alle kommuner er lignet etter påstand for 2002, dvs. skatt på gevinst, skattefritak for rentene. Fristen for å endre ligningen er løpt ut.

   For inntektsåret 2003 (beskatning av tilleggsvederlaget samt spørsmål om rentene var skattepliktige)

   Selvangivelse fra kommunene og notat fra Selmer med redegjørelse for 1. tilleggsoppgjør (Eurostorm) levert 2004. Kommunene hevdet at rentene er skattefri finansinntekt for kommunene

   Ligningskontorene varslet innen fristen at det ville bli vurdert endring av ligningen for fem kommuner. Dette kravet ble frafalt i august 2007 for alle.

   Resultat: Alle er lignet etter påstand ved ordinær ligning for 2003, dvs. at rentene ikke er beskattet

   For inntektsåret 2004 (beskatning av tilleggsvederlaget og om rentene er skattepliktige) Kommunen v/ advokat Selmer sendte orienteringsbrev til likningskontorene om skattefrihet levert vinter 2005 og anførte at verken tilleggsvederlaget eller rentene var skattepliktige

   Ved ordinær ligning for 2005 ble både tilleggsvederlaget og rentene beskattet. Kommunene har innbetalt beløpet.

   Vedtak om beskatning ble påklaget, og adv.firma Selmer har på vegne av alle kommunene inngitt nærmere begrunnelse for klagen. Etter anmodning fra adv.firma Selmer har Skattedirektoratet gjort en vurdering. Skattedirektoratet fastholdt ligningskontorenes standpunkt. Klagen ble deretter behandlet i ligningsnemndene sommeren 2007.

   Alle kommunene har fått avslag på sine klager.

   Resultat: Både tilleggsvederlaget og rentene er beskattet. Vedtaket er endelig såfremt kommunene ikke går til søksmål innen 6 måneder fra vedtak er truffet, dvs. medio / ultimo desember 2007

   
   

2. Nærmere om beskatning i 2004 av tilleggsvederlaget

   Den aktuelle tvisten dreier seg om forståelse av en endring i skatteloven som trådte i kraft 26.mars 2004.

   Ligningsmyndigheten har lagt til grunn at det siste tilleggsvederlaget ble innvunnet på det tidspunkt aksjene ble solgt til Statkraft i 2002, og derfor skattepliktige.

   Kommunenes standpunkt er at endring av skattelovens § 2-38 som gir skattefritak for inntekt på aksjer som er innvunnet etter 26.mars 2004 (det tidspunkt endringsloven trådte i kraft) vil gjelde for tilleggsvederlaget idet tilleggsvederlaget i skattelovens forstand først ble innvunnet når konkurransetilsynet frafalt sine tyngende vilkår høsten 2004.

   Konsekvensen av ligningsmyndighetens forståelse av loven innebærer som anført foran en samlet skatt for kommunene på ca. 42 mill. kr, mens kommunenes standpunkt medfører at det ikke skal betales skatt.

   
   

3. Den administrative behandling og oppfølging av skattespørsmålet.

   I møte med kommunene 25.oktober 2005, hvor adv.firma Selmer redegjorde for kommunenes selvangivelsen for 2004 og mulig endring av ligningen for 2003, ble det nedsatt et koordineringsutvalg/ arbeidsutvalg på 4 personer som på vegne av samtlige kommuner skulle følge opp saken og ha nødvendig dialog med adv.firma Selmer.

   Utvalget ble sammensatt slik:

   Solveig Løhaugen, Kristiansand

   Kristine Valborgland, Audnedal, senere erstattet av Rune Stokke, Åseral. Jarle Bjørn Hanken, Tvedestrand

   Trond S. Berg, Arendal.

   Utvalget har hatt en rekke telefonmøter med adv. Harald Johannessen i Selmer. Når kommunene mottok vedtakene fra ligningsnemndene i august 2007 ble det besluttet å invitere kommunene til et orienteringsmøte.

   Slikt møte fant sted i Kristiansand 29/8 2007. Av 19 inviterte kommuner møtte 17. Følgende notat er utarbeidet etter møtet:

   ”Representanter frå kommunen var samlet på Quality Hotell den 29. august 2007 for å diskutere et evt. felles søksmål mot staten på bakgrunn av at vi i 2004 er beskattet for inntekter fra salg av aksjer i Agder Energi AS. Den samlede betalte skatten utgjør ca 43 mill.

   Advokat Harald Johannessen orienterte om saken kjerne, historien, tvistens rettslige sider og økonomiske sider, mulig framdrift og Selmer sine anbefalinger. Presentasjonen følger vedlagt.

   Oppsummering m.m.:

   • Det er knyttet usikkerhet til utfallet av en sak, men møtet anbefaler at det arbeides videre med sikte på å gå til sak mot staten for å få den betalte skatten tilbake.

     Prosesskostnadene bør bli relativt begrensede sett i forhold til den inntekten vi vil få dersom vi får medhold i domstolene.

   • Den enkelte kommune må ta stilling til om den vil gå til søksmål.

   • Adv. Harald Johannessen utarbeider notat om saken som kan legges ved i den politiske behandlinga av saken.

   • Arendal utarbeider og distribuerer utkast til saksframlegg.

   • Kommunene må orientere hverandre om utfallet av den politiske behandlingen. Av hensyn til søksmålsfristen må vedtakene foreligge før utgangen av november (i

     år).

   • Koordineringsutvalget (Løhaugen, Hanken, Berg, Stokke) fortsetter sitt arbeid. ”

   Rådmannens vurdering/merknader:

4. Vurdering av saken og tilråding til vedtak.

   Det foreligger ingen rettskraftige avgjørelse knyttet til forståelsen av ”innvinningsbegrepet” slik dette er brukt i ikrafttredelsesloven av 26.mars 2004.

   Adv. firma Selmer DA v/ adv. Harald Johannessen har anbefalt at kommunene prøver saken for retten. Deres tilråding er begrunnet med at det rettslig sett er gode grunner for å hevde at ligningsmyndighetene tar feil, og at det prosessøkonomisk er liten risiko knyttet til søksmålet, jfr. at de samlede prosesskostnader vil kunne bli i størrelsesorden kr 200.000/ rettsinstans, dvs. kr 600.000 hvis saken går til Høyesterett.

   Vinner kommunene frem med sin sak vil innbetalt skatt bli tilbakebetalt m/ renter. Her er som anført foran det totale beløpet i underkant av kr 43 mill.

   Fellesmøte i Kristiansand 29/8-07 var entydige i å anbefale at kommunene tok ut søksmål mot staten. Fra flere ble det uttalt at kommunene burde stå samlet bak et eventuelt søksmål. Selv om det er hver enkelt kommunen som må gå til sak, er det forutsatt at sakene kan forenes i en sak (prosessfelleskap etter tvistemålslovens § 68).

   Gjerstad kommune har allerede signalisert positivt i forhold til å delta i saken

   Det anbefales at alle kommunene inntar samme standpunkt og vedtar å gå til sak. Kommunene har opptrådt samlet så langt, og en samlet opptreden styrker saken.

   
   

   G Ad	jerstad kommune ministrasjonsenheten	Saksfremlegg
   Dato Arki	: 18.12.2007 vref: 2007/2594-2 / 033	Kai Høgbråt 37 11 97 50 kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no

   
   

   Saksnr	Utvalg	Møtedato
   08/7	Kommunestyret	17.01.2008

   
   

   

   
   

   

   Kontrollutvalgets årsplan for 2008

   Rådmannens innstilling:

   Rådmannen avgir ikke innstilling.

   
   

   Saksdokumenter:

   Kontrollutvalgets årsplan for 2008 (planen følger vedlagt)

   
   

   Saksopplysninger:

   Ihht. reglement for kontrollutvalget skal årsplanen legges fram for kommunestyret til godkjenning.

   
   

   Kontrollutvalget fattet i sitt møte den 6. desember d.å.. slikt vedtak:

   
   

   ”Kontrollutvalgets årsplan for 2008 legges fram for kommunestyret for godkjenning. Kontrollutvalget ber om fullmakt til å foreta eventuelle omprioriteringer i årsplan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll.”

   
   

   Rådmannens vurdering/merknader:

   Rådmannen har ingen spesielle kommentarer eller merknader til saka. Det framgår av planen hvilke områder kontrollutvalget ønsker å se nærmere på i 2008.

   Rådmannen anbefaler kommunestyret å godkjenne kontrollutvalgets årsplan for 2008.

   G En	jerstad kommune het for samfunn og teknikk	Saksfremlegg
   Dato Arki	: 07.01.2008 vref: 2007/2711-2 / 033	Rolf Pihlstrøm 37 11 97 22 rolf.pihlstrom@gjerstad.kommune.no

   
   

   Saksnr	Utvalg	Møtedato
   08/8	Kommunestyret	17.01.2008

   
   

   
   

   

   
   

   

   Friluftsrådet Sør - valg av politiske representanter

   Rådmannens innstilling:

   Som Gjerstad kommunes representanter og vararepresentanter til årsmøtet i Friluftsrådet Sør fredag 28. mars velges:

   
   

   Representanter:

   ……………………

   ……………………

   
   

   Vararepresentanter:

   ……………………

   ……………………

   
   

   Saksdokumenter:

   Formannskapssak 7/07 (vedlagt)

   Brev fra Friluftsrådet Sør, datert 18.12.2007

   Årsberetning fra Friluftsrådet Sør, 2006 (deles ut på møtet)

   
   

   Saksopplysninger:

   Formannskapet vedtok i sak 7/07 at Gjerstad kommune slutter seg til Friluftsrådet Sør fra 2008. Det ble samtidig vedtatt at medlemskapet skal evalueres gjennom årsmelding for 2008.

   
   

   Friluftsrådet Sør, som ble opprettet i 2002, er tilsluttet Friluftsrådenes Landsforbund og har et styre, et arbeidsutvalg og et råd.

   Årsmøtet er Friluftsrådets øverste myndighet og består av 2 politisk oppnevnte representanter med varamedlemmer fra hver av de tilsluttede kommunene. Årsmøtets representanter og varamedlemmer velges for fire år av gangen av den enkelte kommune. Medlemmene velges blant bystyrets- eller kommunestyrets medlemmer.

   Arbeidsutvalget består av daglig leder og en ansatt i administrasjonen i hver medlemskommune, mens styret består av en politisk valgt fra hver medlemskommune. Styremedlemmene velges av- og blant årsmøtets medlemmer for to år med halve styret på valg hvert år. Leder og nestleder velges særskilt for ett år av gangen.

   Videre har Friluftsrådet Sør rådet pr. i dag to ansatte, daglig leder bl.a. med master-bakgrunn i naturforvaltning og en rådgiver bl.a. med lærerbakgrunn og høyskolekandidatur i friluftsliv/kultur og naturveiledning.

   
   

   Rådmannens vurdering/merknader:

   Det fremmes ingen innstilling på kandidater.

   
   

   G Ad	jerstad kommune ministrasjonsenheten	Saksfremlegg
   Dato Arki	: 07.01.2008 vref: 2007/2216-5 / 033	Kai Høgbråt 37 11 97 50 kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no

   
   

   Saksnr	Utvalg	Møtedato
   08/9	Kommunestyret	17.01.2008

   
   

   

   
   

   

   Ellen C. Kveim - søknad om fritak fra politiske verv

   Rådmannens innstilling:

   Ingen innstilling.

   
   

   Saksdokumenter:

   Søknad fra Ellen C. Kveim om varig fritak fra politiske verv Kommunelovens § 15, 2

   Lov om likestilling § 21, Kommunestyresak 07/09

   
   

   Saksopplysninger:

   Ellen C. Kveim søker om varig fritak fra politiske verv som følge av at hun pr. 1.1.08 er ansatt som enhetsleder i pleie og omsorg.

   
   

   Kommunestyret har tidligere tatt stilling til søknad om fritak i den tiden søker har vært konstituert i samme stiling og fattet slikt vedtak i sak 07/09:

   
   

   ”Representanten Ellen Chr. Kveim fritas for politiske verv i den tida ho er konstituert som enhetsleder.

   Kathrine Hagane velges som medlem i formannskapet i samme tidsrom.”

   Rådmannens vurdering/merknader:

   Det skal forholdsvis gode grunner til å bli fritatt fra politiske verv, og kombinasjonen enhetsleder/kommunestyremedlem er i seg selv ingen fritaksgrunn.

   Enhetsledere er valgbare etter loven, men rollen som folkevalgt og kommunal leder kan oppleves forskjellig og for enkelte kan det oppleves som noe problematisk å inneha disse to funksjoner samtidig.

   Dersom Ellen C. Kveim blir fritatt for sine politiske verv, sier kommuneloven at varamedlemmer fra den gruppe de er valgt trer inn i deres sted i den nummerorden de er valgt.

   
   

   Ellen C. Kveim ble valgt til medlem av formannskapet under kommunestyrets konstituerende møte 18.10.07. Som 1. vararepresentant ble Samuel Arnt Larsen valgt. For å oppfylle lovens krav om 40 % representasjon av begge kjønn må det foretas omvalg/suppleringsvalg dersom fritaket innvilges.

   
   

   G Ad	jerstad kommune ministrasjonsenheten	Saksfremlegg
   Dato Arki	: 18.12.2007 vref: 2007/1897-24 / 033	Kai Høgbråt 37 11 97 50 kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no

   
   

   Saksnr	Utvalg	Møtedato
   08/10	Kommunestyret	17.01.2008

   
   

   

   
   

   

   Søknad om fritak fra verv som medlem av råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, valg av nestleder og valg av personlige varamedlemmer

   Rådmannens innstilling:

   1. Anne Marie Aasbø fritas fra vervet som medlem av rådet.

   2. Som nytt medlem velger kommunestyret ………………..

   3. som nestleder velges:……………………

   4. Som personlige varamedlemmer velges for:

      
      

      1. Mona Hoel –

      2. Nytt medlem –

      3. Jan Ove Haugen -

      4. Senada Begic -

      5. Simen Aasbø -

Saksdokumenter:

Kommunestyresak 07/26 Brev/søknad fra Anne Marie Aasbø Brev fra Norsk Revmatikerforbund

Saksopplysninger:

Kommunestyret fattet slikt vedtak i sak 07/26:

”Leder: Mona Hoel Medlem: Anne Marie Aasbø

Medlem: Jan Ove Haugen Medlem: Senada Begic

Medlem: Simen Aasbø”

Kommunestyret valgte ikke nestleder og heller ikke personlige varamedlemmer.

Anne Marie Aasbø meddeler så kommunen at hun ikke er blitt spurt om å være medlem i rådet, og om hun hadde blitt spurt ville hun takket nei. Årsaken til dette er at hun allerede er engasjert i mange andre verv, og ville føle enda et verv belastende.

Kommunelovens § 15, nr. 2 har følgende ordlyd:

”Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet.”

Fra Norsk Revmatikerforbund har kommunen mottatt brev med følgende innhold:

”Gjerstad Revmatikerlag beklager at vi ikke har meldt vår interesse for å delta i dette rådet. Det skjedde dessverre en misforståelse hos oss da denne henvendelsen fra kommunen ble behandlet i vårt styremøte i oktober. Vi registrerte at fristen for å melde tilbake var gått ut, og dessuten trodde vi at vi var representert gjennom FFO. Det er grunnen til at kommunen ikke har hørt fra oss i denne forbindelse.

Vi er selvsagt meget interessert i å sitte i et slikt råd. Det er kommet oss for øret at en av representantene i rådet ønsker å tre tilbake, så undertegnede stiller seg gjerne til disposisjon. Jeg kan også stille en vararepresentant; Marthe Karin Moe.

Dersom kommunen er interessert, kan vi også stille en vararepresentant for Jan Ove Haugen; Kjersti Brendalsmo. Saken er behandlet i siste styremøte.

Jeg håper å høre fra Dem snarest. Med vennlig hilsen

Vivi A. Bakler”

Rådmannens vurdering/merknader:

Om vilkåra for fritak er oppfylt, vil være en vurderingssak. Saksbehandler mener man bør være litt ”romslige” med slike fritak, og vil innstille positivt. Dette vil også føre til et mer engasjert råd.

PS 08/11 Eventuelt:

Gjerstad kommune Møteprotokoll

Utvalg: Kommunestyret

Møtested: Kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 21.02.2008

Tid: 18:30

Før møtet ble satt møtte fylkesrådmann Arild Eielsen fra Aust-Agder fylkeskommune og fungerende fylkesmann Svein Åril og orienterte.

Faste medlemmer som møtte:

Navn Funksjon Representerer

Birger Westlund Medlem H

Ånon Ausland Medlem V

Brit Brendalsmo Medlem AP

Kjell Trygve Grunnsvoll Varaordfører SP

Jon Olav Gryting Medlem KRF

Rune Hagestrand Ordfører H

Ragnhild Løvdal Kveim Medlem H

Samuel Arnt Larsen Medlem AP

Kai Ove Sandåker Medlem V

Else Uyar Medlem KRF

Kathrine Hagane Medlem AP

Elisabeth Songe Gryting Medlem SP

Knut Hagelia Medlem AP

Inger Haldis Løite Medlem AP

Håkon Sundsli Medlem AP

Kåre Dalane Medlem SP

Per Arnt Tellefsdal Medlem H

Elise Aasbø Medlem H

Faste medlemmer som ikke møtte:

Navn Funksjon Representerer

Odvar Voie Eikeland MEDL SP

Simen Andreas Aasbø MEDL AP

Gro Anita Gundersen MEDL FRP

Varamedlemmer som møtte:

Navn Møtte for Representerer

Senada Begic Simen Andreas Aasbø AP

Knut Erik Ulltveit Odvar Voie Eikeland SP Jan Fred Pedersen Gro Anita Gundersen FRP

Fra administrasjonen møtte:

Navn Stilling

Inger Mari Sørvig Enhetsleder

Lars Lauvhjell Rådmann

Saksliste

Saksnr Innhold

PS 08/12 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker

Ordfører: Gjøremål mv. siden forrige møte Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen Oppnevning av medlemmer til forliksrådet Rapport internkontroll - Brokelandsheia matsenter Rapport salgsbevilling

Rapporter salgs- og skjenkebevilgning Årsmelding for eldrerådet

PS 08/13 Valg av vararepresentant til Arendal revisjonsdistrikt

PS 08/14 Politisamarbeidet Gjerstad / Risør

PS 08/12 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Kommunestyret -

21.02.2008

Protokollen ble godkjent.

Referatsaker

Ordfører: Gjøremål mv. siden forrige møte Rådmannen/enhetsleder: Orienteringer fra administrasjonen:

• Regnskapsavslutning for 2007.

  
  

• Vurdering av felles skatteinnkreving i østregionen.

  
  

• Invitasjon til etikksamling på Holmen gård den 28. februar 2008.

  
  

• Kostnader ved bruk av konsulentbruk, jfr. tidligere spørsmål

  
  

• Boligområder i øvrebygda. Felt på Lunde ser ut til å bli uforholdsmessig kostbart og rådmannen vurderer det som uaktuelt å gå videre med dette prosjektet.

Oppnevning av medlemmer til forliksrådet Rapport internkontroll - Brokelandsheia matsenter Rapport salgsbevilling

Rapporter salgs- og skjenkebevilgning Årsmelding for eldrerådet

Representanten Elisabeth Gryting foreslo følgende:

”UKS bruker tid i møtene sine til å komme med forslag og kanskje arrangører til fritidsaktiviteter som passer for ungdom i aldersgruppa videregående og oppover.”

Ordføreren svarte at han ville ta med dette til UKS.

Representanten Knut Hagelia spurte om brev fra Gjerstad bondelag. Ordføreren svarte at det ville bli kommunestyreverksted i mai.

Representanten Samuel Arnt Larsen spurte hvorfor prosjektet vedr muligheter for næringsutvikling mellom kommunene Nissedal, Drangedal og Gjerstad hadde stoppet opp.

Administrasjonen vil komme tilbake til saken senere.

Representanten Jan Fred Pedersen stilte spørsmål om når vedlikehold av veien fra Røed til Vestøl skulle gjennomføres. Det var satt av midler til dette i 2007.

Administrasjonen vil komme tilbake til spørsmålet senere.

Representanten stilte også spørsmål om hvorfor Sletta buss hadde fått avslag på plassering av gasspumper på Brokelandsheia. Han viste også til at det var gitt tillatelse til dette på Moland industriområde.

Administrasjonen vil komme tilbake til saken i et senere møte.

Referatsaker ble tatt til orientering.

PS 08/13 Valg av vararepresentant til Arendal revisjonsdistrikt Rådmannens innstilling:

Som vararepresentant til representantskapet i Arendal revisjonsdistrikt IKS velger kommunestyret ……………..…

Saksprotokoll i Kommunestyret -

21.02.2008

Jon Olav Gryting foreslo Kjell Trygve Grunnsvoll. Forslaget ble enstemmig vedtatt.

PS 08/14 Politisamarbeidet Gjerstad / Risør Rådmannens innstilling:

• På bakgrunn av de positive erfaringene politiet gir uttrykk for i sin evaluering, og med de erfaringene en har gjort i kommunen i denne perioden er Gjerstad kommunestyre av den oppfatning at forsøksordningen med samarbeid mellom Risør politistasjon og Gjerstad lensmannskontor bør videreføres.

  
  

• Det forutsettes at man opprettholder eller eventuelt øker bemanningen, at åpningstidene ved Gjerstad lensmannskontor ikke reduseres ytterligere og at tjenestetilbudet for øvrig holdes på dagens nivå.

  
  

• En vurdering av permanent sammenslåing av politiet i Gjerstad og Risør fra 01.06.08, basert på resultatmål og et bredere erfaringsgrunnlag vil bli lagt fram i kommunestyret i mai 2008.

Saksprotokoll i Kommunestyret -

21.02.2008

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

PS 08/15 Eventuelt: Tilskudd til Frivillighetssentralen Saksprotokoll i Kommunestyret -

21.02.2008

Elisabeth Aspesæter møtte i denne saken og orienterte om aktiviteten i Frivillighetssentralen. Ordføreren foreslo følgende:

”Kommunestyret bevilger kr 30.000 fra formannskapets disposisjonskonto til drift av Frivillighetssentralen for 2008.

Rådmannen bes finne inndekning for de resterende kr 30.000”.

Dette ble enstemmig vedtatt.

Interpellasjon til kommunestyret den 21.1.08 om rullering av nasjonal transportplan, jernbane og Brokelandsheia

Kjell Trygve Grunnsvoll hadde sendt inn interpellasjon. Interpellasjonen ble besvart av ordføreren.

Forfall meldes til utvalgssekretær Kai Høgbråt, 37119750/kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no, som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.

I begynnelsen av møtet vil representanter fra fylkesmannen/fylkeskommunen møte for å orientere.

Saksliste

PS 08/12 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

- Referatsaker

Ordfører: Gjøremål mv. siden forrige møte Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen Oppnevning av medlemmer til forliksrådet Rapport internkontroll - Brokelandsheia matsenter Rapport salgsbevilling

Rapporter salgs- og skjenkebevilgning Årsmelding for eldrerådet

Valg av vararepresentant til Arendal revisjonsdistrikt

Rådmannens innstilling:

Som vararepresentant til representantskapet i Arendal revisjonsdistrikt IKS velger kommunestyret ……………..…

Saksdokumenter:

Kommunestyresak 07/19

Selskapsavtale for Arendal revisjonsdistrikt IKS

Saksopplysninger:

Kommunestyret fattet slikt vedtak i møte den 22.11.07 i sak 07/19:

”Forslag:

Medlem: Olav Henning Bråten Han ble enstemmig valgt.”

Ihht. selskapsavtalen skal Gjerstad kommune ha en representant i representantskapet og en personlig vararepresentant.

Rådmannens vurdering/merknader:

Kommunestyret valgte ikke personlig vararepresentant som forutsatt i selskapsavtalen. Rådmannen har også av revisjonen blitt gjort oppmerksom på dette, og anmodet om at så skjer. For øvrig ingen spesielle merknader til saken.

Politisamarbeidet Gjerstad / Risør

Rådmannens innstilling:

• På bakgrunn av de positive erfaringene politiet gir uttrykk for i sin evaluering, og med de erfaringene en har gjort i kommunen i denne perioden er rådmannen av den oppfatning at forsøksordningen med samarbeid mellom Risør politistasjon og Gjerstad lensmannskontor bør videreføres.

  
  

• Det forutsettes at man opprettholder eller eventuelt øker bemanningen, at åpningstidene ved Gjerstad lensmannskontor ikke reduseres ytterligere og at tjenestetilbudet for øvrig holdes på dagens nivå.

  
  

• En vurdering av permanent sammenslåing av politiet i Gjerstad og Risør fra 01.06.08, basert på resultatmål og et bredere erfaringsgrunnlag vil bli lagt fram i kommunestyret i mai 2008.

  
  

  Saksdokumenter:

• Igangsetting av prøveordning med tanke på administrativ sammenslåing med tanke på administrativ sammenslåing av Risør politistasjon og Gjerstad lensmannskontor

• Politisamarbeidet Risør/ Gjerstad – evaluering pr. 01.11.07

Saksopplysninger:

Forsøksordningen med tanke på en administrativ sammenslåing av kontorene, Gjerstad lensmannskontor og Risør politistasjon ble iverksatt 01.06.07. Gjerstad og Risør driftes nå som et tjenestested med to ekspedisjonssteder, Gjerstad lensmannskontor og Risør politistasjon.

Lensmann Odd Holum fra Gjerstad lensmannskontor er beordret som tjenestestedsleder for begge kontorene. Ordningen innebærer at åpningstiden ved Risør politistasjon er uendret, mens åpningstiden ved Gjerstad lensmannskontor er redusert fra 5 til 3 dager pr. uke. Den frigjorte

lederstillingen er erstattet av en grunnstilling, noe som betyr en økning av de operative stillingene i politiet.

Ordningen er evaluert pr. 01.11.07, og forsøket vil bli videreført fram til 01.06.08.

Rådmannens vurdering/merknader:

Gjerstad kommune har et tett samarbeid med politiet, og den politiske og administrative ledelsen har vært godt orientert om politiets vurderinger og framdrift i hele prosessen.

Politiets egen evaluering peker på mange gode effekter av ordningen, og er positiv til en videreføring.

Gjerstad lensmannskontor har fått redusert sin åpningstid til tre dager pr. uke, og dersom ordningen skal fortsette vil det være viktig for kommunen at denne ikke reduseres ytterligere.

I sin egen evaluering har politiet vektlagt at dagens ordning gir bedre forutsigbarhet for brukerne i Gjerstad, ved at man disse dagene ikke stenger på grunn av oppdrag utenfor kontoret.

Det fremgår også av evalueringen at man i den nye ordningen har fått et større handlingsrom og mer fleksibilitet i forhold til bemanning og oppgaver, og at man derfor i større gard har mulighet til å sette inn ressursene der det er behov.

Redusert sårbarhet, større fleksibilitet og gjennomgående bedre kompetanse er også ofte en positiv effekt av et bredere samarbeid, noe evalueringen også delvis peker på.

Rådmannen forutsetter at man opprettholder dagens bemanningsnivå i politiet, også etter at forsøksperioden er over.

På bakgrunn av de positive erfaringene politiet gir uttrykk for i sin evaluering, og med de erfaringene en har gjort i kommunen i denne perioden er rådmannen av den oppfatning at forsøksordningen med samarbeid mellom Risør politistasjon og Gjerstad lensmannskontor bør videreføres. Det forutsettes at man opprettholder eller eventuelt øker bemanningen, at åpningstidene ved Gjerstad lensmannskontor ikke reduseres ytterligere og at tjenestetilbudet for øvrig holdes på dagens nivå.

Når det gjelder en permanent sammenslåing av politiet i Gjerstad og Risør fra 01.06.08, kan det synes noe tidlig å ta stilling til. Rådmannen er derfor av den oppfatning at effekten av resultatmålene først må legges til grunn, og at ordningen må få virke noe lenger før en tar en beslutning, og vil derfor komme tilbake med en endelig innstilling i mai 2008.

Gjerstad kommune Møteinnkalling‌

Utvalg: Kommunestyret

Møtested: Kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 13.03.2008

Tid: 18:30

Forfall meldes til utvalgssekretær Kai Høgbråt, tlf.: 37119750 – epost: kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no - som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.

Møtet starter med besøk fra Jernbaneforum sør v/fylkesvaraordfører Oddvar Skaiaa.

Saksliste

Saksnr Innhold

PS 08/16 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

RS Referatsaker

RS Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte

RS Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

RS Kontrollutvalgets årsmelding

PS 08/17 Reguleringsplan for Lindvollheia - sluttbehandling

PS 08/18 Kommunalt ansvar for tilgang på veterinærtjenester, herunder klinisk veterinærvakt, fra 01.01.08

Kommunesamarbeid mellom Åmli, Gjerstad, Risør, Vegårshei, Tvedestrand, Froland, Arendal og Grimstad

PS 08/19 Utviklingsplan for Brokelandsheia - organisering og gjennomføring PS 08/20 Leder av administrasjonsutvalget - dispensasjon fra

delegeringsreglementet

Gjerstad kommune

Enhet for samfunn og teknikk

Saksfremlegg

Dato: Arkivref:

17.01.2008

2007/391-37 / L12

Martin Due-Tønnessen

37 11 97 73

mdt@gjerstad.kommune.no

Saksnr Utvalg Møtedato

08/17 Kommunestyret 13.03.2008

08/11 Planutvalg 03.03.2008

Reguleringsplan for Lindvollheia - sluttbehandling

Rådmannens innstilling:

Gjerstad kommune egengodkjenner reguleringsplan for Lindvollheia.

Saksdokumenter:

Høringsinnspill fra Aust-Agder Fylkeskommune Høringsinnspill fra Fylkesmannen i Aust-Agder Høringsinnspill fra Statens vegvesen Høringsinnspill fra Anders og Charlotte Fone

Høringsinnspill fra Olav Peter Brokeland og Olav Brokeland Høringsinnspill fra Inger Johanne Brokeland og Torbjørn Josdal

Saksopplysninger:

Etter at planen ble lagt ut på høring har vi ikke fått inn noen vesentlige merknader fra regionale instanser, men vi har fått noen anmerkninger fra beboere i området, og naboer i samme nedbørsfelt.

Det er gjennomført møter med alle de nærmeste naboene. De er tilbudt en liten kompensasjon for at veien deres blir brukt som gangvei, og de er også tilbudt å kjøpe mellomliggende arealer som ligger slik til at kommunen ikke har behov for disse arealene lenger.

I forbindelse med at vi har hogd veilinja ble det felt noen trær som sto på eiendommen til Anders og Charlotte Fone. Dette er forhold som vi har funnet løsninger på.

Aust-Agder Fylkeskommune

Ingen merknader

Fylkesmannen i Aust-Agder

Ingen merknader

Statens vegvesen

Ingen merknader

Anders og Charlotte Fone

Anders og Charlotte Fone bor på eiendommen som ligger rett øst for tomt nr 5 på plankartet.

De eier den boligen som blir mest berørt av utbyggingen. De vil blant annet få en ny avkjørsel inn til sin eiendom. I sitt innspill peker de på en del forhold som de ønsker å avklare før planen blir vedtatt. Det er nå skrevet en avtale med disse som medfører at en har funnet løsninger for de problemstillinger de trekker frem.

Inger Johanne Brokeland og Torbjørn Josdal

Brokeland og Josdal eier eiendommen som ligger sørøst for tomtene 22, 24 og 25 i planen. De peker på at det er mye overflatevann som kommer ned på deres eiendom. Ved en utbygging risikerer de mer overflatevann, på grunn av at det er raskere avrenning fra takflater og vegareal enn det er i skogsterreng.

De ber derfor om at overflatevannet fra utbyggingsområdet blir ledet en annen vei enn ned mot tomta deres. De ber også om at tak og drensvannet fra tomtene 22, 24 og 25 ledes en annen vei.

Olav Peter Brokeland og Olav Brokeland

De peker på at avløpsvannet fra bekken som kommer fra Tuftene boligfelt har økt vesentlig siden boligene ble bygd. Dette har medført at et rør som ligger under jordene ned mot Dalanebekken nå går full ved store nedbørsmengder. Dette skjedde ikke før utbyggingen. Ved

en ytterligere utbygging i nedbørsfeltet, vil man få enda større flomtopper i denne bekken og problemet vil forsterkes.

Rådmannens vurdering/merknader:

Dette er et viktig fremtidig boligfelt for kommunen, og det er også et av de fineste boligområdene som ligger i nærheten av Brokelandsheia. Her er nærhet til vann, offentlig friområde og det er gode solforhold. Samtidig ligger området i gangavstand fra Brokelandsheia og Fiane skole. I forbindelse med opparbeidelse av feltet, planlegger vi å etablere et fortau fra der feltet begynner og frem til der gang og sykkelvegen på Brokelandsheia starter.

Offentlige myndigheter har ingen merknader til planen, noe som viser at planen ivaretar offentlige interesser. Vi har imidlertid fått henvendelser fra privat hold som må løses i det videre arbeidet.

Innspill både fra O. P. Brokeland/ O Brokeland og I. J. Brokeland/ T. Josdal går på avrenning fra feltet. Dette skyldes at i nye boligområder vil regnet treffe harde flater slik som veger og tak, og få en rask avrenning. Det er også raskere avrenning fra gressplener enn fra skogsterreng.

Dette medfører at bekkene i området får større flomtopper. For de som har dreneringssystemer i nedkant av et utbyggingsområde, så kan utbyggingen medføre at eksisterende drenering er for dårlig.

Når det gjelder innspillet fra O. P. Brokeland/ O. Brokeland, så går det på at et rør som leder en bekk under et jorde, nå går fullt etter utbyggingen av Tuftene. Ved siste fase av utbyggingen vil man bygge ned en noe større del av bekkens nedbørsområde. De mener at dette vil belaste rørene ytterligere.

I forbindelse med detaljplanlegging av feltet, vil vi lede minst mulig vann ned i denne bekken. Det er bare tomtene 26, 27 og 28 som vil drenere denne veien. Hovedproblemet knyttet til dette dreneringssystemet vil derfor være knyttet til utbyggingen av Tuftene. Det kan imidlertid være at det er andre forhold som spiller inn, slik som kvalitet på dreneringssystemet. Kommunen har avtalt med grunneier at vi vil se på forholdene i løpet av våren, og se hva vi kan gjøre for å finne frem til en felles løsning.

Når det gjelder innspillet til I. J. Brokeland og T. Josdal, så har vi tatt hensyn til dette i den tekniske planen, der vi sørger for at veien får fall slik at vannet ikke drenerer deres vei, og vi vil sørge for at grøfta blir drenert slik at ingen stikkrenner vil lede vannet mot deres eiendom.

Husene vil sannsynligvis bli liggende under veien på disse tomtene, så overvann fra selve tomta vil renne nedover mot eiendommen til Brokeland/ Josdal. Veien som kommer gjennom feltet vil imidlertid avskjære mye av det vannet som tidligere rant denne veien, så totalt sett vil det etter våre beregninger, bli mindre overvann fra feltet etter utbyggingen enn det er i dag.

Reguleringsbestemmelser, reguleringsplan for Lindvollheia, Gnr. 3, Bnr. xxx, Gjerstad kommune

Reguleringsbestemmelser, reguleringsplan for Lindvollheia, Gnr. 3, Bnr. xxx, Gjerstad kommune

Bestemmelsene gjelder for området vist med reguleringsgrense på plankartet.

Rekkefølgebestemmelser (Pbl. §26)

1. Grunnarbeidet for felles lekeplass Fl 1 skal være ferdig før det blir gitt brukstillatelse til første bolig i 1. utbyggingstrinn – tomtene 1-15, samt 29 og 32-38. Minimum 100 m2 skal ha en tilnærmet flat utforming og være dekket med sand.

   
   

2. Grunnarbeidet for felles lekeplass Fl 2 skal være opparbeidet før det blir gitt brukstillatelse til første bolig i 2. utbyggingstrinn – tomtene 16-28, samt 30 og 31. Minimum 100 m2 skal ha en tilnærmet flat utforming og være dekket med sand.

Nr. 1 Byggeområde (Pbl. §25, 1. ledd nr. 1)

1. Fellesbestemmelser

   1. Dersom det ikke er dokumentert at radonstråling ligger under faregrensen, skal det utføres byggtekniske tiltak (radonsperre m.m.) i grunnen eller i konstruksjonen, jf. krav i byggeforskriftene.

      
      

   2. Alle bygg ment for opphold skal tilkobles felles vann- og avløpsanlegg.

      
      

   3. Bygginger skal utformes og plasseres slik at synlige terrenginngrep blir minst mulige, og avgrenset til det som er nødvendig for etablering av parkering, adkomst og uteareal. Det skal legges betydelig vekt på en enhetlig utforming av bebyggelsen både med hensyn til volumoppbygging, materialer og fargesetting.

      
      

   4. Kjøre- og parkeringsareal skal bygges og ferdigstilles senest samtidig med at byggegropa blir klargjort.

      
      

   5. Boliger og andre bygninger skal plasseres minimum 4 meter fra eiendomsgrense. Plassering av uthus og garasjer skal være vist på situasjonsplanen som følger byggemeldingen for bolighuset.

      
      

   6. Sammen med byggemelding skal det vedlegges et målsatt situasjonskart i M 1:500 eller 1:1000 som i tillegg til bebyggelsen skal vise hvordan den ubebygde delen av tomta skal planeres og utnyttes. På kartet skal det angis tomtegrenser, VA-ledninger, gjerder, forstøtningsmurer, adkomst, parkeringsareal og planeringsareal med høyder.

   
   

   1. Frittliggende eneboliger med tilhørende anlegg, tomt 1, 5-18, 20, 21, 23-30.

      1. Det er fastsatt følgende krav til utnyttelse og bebyggelse på den enkelte tomt:

         1. Maksimalt tillatt bruksareal BRA – inklusive biloppstilling = 290 m².

         2. Maksimal mønehøyde: 8,5 meter.

         3. Maksimal gesimshøyde: 5,5 meter.

         4. Takvinkel: 22 - 38.

         5. Minimum 2 biloppstillingsplasser pr. tomt.

      
      

   2. Konsentrert boligbebyggelse med tilhørende anlegg (flerfamilieboliger), tomt 2-4,

   19, 22, 35 og 36.

   1. Det er fastsatt følgende krav til utnyttelse av den enkelte tomt:

      1. Maksimalt tillatt bruksareal BRA – inklusive biloppstilling = 410 m².

      2. Maksimal mønehøyde: 8,5 meter.

      3. Maksimal gesimshøyde: 5,5 meter.

      4. Takvinkel: 22 - 38.

      5. Minimum 1,5 biloppstillingsplass pr. boenhet.

      6. Alle boenhetene for konsentrert boligbebyggelse skal utformes etter prinsippene om universell utforming, både i forhold til uteareal og i forhold til innvendige løsninger. Flerboliger som bygges i flere etasjer skal bare ha universell utforming i enhetene i

         1. etg.

            
            

            Nr 2. Landbruksområder (§25, 1. ledd nr. 2)

            Område L1 skal brukes til leggeplass for tømmer.

            
            

            Nr. 3 Offentlig trafikkområde (§25, 1. ledd nr. 3)

            Ingen bestemmelser

            
            

            Nr. 4 Friområde (§25, 1. ledd nr. 4)

            4.1. Lekeplass Fl 1 og Fl 2

            1. Lekeplass Fl 1 skal være opparbeidet før det blir gitt brukstillatelse til første bolig i 1. utbyggingstrinn – tomtene 1-15, samt 29 og 32-38.

               
               

            2. Felles lekeplass Fl 2 skal være opparbeidet før det blir gitt brukstillatelse til første bolig i

         2. utbyggingstrinn – tomtene 16 – 28, samt 30 og 31.

   
   

   1. Det skal settes opp gjerde mellom lekeplass og kjøreveger.

   
   

   Nr. 6 Spesialområde (§25, 1. ledd nr. 6)

   1. Friluftsområde på land

      1. I friluftsområder er det tillatt å anlegge turstier og andre tiltak som fremmer friluftsliv.

         
         

      2. Skjøtsel i friluftsområde F1 skal skje etter godkjenning av kommunen. Området skal ha en jevn tresetting tilnærmet en naturskog, men enkelte trær kan fjernes for å bedre solforhold på tomter etc.

         
         

      3. I områdene F2 skal det opparbeides en enkel sti.

      
      

   2. Frisiktsone

   1. Det er ikke tillatt med anlegg eller tiltak i frisiktsonen som er høyere enn ½ meter over nivået på offentlig veg, eller som på annen måte hindrer frisikt, som snø og snøopplag, unntatt oppkvistede tre, stolper og lignende.

      
      

      Vegårshei den 09.10.2007

      
      

      

      Erling I. Th. Aas

      Jordskiftekandidat, Arealplanlegger Plankontoret H. H. AS

      
      

      SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN:

      Varsel om oppstart av planarbeid: 28.02.07

      Behandlet første gang i det

      faste utvalget for plansaker. Pl-sak 0xx/07, 15.11.07

      Utlagt til offentlig ettersyn i tidsrommet: dd.mm.07 – dd.mm.07

      
      

      Behandlet andre gang i det
      faste utvalgt for plansaker.	Pl-sak 0xx/07,	dd.mm.07
      Godkjent i kommunestyret:	K-sak 0xx/07,	dd.mm.07

      
      

      Gjerstad den ……………

      
      

      ............................................. ..................

      Ordfører Stempel

      
      

      Revidert: Dato: Signatur:

      
      

      

      
      

      

      
      

      

      

      Gjerstad kommune

      Enhet for samfunn og teknikk

      Saksfremlegg

      
      

      Dato: Arkivref:

      09.01.2008

      2007/2181-8 / V50

      Liv Kirsten Eide 37 11 97 72

      liv.kirsten.eide@gjerstad.kommune.no

      
      

      Saksnr	Utvalg	Møtedato
      08/18	Kommunestyret	13.03.2008

      
      

      

      
      

      Kommunalt ansvar for tilgang på veterinærtjenester, herunder klinisk veterinærvakt, fra 01.01.08 og kommunesamarbeid mellom Åmli, Gjerstad, Risør, Vegårshei, Tvedestrand, Froland, Arendal og Grimstad

      
      

      Rådmannens innstilling:

      
      

      Gjerstad kommunestyre vedtar Rammeavtalen mellom Kommunenes sentralforbund (KS) og Den norske veterinærforening (DNV) om organisering og godtgjøring for deltakelse i klinisk veterinærvakt.

      
      

      Gjerstad kommunestyre vedtar at kommunen inngår et samarbeid med kommunene Åmli, Risør, Vegårshei, Tvedestrand, Froland, Arendal og Grimstad, som inngår i Nedenes og Holt vaktområde, med Åmli kommune som administrasjonskommune/vertskommune.

      
      

      Gjerstad kommunestyre godkjenner at:

      • Åmli kommune inngår samarbeidavtale med veterinærene i vaktområdet.

      • Administrasjonstilskuddet for veterinærordningen som Gjerstad kommune mottar skal overføres Åmli kommune som kompensasjon for arbeidet med administrering av veterinærvaktordningen

      
      

      Rådmannen får fullmakt til å inngå formell avtale med Åmli kommune.

      
      

      Saksdokumenter:

      1. Rammeavtale om organisering og godtgjøring for deltakelse i klinisk veterinærvakt

   Kommunene har frå 01.01.08 fått ansvaret for tilgang på veterinærtjenester, herunder klinisk veterinærvakt, som følge av lovendring (Ot. Prp. nr 68 (2006 – 2007)) i lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell av 15. juni 2001.

   
   

   Formålet med overføring av ansvaret er å sikre tilfredsstillende veterinærtilgang i alle kommuner i hele landet.

   
   

   Kommunenes sentralforbund (KS) og Den norske veterinærforening (DNV) har utarbeidet en Rammeavtale om organisering og godtgjøring for deltakelse i klinisk veterinærvakt. Avtalen baserer seg på å videreføre gjeldende ordning som er godt etablert og godt fungerende.

   Da avtalen er en rammeavtale og ikke en tariffavtale må avtalen vedtas i hver kommune. Det er videre utarbeid forslag til avtaler mellom kommunene og mellom kommune og veterinær.

   
   

   KS anbefaler i A-rundskriv 1/2007 følgende:

   1. kommunene vedtar rammeavtalen

   2. det lages samarbeidsavtaler om interkommunalt samarbeid i.h.h.t. gjeldende vaktordninger

   3. inngå individuelle avtaler med veterinærene som allerede inngår i vaktordningen

   4. søke fylkesmannen om stimuleringstilskudd

      
      

      Reformen har en kostnadsramme på ca 109 millioner og skal finansieres med øremerkede tilskudd fra landbruks- og matdepartementet (LMD).

      Statens Landbruksforvaltning (SLF) forvalter tilskuddene og overfører midler til fylkesmennene. Fylkesmennene står for utbetaling til den enkelte kommune. Det gis tre typer tilskudd:

      • Vakttilskudd (ca 90 millioner): fordeles i henhold til Rammeavtale inngått mellom Kommunenes Sentralforbund og Den norske veterinærforening

      • Administrative tilskudd (ca 4 millioner): fordeles likt til alle landets kommuner og skal bidra til å dekke kommunenes administrasjonsutgifter

      • Stimuleringstilskudd (ca 12 millioner): gis til kommuner med dårlig næringsgrunnlag for veterinærer som følge av lavt dyretall og store avstander. Kommunen må søke fylkesmennene som prioriterer og fordeler midler. Aust-Agder har fått kr 600 000 i slikt tilskudd. Det kan gis inntil kr 150 000 til hver kommune eller kr 300 000 til hvert samarbeidsområde.

   
   

   Kommunene Åmli, Gjerstad, Risør, Vegårshei, Tvedestrand, Froland, Arendal og Grimstad inngår i dag i Nedenes og Holt vaktområder. Kommunene hadde i november et fellesmøte der også representanter fra KS og DNV (både sentralt og lokalt) deltok.

   
   

   På møtet ble det enighet om at kommunene burde samarbeide i tråd med det eksisterende vaktområdet Nedenes og Holt samt at Åmli kommune skulle legge frem sak for sitt kommunestyre om å påta seg oppgaven med å være administrasjonskommune/vertskommune.

   
   

   Åmli kommune har, 13.12.07, gjort vedtak om at de tar på seg oppgaven med å være administrasjonskommune/vertskommune for veterinærsamarbeidet. Under forutsetning av at de øvrige kommunen går inn i samarbeidet er det Åmli kommune som inngår samarbeidsavtaler med veterinærene i vaktordningen. Åmli kommune har allerede, på vegne av vaktområdet, søkt om stimuleringstilskudd da søknadsfristen var 15. desember 2007.

   
   

   KS presiserer i sitt rundskriv at kommunens kostnader til veterinærtjenesten skal dekkes av øremerkede statstilskudd i overskuelig fremtid.

   KS har sammen med DNV laget en rammeavtale som baserer seg på videreføring av dagens ordning.

   
   

   KS anbefaler at det inngås samarbeidsavtale mellom de kommunene som inngår i de etablerte vaktordningene. Vår kommune inngår i vaktområdet Nedenes og Holt.

   På møtet i desember mellom KS, kommunene og representanter fra veterinærene kom det ingen ting frem som skulle tilsi at vi bør endre på vaktområdet. Vaktområdet har 8 veterinærer som deler på vaktene og vaktordningen fungerer godt. En kan ikke se at en, fordi kommunen får ansvaret for ordningen, skal endre på den.

   
   

   Det er svært bra at ansvaret for administreringen av ordningen legges til en av kommunene og at Åmli påtar seg dette ansvaret.

   
   

   Det må formelt underskrives en samarbeidsavtale mellom kommunene etter av vedtak om samarbeid er fattet i alle kommuner og dette kan delegeres rådmann/ordfører.

   

   Gjerstad kommune

   Enhet for samfunn og teknikk

   Saksfremlegg

   
   

   Dato: Arkivref:

   08.10.2007

   2006/2710-6 / U00

   Rolf Pihlstrøm 37 11 97 22

   rolf.pihlstrom@gjerstad.kommune.no

   
   

   Saksnr	Utvalg	Møtedato
   08/19	Kommunestyret	13.03.2008
   08/21	Formannskapet	03.03.2008

   
   

   
   

   

   
   

   Utviklingsplan for Brokelandsheia - organisering og gjennomføring

   Rådmannens innstilling:

   1. Planarbeidet organiseres og gjennomføres som et PLP-prosjekt der kommunen v/rådmannen blir prosjektansvarlig, Enhet for samfunn og teknikk v/prosjektleder for Brokelandsheia blir prosjektleder og næringsutvalget blir styringsgruppe.

      
      

   2. Rådmannen oppnevner en administrativ arbeidsgruppe bestående av 2 personer i tillegg til prosjektleder.

   
   

   Saksdokumenter:

   Kommunestyresak 39/07

   Strategisk næringsplan 2005 – 2008 Næringsutredning fra ECON

   Referat fra enhetsledermøte 26.04.07 Referat fra møte i næringsutvalget 29.05.07 Referat fra åpent næringsmøte 14.06.07

   
   

   Saksopplysninger:

   Kommunestyret ga i sak 39/07 næringsutvalget følgende oppdrag og mandat:

   
   

   1. Fremme forslag til aktører i- og organisering av planprosessen.

   2. Fremme forslag til tema i planen og fremdrift for planprosessen.

   3. Fremme forslag til tidshorisont for utviklingsplanen.

   
   

   Innstillingen legges frem for kommunestyret i desembermøtet i 2007.

   
   

   Næringsutvalget drøftet saken i møte 25.09.07. På bakgrunn av denne- og tidligere drøftinger og de føringer som ble gitt i møtet og som har fremkommet tidligere i andre fora, fikk

   utvalgssekretæren i oppdrag å legge frem et forslag til saksfremlegg som det nye næringsutvalget skal behandle før endelig innstilling avgis til kommunestyret.

   Det viste seg imidlertid ikke å være mulig å legge frem innstillingen til kommunestyrets desembermøte ettersom det nye næringsutvalget ikke var sammensatt før 15. desember. Det nye næringsutvalget drøftet saken på nytt i møte 6. februar og samlet seg om følgende

   
   

   Hovedkonklusjon:

   
   

   Utvalget finner det naturlig å avgrense planens tidsperspektiv til 20 år.

   
   

   I tillegg mener utvalget at en helt nødvendig forutsetning i planarbeidet må være at jernbanen kommer med en ny regionstasjon med sammenkobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen på Brokelandsheia.

   
   

   Videre forutsetter utvalget at utviklingsplanen og prosessen knyttet til den får en så bred forankring som mulig lokalt, både politisk, i næringslivet og i befolkningen generelt.

   
   

   Utvalget mener det er naturlig å starte planarbeidet med deltemaene arealanalyse, miljøanalyse, næringsetableringer og næring og bolig i blanding.

   
   

   Øvrige viktige innspill/synspunkter i næringsutvalgsmøtet 06.02.08:

   
   

   • Viktig å øve press i jernbanesaken i forbindelse med høringen av Nasjonal transportplan

   • Utviklingen av Brokelandsheia må vurderes i sammenheng med resten av kommunen (og regionen)

   • Planen bør ha en hovedvisjon og klare målsettinger som kan ”selges” både lokalt og ellers

   • Det største potensialet for næringsvekst er knyttet til samferdsel/jernbane/logistikk og ringvirkninger av dette

   • Jernbanen nøkkelen til vekst og utvikling på Brokelandsheia og i kommunen

   • Brokelandsheia et knutepunkt for kommunikasjon og næringsutvikling på Sørlandet

   • I forbindelse med kjøp av konsulenttjenester, er mastergradstudenter fra universitetene et rimelig og godt alternativ

   
   

   Så langt det er mulig skal utviklingsplanen også inneholde økonomiske konsekvenser ved de enkelte utredninger/beslutninger/tiltak.

   
   

   Etter søknad har Gjerstad kommune fått kr. 100.000,- i skjønnsmidler fra fylkesmannen til utarbeiding av utviklingsplanen for Brokelandsheia. Dessuten ble det avsatt kr. 200.000,- på kommunebudsjettet for 2008. Totalt er m.a.o. kr. 300.000,- disponibelt til planarbeidet. Men i tillegg vil det trolig måtte søkes om tilskudd fra bl.a. fylkeskommunen og husbanken til prosjektet.

   
   

   Kostnadene knyttet til planarbeidet vil være:

   • lønn til prosjektleder

   • konsulentbistand til utredninger, delutredninger og analyser

   • ekskursjoner

   • kurs

   • møtevirksomhet

   Rådmannens vurdering/merknader:

   Rådmannen foreslår følgende prosess (listen med underpunkt i punkt B er ikke uttømmende og kan byttes ut/suppleres med andre punkt):

   
   

   1. Fremme forslag til aktører i- og organisering av planprosessen.

      
      

      • Arbeidet med utviklingsplanen organiseres som et PLP-prosjekt (prosjektlederprosess) der kommunen v/rådmannen blir prosjektansvarlig, Enhet for samfunn og teknikk v/prosjektleder for Brokelandsheia blir prosjektleder og næringsutvalget blir styringsgruppe (jfr. kst-sak 39/07).

      • Rådmannen oppnevner en administrativ arbeidsgruppe på 2 personer i tillegg til prosjektlederen.

      • Det etableres referansegrupper etter de behov som måtte oppstå for nærmere analyser og konsekvensutredninger innenfor deltemaene. Personer med den nødvendige kompetanse som trengs i disse referansegruppene hentes inn fra aktørene nevnt under. I tillegg kan det tenkes at det kan bli hensiktsmessig for styringsgruppa og/eller arbeidsgruppa å reise på ekskursjon til ”beslektede” næringsområder.

        
        

        Aktuelle aktører/samarbeidsparter/kompetanseleverandører i planarbeidet/referansegruppene kan være:

        
        

        • Representanter fra det lokale næringslivet, særlig sentrumsforeningen og handelsstanden

        • Lokalpolitikere

        • Kommuneadministrasjonen

        • Fylkespolitikere

        • Fylkets regionalutviklingsavdeling

        • Fylkets samferdselsavdeling

        • Representanter fra Innovasjon Norge

        • Regionalt næringsfond

        • Representanter fra Jernbaneverket

        • Husbanken

        • Diverse konsulentfirma

        • Samfunnsvitenskapelige/økonomiske analysefirma (for eksempel ECON)

        • Representanter fra nabokommunene

        • Representanter fra næringslivet i nabokommunene

        • Representanter fra Brokelandsheia Velforening

          
          

   2. Fremme forslag til tema i planen og fremdrift for planprosessen

      
      

      Tema:

      
      

      • Arealanalyse og arealdisponering

        Problemstillinger knyttet til dette kan være:

        § hvilke- og hvor store arealer eier kommunen i dag på Brokelansheia?

        § hvilke- og hvor store arealer kan det være aktuelt å erverve på lang sikt?

        § hvordan bør arealene disponeres – hva bør lokaliseres hvor?

        § vil det være hensiktsmessig å etablere et rent kommunalt utviklingsselskap knyttet til Brokelandsheia eller et kommunalt utviklingsselskap med private partnere?

        § kan det forventes at det oppstår interesse for privat oppkjøp av arealer i Brokelandsheia-området (private utviklingsfirma), og hvordan bør kommunen i så fall forholde seg til det?

      • Miljøanalyse

        Problemstillinger knyttet til dette kan være:

        § behov for parkanlegg, møteplasser og ny infrastruktur på kort og lang sikt

        § fellestiltak for energiforsyning, fjernvarmeanlegg (ses i sammenheng med kulturlandskap, gjengroing og uutnyttede skogsressurser (flis)). Analyse av muligheter og konsekvenser

        § regler for byggeskikk, estetikk og skiltretningslinjer – byggeskikk som konkurransefortrinn/merkevare

        § rasjonell utnyttelse av bygninger, fleretasjehus (etasjer under bakkenivå)

        
        

      • Ekstern kommunikasjon

        Problemstillinger knyttet til dette kan være:

        § hvordan bør utviklingen knyttet til jernbanestasjon og godstrafikk skje?

        § hvordan tilrettelegge for skysstasjon (tog/buss) og samferdselsknutepunkt med dertil hørende serviceanlegg?

        § hvordan utnytte at nærhet til E18 blir enda større fortrinn når E18

        bygges ut, reisetiden mellom Kristiansand og Oslo blir ytterligere redusert og at området Arendal – Grenland da kan defineres som en arbeidsregion?

        
        

      • Intern kommunikasjon

        Problemstillinger knyttet til dette kan være:

        § hvordan løse utfordringene med internkommunikasjon når avstandene inne på næringsområdet øker?

        § vurdere behovet for parkeringsplasser/parkeringshus på kort og lang sikt

        § vurdere behovet for å bygge ut IKT-løsninger

        
        

      • Næringsetableringer

        Problemstillinger knyttet til dette kan være:

        § hvilke typer næringer er ønskelige – handel, samferdsel, service, industri?

        § vurdere behovet for hoteller/overnattingsplasser – turisme

        § hvordan tilrettelegge for høykompetansearbeidsplasser og evt. næringshage?

        § vurdere tilrettelegging for kunst/kulturbasert næring – håndverkstun

        § vurdere behovet for/hensiksmessigheten ved en ”funksjonsfordeling” med Risør om næringsetableringer – Akland tar industrien, Brokelandsheia handelen og servicen

        
        

      • Bolig og næring i blanding

        Problemstillinger knyttet til dette kan være:

        § hvordan få til en hensiktsmessig og miljømessig fornuftig mix?

        § analyse av behovet for å utvikle by/landsby

        § analyse av kjøpesenter-problematikken/mulighetene og konsekvensene (ødeleggende eller berikende for de små?)

        
        

      • Offentlige tjenester

        Problemstillinger knyttet til dette kan være:

        § vurdere hensiktsmessighet ved å tilrettelegge/avsette areal for et fremtidig storkommunesenter og/eller deler av kommunal/regional forvaltning

        § vurdere tilrettelegging for regional nødhjelpsentral

        
        

      • Markedsføringsstrategier

        Problemstillinger knyttet til dette kan være:

        § analyse av behovet for- og strategier for å markedsføre merkevaren Brokelandsheia

        § vurdere markedsføring av ideer knyttet til Brokelandsheia – ”såmanns- strategien” med å så tanker og ideer i aktuelle fora/media

        
        

      • Kommunens rolle

        Problemstillinger knyttet til dette kan være:

        § hva består tilrettelegger-rollen og senterleder-rollen i?

        § hvordan bør nyetableringer styres og næringer siles?

        § analyse av kommunens deltagelse i etablering av næringshage

        
        

        Fremdrift:

        
        

        Startskuddet for planarbeidet settes til april 2008. Det endelige plandokumentet skal foreligge innen 15. mars 2009.

        
        

   3. Fremme forslag til tidshorisont for utviklingsplanen

   
   

   Lang tidshorisont:

   • avskjærer mulighetene for å være mest mulig konkret

   • problemfylt å spå særlig langt inn i fremtiden

   • låser muligheter og handlingsrom for lang tid

   • gir lite rom for fleksibilitet i en tid da utviklingen skjer raskt

     
     

     Men:

   • gir rom for en større grad av forutsigbarhet

     
     

     Kort tidshorisont:

   • gir rom for å være mer konkret

   • gir større handlingsrom

   • gir større rom for fleksibilitet

     
     

     Men:

   • gir mindre forutsigbarhet

   
   

   Beslutning om tidshorisonten for planarbeidet vil måtte bli en avveining mellom disse hensynene.

   
   

   I tidligere drøftinger i andre sammenhenger har det blitt tatt til orde for at utviklingsplanen bør ha både et kortsiktig perspektiv – 5 år har vært antydet som naturlig – og et mer langsiktig perspektiv – 20 år, før og etter jernbanen – har vært nevnt.

   
   

   Andre har tatt til orde for at det bør utarbeides to – tre fremtidsscenarier for Brokelandsheia med en tidshorisont på 20 år.

   
   

   Næringsutvalget var i sitt møte 25.09.07 uklare på punktet med tidshorisont for utviklingsplanen, men det ble antydet at den burde ha en kortsiktig og langsiktig del, og det er naturlig å tolke det til 5 og 20 år.

   I møtet ble det dessuten pekt på at utviklingsplanen ikke må være statisk, men rulleres og justeres ofte, noe også ECONs næringsutredning fremholder som særlig viktig.

   Strategisk næringsplan

   Det er forutsatt at Strategisk næringsplan skal rulleres i 2008. Dette arbeidet må gjøres av næringsutvalget parallelt med prosessen knyttet til utviklingsplanen. Og det vil måtte være avgjørende at Strategisk næringsplan og utviklingsplanen er gjensidig forankret i hverandre.

   

   Gjerstad kommune

   Administrasjonsenheten

   Saksfremlegg

   
   

   Dato:	05.03.2008	Egil Nic. Haugland
   Arkivref:	2008/514-1 / 044	37 11 97 33
   		egil.nic.haugland@gjerstad.kommune.no

   
   

   Saksnr	Utvalg	Møtedato
   08/20	Kommunestyret	13.03.2008

   
   

   

   
   

   Leder av administrasjonsutvalget - dispensasjon fra delegeringsreglementet

   Rådmannens innstilling:

   Kommunestyret viser til gjeldende delegeringsreglement med vedlegg og dispenserer fra bestemmelsene om at ordfører skal være leder av administrasjonsutvalget og varaordføreren nestleder.

   
   

   Saksdokumenter:

   Delegeringsreglementet med vedlegg

   
   

   Saksopplysninger:

   Det er stilt spørsmål om kommunestyrets valg av varaordføreren som leder av administrasjonsutvalget er i samsvar med bestemmelsene i delegeringsreglemenet.

   
   

   I selve delegeringsreglementet framgår det ikke noe om hvem som skal være leder av administrasjonsutvalget, men i vedlegg til delegeringsreglementet med oversikt over sammensetning og oppgaver for styrer råd og utvalg framgår det at ordføreren er leder og varaordføreren nestleder av administrasjonsutvalget.

   Jeg oppfatter vedlegget som del av delegeringsreglementet.

   
   

   I kommunelovens § 25 slås det fast at administrasjonsutvalget må ha et flertall av politisk valgte medlemmer og at det er kommunestyret selv som skal velge leder og nestleder blant disse.

   Loven sier ingen ting om hvem av de politisk valgte medlemmene som skal være leder eller nestleder - det er det opp til kommunestyret å avgjøre.

   
   

   Jeg kan ikke se at kommunestyret , når kommunestyret vedtok ny politisk styringsstruktur i 2003 eller evaluerte denne strukturen i 2006, har tatt stilling til hvem som skal være leder og nestleder i administrasjonsutvalget.

   Det ble under evalueringen i 2006 heller ikke gjort endringer i delegeringsreglementet vedtatt i 2003.

   
   

   Rådmannens vurdering/merknader:

   Det kommunestyret her må forholde seg til er følgelig vedlegg til delegeringsreglementet der det som nevnt framgår at ordfører skal lede administrasjonsutvalget med varaordfører som

   nestleder.

   For å sikre at valget av varaordfører som leder av administrasjonsutvalget ikke kan oppfattes å være i motstrid mot delegeringsreglementet, anbefales det at kommunestyret dispenserer fra bestemmelsen om at ordfører skal være leder av administrasjonsutvalget.

   

   Gjerstad kommune Møteprotokoll

   
   

   Utvalg: Kommunestyret

   Møtested: Kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 24.04.2008

   Tid: 18:30

   
   

   Faste medlemmer som møtte:

   Navn Funksjon Representerer

   

   Birger Westlund Medlem H

   

   Ånon Ausland Medlem V

   Brit Brendalsmo Medlem AP

   Kjell Trygve Grunnsvoll Varaordfører SP

   Jon Olav Gryting Medlem KRF

   Rune Hagestrand Ordfører H

   Ragnhild Løvdal Kveim Medlem H

   Samuel Arnt Larsen Medlem AP

   Kai Ove Sandåker Medlem V

   Else Uyar Medlem KRF

   Kathrine Hagane Medlem AP

   Simen Andreas Aasbø Medlem AP

   Knut Hagelia Medlem AP

   Inger Haldis Løite Medlem AP

   Håkon Sundsli Medlem AP

   Kåre Dalane Medlem SP

   Elise Aasbø Medlem H

   Gro Anita Gundersen Medlem FRP

   Per Arnt Tellefsdal Medlem H

   
   

   Faste medlemmer som ikke møtte:

   Navn Funksjon Representerer

   

   Odvar Voie Eikeland MEDL SP

   Elisabeth Songe Gryting MEDL SP

   
   

   Varamedlemmer som møtte:

   

   Navn Møtte for Representerer Hans Martin Ulltveit Odvar Voie Eikeland SP

   Knut Erik Ulltveit Elisabeth Songe Gryting SP

   
   

   Fra administrasjonen møtte:

   Navn Stilling

   

   Lars Lauvhjell Rådmann

   Inger Mari Sørvig Enhetsleder

   Jan Olav Olsen Enhetsleder

   Birger Westlund Enhetsleder

   Kristen Øybekk Enhetsleder

   Espen Grimsland Økonomisjef Revisjonen

   
   

   Saksliste

   Saksnr Innhold

   

   PS 08/21 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

   RS 08/19 Referatsaker

   RS 08/20 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte

   RS 08/21 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

   PS 08/22 Årsmelding for 2007

   PS 08/23 Årsregnskap 2007 - kommunestyresak

   PS 08/24 Årsmelding for kontrollutvalget for 2007

   PS 08/25 Viljeserklæring - Agder energi AS

   PS 08/26 Etablering av senter for kompetanse i øst-regionen

   PS 08/27 Valg (omvalg) av vararepresentant til Arendal revisjonsdistrikt PS 08/28 Høring

   endringer i odelsloven, konsesjonsloven og jordloven

   PS 08/29 Reguleringsplan for Kvernåsen hyttefelt gnr 20 bnr 2 og 7 - Utlegging til offentlig ettersyn

   PS 08/30 Rullering av nasjonal transportplan - høringsuttalelse PS 08/31 Valg av nytt medlem til Frivillighetssentralen

   PS 08/32

   
   

   PS 08/33 FO

   Oppnevning av medlemmer til forliksrådet i perioden 01.05.08 - 01.01.13

   Eventuelt

   Interpellasjon om tomter i øvre del av Gjerstad

   PS 08/21 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

   
   

   Saksprotokoll i Kommunestyret -

   24.04.2008

   
   

   Protokollen ble godkjent m flg. bemerkning i sak 08/18: ”forsøpling av Sundsmyra.”

   
   

   RS 08/19 Referatsaker

   
   

   RS 08/20 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 08/21 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

   Spm. Fra Elise Aasbø vedrørende driftstilskudd. Vi har 2,7 stilling som driftstilskudd fordelt på

   4 personer på tre steder i kommunen. Begrensninger i driftstilskudd er i henhold til innbyggertall, og er riktig estimert i følge KS. Elfi B Jonassen, enhetsleder i familiehuset har vært på tilsynsbesøk i ved to av stedene. Det er også et sted som Pt. Er overdratt til Hege S Masdalen.

   
   

   Enhetsleder Svein Brattekleiv besvarte de følgende spørsmålene:

   
   

   - Representanten Samuel Arnt Larsen ba om en begrunnelse på hvorfor prosjektet vedr. muligheter for næringsutvikling mellom kommunene Nissedal, Drangedal og Gjerstad hadde stoppet opp.

   
   

   Vi har fortsatt noe samarbeid med disse kommunene. Turkartet over Havrefjell og Gautefallheiene kom ut i fjor. Dette har blitt svært populært etter at den nye rødmerkede DNT- stien mellom Havrefjell og Gautefall ble etablert i 2006. Kartet er snart utsolgt og vil bli trykket i nytt opplag i løpet av året. Kartet kan bli revidert til høsten dersom opplaget holder gjennom sommeren.

   Vi samarbeider også om rehabilitering av branntårnet på Solhomfjell. Dette er et spleiselag mellom de tre kommunene, fylkeskommunene, private aktører og Statskog. Tårnet ble kappet i to og fløyet til AG mekanikk på Brokeland der det nå jobbes med. Meningen at det skal flys opp igjen i løpet av året. Total kostnad ca. 800.000 kroner.

   
   

   Det jobbes også med et samarbeid i regi av Vertskapet Holmen Gård om å få nederlandske turister til å bo på gården og oppleve en "opplevelsespakke" hos turistoperatører /aktører i de tre kommunene pluss Risør.

   
   

   - Representanten Jan Fred Pedersen stilte spørsmål om når vedlikehold av veien fra Røed til Vestøl skulle gjennomføres. Det var satt av midler til dette i 2007. Enhetsleder Svein Brattekleiv besvarte spørsmålet:

   
   

   Kommunen hadde i 2007 kr 510 000,- til veivedlikehold, en økning i 2007 i forhold til tidligere grunnet omlegging fra investering til driftsmidler. Det forelå ikke politiske føringer på hvordan disse midlene skulle brukes. Teknisk enhet la i mai 2007 fram en plan for hvordan midlene skulle brukes, som driftstyret ikke hadde merknader til. Det ble også informert om at

   arbeidssituasjonen ved teknisk enhet blant annet grunnet mangel på bemanning så måtte alt annet enn generell oppussing utsettes til 2008. Enhet for Samfunn og teknikk fikk overført kr 125 000,- til 2008 pga et budsjettoverskudd. Dette er tenkt brukt på asfaltering i Fiane boligfelt

   + noe grusing på veien. Dersom en skal få til utbedring av Vestølveien bør det avsettes penger til dette i investeringsbudsjettet for 2008, da dette arbeidet dreier seg om en utskifting av veikroppen.

   
   

   - Representanten Jan Fred Pedersen stilte spørsmål om hvorfor Sletta buss hadde fått avslag på plassering av gasspumper på Brokelandsheia. Han viste til at det var gitt tillatelse til dette på Moland industriområde.

   Gnr. 3 bnr. 268 (Viking) ligger plassert i et område i reguleringsplan som er avsatt til forretning/industri og kontor. I punkt 2.17 d) står det følgende: Brann- og eksplosjonsfarlig industri tillates ikke anlagt i planområde.

   
   

   Omsøkte tiltak strider mot vedtatt plan. Plan- og bygningsloven viser til at dersom ”særlige grunner” foreligger kan det gis dispensasjon. En kan ikke se at det her foreligger særlig grunn for å gi dispensasjon for tiltaket.

   Propangass er brann- eksplosjonsfarlig virksomhet, og er ikke ønskelig å anlegge så nær annen virksomhet og bebyggelse innenfor næringsområde på Brokelandsheia.

   På bakgrunn av ovenstående, har en vurdert å ikke kunne gi dispensasjon for omsøkte virksomhet.

   
   

   Administrasjonens vedtak etter fullmakt:

   Saken er behandlet i samsvar med plan- og bygningslovens § 7

   Søknad om etablering av gasstank på Vikingtomta gnr. 3 bnr. 268 avslås. Som begrunnelse vises det til reguleringsbestemmer for tillatt virksomhet på område.

   
   

   En vil kunne vurdere å legge anlegget på østsida av E18, og kommunen er i dialog med søker om dette.

   - Representanten Håkon Sundsli refererte til forsøpling, samt utplassering av bilvrak på Sorttjenn på Brokelandsheia.

   
   

   De hvite bussene tilhører en person fra Sannidal.

   Han har fått beskjed om å flytte bussene innen fredag 18. april. Dersom dette ikke dette ble gjort vill kommunen skrive en begjæring til politiet om borttauing. Bussene ble ikke flytta innen fristen, og i dag er det gitt beskjed til lensmannen at vi ønsker bussene fjerna.

   Grå buss som tilhører en lokal eier er fjernet. Forurensing på Sunds sletta

   Denne saken håndteres av formannskapet.

   - Representanten Knut Hagelia stilte spørsmål om kapasiteten på renseanlegget ved Renstøl.

   
   

   Sunde RA har en dimensjonert kapasitet på 1000 personenheter, og har i dag en belastning på ca 550 personenheter.

   
   

   Referatsakene ble tatt til orientering.

   PS 08/22 Årsmelding for 2007

   
   

   Rådmannens innstilling:

   Rådmannens årsmelding for 2007 tas til etterretning. Saksprotokoll i Administrasjonsutvalg - 17.04.2008

   
   

   Enstemmig for rådmannens innstilling.

   
   

   Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalg -

   31.03.2008

   
   

   Enstemmig for rådmannens innstilling.

   
   

   Saksprotokoll i Eldreråd 2007 - 2011 -

   02.04.2008

   
   

   Eldrerådet samlet seg om følgende uttale:

   
   

   ”Eldrerådet håper sykefraværet vil gå ytterligere ned i enhet for pleie og omsorg i 2008”. Rådmannens innstilling, sammen med uttalen fra rådet, ble enstemmig vedtatt.

   
   

   Saksprotokoll i Formannskapet -

   17.04.2008

   
   

   Enstemmig for rådmannens innstilling.

   
   

   Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne -

   03.04.2008

   
   

   Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

   
   

   Saksprotokoll i Kommunestyret -

   24.04.2008

   
   

   Representanten Birger Westlund ble vurdert inhabil i saken, og vararepresentant Arnhild Fone tok sete.

   
   

   Enstemmig for rådmannens innstilling.

   PS 08/23 Årsregnskap 2007 - kommunestyresak

   
   

   Rådmannens innstilling:

   Det fremlagte driftsregnskap for 2007, som viser overskudd kr. 2.492.000, fastsettes som Gjerstad kommunes driftsregnskap for 2007. Beløpet avsettes i sin helhet til ubundet disposisjonsfond.

   
   

   Det fremlagte investeringsregnskapet for 2007, som viser overskudd kr. 4.108.000, fastsettes som Gjerstad kommunes investeringsregnskap for 2007. Beløpet avsettes i sin helhet til ubundet investeringsfond.

   
   

   Låneopptak for 2007 reduseres med kr. 15.520.000,- til kr. 10.950.000,-.

   Saksprotokoll i Kommunestyret -

   24.04.2008

   
   

   Representanten Birger Westlund ble vurdert inhabil i saken, og vararepresentant Arnhild Fone tok sete.

   Enstemmig for rådmannens forslag.

   
   

   PS 08/24 Årsmelding for kontrollutvalget for 2007 Rådmannens innstilling:

   Kommunestyret tar årsmeldingen til orientering.

   
   

   Saksprotokoll i Kommunestyret -

   24.04.2008

   
   

   Representanten Birger Westlund tar igjen sete. Enstemmig for rådmannens innstilling.

   
   

   PS 08/25 Viljeserklæring - Agder energi AS Rådmannens innstilling:

   Gjerstad kommune vedtar å slutte seg til en ny viljeserklæring om ikke å selge aksjer i Agder Energi AS.

   
   

   Den nye viljeserklæringen inngås for fem år etter utløp av nåværende viljeserklæring.

   
   

   Saksprotokoll i Formannskapet -

   17.04.2008

   
   

   Enstemmig for rådmannens innstilling.

   Saksprotokoll i Kommunestyret -

   24.04.2008

   
   

   Enstemmig for rådmannens innstilling.

   
   

   PS 08/26 Etablering av senter for kompetanse i øst-regionen Rådmannens innstilling:

   1. Gjerstad kommune er med på et samarbeid om en etablering av et interkommunalt kompetanse senter i øst regionen, slik som det er beskrevet i alternativ 1.

   2. Samarbeidet etableres fra 01.08.08 i en prøveperiode for 2 år.

   3. Saken evalueres våren 2010 for en eventuell fortsettelse eller utvidelse.

   4. Det søkes fylkesmannen om midler.

   5. Det opprettes en styringsgruppe bestående av koordinator og barnehage/skolefaglige i regionen.

   
   

   Saksprotokoll i Kommunestyret -

   24.04.2008

   
   

   Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

   
   

   PS 08/27 Valg (omvalg) av vararepresentant til Arendal revisjonsdistrikt Rådmannens innstilling:

   1. Vedtak i sak 08/13 oppheves.

   2. Som vararepresentant til representantskapet i Arendal revisjonsdistrikt IKS velger kommunestyret: ……………………………

      Saksprotokoll i Kommunestyret -

      24.04.2008

      
      

      Representanten Jon Olav Gryting foreslo leder av kontrollutvalget som vararepresentant til representantskapet i Arendal revisjonsdistrikt IKS.

      Forlaget ble enstemmig vedtatt

      
      

      PS 08/28 Høring

      endringer i odelsloven, konsesjonsloven og jordloven Rådmannens innstilling:

      Gjerstad kommune slutter seg til endringene i odelsloven, konsesjonsloven og jordloven slik de foreligger med de merknader som fremgår av saken.

      Gjerstad kommune tilrår at det vurderes å forenkle reglene knyttet til konsesjon av tilleggsareal til landbrukseiendom da saken er behandlet etter jordloven med formål tilleggsjord.

      
      

      Saksprotokoll i Kommunestyret -

      24.04.2008

      
      

      Representanten Knut Hagelia foreslo følgende:

      
      

      ”Gjerstad kommune slutter seg til endringene i odelsloven, konsesjonsloven og jordloven slik de foreligger med de merknader som fremgår av saken, med unntak av arealgrensene som må være som i dag.

      
      

      Gjerstad kommune tilrår at det vurderes å forenkle reglene knyttet til konsesjon av tilleggsareal til landbrukseiendom da saken er behandlet etter jordloven med formål tilleggsjord.”

      
      

      Knut Hagelias forslag ble vedtatt med 13 stemmer

      
      

      PS 08/29 Reguleringsplan for Kvernåsen hyttefelt gnr 20 bnr 2 og 7 - Utlegging til offentlig ettersyn

      Rådmannens innstilling: Saksprotokoll i Kommunestyret -

      24.04.2008

      
      

      Representanten Kjell Trygve Grunnsvoll foreslo følgende:

      Reguleringsplanen for Kvernåsen hyttefelt gnr 20 bnr 2 og 7 legges ut til offentlig ettersyn. Kommunestyret ber grunneier om å finne løsninger vedrørende atkomsten til området, og andre uavklarte spørsmål i løpet av høringsperioden.

      
      

      Enstemmig for Kjell Trygve Grunnsvolls forslag.

      
      

      PS 08/30 Rullering av nasjonal transportplan - høringsuttalelse Rådmannens innstilling:

      1. Kommunestyret i Gjerstad mener at ny E18 Tvedestrand – Arendal er det viktigste infrastrukturprosjektet i Aust-Agder både for trafikksikkerhet og fremkommelighet. Vegprosjektet må gis en omtale i regjeringens forslag til NTP 2010-2019, slik at videre planlegging kan sikres med forventning om anleggsstart i 2014. Kommunestyret er positiv til at strekningen om nødvendig delfinansieres med bompenger.

         
         

      2. Kommunestyret i Gjerstad vil påpeke at samfunnsanalysen for SørVestbanen har vist at sammenkoblingen av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen er et gunstig jernbaneprosjekt både samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk. SørVestbanen må derfor gis en omtale i regjeringens forslag til NTP, slik at videre planlegging av prosjektet kan sikres i samarbeid med Jernbaneverket, fylkeskommunene og de berørte kommunene. Opprusting til dobbeltspor på Vestfoldbanen og bygging av ny bane mellom Larvik og

         Porsgrunn, med Eidangerpassasjen, er viktige forutsetninger for sammenkoblingen av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen. Disse anleggene må sikres gjennomføring i perioden 2010- 2013.

         
         

      3. Gjerstad kommune båndlegger store arealer til jernbaneprosjektet SørVestbanen, og en utbygging av en stasjon på Brokelandsheia, hvor man i første omgang kobler på Sørlandsbanen, er et svært viktig ledd i satsingen på en funksjonell jernbane mellom Oslo og Stavanger. Dette er et avgjørende grep for å få til en sammenkobling mellom Vestfolbanen og Sørlandsbanen. Denne sammenkoblingen, kalt Grenlandsbanen, vil korte ned reisetiden mellom Oslo og Kristiansand og øke kapasiteten i jernbanenettet. Gjerstad kommunestyre mener derfor at en stasjon på Brokelandsheia med påkobling til Sørlandsbanen, må sikres gjennomføring i perioden 2016-2019.

         
         

         Alle vet at mer bruk av jernbane og mindre bruk av bil og buss, vil gi en reduksjon av klimagassene og en reduksjon av energiforbruket. Hvis det nå ikke satses skikkelig på jernbane, kan det bli hardt å innfri målet om å bli et karbonnøytralt samfunn innen 2030. Det skal også bli vanskelig å realisere målsetningen om en reduksjon i de norske klimagassutslippene med 15-17 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020, skog innkludert, hvis ikke man er villig til å satse mye mer på den mest klimavennlige transportformen, nemlig jernbane.

         
         

      4. Kommunestyret vil også påpeke det faktum at det foreligger en oppdatert reguleringsplan for E 18/Vinterkjærområdet i Risør kommune - senest vedtatt i 2007. Også dette er et viktig delprosjekt for regionen til en, relativt sett, rimelig kostnad, og E18/Vinterkjær bør tas med i regjeringens forslag til NTP.

         
         

      5. Kommunestyret støtter de overordnede mål og hensyn som ligger til grunn for forslaget til NTP 2010-19, men ser at de økonomiske planrammene er for lave til å kunne nå de oppsatte mål. Rammene må økes i betydelig grad, med 30-60%, for å få en reell måloppnåelse.

         
         

      6. Kommunestyret ser positivt på at transportplanen tar et krafttak for å redusere etterslepet på drift og vedlikehold, men finner det uakseptabelt at denne satsingen går på bekostning av helt nødvendige strekningsvise, investeringer både på veg og jernbane.

   
   

   Saksprotokoll i Kommunestyret -

   24.04.2008

   
   

   Representanten Birger Westlund foreslo følgende endring av pkt. 1:

   
   

   ”

   1. Kommunestyret i Gjerstad mener at ny E18 Tvedestrand – Arendal er det viktigste infrastrukturprosjektet i Aust-Agder både for trafikksikkerhet og fremkommelighet. Vegprosjektet må gis en omtale i regjeringens forslag til NTP 2010-2019, slik at videre planlegging kan sikres med forventning om anleggsstart i 2014. ”

   
   

   Rådmannens innstilling i de andre punktene ble enstemmig vedtatt.

   PS 08/31 Valg av nytt medlem til Frivillighetssentralen

   
   

   Rådmannens innstilling:

   Som nytt medlem til Frivillighetssentralen velger kommunestyret: …………………..

   Saksprotokoll i Kommunestyret -

   24.04.2008

   
   

   Samuel Arnt Larsen foreslo Kathrine Hagane Samuel Arnt Larsens forslag ble enstemmig vedtatt

   
   

   PS 08/32 Oppnevning av medlemmer til forliksrådet i perioden 01.05.08 - 01.01.13 Rådmannens innstilling:

   Rådmannen fremmer ikke innstilling til vedtak. Saksprotokoll i Kommunestyret - 24.04.2008

   
   

   Representanten Jon Olav Gryting foreslo:

   Ragnhild Løvdal Kveim som fast medlem, og Kai Ove Sandåker som varamann

   
   

   PS 08/33 Eventuelt: Saksprotokoll i Kommunestyret -

   24.04.2008

   
   

   • Representanten Knut Erik Ulltveit stillte følgende spm; Hvorfor er ikke oppropet: ” Er landbruket livskraftig nok til å forsyne Norge med mat? fra ordfører Eivind Brenna i Vestre Slidre kommune besvart?

     Ordføreren svarer at han vil besvare oppropet innen fristen

     
     

   • Representanten Samuel Arnt Larsen stilte spørsmål om uttalelse i Aust Agder Blad vedrørende ordførerens uttalelse om at han ønsker ny ungdomsskole. Vil gjerne ha avklart om dette er et syn som deles av hele posisjonen? Ordføreren svarte at denne uttalelsen er hans personlige standpunkt.

     
     

   • Repr. Kåre Dalane stiller spørsmål om plasseringen av ”Abelsteinen”.

     
     

     1. Hvordan er beslutningen om plasseringen av monumentet gjort, og er det klarert med alle involverte parter?

        
        

     2. Når kommunen nå engasjerer seg i dette, vil det kunne medføre at kommunen påtar seg ansvar for å kjøpe monumentet av Holmen gård eiendom.

        
        

        Ordføreren svarer representanten: Holmen gård eiendom som eier av steinen har tatt beslutningen om hvor steinen skal plasseres. Det har kommet svar fra utsmykkingsfondet om at den foreslåtte plasseringen er akseptabel, noe som betyr at kommunen får beholde de 500 000 kr som er bevilget. Det vil også komme en sak til kommunestyret vedrørende situasjonen og videre drift av Holmen gård.

        
        

        Ordfører Run Hagestrand ber kommunestyret forberede seg på å ta stilling til flytting av Niels Henrik Abels byste, eksempelvis til Almuestaua. Han oppfordrer også kommunestyre - representantene om å delta i 17. mai toget.

        
        

        Interpellasjon om tomter i øvre del av Gjerstad

        
        

        Ordføreren besvarte interpellasjonen fra Jon Olav Gryting.

        Gjerstad kommune

        Møteinnkalling

        
        

        Utvalg:	Kommunestyret
        Møtested:	Kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter
        Dato:	24.04.2008
        Tid:	18:30

        
        

        

        Forfall meldes til utvalgssekretær Kai Høgbråt, tlf. 37119750, som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.

        
        

        Møtet starter kl 18:30 med informasjon fra enhetene, denne gang Gjerstad, Fiane og Sunde skoler. Denne informasjonen er beregnet å være 1 time.

        Etter kommunestyret blir det kommunestyreverksted om skoleutbygging. Program ettersendes.

        
        

        
        

        Innkalling er sendt til:
        Navn	Funksjon	Representerer
        Birger Westlund	Medlem	H
        Odvar Voie Eikeland	Medlem	SP
        Ånon Ausland	Medlem	V
        Brit Brendalsmo	Medlem	AP
        Kjell Trygve Grunnsvoll	Varaordfører	SP
        Jon Olav Gryting	Medlem	KRF
        Rune Hagestrand	Ordfører	H
        Ragnhild Løvdal Kveim	Medlem	H
        Samuel Arnt Larsen	Medlem	AP
        Kai Ove Sandåker	Medlem	V
        Else Uyar	Medlem	KRF
        Kathrine Hagane	Medlem	AP
        Elisabeth Songe Gryting	Medlem	SP
        Simen Andreas Aasbø	Medlem	AP
        Knut Hagelia	Medlem	AP
        Inger Haldis Løite	Medlem	AP
        Håkon Sundsli	Medlem	AP
        Kåre Dalane	Medlem	SP
        Per Arnt Tellefsdal	Medlem	H
        Elise Aasbø	Medlem	H
        Gro Anita Gundersen	Medlem	FRP

        Saksliste

        
        

        Saksnr	Innhold
        PS 08/21	Godkjenning av protokoll fra forrige møte
        RS 08/19	Referatsaker
        RS 08/20	Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
        RS 08/21	Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
        PS 08/22	Årsmelding for 2007
        PS 08/23	Årsregnskap 2007 - kommunestyresak
        PS 08/24	Årsmelding for kontrollutvalget for 2007
        PS 08/25	Viljeserklæring - Agder energi AS
        PS 08/26	Etablering av senter for kompetanse i øst-regionen
        PS 08/27	Valg (omvalg) av vararepresentant til Arendal revisjonsdistrikt
        PS 08/28	Høring endringer i odelsloven, konsesjonsloven og jordloven
        PS 08/29	Reguleringsplan for Kvernåsen hyttefelt gnr 20 bnr 2 og 7 - Utlegging til offentlig ettersyn
        PS 08/30	Rullering av nasjonal transportplan - høringsuttalelse
        PS 08/31	Valg av nytt medlem til Frivillighetssentralen
        PS 08/32	Oppnevning av medlemmer til forliksrådet i perioden 01.05.08 - 01.01.13

        PS 08/21 Godkjenning av protokoll fra forrige møte RS 08/19 Referatsaker

        RS 08/20 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 08/21 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

        
        

        G Ad	jerstad kommune ministrasjonsenheten	Saksfremlegg
        Dato Arki	: 25.03.2008 vref: 2008/15-6 / 004	Egil Nic. Haugland 37 11 97 33 egil.nic.haugland@gjerstad.kommune.no

        
        

        Saksnr	Utvalg	Møtedato
        08/11	Administrasjonsutvalg	17.04.2008
        08/10	Arbeidsmiljøutvalg	31.03.2008
        08/10	Eldreråd 2007 - 2011	02.04.2008
        08/24	Formannskapet	17.04.2008
        08/4	Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne	03.04.2008
        	Ungdommens kommunestyre
        08/22	Kommunestyret	24.04.2008

        Saksnr	Utvalg	Møtedato
        08/11	Administrasjonsutvalg	17.04.2008
        08/10	Arbeidsmiljøutvalg	31.03.2008
        08/10	Eldreråd 2007 - 2011	02.04.2008
        08/24	Formannskapet	17.04.2008
        08/4	Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne	03.04.2008
        	Ungdommens kommunestyre
        08/22	Kommunestyret	24.04.2008

        

        
        

        

        Årsmelding for 2007

        Rådmannens innstilling:

        Rådmannens årsmelding for 2007 tas til etterretning.

        
        

        Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalg -

        31.03.2008

        
        

        Enstemmig for rådmannens innstilling.

        
        

        Saksprotokoll i Eldreråd 2007 - 2011 -

        02.04.2008

        
        

        Eldrerådet samlet seg om følgende uttale:

        
        

        ”Eldrerådet håper sykefraværet vil gå ytterligere ned i enhet for pleie og omsorg i 2008”. Rådmannens innstilling, sammen med uttalen fra rådet, ble enstemmig vedtatt.

        
        

        Saksprotokoll i Formannskapet -

        17.04.2008

        Formannskapets behandling og vedtak vil bli referert i møtet.

        
        

        Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne -

        03.04.2008

        
        

        Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

        
        

        Saksdokumenter:

        Rådmannens årsmelding for 2007 (følger vedlagt)

        
        

        Saksopplysninger:

        Årsmeldingen er, som det også heter i innledningen til selve meldingen, en tilbakerapportering på målsettinger i vedtatt handlingsprogram og årsplan.

        Meldingen gir en vurdering av måloppnåelse og aktivitet og beskriver status for året 2007. Årsmeldingen er bygd opp etter samme struktur som handlingsprogram 2007-2010 og det er tatt med nye utfordringer.

        
        

        Årsmeldingen er formelt sett rådmannens årsmelding. Dette innebærer i praksis at årsmeldingen ikke skal vedtas av kommunestyret. Kontrollutvalget og de politiske organ som meldingen sendes til på høring, kan komme med kommentarer og merknader til meldingen.

        
        

        Rådmannens vurdering/merknader:

        Måloppnåelsen i 2007 har gjennomgående vært god, både når det gjelder tjenesteproduksjon og økonomistyring.

        Den enkelte enhet har hatt god måloppnåelse på de fleste tjenesteområder, og det har også vært jobbet godt med felles mål.

        Behovet for god økonomistyring understrekes siden lånegjelden er økende og den økonomiske handlingsfrihet på sikt tilsvarende synkende.

        
        

        Kommunens totale overskudd i 2007 beløper seg til kr. 6.355.536,- av dette settes kr. 3.863.000 av på ubundet driftsfond i henhold til budsjett. Det regnskapsmessige overskuddet beløper seg således til kr. 2.492.536,-.

        Det er også grunn til å bemerke at sykefraværet har gått ned fra 7,73% for hele kommunen i 2006 til 6,60% for hele kommunen i 2007.

        
        

        Rådmannen viser til årsmeldingen og finner ikke grunn til å gi ytterligere kommentarer i saksutredningen.

        G Ad	jerstad kommune ministrasjonsenheten	Saksfremlegg
        Dato Arki	: 07.04.2008 vref: 2007/2559-4 / 212	Espen Grimsland

        
        

        Saksnr	Utvalg	Møtedato
        08/23	Kommunestyret	24.04.2008
        08/25	Formannskapet	17.04.2008

        
        

        
        

        

        
        

        

        Årsregnskap 2007

        Rådmannens innstilling:

        Det fremlagte driftsregnskap for 2007, som viser overskudd kr. 2.492.000, fastsettes som Gjerstad kommunes driftsregnskap for 2007. Beløpet avsettes i sin helhet til ubundet disposisjonsfond.

        
        

        Det fremlagte investeringsregnskapet for 2007, som viser overskudd kr. 4.108.000, fastsettes som Gjerstad kommunes investeringsregnskap for 2007. Beløpet avsettes i sin helhet til ubundet investeringsfond.

        
        

        Låneopptak for 2007 reduseres med kr. 15.520.000,- til kr. 10.950.000,-.

        Formannskapets innstilling vil bli referert i møtet. Saksdokumenter:

        Gjerstad kommunes regnskap 2007 Revisjonsberetning for 2007

        Kontrollutvalgets protokoll vedrørende regnskap 2007

        
        

        Saksopplysninger:

        Regnskapet for 2007 ble avsluttet i henhold til fristen 15. februar 2008 og overlevert revisjonen samme dato. Arendal Revisjonsdistrikt har senere avgitt sin revisjonsberetning for 2007.

        Gjerstad kommune la 17. mars 2008 frem sin årsmelding, som også omtaler regnskapet. Denne ble 25. mars 2008 overlevert revisjonen.

        
        

        Rådmannens vurdering/merknader:

        DRIFTSREGNSKAPET

        Overskudd er virkelig resultat målt mot regulert budsjett. Etter at vedtatt avsetning til disposisjonsfond kr. 3.863.000 er foretatt, står vi igjen med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på kr. 2.492.000. Overskuddet foreslås tilført disposisjonsfondet, og kommunen vil etter slikt vedtak ha til sammen kr. 11.191.000 på ubundne disposisjonsfond.

        Dette gir et bra utgangspunkt for å møte våre fremtidige utfordringer knyttet til økte kapitalkostnader som følge av store planlagte investeringer.

        
        

        Økonomireglementet tilsier at enheter kan få med seg deler av overskuddet til neste år og tilsvarende at underskudd kan gi trekk i neste års ramme. Vurderingen foretas av rådmannen i lys av måloppnåelse, kvalitet på tjenesteleveransene og medarbeidertilfredshet. For 2007 har man latt NAV få overføre kr. 100.000 og Samfunn og Teknikk få overføre kr. 125.000 til 2008- budsjettet. Det er ikke foretatt trekk hos noen enheter.

        
        

        INVESTERINGSREGNSKAPET

        
        

        De enkelte investeringsprosjektene fremgår av regnskapet, og er også omtalt i årsmeldingen. Etter at finansieringen av investeringene er gjort i henhold til budsjett, har kommunen et netto overskudd på kr. 4.108.000 som foreslås avsatt til ubundet investeringsfond.

        
        

        G Ad	jerstad kommune ministrasjonsenheten	Saksfremlegg
        Dato Arki	: 13.03.2008 vref: 2008/446-3 / 004	Kai Høgbråt 37 11 97 50 kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no

        
        

        Saksnr	Utvalg	Møtedato
        08/24	Kommunestyret	24.04.2008

        
        

        

        
        

        

        Årsmelding for kontrollutvalget for 2007

        Rådmannens innstilling:

        Kommunestyret tar årsmeldingen til orientering.

        
        

        Saksdokumenter:

        Oversendingsbrev fra kontrollutvalget vedlagt blant annet årsmelding og rapport fra en selskapskontroll. (Årsmeldingen følger vedlagt).

        
        

        Saksopplysninger:

        Ihht. utfyllende reglement for kontrollutvalget, senest endret av kommunestyret den 16.12.04 heter det blant annet at utvalget skal legge fram årsrapport om egen virksomhet til orientering.

        
        

        Kontrollutvalget har behandlet egen årsmelding i møte den 27.februar d.å. og har fattet slikt enstemmige vedtak:

        
        

        "Årsmelding for kontrollutvalget i Gjerstad kommune for 2007 oversendes kommunestyret til orientering."

        
        

        Rådmannens vurdering/merknader:

        Rådmannen anbefaler kommunestyret å ta årsmeldingen til orientering.

        Vedlegg
        1	Årsmelding

        	Gjerstad kommune		Saksfremlegg
        	Dato: Arkivref:	- / 255

        
        

        Saksnr	Utvalg	Møtedato
        08/26	Formannskapet	17.04.2008
        08/25	Kommunestyret	24.04.2008

        
        

        
        

        

        
        

        Viljeserklæring - Agder energi AS

        Rådmannens innstilling:

        
        

        Gjerstad kommune vedtar å slutte seg til en ny viljeserklæring om ikke å selge aksjer i Agder Energi AS.

        
        

        Den nye viljeserklæringen inngås for fem år etter utløp av nåværende viljeserklæring.

        
        

        Saksprotokoll i Formannskapet -

        17.04.2008

        
        

        Saksdokumenter:

        
        

        1. Juridisk vurdering av ny viljeserklæring fra advokatfirmaet Lund & Co DA

        2. Forslag til ny viljeserklæring.

        3. Brev med forslag til vedtak fra Arbeidsutvalget for eierkommunene i Agder Energi AS.

     
     

     Kort resyme av saken:

     I forbindelse med salg av aksjer i Agder Energi AS i 2002 inngikk eierkommunene en forpliktende avtale om ikke å selge ytterligere aksjer i selskapet før etter en ”fredningstid” på 3 år. Denne fredningstiden gikk ut 1. juli 2005.

     I 2005 ble det inngått en såkalt ”viljeserklæring”, hvor samtlige eierkommuner erklærte en vilje til ikke å selge aksjer før det hadde gått ytterligere 3 år. Denne viljeserklæringsperioden går ut 1. juli 2008.

     Eierkommunenes arbeidsutvalg foreslår nå å forlenge ”viljeserklæringen” med 5 år. Rådmannen slutter seg til dette.

     Saksopplysninger:

     I 2002 solgte kommunene i Aust- og Vest-Agder til sammen ca 45 % av aksjene i Agder Energi AS. Disse 45 % ble kjøpt av Statkraft.

     I forbindelse med dette salget inngikk de selgende kommunene en forpliktende avtale om ikke å selge ytterligere aksjer i løpet av de første 3 år. Bakgrunnen for dette var det sterkt uttrykte ønsket om å beholde kontrollen av selskapet i Agder. (Beholde over 50% av aksjekapitalen).

     Denne såkalte fredningstiden gikk ut 1. juli 2005. Da denne juridisk bindende fredningstiden var ute, var det ikke anledning for kommunene til å forlenge denne. Dette var begrunnet i de avtalene som var inngått med Statkraft.

     
     

     Etter å ha foretatt en juridisk vurdering av spørsmålet i 2005, ble eierkommunene enige om å inngå en såkalt ”viljeserklæring” hvor eierkommunene uttrykte en vilje til ikke å selge aksjer før det var gått 3 år. Dette var en såkalt ”gentlemen`s agreement”. Denne viljeserklæringsperioden går ut 1. juli 2008. Det er derfor nå nødvendig for kommunene igjen å ta stilling til spørsmålet. Viljeserklæringen har i den foregående 3 års perioden vært respektert av samtlige eierkommuner.

     
     

     Spørsmålet om forlengelse av viljeserklæringen har nå vært vurdert juridisk av advakatfirma Lund & CO DA. Denne vurderingen vedlegges saken.

     
     

     Fra Arbeidsutvalget for Agder-eierne i Agder Energi AS er følgende brev datert 7. mars 2008 mottatt (Vedlagt saken):

     
     

     ”Innstilling til behandling i kommunene

     
     

     Som kjent har de 30 kommunene på Agder en viljeserklæring om ikke å selge aksjer i Agder Energi slik at kommunene samlet kommer i en mindretallsposisjon som eiere. Den eksisterende viljeserklæringen gjelder frem til 01.07.2008.

     
     

     Arbeidsutvalget har på vegne av Eiermøte arbeidet med grunnlag for inngåelse av en ny viljeserklæring.

     
     

     Vedlagt følger forslag til avtale om forlengelse av viljeserklæringen. Forslag er identisk med eksisterende viljeserklæring, med unntak av pkt 1.3 hvor ordlyden nå er ”Denne viljeserklæringen har gyldighet for en periode av 8 år regnet fra utløpet av Fredningstiden”. Dette som følge av at fredningstiden foreslås forlenget med 5 år. (Fredningstiden det siktes til er omhandlet i Samordningsavtalen av 26. oktober 2001. Her fremgår det i § 4 at fredningstiden utløper 1. juli 2005).

     
     

     Et samlet arbeidsutvalg har følgende forslag til vedtak i kommunene:

     
     

     .... kommune vedtar å slutte seg til en ny viljeserklæring om ikke å selge aksjer i Agder Energi.

     
     

     Den nye viljeserklæringen inngås for fem år etter utløp av nåværende viljeserklæring.

     
     

     Forslag til ny viljeserklæring vedlegges.

     
     

     Eneste endring i den nye viljeserklæringen i forhold til den som ble inngått i 2005, er pkt. 1.3, hvor gyldighetsperioden nå forlenges med 5 år, fra 3 til 8 år.

     Vurderinger:

     
     

     Under eiermøtet i Kristiansand 7. mars 2008, støttet samtlige representanter fra eierkommunene Arbeidsutvalgets anbefaling om å slutte seg til en ny viljeserklæring med 5 års varighet, om ikke å selge aksjer i Agder Energi AS. Rådmannen er enig i eiermøtets konklusjon ut fra både en finansiell, samfunnsmessig og ressurs- og miljømessig synsvinkel.

     
     

     En tilslutning til en ny viljeserklæring vil sikre et kommunalt og regionalt eierskapsflertall i Agder Energi A/S i en 5-års periode framover. Det gir forutsigbarhet både for eierkommunene og for selskapet, og gir kommunene en fortsatt mulighet til påvirkning og eierstyring. Mye tyder også på at framtidig verdiutvikling for Agder Energi A/S, vil gjøre det enda mer gunstig å beholde den kommunale eierandelen og kontrollen over selskapet. Dermed vil en også kunne sikre en forsvarlig og fornuftig utbyttepolitikk, og få del i verdistigningen i selskapet. Etter all sannsynlighet vil også behovet for, og etterspørselen etter ren og fornybar energi, bare forsterkes i framtida. Rådmannen anbefaler derfor at Gjerstad kommune slutter seg til Arbeidsutvalgets forslag.

     
     

     Konklusjon:

     
     

     Gjerstad kommune vedtar å slutte seg til en ny viljeserklæring om ikke å selge aksjer i Agder Energi AS.

     
     

     Den nye viljeserklæringen inngås for fem år etter utløp av nåværende viljeserklæring.

     
     

     Vedlegg
     1	Juridisk vurdering
     2	Forslag til ny viljeserklæring
     3	Innstilling fra AU i Agder Energi

     
     

     Eierkommunene i Agder-Energi

     
     

     Oslo, 29. februar 2008

     Ansvarlig advokat: Caroline Lund Vår referanse: 13751-128

     
     

     FORSLAG OM FORLENGELSE AV VILJESERKLÆRING OM SALG AV AKSJER I AGDER ENERGI M.V.

     
     

     1. Innledning – sakens bakgrunn

        
        

        Det er reist spørsmål om det er noe til hinder for at kommunene forlenger viljeserklæringen slik den er kommet til uttrykk i avtale fra april 2005, heretter omtalt som ”Viljeserklæringen”.

        
        

        Som det fremgår regulerer Viljeserklæringen kommunenes salg av aksjer i Agder Energi AS. I pkt 1.1 fremgår at Partene, dvs kommunene, ved underskrift på avtalen bekrefter sin vilje til ikke å selge aksjer i Selskapet dersom slikt salg vil kunne føre til ar Partenes samlede akseinnehav i Selskapet reduseres til 50 % eller mindre. I pkt 1.2 heter det at Partene bekrefter videre for det tilfelle at noen av Partene likevel skulle ønske å selge aksjer i Selskapet som vil kunne føre til at Partenes samlede aksjeinnehav i Selskapet reduseres til 50 % eller mindre, i felleskap å legge forholdet til rette for at denne eventualiteten enten blir løst ved (i) bruk av forkjøpsrett (...) eller (ii) et samlet salg av Partenes aksjer i Selskapet (...).

        
        

     2. Problemstillingen ved forlengelse av viljeserklæringen

        
        

        1. Viljeserklæringen anses ikke for å representere brudd på andre avtaler da brudd på Viljeserklæringen ikke kan sanksjoneres

           
           

           Av Viljeserklæringen punkt 1.3 følger at denne har ”gyldighet for en periode av 3 år regnet fra utløpet av Fredningstiden”. Fredningstiden det siktes til er omhandlet i Samordningsavtalen av 26. oktober 2001. Her fremgår det i § 4 at Fredningstiden utløper 1. juli 2005. Følgelig utløper Viljeserklæringen 1. juli 2008.

           
           

           Basert på en gjennomgang av det foreliggende avtaleverk og vedtekter kan vi ikke se at en forlengelse av Viljeserklæringen reiser andre spørsmål enn de som ble reist ved den opprinnelige inngåelse av denne. Allerede i forbindelse med utformingen av den opprinnelige avtalen, ble det reist spørsmål om Viljeserklæringen var forenlig med Aksjonæravtalen av 26. september 2001 mellom kommunene og Statkraft Holding AS, hvor det i punkt 3.2 annet ledd heter:

           
           

           Det er imidlertid enighet om at Samordningsavtalen ikke uten Statkrafts aksept skal endres på en slik måte at det legges restriksjoner på Agder Aksjonærenes adgang til å selge aksjer i Selskapet utover det som nå følger av Samordningsavtalen og Aksjonæravtalen (f.eks. ved at kravet til tilslutning fra

           Agder Aksjonærene for å kunne starte forhandlinger om salg/selge aksjer økes i forhold til det som følger av Samordningsavtalen). Hvis slik avtale likevel skulle bli inngått, skal salg likevel kunne avtales og gjennomføres innenfor Samordningsavtalens og Aksjonæravtalens nåværende ramme uten at noen form for krav kan rettes mot Statkraft og/eller de selgende Agder Aksjonærer.

           
           

           Konklusjonen synes å ha vært at Viljeserklæringen i utgangspunktet ble ansett å være uforenlig med Aksjonæravalen. Når kommunene likevel inngikk på Viljeserklæringen har det sammenheng med at det uttrykkelig fremgår at det ikke er anledning til å sanksjonere brudd på Viljeserklæringen. Som det fremgår av bestemmelsen i Aksjonæravtalen sitert over, er brudd på bestemmelsene i Aksjonæravtalen om begrensninger i adgangen til å selge aksjer uttrykkelig angitt. Bestemmelsen innebærer at selv om det ble inngått en avtale i tråd med Viljeserklæringen, vil overdragelse til Statkraft kunne skje uten at noen form for krav kan rettes mot Statkraft og/eller selgende aksjonærer.

           
           

           Det samme fremgår av Viljeserklæringens pkt 2 hvor det i pkt 2.1 heter:

           
           

           ”Partene er inneforstått med at brudd på viljeserklæringen uttrykt i punkt 1 ovenfor av hensyn til de forpliktelser som allerede følger av samordningsavtalen og Aksjonæravtalen, ikke kan sanksjoneres i form av krav rettet mot Statkraft og/eller den/de aktuelle parter i salgstransaksjonen”

           
           

           I pkt 2.2 heter det videre:

           
           

           ”Dog presiseres at den avtalte forutsetning om at et slikt salg krever tilslutning fra minst 30 % av Partene i henhold til deres eierandeler i Selskapet fortsatt gjelder. Dersom et salg blir gjennomført i strid med denne bestemmelsen vil dette fortsatt eksponere så vel Statkraft som de/de selgende parter for sanksjoner (Samarbeidsavtalens § 6 bokstav s) tredje ledd).”

           
           

           Den manglende sanksjonsadgangen gjør følgelig at Viljeserklæringen likevel ikke ble ansett å være i strid med Samarbeidsavtalen eller Aksjonæravtalen.

           
           

        2. Vil en forlengelse kunne føre til andre misligholdsbeføyelser?

           
           

           Det kan reises spørsmål om kommunene risikerer eventuelle andre misligholdsbeføyelser som følge av en forlengelse av Viljeserklæringen. I aksjonæravtalen er det gitt en egen bestemmelse om mislighold i punkt 15:

           
           

           Hvis noen Aksjonær/Aksjonærer vesentlig misligholder sine plikter etter Aksjonæravtalen, herunder ethvert mislighold av punktene 3.3, 4, 5, 6, 7 og/eller 8, 10.1 og 12, og forholdet heller ikke rettes opp umiddelbart ved påtale, kan de/de Aksjonærer som påtaler misligholdet kreve å få overta de misligholdende Aksjonærers aksjer (eventuelt deler av aksjene) til pålydende verdi som fastsettes etter punkt 10.5 med fradrag av 20 %.

           
           

           Etter vår vurdering vil en forlengelse av Viljeserklæringen ikke anses som et ”vesentlig mislighold” av Aksjonæravtalen som gir rett til å kreve å få overta aksjene. Tvert i mot synes det nærliggende å lese Aksjonæravtalen slik at punkt 3.2 i Aksjonæravtalen

           regulerer virkningene av å begrense adgangen til å overdra aksjer, - overdragelsen til Statkraft kan likevel gjennomføres.

           
           

     3. Hvor lenge bør Viljeserklæringen forlenges?

     
     

     Det er reist spørsmål ved hvor lenge en fornyet viljeserklæring bør gjelde.

     
     

     Spørsmålet må etter vår oppfatning vurderes med utgangspunkt i formålet med en bestemmelse om å forlenge fredningstiden, som vil være å skape ro rundt spørsmålet om eierstruktur i selskapet. En gjennomgang av dokumentene viser at spørsmålet om salg av aksjer har stått på dagsorden nesten hvert år fra selskapet ble fusjonert. Ved en forlengelse på tre år, vil man allerede etter ett år måtte foreta en avklaring om det er grunnlag for å forlenge fredningstiden ytterligere. For å skape den tilsiktede ro rundt eierspørsmålet, slik at det kan legges langsiktige planer for selskapet virksomhet og utbyttepolitikk fremover – vil vi anbefale at kommunene vurderer en forlengelse av Viljeserklæringen ut over tre år – eksempelvis med 5 år.

     
     

     Vedlagt følger forslag til avtale om forlengelse av Viljeserklæringen. Forslag til ny Viljeserklæring er identisk med eksisterende Viljeserklæring, med unntak av pkt 1.3 hvor ordlyden nå er ”Denne viljeserklæringen har gyldighet for en periode av 8 år regnet fra utløpet av Fredningstiden”. Dette som følge av at fredningstiden foreslås forlenget med 5 år (3 + 5 år = 8 år).

     
     

     Med vennlig hilsen

     Advokatfirmaet Lund & Co DA

     
     

     Caroline Lund

     Advokat ved Høyesterett Partner

     ul@lundogco.no

     AVTALE

     mellom

     AGDER KOMMUNENE

     som angitt i bilag 1 (”Partene”) vedrørende Partenes salg av aksjer i AGDER ENERGI AS

     org.nr. 981 952 324 (”Selskapet”)

     
     

     1. BAKGRUNN OG FORMÅL

        1. Partene inngikk den 26.10.01 en avtale vedrørende samordning av regional innflytelse som majoritetsaksjonær i Selskapet (”Samordningsavtalen”). Samordningsavtalen regulerer blant annet Partenes anledning til salg av aksjer i Selskapet. Samordningsavtalen bestemmer blant annet at Partene ikke kan selge eller på annen måte overdra eller forplikte seg til å overdra aksjer i Selskapet frem til den 01.07.05 (”Fredningstiden”) med mindre slikt salg har tilslutning fra minst 85 % av Partene i henhold til deres eierandeler i Selskapet.

        2. Samordningsavtalen knytter seg til en aksjonæravtale (”Aksjonæravtalen”) som Partene hadde inngått med Statkraft Holding AS (”Statkraft”) den

           26.09.01. Forholdet mellom Partenes Samordningsavtale og Aksjonæravtalen som Partene inngikk med Statkraft, er i Aksjonæravtalens punkt 3.2 uttrykt som følger:

           ”Statkraft bekrefter sin aksept av den samordning mellom Agder Aksjonærene som følger av Samordningsavtalen. Statkraft bekrefter også at man fra sak til sak aksepterer Agder Aksjonærenes adgang til samordning ved stemmegivning etc. – utover det som følger av Samordningsavtalen.

           Det er imidlertid enighet om at Samordningsavtalen ikke uten Statkrafts aksept skal endres på en slik måte at det legges restriksjoner på Agder Aksjonærenes adgang til å selge aksjer i Selskapet utover det som nå følger av Samordningsavtalen og Aksjonæravtalen (f.eks. ved at kravet til tilslutning fra Agder Aksjonærene for å kunne starte forhandlinger om salg/selge aksjer økes i forhold til det som følger av Samordningsavtalen). Hvis slik avtale likevel skulle bli inngått, skal salg likevel kunne avtales og gjennomføres innenfor Samordningsavtalens og Aksjonæravtalens nåværende ramme uten at noen form for krav kan rettes mot Statkraft og/eller de selgende Agder Aksjonærer.”

        3. Ved utløpet av Fredningstiden er det på det rene at samtlige av Partene fortsatt ikke ønsker å selge aksjer i Selskapet som fører til at Partene samlet ikke kontrollerer mer enn 50 % av aksjene i Selskapet. Bakgrunnen er at et slikt salg vil

           1. redusere Partenes nåværende bestemmende innflytelse over utbytte- utdelingen i Selskapet (Aksjonæravtalens punkt 4.2),

           2. gi Statkraft rett til å utpeke et flertall i styret tilstrekkelig til å avgjøre beslutningene i styret ved uenighet (Aksjonæravtalens punkt 6.3), samt

           3. i betydelig grad redusere verdien av den gjenværende minoritetspost.

        4. På denne bakgrunn ønsker Partene – under tilbørlig hensyntagen til de forpliktelser som allerede følger av Aksjonæravtalen og Samordningsavtalen – å skape notoritet om sin fortsatte vilje til ikke å selge aksjer i Selskapet dersom

           slike salg fører til at Partene samlet ikke vil eie mer enn 50 % av aksjene i Selskapet.

           
           

     2. VILJESERKLÆRING VEDRØRENDE SALG ETTER UTLØPET AV FREDNINGSTIDEN

        1. Partene bekrefter ved underskrift på denne avtale sin vilje til ikke å selge aksjer i Selskapet dersom slikt salg vil kunne føre til at Partenes samlede aksjeinnehav i Selskapet reduseres til 50 % eller mindre.

        2. Partene bekrefter videre for det tilfellet at noen av Partene likevel skulle ønske å selge aksjer i Selskapet som vil kunne føre til at Partenes samlede aksjeinnehav i Selskapet reduseres til 50 % eller mindre, i fellesskap å legge forholdene til rette for at denne eventualiteten enten blir løst ved

           1. bruk av forkjøpsrett (Aksjonæravtalens punkt 10.4), eller

              
              

           2. et samlet salg av Partenes aksjer i Selskapet (Aksjonæravtalens punkt 10.1)

              
              

        3. Denne viljeserklæringen har gyldighet for en periode av 8 år regnet fra utløpet av Fredningstiden.

           
           

     3. MANGLENDE SANKSJONER VED BRUDD PÅ VILJESERKLÆRINGEN

        
        

        1. Partene er innforstått med at brudd på viljeserklæringen uttrykt i punkt 1 ovenfor av hensyn til de forpliktelser som allerede følger av Samordningsavtalen og Aksjonæravtalen, ikke kan sanksjoneres i form av krav rettet mot Statkraft og/eller den/de aktuelle parter i salgstransaksjonen.

        2. Dog presiseres at den avtalte forutsetning om at et slikt salg krever tilslutning fra minst 30 % av Partene i henhold til deres eierandeler i Selskapet fortsatt gjelder. Dersom et salg blir gjennomført i strid med denne bestemmelsen vil dette fortsatt eksponere så vel Statkraft som den de selgende parter for sanksjoner (Samordningsavtalens § 6 bokstav a) tredje ledd).

           
           

     4. VOLDGIFT

     Tvister om gyldigheten av avtalen og enhver annen tvist foran som måtte oppstå i forbindelse med avtalen, avgjøres etter norsk lov ved voldgift i overensstemmelse med Lov om voldgift. Dersom Partene ikke blir enige om voldgiftsrettens sammensetning, oppnevnes alle av førstelagmann i Agder lagmannsrett.

     …oo0oo… Kristiansand, den 2008

     Denne avtalen er inngått i 30 eksemplarer, ett til hver av Partene.

     
     

     
     

     

     
     

     

     
     

     

     
     

     Til kommunene på Agder

     
     

     
     

     Kristiansand, 07.03.08

     
     

     Innstilling til behandling i kommunene

     
     

     Som kjent har de 30 kommunene på Agder en viljeserklæring om ikke å selge aksjer i Agder Energi slik at kommunene samlet kommer i en mindretallsposisjon som eiere. Den eksisterende viljeserklæringen gjelder frem til 01.07.2008.

     
     

     Arbeidsutvalget har på vegne av Eiermøte arbeidet med grunnlag for inngåelse av en ny viljeserklæring.

     
     

     Vedlagt følger forslag til avtale om forlengelse av viljeserklæringen. Forslag er identisk med eksisterende viljeserklæring, med unntak av pkt 1.3 hvor ordlyden nå er ”Denne viljeserklæringen har gyldighet for en periode av 8 år regnet fra utløpet av Fredningstiden”. Dette som følge av at fredningstiden foreslås forlenget med 5 år. (Fredningstiden det siktes til er omhandlet i Samordningsavtalen av 26. oktober 2001. Her fremgår det i § 4 at fredningstiden utløper 1. juli 2005).

     
     

     Et samlet arbeidsutvalg har følgende forslag til vedtak i kommunene:

     
     

     .... kommune vedtar å slutte seg til en ny viljeserklæring om ikke å selge aksjer i Agder Energi.

     
     

     Den nye viljeserklæringen inngås for fem år etter utløp av nåværende viljeserklæring.

     Den nye viljeserklæringen signeres i Eiermøte 30.04.08.

     
     

     Vedlegg: Forslag til ny viljeserklæring

     Utredning fra advokat Caroline Lund, Lund&Co Veilederen ”Aktivt eierskap”.

     
     

     Bjørn Ropstad

     Leder av arbeidsutvalget

     
     

     G Ad	jerstad kommune ministrasjonsenheten	Saksfremlegg
     Dato Arki	: 15.04.2008 vref: 2008/361-3 / 026	Bente Glundberg 37 11 97 45 bente.glundberg@gjerstad.kommune.no

     
     

     Saksnr	Utvalg	Møtedato
     08/26	Kommunestyret	24.04.2008

     
     

     

     
     

     

     Etablering av senter for kompetanse i øst-regionen

     Rådmannens innstilling:

     1. Gjerstad kommune er med på et samarbeid om en etablering av et interkommunalt kompetanse senter i øst regionen, slik som det er beskrevet i alternativ 1.

     2. Samarbeidet etableres fra 01.08.08 i en prøveperiode for 2 år.

     3. Saken evalueres våren 2010 for en eventuell fortsettelse eller utvidelse.

     4. Det søkes fylkesmannen om midler.

     5. Det opprettes en styringsgruppe bestående av koordinator og barnehage/skolefaglige i regionen.

     
     

     Kort resymé

     Risør kommune v/skolekontoret har i de siste 3-4 årene innehatt et ansvar på vegne av kommunene i øst-regionen (Froland, Gjerstad, Tvedestrand, Vegårshei, Åmli og Risør)med kartlegging, koordinering og tilrettelegging av etter- og videreutdanning iht Kunnskapsløftet for ansatte i grunnskole, voksenopplæring og pp-tjenesten i regionen.

     Denne samarbeidsordningen er nå så godt innarbeidet at kommunene i regionen er villig til å kjøpe disse tjenestene fra Risør og er interessert i både en utvidelse og fastere etablering i et eget senter lokalisert til Risør.

     Saksdokumenter:

     
     

     Beskrivelse av forslagene (følger vedlagt)

     
     

     Saksopplysninger:

     Med bakgrunn i en godt etablert interkommunalt samarbeid i regionen, tok Risør skolekontor i 2004 initiativ til en fastere ordning ifb. planlegging, koordinering og oppfølging av etter- og videreutdanning for ansatte i grunnskolen i regionen.

     Sentrale midler og krav ifb. Kunnskapsløftet gjorde til at kommunene så behov for og fordelene med å kunne samordne kompetanseutviklingen i regionen.

     Risør v/skolekontoret påtok seg da en slik oppgave, og etter hvert etablerte det seg en sentral, viktig og etterspurt rolle i dette arbeidet.

     
     

     Fram til 2006 var det hovedsakelig pedagogisk personell i grunnskole, voksenopplæringen og pp-tjenesten som var målgruppa for samordning av etter- og videreutdanning i regionen.

     Etter hvert ble også andre stillinger i skole/barnehage/SFO omfattet.

     Fra høsten 2007 gis det i tillegg også tilbud til både pedagogisk personell i barnehager (førskolelærere) og merkantilt ansatte i skole/barnehage/SFO.

     (Fra 2007 var også barnehager inkludert i kunnskapsløftet).

     
     

     For å få til gunstige og kvalitative gode tilbud kreves behovskartlegging, drøfting med bestillere (skoler, kommuner), kontakt med kompetansemiljøer (høgskole/universitet etc.), tilrettelegging og etterarbeid.

     Disse oppgavene har Risør utført til nå og som har ført til at etter- og videreutdanningstilbudet til lærere og andre både er bredere, kvalitativt bedre og økonomisk gunstigere for den enkelte kommune/skole/deltaker enn det har vært tidligere.

     I tillegg blir kompetanseutviklingen styrt mer i retning av de intensjonene, målsettinger retningslinjer som framkommer i lov, forskrifter og sentrale planer (kunnskapsløftet, læringsplakaten osv).

     I skoleåret 2007 – 08 gis det tilbud om et 30-talls ulike etter- og videreutdanningstilbud som spenner fra enkle dagskurs til sammenhengende kursrekker på opptil 2 år.

     
     

     Videreutdanning (kompetansegivende utdanning m/studiepoeng) er normalt ikke et arbeidsgiveransvar, men det oppfordres og gis sentrale midler for også kunne gi videreutdanning til lærere innefor vedtatte satsingsområdene.

     I 2007-08 gis det tilbud (er allerede i gang i Øst-regionen) om videreutdanning i naturfag for lærere (30 stp) over 3 semestre i et samarbeid med utdanningsdirektørene i Aust og Vest Agder, UiA og Lister-regionen (Vest-Agder).

     Noe av dette studiet er tenkt gjennomført samtidig i Risør og Lister-regionen med foreleser på UiA og kommunikasjon via videokonferanseutstyr.

     
     

     Med bakgrunn i forskrifter av 1.8.07 om elevvurdering i grunnskolen, er det i gangsatt et utviklingsprosjekt med felles utarbeidelse av vurderingskriterier/kjennetegn for hele regionen. Det jobbes nå mot høgskolemiljøer og i samarbeid med KS om et etterutdanningstilbud over 2 år for skole- /og pp-ledere.

     
     

     Den måten som øst-regionen nå samordner og organiserer kompetanseutviklingen innen grunnskole på, har høstet mye positiv oppmerksomhet både i og utenfor regionen.

     Behov for liknende ordning også for andre virksomheter og beslektete områder (helse/omsorg) innad i regionen.

     Fordelene med en fastere organisering av kompetanseutvikling i et regionsamarbeid er flere:

     • Rasjonaliserende, unngår dobbelt/tredobbelt arbeid

     • Bedre/lettere oversikt, informasjon/opplysninger fins ett sted.

     • Bedre struktur, mer langsiktig og helhetlig tenking og handling regionalt

     • Økonomisk gunstigere, stordriftsfordeler

     • Kvalitativ bedre tilbud, mer målrettet iht. behovet

     
     

     I 2007 blei det etter oppdrag og etter å ha vært utredet, framlagt for o/r-møtet to aktuelle modeller for etablering av en kompetansesenter- modell i regionen.

     
     

     1. Høgskolenode - modell

        I 2002 vedtok Aust-Agder fylkeskommunen at det skulle etablere 2 høgskolenoder i fylket - en i Setesdalen og en i øst-regionen i Aust-Agder.

        En ”node” er definert som et ”knutepunkt” og skal ivareta kompetanseutvikling i en region på vegne av et høgskole-/universitetsmiljø.

        I Øst-regionen blei Risør videregående skole utpekt som node (knutepunkt) for Høgskolen i Agder (nå: UiA).

        Høgskolenode – prosjektet skulle utredes nærmere, men arbeidet ble aldri prioritert skikkelig. I årsskiftet 2004/05 blei ny prosjektgruppe etablert. Arbeidet startet opp i januar 2005 og forprosjektets sluttrapport blei framlagt høsten 2005. (vedlagt her). Leder av denne gruppa var Odd H. Jakobsen, Risør.

        
        

     2. Kompetansesenter- modellen.

     O/R- møtet (ordfører/rådmannsmøtet) for øst-regionen vedtok i sept.- 04 å nedsette en prosjektgruppe til å utrede mulighetene for et kompetansesenter i regionen som skulle ivareta kompetanseutvikling innen oppvekst (barnehage, grunnskole og voksenopplæring) i et felles interkommunalt samarbeid.

     (Leder av gruppa var Rolf H. Jensen, Vegårshei)

     
     

     Da arbeidet med noden blei tatt opp igjen i januar 2005, forelå det altså to samtidige prosjekter med samme formål – kompetanseutvikling i regionen. (høgskolenode – prosjektet) og (kompetansesenter - prosjektet).

     Disse to prosjektarbeidene foregikk med andre ord samtidig, og siden de var nært beslektet, valgte prosjektgruppa for Høgskolenode å sammenfatte dette i en felles rapport.

     
     

     Forskjellen på ”Høgskolenode-modellen” og ”Kompetansesenter-modellen ” ligger først og fremst i at mens noden-modellen knytter seg sterkt til ett høgskole-/universitetsmiljø står kompetansesenter- modellen fritt til å benytte det fagmiljøet som er gunstigst på pris, kvalitet og innhold.

     
     

     Prosjektrapporten blei lagt fram for o/r-møtet i Gjerstad våren 2007.

     O/r – møtet gikk enstemmig inn for å utvikle kompetansesenter-modellen videre.

     
     

     Kompetansesenter- modellen blei så diskutert med skolefaglig ansvarlige i møte 25.mai 2007, hvor også mulig stedstilknytning blei diskutert.

     Det var positiv tilbakemelding på modellen og en så det som naturlig at plasseringa var i Risør, ettersom det var Risør som hadde jobbet dette fram.

     Med denne bakgrunn synes det å ligge godt til rette for en videreutvikling av et senter i Risør, som kan ivareta det som til nå er gjort, videreføre det og utvikle seg mot nye områder.

     
     

     Et viktig prinsipp.

     Det arbeidet som Risør har gjort til nå og det som skal gjøres videre, har hele tiden hvilt på et viktig prinsipp om at kompetansetiltak skulle organiseres og administreres ett sted, mens tilbudene (kurs, seminaret, etc.) skulle foregå desentralisert så langt dette var mulig.

     Det er et prinsipp som har blitt fulgt ved at kurs har blitt gjennomført rundt om i kommunene.

     
     

     Et senter for kompetanse i Risør.

     Å etablere og drifte et slikt kompetansesenter i Risør, vil etter min mening ha mange positive sider med seg både i Risør og i regionen som helhet.

     Foruten de momenter som er nevnt tidligere ifb kompetanseutvikling i grunnskole, barnehager, voksenopplæring og pp-tjenesten, vil et slikt senter også kunne:

     • ta initiativ til, planlegge, koordinere og følge opp kompetansebehov i andre off.etater

     • være en aktiv medspiller i ulike utviklingsprosjekter i kommunene

     • legge til rette for utdanning utover videregående skole

     • legge til rette for kompetanseutvikling for private og næringsliv i regionen

     • samarbeid med videregående skole

     
     

     Erfaringer fra slike senter/modeller andre steder, viser at det skapes positive ringvirkninger både i lokalsamfunnet og i en større region.

     Sammenliknet med øvrige deler av landet er utdanningsnivået i landsdelen vår lavt, elevprestasjonene er laveste i landet (nasjonale prøver), andel av befolkningen som mottar (sosialhjelp/trygdeytelser) er høyt (sosial- og helsedirektoratet). I tillegg er frafall i videregående skole blant de høgste i landet (Utdanningsspeilet 2006).

     
     

     Dersom målsettingen for et slikt senter ikke blir for snever, vil senteret kunne være en pådriver og katalysator som bidrar til heving av ambisjonsnivået for utdanning både lokalt og regionalt. Ungdom som er ferdig med videregående opplæring, vil kunne ha muligheter for å ta på universitets- og/eller høgskoleutdanning lokalt.

     
     

     Ettersom kompetanse i framtiden vil være landets viktigste ressurs, vil etablering av et kompetansesenter som her er skissert, være et viktig bidrag til å motivere til økt kompetanse i regionen. …”kunnskap og kreativitet står fram som de viktigste drivkrefter for verdiskapning i samfunnet.” (St. meld. Nr. 30 Kultur for Læring.)

     
     

     Det bør tas sikte på et interkommunalt samarbeid omkring et slikt senter, hvor de øvrige kommunene i regionen deltar og hevder sine interesser i senteret.

     Saken blei fremmet på møte med ordførere og rådmenn (o/r-møtet) mandag 11.februar i Åmli, og hvor flertallet var positiv til videre arbeid mot etablering, og hvor det måtte skapes rom for et event. samarbeid med Arendal på et seinere stadium.

     
     

     Det var enighet om at Risør laget en likelydende sak som kunne behandles politisk i den enkelte kommune i øst-regionen i vår.

     
     

     Rådmannens vurdering/merknader:

     Fra Risør kommune er det utarbeidet et notat om etablering av kompetansesenter i øst-regionen omfattende 6 kommuner. Felles kommunestyre sak fremmes i regionen.

     Begrunnelsen for etableringen framgår av notatet. Det er mange gode begrunnelser for etableringen, men størrelsen og omfanget kan diskuteres. Notatet er vedlagt saken.

     
     

     Ordningen som har eksistert noen år med en felles koordinator for kompetanseutvikling har fungert bra. Det har vært nyttig med en som kan koordinere kursvirksomheten. Det gir tilbudet større bredde og bedre kvalitet.

     Ordningen har økonomisk fungert slik at kommunene har betalt sin del av utgiftene som er påløpt etter refusjonskrav fra Risør kommune.

     
     

     Denne ordningen bør fortsette innenfor de økonomiske rammer som har eksistert, dvs totalt kr

     180.000 pr. år forholdsmessig fordelt på kommunene (i tillegg kommer kursavgifter, vikarutgifter, kjøring, med mer). Selv med det opplegget som er nå, tar ordningen en stor del av skolenes/barnehagenes kompetanseutviklingsmidler. Disse midlene må ikke brukes fullt ut til dette (eller opp til flere ganger). Skolene har behov for midler til egne opplegg( f.eks LP modell- satsingen på Sunde skole). Ordningen bør derfor ikke utvides, men fortsette i det omfang og med de økonomiske rammer den nå har, dvs. alternativ 1 i notatet. Den eneste utvidelse bør være at barnehagene også fortsetter å bli inkludert i ordningen. (første gang 2007). Kompetansemidlene er tilskudd til kommunene fra staten via fylkesmannen. I tillegg er det mulig å søke fylkesmannen om prosjekt midler.

     
     

     Ordningen kan med fordel organiseres slik det foreslås i notatet, men det bør ikke være nødvendig med et stort administrativt og organisatorisk apparat rundt dette. I stedet for eget styre kan den kompetansen som er i felles barnehage/skolefaglige nettverk benyttes sammen med koordinator i 20 %. Jmf dagens praksis.

     
     

     Det er videre ikke ønskelig som foreslått fra Risør i punkt 3 å utvide et kompetansesenter til å omfatte andre kommunale virksomheter. Gjerstad kommune ønsker selv å styre mot en helhetlig tenking rundt tilbudet i kommunen.

     
     

     Innstillingen til felles sak fra rådmannen i Risør er slik:

     
     

     1. Det etableres et interkommunalt kompetansesenter i Risør fra 1.8.08.

     2. Risør kommune er vertskommune og har arbeidsgiveransvaret.

     3. Senteret skal ha som formål å ta initiativ til, tilrettelegge for og følge opp kompetanseutvikling for grunnskoler, barnehager, PP-tjenester og voksenopplæring i regionen, og etter hvert andre kommunale virksomheter i og utenfor regionen forutsatt at økonomi og kapasitet tillater det.

     4. Senteret drives innenfor en årlig netto driftsramme som vedtas av de samarbeidende kommuner og fordeles etter avtale.

     5. Senteret etableres som et prøveprosjekt i 2 år og evalueres våren 2010.

     6. Det søkes Fylkesmannen om midler til utviklingstiltak for etablering av senteret i prøveperioden.

     7. Det inngås egen avtale mellom partene.

Gjerstad kommune legger fram egen innstilling til saken.

Kompetansesenter

I

Øst-regionen

H:\Kompetansesenter i øst-regionen.doc

Innhold:

1. Bakgrunn

2. Hva skjer/bør skje videre.

3. Kompetansesenter - etablering

   1. Innhold, formål

   2. To alternativer

   3. Organisering

   4. Lokalisering

   5. Økonomi

3.5.1 Kostnader i prøveperioden

1. Bakgrunn.

   Kommunene i øst-regionen i Aust-Agder (Froland, Gjerstad, Vegårshei, Tvedestrand, Åmli og Risør ) har i flere år samarbeidet om kompetanseutvikling i grunnskole, barnehage, voksenopplæring og ppt.

   Fra og med 2004/05 har dette samarbeidet vært fast organisert via skolekontoret i Risør.

   
   

   Alle landets kommuner og fylkeskommuner har fått og får hvert år statlige midler som følge av kunnskapsløftet – midler som skal nyttes til kompetanseutvikling i grunnskole, barnehage og pp-tjenesten.

   (Risør fikk ca. 330.000,- i 2007).

   I tillegg er det muligheter til å søke midler til videreutdanning i fag som er sentrale satsingsområder. I 2007 var det 2. fremmedpråk og naturfag).

   Risør søkte og fikk kr. 60.000,- til videreutdanning innen 2.fr.språk (ty) i 2007, og ca. 1 mill til å gjennonføre videreutdanning i naturfag for Aust og Vest-Agder (2007-09) i samarbeid med UiA,utdanningsdir. i de to fylker og Lister-regionen.

   
   

   Kommunene i øst-regionen har valgt og samarbeide om en 20% stilling som kurs- koordinator lagt til skolekontoret i Risør.

   Vedkommende saksbehandler sluttet 1.okt.-07, men vil kunne ivareta disse oppgavene fram til sommeren 2008 iht. avtale.

   Fra sommeren/høsten 2008 må et annet og godt alternativ være på plass.

   Dette er diskutert med skolefaglig ansvarlige i regionen, og vi er enige om at en ønsker en slik ordning videreført og lokalisert til Risør.

   
   

   Oppgavene som til nå har vært tillagt koordinator, er kartlegging av kompetansebehov, ta initiativ til, samordne, organisere og følge opp kompetansetiltak for grunnskoler, barnehager, voksenopplæring og pp-tjenesten i og for de samarbeidende kommunene.

   
   

   En slik måte å organisering kompetanseutvikling for flere kommuner i samarbeid, har vært svært vellykket og har gitt positiv tilbakemelding både fra kursdeltakere, kursinstruktører, skoler, kommuner og fra Fylkesmannen v/utdanningsdirektøren. Samordning har ført til flere, rimeligere og kvalitativt bedre tilbud.

   
   

   I løpet av årene (2004-07) har skolekontoret i Risør etablert et bredt nettverk med kontakter innenfor ulike kompetansemiljøer som hver for seg og samlet bidrar til gunstige tilbud og gode samarbeidsrelasjoner med ulike parter innenfor kompetanseutvikling i skole, barnehage og voksenopplæring.

   
   

   Siden 2005 ( og ca. hvert halvår) er det gitt ut kursfolder til alle skoler og barnehager i regionen hvor de planlagte kurstilbudene har vært presentert.

   Kursfolderen for 2007 inneholder ca. 30 ulike kurstilbud alt fra enkeltdager til kursrekker med varighet over lengre tid (inntil 2 år).

   Målgrupper er skoleledere, lærere, førskolelærere, pp-ansatte og assistenter i skole, barnehage og skolefritidsordning.

   Fra 2007 presenteres kursene på Risør kommunes hjemmeside, med fortløpende oppdatering og mulighet for påmelding via nett.

   Utviklingen gått fra tilfeldige påmeldinger fra enkeltlærere til systematiske og planlagte deltagelse fra skoler/kommuner i henhold til vedtatte planer og satsingsområder.

   
   

   I den første tiden (04/05) var kurstilbudene stort sett tilbud om etterutdanning (uten studiepoeng), mens det både i 2006 og 2007 også har vært gitt tilbudt videreutdanning (med studiepoeng).

   
   

   Våren 2007 klarte Risør skolekontor i samarbeid med Fylkesmennene i de to agder- fylkene å forhandle fram et tilbud om videreutdanning i naturfag (30 studiepoeng over 3 semestre) for lærere i begge agder-fylkene.

   Kurskostnadene dekkes av Fylkesmennene i de to fylkene.

   Aust-Agder startet opp med sin gruppe i begynnelsen av sept. - 07 med 16. deltakere og undervisninga er lagt til Risør. (Vest-Agder starter opp våren -08)

   
   

2. Hva skjer/bør skje videre.

   Dette interkommunale etablerte samarbeidet er nå så godt forankret at det er ønskelig fra de samarbeidende kommuner at dette fortsetter, og gjerne utvikles og utvides. (Skolesjefmøtet 6.sept.2007)

   
   

   I Risør kommune er Oppvekst- og undervisningsetaten organisert vekk og stillinger på skolekontoret vil etter hvert bare være en ½ stilling som skolefaglig ansvarlig.

   Øvrige ressurser og myndighet er flyttet ut på enhetene.

   Det vil være lite praktisk og heller ikke ønskelig og legge en slik interkommunal funksjon til en kommunal enhet.

   Det vil også være lite lurt å la en slik interkommunal godt etablert og velfungerende ordning svinne hen, eller overlates til den enkelte skole i regionen.

   
   

   I forbindelse med utredning omkring Høgskolenode- modell (2003 -06), blei Kompetansesenter – modellen lansert som et alternativ.

   Forskjellen mellom Høgskolenode og Kompetansesenter ligger i forholdet til kompetansemiljøene (les: Høgskole).

   Mens en Høgskolenode-modellen har sterk binding til ett høgskolemiljø, gir Kompetansesenter-modellen frihet til å benytte de kompetansemiljøer som er gunstigst mht. pris, innhold, leveranse og kvalitet.

   
   

   Slutning.

   Det synes riktig å etablere og drifte en organisasjon som i samarbeid med de øvrige kommunene i regionen, kan videreføre og videreutvikle det arbeidet som er gjort til nå i forbindelse med koordinering av kompetanseutvikling i grunnskole, barnehage, voksenopplæring og ppt.

   
   

   Et utviklingspotensiale ligger i å henvende seg til andre målgrupper (andre kommunale/offentlige etater/avdelinger, videregående opplæring, private næringsliv og privatpersoner).

   Et annet utviklingsområde kan være prosjektutvikling/-styring på vegne av organisasjoner/bedrifter.

   Ordfører/rådmannsmøte behandlet våren 2007 sak om Høgskolenode/Kompetansesenter og ønsket ikke å gå videre med Høgskolenode- modellen, men heller satse på Kompetansesenter - modellen.

   
   

3. Kompetansesenter – etablering.

   Skolefaglig drøftet etablering, drift og stedsvalg i møte 25.mai 2007 og var enige om å videreføre ordningen i en mer permanent form lagt til Risør.

   Skolefaglig ansvarlig i Risør har drøftet tanken om etablering i permanente lokaler med Risør videregående skole, og fått positiv tilbakemeldinger på leie av/og felles bruk av lokaler/fasiliteter der.

   Mht direkte samarbeid om kompetanseutvikling (kurs, etterutdanning etc.) ønsker ikke Risør vgs og ta stilling til dette nå, men vil komme tilbake til saken seinere.

   
   

   Saken var igjen oppe på ordfører/rådmannsmøte i regionen i Åmli mandag 11.februar 2008.

   Det var enighet om å gå videre med planene om etablering og drift av et interkommunalt kompetansesenter i Risør, slik det er skissert her.

   Det var også enighet om å fremme søknad til Fylkesmannen innen 15.feb. om utviklingsmidler for etablering av et interkommunalt kompetansesenter som et prøveprosjekt over 2 år fra 1.8.08.

   Risør fikk da i oppdrag å fremme søknad på vegne av de øvrige kommuner.

   På o/r- møtet i Åmli blei det også enighet om å kontakte Arendal kommune med tanke på samarbeid i ettertid dersom forholdene kunne ligge til rette for det.

   
   

   1. Innhold,formål

      Det kan være greit å reflektere litt over hva et kompetansesenter kan være, hvordan det kan etableres og driftes med hensyn til formål, innhold, organisering og drift.

      
      

      Forutsetningen må være at kommunene i øst-regionen (skole, barnehage og vo) samt ordførerne og rådmennene ønsker en slik organisasjon.

      Risør bør benytte muligheten, være aktiv og etablere et komptansesenter som i en interkommunal sammenheng kan ivareta de oppgavene som til nå har tilligget skolekontoret, samt utvikle seg i forhold til nåværende og framtidige oppgaver og målgrupper.

      
      

      Et slikt tiltak vil skape positive ringvirkninger både interkommunalt og ikke minst for Risørs vedkommende i forhold til kompetanse, til nye arbeidsplasser og til å kunne gi et utdanningstilbud utover videregående opplæring til ungdom og andre både i lokalmiljøet og regionen.

      
      

   2. To alternativer.

      Det skisseres to alternativer i driftskonseptet.

      
      

      Alt 1: Skisserer omtrent dagens nivå, med en lønnsutgift tilsvarende ca. 20% still. som koordinator, tilrettelegger for kurs/etterutdanning i regionen. Brutto driftsutgifter på ca. 0,5 mill. hvor omtrent halvparten (kr. 360`) hentes inn ved kursavgift/kurssalg og resten (kr. 180`) ved fordeling Omfatter i all hovedsak bare grunnskole, voksenopplæring (vo), ppt og barnehager i øst-regionen.

      Lite aktivitet utenom dette, men likevel noe salg av kurs/tjenester til andre.

      Noe videreutdanningstilbud i regionen ut fra regionens behov og iht. kunnskapsløftet.

      
      

      Alt2: Er noe utvidet ( kr.880`) i forhold til Alt 1.

      Skisserer her ca. 50% stilling som koordinator, tilrettelegger, engasjement. Omfatter hovedsakelig grunnskole, voksenopplæring og barnehager og ppt i regionen, men også noe tilrettelegging/tilbud innenfor andre kommunale avdelinger/enheter/etater.

      Noe salg av kursplasser til andre utenom regionen. Videreutdanningstilbud på nivå som i alt. 1.

      Arrangement av konferanser.

      
      

   3. Organisering.

      Det må etableres en styreform som både representerer eiere og brukere.

      Senteret bør driftes etter en ”vertskommune – modell”, hvor vertskommunen (Risør) har ansvaret for den daglige drift.

      Senteret bør følge tanken om at organiseringen er sentralt (ett sted), men tilbudene gis lokalt (desentralisert).

      Et styre bør på vegne av kommunene ha ansvar for drifta av senteret.

      Den første perioden (2 år) bør være en prøveperiode, og evalueres innen den tid.

      
      

      For at senteret ikke skal bli for ”tung” med tanke på administrasjon og for lite fleksibel med hensyn til egenkompetanse/utvikling, bør senteret bestå av en ”liten” fast stab og heller engasjere veiledere/kursholdere/ressurspersoner ut fra tiltak/prosjekter/temaer.

      
      

      Liknende senter andre steder baserer seg på nettopp en slik modell med en fast stab samt engasjement av prosjektledere/andre avhengig av tiltak.

      
      

   4. Lokalisering.

      Et slikt senter bør etableres i Risør og knyttes til en allerede eksisterende infrastruktur (data, telefon, videokonferanseutstyr, kantine etc) noe som vil gjøre drifta enklere og mer praktisk. Tilgang til og/eller muligheter til nødvendige lokaler til kurs, møter etc., er også ønskelig.

      Det er etter min mening derfor gode grunner til å vurdere tilknytning til Risør vgs eller VIRK.

      Begge har lokaler, infrastruktur etc. som er hensiktsmessig. Tilknytning til en videregående skole kan imidlertid skape positive ringvirkninger i samarbeid grunnskole/vgs.

      
      

   5. Økonomi.

Avhengig av omfanget og økonomi må driften tilpasses.

Det har imidlertid vist seg at deler av driften kan være selvfinansierende ved kursavgift, prosjektmidler, kurssalg, oppdrag osv., noe som også bør være en målsetting videre.

I den påfølgende tabeller er to alternativer skissert. Alternativ 1 kan sammenliknes med dagens nivå, mens alternativ 2 skisserer en utvikling i forhold til økt behov/aktivitet.

Det er ikke vurdert ytterligere alternativer utover Alt.2.

Med tanke på tidsperspekttivet kan Alt. 1 omfatte tiden fram til årsskiftet 2008/09 og med stort sett samme konsept som i dag, mens Alt. 2 er en utvikling utover dagens nivå , og som fanger opp/strekker seg mot andre områder/grupper.

Alt. 2 kan ha et tidsperspektiv på fram til årsskiftet 2009/10 event. fram til sommeren 2010.

En etablering vil kreve en del kostnader til utstyr, programvare, inventar osv.

selv om Risør vgs har vist velvilje til å la en slik senterfunksjon benytte en del utstyr, inventar, lokaler etc. som skolen har.

Etablering og drift av et kompetansesenter bør fremmes som et forsøksprosjekt over en periode (2 år) ,med evaluering innen utgangen av perioden.

3.5.1 Kostnader (etablering og drift i prøveperioden)

Det søkes Fylkesmannen om tilskudd til etablering av et interkommunalt kompetansesenter i øst-regionen (6 kommuner).

Senteret skal være et prøveprosjekt over to år og evalueres innen sommeren 2010, med tanke på permanent drift fra 1.8.2010.

Kostnadene ved etablering og drift i prøveperioden antas å beløpe seg til:

Det søkes Fylkesmannen om et tilskudd på kr. 100.000,- for 2008 til etablering og drift av et interkommunalt kompetansesenter i øst-regionen i Aust-Agder.

ooooooooooooooOOOooooooooooooo

Valg (omvalg) av vararepresentant til Arendal revisjonsdistrikt

Rådmannens innstilling:

1. Vedtak i sak 08/13 oppheves.

2. Som vararepresentant til representantskapet i Arendal revisjonsdistrikt IKS velger kommunestyret: ……………………………

Saksdokumenter:

Kommunestyresakene 07/19 og 08/13

Selskapsavtale for Arendal revisjonsdistrikt (følger vedlagt) E-post fra Arendal revisjonsdistrikt

Saksopplysninger:

Kommunestyret fattet slikt vedtak i sak 08/13:

”Som vararepresentant til representantskapet i Arendal revisjonsdistrikt IKS velger kommunestyret Kjell Trygve Grunnsvoll”

Kommunerevisjonen skriver følgende:

”I siste møtet i Gjerstad kommunestyre ble Kjell Trygve Grunnsvoll valgt som varamedlem. Nå har det seg slik at vår selskapsavtale som er vedtatt av alle kommunene har samme begrensinger for valg til representantskap og styre som det er for kontrollutvalg. Dette innebærer at de som sitter i kommunale utvalg med beslutningsmyndighet ikke kan velges til representantskapet. Grunnsvoll er således ikke valgbar.

Gjerstad kommunestyre må derfor foreta nytt valg av varamedlem. Det gjelder da å finne en person som ikke er ansatt i kommunen eller sitter i et utvalg med beslutningsmyndighet. Enkelte kommuner har valgt leder eller nestleder i kontrollutvalget til disse vervene. Da har man på forhånd sikret seg at de er valgbare.”

Rådmannens vurdering/merknader:

Rådmannen har ingen spesielle kommentarer til saken utover å opplyse at kontrollutvalget nå består av følgende medlemmer:

Else Uyar, leder

Anders Lunden, nestleder Jan Fred Pedersen

SELSKAPSAVTALE FOR ARENDAL REVISJONSDISTRIKT IKS

SELSKAPSAVTALE FOR ARENDAL REVISJONSDISTRIKT IKS

Arendal kommune : 36,0%

Grimstad kommune : 20,5%

Risør kommune : 9,5%

Lillesand : 9,5%

Tvedestrand kommune : 7,5% Birkenes : 4,5%

Froland kommune : 3,5%

Gjerstad kommune : 3,5%

Vegårshei kommune : 2,5%

Åmli kommune : 3,0%

Deltakerkommunene skal ikke gjøre innskudd i virksomheten ut over ordinært driftstilskudd, jfr. § 10.

Selskapet er eget rettssubjekt og skal registreres i Foretaksregisteret.

§ 3 FORRETNINGSKONTOR

Selskapet har forretningskontor i Arendal kommune.

.

§ 4 FORMÅL

Selskapet skal utføre revisjon i og ha tilsyn med de deltagende kommuner i henhold til kommunelovens § 78 og tilhørende forskrifter om revisjon og kontrollutvalg, kommunale foretak og interkommunale selskaper som deltakerkommunene er medeiere i.

§ 5 REPRESENTANTSKAP – VALG, FUNKSJONSTID OG FORRETNINGSORDEN

Alle eierne skal være representert i representantskapet.

Arendal kommune skal ha 3 representanter, Grimstad kommune 2, mens øvrige kommuner skal ha en representant hver, til sammen 13 representanter.

Det enkelte bystyre/ kommunestyre velger selv sine representanter. Det velges personlige varamedlemmer.

Representantskapets medlemmer velges for 4 år, og følger den kommunale valgperioden.

Representantskapet velger selv leder og nestleder.

Daglig leder og en representant for de ansatte har møte og talerett i representantskapet.

Innkalling til representantskapsmøte følger § 8 i lov om interkommunale selskaper.

Representantskapets saksbehandling følger lovens § 9 med følgende unntak: Representantskapet er vedtaksført når 2/3 av eierkommunene er representert. En gyldig beslutning i representantskapet må ha 2/3 flertall av de tilstedeværende.

Det føres protokoll fra representantskapets møter. Protokollen skal oversendes eierne.

§ 6 REPRESENTANTSKAPETS MYNDIGHET

Representantskapet er selskapets øverste myndighet Representantskapet behandler og fastsetter regnskap, vedtar budsjett og økonomiplan, jfr. selskapsavtalens §§ 11 og 12, herunder bestemmer den

nærmere fordeling av utgiftene på den enkelte kommune og virksomhet, jfr. avtalens § 10.

Som del av økonomiplan og årsbudsjett vedtar representantskapet bemanningsplan, herunder opprettelse av nye stillinger.

Representantskapet ansetter daglig leder (revisjonssjef) etter innstilling fra styret.

Representantskapet velger selskapets styre, styreleder og nestleder.

Valg til representantskap og styre omfattes av de samme begrensninger som for kontrollutvalg.

§ 7 STYRET – VALG, FUNKSJONSTID OG FORRETNINGSORDEN

Styret skal ha 5 medlemmer med personlige varamedlemmer oppnevnt av representantskapet.

Minst 4 av de samarbeidende kommuner skal være representert i styret. Styremedlemmer velges for 2 år, og kan gjenvelges.

Valg av styret, innkalling til styremøter og saksbehandling i styret følger lovens

§§ 10 og 11.

Styret er beslutningsdyktig når minst 3 medlemmer er til stede, herunder enten leder eller nestleder. Vedtak i styret treffes som flertallsvedtak. Har styret kun tre stemmeberettigede medlemmer kreves enstemmighet for å treffe gyldig vedtak.

Revisjonssjefen har møte, tale- og forslagsrett i styret.

De ansattes representant(er) har møterett i tråd med kommunelovens § 26 og når slik rett fremgår av avtale mellom partene i arbeidslivet.

Ordfører og rådmann/administrasjonssjef i deltagerkommunene har møte- og talerett i styret.

§ 8 STYRETS OPPGAVER

Styret skal påse at selskapet drives i tråd med selskapets formål og selskapsavtalen, og innenfor vedtatte budsjetter.

Styret har ansvar for at representantskapets vedtak og retningslinjer gjennomføres og følges, og at selskapet er organisert på en slik måte at virksomheten drives mest mulig kostnadseffektivt.

Styret skal sørge for at regnskapsføring og formuesforvaltningen er undergitt betryggende kontroll.

Styret fører tilsyn med revisjonssjefen, og har instruksjonsmyndighet overfor denne.

Styret foretar tilsetting i ledige stillinger, og skal avgi innstilling til representantskapet ved tilsetting av revisjonssjef.

Styrets leder er selskapets representant under lønnsforhandlinger, som følger de samme rammer og tidsfrister som gjelder for kommunesektoren.

Styret skal påse at revisjonen har tilfredsstillende arbeidsforhold, herunder kontorplass og utstyr.

§ 9 SELSKAPETS DAGLIGE LEDELSE

Selskapet skal ha en daglig leder, med tittel revisjonssjef, som tilsettes av representantskapet.

Revisjonssjefen forestår den daglige ledelsen av selskapets drift, og har ansvar for at de pålegg og retningslinjer som gis av styret følges opp.

Revisjonssjefen er sekretær for styret og representantskapet og har ansvar for at de saker som legges frem til behandling er forsvarlig utredet.

Revisjonssjefen rapporterer til styret.

Saker av uvanlig art eller av stor betydning for selskapet inngår ikke i den daglige ledelse, jfr. her lovens § 14. 3.ledd.

Revisjonssjefen forestår den daglige personalforvaltning etter styrets nærmere retningslinjer.

Revisjonssjefen er sekretær for de respektive kontrollutvalg.

Revisjonssjefen kan delegere sin myndighet til andre ansatte. Revisjonssjefen anviser revisjonsdistriktets utgifter.

Utgifter til revisjonssjefen personlig eller i saker hvor det foreligger inhabilitet anvises av styrets leder.

§ 10 ØKONOMIPLAN – BUDSJETT

Representantskapet skal en gang i året behandle og vedta økonomiplan, jfr. lovens § 20.

Selskapets årsbudsjett vedtas av representantskapet i tråd med § 2, jfr § 5 i ”Forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og årsbudsjett for interkommunale selskaper” fastsatt 17/12-99.

Vedtatt budsjett/ økonomiplan skal oversendes eierne innen 10.oktober før budsjettåret for innarbeidelse i deltakerkommunenes årsbudsjett.

§ 11 ÅRSREGNSKAP – ÅRSBERETNING

Årsregnskap og årsberetning skal følge § 5 i forskrifter for IKS, nevnt i selskapsavtalens § 12.

§ 12 REGNSKAPSFØRING OG REVISJON

Selskapets regnskaper avlegges etter de til enhver tid gjeldende kommunale regnskapsprinsipper.

Det skal inngås avtale med annet revisjonsdistrikt eller fylkesrevisjonen om revisjon av Arendal Revisjonsdistrikts regnskaper.

Avtalen skal godkjennes av representantskapet.

§ 13 UTVIDELSE AV SELSKAPET

Selskapet kan bare utvides ved enstemmig beslutning av eierne etter at fylkesmannen har avgitt uttalelse.

Det samme gjelder for sammenslutning med annet selskap.

§ 14 UTTREDEN/OPPLØSNING AV SELSKAPET

Dersom en enkelt av eierkommunene velger å gå ut av selskapet, må vedtak om dette fattes av kommune-/bystyret selv og fremlegges for selskapet senest to år før neste års budsjett er vedtatt av representantskapet.

Krav om oppløsning av selskapet må skje overfor representantskapet. Hvis minst to av eierkommunene krever det, kan dette gjennomføres innen et tidsrom av 3 år etter at krav er fremsatt. Saken behandles deretter i de enkelte eierkommuner. Dersom det ikke er enstemmighet blant deltakerkommunene om oppløsning, skal departementets uttalelse innhentes før ny behandling.

Ved oppløsning fordeler eierkommunene selskapets eiendeler, og er forholdsmessig ansvarlig for andel av selskapets forpliktelser i samsvar med eierandel, jfr. avtalens § 2.

§ 15 GODTGJØRELSER TIL REPRESENTANTER I STYRENDE ORGANER

Representantskapet fastsetter godtgjørelse til medlemmer av representantskap og styret, herunder styreleder.

§ 16 SELSKAPETS REPRESENTASJON

Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma.

Styret kan beslutte at styremedlem eller daglig leder kan tegne selskapets firma.

Daglig leder representerer selskapet utad innenfor sitt myndighetsområde, se selskapsavtalens § 9.

§ 17 ENDRING AV SELSKAPSAVTALEN

Endringer i selskapsavtalen krever tilslutning av eierne gjennom beslutning i de respektive kommunestyrer/ bystyrer.

§ 18 ANDRE BESTEMMELSER

Selskapet er medlem av KS-bedrift. Avlønning av ansatte følger den kommunale tariffavtale. Selskapets ansatte har anledning til å søke internt utlyste stillinger i de deltakende kommuner. Selskapet er medlem av pensjonsordning.

Styret fastsetter revisjonssjefens lønn. Lønnsforhandlinger for øvrige ansatte skjer gjennom forhandlingsutvalg på 3 medlemmer oppnevnt av og blant styrets medlemmer. Styrets leder er fast leder av forhandlingsutvalget.

Såfremt selskapsavtalen ikke bestemmer annerledes, skal de normalordninger som angitt i Lov om interkommunale selskaper av 29/1-99 m/ tilhørende forskrifter legges til grunn.

Når det i selskapsavtalen vises til ”loven” menes her ”Lov om interkommunale selskaper.”

Vedtatt av by-/kommunestyrene høsten 2003

Høring

- endringer i odelsloven, konsesjonsloven og jordloven

Rådmannens innstilling:

Gjerstad kommune slutter seg til endringene i odelsloven, konsesjonsloven og jordloven slik de foreligger med de merknader som fremgår av saken.

Gjerstad kommune tilrår at det vurderes å forenkle reglene knyttet til konsesjon av tilleggsareal til landbrukseiendom da saken er behandlet etter jordloven med formål tilleggsjord.

Saksdokumenter:

Høringsutkast fra landbruks- og matdepartementet

Saksopplysninger:

Landbruks og Matdepartementet ber i høringsbrev av 05.02.08 om tilbakemeldinger knyttet til foreslåtte endringer i odelsloven, konsesjonsloven og jordloven.

Forslagene tar sikte på å oppnå større forutberegnelighet, bedre målretting og

forenklinger. De fleste forslagene gjelder bestemmelsene om bo- og driveplikt, men det foreslås også endringer i konsesjonspliktens og odelsrettens omfang og i reglene om forhold som er av betydning for om konsesjon skal gis.

Landbruks- og matdepartementet foreslår:

1. At bestemmelsene om boplikt etter odelsloven i hovedsak flyttes til

   konsesjonsloven, og at bestemmelsene om driveplikt etter konsesjonsloven og odelsloven flyttes til jordloven.

2. At boplikt skal oppstå ved erverv av bebygd eiendom over 25 dekar dyrka mark, eller over 350 dekar produktiv skog.

3. At konsesjonsplikt skal oppstå ved erverv av bebygd eiendom over 25 dekar dyrka mark. Arealgrensen på 100 dekar totalareal beholdes som i dag.

4. At kravet til odlingsjord blir 25 dekar dyrka mark eller 350 dekar produktiv skog.

5. At det blir et spørsmål om arealgrenser når det skal tas stilling til om det oppstår boplikt eller om det dreier seg om odlingsjord. Det vil si at det verken etter konsesjonsloven eller odelsloven skal foretas en konkret vurdering av om eiendommen er en) ord- og skogbrukseiendom" eller "kan nyttast til landbruksdrift".

6. At den som ikke vil eller kan oppfylle boplikten må søke konsesjon, dvs. at adgangen til å søke fritak fra boplikt faller bort, og at det gis nærmere regler for konsesjonsvurderingen i disse tilfellene.

7. At det gis nærmere regler for vurderingen av om det skal stilles vilkår om boplikt ved konsesjon.

8. At boplikten bare kan oppfylles ved at eieren registreres i folkeregisteret som bosatt på eiendommen.

9. At driveplikten skal gjelde jordbruksareal som kan drives lønnsomt, uavhengig av om det har skjedd en overdragelse, og være varig.

10. At slektskapsunntaket kan oppheves der kommunen har innført forskrift om nedsatt konsesjonsgrense.

Departementet ber også om synspunkter på:

• om det bør innføres boplikt i kommunen ved erverv av utmarkseiendom.

  
  

  Ut over dette inneholder høringsnotatet forslag til endringer i forskriftsverket, bl.a. innføring av krav til kommunens saksforberedelse ved prisvurdering etter konsesjonsloven, og en tilpassing av konsesjonslovens forskrifter til ny Finnmarkslov.

  
  

  Rådmannens vurdering/merknader:

  
  

  Generelt så vil forutsigbarhet, bedre målretting og forenkling være positivt både i forhold til kommunene (det offentlige) og for de som selger og kjøper fast eiendom. Kommunen vil få en lettere saksbehandling og kontroll da mer vil være regelstyrt og ikke rom for så mye skjønn, jf. ”kan nyttes til landbrukseiendom”, den så kalte ”50 % regelen” og hva som er odlingsjord, som det er i dag. Videre vil det for både erververs og selger være klare regler å forholde seg til.

  Forslagene vil etter vårt skjønn være en stor forbedring av lovverkene.

  
  

  Landbrukseiendommer og boplikt

  For at det skal inntreffe boplikt på en landbrukseiendom foreslås det at eiendommen skal bestå av 25 daa dyrka mark eller over 350 daa produktiv skog. I dag er det etter konsesjonsloven boplikt for eiendommer over 20 daa fulldyrka eller om eiendommen er over 100 daa totalt. I tillegg er det slik at en eindom kan regnes som en landbrukseindom om arealet er mindre dersom eiendommen kan nyttes til landbruksdrift. Etter odelslova er det boplikt på odelseiendommer og etter odelsloven § 2 heter det at ” Ein eigedom blir rekna som odlingsjord når anten jordbruksarealet er minst 20 dekar, eller det høyrer til så mykje anna areal, rettar og

  lunnende at den produksjonsmessige verdi tilsvarar minst 20 dekar jordbruksareal. Ein eigedom der jordbruksarealet er under 5 dekar er likevel aldri odlingsjord. Det same gjeld ein rein skogeigedom der det produktive arealet er under 100 dekar.”

  Formålet med endringen er å forenkle og få en felles arealgrense for konsesjon, boplikt og odel, da det i gjeldende regelsett er ulike mix av begreper.

  
  

  I tilleggforeslås det at dersom eier ikke skal bosette seg på eiendommen så må vedkommende søke konsesjon. Dette fordi vilkåret for å erverv eiendommen konsesjonsfritt ikke lenger er tilstede. I dag er det slik at erverv som overtar eiendom fra nær slekt enten etter odelslov eller konsesjonslov kan søke fritak eventuelt søke utsetting med å flytte til eiendommen. I slike tilfeller vil det være egne regler knyttet til konsesjonsvurdering, jf ny § 9. Det er også foreslått endring i muligheten for å sett vilkår for å gi konsesjon knyttet til boplikt, jf ny § 11.

  
  

  I dag er det en unntaksbestemmelse i konsesjonsloven der det heter at eier kan bo på eiendommen minst 50 % dersom eier ikke får godkjent sin flyttemelding grunnet familie annet sted. Denne regelen er foreslått fjernet og boplikten anses bare oppfylt dersom eier etter folkeregisterlover er registrert bosatt på eiendommen.

  
  

  Arealgrensene er foreslått økt noe, men en mener at effekten av å ha lik arealgrense i de ulike lovverken vil være så stor fordel at det vil oppheve eventuelle ulemper med de økte arealgrensene.

  
  

  Redusert konsesjonsgrense og boplikt

  Gjeldende regel er at bebygd eiendom under 20 daa dyrka eller 100 daa totalareal kan overtas konsesjonsfritt dersom eier forplikter seg til at eiendommen benyttes til helårsbosetting av enten ham selg eller ved bortleie. Skal eiendommen benyttes til fritidsformål må eier søke konsesjons. Nær slekt behøver ikke søke konsesjon.

  
  

  Det foreslås at nær slekt likestilles med andre som overtar helårsboliger i kommune med redusert konsesjonsgrense. Formålet er å gjøre reglene mer effektiv og unngå omdanning til fritidsbruk. Forslaget som departementet legger frem nå er en oppfølging av kommunens innspill i forbindelse med forrige høringsrunde knyttet til endringer i konsesjonsloven.

  
  

  Reglene knyttet til redusert konsesjonsgrense blir da et byggekloss-system der er kan innføre forskrift:

• for å hindre bruk av helårsboliger til fritidsbruk

• for å hindre at nære slektninger overtar helårsboliger til fritidsbruk

• for å hindre at ubebygd eiendom/eiendom under bygging benyttes til fritidsformål Gjerstad har ikke forskrift om redusert konsesjonsgrense.

  Utmarkseiendommer og boplikt

  Departementet ber om tilbakemelding på dette punktet. Kommunen har ikke mange slike eiendommer, men det har tidligere vært et ønske om at kommunen kan sette vilkår om bosetting i kommunen dersom er erverver denne type eiendom. Kommunen opplever det som at det kan være problematisk med eiere av landbrukseiendom som ikke verken har eller skal bo i kommunen.

  
  

  Driveplikt

  Forslaget er flytting av driveplikten av jordbruksarealet til jordloven og at den gjøres varig, ikke bare 5 år slik det er i dag. Dersom eierskifte snarlig står for tur kan det gis fritak. Når det gjelder driveplikten så er det kryssende hensyn. Det er et mål at den som driver jorden eier den, men leiejord er viktig for de fleste aktive gårdbrukere. Personlig driveplikt kan oppfylles ved bortleie dersom avtalen er skriftlig, på minst 10 år og gir gode driftsmessige løsninger.

  Landbruksmyndighetene trenger dermed ikke godkjenne avtalen. Dette kan føre til at landbruksforvaltningen aktivt kan gå inn å ”fordele” jord til de som geografisk ligge nærmest og dermed unngå urasjonell og liten kostnadseffektiv drift (lang transport av fòr).

  
  

  I dag er det slik at om en grunneier av landbrukseiendom ønsker tilleggsjord/areal må eier av eiendommen som skal avgi areal først søke deling etter jordloven og så må erverver søke konsesjon.

  Konsesjonssaken synes som et unødvendig ledd da formålet med delingen er

  Det bør vurderes å forenkle reglene knyttet til konsesjon av tilleggsareal til landbrukseiendom da saken er behandlet etter jordloven med formål tilleggsjord.

  
  

  Konklusjon

  
  

  Gjerstad kommune ser det som en fordel at foreliggende forslag til endringer i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven gjennomføres og av kommunens merknader vurderes.

  
  

  G En	jerstad kommune het for samfunn og teknikk	Saksfremlegg
  Dato Arki	: 09.04.2008 vref: 2007/31-16 / 20/2	Martin Due-Tønnessen 37 11 97 73 mdt@gjerstad.kommune.no

  
  

  Saksnr	Utvalg	Møtedato
  08/29	Kommunestyret	24.04.2008

  
  

  

  
  

  

  Reguleringsplan for Kvernåsen hyttefelt gnr 20 bnr 2 og 7 - Utlegging til offentlig ettersyn

  Rådmannens innstilling:

  
  

  Gjerstad kommunestyre viser til planutvalgets vedtak, og legger ikke ”Reguleringsplan for Kvernåsen hyttefelt gnr 20 bnr 2 og 7” ut på offentlig ettersyn

  
  

  Saksdokumenter:

  Anmodning om behandling av Reguleringsplan for Kvernåsen hyttefelt i kommunestyret, (Plankontoret Hallvard Homme 31.03.08). Vedlegg 1

  Saksfremlegg til planutvalget ang. samme sak. Vedlegg 2

  
  

  Saksopplysninger:

  Eiere av eiendommene gnr 20 bnr 2 og gnr 20 bnr 7 har laget et forslag til en reguleringsplan for Kvernåsen hyttefelt. Planforslaget ble fremmet for planutvalget 7. februar, som avviste planforslaget med følgende vedtak:

  
  

  ”Reguleringsplanen for Kvernåsen hyttefelt legges ikke ut på offentlig høring.

  
  

  Kommunen grunngir dette med at planarbeidet er gjennomført uten samarbeid med omkringliggende eiendommer. Eiendommene som er tenkt utbygd ligger i et område som i kommuneplanen er avmerket som fremtidig hytteområde for 6-7 eiendommer. Kommunen mener det er viktig å ha en enhetlig tenkning og planlegging i slike områder. Eiendommene som er planlagt ligger nå uten vegdekning. Utbygger har ikke klart å finne en løsning som andre grunneiere i området ønsker å godta. Grunneierne bør også ha en dialog knyttet til hvor mange hytter området tåler, og hvor høy utnyttelse det bør være på den enkelte eiendom. Kommunen

  ønsker ikke å tvinge frem en løsning i en slik sak, og avviser planen inntil grunneierne har kommet frem til en mer omforent løsning.”

  
  

  I henhold til plan- og bygningsloven §30 kan utbygger kreve at reguleringsspørsmålet skal forelegges kommunestyret hvis planutvalget avviser å legge en plan ut til offentlig høring.

  
  

  Kommunen har nå mottatt et krav fra utbyggerne om at planen skal legges ut på offentlig høring.

  
  

  I kravet peker de spesielt på at planutvalget avviste planen på usaklig grunnlag. De mener at kommunen har tatt hensyn til den pågående odelsløsningssaken, og at dette er et privatrettslig anliggende som kommunen ikke burde tatt hensyn til. De viser også til at utbygger har prøvd å få til et samarbeid med de omkringliggende eiendommene, uten at de har klart dette.

  
  

  De mener videre at det er kommunen som må mene noe om totalt hyttetall, hvordan renseanlegg skal etableres med mer, og at det ikke er grunnlag for å stille noe krav om samarbeid knyttet til dette.

  
  

  Ut fra at saksfremlegget forøvrig peker på at det er en god plan, mener de at planen må legges ut på offentlig høring.

  
  

  Rådmannens vurdering/merknader:

  En kommune står fritt til om den vil legge en reguleringsplan ut på høring eller ikke. I saksfremlegget som ble lagt frem for planutvalget ble det gjort en fyldig vurdering. Dette saksfremlegget ligger vedlagt. I dette saksfremlegget fokuseres det spesielt på de forholdene som utbygger mener er feil vurdert av kommunen.

  
  

  Å legge ut et hyttefelt i et forholdsvis jomfruelig skogsterreng er en utfordring, der man ofte vil komme bort i problemstillinger som involverer naboer, så lenge eiendommene til utbyggerne er omgitt av andre. I vedtaket fra planutvalget er det pekt på at samarbeid er nødvendig for å finne gode vegløsninger, avløpsløsninger med mer.

  
  

  I saksfremlegget til planutvalget går det frem at området som er foreslått regulert til hytter ligger uten bilvegdekning i dag. I planforslaget går det frem at utbygger ønsker å bruke Lyngstølvegen omtrent frem til der den slutter, for så å velge en trasè som i hovedsak følger en traktorveg.

  Utbyggerne representerer eiendommene gnr 20 bnr 2 og gnr 20 bnr 7, som til sammen har 5,6% eierrettigheter i Lyngstølveien. Når det gjelder traktorvegen, så er det bare en av de to utbyggereiendommene som er eier i denne veien, og denne eiendommen eier i underkant av 10% i veien.

  
  

  Når en utbygger planlegger et nytt hytteområde er det visse forhold som bør ligge til grunn for det. Et av de viktigste momentene er at man har sikret seg en sikker vegløsning. I dette tilfellet er ikke dette gjort. Utbygger er på et tidlig tidspunkt blitt gjort oppmerksom på at de grunneierne som eier det meste av veien, og det meste av grunnen frem til hytteområdet, ønsker at man skal la planleggingen ligge i bero, inntil man vet hvem man skal forholde seg til som eier av gnr 20 bnr 7. Kommunen oppfatter det som et rimelig ønske, uavhengig av hvordan odelssaken ender opp.

  
  

  I forbindelse med planleggingen av hyttefeltet, er det også blitt lagt ut en avløpsplan for feltet til offentlig høring. I forbindelse med denne planleggingen viser det seg at noe av avløpsvannet vil bli ledet over en av naboeiendommene. Dette innebærer sannsynligvis få eller ingen inngrep på

  naboeiendommen, men det er allikevel viktig med dialog i slike saker. I dette tilfellet er det ikke funnet løsninger gjennom dialog.

  
  

  Det er disse forholdene som gjør at rådmannen anbefaler at planutvalgets vedtak opprettholdes.

  
  

  G En	jerstad kommune het for samfunn og teknikk	Saksfremlegg
  Dato Arki	: 30.01.2008 vref: 2007/31-12 / 20/2	Martin Due-Tønnessen 37 11 97 73 mdt@gjerstad.kommune.no

  
  

  Saksnr	Utvalg	Møtedato
  08/10	Planutvalg	03.03.2008

  
  

  

  
  

  

  Reguleringsplan for Kvernåsen hyttefelt gnr 20 bnr 2 og 7 - Utlegging til offentlig ettersyn

  Rådmannens innstilling:

  Reguleringsplanen for Kvernåsen hyttefelt legges ikke ut på offentlig høring.

  
  

  Kommunen grunngir dette med at planarbeidet er gjennomført uten samarbeid med omkringliggende eiendommer. Eiendommene som er tenkt utbygd ligger i et område som i kommuneplanen er avmerket som fremtidig hytteområde for 6-7 eiendommer. Kommunen mener det er viktig å ha en enhetlig tenkning og planlegging i slike områder. Eiendommene som er planlagt ligger nå uten vegdekning. Utbygger har ikke klart å finne en løsning som andre grunneiere i området ønsker å godta. Grunneierne bør også ha en dialog knyttet til hvor mange hytter området tåler, og hvor høy utnyttelse det bør være på den enkelte eiendom. Kommunen ønsker ikke å tvinge frem en løsning i en slik sak, og avviser planen inntil grunneierne har kommet frem til en mer omforent løsning.

  
  

  Saksprotokoll i Planutvalg -

  03.03.2008

  
  

  Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

  
  

  Saksdokumenter:

  Høringsinnspill fra Fylkesmannen i Aust-Agder (14.03.07) Høringsinnspill fra Aust-Agder Fylkeskommune (29.01.07)

  Høringsinnspill fra grunneierene Harald Melås, Per Mæsel og Olav Fjærbu (29. 01. 07) Høringsinnspill fra Statens Vegvesen (24.01.07)

  Høringsinnspill fra Johannes Ulltveit-Moe

  
  

  Saksopplysninger:

  Det er utarbeidet et forslag til reguleringsplan for Kvernåsen hytteområde ved Hundsvann. Utbyggingsplanene gjelder to eiendommer, henholdsvis gnr 20 bnr 2, og gnr 20 bnr 7.

  Hoveddelen av feltet ligger innenfor området som er avsatt til hytteområde i kommuneplanen. Den nordlige delen av planområdet ligger imidlertid i et område som er avsatt til LNF-område. Planområdet er på totalt 270 daa. Innenfor planområdet er det detaljregulert 81 tomter. I tillegg er det flateregulert et område for ytterligere 6 tomter. Planen regulerer videre for veier, friluftsområder, stier, båtplasser, badeplass og område for avløpsanlegg. I forbindelse med arkeologiske undersøkelser av området ble det funnet en steinalderboplass og en kullmile.

  Begge disse områdene er regulert som spesialområde bevaring.

  
  

  Planen ligger i et område hvor det i kommuneplanens arealdel er lagt opp til en betydelig hyttebygging. Planen omfatter to eiendommer, mens det i kommuneplanens arealdel er avsatt areal på 7 eiendommer til hyttebygging rundt Hundsvann. Utbyggerne representerer de to eiendommene som har minst areal avsatt til hyttebygging.

  
  

  For å komme frem til planområdet må en kjøre på en privat skogsbilveg frem til Lyngstøl. Utbyggerne representerer eiendommene gnr 20 bnr 2 og gnr 20 bnr 7, som til sammen har 5,6% eierrettigheter i denne veien.

  
  

  For å komme frem til selve hytteområdet er det regulert inn tre alternativer fra der veien slutter ved Lyngstøl. Alle løsningene innebærer at utbygger må krysse to eiendommer. En av disse grunneierene har gitt skriftlig beskjed om at han ikke ønsker at planen skal legges ut på offentlig høring, og den andre har muntlig gitt uttrykk for at han ikke er positiv til planen.

  
  

  I deler av traseen ligger det nå en traktorveg med høy standard. Denne eies hovedsaklig av to andre eiendommer. Begge disse grunneierene stiller seg negativ til at planen nå legges ut på høring. Gnr 20 bnr 7 har også eierrettigheter i denne traktorvegen, mens gnr 20 bnr 2 ikke har slike rettigheter.

  
  

  Det har kommet inn følgende merknader til oppstart av planarbeidet:

  
  

  Fylkesmannen i Aust-Agder

  Fylkesmannens miljøvernavdeling forutsetter at områder avsatt til LNF-områder i kommuneplanen blir regulert til et grønt formål. De peker videre på at det bør avsettes et grønt formål langs Hundsvann, og at reguleringsformålet må være i tråd med vannressursloven som setter krav til kantvegetasjon.

  Fylkesmannen peker videre på at allmennhetens ferdsel gjennom området må ivaretas. Dette må gjøres gjennom å regulere inn eksisterende stier, og sørge for at det blir god avstand fra stinettet til hyttene.

  
  

  Fylkesmannens landbruksavdeling peker på at det er investert mye penger i skogsveier, for å sikre en rasjonell skogsdrift i området. De peker på at Skogsbilveien inn til Lyngstøl og traktorveiene videre er et stort interesseselskap med mange eiere. Vegnettet må derfor planlegges slik at det tåler en slik utnyttelse av skogområdene som blir liggende i

  bakenforliggende områder. De mener også at privatrettslige sider i forhold til veiretter og hytter/ hyttebygging må avklares med Lyngstøl vegforening.

  
  

  Beredskapsavdelingen peker på at det må lages en risiko og sårbarhetsanalyse.

  
  

  Aust-Agder Fylkeskommune

  Fylkeskommunen er opptatt av at området som i kommuneplanen er avsatt til hyttebygging planlegges på en enhetlig måte. De peker spesielt på at det er viktig med grunneiersamarbeid i et slikt område.

  
  

  Videre peker fylkeskommunen på at det er viktig at det blir tatt hensyn til friluftsliv, landskap og estetikk, kantsoner til vassdrag og en helhetlig infrastruktur.

  
  

  Fylkeskommunen har gjort arkeologiske undersøkelser som avdekket en steinalderbosetting. Denne må reguleres til spesialområde bevaring.

  
  

  Statens vegvesen

  Statens vegvesen har ingen merknader.

  
  

  Olav Fjærbu, Per Mæsel og Harald Melås

  Fjærbu, Mæsel og Melås eier tilgrensende områder til det planlagte utbyggingsområdet. Disse grunneierene eier 72,2% av Lyngstølveien, og 90,8% av traktorveganlegget som går videre inn til planområdet. Alle disse grunneierene har også avsatt hytteområder i kommuneplanen.

  
  

  I sitt innspill peker de på at eiendommen gnr 20 bnr 7 nå er under odelsløsning. I en dom som falt 5. desember 2006 hevder de at Knut Hartveit som nå er eier av gnr 20 bnr 7 tapte fullstendig.

  
  

  De peker på at de representerer eierinteressene knyttet til hoveddelen av de investeringene som er gjort på eksisterende veinett, og ønsker derfor å delta i planleggingen. De ønsker imidlertid ikke å være med på planarbeidet før man vet hvem som blir fremtidig eier av gnr 20 bnr 7.

  
  

  De ønsker derfor at planarbeidet skal stanses, inntil odelsløsningssaken er endelig avklart.

  
  

  Johannes Ulltveit-Moe

  Ulltveit-Moe har fremmet krav om odelsløsning på eiendommen gnr 20 bnr 1,7 m.fl. Dette kravet ble fremmet i oktober 2005, og siden den gang har saken vært gjenstand for flere rettsavgjørelser. I desember 2006 falt det en dom som ga Ulltveit-Moe retten til eiendommen.

  
  

  Han ber derfor om at planarbeidet blir stilt i bero inntil odelsløsningssaken er endelig avklart.

  
  

  Rådmannens vurdering/merknader:

  Planforslaget som nå legges frem viser på mange måter et godt teknisk planarbeid. Innspill fra offentlige instanser knyttet til friluftsliv og allmennheten er tatt med på en positiv måte i planleggingen. I planen vises det også hvordan naboeiendommer kan utnytte veinettet som skal etableres på eiendommene som planlegges utbygd. Med bakgrunn i at vi mener at det er riktig å vente med å legge saken ut på høring, har vi ikke gått i detalj i forhold til eventuelle endringer i reguleringsbestemmelsene.

  Planforslaget legger opp til en utbygging på inntil 87 hytter. Dette er et betydelig antall, og det må vurderes om dette antallet er for høyt i forhold til andre grunneiere og avløpsforhold. I området er det 7 grunneiere som har avsatt arealer til hytteformål, og det bør foreligge en form for aksept fra de andre grunneierene, før en tillater en så tett utbygging som det legges opp til i denne planen.

  
  

  Fylkeskommunen bruker mye av sin uttalelse til å påpeke at det er viktig med samarbeid der det er avsatt større hytteområder i en kommuneplan. Gjennom en felles planlegging ville forhold som totalt antall hytter for hele området, felles renseanlegg, strømfremføring, avfallsmottak og felles veiløsninger være naturlige samarbeidstema.

  
  

  Fylkesmannens landbruksavdeling påpeker også behovet for en felles planlegging av området. De peker på at veien som går fra Presteveien til Lyngstøl er en landbruksvei, og at det er viktig at utbyggerne har en god dialog med vegforeningen i forbindelse med utbyggingen.

  
  

  Det er kommet en uttalelse fra tre av de andre grunneierene i hytteområdet rundt Hundsvann. Disse grunneierne er de største eierne både i bilveien inn til Lyngstøl, og i den traktorveien som går videre ned mot Egdelva. De er sterkt kritiske til at planleggingen igangsettes i forbindelse med at eiendommen er under odelsløsning. De ønsker å delta i planleggingen, men ønsker ikke å starte planarbeidet før en vet hvem som blir den fremtidige eier av eiendommen gnr 20 bnr 7.

  Gnr 20 bnr 7 er den største eiendommen innenfor planområdet.

  
  

  Under planarbeidet har kommunen gitt uttrykk for at det bør være en dialog omkring utbyggingen, men utbyggerne har ikke klart å skape denne dialogen.

  
  

  Rådmannen mener det er riktig å ta hensyn til innspillet de tre andre grunneierene kommer med. Dette innspillet fikk utbyggerne 29. januar 2007. Det har med andre ord vært god tid til å skape en dialog knyttet til planforslaget. Når utbyggerne har valgt å ikke ta hensyn til innspillet fra de andre grunneierne, og også har valgt å se bort fra innspillene til Fylkesmannens landbruksavdeling og Fylkeskommunen angående samarbeid, så blir det vanskelig for kommunen å legge en slik plan ut på offentlig ettersyn.

  
  

  Andreas Ulltveit Moe som er tilkjent odel på gnr 20 bnr 7, har kommet med et innspill som er i tråd med rådmannens konklusjon.

  
  

  Utover at planarbeidet har vært uten tilstrekkelig dialog som kan gi rammer for hyttetetthet, vegløsninger, felles renseanlegg med mer, så anser kommunen planforslaget som godt. Når det gjelder vegløsninger, så viser planforslaget hvordan bakenforliggende områder kan dra nytte av veier i det planlagte feltet.

  
  

  I innspillet fra Fylkesmannen går det frem at de ikke vil ha hytter på arealer som er avsatt til LNF-område i kommuneplanen. I planforslaget har de trukket seg noe lenger opp i lia enn det kommuneplanen har avsatt til hytteområde. De holder seg imidlertid under selve toppen av Kvernåsen, og kommunen kan i utgangspunktet ikke se at en utvidelse av planområdet medfører betydelige negative konsekvenser. Vi vil derfor ikke bruke dette argumentet for å nekte å legge planen ut på offentlig høring, men utvidelsen innebærer et utvidet antall hytter som igjen påvirker den totale utnyttelsen i området, som grunneierne bør ha en felles tankegang omkring.

  
  

  Utover dette har utbyggerne innlemmet de innspillene som er kommet fra Fylkesmannen og Fylkeskommunen i planforslaget

  Rådmannen konkluderer med at planforslaget har mange positive elementer, men på grunn av at planarbeidet mangler nødvendig dialog og samarbeid, kan en ikke se at det er riktig å legge planen ut på offentlig høring.

  
  

  G En	jerstad kommune het for samfunn og teknikk	Saksfremlegg
  Dato Arki	: 09.04.2008 vref: 2008/428-2 / N00	Tonje Berger Ausland 37 11 97 74 tonje.berger.ausland@gjerstad.kommune.no

  
  

  Saksnr	Utvalg	Møtedato
  08/30	Kommunestyret	24.04.2008

  
  

  

  
  

  

  Rullering av nasjonal transportplan - høringsuttalelse

  Rådmannens innstilling:

  1. Kommunestyret i Gjerstad mener at ny E18 Tvedestrand – Arendal er det viktigste infrastrukturprosjektet i Aust-Agder både for trafikksikkerhet og fremkommelighet. Vegprosjektet må gis en omtale i regjeringens forslag til NTP 2010-2019, slik at videre planlegging kan sikres med forventning om anleggsstart i 2014. Kommunestyret er positiv til at strekningen om nødvendig delfinansieres med bompenger.

     
     

     

  2. Kommunestyret i Gjerstad vil påpeke at samfunnsanalysen for SørVestbanen har vist at sammenkoblingen av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen er et gunstig jernbaneprosjekt både samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk. SørVestbanen må derfor gis en omtale i regjeringens forslag til NTP, slik at videre planlegging av prosjektet kan sikres i samarbeid med Jernbaneverket, fylkeskommunene og de berørte kommunene. Opprusting til dobbeltspor på Vestfoldbanen og bygging av ny bane mellom Larvik og Porsgrunn, med Eidangerpassasjen, er viktige forutsetninger for sammenkoblingen av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen. Disse anleggene må sikres gjennomføring i perioden 2010- 2013.

     
     

  3. Gjerstad kommune båndlegger store arealer til jernbaneprosjektet SørVestbanen, og en utbygging av en stasjon på Brokelandsheia, hvor man i første omgang kobler på Sørlandsbanen, er et svært viktig ledd i satsingen på en funksjonell jernbane mellom Oslo og Stavanger. Dette er et avgjørende grep for å få til en sammenkobling mellom Vestfolbanen og Sørlandsbanen. Denne sammenkoblingen, kalt Grenlandsbanen, vil korte ned reisetiden mellom Oslo og Kristiansand og øke kapasiteten i jernbanenettet. Gjerstad kommunestyre mener derfor at en stasjon på Brokelandsheia med påkobling til Sørlandsbanen, må sikres gjennomføring i perioden 2016-2019.

     Alle vet at mer bruk av jernbane og mindre bruk av bil og buss, vil gi en reduksjon av klimagassene og en reduksjon av energiforbruket. Hvis det nå ikke satses skikkelig på jernbane, kan det bli hardt å innfri målet om å bli et karbonnøytralt samfunn innen 2030. Det skal også bli vanskelig å realisere målsetningen om en reduksjon i de norske klimagassutslippene med 15-17 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020, skog innkludert, hvis ikke man er villig til å satse mye mer på den mest klimavennlige transportformen, nemlig jernbane.

     
     

  4. Kommunestyret vil også påpeke det faktum at det foreligger en oppdatert reguleringsplan for E 18/Vinterkjærområdet i Risør kommune - senest vedtatt i 2007. Også dette er et viktig delprosjekt for regionen til en, relativt sett, rimelig kostnad, og E18/Vinterkjær bør tas med i regjeringens forslag til NTP.

     
     

  5. Kommunestyret støtter de overordnede mål og hensyn som ligger til grunn for forslaget til NTP 2010-19, men ser at de økonomiske planrammene er for lave til å kunne nå de oppsatte mål. Rammene må økes i betydelig grad, med 30-60%, for å få en reell måloppnåelse.

     
     

  6. Kommunestyret ser positivt på at transportplanen tar et krafttak for å redusere etterslepet på drift og vedlikehold, men finner det uakseptabelt at denne satsingen går på bekostning av helt nødvendige strekningsvise, investeringer både på veg og jernbane.

  
  

  Saksdokumenter:

  Høringsutkast til Nasjonal Transportplan

  
  

  Rapport IRIS – 2006/212 Fylkestingsak 39/2006

  
  

  Saksopplysninger:

  
  

  Bakgrunn for saken

  Transportetatene og Avinor har fått i oppdrag å utarbeide et forslag til Nasjonal transportplan (NTP) 2010-2019. Etatenes forslag vil være et grunnlagsdokument for regjeringens arbeid med stortingsmelding om NTP 2010-2019. Regjeringen vil legge fram stortingsmeldingen ved årsskiftet 2008-2009.

  
  

  Som et ledd i det forberedende arbeidet med NTP, laget transportetatene og Avinor utredninger om behov og muligheter for stamnettets utvikling i trettiårsperspektiv, dvs. fram mot 2040.

  Utredningene viste hvordan etatene så på mulighetene for den langsiktige utviklingen av det nasjonale infrastrukturnettet i Norge. Aust-Agder Fylkesting behandlet disse utredningene i sak 39/2006 (se nedenfor). Vedtaket i den saken oppsummerer de viktigste innspillene/ prioriteringene innenfor transportpolitikken i Aust-Agder.

  Foreliggende utkast til NTP er utarbeidet av Avinor AS, Jernbaneverket, Kystverket og Statens Vegvesen på grunnlag av retningslinjer fra Fiskeri- og kystdepartementet og Samferdselsdepartementet, samt innspillene som kom til det forberedende arbeidet.

  
  

  Planforslaget er nå på høring blant fylkeskommunene og de fire største byene, med høringsfrist

  30. april. Planforslaget er så viktig for utviklingen i Gjerstad og Agder for øvrig, at Gjerstad kommune bør sende en egen uttalelse. Dette vil også bli gjort fra Arendal, Grimstad, Risør, Vegårshei og Tvedestrand kommune. Saksfremstilling og innstilling er samordnet og dels utarbeidet i fellesskap med fylkeskommunen, Arendal, Tvedestrand, Vegårshei og Risør kommune, både på politisk og administrativt nivå, i forberedelsesfasen. Det syntes å være bred enighet om de viktigste prioriteringene i saken.

  
  

  Tidligere innspill fra Aust-Agder Fylkeskommune

  I forbindelse med oppstart av reguleringen av NTP har Aust-Agder Fylkeskommune, jf. fylkestingssak 39/2006, kommet med en uttalelse der de bl.a. har pekt på følgende:

  
  

  • ”De viktigste stamvegene, som E18/E39, må gis høyest prioritet. Noen av de lavtrafikkerte stamvegene spiller en avgjørende rolle i sine nærområder. Følgelig er det viktig at utbedring av enkelte av disse lavtrafikkerte vegene prioriteres høyt.”

    
    

  • ”På enkelte vegstrekninger er det behov for raskere utbygginger enn det som er lagt til grunn i utredningen. Alternative finansieringsløsninger må derfor vurderes, slik at utbyggingen kan gjennomføres raskere uten at det går på bekostning av andre strekninger.”

    
    

  • ”E18/E39 er et av de viktigste virkemidlene for å oppnå ønsket utvikling i vår landsdel. Aust-Agder Fylkeskommune mener det er av stor betydning at målsettingen om firefelts veg for E18 gjennom Aust-Agder til Kristiansand står fast og at det legges opp til tilsvarende standard på E39 til Mandal. Ut fra prinsippene lagt til grunn i utredningen må strekningen mellom Tvedestrand-Arendal gis høyest prioritet og må realiseres i begynnelsen av planperioden, 2010-2019.”

    
    

  • ”Sammenkobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen må gis høyeste prioritet, og gjennomføres i løpet av planperioden, 2010-2019. Videre gis det tilslutning til at Arendalslinjen skal driftes og vedlikeholdes med sikte på opprettholde dagens standard. Beskrivelsen av Sørlandsbanen fokuseres i stor grad på mulighetene ved godstrafikk og mindre grad på person-trafikk. Fylkeskommunen ber om at denne beskrivelsen nyanseres slik at potensialet for økt persontrafikk kommer klarere fram.”

  
  

  Kort sammendrag av innholdet i utkast til NTP 2010-2019

  Det overordnede målet for den nasjonale transportpolitikken er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling.

  
  

  Transportetatene har i planforslaget vist hvilke ressurser som må til om stamnettet skal utvikles til et ønskelig nivå i løpet av 30 år. Utredninger viser samtidig at det er store udekte behov i alle transportsektorene, gitt de økonomiske rammene som er lagt til grunn i planperioden.

  Stort vedlikeholdsbehov

  Transportetatene anbefaler vesentlig økt ressursbruk til vedlikehold av veger, maritim navigasjonsinfrastruktur og jernbaner. Dette er viktig for punktlighet, av hensyn til sikkerheten, og for at en offentlig transportinfrastruktur skal ivaretas på forsvarlig måte. Transportetatene vil prioritere drift og vedlikehold høyt uavhengig av nivået på de økonomiske rammene. Det er foreslått å bruke investeringsmidler til å dekke opp dette behovet. Konsekvensene er at statlige ressurser til investeringer i ny infrastruktur reduseres vesentlig. På dagens statlige vegnett er det registrert et forfall på drøyt 15 mrd. kr. I region sør er forfallet på stamvegene beregnet til ca.

  700 mill. kr. I planforslaget foreslås det at ca. 30 % av forfallet tas igjen i perioden 2010-2019.

  
  

  Et robust nasjonalt transportnett

  Det er viktig med et sammenhengende og robust nasjonalt transportnett med høy kapasitet for å redusere avstandskostnadene og øke påliteligheten i transportsystemet. For at næringslivet skal kunne konkurrere, må transportnettene innenriks og til og fra utlandet styrkes. Transportetatene foreslår stamvegtilknytning til 20 utvalgte stamnettshavner og andre store og viktige godsterminaler, samt til stamlufthavnene. I region sør prioriteres vegforbindelsene til havnene i Drammen, Larvik, Grenland og Kristiansand, og til Kristiansand lufthavn, Kjevik. Videre prioriteres tilknytningen til jernbanens godsterminaler i Kristiansand og Drammen, og Sandefjord lufthavn Torp. I første omgang omklassifiseres dagens vegforbindelser til stamveg. Prioriteringene i planforslaget innebærer at de økonomiske rammene for store prosjekter innenfor jernbane, sjø, luft og veg er lave. Midler til store investeringsprosjekter foreslås først og fremst å brukes til å fullføre de prosjekter som inngår i handlingsprogrammet for perioden 2006–2009.

  
  

  Man prioriterer investeringer i jernbanenettet, bl.a. krysningsspor på strekningene Oslo- Stavanger. I region sør foreslår Jernbaneverket følgende større utbygginger:

  • Vestfoldbanen, dobbeltspor Barkåker – Tønsberg og Holm – Holmestrand..

  • Vestfoldbanen, enkeltsporet bane Farriseidet – Porsgrunn delfinansieres

  • Ringeriksbanen (Åsa-alternativet)

    
    

    Ved økt økonomisk ramme vil en kunne prioritere noen flere prosjekter, men det er ikke avsatt midler til for eksempel, planlegging av sammenkobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen.

    
    

    Når det gjelder nye investeringer i veg er det funnet plass til oppstart av ti nye prosjekter for om lag 2,5 mrd. kr. I region sør prioriterer Statens vegvesen følgende større investeringsprosjekter:

  • E18 Firefelts motorveg mellom Gulli i Vestfold og Langangen i Telemark.

  • E18 Andre byggetrinn for Varoddbrua i Vest-Agder. Bygges 2014-2019.

  • E39 Parsellen Vigeland – Osestad i Vest-Agder. Bygges 2014-2019.

  • Riksveg 9 Utbedring av parsellen Tveit – Langeid i Aust-Agder. Bygges 2010- 2013. Delvis bompengefinansiering.

  • Riksveg 7 Parsellen Ramsrud – Kjeldsbergsvingene i Buskerud.

  • E16 Tiltak for bedre vannutskifting i Steinsfjorden. Bygges 2014-2019.

    
    

    Ved økt investeringsramme foreslår Statens vegvesen følgende endringer og tillegg i region sør:

  • E18 Gulli – Langangen (forsert utbygging).

  • E39 Gartnerløkka – Hannevikdalen, Vest-Agder.

  • E39 Vigeland – Osestad (forsert utbygging).

    
    

    I stamnettet til sjøs prioriteres tiltak som har størst effekt for en sikker, effektiv og konkurransedyktig sjøtransport. Utbedring av innseilinger til viktige havner, vil gi bedre

    sikkerhet og tilgjengelighet, noe som bedrer sjøtransportens konkurransefortrinn. I region sør foreslår Kystverket et mindre tiltak som vil gi sikrere innseiling til den nye stykkgodsterminalen på Kongsgård i Kristiansand. Det er ikke foreslått endringer i beredskapen i Skagerak.

    
    

    Overføring av gods fra veg til sjø og bane

    Det legges til rette for overføring av gods fra veg til sjø og bane. Et av tiltakene er å gi Kristiansand havn status som nasjonal stamhavn. Dette innebærer at staten går inn med økonomiske ressurser med tanke på overføring av mer transport til sjø. Det legges opp til et samarbeid der også andre myndigheter og private aktører deltar. Støtte til nye intermodale transportløsninger etter mønster fra EUs Marco Polo-program ønskes også.

    
    

    Sikkerhet i transportsektoren

    Sikkerhet i transportsektoren prioriteres relativt høyt i planforslaget. Statens vegvesen Region Sør foreslår at det satses spesielt på midtdelere og midtfelt på stamvegene i regionen. Alle stamvegene skal vurderes i arbeidet med handlingsprogrammet 2010-2013. Her er noen viktige strekninger:

  • E134 mellom Drammen og Kongsberg i Buskerud.

  • Ulykkesutsatte strekninger på E18 og E39 mellom Porsgrunn i Telemark og Mandal

  • E16 ved Hønefoss i Buskerud.

  • Riksveg 35 ved Vikersund i Buskerud.

  
  

  Nasjonal transportpolitikk i et regionalisert Norge

  Det foreslås at etter 2010 vil det regionale vegnettet i Region Sør bestå av dagens øvrige riksveger og dagens fylkesveger. Dagens øvrige riksveger til havner og godsterminaler i Drammen, Larvik, Grenland og Kristiansand omklassifiseres til stamveger. Stamvegstatus er også foreslått for riksvegene til flyplassene på Kjevik og Torp.

  
  

  I region sør foreslås følgende økonomiske rammer for investeringer på øvrige riksveger i perioden 2010-2019, samt rassikring på øvrige riksveger (tall i parentes er for perioden 2006- 2015):

  
  

  Fylke	Rammer for investeringer	Rammer for rassikring
  Aust-Agder	340 mill. kr (670)	0 mill. kr (62)
  Vest-Agder	420 mill. kr (850)	0 mill. kr (320)
  Telemark	610 mill. kr (770)	30 mill. kr (101)
  Vestfold	430 mill. kr (890)	0 mill. kr (5)
  Buskerud	590 mill. kr (1240)	0 mill. kr (12)

  
  

  Rådmannens vurdering/merknader:

  Nedenfor skisseres problemstillinger som vil være avgjørende for prioriteringer og strategier i planperioden 2010-2019. Videre foreslås konkrete innspill til prioriteringer i planutkastet som er viktige for Gjerstad og Østre Agder forøvrig.

  
  

  Generelle problemstillinger

  Behov for en betydelig heving av ressursbruken og bedre finansieringsordninger

  For å nå målene i transportpolitikken må de økonomiske rammene økes vesentlig. Det anbefales at det iverksettes et arbeid for å skape rom for prosjektfinansiering utenfor de ordinære rammene i de årlige statsbudsjettene. De ordinære rammene vil trolig ikke kunne dekke behovet innenfor samferdselssektoren. Prosjektfinansiering innebærer en sammenhengende utbygging og

  modernisering av nye veg- og jernbanestrekninger der hovedmålet er å sikre en mer helhetlig utbygging av strekninger, full utnytting av investeringene, og derved også reduserte kostnader.

  
  

  Behov for en styrking av nyinvesteringer i transportsektoren

  Det gir svært uheldige konsekvenser at satsingen på vedlikehold skal gå på bekostning av helt nødvendige strekningsvise investeringer på jernbane- og vegsiden. En reduksjon i de økonomiske rammer til strekningsvise investeringer på 50-70%, sett i forhold til dagens situasjon, vil gi dramatiske konsekvenser i forhold til mulighetene for utvikling av et nødvendig og fremtidsrettet transportsystem som vårt transportintensive næringsliv er avhengig av.

  
  

  Konkrete forslag

  Prioritering av E18

  Rådmannen konstaterer at ny E18 Tvedestrand – Arendal ikke er prioritert i planutkastet. Dette viktige prosjektet for bedre trafikksikkerhet og fremkommelighet, var omtalt i forrige NTP, men er nå ikke omtalt. Dette kan verken Gjerstad eller regionen for øvrig akseptere. Rådmannen vil derfor anbefale kommunestyret å gjør klare vedtak knyttet til dette. Det understrekes at dette vegprosjektet er avgjørende for en balansert utvikling i landsdelen og internt i Østre Agder. E18 Tvedestrand – Arendal må gis en omtale i regjeringens forslag til NTP, slik at videre planlegging kan sikres med forventning om anleggsstart i 2014.

  
  

  Prioriterting av SørVestbanen og stasjon på Brokelandsheia

  SørVestbanen er ikke omtalt i planforslaget. Gjennom en egen samfunnsanalyse i regi av Jernbaneforum sør, er det dokumentert at en sammenkobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen er et gunstig prosjekt, både ut ifra et samfunnsøkonomisk og et bedriftøkonomisk perspektiv. Prosjektet må gis en omtale i regjeringens forslag til NTP, slik at videre planlegging av prosjektet kan sikres i samarbeid med Jernbaneverket, fylkeskommunene og de berørte kommunene. Utbyggingen av Vestfoldbanen med Eidangerpassasjen, er viktig for å kunne realisere et slikt prosjekt. Disse tiltakene må derfor forseres i planperioden. Gjerstad kommune båndlegger store arealer til prosjektet SørVestbanen, og en utbygging av en stasjon på Brokelandsheia, hvor man i første omgang kobles på Sørlandsbanen, er et svært viktig ledd i satsingen på en funksjonell jernbane mellom Oslo og Stavanger. Denne sammenkoblingen, kalt Grenlandsbanen, vil korte ned reisetiden mellom Oslo og Kristiansand og øke kapasiteten i jernbanenettet. En stasjon på Brokelandsheia med påkobling til Sørlandsbanen, må derfor inn i regjeringens forslag til NTP.

  
  

  Ny E-18 parsell ved Vinterkjær.

  Risør kommune har arbeidet med planer om en utbedring av E18/Vinterkjær i en 10 års periode, og det er i samarbeid med vegvesenet utarbeidet en godkjent reguleringsplan for E18/Vinterkjærområdet - senest vedtatt i 2007. Risør har beregnet kostnadene til anslagsvis 50- 60 mill., med andre ord en liten sum i forhold til det totale utbyggingsbehovet i regionen. Også E18/Vinterkjær må gis en omtale i regjeringens forslag til NTP.

  
  

  Andre konsekvenser

  Selv om hensynet til fremkommelighet og næringsutvikling er meget viktig i denne saken, er nok likevel ulykke- og dødstallene på E18 Arendal - Tvedestrand det som er mest skremmende. Tas det ikke tak i dette tragiske faktum på et mye tidligere tidspunkt enn hva det legges opp til i Nasjonal Transportplan, så ser fremtidsbildet dystert ut for trafikksikkerheten på denne strekningen. Næringslivet vil dessuten få sin konkurranseposisjon ytterligere forverret, og vår attraktivitet som bo- og arbeidsregion forringes.

  Alle vet at mer bruk av jernbane og mindre bruk av bil og buss, vil gi en reduksjon av klimagassene (bl.a. CO2, NOx) og en reduksjon av energiforbruk. Hvis det nå ikke satses skikkelig på jernbane, kan det bli hardt å innfri målet om å bli et karbonnøytralt samfunn innen 2030. Det skal også bli vanskelig å realisere målsetningen om en reduksjon i de norske klimagassutslippene med 15-17 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020, skog innkludert, hvis ikke man er villig til å satse mye mer på den mest klimavennlige transportformen, nemlig jernbane.

  
  

  G Ad	jerstad kommune ministrasjonsenheten	Saksfremlegg
  Dato Arki	: 12.03.2008 vref: 2007/1897-29 / 033	Kai Høgbråt 37 11 97 50 kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no

  
  

  Saksnr	Utvalg	Møtedato
  08/31	Kommunestyret	24.04.2008

  
  

  

  
  

  

  Valg av nytt medlem til Frivillighetssentralen

  Rådmannens innstilling:

  Som nytt medlem til Frivillighetssentralen velger kommunestyret: …………………..

  
  

  Saksdokumenter:

  Kommunestyresak 07/25

  Søknad fra Ellen C. Kveim om fritak Kommunestyresak 08/9

  
  

  Saksopplysninger:

  Kommunestyret valgte Ellen Christensen Kveim til medlem og Laila Årseth til varamedlem til Frivillighetssentralen under sitt møte den 22.11.07.

  Ellen C. Kveim søkte om fritak fra sine politiske verv pga. stilling som enhetsleder i pleie og omsorg. Kommunestyret fattet da slikt vedtak i sak 08/9:

  
  

  ”Ellen C. Kveim innvilges fritak fra sine politiske verv ut perioden, eller så lenge hun innehar stillingen som enhetsleder i PLO”.

  
  

  Rådmannens vurdering/merknader:

  Siden kommunestyret har fritatt Ellen C. Kveim fra alle politiske verv, må det velges nytt medlem til Frivillighetssentralen.

  
  

  G Ad	jerstad kommune ministrasjonsenheten	Saksfremlegg
  Dato Arki	: 09.04.2008 vref: 2007/1598-13 / 033	Egil Nic. Haugland 37 11 97 33 egil.nic.haugland@gjerstad.kommune.no

  
  

  Saksnr	Utvalg	Møtedato
  08/32	Kommunestyret	24.04.2008

  
  

  

  
  

  

  Oppnevning av medlemmer til forliksrådet i perioden 01.05.08 - 01.01.13

  Rådmannens innstilling:

  Rådmannen fremmer ikke innstilling til vedtak.

  
  

  Saksdokumenter:

  Kommunestyresak 33/07.

  Skriv fra fylkesmannen av 7. januar 2008. Skriv fra fylkesmannen av 2. april 2008.

  
  

  Saksopplysninger:

  Gjerstad kommunestyre har i møte 22. november 2007 valgt medlemmer og varamedlemmer til Gjerstad forliksråd som følger:

  
  

  Faste medlemmer:

  Leder: Gunstein Lunde

  Medlem: Kai Ove Sandåker Medlem: Knut Erik Ulltveit

  
  

  Varamedlemmer: Kathrine Hagane Ragnhild Løvdal Kveim Gro Anita Gundersen

  Valget ble innrapportert til fylkesmannen og fylkesmannen har i skriv av 7. januar 2008 oppnevnt medlemmer og varamedlemmer i samsvar med kommunestyrets valg.

  
  

  I brev av 2. april 2008 skriver fylkesmannen:

  
  

  ”Det vises til fylkesmannens brev til Gjerstad kommune om oppnevnelse av medlemmer til forliksrådet, datert 07.01.08. Fylkesmannen overså dessverre at det blant de faste medlemmene ikke var kvinner representert og at det blant varamedlemmene kun var kvinner. I henhold til domstolloven § 27 skal det være både kvinner og menn blant medlemmer og blant varamedlemmer.

  
  

  Fylkesmannen må derfor be om at kommunen foretar de nødvendige skritt for å bringe sammensetningen av forliksrådet i samsvar med lovens krav (nytt valgoppgjør, evt. nyvalg). Den oppnevnelse som ble gjort 07.01.08 trekkes med dette tilbake.

  
  

  Fylkesmannen ber om å bli underrettet om kommunens behandling av saken, slik at ny oppnevnelse kan foretas.”

  
  

  Saksopplysningene i kommunestyresak 33/07 gir nærmere opplysninger om de krav domstolloven stiller for valg av forliksråd og gjengis derfor i sin helhet her:

  
  

  ”Forliksrådet skal ha tre medlemmer og like mange varamedlemmer.

  Blant medlemmene og blant varamedlemmene skal det være både kvinner og menn. Kommunestyret velger selv et av medlemmene til formann.

  Forliksrådsmedlemmene er dommere og forliksrådsmedlemmene må være norske statsborgere og ikke være fradømt stemmerett i offentlige anliggender.

  I tillegg sier domstolloven at visse vilkår må være oppfylt:

  
  

  • Vedkommende må ha fylt 25 år

  • Vedkommende må være under 70 år ved valgperiodens start

  • Som forliksrådsmedlemmer skal bare velges personer som anses særskilt egnet til oppgaven, og som behersker norsk skriftlig og muntlig godt.

    
    

    Utelukket til valg på grunn av stilling er:

    
    

  • Stortingets representanter og vararepresentanter

  • Statsrådets medlemmer, statssekretærer, personlige rådgivere og ansatte ved Statsministerens kontor

  • Utnevnte og konstituerte dommer og ansatte ved domstolene

  • Ansatte ved påtalemyndigheten, i politiet og kriminalomsorgen

  • Ansatte i Justisdepartementet, Politidirektoratet og Domstoladministrasjonen og dens styre

  • Ansatte og studenter ved Politihøgskolen og Fengselsskolen

  • Praktiserende advokater og advokatfullmektiger

  • Kommunens administrasjonssjef (medlemmene av kommunerådet i kommuner med et parlamentarisk styringssystem) og andre kommunale tjenestemenn som tar direkte del i forberedelsen og gjennomføringen av valget.

  
  

  Det er domstollovens § 71 som regulerer hvem som er utelukket på grunn av stilling.

  
  

  Domstolloven har også regler for hvem som er utelukket på grunn av vandel. (domstollovens § 72)

  I hovedsak gjelder dette straffedømte personer.

  
  

  Kommunen skal kontrollere at ingen velges i strid med reglene i domstollovens §§ 71 og 72

  
  

  Departementet understreker at valg av forliksråd ikke er et valg av politisk råd eller utvalg og at kommunestyret ved valget tar hensyn til personlige forutsetninger og egenskaper hos dem som blir valgt.

  Det er også viktig å bevare kontinuiteten i forliksrådet og kommunestyret bør derfor være tilbakeholden med å skifte ut hele forliksrådet på en gang.

  
  

  Når det gjelder selve valget er det kommunelovens kap. 6 som gjelder med de avvik som følger av reglene i domstolloven.

  Dette innebærer at valget skal skje som forholdssvalg hvis ett medlem av kommunestyret krever det, og ellers skal valget skje som flertallsvalg.

  
  

  Ved flertallsvalg skal rekkefølgen både for medlemmer og for varamedlemmer bestemmes etter deres stemmetall, eller ved loddtrekning når stemmetallet står likt, med mindre kommunestyret enstemmig fastsetter rekkefølgen.

  
  

  Loven har også regler som skal sikre kravet om at det blant medlemmene og varamedlemmene skal være både kvinner og menn i de tilfeller valget skjer som forholdstallsvalg.

  Dette redegjøres det ikke nærmere for her.

  
  

  Bestemmelsen om valg av formann er slik å forstå at først skal kommunestyret velge tre forliksrådsmedlemmer med varamedlemmer uten at det avgjøres hvem som skal være formann. Deretter foretas særskilt valg av formann blant de tre forliksrådsmedlemmer som er valgt.

  Det vises ellers til rundskriv fra Justisdepartementet som følger saken som utrykt vedlegg. Når kommunestyret har foretatt valget, innrapporteres dette til fylkesmannen.

  Fylkesmannen kontrollerer om valget er lovlig og oppnevner forliksrådet. Det er lensmannen som har sekretariatsfunksjonen for forliksrådet.”

  
  

  Rådmannens vurdering/merknader:

  
  

  Rådmannen viser til fylkesmannens skriv av 2. april 2008 og saken legges fram for kommunestyret.

  
  

  Valg er rene politiske saker og rådmannen fremmer derfor ikke innstilling.

  

  Gjerstad kommune Møteprotokoll

  
  

  Utvalg: Kommunestyret

  Møtested: kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 22.05.2008

  Tid: 18:00

  
  

  Før møtet ble satt orienterte konsernsjef Tom Nysted fra Agder Energi.

  
  

  Faste medlemmer som møtte:

  

  Navn Funksjon Representerer

  

  Ånon Ausland Medlem V

  Brit Brendalsmo Medlem AP

  Kjell Trygve Grunnsvoll Varaordfører SP

  Jon Olav Gryting Medlem KRF

  Rune Hagestrand Ordfører H

  Ragnhild Løvdal Kveim Medlem H

  Samuel Arnt Larsen Medlem AP

  Else Uyar Medlem KRF

  Kathrine Hagane Medlem AP

  Elisabeth Songe Gryting Medlem SP

  Simen Andreas Aasbø Medlem AP

  Knut Hagelia Medlem AP

  Håkon Sundsli Medlem AP

  Kåre Dalane Medlem SP

  Gro Anita Gundersen Medlem FRP

  
  

  Faste medlemmer som ikke møtte:

  Navn Funksjon Representerer

  

  Birger Westlund MEDL H

  Odvar Voie Eikeland MEDL SP

  Inger Haldis Løite MEDL AP

  Per Arnt Tellefsdal MEDL H

  Elise Aasbø MEDL H

  Kai Ove Sandåker Medlem V

  
  

  Varamedlemmer som møtte:

  Navn Møtte for Representerer

  

  Arnhild Fone Per Arnt Tellefsdal H

  Brede Sparre Gustavson Birger Westlund H

  Senada Begic Inger Haldis Løite AP

  Knut Erik Ulltveit Odvar Voie Eikeland SP Jonna Elisabeth Petersen Elise Aasbø H

  Anne Grethe Grunnsvoll Kai Ove Sandåker V

  Fra administrasjonen møtte:

  

  Navn Stilling

  Lars Lauvhjell Rådmann Inger Mari Sørvig Enhetsleder Svein Brattekleiv Enhetsleder

  Jan Olav Olsen Enhetsleder Espen Grimsland Økonomisjef

  
  

  Rådmannen viser til søknad om skjenkebevilling i forbindelse med kulturuka 2008, og peker på svakheter ved saken. Blant annet ønsker rådmannen å understreke et par prinsipielle spørsmål som en må ta stilling til, og da først og fremst at kommunen selger alkohol på et offentlig arrangement.

  Rådmannen ber ordføreren om å trekke saken. Dersom den opprettholdes vil rådmannen endre sin innstilling.

  Ordføreren foreslo at saken ble trukket, og dette ble enstemmig vedtatt.

  
  

  Saksliste

  
  

  Saksnr Innhold

  

  PS 08/34 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

  RS 08/22 Referatsaker

  RS 08/23 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte

  RS 08/24 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

  RS 08/25 Landbruksplan for Gjerstad kommune for 2007 - 2010 (deles ut i møtet)

  RS 08/26 Blomstrende Sørland: Tidsskrift nr. 1/2008 (deles ut i møtet) PS 08/35 Rehabilitering og utbygging av Sunde skole

  PS 08/36 Ekstraordinært vedlikehold av kommunehuset

  PS 08/37 PS 08/38 PS 08/39

  Utvidet bruk av tertialrapportering

  Søknad om skjenkebevilling i forbindelse med kulturuka 2008 Eventuelt:

  
  

  PS 08/34 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

  
  

  Saksprotokoll i Kommunestyret -

  22.05.2008

  
  

  Protokollen ble godkjent.

  RS 08/22 Referatsaker

  RS 08/23 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 08/24 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

• delte ut skriv vedrørende salgsprosessen i RTB som han ba representantene lese

• minner om at vi i natt får en avklaring om evet streik i off. sektor

  
  

  RS 08/25 Landbruksplan for Gjerstad kommune for 2007 - 2010 (deles ut i møtet) RS 08/26 Blomstrende Sørland: Tidsskrift nr. 1/2008 (deles ut i møtet) Referatsakene ble tatt til orientering.

  PS 08/35 Rehabilitering og utbygging av Sunde skole

  
  

  Rådmannens innstilling:

  1. Gjerstad kommunestyre vedtar å bygge ut Sunde skole etter alternativ 3 i prosjektrapporten.

  2. Murbygget og vestre paviljong rives. Østre paviljong rives i den grad tekniske anlegg ikke skal plasseres i den.

  3. Nytt garderobeanlegg bygges etter alternativ 2.

  4. Gymnastikksal og svømmebasseng rehabiliteres i tråd med prosjektrapportens anbefalinger

  5. Rådmannen får fullmakt til å fullføre forprosjektet som legges fram for kommunestyret i løpet av høsten 2008

  6. Bygging av ny idrettshall bør ev. komme som et senere byggetrinn

  7. Ubenyttede midler på investeringskonto ”Strakstiltak Sunde skole” omdisponeres og øremerkes inventar og utstyr ny skole

  
  

  Saksprotokoll i Kommunestyret -

  22.05.2008

  
  

  Representanten Rune Hagestrand forslår følgende tillegg til rådmannens forslag:

  
  

  Pkt 2.1 Kommunestyret ber rådmannen under utarbeidelsen av forprosjektet legge til rette for at vestibylearealet på skolen tilpasses kulturhusformål, ved å inkludere en fleksibel tribuneløsning, samt tilstrekkelig lyd- og lysutstyr for scenebruk

  
  

  Pkt 3.1 Rådmannen bes under utarbeidelsen av forprosjektet vurdere å redusere fra to til ett garderobesett.

  
  

  Representanten Knut Hagelia foreslår følgende tillegg/ endring til rådmannens forslag: Pkt 4.1 Svømmebassenget rehabiliteres i tråd med prosjektrapportens anbefalinger

  Pkt 4.2 Gymnastikksalen rives og ny idrettshall med garderober innarbeides som eget prosjektet etter alternativ 2 i prosjektrapporten

  
  

  Det ble votert Punktvis:

  1. Enstemmig

  2. Enstemmig 2.1) (Rune Hagestrand) Enstemmig

  3. Enstemmig 3.1) (Rune Hagestrand) Vedtatt mot 7 stemmer

  4. Forslag 4 og 4.1/4.2 ( Knut Hagelia)settes opp mot hverandre. Rådmannens forslag vedtas mot 10 stemmer

  5. Enstemmig

  6. Enstemmig Endelig vedtak:

  1. Gjerstad kommunestyre vedtar å bygge ut Sunde skole etter alternativ 3 i prosjektrapporten.

  2. Murbygget og vestre paviljong rives. Østre paviljong rives i den grad tekniske anlegg ikke skal plasseres i den.

     2.1)Kommunestyret ber rådmannen under utarbeidelsen av forprosjektet legge til rette for at vestibylearealet på skolen tilpasses kulturhusformål, ved å inkludere en fleksibel tribuneløsning, samt tilstrekkelig lyd- og lysutstyr for scenebruk

  3. Nytt garderobeanlegg bygges etter alternativ 2.

     3.1)Rådmannen bes under utarbeidelsen av forprosjektet vurdere å redusere fra to til ett garderobesett

  4. Gymnastikksal og svømmebasseng rehabiliteres i tråd med prosjektrapportens anbefalinger

  5. Rådmannen får fullmakt til å fullføre forprosjektet som legges fram for kommunestyret i løpet av høsten 2008

  6. Bygging av ny idrettshall bør ev. komme som et senere byggetrinn

  7. Ubenyttede midler på investeringskonto ”Strakstiltak Sunde skole” omdisponeres og øremerkes inventar og utstyr ny skole

  
  

  PS 08/36 Ekstraordinært vedlikehold av kommunehuset Rådmannens innstilling:

  Tak og kledning på kommunehuset skal rehabiliteres, og det avsettes inntil kr 962 000,- til ekstraordinært vedlikehold. Arbeidet skal igangsettes så snart som mulig og ferdigstilles i 2008. Tiltaket finansieres ved bruk av kommunens ubundne driftsfond.

  
  

  Saksprotokoll i Formannskapet -

  15.05.2008

  
  

  Saksprotokoll i Kommunestyret -

  22.05.2008

  
  

  Enstemmig for rådmannens innstiling

  PS 08/37 Utvidet bruk av tertialrapportering

  
  

  Rådmannens innstilling:

  Kommunestyret vedtar å innføre utvidet tertialrapportering (utover økonomi) som fast rutine. Rapporteringen skal skje i tråd med notat av 28. april 2008 og rådmannens rapport skal gå via administrasjonsutvalg og formannskap til kommunestyret.

  
  

  Kommunestyret vedtar utkast til årshjul. Saksprotokoll i Administrasjonsutvalg - 15.05.2008

  
  

  Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

  
  

  Saksprotokoll i Formannskapet -

  15.05.2008

  
  

  Saksprotokoll i Kommunestyret -

  22.05.2008

  
  

  Enstemmig for rådmannens innstilling

  
  

  PS 08/38 Søknad om skjenkebevilling i forbindelse med kulturuka 2008 Rådmannens innstilling:

  I henhold til alkoholloven § 1.6.3 innvilges Anette Kveim Borgli bevilling for skjenking av øl inntil 4,7 volumprosent og vin på konsertarrangement på Mølla fredag 13.juni fra kl. 21:00 til 01:00.

  
  

  Tillatelsen gis på følgende vilkår:

  
  

  • Servering og konsum av øl og vin må skje innenfor et klart avgrenset område.

  • Det må kun være én publikumsinngang som kontrolleres av vakter, og som må påse at personer under 18 år ikke kommer inn.

  • Iht. alkoholloven § 7.1 og forskrift av 8.juni 2005 om omsetning av alkoholholdige drikker mv. § 6..2, kreves inn et bevillingsgebyr på kr. 250.

  Saksprotokoll i Kommunestyret -

  22.05.2008

  
  

  Saken ble trukket jf. innledningen i protokollen

  PS 08/39 Eventuelt:

  
  

  Saksprotokoll i Kommunestyret -

  22.05.2008

  
  

  Representant Kåre Dalane. Stilte på nytt spørsmål om utbedring av veien fra Røed til Vestøl. Svein Brattekleiv besvarte spørsmålet, Og viste til svar gitt i kommunestyret 24. april d.å.

  
  

  Representant Knut Hagelia, stilte spørsmål om oppropet til landbruksministeren var sendt. Ordføreren svarer at brevet ble sendt innen fristen.

  
  

  Representant Brit Brendalsmo, ber om at det utarbeides en egen rusplan i kommunen. Ordføreren svar at planen er under utarbeiding, og er tenkt behandlet i junimøtet.

  
  

  Gjerstad bondelag v. Arne Bjørn Sunde og Gjerstad skogeigerlag v Helge Røed, orienterte etter ordinært kommunestyremøte.

  Gjerstad kommune

  Møteinnkalling

  
  

  Utvalg:	Kommunestyret
  Møtested:	kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter
  Dato:	22.05.2008
  Tid:	18:00

  
  

  

  Forfall meldes til utvalgssekretær Kai Høgbråt, tlf.: 37119750, som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.

  Odvar V. Eikeland og Inger Løite har meldt forfall. I deres sted møter hhv. Knut Erik Ulltveit og Senada Begic.

  
  

  Agder energi vil holde en orientering på ca. 45 minutter i begynnelsen av kommunestyremøtet.

  
  

  Etter at ordinært kommunestyremøte er avviklet, vil Gjerstad bondelag og Gjerstad skogeierlag møte og orientere. Møtet er beregnet avsluttet kl 22:00.

  
  

  
  

  Innkalling er sendt til:
  Navn	Funksjon	Representerer
  Birger Westlund	Medlem	H
  Odvar Voie Eikeland	Medlem	SP
  Ånon Ausland	Medlem	V
  Brit Brendalsmo	Medlem	AP
  Kjell Trygve Grunnsvoll	Varaordfører	SP
  Jon Olav Gryting	Medlem	KRF
  Rune Hagestrand	Ordfører	H
  Ragnhild Løvdal Kveim	Medlem	H
  Samuel Arnt Larsen	Medlem	AP
  Kai Ove Sandåker	Medlem	V
  Else Uyar	Medlem	KRF
  Kathrine Hagane	Medlem	AP
  Elisabeth Songe Gryting	Medlem	SP
  Simen Andreas Aasbø	Medlem	AP
  Knut Hagelia	Medlem	AP
  Inger Haldis Løite	Medlem	AP
  Håkon Sundsli	Medlem	AP
  Kåre Dalane	Medlem	SP
  Per Arnt Tellefsdal	Medlem	H
  Elise Aasbø	Medlem	H
  Gro Anita Gundersen	Medlem	FRP

  Saksliste

  
  

  Saksnr	Innhold
  PS 08/34	Godkjenning av protokoll fra forrige møte
  RS 08/22	Referatsaker
  RS 08/23	Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
  RS 08/24	Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
  RS 08/25	Landbruksplan for Gjerstad kommune for 2007 - 2010 (deles ut i møtet)
  RS 08/26	Blomstrende Sørland: Tidsskrift nr. 1/2008 (deles ut i møtet)
  PS 08/35	Rehabilitering og utbygging av Sunde skole
  PS 08/36	Ekstraordinært vedlikehold av kommunehuset
  PS 08/37	Utvidet bruk av tertialrapportering

  PS 08/34 Godkjenning av protokoll fra forrige møte RS 08/22 Referatsaker

  RS 08/23 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 08/24 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

  RS 08/25 Landbruksplan for Gjerstad kommune for 2007 - 2010 (deles ut i møtet) RS 08/26 Blomstrende Sørland: Tidsskrift nr. 1/2008 (deles ut i møtet)

  
  

  G En	jerstad kommune het for samfunn og teknikk	Saksfremlegg
  Dato Arki	: 15.05.2008 vref: 2008/271-10 /	Svein Brattekleiv 37 11 97 21 svein.brattekleiv@gjerstad.kommune.no

  
  

  Saksnr	Utvalg	Møtedato
  08/35	Kommunestyret	22.05.2008

  
  

  
  

  

  
  

  

  Rehabilitering og utbygging av Sunde skole

  Rådmannens innstilling:

  1. Gjerstad kommunestyre vedtar å bygge ut Sunde skole etter alternativ 3 i prosjektrapporten.

  2. Murbygget og vestre paviljong rives. Østre paviljong rives i den grad tekniske anlegg ikke skal plasseres i den.

  3. Nytt garderobeanlegg bygges etter alternativ 2.

  4. Gymnastikksal og svømmebasseng rehabiliteres i tråd med prosjektrapportens anbefalinger

  5. Rådmannen får fullmakt til å fullføre forprosjektet som legges fram for kommunestyret i løpet av høsten 2008

  6. Bygging av ny idrettshall bør ev. komme som et senere byggetrinn

  7. Ubenyttede midler på investeringskonto ”Strakstiltak Sunde skole” omdisponeres og øremerkes inventar og utstyr ny skole

     
     

     Saksdokumenter:

     • Kommunestyresak 07/11

     • Prosjektrapport datert mai 08 (vedlegg)

     • Innspill fra partiene etter kommunestyreverkstedet 24. april (vedlegg)

  
  

  Saksopplysninger:

  I kommunestyresak 07/11 ble det gjort følgende vedtak:

  ”1. Gjerstad kommunestyre vedtar at ungdomsskole og idrettshall lokaliseres til nåværende Sunde skole. Både rehabilitering og nybygg og en kombinasjon av dette skal vurderes i de videre utredningene.

  1. Rådmannen oppnevner ei prosjektgruppe som utarbeider et forprosjekt. Forprosjektet bør omfatte ulike alternativer innenfor pkt. 1 i vedtaket og komme med en anbefalt løsning.

  2. Prosjektgruppa skal levere sin innstilling før 1. April 2008.”

  
  

  Prosjektgruppa ble etablert og startet sitt arbeid i januar 2008. Foreløpig rapport ble fremlagt med orientering i kommunestyreverksted 24.04.2008. Endelig rapport er vedlagt som saksdokumenter.

  
  

  Organisering:

  Prosjektgruppa har bestått av Lars Lauvhjell, Espen Grimsland, Viktor Pedersen, Jan Olav Olsen, Svein Brattekleiv, Ånon Dalen (Asplan Viak), og vært ledet av Lars Lauvhjell.

  Prosjektgruppa har nedsatt en brukergruppe som har bidratt med innspill i forbindelse med utarbeidelse av romprogram og rammebetingelser.

  Til å bistå i arbeidet med utforming, tekniske løsninger og kostnadsvurderinger for de ulike alternativene har prosjektgruppa engasjert Sweco Grøner og Asplan Viak.

  
  

  Romprogram og rammebetingelser:

  Utgangspunktet for utredningene har vært at undervisningen skal organiseres i basearealer, et baseareal for hvert klassetrinn. Innenfor hver base er det egne garderober, toaletter og to undervisningsrom med tilhørende grupperom. Det er tatt utgangspunkt i klassestørrelser på maksimum 30 elever og et minimumsareal på 2m². Det er videre det tatt utgangspunkt i et elevtall på 150 .

  Ut over basearealene skal det etableres spesialrom for naturfag, skolekjøkken, musikk, data og bibliotek. Det er i tillegg tenkt en felles vestibyle som kombineres med en kantine, og legges i tilknytning til skolekjøkkenet.

  Arbeidsrom og kontorer for lærer er tenkt lagt samlet i en egen fløy.

  Arealene for de ulike funksjonene er nøye vurdert og det er utarbeidet et romprogram som vil dekke behovet i de ulike rommene. Det fremkommer totalt et netto arealbehov på ca. 1.700 m2. For de ulike alternativene er det tatt utgangspunkt i det samme nettoarealet og innarbeidet dette i en ytre ramme for prosjektet. Hvert alternativ har ulike begrensninger med hensyn til utforming og utnyttelse av arealene, og de vil derfor gi forskjellige bruttoarealer.

  
  

  Alternative løsninger:

  I henhold til vedtaket i kommunestyret er det utredet tre alternative løsninger. Det er de samme forutsetningene som er lagt til grunn for hvert alternativ.

  
  

  Alternativ 1 er basert på en full rehabilitering. Det er tatt utgangspunkt i samme løsninger som ble benyttet for prosjektet som var planlagt i 2007. Det ble da detaljprosjektert og innhentet anbud på arbeidene. I løsningen den gang var det forutsatt at det også skulle bygges en idrettshall. Garderober, opprusting av gymsal og tekniske anlegg for svømmehallen lå inne sammen med denne, slik at løsningen nå må bearbeides noe. Undervisningsdelen er imidlertid i hovedsak slik den fremkommer i det forrige prosjektet. Paviljongene og murbygningen rehabiliteres i sin helhet med hensyn til bygningmessige løsninger. Det vil i tillegg bli bygd et nytt inngangsparti i forbindelse med midtpaviljongen. Alle tekniske anlegg vil bli nye.

  Alternativ 2 er basert på en kombinasjon av rehabilitering og nybygg. Av de eksisterende bygningene er det murbygningen som er i best forfatning og som vil egne seg best for rehabilitering i kombinasjon med et nybygg. Bærekonstruksjonene er i betong kombinert med mur, og vil ha en tilfredsstillende standard etter en rehabilitering. Kostnadsoverslag og anbudspriser fra 2007 viser også at murbygningen vil være billigere å rehabilitere enn paviljongene som i sin helhet er oppført i bindingsverk. Murbygningen har tre etasjer og det er tenkt et tilbygg i to etasjer i en U-form med et gårdsrom mellom bygningene. Det vil bli innvendige korridorforbindelser mellom de ulike funksjonene og mellom bygningene.

  
  

  Alternativ 3 er basert på en helt ny frittliggende bygning. I alternativet med nybygg er det valgt å legge dette umiddelbart vest for de eksisterende bygningene. En plassering på samme tomt som eksisterende bygninger vil forutsette ekstraarbeider i byggeperioden og at bygget oppføres i to etapper, noe må ferdigstilles før eksisterende rives. Det mest hensiktsmessige både med hensyn til framdrift og effektive løsninger vil derfor være å plassere et nybygg slik at det ikke berører eksisterende bygninger.

  Det utarbeidede romprogrammet har vært lagt til grunn for alle de tre alternativene. Hvert alternativ krever forskjellig utforming og ulik grad av tilpasning mot eksisterende, bruttoarealene vil derfor variere. Løsningene som er valgt og presentert er alle på skissestadiet, og må bearbeides videre i forprosjekt og detaljprosjekt. Det vil si at de endelige planene kan bli seende noe annerledes ut, men alle alternativene vil kunne løses innenfor de rammene som fremkommer av skisseprosjektet. Arealer og ytre rammer for prosjektet vil være styrende for kostnadene.

  
  

  Garderobeløsningene er utredet i to alternativer. I prinsippet er de to alternativene like, men de har ulik plassering. Garderobene skal i første omgang betjene eksisterende svømmehall og gymsal, og må ha en funksjonell plassering i forhold til dette. Dersom alternativ 1 velges (full rehabilitering av eks. bygg) for undervisningsdelen, vil garderobeløsning alternativ 1 være eneste alternativ.

  Eksisterende svømmehall og gymsal skal rehabiliteres. I selve svømmehallen må bassenget oppgraderes slik at det tilfredsstiller dagens forskriftskrav. I tillegg må overbygget oppgraderes bygningsmessig. I gymsalen er det i første rekke det tekniske anlegget som må rehabiliteres, men det er forutsatt nytt gulv i selve gymsalen og noen mindre ombygginger.

  
  

  Kostnader

  Det er lagt vekt på at de tre alternativene som blir presentert er sammenliknbare, at forutsetningene med hensyn til funksjoner og nettoareal er de samme, og at hvert enkelt alternativ lar seg løse innenfor de gitte rammene.

  Kostnadene er basert på erfaringstall og m2 priser for tilsvarende type arbeid, og så lagt det er mulig basert på dagens prisnivå. Kostnadene som frakommer av anbudet som ble innhentet i 2007 på en rehabilitering er i stor grad benyttet og oppgradert til dagens priser. Sweco Grøner som har prosjektert rehabiliteringen har bidratt med beregninger av de ulike entreprisekostnadene.

  I totalkostnadene er det medtatt utomhusarbeider, men dette er ikke beregnet i detalj. Det er lagt inn like summer for alle alternativene basert på en nøktern vurdering ut i fra beregninger utført i forbindelse med rehabiliteringen i 2007.

  
  

  I totalkostnadene er det også innkalkulert rivingskostnader for de alternativene der dette er aktuelt. Det er medtatt prosjekteringskostnader og en antatt prisstigning frem til ferdigstillelse. Det er ikke for noen av alternativene medtatt løst inventar og møblering, men fast inventar som kjøkkeninnredning vil være end del av entreprisekostnadene.

  Totalkostnadene for alternativ 1, er beregnet til 62.0 MNOK. Tilhørende rehabilitering av svømmehall, gymsal og nye garderober er beregnet til 24.0 MNOK.

  
  

  Totalkostnadene for alternativ 2, er beregnet til 72.0 MNOK. Tilhørende rehabilitering av svømmehall, gymsal og nye garderober er beregnet til 23.0 MNOK.

  
  

  Totalkostnadene for alternativ 3, er beregnet til 72.0 MNOK. Tilhørende rehabilitering av svømmehall, gymsal og nye garderober er beregnet til 23.0 MNOK.

  
  

  For alternativ 2 og 3 er teknisk rom for svømmehall, gymsal og garderober lagt til eksisterende paviljong i på siden av svømmehallen og kostnadene for dette alternativet blir derfor noe lavere.

  
  

  Tidligere kostnadsvurderinger: Spesifiserte kostnader garderobeanlegg:

  I forbindelse med tidligere utredninger og forprosjekt for rehabilitering av Sunde skole ble det i september 2006 fremlagt en rapport fra prosjektgruppa. Kostnadene for rehabilitering av svømmehall med garderober ble da kalkulert til 7,5 MNOK. Dette var kalkulerte kostnader.

  I denne summen var det kun inkludert ett sett garderober, det andre settet var inkludert i arbeidene for idrettshall. Teknisk rom og oppgradering av gymsal var kostnader som også var inkludert andre steder.

  Anbudet for de bygningsmessige arbeidene lå ca. 70 % høyere enn kalkylen, rørleggerarbeidene lå enda høyere. Elektro og ventilasjon lå også høyere enn kalkylen.

  
  

  Kalkylen for svømmehall, garderober og gymsal er i stor grad basert på anbudssummene og gradert til dagens prisnivå. Totalkostnadene på 24,0 MNOK er en samlet kostnad for alle arbeidene.

  
  

  Driftskostnader:

  Drift og vedlikehold:

  De fleste drifts- og vedlikeholdskostnadene er avhengige av arealet. Kostnadene omfatter forvaltningskostnader, løpende driftskostnader inkl. renhold og energikostnader, samt periodiske vedlikeholdskostnader.

  Driftskostnadene vil kunne la seg påvirke av valg som gjøres i forbindelse med prosjekteringen. Dette være seg isolasjonstykkelse, kvalitet på vinduer/dører, overflater, materialvalg, driftskontroll og overvåking, etc. Ut i fra en nøktern standard og normale driftsforhold har vi kalkulert de årlige driftskostnadene til i underkant av 2,0 MNOK. Med samme forutsetninger for de ulike alternativene vil differansen mellom alternativ 1 og 3 (rehabilitering og nybygg) ligge på i størrelsesorden 100TNOK i fordel av nybygg. Alternativ 2, en kombinasjon mellom nybygg og rehabilitering, vil gi de høyeste driftskostnadene. Ved en nøye planlegging og bevisste valg i forhold til driftskostnader, vil man kunne oppnå større besparelser på driften i et nybygg i forhold til et bygg som rehabiliteres.

  
  

  Kapitalkostnader

  Kapitalkostnadene er avhengig av de totale byggekostnadene og byggets levetid (nedskrivningstid). Det vil være normalt at et nybygg får lengre nedskrivningstid enn et rehabiliteringsprosjekt. Avhengig av hvor lang nedskrivningstid en regner i hvert enkelt alternativ, vil årskostnadene for alternativ 1 og 3 nærme seg hverandre.

  Kapitalkostnader skolebygg:

  Skolebygg skal i henhold til forskrift avskrives lineært over maksimalt 40 år.

  Loven stiller krav til like årlige avdrag, altså såkalt serielån. Når gjenstående løpetid aldri kan overstige gjenværende økonomiske levetid betyr dette at lånet kan ha en maksimal løpetid på 40 år, altså må minimum 2,5% av opprinnelig lånebeløp betales i avdrag hvert år.

  Den laveste oppnåelige lånerenten i skrivende stund er på 6,39%.

  
  

  Hvis en tar utgangspunkt i en lånerente på 6,50% (usikkert estimat) og avdrag på 2,50% (fast), kan en utlede følgende tommelfingerregel:

  
  

  Kapitalkostnaden første hele regnskapsår etter bygging vil utgjøre 9% av investert beløp.

  En investering på for eksempel kr. 95.000.000 vil da medføre kapitalkostnader på: kr. 95.000.000 X 0,09 = kr. 8.550.000

  Dette tallet vil reduseres over tid, (etter hvert som lånet nedbetales). I eksempelet ovenfor vil samlet kapitalkostnad etter 5 år være kr. 7.778.000,- pr. år, og etter 10 år kr. 7.006.000,- pr. år.

  
  

  Kommunen må lånefinansiere beløpet på 95 mill., selv om vi vil få tilbakeført momsen. Fram til i dag har det vært mulig å tilbakeføre hele momsbeløpet til driften, men dette vil det sannsynligvis bli endringer på. Kommunal- og regionaldepartementet har foreslått at det blir en gradvis overgang fram mot 2013 der en avvikler muligheten til overføring til drift, men der momsen blir tilbakeført investeringsregnskapet.

  
  

  Prosjektgruppas anbefalinger

  Prosjektgruppa har i sin rapport kommet med følgende anbefalinger:

  
  

  ”Undervisningsdelen

  Utformingen av et nytt bygg kan løses mest arealeffektivt, og av de tre alternativene gir dette det minste bruttoarealet. Alternativet gir det beste utgangspunktet for en fleksibel og funksjonell løsning. Driftskostnadene er direkte proporsjonale med arealet og alternativet gir derfor de laveste driftskostnadene. Samtidig gir alternativet størst mulighet for påvikning av materialvalg som gir enklere vedlikehold.

  Alternativet med nybygg vil gi en høyere investeringskostnad enn ved en rehabilitering. Usikkerheten ved kostnadene for en rehabilitering vil imidlertid være større. Samtidig vil noe av kapitalkostnadene kompenseres av at bygget får lavere driftskostnader og levetida for bygget vil bli lengre.

  
  

  Prosjektgruppa vil anbefale å gå inn for alternativ 3, et nytt frittliggende bygg.

  
  

  Garderobeløsning, svømmehall og gymsal

  Det er foreslått to alternative løsninger for garderober. De to alternativene er i utgangspunktet likeverdig, det er kun plasseringen på tomta som er forskjellig. Når prosjektgruppa har valgt ikke å anbefale en rehabilitering er begge alternativene aktuelle løsninger. Arbeidene i svømmehall og gymsal er like for de to alternativene.

  Plasseringen av garderobene er vurdert ut i fra en funksjonell løsning i forhold til eksisterende gymsal og svømmehall som de i først omgang skal betjene. I tillegg er plasseringen vurdert ut fra en mulig fremtidig plassering av en idrettshall. Avhengig av om og evt. når en idrettshall vil

  komme vil det være fornuftig å tenke seg at de nye garderobene også skal kunne benyttes i forbindelse med en idrettshall.

  Prosjektgruppa har valgt å anbefale garderobeløsning alternativ 2. ”

  
  

  Rådmannens vurderinger/merknader:

  Undervisningsdelen

  De tre ulike alternativene har alle sine fordeler og ulemper. De forholdene som er vurdert og som bør legges til grunn ved et valg er funksjonalitet, kostnader og gjennomføring av selve byggeprosessen.

  
  

  Alternativ 1, som er en full rehabilitering, er mest begrenset i forhold til arealer. Den største ulempen er at funksjonene må løses i tre forskjellige bygg uten innelukkede forbindelser og at eksisterende bygningskropper begrenser planløsningene. Alternativet er allikevel godt gjennomarbeidet i forbindelse med detaljprosjektering i 2007 og vil kunne gi akseptable løsninger.

  Den største fordelen med alternativ 1 er kostnadene. En rehabilitering gir de laveste investeringskostnadene. Driftskostnadene derimot vil bli noe høyere pga av at arealet blir større, samtidig som man nok må regne med en noe lavere levetid på bygget.

  Byggeprosessen ble planlagt nøye i forbindelse med prosjektet i 2007 og vil la seg gjennomføre uten å leie inn midlertidige lokaler. Undervisningen og den daglige driften i byggeperioden vil allikevel bli betydelig berørt.

  
  

  Alternativ 2, en kombinasjon av rehabilitering og nybygg, har litt av både fordeler og ulemper fra begge de andre alternativene. Alt vil kunne løses innenfor samme bygget med innvendige korridorforbindelser mellom de ulike funksjonene og nybygg delen vil kunne gi gode fleksible løsninger. Imidlertid vil tilpasningen mot eksisterende bygg kreve en utforming som gir forholdsvis store bruttoarealer, noe som igjen blir utslagsgivende for byggekostnadene.

  For alternativ 2 er kostnadene beregnet til å bli tilsvarende som et nybygg, og årsaken til dette er at løsningen krever et større bruttoareal. Driftskostnadene vil også være avhengig av størrelsen på bygget og alternativet vil derfor gi høyere årlige drift- og vedlikeholdskostnader.

  Gjennomføringen av alternativ 2 vil på samme måte som for alternativ 1 kunne gjennomføres uten innleie av midlertidige lokaler, men byggeprosessen og framdriften må planlegges nøye og undervisningen og daglig drift må tilpasses.

  
  

  Alternativ 3, et frittliggende nybygg gir den mest fleksible løsningen. Fordelen ligger først og fremst i at man kan planlegge løsningene uten begrensninger av eksisterende konstruksjoner og på denne måten få til gode fleksible og funksjonelle løsninger innenfor det minste bruttoarealet. Kostnadene for et nybygg blir høyere enn for rehabilitering, men pga av at man får et lavere bruttoareal vil de ikke bli høyere enn for alternativ 2. Av samme grunn vil vi få de laveste driftskostnadene for alternativ 3.

  For selve byggeprosessen vil alternativ 3 i stor grad kunne gjennomføres uten å berøre den daglige driften ved skolen.

  
  

  Utforming og kvaliteter

  De bygningsmessige løsningene må være funksjonelle og det vektlegges en universell utforming. Det tas hensyn til at bygget får et helhetlig utseende uten å velge kostbare og kompliserte løsninger.

  Garderober, svømmehall og gymsal

  De alternative garderobeløsningene må vurderes ut i fra en best mulig funksjonalitet i forhold til eksisterende gymsal og svømmehall. I tillegg må det tas med i vurderingene plassering av en fremtidig idrettshall. Det vil være kostnadsbesparende for en idrettshall å kunne benytte de garderobene som bygges nå, og mulig plassering av idrettshall har derfor vært vurdert.

  Begge alternative plasseringer av garderobene vil gi funksjonelle løsninger i forhold til gymsal og svømmehall. En fremtidig plassering av idrettshall vil enten være på eksisterende parkeringsplass på nordsiden av gymsalen, eller bak på sørsiden av denne. Det siste alternativet vil kun være aktuelt for undervisningsalternativ 2 og 3.

  Plassering på parkeringsplass på nordsiden av gymsalen er detaljprosjektert i 2007. Plasseringen forutsetter en at hall og vestibyle må løses i to plan, dessuten er det til dels dårlige grunnforhold som krever peling og frittbærende dekke på grunnen.

  Med plassering på sydsiden av gymsalen vil vestibyle, garderober og hall ligge på samme plan. Selv om vi må anta at det i dette området også kan bli noe peling er det kortere til fjell, i bakkant av tomta er det fjell i dagen.

  
  

  Prosjektet vil gi følbare økonomiske virkninger på kommunens drift. Konsekvensene vil være at kommunen i mange år framover må vise nøkternhet i sin daglige drift og ved investeringer.

  En mulighet til å redusere kostnadene er å dimensjonere skolen for et mindre antall elever enn det som er lagt inn i forutsetningene. Den økonomiske effekten av dette vil en komme tilbake til i arbeidet med forprosjektet.

  Det er så viktig for kommunen å kunne gi barn og unge gode lærevilkår at en likevel vurderer det som riktig å ta dette store løftet.

  
  

  Rådmannen har vurdert muligheten for å vente med rehabilitering av svømmebassenget, men en er kjent med svømmebassenget ikke tilfredsstiller de tekniske kravene til svømmebasseng i dag. Det er lite trolig at vi kan få dispensasjon fra helsemyndighetene til fortsatt drift dersom en ikke har en plan for når dette skal utbedres som ligger nært fram i tid.

  Rådmannen vil derfor ikke anbefale at dette utsettes.

  
  

  Det er videre kommet signaler fra enkelte politikere om at idrettshall bør utredes nå og bygges i nærmeste framtid. Rådmannen mener at det ikke er økonomisk forsvarlig å bygge idrettshall nå og har derfor ikke vurdert dette nærmere i utredningen. Det er imidlertid i prosjektrapporten tatt hensyn til hvor idrettshallen ev. kan plasseres.

  
  

  Det er i oversikten ovenfor ikke medtatt kostnader til inventar og utstyr. Midler avsatt til strakstiltak vil sannsynligvis ikke bli brukt i sin helhet, og rådmannen anbefaler at de ubenyttede midlene brukes til inventar og utstyr.

  
  

  Ut fra en totalvurdering er rådmannen enig i prosjektgruppas konklusjon og vil anbefale at kommunen velger alt. 3 – nybygg og garderobeløsning alternativ 2. Valg av Alt. 3 er også i tråd med innspill fra partiene som kom inn etter kommunestyreverkstedet 24. april.

  Rådmannen vil komme tilbake til det finansielle når endelige kostnader foreligger.

  G En	jerstad kommune het for samfunn og teknikk	Saksfremlegg
  Dato Arki	: 06.05.2008 vref: 2008/857-1 / 614	Svein Brattekleiv 37 11 97 21 svein.brattekleiv@gjerstad.kommune.no

  
  

  Saksnr	Utvalg	Møtedato
  08/31	Formannskapet	15.05.2008
  08/36	Kommunestyret	22.05.2008

  
  

  
  

  

  
  

  

  Ekstraordinært vedlikehold av kommunehuset

  Rådmannens innstilling:

  Tak og kledning på kommunehuset skal rehabiliteres, og det avsettes inntil kr 962 000,- til ekstraordinært vedlikehold. Arbeidet skal igangsettes så snart som mulig og ferdigstilles i 2008. Tiltaket finansieres ved bruk av kommunens ubundne driftsfond.

  
  

  Saksprotokoll i Formannskapet -

  15.05.2008

  
  

  Saksdokumenter:

  • Politisk initiativ i fsk. møte 3. mars 08

  • Kostnadsoverslag

  
  

  Saksopplysninger:

  I forbindelse med referatsakene på møtet 3. mars tok ordføreren opp behovet for ekstraordinært vedlikehold av kommunehuset.

  
  

  Det er nå utarbeidet et kostnadsoverslag på vedlikehold av tak og maling av vegger.

  
  

  Følgende kostnader er satt opp og det er benyttet oppdaterte priser og enhetstider for gjennomføring av arbeidsoperasjoner etter vanlig brukt kalkulasjonsprogram:

  Sammendrag	kr
  Rivearbeider	103 000
  Ny tekking	274 000
  Blikkenslagerarbeid	84 000
  Malerarbeid	125 000
  Snøstoppere	80 000
  5% rigg og drift	34 000
  Eks mva	700 000
  Sum m.mva	875 000
  Uforutsett 10%	87 000
  Tot.	962 000

  
  

  Rådmannens vurdering / merknader:

  
  

  Det er stort behov for vedlikehold av kommunehuset. Ved senere års reparasjoner på taket har dette vært vanskelig å utføre pga. at taksteina er svært skjøre og lekker. Videre har det vært noen lekkasjer som følge av for dårlig vedlikehold de senere åra.

  Det er behov for å skifte ut taket helt ned til undertak. Ny taktekking med dobbelkrumma takstein (likt som sentrumsbygg) må bygges opp. Videre må takrenner og taknedløp, gradrenner og pipebeslag skiftes.

  
  

  Kledningen bærer preg av stor slitasje og må males. Her må det tas hensyn til tidligere behandling. Det er svært sannsynlig at veggene er malt med linoljemaling.

  Formannskapet ønsker å få vurdert om det er mulig at lag og foreninger kan ta seg av skraping og maling av huset. Dette vil være mulig under forutsetning av at det benyttes godkjent stillas (satt opp av ansvarlige stillasbyggere) samt at en person godkjennes som ansvarlig for utførelsen (og prosjekteringen dersom dette blir en del av arbeidet). Ansvarlig for prosjektering og utførelse må være en som har kunnskaper om fagområdet, og som kan godkjennes av kommunen. Dersom kommunen ikke skal ha ansvar i forbindelse med vedlikeholdsarbeidet, må det skrives avtale med ansvarlig aktør og det anbefales at kommunen gjør dette.

  

  Ihht. Lov om offentlige anskaffelser er det ikke noe krav om offentlig anbud for arbeid med kostnad mellom kr 100 000,- og kr 500 000,-. Arbeidet med taktekking og malerarbeid kan utføres som to entrepriser og for malerarbeidet vil det da ikke være krav om offentlig anbud.

  
  

  Kommunen bør kunne forsvare bruk av lag og foreninger til å male kommunehuset dersom dette er økonomisk gunstig for kommunen. Dette vil også bidra positivt til kulturarbeidet.

  
  

  G Ad	jerstad kommune ministrasjonsenheten	Saksfremlegg
  Dato Arki	: 05.05.2008 vref: 2008/843-1 / 145	Egil Nic. Haugland 37 11 97 33 egil.nic.haugland@gjerstad.kommune.no

  
  

  

  Saksnr	Utvalg	Møtedato
  08/16	Administrasjonsutvalg	15.05.2008
  08/35	Formannskapet	15.05.2008
  08/37	Kommunestyret	22.05.2008

  Saksnr	Utvalg	Møtedato
  08/16	Administrasjonsutvalg	15.05.2008
  08/35	Formannskapet	15.05.2008
  08/37	Kommunestyret	22.05.2008

  
  

  Utvidet bruk av tertialrapportering

  Rådmannens innstilling:

  Kommunestyret vedtar å innføre utvidet tertialrapportering (utover økonomi) som fast rutine. Rapporteringen skal skje i tråd med notat av 28. april 2008 og rådmannens rapport skal gå via administrasjonsutvalg og formannskap til kommunestyret.

  
  

  Kommunestyret vedtar utkast til årshjul.

  
  

  Saksprotokoll i Formannskapet -

  15.05.2008

  
  

  Saksdokumenter:

  Notat om utvidet tertialrapportering (utover økonomi) av 28. april 2008. Utkast til årshjul.

  
  

  Saksopplysninger:

  I notat av 28. april 2008 om utvidet tertialrapportering (utover økonomi) til kommunestyret heter det:

  
  

  ”I handlingsprogram 2008-2011 og årsplan for 2008 forutsettes det at utvidet bruk av tertialrapportering skal vurderes.

  Dette gjelder forhold utover økonomi, her har en allerede etablert rapporteringsrutiner. Oppgaven er innarbeidet i administrasjonsenhetens virksomhetsplan for 2008.

  Det er betimelig å stille spørsmålene

  
  

  1. Hvem skal rapportere?

  2. Til hvem skal det rapporteres?

  3. Hva skal rapporteres?

  4. Hvordan skal det rapporteres?

  5. Hvor ofte skal det rapporteres.

  
  

  Konklusjoner/svar på spørsmålene kan være:

  
  

  1. Det må være enhetene v/enhetsleder som rapporterer.

     
     

  2. Enhetene rapporterer til rådmannen som så igjen skriver en utfyllende rapport til kommunestyret.

     
     

  3. Av aktuelle saker å rapportere nevnes:

     
     

     • Jobbnærvær

     • Medarbeidersamtaler, gjennomført ihht. framdriftsplan

     • Prosjektstatus

     • Oppfølging/manglende oppfølging av politisk vedtatte saker ved utførende enhet

     • Spesielle forhold i den enkelte enhet som kommunestyret bør ha kjennskap til

     • Status likestillingstiltak – jfr. Plan for likestilling

     • Opprettelse av nye- og utvidelse av eksisterende stillingshjemler

       
       

  4. Rapporteringen skal skje ved at den enkelte enhet leverer en skriftlig rapport til rådmannen. Rapporten bør angi i korte trekk det aktuelle forhold som er å innrapportere og ikke være lenger enn maks en A4 side. På bakgrunn av enhetsrapportene utarbeider rådmannen samlerapport til kommunestyret.

     
     

  5. Rapporteringen skjer samtidig med økonomisk tertialrapportering, jfr. årshjul. Det vil si at enhetene leverer sine rapporter til rådmannen i begynnelsen av mai og september. Det utarbeides ikke tertialrapport for 3. tertital da rapportering her fanges opp av årsmeldingen. Rådmannen utarbeider sak til kommunestyret som behandles i kommunestyrets møter i mai og september samtidig med behandlingen av den økonomiske tertialrapporten.

  
  

  Rapporteringen innarbeides som rutine i HMS-systemet QM+ og i årshjulet.”

  
  

  Utkast til årshjul følger:

  
  

  ÅRSHJUL

  
  

  Måned	Oppgaver m.v.
  Januar

  • Handlingsprogram, årsplan og detaljbudsjett oppdateres i tråd med kommunestyrets vedtak og

  	sendes fylkesmannen, kommunestyret og enhetene.
  Februar
  Mars
  April
  Mai
  Juni
  Juli
  August
  September
  Oktober
  November
  Desember

  • Årsmeldingsrundskriv med framdriftsplan utarbeides og sendes enhetene.

  • Regnskapet avsluttes.

  • Enhetenes arbeid med årsmelding avsluttes og materialet sendes rådmannen.

  • Ledergruppa drøfter kommunens utfordringer og utforming av årsmelding.

  • Budsjettrapportering fra enhetene til rådmannen

  • Møte i samarbeidsforum som prosessorgan (årsmelding/regnskap)

  • Rådmannens arbeid med årsmelding avsluttes.

  • Regnskap og årsmelding behandles av kontrollutvalget og i høringsinstansene og vedtas/behandles i kommunestyret.

  • Budsjettrapportering fra enhetene til rådmannen og tertialrapport utarbeides og behandles av kommunestyret.

  • Utvidet tertialrapportering (utover økonomi) fra enhetene til rådmannen og samlerapport utar beides og behandles av kommunestyret

  • Kommuneøkonomiproposisjonen framlegges og vil, sammen med utfordringer framover fra årsmeldingen og tertialrapport, danne utgangspunkt for kommunestyreverksted.

  • Kommunestyreverksted om handlingsprogram med utarbeidelse av politiske styringssignaler.

  • Rådmannen utarbeider drøftingsnotat som grunnlag for verkstedet.

  • HMS-plan, personalplan og evt. andre planer som kan ha betydning for budsjettarbeidet behandles og vedtas.

  • Budsjettrapportering fra enhetene til rådmannen

  • Drøfting i ledergruppa av politiske styringssignaler og HP-prosessen

  • Budsjettrapportering fra enhetene til rådmannen og tertialrapport utarbeides og behandles av kommunestyret

  • Utvidet tertialrapportering (utover økonomi) fra enhetene til rådmannnen og samlerapport utarbeides og behandles av kommunestyret

  • Budsjettrundskriv med framdriftsplan utarbeides og sendes enhetene.

  • Budsjettarbeid i enhetene basert på føringene i budsjettrundskrivet, politiske styringssignaler, tertialrapport og rammer fastsatt i handlingsprogram.

  • Møte mellom rådmannens budsjettgruppe og enhetene enkeltvis.

  • Statsbudsjettet framlegges. Med utgangspunkt i statsbudsjettet og enhetenes foreløpige budsjettarbeid avholdes administrativ budsjettdugnad i ledergruppa, supplert med økonomisjef og utredningssjef.

  • Møte i samarbeidsforum som prosessorgan (HP/årsplan)

  • Fastsettelse av administrative budsjettrammer.

  • Enhetenes arbeid med handlingsprogram og årsplan avsluttes og materialet sendes rådmannen.

  • Budsjettrapportering fra enhetene til rådmannen

  • Kommunestyreverksted, basert på foreløpig forslag fra rådmannen, med utarbeidelse av politiske styringssignaler

  • Rådmannen utarbeider endelig forslag til handlingsprogram og årsplan som behandles i høringsinstanser og i formannskapet for innstilling til kommunestyret. Forslaget er også basert på føringer i kommuneplanen.

  • Formannskapets forslag til handlingsprogram og årsplan legges ut til offentlig gjennomsyn.

  • Kommunestyret vedtar handlingsprogram og årsplan.

  • Detaljbudsjett i enhetene utarbeides

  
  

  Rådmannens vurdering/merknader:

  Forslag til rutine er greit skissert i notat, referert under saksopplysninger, og rådmannen foreslår derfor at utvidet tertialrapportering innføres som fast rutine i tråd med notatet.

  
  

  Rutinen er innarbeidet i årshjulet.

  Årshjulet inneholder ellers opplysninger om aktuelle oppgaver i forbindelse med utarbeidelse av handlingsprogram, årsplan, årsmelding/regnskap og budsjettrapportering og når tid de forskjellige oppgavene skal utføres.

  Det foreslås at utkast til årshjul godkjennes.

  
  

  Flere forhold som skal rapporteres angår administrasjonsutvalgets og formannskapets ansvarsområder. Rådmannens rapport til kommunestyret bør derfor gå via administrasjonsutvalg og formannskap.

  

  Gjerstad kommune Møteprotokoll

  
  

  Utvalg: Kommunestyret

  Møtested: Kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 19.06.2008

  Tid: 08:30

  
  

  Faste medlemmer som møtte:

  Navn Funksjon Representerer

  

  Birger Westlund Medlem H

  

  Ånon Ausland Medlem V

  Kjell Trygve Grunnsvoll Varaordfører SP

  Jon Olav Gryting Medlem KRF

  Rune Hagestrand Ordfører H

  Ragnhild Løvdal Kveim Medlem H

  Samuel Arnt Larsen Medlem AP

  Kai Ove Sandåker Medlem V

  Else Uyar Medlem KRF

  Kathrine Hagane Medlem AP

  Elisabeth Songe Gryting Medlem SP

  Simen Andreas Aasbø Medlem AP

  Knut Hagelia Medlem AP

  Inger Haldis Løite Medlem AP

  Håkon Sundsli Medlem AP

  Kåre Dalane Medlem SP

  Per Arnt Tellefsdal Medlem H

  Elise Aasbø Medlem H

  Gro Anita Gundersen Medlem FRP

  
  

  Faste medlemmer som ikke møtte:

  Navn Funksjon Representerer

  

  Odvar Voie Eikeland MEDL SP

  Brit Brendalsmo MEDL AP

  
  

  Varamedlemmer som møtte:

  Navn Møtte for Representerer

  

  Jan Erik Borgli Brit Brendalsmo AP

  Knut Erik Ulltveit Odvar Voie Eikeland SP

  
  

  Fra administrasjonen møtte:

  Navn Stilling

  

  Inger Mari Sørvig enhetsleder

  Espen Grimsland økonomisjef

  Lars Lauvhjell rådmann

  Rådmannen la fram ny saksliste/ nummerering i møtet

  Sak 53 blir behandlet først og sak 47 deretter, for øvrig følges oppsatt rekkefølge

  
  

  Saksliste

  
  

  Saksnr Innhold

  

  PS 08/40 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

  PS 08/41 Referatsaker

  RS 08/28 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte

  RS 08/29 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

  RS 08/30 Kontrollrapport - skjenkebevilling - Holmen Gård RS 08/31 Kontrollrapport - skjenkevevilling - Cinderella Cafe RS 08/32 Kontrollrapport - skjenkebevilling - Lyngrillen AS

  RS 08/33 Ny oppnevning av medlemmer til forliksrådet for perioden 1.5.08 - 1.1.13

  PS 08/42 Delegerte saker

  DS 08/1 Svar på søknad om endrede vilkår skjenkebevilling for en enkelt anledning - jubileum Tellefsdal AS

  PS 08/43 Økonomisk tilskudd – Holmen Gård Eiendom A/S

  PS 08/44 Ruspolitisk handlingsplan for Gjerstad kommune 2008 - 2012 PS 08/45 Søknad om salgs- og skjenkebevillinger for alkoholholdig drikk -

  perioden 2008 til 2012

  PS 08/46 Interkommunalt samarbeid vedrørende skatt

  PS 08/47 Tertialrapport 1. tertial 2008

  PS 08/48 Politisamarbeid Gjerstad/ Risør, endelig behandling

  PS 08/49 Opptrappingsplan for psykisk helse 2008 - fordeling av øremerkede tilskudd

  PS 08/50 Kjøp av boliger til flyktninger - 2008

  PS 08/51 Avtale om samarbeid mellom folkebiblioteket og skolebibliotekene PS 08/52 Stortingsvalget og sametingsvalget 2009 - fastsetting av valgdag

  PS 08/53 Salg av Gjerstad kommunes aksjer i Risør og Tvedestrand Bilruter AS til Nettbuss Sør AS

  
  

  PS 08/40 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

  
  

  Saksprotokoll i Kommunestyret -

  19.06.2008

  
  

  Godkjent med bemerkning om at Kai Ove Sandåker hadde forfall, Anne Grete Grunnsvoll møtte i hans sted. Protokollen vil bli endret i tråd med merknaden.

  PS 08/41 Referatsaker

  
  

  Saksprotokoll i Kommunestyret -

  19.06.2008

  
  

  • RS 08/28 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte

  • RS 08/29 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

  • RS 08/30 Kontrollrapport - skjenkebevilling - Holmen Gård

  • RS 08/31 Kontrollrapport - skjenkevevilling - Cinderella Cafe

  • RS 08/32 Kontrollrapport - skjenkebevilling - Lyngrillen AS

  • RS 08/33 Ny oppnevning av medlemmer til forliksrådet for perioden 1.5.08 - 1.1.13 Referatsakene ble tatt til orientering

    PS 08/42 Delegerte saker

    
    

    Saksprotokoll i Kommunestyret -

    19.06.2008

    
    

  • DS 08/1 Svar på søknad om endrede vilkår skjenkebevilling for en enkelt anledning - jubileum Tellefsdal AS

    
    

    Delegert sak ble tatt til orientering

    
    

    PS 08/43 Økonomisk tilskudd – Holmen Gård Eiendom A/S Rådmannens innstilling:

    1. Holmen Gård Eiendom AS gis et tilskudd på 1.200 000.

    2. Beløpet finansieres i sin helhet ved bruk av ubundne driftsfond.

    3. 550 000 kroner bør benyttes til å dekke allerede påløpte ubetalte kostnader på 100 000 kroner, til nedbetaling av kassakredittlån på 100 000 kroner, og til delvis sanering av den langsiktige gjelda, omtrent tilsvarende egenandelen på ”Abelmonumentet”.

    4. 650 000 kroner av beløpet bør brukes til etterisolering og utbedringer av taket på låvebygningen, til kortsiktig akutt vedlikehold, og til nødvendig utbedring av kjøkken.

    5. Eiendomsselskapet anmodes om å inngå avtale med Stiftelsen Holmen Gård om overføring av aksjer som oppgjør for gjeld.

    6. Det forutsettes at kommunens tilskudd omgjøres til aksjer for tilsvarende beløp ved en aksjeemisjon senere.

    7. I neste omgang innledes det forhandlinger med de øvrige eierne med tanke på oppkjøp av aksjene for å prøve og sikre kommunen 100 % eierskap i Holmen Gård Eiendom AS.

    8. Det skal gjennomføres en politisk strategiprosess for Holmen Gård innen ett år.

    
    

    Saksprotokoll i Formannskapet -

    05.06.2008

    Representanten Kathrine Hagane ber formannskapet vurdere hennes habilitet. Formannskapet vurderer Hagane som habil.

    
    

    Representanten Kjell Trygve Grunnsvoll fremmet følgende forslag:

    
    

    1. Formannskapet kan ikke ut i fra fremlagt dokumentasjon innstille på å gi et tilskudd på 1 200 000 kr til Holmen gård eiendom.

    2. Formannskapet ber om at styret i Holmen gård eiendom AS fremlegger et realistisk budsjett og driftsplan for de neste 2 år. Budsjettet må vise hvordan styret har tenkt å bringe balanse i driften, under forutsetning av ta kommunestyret bevilger et tilskudd på 1 200 000 kr. Dette må være en del av beslutningsgrunnlaget for kommunestyret.

    3. Formannskapet ber om at det fremlegges en revisjonsrapport fra Holmen gård eiendom AS sin revisor om den økonomiske situasjonen for Holmen gård eiendom AS, og hvilke krav som stilles til fremtidigsunn drift. Dette må være en del av beslutningsgrunnlaget til kommunestyret .

    
    

    Representanten Grunnsvolls forslag ble vedtatt med 5 mot 2 stemmer.

    
    

    Saksprotokoll i Kommunestyret -

    19.06.2008

    
    

    Følgende representanter ble erklært innhabile i saken: Jon Olav Gryting, Ragnhild Løvdal Kveim,

    For representanten Løvdal Kveim møtte Arnhild Fone

    
    

    Rådmannen la fram følgende nye forslag til vedtak i møtet:

    
    

    1. Holmen Gård Eiendom AS gis et tilskudd på 1.200 000.

    2. Beløpet finansieres i sin helhet ved bruk av ubundne driftsfond.

    3. 600 000 kroner bør benyttes til å dekke allerede påløpte ubetalte kostnader på 100 000 kroner, til nedbetaling av kassakredittlån på 100 000 kroner, og til sanering av det meste av den langsiktige gjelda, omtrent tilsvarende egenandelen på ”Abelmonumentet”.

    4. Resten bør brukes til etterisolering og utbedringer av taket på låvebygningen, og til kortsiktig akutt vedlikehold.

    5. Eiendomsselskapet anmodes om å inngå avtale med Stiftelsen Holmen Gård om overføring av aksjer som oppgjør for gjeld.

    6. Det forutsettes at kommunens tilskudd omgjøres til aksjer for tilsvarende beløp ved en rettet aksjeemisjon innen 01.01.2009.

    7. I neste omgang innledes det forhandlinger med de øvrige eierne med tanke på aksjeovertakelse for å prøve og sikre kommunen 100 % eierskap i Holmen Gård Eiendom AS.

    8. Det skal gjennomføres en politisk strategiprosess for Holmen Gård innen ett år.

    
    

    Representanten Knut Hagelia la fram følgende forslag:

    1. Holmen gård eiendom A/S gis et tilskudd på kr. 2.100 000

    2. Beløpet finansieres i sin helhet ved bruk av ubundne driftsfond.

    3. 600 000 kroner bør benyttes til å dekke allerede påløpte ubetalte kostnader på 100 000 kroner, til nedbetaling av kassakredittlån på 100 000 kroner, og til sanering av det meste av den langsiktige gjelda, omtrent tilsvarende egenandelen på ”Abelmonumentet”.

    4. Resten av beløpet bør brukes til etterisolering, ventilasjon og utbedring av taket på låvebygningen, til kortsiktig akutt vedlikehold

    5. Eiendomsselskapet anmodes om å inngå avtale med Stiftelsen Holmen Gård om overføring av aksjer som oppgjør for gjeld.

    6. Det forutsettes at kommunens tilskudd omgjøres til aksjer for tilsvarende beløp ved en rettet aksjeemisjon innen 01.01.2009.

    7. I neste omgang innledes det forhandlinger med de øvrige eierne med tanke på oppkjøp av aksjene for å prøve og sikre kommunen 100 % eierskap i Holmen Gård Eiendom AS.

    8. Det skal gjennomføres en politisk strategiprosess for Holmen Gård innen ett år.

    
    

    Representanten Kjell Trygve Grunnsvoll la fram følgende forslag til vedtak: Identisk m rådmannens forslag med unntak av pkt 8 som får følgende ordlyd:

    1. Holmen Gård Eiendom AS gis et tilskudd på 1.200 000.

    2. Beløpet finansieres i sin helhet ved bruk av ubundne driftsfond.

    3. 600 000 kroner bør benyttes til å dekke allerede påløpte ubetalte kostnader på 100 000 kroner, til nedbetaling av kassakredittlån på 100 000 kroner, og til sanering av det meste av den langsiktige gjelda, omtrent tilsvarende egenandelen på ”Abelmonumentet”.

    4. Resten bør brukes til etterisolering og utbedringer av taket på låvebygningen, og til kortsiktig akutt vedlikehold.

    5. Eiendomsselskapet anmodes om å inngå avtale med Stiftelsen Holmen Gård om overføring av aksjer som oppgjør for gjeld.

    6. Det forutsettes at kommunens tilskudd omgjøres til aksjer for tilsvarende beløp ved en aksjeemisjon innen 01.01.2009.

    7. I neste omgang innledes det forhandlinger med de øvrige eierne med tanke på oppkjøp av aksjene for å prøve og sikre kommunen 100 % eierskap i Holmen Gård Eiendom AS.

    8. Det skal gjennomføres en politisk strategiprosess rundt eierskapet i Holmen Gård eiendom A/S innen utgangen av 2008.

    
    

    Kommunestyret voterte punktvis over forslagene:

    1. Representanten Hagelias forslag, falt mot 7 stemmer

    2. Rep Grunnsvolls forslag ble vedtatt med 16 mot 3 stemmer

    
    

    PS 08/44 Ruspolitisk handlingsplan for Gjerstad kommune 2008 - 2012 Rådmannens innstilling:

    1. Kommunestyret tar til etterretning foreliggende ruspolitisk handlingsplan for Gjerstad kommune 2008 til 2012. Det forutsettes at mål, strategier og tiltak følges opp og revideres årlig i forbindelse med behandling av Gjerstad kommunes handlingsplan og årsplan.

       
       

    2. Kommunestyret vedtar følgende retningslinjer knyttet til salg – og skjenking av alkoholholdig drikk i Gjerstad kommune 2008 – 2012:

       
       

       1. Antall salgs- og skjenkebevillinger holdes innenfor dagens nivå.

          
          

       2. Salg og utlevering av øl kan skje innenfor følgende tidsrom, dvs. lovens

          maksimalgrense:

          0800-2000 på hverdager og dagen før Kr. Himmelfartsdag. 0800-1800 på dager før søn- og helligdager og på nyttårsaften 0800-1600 på jule-, påske- og pinsaften.

          Salg og utlevering av øl er forbudt på søn- og helgedager, 1. og 17.mai, samt valgdagene.

          
          

       3. Skjenketider for alkoholholdig drikk med lavere volumprosent enn 22 kan innvilges i tidsrommet kl. 09:00 til 02:00 ute og inne. Skjenketid ute avsluttes kl. 01:00

          
          

       4. Skjenketider for alkoholholdig drikk med høyere volumprosent enn 22 kan innvilges i tidsrommet kl. 13:00 til 01:00 inne.

          
          

       5. Ved servering ute må arealet være avgrenset og ha mulighet for kontroll.

          
          

       6. I kommunen er det én ambulerende bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i sluttede selskaper. Rådmannen er delegert myndighet til å avgjøre søknader.

          
          

       7. Ved arrangementer / konserter som er åpen for publikum kan det kun gis bevilling for servering av alkoholholdig drikk med lavere volumprosent enn 22. Det settes krav til aldersgrense 18 år eller i følge med foresatte. Tilfredsstillende systemfor kontroll og sikkerhet må på forhånd være godkjent av lensmannen. Søknad om denne type bevilling må sendes Gjerstad kommune minst to måneder før arrangementet med kopi til lensmannen i Gjerstad.

          
          

       8. Vinmonopolutsalg bør ikke etableres i kommunen.

          
          

       9. Bevillingshaver forutsettes å ikke tillate noen form for pengespill i lokalene hvor det skjenkes alkohol

          
          

       10. Dersom bevillingshaver ikke oppfyller forpliktelser etter alkoholloven eller bestemmelser gitt i medhold til denne, skal egen sak straks legges frem for kommunestyret for å avgjøre spørsmål om inndragning av bevilling for en avgrenset periode eller permanent. Jfr. Alkoholloven § 1-8.

    
    

    Retningslinjene vedtas med hjemmel i lov av 2.juni 1989 nr. 27; Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. jfr. § 3-7 og 4-4 samt Lov om helligdager og helligdagsfred av 24.februar 1995 nr. 12.

    
    

    Saksprotokoll i Kommunestyret -

    19.06.2008

    
    

    Representanten Rune Hagestrand fremmet følgende forslag. Rådmannens innstilling vedtas med følgende endringer:

    Pkt 1, Ruspolitisk handlingsplan tas til etterretning med følgende endring i pkt 3.7, andre ledd

    ”Med unntak av at skjenking ute avsluttes kl.01.00” strykes.

    Pkt 2 c, Ordet ”kan” strykes. Siste setning ” skjenketid ute avsluttes kl 01.00” strykes

    Pkt 2 d Ordet ”kan” strykes. Slutten av setningen endres til; ” tidsrommet kl. 13.00 til 02.00 ute og inne”

    Pkt 2h, strykes.

    Representanten Kjell Trygve Grunnsvoll fremmer følgende tillegg til Hagestrands forslag:

    Pkt 2 a, strykes

    
    

    Representanten Ragnhild Løvdal Kveim fremmet følgende tilleggsforslag kalt pkt. 2 k: ”Gjerstad kommune ønsker alene, eller sammen med andre kommuner å igangsette holdningsskapende kampanjer for å bekjempe rusproblemer i bygda. Aktuelle samarbeidspartnere kontaktes og det utarbeides et kostnadsoverslag som fremlegges i formannskapet før eventuell igangsetting.”

    
    

    Det voteres punktvis:

    Pkt 1 Rådmannens forslag vedtatt med 12 stemmer Pkt 2a Grunnsvolls forslag vedtatt med 16 stemmer Pkt 2b Enstemmig for rådmannens innstilling

    Pkt 2c Rådmannens forslag vedtatt med 11 stemmer Pkt 2 d Rådmannens forslag vedtatt med 12 stemmer Pkt 2 e Enstemmig for rådmannens innstilling

    Pkt 2 f Enstemmig for rådmannens innstilling Pkt 2 g Enstemmig for rådmannens innstilling

    Pkt 2 h Hagestrands forslag vedtatt med 17 stemmer Pkt 2 i Enstemmig for rådmannens innstilling

    Pkt 2 j Enstemmig for rådmannens innstilling Pkt 2 k Løvdal Kveims forslag enstemmig vedtatt

    
    

    PS 08/45 Søknad om salgs- og skjenkebevillinger for alkoholholdig drikk - perioden 2008 til 2012

    
    

    Rådmannens innstilling:

    
    

    Med hjemmel i Alkoholloven §§ 1-4b, 1-7 ff, 3-1, 3-2, 3-7, 4-1, 4-2, 4-3 og 4-4 og forskrift av 8.juni 2005 nr. 538 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v., fattes følgende vedtak:

    
    

    1. SALGSBEVILLINGER

       
       

       Gjerstad kommunestyre gir salgsbevillinger for alkoholholdig drikk med inntil 4,75 volum prosent med vilkår frem til 31.03.2012 til følgende forretninger i Gjerstad kommune:

       
       

       1. Coop Prix Gjerstad – med styrer Ragnhild Heiland og stedfortreder Wenche Johanne Haugland, Gjerstadsenteret 4980. Gjerstad.

          
          

          Bevillingshaver i henhold til § 1-4b: Forbrukersamvirket Sør BA org.nr. 966 833 300 v/ daglig leder John Thunes, Industrigaten 1, 4688 Kristiansand.

          
          

       2. Brokelandsheia Matsenter AS med styrer Tore Solstad og stedfortreder Stian Sandåker, Brokelandsheia 4993. Sundebru.

          
          

          Bevillingshaver i henhold til § 1-4b : Brokelandsheia Matsenter AS – org.nr. 976 006 046 v/ daglig leder Tore Solstad, 4993. Sundebru.

          
          

       3. Gjerstad landhandel AS med styrer Bente Solheim og Jan Roald Dalen som stedfortreder, 4980.Gjerstad.

          Bevillingshaver i henhold til § 1-4b : Gjerstad landhandel – org.nr. 986 338 969 v/ Jan Roald Dalen, 4980. Gjerstad.

          
          

          Vilkår knyttet til alle salgsbevillingene:

          
          

• Salg og utlevering av øl kan skje innenfor følgende tidsrom, dvs. lovens maksimalgrense: 0800-2000 på hverdager og dagen før Kr. Himmelfartsdag.

  0800-1800 på dager før søn- og helligdager og på nyttårsaften 0800-1600 på jule-, påske- og pinsaften.

  Salg og utlevering av øl er forbudt på søn- og helgedager, 1. og 17.mai, samt valgdagene, jf. Vedtatt Alkoholpolitisk retningslinjer for perioden 2008 til 2012.

  
  

• Styrer og stedfortreder må dokumentere bestått kunnskapsprøve om alkohollovgivningen vedrørende salgsbevilling

  
  

• Virksomheten må dokumentere internkontroll i henhold til kapittel 8 i forskrift av 8.juni 2005 nr 538 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v.

  
  

  1. SKJENKEBEVILLINGER

     
     

     Gjerstad kommunestyre gir skjenkebevillinger med vilkår frem til 31.03.2012 for alkoholholdig drikk til følgende virksomheter:

     
     

     1. Cinderella Café AS - skjenkeareal i kafeens 1. og 2.etasje og avgrenset ute servering med styrer Terje Rødland og stedfortreder Jens Johan Eriksen, Brokelandsheia 4993. Sundebru

        
        

        Bevillingshaver i henhold til § 1-4b : Cinderella Café AS – org. nr. 975 871 533 v/ Terje Rødland, Brokelandsheia 4993. Sundebru

        
        

     2. Lyngrillen AS - skjenkeareal i kafeens 1. og 2.etasje og avgrenset ute servering - med styrer Sveinung Haugstøl og stedfortreder Monica Haugstøl, Brokelandsheia 4993. Sundebru

        
        

        Bevillingshaver i henhold til § 1-4b : Lyngrillen AS -org.nr. 884 195 012 v/ Sveinung Haugstøl, Brokelandsheia 4993. Sundebru

        
        

     3. Vertskapet Holmen Gård AS – skjenkeareal hovedhuset m/Bjorvassuta og kafé med tilliggende selskapslokaler og avgrenset ute servering v/ styrer Turid Lunden og stedfortreder Haldis Landsverk, Holmen Gård 4980. Gjerstad.

        
        

        Bevillingshaver i henhold til § 1-4b: Vertskapet Holmen Gård AS - org.nr. 990 384 630 v/ Turid Lunden, Holmen Gård 4980. Gjerstad.

        
        

        Vilkår knyttet til alle skjenkebevillingene:

• Skjenking av øl, rusbrus og vin på avgrenset utservering

  
  

• Skjenking ute kan skje i tidsrommet kl. 09:00 til 01:00

  
  

• Skjenking inne kan skje i tidsrommet kl. 09.00 til 02:00. For alkoholholdig drikk over 22 volum prosent er skjenketiden kl. 13:00 til 01:00.

  
  

• Styrer og stedfortreder må dokumentere bestått kunnskapsprøve om alkohollovgivningen vedrørende skjenkebevilling

  
  

• Virksomheten må dokumentere internkontroll i henhold til kapittel 8 i forskrift av 8.juni 2005 nr 538 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v.

  
  

  Saksprotokoll i Kommunestyret -

  19.06.2008

  
  

  Enstemmig for rådmannens innstilling

  
  

  PS 08/46 Interkommunalt samarbeid vedrørende skatt Rådmannens innstilling:

  Rådmannen gis fullmakt til å igangsette en prosess med tanke på å få Gjerstad kommune med i det interkommunale skattesamarbeidet med Tvedestrand, Risør og Åmli så raskt som mulig.

  
  

  Saksprotokoll i Formannskapet -

  05.06.2008

  
  

  Enstemmig for rådmannens innstilling

  
  

  Saksprotokoll i Kommunestyret -

  19.06.2008

  
  

  Representanten Elisabeth Gryting fremmet følgende tilleggsforslag:

  ”Ved eventuelle fremtidige saker som gjelder samlokalisering av kommunale tjenester bør det være et mål at slike tjenester blir lokalisert til Gjerstad kommune”

  Enstemmig for rådmannens innstilling. Det voteres over Grytings tilleggsforslag

  Grytings tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt

  
  

  PS 08/47 Tertialrapport 1. tertial 2008 Rådmannens innstilling:

  Kommunestyret tar tertialrapport for 1. tertial 2008 til orientering.

  Saksprotokoll i Formannskapet -

  05.06.2008

  Enstemmig for rådmannens innstilling

  
  

  Saksprotokoll i Kommunestyret -

  19.06.2008

  
  

  Enstemmig for rådmannens innstilling

  
  

  PS 08/48 Politisamarbeid Gjerstad/ Risør, endelig behandling Rådmannens innstilling:

  På bakgrunn av den erfaringen som har framkommer gjennom politiets evaluering av forsøksordningen, ser Gjerstad kommunestyre positivt på at samordningen av Gjerstad Lensmannskontor og Risør Politistasjon gjøres til en permanent ordning.

  
  

  Det forutsettes at dagens bemanning opprettholdes eller økes, og at tjenestetilbudet ikke reduseres

  Saksprotokoll i Kommunestyret -

  19.06.2008

  
  

  Representanten Kåre Dalane fremmet følgende tilleggsforslag:

  ”Kontortiden i Gjerstad må som et minimum opprettholdes på dagens nivå. En reduksjon av bemanningen er å anse som et brudd på forutsetningene for samarbeidet, og vil medføre at saken må behandles på nytt i Gjerstad kommune styre.”

  Enstemmig for rådmannens innstilling Det voteres over Dalanes tilleggsforslag.

  Dalanes forslag ble vedtatt med 18 stemmer

  
  

  PS 08/49 Opptrappingsplan for psykisk helse 2008 - fordeling av øremerkede tilskudd Rådmannens innstilling:

  Overførte midler fra 2007 til 2008 på kr. 136.000 disponeres på følgende måte:

  1. Kr. 116.000 til avtale og tiltak gjennom ”grønn omsorg”

  2. Kr. 20.000 til opplæring og utvikling psykisk helsearbeid i Familiehuset.

  
  

  Økt netto tilskudd til psykisk helsearbeid i 2008 på kr. 270.000 benyttes til å styrke funksjonen som boveileder i henhold til vedtatt plan for psykisk helsearbeid i Gjerstad kommune 2007 til 2012.

  Saksprotokoll i Kommunestyret -

  19.06.2008

  
  

  Enstemmig for rådmannens innstilling

  PS 08/50 Kjøp av boliger til flyktninger - 2008

  
  

  Rådmannens innstilling:

  Kommunestyret vedtar at Gjerstad kommune tar opp lån i Husbanken til kjøp og rehabilitering av 3 til 4 boenheter for flyktninger i 2008/ 2009 innenfor en ramme på kr. 4.000.000.

  
  

  Det forutsettes gunstige lånebetingelser og tilskudd i Husbanken. Husleien til boligene skal dekke utgifter til renter, avdrag, kommunale avgifter, forsikring og vedlikehold.

  
  

  Rådmannen gis fullmakt til å realisere aktuelle prosjekter i nært samarbeid med enhet for samfunn og teknikk og Familiehuset.

  
  

  Saksprotokoll i Kommunestyret -

  19.06.2008

  
  

  Enstemmig for rådmannens innstilling

  
  

  PS 08/51 Avtale om samarbeid mellom folkebiblioteket og skolebibliotekene Rådmannens innstilling:

  Gjerstad kommunestyre vedtar samarbeidsavtalen mellom folkebiblioteket og skolebibliotekene slik den foreligger. De berørte enheter står ansvarlig for utnevnelse av medlemmer i kontaktutvalget.

  Saksprotokoll i Kommunestyret -

  19.06.2008

  
  

  Enstemmig for rådmannens innstilling

  
  

  PS 08/52 Stortingsvalget og sametingsvalget 2009 - fastsetting av valgdag Rådmannens innstilling:

  I Gjerstad kommune skal stortingsvalget og sametingsvalget 2009 avvikles bare på den sentralt fastsatte valgdagen mandag 14. september 2009.

  Saksprotokoll i Kommunestyret -

  19.06.2008

  
  

  Enstemmig for rådmannens innstilling

  
  

  PS 08/53 Salg av Gjerstad kommunes aksjer i Risør og Tvedestrand Bilruter AS til Nettbuss Sør AS

  
  

  Rådmannens innstilling:

  1. Gjerstad kommune selger sine aksjer i RTB AS til Nettbuss sør AS for kr. 90,- pr aksje, og til de vilkår som er skissert i vedlegg 2.

     
     

  2. Ordfører skriver under salgsavtalen på vegne av kommunen.

  3. Vedtaket er gjort under forutsetning av at de andre eierkommunene også gjør positivt vedtak om salg.

     
     

     Saksprotokoll i Kommunestyret -

     19.06.2008

     
     

     Representantene Kjell Trygve Grunnsvoll, Kathrine Hagane og Ragnhild Løvdal Kveim vurderes innhabile i saken.

     
     

     For representanten Grunnsvoll tiltrer Hans Martin Ulltveit For representanten Løvdal Kveim tiltrer Arnhild Fone Enstemmig for rådmannen innstilling

     Gjerstad kommune

     Møteinnkalling

     
     

     Utvalg:	Kommunestyret
     Møtested:	Kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter
     Dato:	19.06.2008
     Tid:	08:30

     
     

     

     Forfall meldes til utvalgssekretær Kai Høgbråt som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.

     Det er kommunestyreverksted fra kl 08:30, se eget program.

     OBS: Kommunestyret skal fotograferes, ta på pent antrekk, herrene stiller i jakke og slips!

     I tillegg til sakene på denne sakslista, vil det bli lagt fram ei sak om salg av aksjer i RTB. Denne saken vil bli ettersendt.

     
     

     
     

     Innkalling er sendt til:
     Navn	Funksjon	Representerer
     Birger Westlund	Medlem	H
     Odvar Voie Eikeland	Medlem	SP
     Ånon Ausland	Medlem	V
     Brit Brendalsmo	Medlem	AP
     Kjell Trygve Grunnsvoll	Varaordfører	SP
     Jon Olav Gryting	Medlem	KRF
     Rune Hagestrand	Ordfører	H
     Ragnhild Løvdal Kveim	Medlem	H
     Samuel Arnt Larsen	Medlem	AP
     Kai Ove Sandåker	Medlem	V
     Else Uyar	Medlem	KRF
     Kathrine Hagane	Medlem	AP
     Elisabeth Songe Gryting	Medlem	SP
     Simen Andreas Aasbø	Medlem	AP
     Knut Hagelia	Medlem	AP
     Inger Haldis Løite	Medlem	AP
     Håkon Sundsli	Medlem	AP
     Kåre Dalane	Medlem	SP
     Per Arnt Tellefsdal	Medlem	H
     Elise Aasbø	Medlem	H
     Gro Anita Gundersen	Medlem	FRP

     Saksliste

     
     

     Saksnr	Innhold
     PS 08/40	Godkjenning av protokoll fra forrige møte
     RS 08/27	Referatsaker
     RS 08/28	Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
     RS 08/29	Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
     RS 08/30	Kontrollrapport - skjenkebevilling - Holmen Gård
     RS 08/31	Kontrollrapport - skjenkevevilling - Cinderella Cafe
     RS 08/32	Kontrollrapport - skjenkebevilling - Lyngrillen AS
     RS 08/33	Ny oppnevning av medlemmer til forliksrådet for perioden 1.5.08 - 1.1.13
     PS 08/41	Delegerte saker
     	Svar på søknad om endrede vilkår skjenkebevilling for en enkelt anledning - jubileum Tellefsdal AS
     PS 08/42	Økonomisk tilskudd – Holmen Gård Eiendom A/S
     PS 08/43	Ruspolitisk handlingsplan for Gjerstad kommune 2008 - 2012
     PS 08/44	Søknad om salgs- og skjenkebevillinger for alkoholholdig drikk - perioden 2008 til 2012
     PS 08/45	Interkommunalt samarbeid vedrørende skatt
     PS 08/46	Tertialrapport 1. tertial 2008
     PS 08/47	Politisamarbeid Gjerstad/ Risør, endelig behandling
     PS 08/48	Opptrappingsplan for psykisk helse 2008 - fordeling av øremerkede tilskudd
     PS 08/49	Kjøp av boliger til flyktninger - 2008
     PS 08/50	Avtale om samarbeid mellom folkebiblioteket og skolebibliotekene
     PS 08/51	Stortingsvalget og sametingsvalget 2009 - fastsetting av valgdag

     PS 08/40 Godkjenning av protokoll fra forrige møte RS 08/27 Referatsaker

     RS 08/28 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 08/29 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

     RS 08/30 Kontrollrapport - skjenkebevilling - Holmen Gård RS 08/31 Kontrollrapport - skjenkevevilling - Cinderella Cafe RS 08/32 Kontrollrapport - skjenkebevilling - Lyngrillen AS

     RS 08/33 Ny oppnevning av medlemmer til forliksrådet for perioden 1.5.08 - 1.1.13

     
     

     PS 08/41 Delegerte saker

     
     

     Svar på søknad om endrede vilkår skjenkebevilling for en enkelt anledning - jubileum Tellefsdal AS

     
     

     G Ad	jerstad kommune ministrasjonsenheten	Saksfremlegg
     Dato Arki	: 29.05.2008 vref: 2008/358-4 / 255	Lars Lauvhjell 37 11 97 31 lars.lauvhjell@gjerstad.kommune.no

     
     

     Saksnr	Utvalg	Møtedato
     08/44	Formannskapet	05.06.2008
     08/42	Kommunestyret	19.06.2008

     
     

     

     
     

     

     Økonomisk tilskudd – Holmen Gård Eiendom A/S

     Rådmannens innstilling:

     
     

     1. Holmen Gård Eiendom AS gis et tilskudd på 1.200 000.

     2. Beløpet finansieres i sin helhet ved bruk av ubundne driftsfond.

     3. 550 000 kroner bør benyttes til å dekke allerede påløpte ubetalte kostnader på 100 000 kroner, til nedbetaling av kassakredittlån på 100 000 kroner, og til delvis sanering av den langsiktige gjelda, omtrent tilsvarende egenandelen på ”Abelmonumentet”.

     4. 650 000 kroner av beløpet bør brukes til etterisolering og utbedringer av taket på låvebygningen, til kortsiktig akutt vedlikehold, og til nødvendig utbedring av kjøkken.

     5. Eiendomsselskapet anmodes om å inngå avtale med Stiftelsen Holmen Gård om overføring av aksjer som oppgjør for gjeld.

     6. Det forutsettes at kommunens tilskudd omgjøres til aksjer for tilsvarende beløp ved en aksjeemisjon senere.

     7. I neste omgang innledes det forhandlinger med de øvrige eierne med tanke på oppkjøp av aksjene for å prøve og sikre kommunen 100 % eierskap i Holmen Gård Eiendom AS.

     8. Det skal gjennomføres en politisk strategiprosess for Holmen Gård innen ett år.

  
  

  Saksprotokoll i Formannskapet -

  05.06.2008

  
  

  Representanten Kathrine Hagane ber formannskapet vurdere hennes habilitet. Formannskapet vurderer Hagane som habil.

  
  

  Representanten Kjell Trygve Grunnsvoll fremmet følgende forslag:

  1. Formannskapet kan ikke ut i fra fremlagt dokumentasjon innstille på å gi et tilskudd på 1 200 000 kr til Holmen gård eiendom.

  2. Formannskapet ber om at styret i Holmen gård eiendom AS fremlegger et realistisk budsjett og driftsplan for de neste 2 år. Budsjettet må vise hvordan styret har tenkt å bringe balanse i driften, under forutsetning av ta kommunestyret bevilger et tilskudd på 1 200 000 kr. Dette må være en del av beslutningsgrunnlaget for kommunestyret.

  3. Formannskapet ber om at det fremlegges en revisjonsrapport fra Holmen gård eiendom AS sin revisor om den økonomiske situasjonen for Holmen gård eiendom AS, og hvilke krav som stilles til fremtidigsunn drift. Dette må være en del av beslutningsgrunnlaget til kommunestyret .

  
  

  Representanten Grunnsvolls forslag ble vedtatt med 5 mot 2 stemmer.

  
  

  Bakgrunn for saken:

  Eiendomsselskapet Holmen Gård Eiendom AS har havnet i en alvorlig økonomisk situasjon etter flere år med betydelige underskudd. Regnskapene for 2005 og 2006 viser negative resultater på henholdsvis 0,5 millioner kroner og 1 million kroner. Regnskapet for 2007 viser et underskudd på 232.000 kroner.

  
  

  Også i 2008 forventes røde regnskapstall. Det foreløpige budsjettet for 2008 viser at leieinntektene fra driftsselskapet ikke vil kunne dekke eiendomsselskapets ”faste kostnader”. Selskapet har pr. i dag heller ingen likvide midler, og er i praksis insolvent.

  
  

  Eneste mulighet for fortsatt drift, er å tilføre Holmen Gård Eiendom A/S ny kapital. De øvrige eierne har gitt klart uttrykk for at de ikke ønsker til å skyte inn mer midler i selskapet.

  Styreleder og daglig leder har henvendt seg til Gjerstad kommune med forespørsel om kommunen er villig til å gå inn i selskapet med tilstrekkelig ny kapital for å sikre fortsatt drift i selskapet.

  
  

  Saksopplysninger:

  Det har vært flere møter om situasjonen for Holmen Gård Eiendom A/S mellom representanter fra Gjerstad kommune og styreleder og daglig leder i selskapet i løpet av vinteren og våren.

  
  

  Økonomiske situasjonen for selskapet:

  
  

  De ”faste” kostnadene (minimumskostnadene) i 2008 er beregnet til 265.000 kroner mens leieinntektene er stipulert til 140.000 kroner. Andre inntekter har eiendomsselskapet ikke. Budsjettanslaget for 2008 blir dermed et underskudd på 125 000 kroner.

  Selskapet har et pantelån på 600.000 kroner og et kassakredittlån på 100.000 kroner. Renter og avdrag på disse lånene utgjør ca 60 00 kroner i året. Det er ikke midler i selskapet til å betjene dette. Alt er opplånt, og eiendomsselskapet har med andre ord ingen likvide midler til å drive selskapet videre. Dette er en situasjon som selskapet ikke kan leve med.

  
  

  Behovet for vedlikehold på bygningene er dessuten stort. Det akutte behovet er anslått til minimum 100.000 kroner. Dessuten kommer en påkrevd reparasjon (etterisolering) av taket

  over festsalen (halve låvebygningen). Dette prosjektet er beregnet til å koste 500.000 kroner, inkludert nye takstein.

  
  

  Daglig leder i eiendomsselskapet har nylig engasjerte faglig bistand til å gjennomføre en tilstandsbefaring av bygningene. Det foreligger pr. dags dato ingen ferdig tilstandsrapport, men den vil bli lagt fram i møtet, hvis den blir ferdig.

  
  

  Overfor daglig leder har byggmesteren, som er svært godt kjent med Holmen Gård, foreløpig gitt uttrykk for at følgende utbedringer bør foretas i tillegg til etterisoleringen av taket:

  
  

  1. Utvidelse av (nytt) ventilasjonsanlegg (ved å kjøre oppvarming gjennom anlegget, skal det være unødvendig å isolere gulvet i festsalen).

  2. Kjøkkenet i den gamle hovedbygningen – må utbedres bl.a. med varmekabler og isoleres slik at vannet ikke fryser om vinteren.

  3. En del vinduer må skiftes p.g.a. råte og lekkasje.

  
  

  Eiendomsselskapets eget foreløpige overslag over behov for kapital til helt påkrevd vedlikeholds-/utbedringsarbeid og allerede påløpte kostnader er slik:

  
  

  Kortsiktig akutt vedlikehold (i hovedsak utvendig maling)	Kr. 100.000
  Etterisolering av tak på halve låvebygningen (inkl. ny tegl)	Kr. 500.000
  Påløpte og løpende kostnader (bl.a. gjeld til driftsselskapet og forsikringer)	Kr. 100.000
  Nytt ventilasjonsanlegg (anslag)	Kr. 400.000
  Utskifting av vinduer (anslag)	Kr. 50.000
  Utbedring av kjøkken i gammel hovedbygning	Kr. 50.000
  Sum	Kr. 1.200.000

  
  

  Eiendomsselskapet måtte før jul oppta lån for å betale ut sin andel av kunstverket, det såkalte ”Abel-monumentet”. Ettersom all kobling til Abel nå er forlatt ved Holmen Gård, er styret i eiendomsselskapet enig i at steinen bør plasseres ved Almuestaua, og mener at kommunen derved bør overta eierskap og ansvar for kunstverket – og påta seg hele eller deler av egenandelen som er ca. 370.000 kroner. Dersom det skjer, vil det kunne avhjelpe situasjonen noe.

  
  

  Eiendomsstrukturen i selskapet:

  
  

  Aksjepostene i Holmen Gård Eiendom AS fordeler seg slik på eierne:

  
  

  Gjerstad kommune (4.500 aksjer)……………………..45 % Stiftelsen Holmen Gård (2.500 aksjer)………………...25 % UMO Industrier (1.000 aksjer)………………………...10 % A-A Næringsselskap (1.000 aksjer)……………………10 % Stiftelsen Abelsenteret (500 aksjer)..……………………5 % Gjerstad Sparebank (500 aksjer)..……………………….5 %

  
  

  Hver aksje har pålydende 995 kroner.

  Gjerstad kommune eier 1/3 av Stiftelsen Holmen Gård, Norges Husflidslag 2/3. Hvis en tar med kommunenes andel i Stiftelsen Holmen Gård, har Gjerstad kommune aksjemajoriteten i selskapet.

  
  

  Tidligere politisk behandling/drøftinger:

  
  

  Driftsstyret fattet slikt vedtak i sak 06/54 30. august 2006:

  
  

  Driftsstyret vil anmode styret i Stiftelsen Holmen Gård og styret i Holmen Gård Eiendom AS om å inngå avtale om salg/kjøp av aksjer i Holmen Gård Eiendom AS som oppgjør for mellomværende mellom disse to selskapene.

  
  

  Stiftelsen Holmen Gårds gjeld til eiendomsselskapet (husleie) var kr. 149.000 samt kr. 9.000 (likvide midler) da stiftelsen avviklet driften på Holmen Gård.

  
  

  Det ble gitt en grundig informasjon om Holmen Gård Eiendoms økonomiske situasjon i et ekstraordinært formannskapsmøte 21.02.2008, og saken ble da tatt opp til en foreløpig drøfting. Her ble formannskapet presentert 3 mulige løsninger fra styreleder og daglig leder for selskapet:

  
  

  1. Melde oppbud/konkurs

  2. Salg

  3. Driftstilskudd

  
  

  Saken ble tatt til foreløpig orientering av formannskapet. Rådmannen vurderer signalene fra dette møtet slik at verken konkurs eller salg er ønskelig, og at det var et tverrpolitisk ønske om å prøve og sikre fortsatt drift av selskapet.

  
  

  I formannskapet 15. mai 2008 ble det gjort følgende protokolltilførsel:

  
  

  ”Representanten Knut Hagelia ber om at kommunen gir støtte til Holmen Gård Eiendom til betaling av ”Abelsteinen”, og evt. kjøp av aksjer fra Jens Ulltveit Moe for å avhjelp påløpte kostnader i selskapet”

  
  

  Det er videre holdt et eiermøte mellom aksjonærene i Holmen Gård Eiendom A/S 12. mars 2008. Konklusjonen fra dette møtet var at de øvrige eierne (Gjerstad Sparebank, UMOE, Aust- Agder Næringsselskap og Norges Husflidslag) ikke er villige til å gå inn med ny kapital til en aksjeemisjon. Derimot kan de være villige til å avhende aksjer og også godta at Gjerstad kommune, som største eier, skyter inn ny kapital alene, og dermed ”utvanner” de øvrige eiernes aksjeandeler.

  
  

  Det bør dessuten også nevnes at vedtektene til Holmen Gård Eiendom A/S bl.a. inneholder en bestemmelse om oppløsning av selskapet. Her heter det følgende:

  
  

  Ved en eventuell oppløsning skal de verneverdige bygningene på Holmen Gård tilbys Aust- Agder Museum til en pris fastsatt av skjønnet. Inventar av antikvarisk verdi som ikke naturlig bør forbli på Holmen, overlates vederlagsfritt til Aust-Agder Museum, mens øvrig inventar som i sin tid medfulgte i overdragelsen fra Statens Skoger, vederlagsfritt tilfaller Statskog.

  
  

  Driftsselskapet på Holmen Gård:

  I dag er det et eget driftsselskap, Vertskapet Holmen Gård A/S, som leier deler av bygningsmassen, og de har siden høsten 2006 drevet med servering, overnatting og uteie til selskaper og arrangementer.

  
  

  Leiekontrakten dette driftsselskapet har med Holmen Gård Eiendom A/S pr. i dag, er slik innrettet at økt omsetning gir større leieinntekter til eiendomsselskapet. Siden dette er de eneste inntektene Holmen Gård Eiendom A/S har, er det derfor positivt for eiendomsselskapet at driftsselskapet ser ut til kunne få en bra vekst i omsetningen for 2008.

  
  

  Med tanke på framtidsmulighetene for dagens driftskonsept på Holmen Gård, kan det være interessant å peke på planer om en betydelig aktivitet omkring den nye skytebanen på Solemfetane, og at hytteutbygging på Skorva, Havrefjell og i andre deler av Gjerstad, vil gi økt turisme. Driftsselskapet har dessuten også innledet et prosjekt i samarbeid med andre aktører, rettet mot nederlandske turister. Her kan det være et mulig vekstpotensiale for den virksomheten som i dag drives på Holmen Gård.

  
  

  Salg av bygningsmasse:

  
  

  Det bør nevnes at Gjerstad Historielag har kontaktet eiendomsselskapet med tanke på mulighetene for å få kjøpt smia på Holmen Gård. Dette reiser igjen noen problemstillinger omkring eventuell utskilling/fradeling, kulturvernmyndighetenes synspunkter, og forholdet til vedtektene. Dette er ikke avklart foreløpig. Et mulig salg av smia vil selvfølgelig kunne gi eiendomsselskapet tilførsel av friske midler, men ligger nok uansett noe fram i tid.

  
  

  Rådmannens vurdering/merknader:

  For å sikre fortsatt drift i selskapet Holmen Gård Eiendom, må selskapet tilføres ny kapital. Siden alle de andre eierne i selskapet har gitt klart uttrykk for at de ikke ønsker å skyte inn mer midler, er eneste alternativet at Gjerstad kommune går inn med kapital. De øvrige eierne har på et eget eiermøte 12. mars 2008 gitt uttrykk for at de finner en slik løsning akseptabel, og vil ikke motsette seg at kommunen eventuelt gjør dette.

  
  

  Hovedformålet med en slik ”redningsaksjon” fra kommunens side, må først og fremst være å sikre driften av selskapet for en viss tid framover, slik at det ikke slås konkurs, eller at eiendommen selges.

  
  

  Det vil for det første gi selskapet en viss trygghet og forutsigbarhet for videre drift. For det andre vil det gi kommunen flertall på eiersiden i selskapet, hvis denne kapitalinnsprøytingen blir omgjort i aksjer. Det vil føre til at kommunen får en mye sterkere styring i selskapet gjennom flertallskontroll av aksjene. Det legges opp til at dette skal skje gjennom en rettet aksjeemisjon, etter at kommunen eventuelt har gått inn med frisk kapital. Denne omgjøres så til aksjer, etter pålydende verdi.

  
  

  For det tredje vil det gi kommunen nødvendig tid og mulighet til å tenke strategisk om hva en vil med Holmen Gård i framtida, og hva slags drift og virksomhet en ønsker der. Vi står på mange måter nå ved en skillevei for Holmen Gård, i og med den situasjonen som selskapet befinner seg i. Etter rådmannens vurdering er det derfor helt nødvendig å få noen viktige avklaringer omkring dette, og gjøre noen bevisste og langsiktige valg for framtida. En slik vurdering blir desto viktigere, dersom kommunen blir sittende med eierkontrollen. Samtidig blir det dermed også enklere å få gjennomført det en ønsker.

  Rådmannen vil på den annen side også peke på at det å gå inn i Holmen Gård eiendom med et så stort beløp som det her dreier seg om, innebærer en ikke ubetydelig økonomisk investering for Gjerstad kommune. Det er heller ikke avsatt budsjettmidler til dette, og det betyr at pengene må tas fra ubundne fond. Disse midlene er i vedtatt handlingsplan tenkt brukt til å gå inn i driften over tid, for å opprettholde et best mulig tjenestenivå for innbyggerne de nærmeste årene.

  Dermed vil en reduksjon av slike fond kunne påvirke framtidig driftsnivå.

  
  

  Realistiske anslag for driftsinntektene til eiendomsselskapet de nærmeste årene, gjør det sannsynlig at selskapet i beste fall vil kunne klare å gå i balanse etter hvert, slik at inntektene vil kunne dekke nødvendige og faste løpende driftsutgifter. Det er ikke tilfelle i dag, og er noe av årsaken til den prekære økonomiske situasjonen selskapet befinner seg i. Etter rådmannens vurdering, vil det dermed i overskuelig framtid sannsynligvis heller ikke være tilstrekkelig midler i eiendomsselskapet til nødvendig vedlikehold, og knapt til drift. Nye investeringer og oppgradering av bygningene, vil uansett stort sett måtte lånefinansieres, noe som igjen gir høyere løpende kostnader til renter og avdrag

  
  

  Rådmannen viser til at det her også dreier seg om en bygningsmasse av betydelig omfang, og med en anselig alder, som har et stort årlig vedlikeholdsbehov. Det er derfor trolig at det vil kunne bli aktuelt for kommunen å vurdere å måtte gå inn med faste årlige driftstilskudd, eller direkte investeringstilskudd til eiendomsselskapet. I dette kan det ligge en framtidig utgiftspost for kommunen, som rådmannen ikke kan unnlate å gjøre oppmerksom på. På det nåværende tidspunkt er det ikke mulig å anslå hvor stort beløp dette eventuelt kan dreie seg om. Hvis kommunen går inn som majoritetseier, og kanskje etter hvert som eneeier, vil det ligge en særlig forpliktelse for kommunen her. Økte leieinntekter ved en større omsetningsøkning for driftsselskapet enn forutsatt, vil selvfølgelig kunne endre denne situasjonen i positiv retning.

  
  

  Holmen Gård har hatt, og har, stor betydning som tradisjonsbærer og kulturinstitusjon for Gjerstad, og rådmannen vurderer det som viktig at stedet holdes i hevd, og fortsatt kan driftes og fungere til bygdas beste. I den vanskelige situasjonen som eiendomsselskapet nå befinner seg i, er det viktig å skaffe seg tid og muligheter til å vurdere framtidig bruk og virksomhet på Holmen Gård. Det får vi dersom kommunen bevilger disse midlene nå, slik at selskapet kan drive videre uten oppbrudd, og kommunen dessuten skaffer seg kontroll og styring over selskapet.

  
  

  Til tross for de ganske tunge motforestillingene som er nevnt ovenfor, vil rådmannen likevel anbefale at det gis et engangstilskudd til Holmen Gård Eiendom A/S på 1 200 000 kroner.

  
  

  Denne anbefalingen gis ut fra en totalvurdering av situasjonen, sammen med erkjennelsen av den nokså dramatiske konsekvensen av ikke å skyte inn midler. Det hører med i rådmannens vurdering at det også er gitt entydige politiske føringer fra formannskapet om at selskapet ikke må slås konkurs, og at det heller ikke er aktuelt å selge.

  
  

  Rådmannen mener at det bør knyttes to klare forutsetninger til dette tilskuddet. For det første at kommunen sikrer seg aksjemajoriteten i eiendomsselskapet gjennom denne tilførselen av kapital, ved at de øvrige eierne godtar at kommunens aksjeandel økes tilsvarende.

  Dersom Stiftelsen Holmen Gårds gjeld til eiendomsselskapet dessuten gjøres opp i form av aksjeoverdragelser, vil det også bidra til å øke kommunens eierandel i eiendomsselskapet.

  
  

  På noe sikt er det naturlig å ta opp til vurderes om kommunen bør overta aksjene fra de øvrige eierne. Spørsmålet er imidlertid til hvilken pris, og det har foreløpig ikke vært drøftet konkret.

  Dette kan i såfall skje enten ved at det innledes forhandlinger med hver enkelt eier, eller at alle eierne får det samme tilbudet fra kommunen.

  
  

  Den andre forutsetningen som bør legges til grunn, er at kommunen gjennomfører en politisk strategiprosess innen ett år, der en vurderer hva en vil med Holmen Gård i framtida, og hva slags virksomhet og drift en ønsker der.

  
  

  Konklusjon:

  
  

  Kommunen tilfører selskapet Holmen Gård Eiendom A/S 1.200.000 kroner. Beløpet finansieres fra ubundne driftsfond.

  
  

  Etter rådmannens vurdering, bør inndekning av forfalte kostnader være første prioritet, sammen med nedbetaling av en god del gjeld, som belaster selskapets drift i sterk grad. Resten av de tilførte midlene bør brukes til helt påkrevd vedlikehold og nødvendig oppgradering, for å gi bedre vilkår for helårsdrift på Holmen Gård. En del andre påpekte utbedringer kan derfor bli nødt til å utsettes noe i tid.

  
  

  550 000 kroner av beløpet bør derfor benyttes til å dekke allerede påløpte ubetalte kostnader på 100 000 kroner, til nedbetaling av kassakredittlån på 100 000 kroner, og til delvis sanering av den langsiktige gjelda på 600 000 kroner, tilsvarende egenandelen av Abelmonumentet..

  
  

  Rådmannen mener videre at 650 000 kroner bør brukes til etterisolering og utbedring av taket på låvebygningen, til kortsiktig akutt vedlikehold, og til nødvendig utbedring av kjøkken.

  
  

  Eiendomsselskapet bør i tillegg søke å inngå avtale med stiftelsen Holmen Gård om overføring av aksjer som oppgjør for gjeld.

  
  

  Det forutsettes at kommunens tilskudd omgjøres til aksjer for tilsvarende beløp ved en aksjeemisjon senere.

  
  

  I neste omgang bør det innledes forhandlinger med de øvrige eierne med tanke på oppkjøp av aksjene for å prøve og sikre 100 % kommunalt eierskap i Holmen Gård Eiendom A/S.

  
  

  Det skal gjennomføres en politisk strategiprosess for Holmen Gård innen ett år. Forslag til vedtak:

  1. Holmen Gård Eiendom AS gis et tilskudd på 1.200 000.

  2. Beløpet finansieres i sin helhet ved bruk av ubundne driftsfond.

  3. 550 000 kroner benyttes til å dekke allerede påløpte ubetalte kostnader på 100 000 kroner, til nedbetaling av kassakredittlån på 100 000 kroner, og til delvis sanering av den langsiktige gjelda, omtrent tilsvarende egenandelen på ”Abelmonumentet”.

  4. 650 000 kroner av beløpet brukes til etterisolering og utbedringer av taket på låvebygningen, til kortsiktig akutt vedlikehold, og til nødvendig utbedring av kjøkken.

  5. Eiendomsselskapet anmodes om å inngå avtale med Stiftelsen Holmen Gård om overføring av aksjer som oppgjør for gjeld.

  6. Det forutsettes at kommunens tilskudd omgjøres til aksjer for tilsvarende beløp ved en aksjeemisjon senere.

  7. I neste omgang innledes det forhandlinger med de øvrige eierne med tanke på oppkjøp av aksjene for å prøve og sikre kommunen 100 % eierskap i Holmen Gård Eiendom AS.

  8. Det skal gjennomføres en politisk strategiprosess for Holmen Gård innen ett år.

     
     

     G Ad	jerstad kommune ministrasjonsenheten	Saksfremlegg
     Dato Arki	: 06.06.2008 vref: 2008/579-2 / F61	Birger Løvdal 37 11 97 97 birger.lovdal@gjerstad.kommune.no

     
     

     Saksnr	Utvalg	Møtedato
     08/43	Kommunestyret	19.06.2008

     
     

     

     
     

     

     Ruspolitisk handlingsplan for Gjerstad kommune 2008 - 2012

     Rådmannens innstilling:

     1. Kommunestyret tar til etterretning foreliggende ruspolitisk handlingsplan for Gjerstad kommune 2008 til 2012. Det forutsettes at mål, strategier og tiltak følges opp og revideres årlig i forbindelse med behandling av Gjerstad kommunes handlingsplan og årsplan.

        
        

     2. Kommunestyret vedtar følgende retningslinjer knyttet til salg – og skjenking av alkoholholdig drikk i Gjerstad kommune 2008 – 2012:

        
        

        1. Antall salgs- og skjenkebevillinger holdes innenfor dagens nivå.

           
           

        2. Salg og utlevering av øl kan skje innenfor følgende tidsrom, dvs. lovens maksimalgrense:

           0800-2000 på hverdager og dagen før Kr. Himmelfartsdag. 0800-1800 på dager før søn- og helligdager og på nyttårsaften 0800-1600 på jule-, påske- og pinsaften.

           Salg og utlevering av øl er forbudt på søn- og helgedager, 1. og 17.mai, samt valgdagene.

           
           

        3. Skjenketider for alkoholholdig drikk med lavere volumprosent enn 22 kan innvilges i tidsrommet kl. 09:00 til 02:00 ute og inne. Skjenketid ute avsluttes kl. 01:00

           
           

        4. Skjenketider for alkoholholdig drikk med høyere volumprosent enn 22 kan innvilges i tidsrommet kl. 13:00 til 01:00 inne.

           
           

        5. Ved servering ute må arealet være avgrenset og ha mulighet for kontroll.

           
           

        6. I kommunen er det én ambulerende bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i

           sluttede selskaper. Rådmannen er delegert myndighet til å avgjøre søknader.

           
           

        7. Ved arrangementer / konserter som er åpen for publikum kan det kun gis bevilling for servering av alkoholholdig drikk med lavere volumprosent enn 22. Det settes krav til aldersgrense 18 år eller i følge med foresatte. Tilfredsstillende systemfor kontroll og sikkerhet må på forhånd være godkjent av lensmannen. Søknad om denne type bevilling må sendes Gjerstad kommune minst to måneder før arrangementet med kopi til lensmannen i Gjerstad.

           
           

        8. Vinmonopolutsalg bør ikke etableres i kommunen.

           
           

        9. Bevillingshaver forutsettes å ikke tillate noen form for pengespill i lokalene hvor det skjenkes alkohol

           
           

        10. Dersom bevillingshaver ikke oppfyller forpliktelser etter alkoholloven eller bestemmelser gitt i medhold til denne, skal egen sak straks legges frem for kommunestyret for å avgjøre spørsmål om inndragning av bevilling for en avgrenset periode eller permanent. Jfr. Alkoholloven § 1-8.

  
  

  Retningslinjene vedtas med hjemmel i lov av 2.juni 1989 nr. 27; Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. jfr. § 3-7 og 4-4 samt Lov om helligdager og helligdagsfred av 24.februar 1995 nr. 12.

  
  

  Saksdokumenter:

  • Fremlegg til ruspolitisk handlingsplan for Gjerstad kommune 2008 – 2012

  • Forslag til felles salg- og skjenketider – brev fra Arendal kommune datert 02.04.2008 med vedlegg.

  • Brev datert 25.mars 2008 til landets ordførere om tiltak for å begrense automater – og spilleterminaler fra Norsk Tipping i kommunene

  • Gjeldende alkoholpolitisk handlingsplan vedtatt 30.09.1999

    
    

    Saksopplysninger:

    Kommunen er etter alkoholloven § 1-7d pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan.

    
    

    For å se sammenhengen med utfordringene kommunen har i forhold til rus, anbefaler Sosial- og helsedirektoratet at det utarbeides en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan hvor den alkoholpolitiske planen inngår.

    
    

    Det foreliggende utkast til ruspolitisk handlingsplan er utarbeidet av NAV enheten og administrasjonsenheten i felleskap.

    
    

    For kommunene Lillesand, Grimstad, Arendal, Froland, Åmli, Vegårshei, Risør og Gjerstad er det foreslått felles tider for salg- og skjenketider. Dette innebærer skjenketid for øl og vin fra kl. 09:00 til 02:00 alle dager og for brennevin fra kl. 13:00 til 01:00 alle dager.

    Alkoholpolitisk handlingsplan for Gjerstad kommune ble sist gang vedtatt i kommunestyret 30.09.1999.

    
    

    Rådmannens vurdering/merknader:

    I den offentlige debatt er det blitt mer fokus på alkoholens skadevirkninger som rusavhengighet, ulykker og vold. Konkret er det flere og flere hjem i Gjerstad der rus oppleves som et daglig problem. I større og mindre grad går dette utover familier, skolegang, arbeid og samfunn. På det personlige plan skaper dette kostnader som vanskelig kan måles i kroner og øre. For samfunnet er det snakk om betydelige utgifter til å følge opp den enkelte rusmisbruker.

    
    

    Som ellers i samfunnet er forebyggende arbeid det som lønner seg. I ruspolitisk handlingsplan er dette en hovedstrategi, men det er også beskrevet tiltak i forhold til omsorg, behandling og ettervern. De som rammes personlig av rusproblemer må møte en kommune som har en helhetlig plan for omsorg og rehabilitering.

    
    

    Hensikten med alkoholpolitiske retningslinjer som er en del av ruspolitisk handlingsplan er å sikre en retning i alkoholpolitikken som bidrar til at skadevirkninger av alkoholmisbruk blir mindre, og for å sikre en forutsigbar saksbehandling for de som søker. Enkelte kommuner har vedtatt retningslinjene som forskrift. For Gjerstads vedkommende er ikke dette vurdert som nødvendig.

    
    

    For kommunene Lillesand, Grimstad, Arendal, Froland, Åmli, Vegårshei, Risør og Gjerstad har det vært arbeidet med å komme frem til felles retningslinjer for skjenketider. Ønsket har vært å begrense hvor langt på natt skjenking kan tillates på grunn av økende grad av vold og fyllebråk nattestid. I felles høringsnotat datert 02.04.2008 ble det foreslått at skjenking av øl og vin settes til kl. 09:00 – 02:00 alle dager og for brennevin fra kl. 13:00 – 01:00 alle dager.

    
    

    Rådmannen anbefaler at Gjerstad kommune setter som skjenketider av øl og vin til mellom kl. 09:00 og 02:00 og brennevin fra kl. 13:00 til 01:00. Videre forslås det at skjenking ute avsluttes kl. 01:00, og at det kun tillates servering av vin og øl.

    
    

    I brev til landets ordførere fra fem interesseorganisasjoner mot spilleavhengighet oppfordres kommunene til å knytte følgende vilkår ved tildeling av skjenkebevilling; ” Bevillingshaver forutsettes å ikke tillate noen form for pengespill i lokalene hvor det skjenkes alkohol.” Spilleavhengighet er blitt et tiltagende problem, og det er kjent at kombinasjonen alkoholbruk og pengespill er spesielt uheldig fordi spill oftere overdrives under alkoholpåvirkning.

    Rådmannen fremmer derfor dette forslaget som et eget punkt under alkoholpolitiske retningslinjer.

    
    

    Når det gjelder åpningstider i henhold til ny serveringslov (1997-06-13 nr. 55: Lov om serveringsvirksomhet) er det aktuelt å fremme en egen sak om kommunal forskrift høsten 2008.

    
    

    Det er viktig å sikre at alkoholpolitisk handlingsplan er trygt forankret i kommunens ledelse og øvrige planverk. Rådmannen forutsetter derfor at mål, strategier og tiltak følges opp og revideres årlig i forbindelse med behandling av Gjerstad kommunes handlingsplan og årsplan.

    
    

    Vedlegg
    1	Forslag til ruspolitisk handlingsplan for Gjerstad kommune 2008 - 2012
    2	Arendal kommune - høring om endring i forskrift
    3	Brev til landets ordførere om tiltak for å begrense spilleavhengighet

    RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR GJERSTAD KOMMUNE 2008 - 2012

    
    

    1. Innledning

       
       

       1. Grunnlaget for planarbeidet.

          I følge Alkoholloven §1-7d skal kommunen utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Planen skal gjelde for en periode på 4 år, og skal revideres en gang i hver kommunestyreperiode.

          
          

          Kommunen er gjennom ulike lover pålagt å gjennomføre en rekke oppgaver på rusmiddelområdet. De viktigste er:

          1. Lov av 13. desember 1991 nr 81 om sosiale tjenester m.m.

          2. Lov av 19. november 1982 nr 66 om helsetjenester i kommunen

          3. Lov av 5.august 1994 om vern mot smittsomme sykdommer

          4. Lov av 17.juni 1992 om barneverntjenester

          5. Lov av 2.juli 1999 nr 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern

          
          

       2. Definisjon av rusmiddel:

          Med rusmiddel mener en alt stoff som gir rus på grunn av den virkning stoffet har på hjernen. Planen omfatter – i tråd med sentrale retningslinjer – alkohol, illegale stoffer (cannabis, amfetamin, heroin osv.), løsemidler og illegal bruk av legale legemidler (sovemidler, beroligende midler). Felles for alle er at rusen vil være kjennetegnet av oppstemthet, konsentrasjonssvekkelse, hukommelses- og innlæringssvikt, kritikkløshet og endret stemningsleie.

          
          

       3. Spilleavhengiget

          Her er store skyggetall rundt dette med spilleavhengighet. Spilleautomater er fjernet, mens spilleaktiviteten på internett øker. Denne type avhengighet behandles på samme måte, og i samme type institusjoner som annen type avhengighetsbehandling. Gjerstad kommune ønsker å opplyse om kjennetegn på slik avhengighet, hva slags behandling/hjelp man kan få, samt bistå med hjelpetiltak på lik linje med annen avhengighetsproblematikk

          
          

       4. Bruk og misbruk:

          Det finnes ikke en klar grense mellom bruk og misbruk av rusmidler. Begrepsbruken vil variere i forhold til type stoff, mengde, kultur, tid, sted og konsekvens. Bruk av samtlige illegale rusmidler blir imidlertid definert som misbruk nettopp fordi det innebærer lovbrudd. I forhold til alkohol, som i utgangspunktet er et lovlig og akseptert rusmiddel, kan det i mange tilfeller være vanskelig å definere en tydelig grense mellom bruk og misbruk. Det som oppfattes som et akseptabelt forbruk uten problemer for enkeltperson, vil kunne oppleves som et problem av nære omgivelser (for eksempel arbeidsgiver, ektefelle/barn). Hvorvidt en gitt alkoholbruk oppfattes eller vurderes som et problem eller ikke, vil være avhengig av den enkeltes ståsted.

          Likeledes vil ulike lokalsamfunn kunne ha ulik toleranse for hva som er akseptert rusbruk.

          
          

       5. Avgrensinger i planen:

          Illegale – legale rusmidler:

          Rusmidler omfatter både legale og illegale stoffer. Bruken av illegale stoffer har vært økende,

          særlig blant ungdom. På nasjonalt plan har dette vært et sentralt område i forhold til rusforebygging.

          
          

       6. Andre kommunale planer av betydning for arbeidet:

       - Kommuneplanen 2006 - 2018/2002-2014

• Handlingsprogram 2007 - 2010

  - Psykiatriplanen 2007 - 2010 (28.11.06)

  
  

  1. Situasjonen i Gjerstad:

     
     

     Sosialtjenesten har et særlig ansvar for å følge med på utviklingen i kommunen jfr Lov om sosiale tjenesters § 3-1 første ledd som lyder: ”Sosialtjenesten skal gjøre seg kjent med levekårene i kommunen, vie spesiell oppmerksomhet til trekk i utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer, og søke å finne tiltak som kan forebygge slike problemer”.

     
     

     1. Sosialtjenestens oversikt.

        Sosialtjenesten har en bra oversikt over det tunge rusmisbruket, men får for seint kjennskap til rusmisbruk i utvikling.

        
        

        Indeksen for levekårsproblemer bygger på statistikk knyttet til viktige velferdsindikatorer og sier dermed noe om omfanget av sosiale problem i landets kommuner. Disse tallene viser at Gjerstad ligger høyt i forhold til omfang av sosiale problem i fylket og på landsbasis.

        
        

     2. Ruskartlegging på Sunde Skole:

        Høsten 2007 hadde NAV en ruskartlegging blant alle elevene på ungdomsskolen. Undersøkelsen viste forekomst av både alkohol og narkotiske stoffer i 9. og 10. klasse, hvor andelen var høyere i 10. klasse. Særlig jentene kom dårlig ut i undersøkelsen både med tanke på bruk av rusmidler og tilfredshet med livet. Det er ønskelig å ta ny undersøkelse høsten -08 for bl.a. å se evt tendenser.

        
        

     3. Kriminalitet:

        Antall saker pr desember 2007:

        (Tallene i parentes er fra 2006.)

        
        

        Narkotika	12	(84)
        Liv/legem/helbred/	8	(12)
        Tyveri	34	(30)
        Grovt tyveri	40	(39)
        Biltyveri	8	(14)
        Skadeverk Under 18 år 9 stk.	15	(9)

        
        

     4. Ant rusmisbrukere i Gjerstad:

     Gjerstad har pr i dag rundt 20 -25 rusmisbrukere som er kjent hos både politi og NAV. Det er vanskelig å si konkret hvor mange misbrukere her er totalt pga et større antall "lørdagsnarkomane" og pillemisbrukere som det er vanskelig å få oversikt over.

  2. Alkohol, salg og skjenking:

     
     

     1. Alkoholpolitikk:

        Alkohol vil for mange mennesker forbindes med positive opplevelser, samtidig som man erkjenner de problemer som alkoholbruk kan føre til. Alkoholpolitikken må balansere mellom disse to hensynene. Hovedutfordringen er å redusere skadene ved å påvirke når, hvordan og hvor mye alkohol som brukes av hvem.

        
        

        Det er godt dokumentert at de mest effektive virkemidlene i alkoholpolitikken er tiltak som reduserer tilgjengeligheten og øker prisen, dvs generelle tiltaks oms etes inn tidlig på samfunnsnivå. Sammenlignet med andre land, har Norge så langt valgt å føre en forholdsvis restriktiv linje hva gjelder tilgjengelighet og pris. Man har god dokumentasjon på at Norge har hatt et mindre helseproblem relatert til alkoholbruk og alkoholmisbruk enn de aller fleste andre land i Europa.

        
        

        Det finnes en rekke forskningsresultater som dokumenterer en sammenheng mellom det totale alkoholforbruket i et land og antall alkoholrelaterte skade, ulykker, voldsforbrytelser og selvmord.

        
        

        Det registrerte alkoholkonsumet i Norge økte til 6,4 l pr person i 2005. Dette er en økning på 0,15 liter fra 2004. Det har vært en økning på alle varegrupper, men det er særlig vinforbruket som går opp. Siden 1995 har det vært en dobling i det registrerte vinforbruket, og vin står nå for drøyt 30% av det samlede alkoholkonsumet. Ølkonsumet har vært ganske stabilt de siste årene med en økning på 8 %. Brennevinskonsumet lå lenge stabilt men har siden 2001 økt med 28%.

        
        

        Rusbrusen har økt noe fra det ble introdusert på det norske markedet i 1996, med et toppunkt i 2003, da det ble åpnet for salg i dagligvareforretningene, men utgjør en liten del av det samla alkoholforbruket.

        
        

        Når det gjelder ungdom (15-20 år) har det gjennomsnittelige forbruket av alkohol gått noe opp de siste årene fra et gjennomsnitt på 3,04 liter ren alkohol i 1996 til 4,84 liter i 2005. Den prosentvise økningen i gjennomsnittlig alkoholforbruk har vært noe større for jenter, men fremdeles drikker guttene i gjennomsnitt mer enn jenter på tilsvarende alder. Det er mellom de aller yngste at den prosentvise økningen i gjennomsnittlig konsum har vært størst. Likevel har gjennomsnittsalderen for alkoholdebuten vært uendret de siste årene.

        
        

        Det er et betydelig større antall mennesker med lite/moderat konsum enn personer med et misbrukskonsum. Størstedelen av skadeomfanget (vold, familievold, fyllekjøring, seksuell trakassering og seksuelle overgrep osv.) skjer imidlertid blant den med lavt/moderat konsum. Forebyggingspotensialet i forhold til det totale skadeomfanget av alkoholbruk er derfor størst blant dem med lavt/moderat konsum. Dette kalles innenfor rusfeltet ”forebyggingsparadokset”. I et samfunnsperspektiv bør innsatsen altså settes inn mot ”nomalbrukerne” og ikke ”bare” rettes mot dem som allerede har utviklet et rusproblem.

        Kilde: Sosial og helsedirektoratet/Sirus

        
        

        Barn og unge er mer sårbare enn voksne og har mindre mulighet til å påvirke sin egen livssituasjon. De har derfor et særlig krav på å bli skjermet for negative konsekvenser av eget og andres rusmisbruk. Og heve debutalderen for bruk av alkohol og hindre at unge mennesker

        begynner med narkotika, kan føre til en betydelig reduksjon av rusmiddelproblemene. Forebyggende arbeid blant barn og ungdom er derfor et sentralt område i regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer.

        
        

        Det er godt dokumentert at arbeid for å utsette de unges drikkestart lengst mulig, både vil føre til færre risiko/skadesituasjoner og til at færrest mulig utvikler et uheldig rusbruk/misbruk. Man bør derfor satse bevisst på holdningsskapende, støttende og inkluderende arbeid som påvirker de unge til å utsette alkoholutprøvingen så lenge som mulig.

        
        

     2. Sammenhengen mellom bruk av tobakk og alkohol:

        Sammenhengen mellom bruk av tobakk og alkohol er grundig dokumentert. Regjeringen har høye ambisjoner for det tobakksforebyggende arbeidet, og dette kan få positive effekter for det rusmiddelforebyggende arbeidet. Et av virkemidlene er gjennomføringen av totalforbudet av røyking på alle utesteder fra og med 01.06.04. Det samme gjelder røykeforbud/-begrensninger innført på de videregående skolene og på arbeidsplasser.

        
        

     3. Salgs – og skjenkebevillinger:

        Gjerstad kommune kan tildele to hovedtyper bevilling:

        
        

        1. Salgsbevillinger

        2. Skjenkebevillinger;

           1. permanent for en periode (4 år)

           2. for en bestemt del av året

           3. for en enkelt anledning

        
        

        Etter alkoholloven § 1-6 kan kommunestyret innvilge salgs- og skjenkebevillinger for 4 år av gangen, og med opphør senest 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer; dvs. i Gjerstad kommune legges normalt søknader om salgs- og skjenkebevillinger for en ny 4-års periode frem for det nye kommunestyret i februarmøtet året etter valget. Ny bevillingsperiode løper fra og med 1.mars og 4 år frem. (behandlingen av søknader 2008 er utsatt til kommunestyret i juni 08, og ny periode gjelder derfor fra det tidspunkt vedtak er fattet)

        
        

        Kontroll av gitte bevillinger foretas uanmeldt minst 3 ganger i året pr. salgs- og skjenkested etter avtale med Securitas AS. En gang i året blir virksomhetens internkontroll i henhold til Alkoholforskriften kap. 8 også undersøkt. Rapport legges frem for kommunestyret til orientering.

        
        

        Kommunestyret har i delegeringsreglementet sak 055/03 gitt rådmannen fullmakter i forhold til Alkoholloven av 2.juni 1989 nr. 27. Disse foreslås nå justert slik at teksten samsvarer med lovverket og henvisning til aktuelle paragrafer

        
        

        • Myndighet etter § 4-2, 3.ledd til å benytte gitt bevilling for en enkelt anledning utenfor skjenkestedet eller i andre lokaler, og § 4-4, 3.ledd til å kunne forlenge skjenketiden utover fastsatt opphøringstidspunkt.

          
          

        • I henhold til § 4-5, gi ambulerende bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i sluttede selskaper.

        • I henhold til § 1-6 annet ledd, avgjøre søknader om bevilling for en enkelt bestemt anledning, men ikke utover 3 dager.

          
          

        • I henhold til § 1-7c, godkjenne skifte av styrer og stedfortreder (etter uttalelse fra politiet og skatte- og avgiftsmyndighetene)

          
          

        • I henhold til § 7-1, fastsette størrelsen på gebyrene ved skjenking ved en enkelt bestemt anledning og ved ambulerende bevilling

        
        

        Saker etter delegeringsreglementet legges frem for kommunestyret til orientering.

        
        

     4. Vinmonopol:

        Det er Vinmonopolet som selv bestemmer om det skal søkes om bevilling til opprettelse av vinmonopolutsalg i en kommune. Det er likevel den enkelte kommune som til sist bestemmer om de vil ha Vinmonopol, jfr. Alkoholloven § 3.3.

        
        

        Ut fra et ruspolitisk synspunkt anbefales det ikke å etablere Vinmonopol på Brokelandsheia. Begrunnelsen er hensynet til de med sterk rusavhengighet og at økt tilgjengelighet gir mulighet for at flere blir rusavhengige på sterkere alkoholholdige drikker.

        
        

     5. Salgsbevillinger:

        I Gjerstad kommune er det ved utløpet av nåværende bevillingsperiode 2004 – 2008 godkjent 3 bevillinger for salg av alkoholholdige drikker med inntil 4,7 vol., og som alle søker om ny bevilling for perioden 2008 – 2012:

        
        

        Brokelandsheia Matsenter AS v/ Tore Solstad

        COOP-PRIX Gjerstad v/ John Thunes Forbrukersamvirket Sør BA Gjerstad landhandel v/ Jan Roald Dalen

        
        

        Kommunestyret har tillatt at salg kan skje innenfor utsalgsstedenes ordinære salgstid, dog ikke utover kl. 20:00 på hverdager og kl. 18:00 på dager før søn- og helgedager - unntatt dager før Kristi Himmelfartsdag.

        
        

     6. Skjenkebevillinger:

        I Gjerstad kommune er det ved utløpet av nåværende bevillingsperiode 2004 – 2008 godkjent 3 bevillinger for skjenking av alkoholholdige drikker over 4,7 vol.%, og som alle søker om ny bevilling for perioden 2008 – 2012:

        
        

        Cinderella Café AS ved Terje Rødland: Skjenketider øl/ rusbrus, vin og brennevin:

        Alkohollovens maksimaltider: Inne og ute avsluttes skjenking kl. 03:00. (K-sak 012/04, 038/04, 013/05 og 15.05.2007.)

        
        

        Vertskapet Holmen Gård AS ved Turid Lunden:

        Skjenketider øl, vin og brennevin: Inne til kl. 02.00 og øl, vin ute til kl. 24:00. (K-sak 23.11.2006)

        
        

        Lyngrillen AS ved Sveinung Haugstøl. Skjenketider øl/ rusbrus, vin og brennevin:

        Alkohollovens maksimaltider: Inne avsluttes skjenking kl. 02:00. Ute kl. 22:00 med unntak av lørdag hvor den kan skjenkes til kl. 23:00. I juni, juli og august kan servering ute skje til kl.

        02:00 (K-sak 012/04, 047/04, 013/05 og 15.05.2007.)

        
        

     7. Vedrørende skjenketider:

        I kommunene langs kysten har det vært arbeidet med å komme frem til felles retningslinjer for skjenketider. Ønsket har vært å begrense hvor langt på natt skjenking kan tillates på grunn av økende grad av vold og fyllebråk nattestid. I felles høringsnotat datert 02.04.2008 ble det for kommunene Lillesand, Grimstad, Arendal, Froland, Tvedestrand, Risør, Gjerstad og Vegårshei foreslått at skjenking av øl og vin settes til kl. 09:00 – 02:00 alle dager og for brennevin fra kl. 13:00 – 01:00 alle dager.

        
        

        For Gjerstad kommune vil det være aktuelt å gå inn for fellesforslaget med unntak av at skjenking ute avsluttes kl. 01:00, og at alle de tre skjenkestedene innvilges lik skjenketid. I Gjerstad vedtas retningslinjene som en del av ruspolitisk handlingsplan.

        
        

     8. Forslag til retningslinjer i Ruspolitisk handlingsplan om åpningstider, og salg - og skjenking etter alkoholloven for Gjerstad kommune 2008 – 2012:

        
        

        Legges frem for Kommunestyret i Gjerstad til behandling 19.juni 2008:

        
        

        1. Antall salgs- og skjenkebevillinger holdes innenfor dagens nivå.

           
           

        2. Salg og utlevering av øl kan skje innenfor følgende tidsrom, dvs. lovens maksimalgrense:

           0800-2000 på hverdager og dagen før Kr. Himmelfartsdag. 0800-1800 på dager før søn- og helligdager og på nyttårsaften 0800-1600 på jule-, påske- og pinsaften.

           Salg og utlevering av øl er forbudt på søn- og helgedager, 1. og 17.mai, samt valgdagene.

           
           

        3. Skjenketider for alkoholholdig drikk med lavere volumprosent enn 22 kan innvilges i tidsrommet kl. 09:00 til 02:00 ute og inne. Skjenketid ute avsluttes kl. 01:00

           
           

        4. Skjenketider for alkoholholdig drikk med høyere volumprosent enn 22 kan innvilges i tidsrommet kl. 13:00 til 01:00 inne.

           
           

        5. Ved servering ute må arealet være avgrenset og ha mulighet for kontroll.

           
           

        6. I kommunen er det én ambulerende bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i sluttede selskaper. Rådmannen er delegert myndighet til å avgjøre søknader.

           
           

        7. Ved arrangementer / konserter som er åpen for publikum kan det kun gis bevilling for servering av alkoholholdig drikk med lavere volumprosent enn 22. Det settes krav til aldersgrense 18 år eller i følge med foresatte. Opplegg for kontroll og sikkerhet må på forhånd være godkjent av lensmannen. Søknad om denne type bevilling må sendes Gjerstad kommune minst to måneder før arrangementet med kopi til lensmannen i Gjerstad.

        8. Vinmonopolutsalg bør ikke etableres i kommunen.

           
           

        9. Bevillingshaver forutsettes å ikke tillate noen form for pengespill i lokalene hvor det skjenkes alkohol

           
           

        10. Dersom bevillingshaver ikke oppfyller forpliktelser etter alkoholloven eller bestemmelser gitt i medhold til denne, skal egen sak straks legges frem for kommunestyret for å avgjøre spørsmål om inndragning av bevilling for en avgrenset periode eller permanent. Jfr. Alkoholloven § 1-8.

        
        

        Retningslinjene vedtas med hjemmel i lov av 2.juni 1989 nr. 27; Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. jfr. § 3-7 og 4-4 samt Lov om helligdager og helligdagsfred av 24.februar 1995 nr. 12.

        
        

  3. Forebygging, omsorg, behandling og ettervern:

     
     

     Alt arbeid som aktivisere barn og unge kan med stor rett kalles forebyggende arbeid. Det er derfor vanskelig å skille rusforebyggende arbeid fra annet arbeid som forebygger sykdom eller skader. Ungdomstida er en periode i livet med bl.a. utprøving av ulike (voksen)roller. Ungdom er derfor særlig utsatt. ”Ungdom i faresonen” er personer som i liten grad deltar i organiserte fritidsaktiviteter og som søker sammen i en gruppe med bl.a. liten voksenkontakt. Disse gruppene kan finne fellesskap blant personer med rusproblemer – og de rekrutteres dermed lettere til dette miljøet og problemet. Målrettet arbeid mot denne gruppa – i form av spennende fritidstilbud - er derfor særlig viktig. Utfordringen er ofte å identifisere de ungdommene det dreier seg om. Det aktivitetstilbudet som tilbys ungdom i Gjerstad er kanskje heller ikke variert og spennende nok.

     
     

     Ungdom som vokser opp i familier med betydelige psykiske og/eller sosiale problemer vil også være i faresonen. Disse vies oppmerksomhet fra den lokale psykiatritjenesten, barnevernet og NAV i den hensikt å legge til rette for en aktiv fritid slik at familiens belastninger ikke i for stor grad skal ramme barna.

     
     

     1. Holdningsskapende og forebyggende arbeid, informasjon og opplysning i kommunen:

        
        

        Tiltak	Ansvarlig	Omtale	Merknader
        SLT-samarbeidet	Styringsgruppa v/ ?	Medlemmer i styringsgruppa er ordfører, rådmann, rektor på Sunde skole og lensmann. I arb.gruppa deltar barnevern, sosial og politi.	Arb.gruppa fungerer godt. Styringsgruppa fungerer dårlig. Forslag: Arb.gruppa innkaller styringsgruppa to ganger pr år.
        Ungdommens kommunestyre	Kultur- og næringskonsulent Rolf Philstrøm	Ungdommer i UKS er valgt inn av bygdas ungdommer.	UKS har en egen budsjettpost til disposisjon.
        MOT prosjektet	Jan Olav Olsen. Elsebeth Knutsen og Bård Kongsjorden er MOT informatører i Gjerstad.	Målet er å skape et varmt og trygt oppvekstmiljø for barn og unge.	Det er inngått en treårig avtale med MOT prosjektet sentralt. Opplegget har møter med elevene og foreldrene.
        Foreldremøte	SLT/Rusteam	Fokus på holdninger og hva foreldregruppa kan gjøre for at ungdom skal få en riktig ballast med seg	Møte foreldrene i slutten av 9. og 10. kl.

        		og å utsette rusdebut.
        Helsestasjon for ungdom	Familiehuset	For ungdom opp til 20 år som bor i Gjerstad
        Skolehelsetjenesten	Familiehuset	Gjelder barn i skolepliktig alder
        Ungdomsundersøkelser	NAV	Årlig spørreundersøkelse i ungd.skolen om alkohol og narkotikabruk	Samarbeid med Sunde ungd.skole
        Informasjonsmøte om rusmidler	NAV	Målgruppe er foreldre og andre som har kontakt med ungdom	Samarbeid med lensmann
        Individuelle trenings- og støttekontakter	NAV	Forebyggende tiltak/ettervernstiltak der målet er fysisk aktivitet som alternativ til rus	Målgruppa er personer over 18 år og utsatt ungdom under 18 år.
        Gode rammevilkår for barne- og ungdomsorganisasjonene	Kultur og næringskonsulent	Kulturmidler	Barne og ungdomsorganisasjonene skal prioriteres når der gjelder fordeling av kulturmidler
        Oppsøkende arbeid	Nav v/ruskonsulent	Inngår i oppfølgingsarbeidet
        Åpen ungdomstreff	Familiehuset	Temakvelder/samtaler	Ønskelig å kombinere med helsestasjon for ungdom.
        "Psykisk helse dager" på ungdomsskolen
        4.2 FOREBYGGINGSTILTAK SOM DET ER ØNSKELIG Å IVERKSETTE:
        Guttegrupper	Familiehuset v/Sølvi Fagerbakke og Bård Kongsjorden	Samtalegrupper for gutter i 7. klasse
        Ung fritid	Samf. og teknikk/Fam.huset/NAV	Prosjekt hvor man forsøker å få samtlige barn/unge fra 4. klasse og oppover til å være organisert i en aktivitet utenfor skolen.	Prosjekt i samarbeid med barn- og ungdomsorg.
        "Psykisk helse dager" på barneskolen
        Vinterferie aktivitet	Familiehuset
        Møtekveld for 7. og 8. klasse.	Familiehuset	Forsøke å opprette nettverk på tvers av klassene før skolebytte.
        Jentegrupper	Familiehuset	Samtalegrupper for jenter i 9. og 10. klasse.
        En generell prioritering av kulturtiltak for barn og unge.	Gjerstad kommune

        1. Omsorg/behandling:

           For noen vil det være nødvendig med lokale hjelpetiltak i forkant av behandling, eller kun for å få struktur igjen på livet.

           
           

           I Gjerstad kommune ligger rusomsorg inn under NAV kontoret. Det er derfor NAV Gjerstad som har hovedansvar for å følge opp rusmisbrukeren og som skal se til at nødvendige tiltak blir gjennomført i kommunene. NAV får som regel først kontakt med rusmisbrukeren når misbruket har skapt problemer i form av tapt arbeid, tapt inntekt og økt gjeld. Det ville imidlertid vært en fordel om hjelpeapparatet kunne komme inn på et tidligere tidspunkt, slik at en i større grad kunne forebygge. Isteden blir det ofte ressurskrevende repareringsarbeid. For å oppnå å komme inn med tidlige tiltak trenger man en videreføring og styrking av det samarbeidet en har med andre instanser, da særlig Familiehuset, Politi og lege.

           
           

        2. Kommunale/lokale hjelpetiltak:

           • Oppsøkende virksomhet i hjemmet

           • Samtaler med ruskonsulent

           • Samtaler med psykisk helse

           • Trening på treningssenteret m/oppfølging fra instruktør

           • Kostholdsveiledning

           • Ansvarsgruppe

           • Individuell plan

           • Middagsutbringing

           • Støttekontakt

           • Arbeidstrening i det lokale næringsliv m/ tett oppfølging fra NAV

           • Urinprøvetaking

           • Hjelp til transport ved avtale hos andre instanser i hjelpeapparatet

           • Hjelp til arbeidstrening/-tilvenning.

             
             

        3. Statlige hjelpetiltak:

           
           

           1. Behandling:

              I sammenheng med rusreformen fikk spesialisthelsetjenesten fra 01.01.04 ansvar for de tverrfaglige spesialiserte rustjenestene og overtok det fylkeskommunale tiltaksapparatet for rusmisbrukerne. Med rusreformen fikk både sosialtjenesten og legetjenesten (fastlegen) bedre mulighet for å henvise til tverrfaglig spesialisert utredning og behandling.

              
              

              Rusrelaterte behandlingsbehov dekkes gjennom tilbudet til Helse Sør Øst. Behandling i døgninstitusjon er uten kostnad for brukeren og kommunen. Men dette gjelder bare dersom en benytter de institusjonene som er overført til staten ved helseforetakene eller som har avtale med helseforetaket.

              
              

              Bruk av andre private institusjoner avhenger av skjønnsmessig vurdering fra NAV og særlig ut ifra budsjettmessige hensyn. Gjerstad kommune skal bistå i ettervern av brukere som kommer tilbake fra institusjonsopphold og bistå med tilrettelegging for at den enkelte skal ha bolig, tilbud om individuell plan, aktivitetstilbud (arbeidstrening, trening, skole el.l.), oppfølgingssamtaler med ruskonsulent, ansvarsgruppe og urinprøvetaking dersom det er ønskelig/nødvendig i forhold til kontroll av evnt sidemisbruk.

              
              

              De kommunale tjenestene til rusmisbrukerne er et lavterskeltilbud, der brukeren selv, familie, venner og andre i tillegg til offentlige instanser som for eksempel lege eller andrelinjetjenesten,

              kan ta kontakt.

           2. Ettervern:

        Rusmisbrukere som blir utskrevet fra institusjon eller av andre grunner trenger ettervern er en sårbar gruppe som trenger et godt fungerende støtteapparat. I dette arbeidet er informasjon til klienten, samarbeid i hjelpeapparatet, rutiner og en oversiktelig og klar ansvarsdeling viktige stikkord.

        NAV har ansvar for å følge opp rusmisbrukeren med individuelt tilpasset tiltak (se oversikt lokale tiltak). NAV har også ansvaret for kontakten med andre naturlige samarbeidspartnere.

        
        

        4.6 Pårørende:

        Når det gjelder ansvaret med barn av foreldre med rusmisbruk, så driver helsestasjon, barneverntjenesten, skole og barnehage tiltak spesielt rettet mot barnet. Det er viktig at en avgrenser antall samarbeidspartnere, og at det er en instans som får hovedansvaret for å følge opp barnet. Det blir opprettet en ansvarsperson/instans i hver enkelt sak.

        Foreldre, ektefelle, søsken og andre medavhengige skal få tilbud om samtale med ruskonsulent/psykisk helse, informeres om støtteorganisasjoner som bl.a. Al-anon og LMS. Pårørende skal også ha tilbud om henvisning til samtale med rusterapeut ved Sørlandet Sykehus HF Arendal, avd. for rus og avhengighetsbehandling (ARA). NAV eller fastlege er henvisende instans.

        
        

  4. Ruspolitiske mål og strategier.

     
     

     1. Nasjonale mål og strategier:

        Regjeringen har lagt fram handlingsplan mot rusmiddelproblem 2006 – 2008. Regjeringens visjon er frihet fra rusproblematikk. Hovedmålet for den sentrale rusmiddelpolitikken er en reduksjon i de sosiale og helsemessige skadene av rusmiddelmisbruk.

        
        

     2. Viktige strategiske mål for rusmiddelpolitikken:

        • Forebygge alle typer rusmiddelmisbruk, med særlig fokus på forebyggende arbeid blant barn og ungdom

        *Bedre tilgangen til effektiv rådgivning, hjelp og behandling for personer med rusproblem og deres pårørende

        *Oppnå en betydelig reduksjon i tallet på rusmiddelrelaterte helseskader og antall rusrelaterte dødsfall.

        
        

     3. Strategiske mål for alkoholpolitikken:

        *Redusere totalforbruket av alkohol

        *Endre skadelige drikkemønstre

        *Redusere ulovlig omsetning av alkohol

        *Øke oppslutningen rundt alkoholfrie soner, som under graviditet, i trafikken, i samvær med barn og ungdom, i arbeidslivet og i organisert fritid.

        *Redusere skadevirkningene for tredjepart, særlig barn av rusmisbrukere

        
        

     4. Strategiske mål for narkotikapolitikken:

        *Redusere tilbudet av ulovlig narkotisk stoff

        *Motvirke narkotikamisbruk, eksperimentering og rekruttering, særlig mellom barn og unge under 18 år.

        *Øke tallet på misbrukere som ved hjelp av offentlige og private behandlings. Og

        rehabiliteringstilbud kommer seg ut av misbruket eller får betydelig bedre livskvalitet.

        *Redusere kriminalitet som følge av narkotikamisbruk

        *Etablere fullgode alternativ som gjør det mulig å ta vekk og motvirke åpne salgs- og samlingssteder for narkotikamisbrukere

        
        

     5. Prioriterte områder er:

        *Forebygge og tidligere intervenering med vekt på samspillet mellom det offentlige og det frivillig, risikoutsatte barn og unge og arbeidsliv og rusmidler

        *Helhetlig rehabilitering og behandling

        
        

        Tiltak vil være forebygging og helsefremmende arbeid – for å redusere både tilbud og etterspørsel og (re)habilitering og omsorg (behandling og skadereduksjon). For narkotika vil det dreie seg om å forsøke å hindre et hvert tilbud utenom medisinsk og vitenskapelig bruk. For alkohol vil målet være å få omsetningen inn i lovlige former med så få skadevirkninger som mulig.

        
        

  5. Kommunale mål og strategier:

     
     

     1. Hovedmål for Gjerstad kommune sin rusmiddelpolitikk er å redusere de samlede rusmiddelskadene og de belastningene rusmisbruk fører med seg. Arbeidet skal ha særlig fokus på ungdom og rusmidler.

  
  

  1. Delmål:

     1. Gjennom holdningsskapende arbeid gjøre hver og en bevisst på hvilke konsekvenser bruk avrusmidler kan ha

     2. Redusere alkoholbruken i ungdomsmiljø og heve debutalderen for alkohol gjennom forebyggende tiltak

     3. Sikre trygge og rolige utemiljø i kommunen

     4. Forebygge og hindre tilbakefall hos rusmisbrukere ved generell styrking av ettervernsarbeidet

     5. Sikre at skjenking av alkoholholdig drikke skjer på en måte som gjør at skadevirkningene blir avgrenset og sosialt hensyn blir ivaretatt.

     6. Informere om spilleavhengighet, og behandling for denne type avhengighet.

  
  

  1. Tiltak for å nå de kommunale målene:

     Handlingsprogrammet konkretiserer tiltak for å nå de kommunale mål og delmål – og er delt i tre:

     1. Holdningsskapende og forebyggende arbeid, informasjon og opplysning

     2. Omsorg, behandling og ettervern

     3. Kommunale regler for salg og skjenking av alkohol

        
        

        Tiltakene er ikke prioriterte. De enkelte tiltak må innarbeides i økonomiplanen.

        
        

  2. Nærmere om informasjon: 6.4.1Tiltak:

     1. Kommunen skal gi nødvendig informasjon til de som har behov for det.

     2. Kommunen skal legge til rette for at ettervernsgruppa og evnt. pårørendegrupper kan drive arbeidet sitt på en god måte.

     3. Utforme en egen informasjonsbrosjyre

     4. Oppdatere kommunale nettsider med rusinformasjon

  
  

  1. Målgruppe for informasjon:

     Rusmisbrukeren, pårørende, arbeidsgiver, lag og organisasjoner

     
     

  2. Viktige informanter:

     NAV, Legekontoret, Familiehuset

     
     

  3. Viktig informasjon:

     1. Opplysninger om det lokale rusarbeidet i kommunen

     2. Støttesamtaler, samarbeid med aktuelle samarbeidsparter, ettervern/pårørendesamtaler og støttekontakt

     3. Opplysning om institusjonsbehandling.

        
        

  4. Hvordan informere:

     1. Gjennom samarbeid med NAV/arbeidsgiver/bedriftshelsetjeneste

     2. Generell informasjon på kommunens hjemmeside/avise/andre nettsider

     3. Informasjon til lag/organisasjoner

     4. Informasjon til arbeidsgivere

     5. Informasjon til fagorganisasjoner

  
  

  1. Samarbeid:

     Det er viktig at de involverte kommunale etater styrker og utvikler samarbeidet om rusmisbrukeren.

     Det blir etablert samarbeid med 2.linjetjenesten i enkeltsaker.

     
     

  2. Tiltak:

     Det er/skal lages skriftlig rutiner på:

     • Hvilken informasjon som blir gitt til rusmisbrukeren

     • Hvilke tilbud de ulike tjenestene kan tilby

     • Hvilke oppgaver de ulike tjenestene har og hvem som har ansvaret

     • Oppfølging av gravide rusmisbrukere

  
  

  NAV er ansvarlig for gjennomføring av tiltakene. Informasjonen blir fortløpende lagt ut på Gjerstad kommunes hjemmeside. Frist for utarbeidelse av rutinene er 01.10.08

  
  

  1. Økonomi.

     Rusomsorg var lenge lavt prioritert i Gjerstad kommune både økonomisk og ressursmessig. Den dramatiske økningen i narkotikamisbruk og i rusrelatert kriminalitet i kommunen de siste 6 – 8 årene førte til et langt større fokus på problemet både politisk og faglig. Dermed har fagfeltet også fått økte økonomiske rammer.

     
     

     I perioden -06, -07 og -08 har kommunen fått et årlig statstilskudd på kr 300.000 til styrking av rusarbeidet. Dette faller bort fra -09. Det vil derfor være en utfordring å videreføre rusarbeidet på samme nivå uten statstilskudd.

     
     

     De ulike tiltakene vil årlig bli vurdert i forbindelse med årsplan og handlingsplan.

  2. Informasjon om planen.

     Mange innbyggere er kjent med at vi Gjerstad har et betydelig rusproblem. Ikke like mange er kjent med at det gjøres en innsats for å forebygge og å behandle, og svært få er kjent med hvordan arbeidet gjøres. Av den grunn bør en vurdere hvordan denne rusplanen skal gjøres kjent.

     
     

     1. Kommunestyreverksted.

        Planen er i uferdig form drøftet i Kommunestyret. Dette øker de politiske partienes kunnskap om emnet.

        
        

     2. ”Høring”.

        
        

        Rusplanen legges ut på høring der en oppfordrer til tilbakemeldinger og diskusjon om de synspunkter og tiltak som framkommer. Særlig utfordres de frivillige organisasjonene, og selvsagt de bedriftene som har salgs- eller skjenkeløyve.

        
        

     3. Annen offentliggjøring.

  
  

  Kommunestyret forutsettes å vedta planen før sommeren. Den vil derfor være relativt ny i høst. I høst er det Blå Kors som skal ha den årlige TV innsamlingen. I den forbindelse vil det være et naturlig fokus i det offentlige rom på rusrelaterte lidelser. Det kommunale rusproblemet og rusarbeidet vil da bli presentert og diskutert i møte med organisasjoner og den interesserte offentlighet.

  
  

  G Ad	jerstad kommune ministrasjonsenheten	Saksfremlegg
  Dato Arki	: 04.02.2008 vref: 2008/28-5 / U63	Birger Løvdal 37 11 97 97 birger.lovdal@gjerstad.kommune.no

  
  

  Saksnr	Utvalg	Møtedato
  08/44	Kommunestyret	19.06.2008

  
  

  

  
  

  

  Søknad om salgs- og skjenkebevillinger for alkoholholdig drikk - perioden 2008 til 2012

  Rådmannens innstilling:

  
  

  Med hjemmel i Alkoholloven §§ 1-4b, 1-7 ff, 3-1, 3-2, 3-7, 4-1, 4-2, 4-3 og 4-4 og forskrift av 8.juni 2005 nr. 538 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v., fattes følgende vedtak:

  
  

  1. SALGSBEVILLINGER

     
     

     Gjerstad kommunestyre gir salgsbevillinger for alkoholholdig drikk med inntil 4,75 volum prosent med vilkår frem til 31.03.2012 til følgende forretninger i Gjerstad kommune:

     
     

     1. Coop Prix Gjerstad – med styrer Ragnhild Heiland og stedfortreder Wenche Johanne Haugland, Gjerstadsenteret 4980. Gjerstad.

        
        

        Bevillingshaver i henhold til § 1-4b: Forbrukersamvirket Sør BA org.nr. 966 833 300 v/ daglig leder John Thunes, Industrigaten 1, 4688 Kristiansand.

        
        

     2. Brokelandsheia Matsenter AS med styrer Tore Solstad og stedfortreder Stian Sandåker, Brokelandsheia 4993. Sundebru.

        
        

        Bevillingshaver i henhold til § 1-4b : Brokelandsheia Matsenter AS – org.nr. 976 006 046 v/ daglig leder Tore Solstad, 4993. Sundebru.

        
        

     3. Gjerstad landhandel AS med styrer Bente Solheim og Jan Roald Dalen som stedfortreder, 4980.Gjerstad.

        Bevillingshaver i henhold til § 1-4b : Gjerstad landhandel – org.nr. 986 338 969 v/ Jan Roald Dalen, 4980. Gjerstad.

        
        

        Vilkår knyttet til alle salgsbevillingene:

        
        

• Salg og utlevering av øl kan skje innenfor følgende tidsrom, dvs. lovens maksimalgrense: 0800-2000 på hverdager og dagen før Kr. Himmelfartsdag.

  0800-1800 på dager før søn- og helligdager og på nyttårsaften 0800-1600 på jule-, påske- og pinsaften.

  Salg og utlevering av øl er forbudt på søn- og helgedager, 1. og 17.mai, samt valgdagene, jf. Vedtatt Alkoholpolitisk retningslinjer for perioden 2008 til 2012.

  
  

• Styrer og stedfortreder må dokumentere bestått kunnskapsprøve om alkohollovgivningen vedrørende salgsbevilling

  
  

• Virksomheten må dokumentere internkontroll i henhold til kapittel 8 i forskrift av 8.juni 2005 nr 538 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v.

  
  

  1. SKJENKEBEVILLINGER

     
     

     Gjerstad kommunestyre gir skjenkebevillinger med vilkår frem til 31.03.2012 for alkoholholdig drikk til følgende virksomheter:

     
     

     1. Cinderella Café AS - skjenkeareal i kafeens 1. og 2.etasje og avgrenset ute servering med styrer Terje Rødland og stedfortreder Jens Johan Eriksen, Brokelandsheia 4993. Sundebru

        
        

        Bevillingshaver i henhold til § 1-4b : Cinderella Café AS – org. nr. 975 871 533 v/ Terje Rødland, Brokelandsheia 4993. Sundebru

        
        

     2. Lyngrillen AS - skjenkeareal i kafeens 1. og 2.etasje og avgrenset ute servering - med styrer Sveinung Haugstøl og stedfortreder Monica Haugstøl, Brokelandsheia 4993. Sundebru

        
        

        Bevillingshaver i henhold til § 1-4b : Lyngrillen AS -org.nr. 884 195 012 v/ Sveinung Haugstøl, Brokelandsheia 4993. Sundebru

        
        

     3. Vertskapet Holmen Gård AS – skjenkeareal hovedhuset m/Bjorvassuta og kafé med tilliggende selskapslokaler og avgrenset ute servering v/ styrer Turid Lunden og stedfortreder Haldis Landsverk, Holmen Gård 4980. Gjerstad.

  
  

  Bevillingshaver i henhold til § 1-4b: Vertskapet Holmen Gård AS - org.nr. 990 384 630 v/ Turid Lunden, Holmen Gård 4980. Gjerstad.

  Vilkår knyttet til alle skjenkebevillingene:

  
  

• Skjenking av øl, rusbrus og vin på avgrenset utservering

  
  

• Skjenking ute kan skje i tidsrommet kl. 09:00 til 01:00

  
  

• Skjenking inne kan skje i tidsrommet kl. 09.00 til 02:00. For alkoholholdig drikk over 22 volum prosent er skjenketiden kl. 13:00 til 01:00.

  
  

• Styrer og stedfortreder må dokumentere bestått kunnskapsprøve om alkohollovgivningen vedrørende skjenkebevilling

  
  

• Virksomheten må dokumentere internkontroll i henhold til kapittel 8 i forskrift av 8.juni 2005 nr 538 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v.

  Saksdokumenter:

  Søknader fra Coop Prix Gjerstad, Brokelandsheia Matsenter AS, Gjerstad landhandel AS, Cinderella Café AS, Lyngrillen AS, Vertskapet Holmen Gård AS.

  
  

  Uttalelse fra politi og NAV-Gjerstad.

  
  

  Følger saken: Alkoholloven

  
  

  Saksopplysninger:

  I forbindelse med ny bevillingsperiode er det utarbeidet retningslinjer knyttet til salg – og skjenking av alkoholholdig drikk i Gjerstad kommune 2008 – 2012. Retningslinjene er en del av ruspolitisk handlingsplan for Gjerstad kommune som behandles av kommunestyret før de aktuelle søknadene om salgs- og skjenkebevilling vedtas.

  
  

  Gjerstad kommune kan tildele to hovedtyper bevilling:

  
  

  1. Salgsbevillinger

  2. Skjenkebevillinger;

     1. permanent for en periode (4 år)

     2. for en bestemt del av året

     3. for en enkelt anledning

     
     

     Etter alkoholloven § 1-6 kan kommunestyret innvilge salgs- og skjenkebevillinger for 4 år av gangen, og med opphør senest 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer; dvs. i Gjerstad kommune legges normalt søknader om salgs- og skjenkebevillinger for en ny 4-års periode frem for det nye kommunestyret i februarmøtet året etter valget. Ny bevillingsperiode løper fra og med 1.mars og 4 år frem. (behandlingen av søknader 2008 er utsatt til kommunestyret i juni 08, og ny periode gjelder derfor fra det tidspunkt vedtak er fattet)

     
     

     Kontroll:

     
     

     Kontroll av gitte bevillinger foretas uanmeldt minst 3 ganger i året pr. salgs- og skjenkested etter avtale med Securitas AS. En gang i året blir virksomhetens internkontroll i henhold til Alkoholforskriften kap. 8 også undersøkt. Rapport legges frem for kommunestyret til orientering.

     
     

     Fullmakter til rådmannen:

     
     

     Kommunestyret har i delegeringsreglementet sak 055/03 gitt rådmannen fullmakter i forhold til alkoholloven av 2.juni 1989 nr. 27. Disse foreslås nå justert slik at teksten samsvarer med lovverket og henvisning til aktuelle paragrafer

     
     

     • Myndighet etter § 4-2, 3.ledd til å benytte gitt bevilling for en enkelt anledning utenfor skjenkestedet eller i andre lokaler, og § 4-4, 3.ledd til å kunne forlenge skjenketiden utover fastsatt opphøringstidspunkt.

       
       

     • I henhold til § 4-5, gi ambulerende bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i sluttede selskaper.

     • I henhold til § 1-6 annet ledd, avgjøre søknader om bevilling for en enkelt bestemt anledning, men ikke utover 3 dager.

       
       

     • I henhold til § 1-7c, godkjenne skifte av styrer og stedfortreder (etter uttalelse fra politiet og skatte- og avgiftsmyndighetene)

       
       

     • I henhold til § 7-1, fastsette størrelsen på gebyrene ved skjenking ved en enkelt bestemt anledning og ved ambulerende bevilling

  
  

  Saker etter delegeringsreglementet legges frem for kommunestyret til orientering.

  
  

  Vinmonopol:

  
  

  Det har fra tid til annen vært reist spørsmål og ønske fra politikere i kommunen om å få Vinmonopolutsalg på Brokelandsheia. I ruspolitisk handlingsplan anbefales dette ikke. Begrunnelsen er av hensyn til de med sterk rusavhengighet og at økt tilgjengelighet gir mulighet for at flere blir rusavhengige på sterkere alkoholholdige drikker.

  
  

  Det er Vinmonopolet som selv bestemmer om det skal søkes om bevilling til opprettelse av vinmonopolutsalg i en kommune. Det er likevel den enkelte kommune som til sist bestemmer om de vil ha Vinmonopol, jfr. Alkoholloven § 3.3.

  
  

  Spesielt om salgsbevillinger:

  
  

  I Gjerstad kommune er det ved utløpet av nåværende bevillingsperiode 2004 – 2008 godkjent 3 bevillinger for salg av alkoholholdige drikker med inntil 4,7 vol.%:

  
  

  Brokelandsheia Matsenter AS COOP-PRIX Gjerstad Gjerstad landhandel

  
  

  Vilkår:

  
  

  Salg av alkoholholdige drikker kan skje innenfor utsalgsstedenes ordinære salgstid, dog ikke utover kl. 20:00 på hverdager og kl. 18:00 på dager før søn- og helgedager - unntatt dager før Kristi Himmelfartsdag.

  
  

  Spesielt om skjenkebevillinger:

  
  

  I Gjerstad kommune er det ved utløpet av nåværende bevillingsperiode 2004 – 2008 godkjent 3 bevillinger for skjenking av alkoholholdige drikker over 4,7 vol.%:

  
  

  Cinderella Café AS. Skjenketider øl/ rusbrus, vin og brennevin: Alkohollovens maksimaltider: Inne og ute avsluttes skjenking kl. 03:00. (K-sak 012/04, 038/04, 013/05 og 15.05.2007.)

  Vertskapet Holmen Gård AS: Skjenketider øl, vin og brennevin inne til kl. 02.00 og øl, vin ute til kl. 24:00. (K-sak 23.11.2006)

  
  

  Lyngrillen AS: Skjenketider øl/ rusbrus, vin og brennevin: Alkohollovens maksimaltider: Inne avsluttes skjenking kl. 02:00. Ute kl. 22:00 med unntak av lørdag hvor den kan skjenkes til kl. 23:00. I juni, juli og august kan servering ute skje til kl. 02:00 (K-sak 012/04, 047/04, 013/05 og 15.05.2007.)

  
  

  Vedrørende skjenketider:

  
  

  For kommunene Lillesand, Grimstad, Arendal, Froland, Åmli, Vegårshei, Risør og Gjerstad har det vært arbeidet med å komme frem til felles retningslinjer for skjenketider. Ønsket har vært å begrense hvor langt på natt skjenking kan tillates på grunn av økende grad av vold og fyllebråk nattestid. I felles høringsnotat datert 02.04.2008 ble det foreslått at skjenking av øl og vin settes til kl. 09:00 – 02:00 alle dager og for brennevin fra kl. 13:00 – 01:00 alle dager.

  
  

  Gjerstad kommune ønsker å følge opp dette, men foreslår i tillegg at brennevin kun kan serveres inne og at servering ute avsluttes kl. 01.00.

  
  

  Det foreslås videre at alle de 3 skjenkestedene har samme vilkår for skjenketider.

  
  

  Rådmannens vurdering/merknader:

  
  

  Innstillingen fra rådmannen er i samsvar med retningslinjene gitt i forslag til ruspolitisk handlingsplan 2008 til 2012, og som kommunestyret tar stilling til før denne saken.

  
  

  Rådmannen foreslår at servering ute avsluttes kl. 01:00 og at det kun tillates servering av vin og øl. Dette er et av flere konkrete tiltak for å nå de kommunale målene for rusmiddelpolitikken, jf, Ruspolitisk handlingsplan 2008 – 2012 punkt 6 ff.

  
  

  Vedlegg
  1	Søknadene
  2	Uttale fra politiet

  
  

  G Ad	jerstad kommune ministrasjonsenheten	Saksfremlegg
  Dato Arki	: 26.05.2008 vref: 2008/968-1 / 026	Inger Mari Sørvig 37 11 97 47 inger.mari.sorvig@gjerstad.kommune.no

  
  

  

  Saksnr	Utvalg	Møtedato
  08/42	Formannskapet	05.06.2008
  08/45	Kommunestyret	19.06.2008

  Saksnr	Utvalg	Møtedato
  08/42	Formannskapet	05.06.2008
  08/45	Kommunestyret	19.06.2008

  
  

  Interkommunalt samarbeid vedrørende skatt - drøftingssak

  
  

  Rådmannens innstilling:

  Rådmannen gis fullmakt til å igangsette en prosess med tanke på å få Gjerstad kommune med i det interkommunale skattesamarbeidet med Tvedestrand, Risør og Åmli så raskt som mulig.

  
  

  Saksprotokoll i Formannskapet -

  05.06.2008

  
  

  Enstemmig for rådmannens innstilling

  
  

  Saksdokumenter:

  Kommunestyresak 07/42, Økonomisamarbeid mellom Risør kommune og Gjerstad kommune Avtale om felles skatteoppkrever for kommunene Tvedestrand, Risør og Åmli

  
  

  Saksopplysninger:

  I forbindelse med at skatteoppkreveren i Gjerstad kommune har sagt opp sin stilling med virkning fra 01.09.08, vil det være behov for å forsere prosessen for å Gjerstad kommune med i skattesamarbeidet som er etablert i Tvedestrand mellom de tre kommunene, Åmli, Tvedestrand

  og Risør. Administrasjonen har vært i kontakt med Tvedestrand kommune, og det er stor vilje til å finne gode løsninger for å utvide samarbeidet til også å gjelde Gjerstad kommune.

  
  

  Gjerstad kommune har i dag skatteinnkrever i tilnærmet 50% stilling, og det er denne stillingsstørrelsen som må danne grunnlag for beregning av ressurser til skattesamarbeidet.

  
  

  Skatteetaten innførte i 2007 et nytt datasystem kalt SOFIE. Dette er et komplisert system som krever grundig opplæring, og det vil derfor være lite hensiktsmessig å lære opp medarbeidere på dette systemet for en kort periode.

  
  

  Kommunestyret ble orientert om at administrasjonen vurderte felles skatteinnkrever i østregionen 21. februar 08.

  
  

  Rådmannens vurdering/merknader:

  Det ble i kommunestyret 21. februar orientert om at en ønsket å vurdere en deltakelse i et felles skatteinnkrevingskontor i østregionen. Saken har siden lagt i bero i påvente av at samarbeidet mellom de tre kommunene skulle komme på plass, og fra 1.april 2008 er det inngått et interkommunalt samarbeid vedrørende skatteoppkreverfunksjonen mellom Tvedestrand, Åmli og Risør, under faglig ledelse av Tvedestrand kommune. Enheten har fått navnet Skatteoppkreveren i Tvedestrand, Åmli og Risør, og kontoret ligger i Tvedestrand.

  
  

  I saken som var oppe i august 2007, og som omhandlet økonomisamarbeid med Risør kommune ble det pekt på følgende:

  ”Når det gjelder skatt, er dette et spesielt område. Her kan en tenke seg flere løsning, og også løsninger som inkluderer flere enn Risør og Gjerstad. Alternativt kan en vurdere om alle de 5 kommunene i østregionen bør få til en fellesløsning på området skatt. Dette vil trolig vil være positivt både med hensyn til rekruttering, kvalitet og sårbarhet.”

  
  

  Dette er i tråd med gjeldene formål i avtalen som er inngått mellom de tre kommunene Tvedestrand, Risør og Åmli:

  
  

  • Effektiv utførelse av lovpålagte oppgaver

  • Større fagmiljø med høy faglig kompetanse

  • Redusert sårbarhet

  • Rask saksbehandling

  • En åpen og tigjengelig tjeneste for skatteyterne

  • Habilitet og rettssikkerhet i saksbehandlingen

  • Godt samarbeid med andre offentlige innstanser

  
  

  Etter rådmannens vurdering vil et samarbeid på dette området være til beste både for brukere og for de som jobber med skatt. I den gjeldene samarbeidsavtalen for kommunene Tvedestrand, Risør og Åmli, og som følger vedlagt saken, understrekes det at publikums behov skal bli tilfredsstillende ivaretatt. Dette betyr at kontantkasse med mulighet til å kunne foreta innbetalinger, samt andre publikumstjenester( blanketter, innbetalingskort m. v) skal ligge i den enkelte kommune.

  
  

  Høye krav til spesialkompetanse, et godt og attraktivt fagmiljø, samt redusert sårbarhet for den enkelte kommune er gode argumenter for å gå inn i et interkommunalt samarbeid om skatt.

  Rådmannen ber derfor om at det gis fullmakt til å igangsette en prosess med tanke på å få Gjerstad kommune med i det interkommunale skattesamarbeidet med Tvedestrand, Risør og Åmli så raskt som mulig. En vil videre komme tilbake med en endelig saksframstilling når forslag til en samarbeidsavtale foreligger.

  
  

  G Ad	jerstad kommune ministrasjonsenheten	Saksfremlegg
  Dato Arki	: 28.05.2008 vref: 2008/1002-1 / 153	Espen Grimsland

  
  

  

  Saksnr	Utvalg	Møtedato
  08/43	Formannskapet	05.06.2008
  08/46	Kommunestyret	19.06.2008

  Saksnr	Utvalg	Møtedato
  08/43	Formannskapet	05.06.2008
  08/46	Kommunestyret	19.06.2008

  
  

  Tertialrapport 1. tertial 2008

  Rådmannens innstilling:

  Kommunestyret tar tertialrapport for 1. tertial 2008 til orientering.

  
  

  Saksprotokoll i Formannskapet -

  05.06.2008

  
  

  Enstemmig for rådmannens innstilling

  
  

  Saksdokumenter:

  Tertialrapport 1. tertial 2008

  
  

  Saksopplysninger:

  
  

  Rådmannens vurdering/merknader:

  TERTIALRAPPORT

  Økonomisk oversikt for Gjerstad kommune

  
  

  30. april 2008

  
  

  1. Innledning	side	2
  2. Generelle inntekter og utgifter drift (regnskapsskjema A1)	side	3
  3. Regnskap for enhetene	side	4
  4. Investeringsregnskapet	side	15

  Innledning

  Revidert nasjonalbudsjett ble nylig lagt frem, og vi kan konkludere med at vi i 2008 i all hovedsak vil ha uendret inntektsnivå i forhold til statsbudsjettet for 2008.

  Riktignok er skatteanslaget øket med kr. 1,3 mrd på landsbasis, men dette ”spises opp” av økt kostnadsvekst. Samlet deflator var i statsbudsjettet nemlig forutsatt å være 4,2%, mens anslaget nå er oppjustert til 4,8%, noe som til sammen utgjør ca 1,3 mrd for kommunesektoren.

  
  

  Enhetenes driftsregnskaper viser et samlet overforbruk i løpet av årets 4 første måneder på kr. 138.460,-, noe som må sies å være eksepsjonelt nært budsjett. Hva over- og underforbruk i de enkelte enhetene angår, henvises det til enhetenes egne kommentarer.

  Generelle inntekter og utgifter drift (tall i hele 1.000)

  
  

  REGNSKAPSSKJEMA 1A
  		Budsjett HELE 2008	Regnskap 30.04.2008
  1	Skatt på inntekt og formue	-37 789	-11 409
  2	Ordinært rammetilskudd	-59 424	-20 451
  3	Skatt på eiendom	0	0
  4	Andre direkte eller indirekte skatter	0	0
  5	Andre generelle statstilskudd	-11 357	-910
  	5.1 Kompensasjonstilskudd Husbanken	-1 600	0
  	5.2 Investeringskomp. reform '97	-301	-75
  	5.3 Momskompensasjon fra investeringsutg.	-8 216	-835
  	5.4 Tilskudd særlig ressurskrevende brukere	-980	0
  	5.5 Rentekompensasjon skoleanlegg	-110	0
  	5.6 Rentekompensasjon kirkebygg	-150	0
  6	Sum frie disponible inntekter	-108 570	-32 770
  7	Renteinntekter og utbytte	-6 290	-266
  	7.1 Renteinntekt/avkastning plasseringer	-1 100	-266
  	7.2 Utbytte/garantiinnt. fra lån Agder Energi	-5 190	0
  8	Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter	7 785	378
  	8.1 Renteutgifter på eksisterende gjeld	6 000
  	8.2 Renteutgifter på ny gjeld	1 785
  9	Avdrag på lån	5 840	1 719
  	9.1 Avdrag på eksisterende gjeld	4 650
  	9.2 Avdrag på ny gjeld	1 190
  10	Netto finansinntekter/-utgifter	7 335	1 831
  11	Til dekning av tidl. års regnskapsm. merforbruk	0
  12	Til ubundne avsetninger (disposisjonsfond)	2 723
  13	Til bundne avsetninger	0
  14	Bruk av tidl. års regnskapsm. mindreforbruk	0
  15	Bruk av ubundne avsetninger (disposisjonsfond)	0
  16	Bruk av bundne avsetninger	0
  17	Netto avsetninger	2 723
  18	Overført til investeringsbudsjettet	0
  19	Til fordeling drift ("driftskaka")	-98 512
  20	Sum fordelt til drift (enhetene/rammeområdene)	98 512
  21	Merforbruk (+)/mindreforbruk (-)	0

  Vi har her valgt å vise budsjettet for hele 2008, uten å periodisere dette. Grunnen til dette er at inntekter og utgifter kommer svært ujevnt gjennom året. Dette er også grunnen til at enkelte poster er anført med null i regnskapet - dette er tilskudd som ennå ikke er utbetalt, men som vi vet kommer. Avsetninger er også anført med null, da dette gjøres først i forbindelse med regnskapsavslutningen.

  
  

  Det forventes ingen store avvik fra budsjett i 2008.

  Administrasjonsenheten

  
  

  
  

  	Tjeneste	Regnsk. 30.04.2008	Budsj. 30.04.2008	Avvik	Forbruk %
  1001	Utgifter til valg	0,00	5 488,00	5 488,00	0,00
  1100	Kontroll og revisjon	125 000,00	95 657,00	-29 343,00	130,68
  1200	Administrasjonsenheten	2 966 105,00	2 735 060,00	-231 045,00	108,45
  1205	Felles IT-tjenester	164 989,00	335 800,00	170 811,00	49,13
  1803	Arbeidsmiljøutvalget	0,00	3 333,00	3 333,00	0,00
  1805	Overformynderiet	0,00	5 518,00	5 518,00	0,00
  1807	Eldrerådet	60,00	0,00	-60,00	0,00
  1809	Velferdstiltak ansatte	0,00	16 665,00	16 665,00	0,00
  2132	Annen voksenopplæring	0,00	16 665,00	16 665,00	0,00
  3252	Turistinformasjon	0,00	16 665,00	16 665,00	0,00
  3254	Tilskudd og markedsføring	0,00	17 332,00	17 332,00	0,00
  3920	Tilskudd til frimenigheter	0,00	24 998,00	24 998,00	0,00
  8500	Flyktningetilskudd	0,00	-261 984,00	-261 984,00	0,00
  100	Administrasjonsenh.	3 256 154,00	3 011 196,00	-244 958,00	108,13

  Kommentarer fra enheten:

  Jeg har følgende kommentarer knyttet til budsjettet i adminstrasjonsenheten:

  
  

• Lønn er i henhold til budsjett.

  
  

• Driftsbudsjettet er en utfordring blant annet fordi en del av refusjonene vi har budsjettert med ennå ikke er inntektsført.

  Det vil også være nødvendig med et par administrative budsjettreguleringer, dette vil være "kosmetiske" endringer uten betydning for resultatet.

  Ut over dette er driftsbudsjettet i henhold til budsjett

  
  

  Forøvrig vil jeg oppfordre politikerne til å vurdere en ekstra bevilgning til kvalitetskommuneprogrammet. Dette programmet dekker

  samlinger bare for en del av styringsgruppa, og dersom en ønsker at flere skal delta bør en opprette en prosjektkonto til dette formålet.

  Kontoen bør være i størrelsesorden 50 - 100 000 kr. Administrasjonsenheten har ikke midler til å dekke ytterlige kostnader til dette prosjektet.

  Politisk virksomhet

  
  

  
  

  	Tjeneste	Regnsk. 30.04.2008	Budsj. 30.04.2008	Avvik	Forbruk %
  1000	Pol.aktivitet,møtevirksom	529 661,00	367 160,00	-162 501,00	144,26
  1002	Politiske partier	39 000,00	11 666,00	-27 335,00	334,32
  1003	Revisjon/kontrollkomite	2 200,00	0,00	-2 200,00	0,00
  1100	Kontroll og revisjon	2 550,00	0,00	-2 550,00	0,00
  1200	Administrasjonsenheten	478,00	0,00	-478,00	0,00
  1805	Overformynderiet	3 745,00	4 470,00	725,00	83,79
  1807	Eldrerådet	239,00	0,00	-239,00	0,00
  8805	Formannskapets/ordf disp.	0,00	59 990,00	59 990,00	0,00
  110	Politisk virksomhet	577 873,00	443 285,00	-134 588,00	130,36

  Kommentarer fra enheten:

  Overforbruk 144 000 - lønn skyldes delvis skifte av ordfører

  Overforbruk 73 900 Hotellutg.+ konsulent skyldes i hovedsak folkevalgtopplæring Dublin Det øvrige er i hovedsak i henhold til budsjett

  
  

  Sunde skole

  
  

  
  

  	Tjeneste	Regnsk. 30.04.2008	Budsj. 30.04.2008	Avvik	Forbruk %
  2020	Grunnskoleundervisning	3 173 153,00	2 932 643,00	-240 510,00	108,20
  2230	Skoleskyss	207 597,00	158 318,00	-49 280,00	131,13
  211	Sunde skole	3 380 750,00	3 090 961,00	-289 789,00	109,38

  Kommentarer fra enheten:

  Lønnsposter:

  
  

  I tråd med budsjett.

  Jeg har følgende presiseringer:

  1. 1,3 ass.stilling og 0,7 lærerstilling finansieres med refusjon fra to kommuner. Refusjonskrav for vårhalvåret sendes 1. juni. Den ene kommunen har betalt for jan-mars.

  2. Stillingene har sluttdato henholdsvis 010708 og 010808.

  
  

  Driftbudsjettet:

  
  

  Vil holde med følgende ”usikkerhet”

  • Konto 11155 ”Frukt og grønt i skolen”.

    Kontoen har en utgift på 80.000 som har en motsvarende inntektspost i konto 18105 Sentrale politiske føringer tilsier at dette skal overføres fra kommunen til Sunde skole i tillegg til gitt ramme. Dette har ikke skjedd til nå

    
    

    Gjerstad skole

    	Tjeneste	Regnsk. 30.04.2008	Budsj. 30.04.2008	Avvik	Forbruk %
    2020	Grunnskoleundervisning	2 999 508,00	2 781 069,00	-218 440,00	107,85
    2111	Spesiell hjelp førskolen.	0,00	-1 667,00	-1 667,00	0,00
    2150	SFO	115 356,00	144 183,00	28 826,00	80,01
    2230	Skoleskyss	121 546,00	79 992,00	-41 554,00	151,95
    212	Gjerstad skole	3 236 411,00	3 003 577,00	-232 834,00	107,75

    
    

    Kommentarer fra enheten:

    Budsjett og regnskap er gjennomgått.

    Skolen har mange utfordringer. Behovet for både assistenthjelp og lærerkrefter er stort. Men: Likevel, med fortsatt stram styring, ser det ut som om tildelt budsjett vil holde.

    
    

    Fiane skole

    
    

    
    

    	Tjeneste	Regnsk. 30.04.2008	Budsj. 30.04.2008	Avvik	Forbruk %
    2020	Grunnskoleundervisning	2 483 726,00	2 594 902,00	111 177,00	95,72
    2150	SFO	63 935,00	109 275,00	45 340,00	58,51
    2230	Skoleskyss	210 778,00	141 653,00	-69 125,00	148,80
    213	Fiane skole	2 758 438,00	2 845 829,00	87 391,00	96,93

    Kommentarer fra enheten:

    Fra Fiane er det intet at meddele. Det ser ut til at vi kan holde rammene, men det er fint lite slingringsmonn, og vi får stadig inn krav om enkeltvedtak.

    Visedal barnehage

    
    

    
    

    	Tjeneste	Regnsk. 30.04.2008	Budsj. 30.04.2008	Avvik	Forbruk %
    2010	Visedal barnehage	306 892,00	365 151,00	58 259,00	84,05
    2111	Spesiell hjelp førskolen.	23 295,00	227 946,00	204 650,00	10,22
    221	Visedal barnehage	330 187,00	593 096,00	262 909,00	55,67

    Kommentarer fra enheten:

  • Enhetens budsjett mangler pr 23.mai inntekter på ca kr 60 000 fra NAV. Barnehagen vil også motta noen tilskudd fra NAV i forbindelse med tilrettelegging og IA.

  • Bruk av bundne fond er ikke ført i regnskapet, noe som utgjør inntekter på kr. 185 000,-

  • Enhetens lønnsutgifter vil øke i og med at barnehagen må ansette 1,6 stilling fra og med 010808 pga overholdelse av lovverk i forbindelse med økt antall barn.

  • Endringssøknad i fht. statstilskudd vil bli sendt fom 010808. Dette vil føre til en økning av tilskudd som vil dekke opp lønnskostnadene for ekstra bemanning for 2008.

  • Inntektene er beregnet kr 63 000,- for høyt på konto 18001 Øremerka tilskudd. Disse inntektene baserer seg på det totale antall barn i kommunen på det gitte tidspunkt, og kan derfor være litt vanskelig å beregne. Inntektene som er kommet til nå, er ført feil på konto 17002.

  • Barnehagen øker i volum og har av den grunn økte driftskostnader, ligger pr dd også høyt på 1-3 Andre Utgifter

  • De stadig økende lønnskostnadene i barnehagen er det lite å gjøre noe med, lovverket er helt tydelig på bemanningsnormer. Dette vil merkes på barnehagens budsjett for 2009.

  • Som enhetsleder er jeg som mange andre bekymra for lønnsoppgjøret og hva det vil gjøre med årets budsjett. Barnehagen har mange ansatte som antageligvis vil få et kraftig lønnsløft.

  
  

  I forhold til det jeg kan forutse nå, mener jeg likevel at barnehagens budsjett for 2008 skal gå i balanse ved årsslutt.

  Pleie og omsorg

  
  

  
  

  	Tjeneste	Regnsk. 30.04.2008	Budsj. 30.04.2008	Avvik	Forbruk %
  2414	Fysioterapi/ergoterapitjeneste	80 787,00	87 425,00	6 638,00	92,41
  2537	Felles utgifter PLO	1 056 529,00	1 047 566,00	-8 963,00	100,86
  310	Administrasjon PLO	1 137 316,00	1 134 991,00	-2 325,00	100,20
  2530	Institusjonspleie	3 712 517,00	3 878 403,00	165 886,00	95,72
  316	Gjerstadheimen	3 712 517,00	3 878 403,00	165 886,00	95,72
  2540	Hjemmehjelp/amb.vaktm.	442 190,00	532 203,00	90 014,00	83,09
  2541	Hjemmesykepleie distrikt	2 307 235,00	2 433 999,00	126 764,00	94,79
  2544	Personlige assistenter	133 621,00	209 946,00	76 325,00	63,65
  2545	Omsorgslønn	39 373,00	61 630,00	22 257,00	63,89
  317	Hjemmetjenesten	2 922 419,00	3 237 779,00	315 359,00	90,26
  2341	Dagsenter	276 370,00	162 162,00	-114 208,00	170,43
  2344	Støttekontakt (eldre/fh)	64 786,00	88 946,00	24 160,00	72,84
  2530	Institusjonspleie	1 455,00	0,00	-1 455,00	0,00
  2546	Hoppehagen 10	1 446 734,00	1 543 627,00	96 892,00	93,72
  2547	Hoppehagen 14-15	1 346 198,00	1 538 689,00	192 491,00	87,49
  318	Tj. funksjonshemm.	3 135 543,00	3 333 424,00	197 880,00	94,06
  2343	PLO-buss	5 924,00	0,00	-5 924,00	0,00
  2535	Kjøkkentjen/vaskeri/renh.	974 087,00	898 575,00	-75 512,00	108,40
  2536	Rehab.institusjonsbrukere	-6 240,00	0,00	6 240,00	0,00
  2540	Hjemmehjelp/amb.vaktm.	68 777,00	0,00	-68 777,00	0,00
  3203	Catering kjøkken PLO-avd.	-27 946,00	-57 725,00	-29 779,00	48,41
  319	Servicetjenester	1 014 601,00	840 850,00	-173 752,00	120,66
  Sum Pleie og omsorg		11 922 396,00	12 425 447,00	503 048,00	95,95

  Kommentarer fra enheten:

  Pr. 30.04.08 hadde vi forbruk på 96% av budsjett for 4 mnd.

  Vi har overforbruk på institusjonen (316), Gjerstadheimen, innleie av ekstrahjelp. På Dagsenteret (318) er det overforbruk på innleie av vikarer.

  På de andre avd. er forbruk under det som er budsjettert.

  Resten av året: Ved drift som nå skal vi klare å holde budsjettet.

  Usikkerhetsmomenter kan være nye brukere med omfattende hjelpebehov, større pleietyngde og avvikling av ferien. Dersom ferien går som planlagt blir det ok, men det er sårbart f.eks. i fht sykemeldinger som kan medføre bruk av overtid.

  NAV-kontor

  
  

  
  

  	Tjeneste	Regnsk. 30.04.2008	Budsj. 30.04.2008	Avvik	Forbruk %
  1208	Kantinedrift	0,00	-3 333,00	-3 333,00	0,00
  2331	Forebygg.edruskapsarbeid	56 886,00	95 862,00	38 975,00	59,34
  2332	Annet forebygg.h/s-arbeid	0,00	8 333,00	8 333,00	0,00
  2420	Sosialkontortjenester	778 312,00	741 714,00	-36 597,00	104,93
  2422	Forebyggende edruskapsarb.	-8 547,00	33 330,00	41 877,00	-25,64
  2430	Tilbud til rusmisbrukere	3 360,00	23 462,00	20 102,00	14,32
  2730	Sysselsettingstiltak	11 440,00	29 167,00	17 727,00	39,22
  2760	Kvalifiseringsordningen	13 878,00	0,00	-13 878,00	0,00
  2810	Økonomisk sos.hjelp	1 095 439,00	884 912,00	-210 527,00	123,79
  2831	Boligtilsk.til pensjonist	-60 000,00	0,00	60 000,00	0,00
  320	NAV-kontor	1 890 767,00	1 813 446,00	-77 322,00	104,26

  Kommentarer fra enheten:

  
  

  Rapporten viser til forbruk på 104%. Bak dette er det grunn til følgende kommentarer:

  
  

  1. Rusarbeid: Kommunen er innvilget statstilskudd med kr 310.000. Dette er ikke inntektsført i første tertial. Det betyr at vi har god økonomi til å gjennomføre de planene vi hadde da budsjettet ble vedtatt.

  2. Sosialkontortjenester: Rapporten viser et lite merforbruk bl.a. på lønn. Årsaken er at NAV stat skal refundere 40% av leders lønn og 50% av lønn til en veileder. Det korrekte er derfor at vi har hatt et mindreforbruk sammenlignet med budsjett. Disse innsparte lønnsmidlene vil delvis bli benyttet i høst.

  3. Sosialhjelp: Vi har hatt et forbruk på 210.000 over budsjett. Årsaken er dårligere oppfølging av klienter som følge av stort tidsbruk til kompetanseoppbygging og pga sykefravær. Jeg regner ikke med å spare dette inn i 2. tertial. I 3. tertial har vi som mål et lavere forbruk enn budsjettert slik at vi ikke drar et høyere forbruk med oss inn i -09.

  4. Kvalifiseringsordningen: NAV Gjerstad har fått som målkrav å ha 5 personer på denne ordningen innen utgangen av året. Vi har 3 pr d.d og vil nok ikke ha problemer med å nå måltallet. Vi setter heller ikke dette som et maksimum. Kommunen mottar statstilskudd som dekker noe av utgiftene og vi mottar også inntekter fra de som mottar individstønad som følge av arbeid/aktivitet. Det vil likevel ende med en netto utgift for kommunen. Fordelen er at personer som ellers ville vært passive sosialhjelpsmottakere får et aktivt liv. NAV vil komme tilbake med en bredere gjennomgang dersom det viser seg at ordningen blir en større økonomisk belastning.

     
     

     Konklusjon: Sosialkontoret/NAV Gjerstad har både i -06 og -07 hatt en betydelig innsparing i forhold til budsjett. Det kommer vi ikke til å ha i -08. Det er usikkert om vi vil klare å holde budsjettets rammer selv om det er vår klare målsetting.

     Familiehuset

     
     

     
     

     	Tjeneste	Regnsk. 30.04.2008	Budsj. 30.04.2008	Avvik	Forbruk %
     1207	Familiehuset	299 931,00	210 297,00	-89 635,00	142,62
     2021	PP-tjenesten	283 804,00	280 160,00	-3 644,00	101,30
     2130	Voksenoppl.fremmedspråkl.	-504 720,00	0,00	504 720,00	0,00
     2132	Annen voksenopplæring	1 086,00	0,00	-1 086,00	0,00
     2320	Helsestasjonstjenester	280 145,00	188 446,00	-91 699,00	148,66
     2321	Jordmor	606,00	37 663,00	37 057,00	1,61
     2322	Skolehelsetjeneste	25 499,00	27 997,00	2 499,00	91,08
     2323	Helsestasjon for ungdom	0,00	333,00	333,00	0,00
     2332	Annet forebygg.h/s-arbeid	-18 000,00	0,00	18 000,00	0,00
     2344	Støttekontakt (eldre/fh)	132 220,00	164 758,00	32 539,00	80,25
     2410	Kommunelege	166 881,00	122 538,00	-44 343,00	136,19
     2412	Driftstilskudd fysioterap	160 563,00	199 980,00	39 417,00	80,29
     2413	Legevakt/legevaktsentral	3 637,00	139 319,00	135 682,00	2,61
     2414	Fysioterapi/ergoterapitjeneste	7 747,00	12 577,00	4 831,00	61,59
     2416	Logopedtjeneste	8 851,00	3 333,00	-5 518,00	265,56
     2417	Legekontor Brokelandsheia	538 473,00	488 847,00	-49 626,00	110,15
     2421	Flyktningekontor	186 700,00	127 949,00	-58 751,00	145,92
     2440	Barnevernstjenesten	242 090,00	216 114,00	-25 976,00	112,02
     2510	Barnevernstiltak i familien	112 800,00	107 444,00	-5 357,00	104,99
     2520	Barnevernstiltak utenfor familien	699 234,00	438 887,00	-260 348,00	159,32
     2543	Psykiatritjeneste	-300 205,00	130 911,00	431 116,00	-229,32
     2750	Introduksjonsstønad flyktninger	263 114,00	238 310,00	-24 804,00	110,41
     2815	Økon.sos.hjelp flyktn.	131 478,00	139 986,00	8 508,00	93,92
     8500	Flyktningetilskudd	-348 750,00	-571 266,00	-222 516,00	61,05
     400	Familiehuset	2 373 184,00	2 704 583,00	331 399,00	87,75

     Kommentarer fra enheten:

     Kommentarer til tertialrapportering fra Familiehuset.

     
     

     2008 er vårt førte hele budsjettår. De 4 første månedene viser et betydelig overforbruk innenfor barneverntjenesten og da i forhold til tiltak utenfor familien. Med de tiltakene som er i gang blir det er en spekk på ca. 500.000 kr. Årsaken er at det er kommet til flere akutte tunge saker med påfølgende akutte plasseringer i institusjon og i beredskapshjem. De aktuelle sakene har også medført store utgifter til advokat.

     
     

     Ellers har vi inntekter (tilskudd) knyttet til voksenopplæring av nyankomne innvandrere som det ikke er budsjettert med. Grunnen er omlegging av organiseringen av norskopplæring for innvandrere der Gjerstad kommune må betale dette fult ut. (tidligere gjennom Fylkesmanne direkte til voksenopplæringen i Risør) Vi har inngått avtale med Voksenopplæringen i Risør som følger opp den aktuelle gruppen.

     
     

     Vi har ikke fordelt økningen av de øremerkede midlene til psykisk helse. De blir tatt opp som egen sak i kommunestyret da dette er en betingelse for utbetaling av resterende 60% av øremerkede midler i 2008.

     Samfunn og teknikk

     
     

     
     

     	Tjeneste	Regnsk. 30.04.2008	Budsj. 30.04.2008	Avvik	Forbruk %
     1206	Samf.og teknikk adm.	293 477,00	333 557,00	40 080,00	87,98
     1210	Forvaltn.utgifter i eiendomsforv.	0,00	114 655,00	114 655,00	0,00
     1300	Drift administrasjonsbygg	327 747,00	237 927,00	-89 820,00	137,75
     1302	Gjerstadsenteret	33 218,00	73 379,00	40 161,00	45,27
     2211	Drift barnehagelokaler	201 549,00	238 572,00	37 023,00	84,48
     2221	Drift skolelokaler	1 390 358,00	1 277 159,00	-113 199,00	108,86
     2312	Ungdommens kommunestyre	6 659,00	18 332,00	11 673,00	36,32
     2313	Andre barne-/ungd.tiltak	1 600,00	16 332,00	14 732,00	9,80
     2346	Drift bygg dagsenter o.l.	34 028,00	25 997,00	-8 030,00	130,89
     2610	Drift institusjoner	698 914,00	597 211,00	-101 702,00	117,03
     2650	Drift kommunale boliger	-325 529,00	-594 169,00	-268 640,00	54,79
     3010	Plansaksbehandling	22 018,00	41 073,00	19 056,00	53,61
     3020	Bygge-og delesaksbeh.	3 053,00	17 742,00	14 689,00	17,21
     3030	Kart og oppmåling	64 889,00	76 490,00	11 601,00	84,83
     3151	Boligtilsk.nyetablering	0,00	33 330,00	33 330,00	0,00
     3152	Tomter boligformål	-29 128,00	14 332,00	43 460,00	-203,24
     3200	Kommunale skoger	-6 762,00	0,00	6 762,00	0,00
     3250	Landbrukskontor	3 123,00	0,00	-3 123,00	0,00
     3253	Næringsbygg/areal	18 752,00	667,00	-18 086,00	2 813,12
     3255	Annen tilrettelegging	76 618,00	169 566,00	92 948,00	45,18
     3290	Landbruksforvaltning	161 696,00	300 894,00	139 198,00	53,74
     3330	Vedlikeh.veier/gater	115 731,00	208 826,00	93 095,00	55,42
     3331	Vintervedlikehold veier	541 320,00	156 244,00	-385 076,00	346,46
     3350	Parker og lekeplasser	5 185,00	13 665,00	8 480,00	37,94
     3381	Feiervesen	-22 622,00	0,00	22 622,00	0,00
     3390	Brannvesen	363 857,00	391 628,00	27 771,00	92,91
     3400	Vannproduksjon	57 379,00	74 485,00	17 105,00	77,04
     3450	Distribusjon av vann	-617 350,00	-576 003,00	41 347,00	107,18
     3500	Avløpsrensing	465 274,00	328 045,00	-137 229,00	141,83
     3501	Behandling kloakk (slam)	90 294,00	96 657,00	6 363,00	93,42
     3502	Innsamling kloakk(komm.)	80 072,00	86 658,00	6 586,00	92,40
     3531	Kommunalt avløpsnett	-553 266,00	-575 942,00	-22 676,00	96,06
     3540	Tømming slam (privat)	-156 278,00	-140 410,00	15 868,00	111,30
     3541	Behandling slam (privat)	114 056,00	137 986,00	23 930,00	82,66
     3550	Innsamling renovasjon	-208 078,00	-253 484,00	-45 406,00	82,09
     3570	Behandling renovasjon	275 980,00	263 974,00	-12 007,00	104,55
     3601	Friluftsliv	0,00	13 332,00	13 332,00	0,00
     3602	Viltarbeid	0,00	0,00	0,00	0,00
     3603	Kalkingsmidler	0,00	0,00	0,00	0,00
     3604	Miljøprosjekt	0,00	16 665,00	16 665,00	0,00
     3700	Bibliotek	242 518,00	228 532,00	-13 986,00	106,12
     3750	Museum	0,00	1 000,00	1 000,00	0,00
     3770	Sang og musikk	0,00	21 998,00	21 998,00	0,00
     3800	Drift av idrettsanlegg	41 561,00	53 500,00	11 939,00	77,68
     3801	Støtte til idrettslag	41 906,00	62 331,00	20 425,00	67,23
     3830	Kulturskolen	321 962,00	215 645,00	-106 317,00	149,30

     3850	Kulturkontoret	82 731,00	86 959,00	4 227,00	95,14
     3852	Div. kulturaktiviteter	21 456,00	37 663,00	16 207,00	56,97
     3853	Drift kulturbygg	1 490,00	0,00	-1 490,00	0,00
     3860	Kommunale kultur - og idr.bygg	21 920,00	16 665,00	-5 255,00	131,53
     600	Samfunn og teknikk	4 303 378,00	3 959 662,00	-343 716,00	108,68

     
     

     Kommentarer fra enheten:

     Jeg har følgende kommentar til regnskapet til og med april mnd.

     Driftsresultatet viser et overforbruk på 22%, men dette kan forklares på følgende måte:

     
     

     • Lønnsforbruket er normalt.

     • Vi har brukt 76 000,- mer enn det som er budsjettert på vintervedlikehold for 2008. Vi har et budsjett på vintervedlikehold på kr 468 000,-

     • Noe feil i budsjettnøklene når det gjelder estimerte utgifter i forhold til inntekter slik at områdene slam, renovasjon, vann og kloakk kommer ut med misvisende resultat.

     • Det er også feil i andre budsjettnøkler som gir misvisende resultat, og er ikke nødvendigvis mer forbruk el. mindre forbruk enn forventet.

     
     

     Hovedkonklusjon:

     Vil kunne få et underskudd på 2- 300 000,- ved årets slutt som følge av mer vintervedlikehold enn forventet.

     Enheten vil forsøke å kompensere for dette ved å redusere på andre områder.

     Investeringsregnskapet

     
     

     
     

     	Prosjekt	Regnsk. 30.04.2008	Budsj. HELE 2008	Forbr %
     A	UTGIFTER	3 729 116,00	12 700 000,00	29,36
     B	INNTEKTER	0,00	-12 700 000,00	0,00
     0020	Brokelandsheia	3 729 116,00	0,00	0,00
     B	INNTEKTER	-355 273,00	0,00	0,00
     0028	Brokelandsheia vest-boligfelt	-355 273,00	0,00	0,00
     A	UTGIFTER	0,00	1 000 000,00	0,00
     B	INNTEKTER	0,00	-1 000 000,00	0,00
     0029	Salg av tomter Brokelandsheia	0,00	0,00	0,00
     A	UTGIFTER	0,00	2 000 000,00	0,00
     B	INNTEKTER	0,00	-2 000 000,00	0,00
     0030	Vannverket	0,00	0,00	0,00
     A	UTGIFTER	2 733 372,00	5 000 000,00	54,67
     B	INNTEKTER	-471 970,00	-5 000 000,00	9,44
     0270	Formidlingslån	2 261 402,00	0,00	0,00
     A	UTGIFTER	17 378,00	0,00	0,00
     7100	Ombygging av Sats kontor til NAV	17 378,00	0,00	0,00
     A	UTGIFTER	33 827,00	0,00	0,00
     7150	Ombygging kontorlokaler til ny enhet	33 827,00	0,00	0,00
     A	UTGIFTER	2 085,00	1 360 000,00	0,15
     B	INNTEKTER	0,00	-1 360 000,00	0,00
     7180	Utbedring Nesbrua	2 085,00	0,00	0,00
     A	UTGIFTER	0,00	2 000 000,00	0,00
     B	INNTEKTER	0,00	-2 000 000,00	0,00
     8100	Boligfelt kirkebygda	0,00	0,00	0,00
     A	UTGIFTER	202 386,00	3 000 000,00	6,75
     B	INNTEKTER	0,00	-3 000 000,00	0,00
     8110	Lindvollheia	202 386,00	0,00	0,00
     A	UTGIFTER	0,00	400 000,00	0,00
     B	INNTEKTER	0,00	-400 000,00	0,00
     8120	Deltagelse i interkommunalt brannvesen	0,00	0,00	0,00
     A	UTGIFTER	140 428,00	150 000,00	93,62
     B	INNTEKTER	0,00	-150 000,00	0,00
     8130	Brøyteutstyr traktor	140 428,00	0,00	0,00

     	Prosjekt	Regnsk. 30.04.2008	Budsj. HELE 2008	Forbr %
     A	UTGIFTER	0,00	500 000,00	0,00
     B	INNTEKTER	0,00	-500 000,00	0,00
     8140	Brannseksjonering av Gjerstadheimen	0,00	0,00	0,00
     A	UTGIFTER	0,00	100 000,00	0,00
     B	INNTEKTER	0,00	-100 000,00	0,00
     8150	Ventilasjonsaggregat lok. Gjerstadheimen	0,00	0,00	0,00
     A	UTGIFTER	0,00	400 000,00	0,00
     B	INNTEKTER	0,00	-400 000,00	0,00
     8160	Salg av Fiane barnehage	0,00	0,00	0,00
     A	UTGIFTER	30 381,00	800 000,00	3,80
     B	INNTEKTER	0,00	-800 000,00	0,00
     8170	Flytting av bibliotek fra Almuestaua	30 381,00	0,00	0,00
     A	UTGIFTER	0,00	700 000,00	0,00
     B	INNTEKTER	0,00	-700 000,00	0,00
     8180	Kunstgressbane Fiane skole	0,00	0,00	0,00
     A	UTGIFTER	0,00	100 000,00	0,00
     B	INNTEKTER	0,00	-100 000,00	0,00
     8190	Ballbinge Gjerstad skole	0,00	0,00	0,00
     A	UTGIFTER	26 409,00	300 000,00	8,80
     B	INNTEKTER	0,00	-300 000,00	0,00
     8200	IKT-oppgradering av utstyr enhetene	26 409,00	0,00	0,00
     A	UTGIFTER	0,00	150 000,00	0,00
     B	INNTEKTER	0,00	-150 000,00	0,00
     8201	IKT- oppgradering av servere	0,00	0,00	0,00
     A	UTGIFTER	0,00	100 000,00	0,00
     B	INNTEKTER	0,00	-100 000,00	0,00
     8202	IKT- oppgradering til domenestruktur	0,00	0,00	0,00
     A	UTGIFTER	0,00	50 000,00	0,00
     B	INNTEKTER	0,00	-50 000,00	0,00
     8203	IKT- programvareoppgradering	0,00	0,00	0,00
     A	UTGIFTER	0,00	820 000,00	0,00
     B	INNTEKTER	0,00	-820 000,00	0,00
     8204	IKT- felles invest-prosjekter i DDØ, nye løsninger	0,00	0,00	0,00

     	Prosjekt	Regnsk. 30.04.2008	Budsj. HELE 2008	Forbr %
     A	UTGIFTER	0,00	288 000,00	0,00
     B	INNTEKTER	0,00	-288 000,00	0,00
     8205	IKT- kostnader til "innbyggerdelen" i DDA-prosjekt	0,00	0,00	0,00
     A	UTGIFTER	0,00	50 000,00	0,00
     B	INNTEKTER	0,00	-50 000,00	0,00
     8206	IKT-tilkoblling av tekn.lager, Egddalen til hovedfi	0,00	0,00	0,00
     A	UTGIFTER	55 895,00	220 000,00	25,41
     B	INNTEKTER	0,00	-220 000,00	0,00
     8207	IKT- oppgradering Legekontoret	55 895,00	0,00	0,00
     A	UTGIFTER	170 019,00	800 000,00	21,25
     B	INNTEKTER	0,00	-800 000,00	0,00
     8208	IKT- investeringer i skolene	170 019,00	0,00	0,00
     A	UTGIFTER	16 943,00	150 000,00	11,30
     B	INNTEKTER	0,00	-150 000,00	0,00
     8209	IKT- videreutvikling av telefoniløsning/felles tel	16 943,00	0,00	0,00
     A	UTGIFTER	151 263,00	33 000 000,00	0,46
     B	INNTEKTER	0,00	-33 000 000,00	0,00
     8300	Skoler- Sunde, Fiane,Gjerstad	151 263,00	0,00	0,00
     A	UTGIFTER	52 853,00	2 000 000,00	2,64
     B	INNTEKTER	0,00	-2 000 000,00	0,00
     8400	Strakstiltak Sunde skole	52 853,00	0,00	0,00
     	Netto investeringer per 30.04.2008	6 535 111,00	0,00	0,00

     	Prosjekt	Regnsk. 30.04.2008	Budsj. HELE 2008	Forbr %
     A	UTGIFTER	0,00	288 000,00	0,00
     B	INNTEKTER	0,00	-288 000,00	0,00
     8205	IKT- kostnader til "innbyggerdelen" i DDA-prosjekt	0,00	0,00	0,00
     A	UTGIFTER	0,00	50 000,00	0,00
     B	INNTEKTER	0,00	-50 000,00	0,00
     8206	IKT-tilkoblling av tekn.lager, Egddalen til hovedfi	0,00	0,00	0,00
     A	UTGIFTER	55 895,00	220 000,00	25,41
     B	INNTEKTER	0,00	-220 000,00	0,00
     8207	IKT- oppgradering Legekontoret	55 895,00	0,00	0,00
     A	UTGIFTER	170 019,00	800 000,00	21,25
     B	INNTEKTER	0,00	-800 000,00	0,00
     8208	IKT- investeringer i skolene	170 019,00	0,00	0,00
     A	UTGIFTER	16 943,00	150 000,00	11,30
     B	INNTEKTER	0,00	-150 000,00	0,00
     8209	IKT- videreutvikling av telefoniløsning/felles tel	16 943,00	0,00	0,00
     A	UTGIFTER	151 263,00	33 000 000,00	0,46
     B	INNTEKTER	0,00	-33 000 000,00	0,00
     8300	Skoler- Sunde, Fiane,Gjerstad	151 263,00	0,00	0,00
     A	UTGIFTER	52 853,00	2 000 000,00	2,64
     B	INNTEKTER	0,00	-2 000 000,00	0,00
     8400	Strakstiltak Sunde skole	52 853,00	0,00	0,00
     	Netto investeringer per 30.04.2008	6 535 111,00	0,00	0,00

     

     
     

     Kommentarer fra Samfunn og teknikk:

     Tilrettelegging av tomt ved framtidig jernbaneområde

     Prosjektet ble igangsatt i 2007, i henhold til planer. Prosjektregnskapet ble avsluttet i 2007.

     Ved en feil ble det ikke avsatt midler i 2008, til sluttføringen av arbeidet. Låneopptak er tatt opp tidligere, men det er altså ikke budsjettert for i 2008. Beløpet skriver seg til

     kr. 2 000 000,- og må finansieres i 2008.

     
     

     Brokelandsheia Vest boligområde

     Det ble i 2007 budsjettert for å tilbakebetale kr. 900 000,- til utbygger ved prosjektslutt. Man trodde at prosjektet skulle ferdigstilles i 2007, det ble derfor ikke budsjettert for dette i 2008. Prosjektet har gått på overtid og sluttføres høsten 2008. Pengene som skal tilbakebetales til utbygger, må vi derfor finne finansiering til av årets midler.

     
     

     Vi kommer tilbake til disse to sakene i 2. tertialrapport.

     
     

     G Ad	jerstad kommune ministrasjonsenheten	Saksfremlegg
     Dato Arki	: 09.06.2008 vref: 2007/1176-4 / X31	Inger Mari Sørvig 37 11 97 47 inger.mari.sorvig@gjerstad.kommune.no

     
     

     Saksnr	Utvalg	Møtedato
     08/47	Kommunestyret	19.06.2008

     
     

     

     
     

     

     Politisamarbeid Gjerstad/ Risør, endelig behandling

     Rådmannens innstilling:

     På bakgrunn av den erfaringen som har framkommer gjennom politiets evaluering av forsøksordningen, ser Gjerstad kommunestyre positivt på at samordningen av Gjerstad Lensmannskontor og Risør Politistasjon gjøres til en permanent ordning.

     
     

     Det forutsettes at dagens bemanning opprettholdes eller økes, og at tjenestetilbudet ikke reduseres

     
     

     Saksdokumenter:

     • Igangsetting av prøveordning med tanke på administrativ sammenslåing av Risør politistasjon og Gjerstad lensmannskontor

     • Politisamarbeidet Risør/ Gjerstad – evaluering pr. 01.11.07

     • Politisamarbeidet Gjerstad/ Risør, PS 08/14

       
       

       Saksopplysninger:

       Følgende innstilling ble vedtatt i kommunestyret 21. 02. 08, sak 08/14:

     • På bakgrunn av de positive erfaringene politiet gir uttrykk for i sin evaluering, og med de erfaringene en har gjort i kommunen i denne perioden er Gjerstad kommunestyre av den oppfatning at forsøksordningen med samarbeid mellom Risør politistasjon og Gjerstad lensmannskontor bør videreføres.

       
       

     • Det forutsettes at man opprettholder eller eventuelt øker bemanningen, at åpningstidene ved Gjerstad lensmannskontor ikke reduseres ytterligere og at tjenestetilbudet for øvrig holdes på dagens nivå.

• En vurdering av permanent sammenslåing av politiet i Gjerstad og Risør fra 01.06.08, basert på resultatmål og et bredere erfaringsgrunnlag vil bli lagt fram i kommunestyret i mai 2008.

  
  

  Det har ikke vært gjennomført ytterlige evalueringer av samarbeidet etter at saken sist ble behandlet.

  
  

  Rådmannens vurdering/merknader:

  Det har ikke framkommet nye opplysninger i saken siden den ble behandlet i kommunestyret i februar.

  
  

  Et positivt vedtak i begge kommunene Gjerstad og Risør, vil også gjøre den videre prosessen enklere ved at departementet kan gjøre et administrativt vedtak om å gjøre ordningen permanent. I motsatt fall må saken behandles av Kongen i statsråd.

  
  

  På bakgrunn av de positive erfaringene politiet gir uttrykk for i sin evaluering, og med de erfaringene en har gjort i kommunen i denne perioden er rådmannen av den oppfatning at forsøksordningen med samarbeid mellom Gjerstad lensmannskontor og Risør politistasjon bør videreføres som en permanent ordning.

  
  

  Det forutsettes at man opprettholder eller eventuelt øker bemanningen og at tjenestetilbudet for øvrig holdes på dagens nivå.

  
  

  G Fam	jerstad kommune iliehuset	Saksfremlegg
  Dato Arki	: 27.05.2008 vref: 2008/486-3 / 223	Birger Løvdal 37 11 97 41 birger.lovdal@gjerstad.kommune.no

  
  

  Saksnr	Utvalg	Møtedato
  08/48	Kommunestyret	19.06.2008

  
  

  

  
  

  

  Opptrappingsplan for psykisk helse 2008 - fordeling av øremerkede tilskudd

  Rådmannens innstilling:

  Overførte midler fra 2007 til 2008 på kr. 136.000 disponeres på følgende måte:

  1. Kr. 116.000 til avtale og tiltak gjennom ”grønn omsorg”

  2. Kr. 20.000 til opplæring og utvikling psykisk helsearbeid i Familiehuset.

  
  

  Økt netto tilskudd til psykisk helsearbeid i 2008 på kr. 270.000 benyttes til å styrke funksjonen som boveileder i henhold til vedtatt plan for psykisk helsearbeid i Gjerstad kommune 2007 til 2012.

  
  

  Saksdokumenter:

  Plan for psykisk helsearbeid i Gjerstad kommune 2007 til 2012 Rundskriv IS-24/2007 og IS-1/2008

  
  

  Saksopplysninger:

  Gjerstad kommune er tildelt i alt 2.255.000 kr i tilskudd øremerket psykisk helse for 2008. Dette er en økning på 337.000 kr i forhold til 2007. Med fratrekk av kompensasjon for prisstigning på 3,5% står det igjen 270.000 kr til ny aktivitet utover nivå 2007. I tillegg ble det overført 136.000 kr ubrukte midler fra 2007 til 2008.

  
  

  Gjerstad kommune har oppfylt vilkår for utbetaling av 1.termin den 15-02.08 (40% av tilskuddet); dvs. Rapportering for bruk av øremerkede tilskudd for 2007 er mottatt av Fylkesmannen og vilkår for utbetaling oppfylt, jf. Rundskriv IS-24/2007 og IS-1/2008.

  
  

  For å få utbetalt 2.termin den 15.09.08 (60% av tilskuddet) må følgende vilkår være oppfylt:

  
  

  1. Vilkårene for utbetaling av 1. termin er oppfylt

  2. Resultatrapportering for 2007 er tilfredsstillende

  3. Det foreligger en politisk vedtatt oversikt over bruken av eventuelle overførte midler fra 2007 til 2008.

  4. Disponeringen av det samlede statlige tilskuddet for 2008 må framgå av års - budsjettet. Det skal være en aktivitetsøkning i 2008 som minst svarer til økningen av tilskuddet.

  
  

  Punkt a) og b) er oppfylt. For å tilfredsstille kravene i punkt c) og d) legges justert budsjett frem for kommunestyret til godkjenning.

  
  

  Rådmannens vurdering/merknader:

  
  

  Det ble overført til sammen 136.000 kr fra 2007 til 2008. Dette er det redegjort for i rapportering for bruk av øremerkede tilskudd til psykisk helse i 2007 som er sendt fylkesmannen pr.

  15.02.08. Av de ubrukte midlene var 116.000 kr knyttet til ny boveileder stilling der tilsetting først skjedde i slutten av 2007. Resten av beløpet på 20.000 kr var beregnet til tiltak ”grønn omsorg” som ikke kom i gang før på nyåret 2008.

  
  

  Fra nyttår er det i gang en prøveavtale om ”grønn omsorg” ved Myren aktivitetsgård på Vegårshei. Tilbudet er en utvidelse av dagtilbudet for mennesker med psykiske lidelser med èn dag i uka, og omfatter de med størst behov for oppfølging og aktivitet. Fra før er kontaktsenteret åpent 2 dager i uka. En avtale for hele 2008 inkludert utgifter til transport, materiell og lignende vil beløpe seg til ca. 116.000 kr.

  
  

  Resten av beløpet på 20.000 kr er tenkt brukt til opplæringstiltak innen psykisk helse for alle som jobber i FAMILIEHUSET.

  
  

  Rådmannens forslag til disponering av overført beløp gjelder aktiviteter knyttet til budsjettår 2008. Evt. videreføring av tiltakene i 2009 må tas opp i budsjettbehandlingen høsten 2008.

  
  

  Når det gjelder netto økning av tilskudd øremerket psykisk helse i 2008 foreslås hele beløpet på kr. 270.000 benyttet til å styrke funksjonen som boveileder. Dette er i tråd med føringene i vedtatt plan for psykisk helsearbeid i Gjerstad kommune 2007 – 2012. Dette vil også komme barn og unge til gode gjennom strategien Familiehuset legger til grunn for koordinering og utvikling av tjenestetilbudet.

  
  

  G Fam	jerstad kommune iliehuset	Saksfremlegg
  Dato Arki	: 02.06.2008 vref: 2008/1020-1 / 613	Birger Løvdal 37 11 97 97 birger.lovdal@gjerstad.kommune.no

  
  

  Saksnr	Utvalg	Møtedato
  08/49	Kommunestyret	19.06.2008

  
  

  

  
  

  

  Kjøp av boliger til flyktninger - 2008 / 2009

  Rådmannens innstilling:

  Kommunestyret vedtar at Gjerstad kommune tar opp lån i Husbanken til kjøp og rehabilitering av 3 til 4 boenheter for flyktninger i 2008/ 2009 innenfor en ramme på kr. 4.000.000.

  
  

  Det forutsettes gunstige lånebetingelser og tilskudd i Husbanken. Husleien til boligene skal dekke utgifter til renter, avdrag, kommunale avgifter, forsikring og vedlikehold.

  
  

  Rådmannen gis fullmakt til å realisere aktuelle prosjekter i nært samarbeid med enhet for samfunn og teknikk og Familiehuset.

  Saksdokumenter:

  K-sak 07/32

  HP – 2008 til 2011 / årsplan 2008

  
  

  Saksopplysninger:

  Kommunestyret gjorde 21.juni 2007 under sak 07/32 et enstemmig rammevedtak om mottak av 50 flyktninger for perioden 2007 til 2012. Ett av punktene i vedtaket gjaldt bolig; ”Det settes av midler til kjøp eller bygging av gjennomgangsboliger for flyktninger i handlingsplanen for 2008 til 2012.”

  
  

  I den vedtatte handlingsplan for 2008 (side 34) under hovedutfordring for Familiehuset ble det tatt med følgende setning; ” Gjerstad kommunestyre har i møte juni 2007 gjort rammevedtak om mottak av flyktninger de neste 5 årene. Dette gir føringer for arbeidet med flyktninger som enheten har ansvar for.” Tiltak vedrørende boliger for flyktninger er tatt med på side 36 i HP der det står; ” Sikre tilgang på boliger når nye flyktninger kommer til kommunen.”

  
  

  Gjerstad kommune forventer i 2008 mottak av 12 – 16 flyktninger fordelt på 3 familier. For 2009 kan det bli aktuelt med et tilsvarende antall. Grunnen er at antall flyktninger til Norge er doblet de siste to årene, og at Integrerings - og mangfoldsdirektoratet (IMDi) i den anledning har oppfordret kommunene til å ta imot flere i 2008 og 2009.

  
  

  Et stramt boligmarked i Gjerstad har de siste årene ført til at det er vanskelig å få leie bolig, og det er få hus som er på salg. Dette har flyktningtjenesten erfart i forbindelse med forarbeidet til boligsosial handlingsplan og forberedelsene til mottak nå til høsten. NAV har også problemer med å skaffe tilveie tilfredsstillende boliger til andre vanskeligstilte på boligmarkedet.

  
  

  Ved mottak av nye flyktningfamilier i 2008 er det lagt opp til bosetting i øvre Gjerstad. Årsaken er at Fiane skole skoleåret 2008 / 2009 har mange elever og problemer med å ta imot flere, mens det ved Gjerstad skole er bedre kapasitet akkurat nå.

  
  

  Når boliger til flyktningfamilier skal skaffes er boenhetenes størrelse og plassering i forhold til skole, barnehage, butikk og buss er viktig å ta hensyn til.

  
  

  For å dekke behovet i år og neste år har flyktningtjenesten arbeidet med å skaffe utleieboliger på det private marked i tillegg til å vurdere de leiligheter kommunen eier. Resultatet så langt er at man i øvre Gjerstad foreløpig har ett hus på hånd og noe usikkerhet omkring en annen leilighet. De øvrige leiligheter som kommunen disponerer er uhensiktsmessig i forhold til beliggenhet, størrelse og standard.

  
  

  For å sikre nok boliger må kommunen i tillegg til å leie, vurdere å kjøpe boliger som er på salg. For 2008 er det nødvendig å erverve hus i øvre Gjerstad, mens det i 2009 også kan være aktuelt med boliger ute på Brokelandsheia / Fiane området.

  
  

  Rådmannens vurdering/merknader:

  Kommunen har på anmodning fra Integrerings - og mangfolds direktoratet (IMDi) gitt klarsignal til å ta imot inntil 50 flyktninger frem til år 2012. Stort sett dreier det seg om mottak av familier med barn. Det er videre aktuelt i 2008 og 2009 å ta imot noen flere flyktninger på

  anmodning fra IMDi. Forutsetningen er at vi i 2010 og 2011 tar imot færre slik at vi totalt holder oss innenfor rammen av nye flyktninger i perioden.

  
  

  Kommunen står foran mottak av opp mot 30 flyktninger i 2008 og 2009. Skal man basere seg på å leie boliger blir dette for risikabelt. Kommunen må derfor ha mulighet til å kjøpe og rehabilitere egnede boliger til utleie for blant annet flyktninger.

  
  

  Gjennom gunstige låneordninger og tilskudd fra Husbanken er det en forutsetning at husleien skal dekke renter, avdrag, kommunale avgifter, forsikring og vedlikehold.

  
  

  Rådmannen ber kommunestyret om en økonomisk ramme på 3 mill. som gjør det mulig å arbeide med aktuelle prosjekter som sikrer flyktningfamilier egnede boliger når de kommer høsten 2008 og vår/høst 2009.

  
  

  G En	jerstad kommune het for samfunn og teknikk	Saksfremlegg
  Dato Arki	: 04.04.2008 vref: 2008/675-1 / C60	Kari Borgen 47 86 55 12 kari.borgen@gjerstad.kommune.no

  
  

  Saksnr	Utvalg	Møtedato
  08/50	Kommunestyret	19.06.2008

  
  

  

  
  

  

  Avtale om samarbeid mellom folkebiblioteket og skolebibliotekene

  Rådmannens innstilling:

  Gjerstad kommunestyre vedtar samarbeidsavtalen mellom folkebiblioteket og skolebibliotekene slik den foreligger. De berørte enheter står ansvarlig for utnevnelse av medlemmer i kontaktutvalget.

  
  

  Saksdokumenter:

  Avtale om samarbeid mellom folkebiblioteket og skolebibliotekene Lov om folkebibliotek av 20. desember 1985

  
  

  Saksopplysninger:

  I kulturdepartementets retningslinjer for samarbeid mellom folke- og skolebiblotek heter det at kommunestyret har det overordnede ansvar for at samarbeidet mellom folke-og skolebiblioteket settes i gang, og at det opprettes et faglig kontaktutvalg for bibliotekspørsmål for barn og unge. Hensikten er å sikre barn og unge et så allsidig, akuelt og kvalitetsmessig godt bibliotektilbud som mulig, og å sikre en best mulig utnyttelse av kommunens samlede bibliotekressurser.

  
  

  Rådmannens vurdering/merknader:

  I tillegg til å sikre et godt bibliotektilbud for elevene, vil en avtale effektivisere samarbeidet og sørge for forutsigbarhet for ansatte og elever ved de tre skolene i Gjerstad. Viser for øvrig til avtaledokumentet.

  

  
  

  Gjerstad kommune

  
  

  AVTALE

  
  

  OM SAMARBEID MELLOM

  FOLKEBIBLIOTEKET OG SKOLEBIBLIOTEKENE

  
  

  

  Jan Olav Olsen Sunde skole

  Birger Westlund Fiane skole

  Kristen Øybekk Gjerstad skole

  Kari Borgen Gjerstad folkebibliotek (sekr.) Mars 2008

  
  

  ”Å beherske lesekunsten er viktig for å klare seg i dagens samfunn og grunnleggende for alle fag i skolen. God leseferdighet er avgjørede for å kunne tilegne seg annen kunnskap og finne inspirasjon i læring. Like viktig er det å kunne oppleve glede ved å lese og fordype seg i bøkenes verden.”

  (Aksjon ”Gi rom for lesing”)

  ”Å beherske lesekunsten er viktig for å klare seg i dagens samfunn og grunnleggende for alle fag i skolen. God leseferdighet er avgjørede for å kunne tilegne seg annen kunnskap og finne inspirasjon i læring. Like viktig er det å kunne oppleve glede ved å lese og fordype seg i bøkenes verden.”

  (Aksjon ”Gi rom for lesing”)

  
  

  Lov om folkebibliotek av 20. desember 1985

  I følge § 6 skal det være et organisert samarbeid mellom folkebiblioteket og de kommunale skolebibliotekene. Departementet gir veiledende retningslinjer for slikt samarbeid. Formålet med retningslinjene er å sikre barn og unge et best mulig bibliotektilbud basert på kvalitet, allsidighet og aktualitet, og å oppnå en best mulig utnytting av de ressurser som kommunen disponerer til denne virksomheten. De veiledende retningslinjene går i hovedsak ut på at kommunestyret har det overordnede ansvar for at samarbeidet mellom folke- og skolebibliotek settes i gang, og at det opprettes et kontaktutvalg for bibliotekspørsmål for barn og unge. Kontaktutvalget er et faglig organ som består av representanter for de skoler og bibliotek som omfattes av samarbeidet, og som skal ha som oppgave kontinuerlig å vurdere bibliotektilbudet for barn og unge, sikre en best mulig bibliotekservice for dem, peke ut felles oppgaver og vurdere utføringen av disse, samordne ressursbruken, legge opp til gode informasjonsrutiner, utarbeide instruks for samarbeidet, bl. a. vedrørende organisering, tidsbegrensninger, ansvars-, arbeids- og utgiftsfordeling, samt gjøre skole- og folkebibliotekstatistikken kjent.

  Lov om folkebibliotek fra 1985 understreker i § 1 at tilbudet til barn er viktig, ved at det sies ”Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet.”

  
  

  Kunnskapsløftet

  Kunnskapsløftet er den nye reformen som startet i 2006, og som omfatter elever i grunnskolen og den videregående skole. Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet er

  • Å kunne uttrykke seg muntlig

  • Å kunne lese

  • Å kunne uttrykke seg skriftlig

  • Å kunne regne

  • Å kunne bruke digitale verktøy

  
  

  Skolebiblioteket bør ha en viktig plass i oppøvingen av disse ferdighetene, og i å nå kompetansemålene i Kunnskapsløftet.

  I Kunnskapsløftets ”Prinsipper for opplæringen” og ”Læringsplakaten” kan skolebiblioteket trekkes inn i nesten alle punktene, bl.a. følgende:

  • Utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning

  • Personlig utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforsåelse og demokratisk deltagelse

  • Fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter

    
    

    SkolebibliotekLøftet

    
    

    SkolebibliotekLøftet er en landsomfattende kampanje som skal sette situasjonen til norske skolebibliotek i fokus. Den har som mål å få til en varig forbedring av skolebibliotekenes situasjon. Kampanjen støttes av 15 organisasjoner innenfor kultur- og utdanningssektoren.

    
    

    SkolebibliotekLøftet om skolebibliotek:

  • Skolebiblioteket formidler informasjon og tanker som er avgjørende for å kunne fungere i dagens informasjons- og kunnskapsbaserte samfunn. Skolebiblioteket gir elevene de ferdigheter som er nødvendig for livslang læring og utvikling av fantasien, og gjør dem i stand til å ta sitt ansvar som medborgere.

  • Skolebiblioteket gir hjelp til å søke etter informasjon og tilbyr bøker og ressurser som gjør det mulig for hele skolesamfunnet å utvikle en kritisk tenkemåte og effektivt benytte all slags informasjon i ulike medier.

    
    

    Målsetting for samarbeid mellom folke- og skolebibliotekene i Gjerstad

    
    

  • Alle barn i Gjerstad skal kjenne og kunne bruke skolebiblioteket sitt og folkebiblioteket når de er ferdige med grunnskolen. De skal kunne hente, velge og vurdere informasjon for å tilegne seg og bruke kunnskap.

    
    

  • Et bredt litteraturtilbud skal sørge for utvikling av de unges språkforståelse, fantasi og dannelse.

    
    

  • Et vidt spekter av informasjons- og kommunikasjonskanaler skal hjelpe de unge til målrettet å kunne nyttiggjøre seg informasjon.

    
    

  • De bibliotekansvarlige skal formidle litteratur og annet egnet materiale til barn og ungdom, og stille sin fagkunnskap til disposisjon.

    
    

  • Folke- og skolebibliotekene skal utfylle hverandre, og samarbeidet skal sikre en best mulig utnyttelse av de felles bibliotekressursene.

    
    

    Bibliotekenes mål og funksjon

    
    

    Gjerstad folkebibliotek

    Ved siden av det daglige publikumsarbeidet, skal bibliotekpersonalet rette sin virksomhet både mot de unge og mot de voksne som arbeider med barn og ungdom.

    
    

    Skolebibliotekene i Gjerstad

    Skolebibliotekene har sin viktigste identitet knyttet til oppfyllelse av læreplanene. Skolebiblbliotekene skal være en kultur- og kunnskapsarena for elevene og en støtte i det pedagogiske arbeidet for lærerne.

    
    

    Digitalt samarbeid

    
    

  • Folkebibliotekets og skolebibliotekenes databaser skal være integrert. Alt materiale som er disponibelt for utlån skal kunne utveksles bibliotekene i mellom

  • Folkebiblioteket kan yte bistand til nødvendig opplæring i biblioteksystemet

  • Elevene skal ha mulighet til å låne på alle bibliotekene og levere lånt materiale ved det bibliotek som passer brukeren best

  • Gjennom læringsplattformen Is`s learning, skal skolen og folkebiblioteket samarbeide om utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter

    
    

    Personalressurs

    
    

    Folkebiblioteket har ett årsverk med bibliotekfaglig kompetanse.

    Skolebibliotekene skal ha en skolebibliotekansvarlig, fortrinnsvis med pedagogisk eller bibliotekfaglig kompetanse, med definerte oppgaver og samarbeidsansvar.

    Leder av SFO skal ha samarbeid med bibliotekene.

    
    

    Kulturelle samarbeidsoppgaver

    
    

    Faste årlige arrangementer:

  • Verdens bokdag 23. april, festdag for boken, for internasjonal solidaritet, ytringsfrihet og opphavsrett. Barnetrinnet

  • Bibliotekkveld for 1. klasse med foreldre. Barnetrinnet

  • Bibliotekkveld for 5. klasse. Barnetrinnet

  • Lesestunder før jul. Barnetrinnet og SFO

  • Forfatterbesøk. Barne- og ungdomstrinnet

  • Bokkafé for ungdom med litterært innslag, brettspill og litteratur-quiz inntil 4 ganger i året. Ungdomstrinnet

  • tXt-aksjonen i regi av Foreningen !les. Ungdomstrinnet

    Valgfrie forslag og ideer:

  • Litterære forestillinger og arrangementer på biblioteket

  • Besøk av bokåpnere

  • Utstillinger av elevarbeider i folkebiblioteket.

  • Oppfølging av bibliotekkveld for 1. klasse med foreldre

  • Skolebibliotekenes dag 22. oktober

  • Den internasjonale teddybjørndagen 27. oktober

  • Nordisk bibliotekuke med høytlesning av felles tekster i november

  • Det Internasjonale mangfoldsåret 2008

  • Wergeland 2008 Listen er ikke uttømmende.

    
    

    Samarbeid om informasjonskompetanse

    
    

  • Gi elevene opplæring i å velge informasjon.

  • Elever på bestemte klassetrinn kan komme regelmessig til folkebiblioteket for å bli kjent med det og lære å bruke det

  • Lære elevene på alle klassetrinn å bruke Internett; lenkesamlinger og emneportaler i kunnskapssøking

  • Gi elevene innblikk i ulike typer kilder

  • Øke kompetansen hos de voksne på IKT og kildekritikk.

    
    

    Heving av kompetanse på barne- og ungdomslitteratur

    
    

  • Felles faglige møter for bibliotekansvarlige

  • Informasjon om ny barne- og ungdomslitteratur til lærere

  • Gjøre lærerne bedre i stand til å velge bøker til bokkasser til klasserommet

    
    

    Leselyst og leseglede hos elevene

    
    

  • Elever på bestemte klassetrinn og SFO kan få besøk fra folkebiblioteket eller besøke folkebiblioteket til en times bokpresentasjon eller et annet lesestimulernede tilbud eller arrangement 1 – 2 ganger i året.

  • Litteraturprosjekter

    
    

    Informasjon til foreldre

    
    

  • Brosjyre

  • Kåseri for foreldre i 1.klasse

  • Invitere til dataopplæring

  • Biblioteksjefen kommer på besøk på foreldremøter

    
    

    Hvordan få til samarbeid?

    
    

    Det nedsettes et kontaktutvalg, et faglig organ, som består av representanter for de tre skolene og folkebiblioteket. Kontaktutvalget møtes minst to ganger i året. På ett av møtene inviteres skolens ledelse, for bl. a. å delta i evaluering av avtalen.

    Kontaktutvalget skal ha følgende oppgaver:

  • Vurdere form og innhold i bibliotektilbudet til barn og ungdom

  • Peke ut felles oppgaver og vurdere utføringen av disse, så som tidsbegrensning, ansvars-, arbeids- og utgiftsfordeling

  • Lage gode informasjonsrutiner

  • Gjøre skole- og folkebibliotekstatistikken kjent

  • Kommunisere med barn og unge via de medier som disse brukergruppene foretrekker, og sikre mulighet for brukerinnflytelse på bibliotektilbudet

  • Formulere en klar prioritering/politikk på medievalg, og ta denne opp til jevnlig vurdering.

  • Foreslå temaer til planleggingsdager og/eller samlinger til inspirasjon

  
  

  G Ad	jerstad kommune ministrasjonsenheten	Saksfremlegg
  Dato Arki	: 22.05.2008 vref: 2008/818-2 / 011	Egil Nic. Haugland 37 11 97 33 egil.nic.haugland@gjerstad.kommune.no

  
  

  Saksnr	Utvalg	Møtedato
  08/51	Kommunestyret	19.06.2008

  
  

  

  
  

  

  Stortingsvalget og sametingsvalget 2009 - fastsetting av valgdag

  Rådmannens innstilling:

  I Gjerstad kommune skal stortingsvalget og sametingsvalget 2009 avvikles bare på den sentralt fastsatte valgdagen mandag 14. september 2009.

  
  

  Saksdokumenter:

  Rundskriv fra Kommunal- og regionaldepartementet om fastsetting av valgdag

  
  

  Saksopplysninger:

  I rundskrivet skriver departementet:

  
  

  ”I statsråd 18. april er valgdagen for stortingsvalget og sametingsvalget 2009 fastsatt til mandag

  14. september 2009.

  
  

  Hvert enkelt kommunestyre kan bestemme at det i vedkommende kommune skal holdes valg også søndag 13. september 2009.”

  
  

  Ved de siste to valgene i Gjerstad er valg bare avholdt på mandagen.

  
  

  Økonomisk betyr valg over to dager en merkostnad for kommunen på anslagsvis kr. 6.000,-, hovedsakelig møtegodtgjøring for stemmestyrene.

  I tillegg vil administrasjonen måtte bruke noe tid søndagen.

  Rådmannens vurdering/merknader:

  Med god tilrettelegging av forholdene for forhåndsstemming, anser jeg det tilstrekkelig å avvike stortingsvalget 2009 bare på mandag.

  Jeg kjenner heller ikke til at det er kommet reaksjoner fra velgere på at det ved de to siste valgene i Gjerstad ikke var anledning til å stemme på søndag.

  
  

  Jeg vil derfor anbefale kommunestyret å avvikle valget i 2009 bare på mandag.

  

  Gjerstad kommune Møteprotokoll

  
  

  Utvalg: Kommunestyret

  Møtested: Kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 21.08.2008

  Tid: 18:30

  
  

  Faste medlemmer som møtte:

  Navn Funksjon Representerer

  

  Birger Westlund Medlem H

  

  Ånon Ausland Medlem V

  Brit Brendalsmo Medlem AP

  Kjell Trygve Grunnsvoll Varaordfører SP

  Rune Hagestrand Ordfører H

  Ragnhild Løvdal Kveim Medlem H

  Samuel Arnt Larsen Medlem AP

  Kai Ove Sandåker Medlem V

  Else Uyar Medlem KRF

  Kathrine Hagane Medlem AP

  Simen Andreas Aasbø Medlem AP

  Knut Hagelia Medlem AP

  Inger Haldis Løite Medlem AP

  Håkon Sundsli Medlem AP

  Kåre Dalane Medlem SP

  Per Arnt Tellefsdal Medlem H

  Elise Aasbø Medlem H

  
  

  Faste medlemmer som ikke møtte:

  Navn Funksjon Representerer

  

  Odvar Voie Eikeland MEDL SP

  Jon Olav Gryting MEDL KRF

  Elisabeth Songe Gryting MEDL SP

  Gro Anita Gundersen MEDL FRP

  
  

  Varamedlemmer som møtte:

  

  Navn Møtte for Representerer Hans Martin Ulltveit Elisabeth Songe Gryting SP

  Knut Erik Ulltveit Odvar Voie Eikeland SP

  Edny Øybekk Jon Olav Gryting KRF Jan Fred Pedersen Gro Anita Gundersen FRP

  Fra administrasjonen møtte:

  Navn Stilling

  

  Lars Lauvhjell Inger Mari Sørvig

  
  

  Saksliste

  
  

  Saksnr Innhold

  Rådmann

  Enhetsleder administrasjon

  
  

  

  PS 08/54 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

  PS 08/55 Referatsaker

  RS 08/34 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte

  RS 08/35 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

  PS 08/56 Delegerte saker

  DS 08/2 Søknad om utvidet skjenking

  DS 08/3 Søknad om skjenkebevilling for Møllafestivalen 2008

  PS 08/57 HMS handlingsplan 2009

  PS 08/58 Mandat for utarbeidelse av boligsosial handlingsplan i Gjerstad kommune

  PS 08/59 Rullering av fylkesdelplanen for tettstedsutvikling og

  kjøpesenteretablering - høring Gjerstad kommune

  PS 08/60 PS 08/61 PS 08/62 FO

  Valg (omvalg) av forhandlingsutvalg

  Utplassering av spilleautomater i Gjerstad kommune Eventuelt:

  Interpellasjon til kommunestyremøtet 21.08.08 – mottak av asylsøkere/flyktninger

  
  

  Før møtet orienterte enhetsleder Svein Brattekleiv fra Samfunn og teknikk, og enhetsleder Inger Mari Sørvig fra administrasjonsenheten.

  
  

  Valg (omvalg) av forhandlingsutvalg jf. Kommuneloven og likestillingsloven, sak nr. 08/60

  
  

  Ordføreren ber om det at Drøftingssak vedrørende utplassering av spilleautomater i Gjerstad kommune tas opp som sak i møtet, enstemmig vedtatt. Saken får saksnummer 08/61.

  PS 08/54 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

  
  

  Saksprotokoll i Kommunestyret -

  21.08.2008

  
  

  Protokollen ble godkjent.

  PS 08/55 Referatsaker Saksprotokoll i Kommunestyret -

  21.08.2008

  
  

  RS 08/34 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 08/35 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

  - vedlikehold av kommunehuset. Anbudskostnadene lå 70- 80 % over budsjett, og vil ikke bli gjennomført i høst.

  
  

  Referatsakene ble tatt til orientering

  
  

  PS 08/56 Delegerte saker Saksprotokoll i Kommunestyret -

  21.08.2008

  
  

  DS 08/2 Søknad om utvidet skjenking

  
  

  DS 08/3 Søknad om skjenkebevilling for Møllafestivalen 2008 Delegerte saker ble tatt til orientering.

  PS 08/57 HMS handlingsplan 2009

  
  

  Rådmannens innstilling:

  Kommunestyret vedtar følgende HMS-handlingsplan for 2009:

  
  

  Tiltak nr.	Avvik	Kommentar
  1	Klima og luftkvalitet på Kommunehuset og Gjerstad skole	Hjelp-24 (Bedriftshelsetjeneste) foretok oktober 07 inneklimaundersøkelse ved yrkeshygieniker Jens S. Stenersen. Måleresultatene viser overskridelse på normen på 1100 ppm i betydelig grad. Samfunn og teknikk innhenter felles anbud på ventilasjonsanlegg/andre løsninger innen 01.10.08

  		Det er avsatt midler i 2009 og 2010.
  2	Orden og renhold Renholdsrutinene er for dårlige Opplegg for kildesortering Uklar arbeidsinstruks for renholder	Jfr. inneklimaundersøkelse av oktober 07. Dette gjelder først og fremst Kommunehuset, Legekontoret og ”Gamle banken. ” Samfunn og teknikk har ansvar for oppfølging av revidert renholdsplan og gjennomgå renholdsrutiner. Kostnadene dekkes over driftsbudsjett
  3	Div forhold vedr. kommunale bygg (lokalisering, vedlikehold)	Utvalget fortsetter sitt arbeid med frist 01.11.08 hvor framtidig romfordeling og hva som må gjøres blir avklart. Kommunestyret tar endelig stillling til avsetting av midler i handlingsprogram 2009- 2012.
  4	Utøve de viktigste internkontrollaktivitetene systematisk i h.h.t. krav som stilles i lover og forskrifter som krever internkontrollmetoden	Fra og med høsten 2008 benyttes web-basert hms- og kvalitetsstyring, QM+. Metode; medvirningsverktøy til å registrere avvik og forslag til forbedringer. Økte utgifter til ny programvare og veiledning hensyntas ved tildeling av midler for administrasjonsenheten ved årsplanen for 2009. Det utarbeides årlige aktivitetsplaner og trivselsundersøkelser
  5	Ufrivillig deltid og lavt jobbnærvær	Det er foretatt kartlegging over ufrivillig deltid i enhet for pleie og omsorg våren 2008. 36 personer kommer inn under definisjonen ufrivillig deltid. I enheten har 15 personer full stilling pr. 30.04.08 mens hele 83 personer arbeider deltid.

  
  

  Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalg -

  23.06.2008

  
  

  Handlingsplanen ble enstemmig vedtatt som rådmannens innstilling.

  
  

  Saksprotokoll i Administrasjonsutvalg -

  26.06.2008

  
  

  Enstemmig for rådmannens innstilling.

  
  

  Saksprotokoll i Kommunestyret -

  21.08.2008

  Representant Birger Westlund fremmet følgende forslag: Pkt 5. endres til Ufrivillig deltid

  Enstemmig for Birger Westlunds forslag

  
  

  Representant Kåre Dalane la frem følgende tilleggsforslag til pkt 5:

  Det bør være en målsetting at omfanget av ufrivillig deltid reduseres mest mulig. Administrasjonen pålegges å utarbeide en plan for hvordan dette kan gjøres, og legge den fram for kommunestyret i løpet av året.

  
  

  Dalanes forslag ble vedtatt mot to stemmer

  
  

  Rådmannen foreslår at punktet om lavt jobbnærvær blir et pkt 6 i HMS Handlingsplanen. Enstemmig for rådmannens forslag

  
  

  PS 08/58 Mandat for utarbeidelse av boligsosial handlingsplan i Gjerstad kommune Rådmannens innstilling:

  Kommunestyret vedtar igangsetting av arbeid med boligsosial handlingsplan for Gjerstad kommune i henhold til foreliggende forslag til organisering, mandat og budsjett.

  
  

  Saksprotokoll i Kommunestyret -

  21.08.2008

  
  

  Enstemmig for rådmannens innstilling.

  
  

  PS 08/59 Rullering av fylkesdelplanen for tettstedsutvikling og kjøpesenteretablering - høring Gjerstad kommune

  
  

  Rådmannens innstilling:

  1. Fylkesdelplanen må styrke Brokelandsheia som regionalt senter, og kommunestyret forutsetter at Brokelandsheia er en del av det eksisterende regionale hierarki av byer og tettsteder, som dagens plan redegjør for, vil være viktig å få med i planprogrammet.

     
     

  2. Gjerstad kommunestyre vil understreke at Brokelandsheia er et eksisterende tettstedssenter, og således er omfattet av de by – og tettstedssentrene som gjeldene fylkesdelplan søkte å skjerme.

     
     

  3. Fylkesdelplanen må peke på Brokelandsheia som et framtidig knutepunkt for jernbane, med den unike muligheten dette gir til miljøvennlige transportvalg og begrensninger i klimagassutslippene både regionalt og nasjonalt. Planen bør også peke på at det må avsettes områder til jernbanestasjon og godsterminal jf. klarlagt trase i gjeldene fylkesplan.

  4. Det er nødvendig med et mangfoldig og godt tilbud for handel og kultur på et lite tettsted, og det vil derfor være avgjørende for Brokelandsheia at kommunen gis størst mulig grad av handlingsrom for utvikling og nyetableringer gjennom fylkesdelplanen.

     
     

  5. Kommunestyret vil understreke viktigheten av at bruksarealet på nyetablering av kjøpesenter settes til 3000m2 for å sikre lokalt handlingsrom.

     Saksprotokoll i Kommunestyret -

     21.08.2008

     
     

     Representant Kjell Trygve Grunnsvoll fremmet følgende forslag:

     
     

     1. Gjerstad kommunestyre er kritisk til Fylkesdelplanen for tettstedsutvikling og kjøpesenteretablering slik den foreligger. Dette med tanke op mulighetene for lokal næringsutvikling i Gjerstad.

     2. Fylkesdelplanen må styrke Brokelandsheia som regionalt senter

     3. Som rådmannens forslag pkt. 2

     4. Som rådmannens forslag pkt.3

     5. Som rådmannens forslag pkt 4

     6. Som rådmannens forslag pkt 5

  
  

  Det voteres punktvis:

  1. Representant Grunnsvolls pkt 1, enstemmig vedtatt

  2. Alternativ votering mellom rådmannens pkt 1 og Grunnsvolls pkt 2, 15 for Grunnsvolls forslag.

  3. Enstemmig for punktene fra pkt 2 til pkt 5 i rådmannens forslag

  
  

  PS 08/60 Valg (omvalg) av forhandlingsutvalg Rådmannens innstilling:

  Til forhandlingsutvalg velger kommunestyret:

  
  

  --------------------------------, leder

  --------------------------------, medlem

  --------------------------------, medlem

  
  

  Saksprotokoll i Kommunestyret -

  21.08.2008

  Representanten Knut Hagelia foreslår følgende kandidater til forhandlingsutvalget: Ånon Ausland , leder

  Jon Olav Gryting, medlem Britt Brendalsmo, medlem.

  
  

  Enstemmig for Knut Hagelias forslag

  PS 08/61 Utplassering av spilleautomater i Gjerstad kommune

  
  

  Saksprotokoll i Kommunestyret -

  21.08.2008

  
  

  Representant Rune Hagestrand fremmet følgende forslag:

  
  

  Gjerstad kommunestyre ønsker å signalisere sin misnøye med Staten forsøk på å innføre nye spilleautomater i kommunen. Det er bred politisk enighet om at slike automater er uønsket i vår kommune.

  
  

  Gjerstad kommunestyre henstiller til det lokale næringsliv om å si nei til å ta imot disse automatene i sine forretninger

  
  

  Enstemmig for Hagestrands forslag

  
  

  PS 08/62 Eventuelt: Saksprotokoll i Kommunestyret -

  21.08.2008

  
  

  • Representant Knut Erik Ulltveit stiller spørsmål om rydding av kratt i veikanten lang Gjerstadveien, spesielt fra Mobrua og opp mot øvrebygda. Han ber kommunen gå i dialog med vegvesenet og grunneierne på den aktuelle strekningen for å få i gang en opprydding. Ordføreren oppfordrer til å ta dette med inn i budsjettbehandlingene.

    
    

  • Representant Per Arnt Tellefsdal oppfordrer til å utnytte eksisterende prosjektmidler bedre i forbindelse med spørsmål reist av representant Ulltveit, samt en større grad av dugnadsånd

    
    

  • Representant Kathrine Hagane stiller spørsmål om frukt i skolen, og ønsker en orientering om dette. Rådmannen svarer at dette er en beslutning som er tatt på bakgrunn av den totale økonomiske situasjonen ved Sunde skole.

    
    

  • Representant Kathrine Hagane stiller spørsmål om plakatene i tilknytning til kommunens rusarbeid kan være større og mer synlige.

    
    

  • Representant Hans Martin Ulltveit stiller spørsmål om når veibelysning fra Esso opp til jernbanebrua, og ber om at det tas initiativ til et samarbeid med vegvesenet for å få dette på plass. Og også på strekningen fra Røed til Gjerstad skole.

    
    

  • Representant Else Uyar spør om det i skolen heller ikke er anledning til å abonnere på frukt? Rådmannen vil undersøke dette.

  Interpellasjon til kommunestyremøtet 21.08.08 - mottak av asylsøkere/flyktninger

  
  

  Interpellasjonen fra Frp ble besvart av ordfører.

  Gjerstad kommune

  Møteinnkalling

  
  

  Utvalg:	Kommunestyret
  Møtested:	Kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter
  Dato:	21.08.2008
  Tid:	18:30

  
  

  OBS: Kommunestyret møter kl 17:00 ved Abelsteinen for fotografering!

  
  

  

  Forfall meldes til utvalgssekretær Kai Høgbråt, 37119750, eller pr. e-post: kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no, som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.

  Odvar V. Eikeland har meldt forfall. I hans sted kalles Knut Erik Ulltveit inn til å møte.

  
  

  Innkalling er sendt til:
  Navn	Funksjon	Representerer
  Birger Westlund	Medlem	H
  Odvar Voie Eikeland	Medlem	SP
  Ånon Ausland	Medlem	V
  Brit Brendalsmo	Medlem	AP
  Kjell Trygve Grunnsvoll	Varaordfører	SP
  Jon Olav Gryting	Medlem	KRF
  Rune Hagestrand	Ordfører	H
  Ragnhild Løvdal Kveim	Medlem	H
  Samuel Arnt Larsen	Medlem	AP
  Kai Ove Sandåker	Medlem	V
  Else Uyar	Medlem	KRF
  Kathrine Hagane	Medlem	AP
  Elisabeth Songe Gryting	Medlem	SP
  Simen Andreas Aasbø	Medlem	AP
  Knut Hagelia	Medlem	AP
  Inger Haldis Løite	Medlem	AP
  Håkon Sundsli	Medlem	AP
  Kåre Dalane	Medlem	SP
  Per Arnt Tellefsdal	Medlem	H
  Elise Aasbø	Medlem	H
  Gro Anita Gundersen	Medlem	FRP

  Saksliste

  
  

  Saksnr	Innhold
  PS 08/54	Godkjenning av protokoll fra forrige møte
  PS 08/55	Referatsaker
  RS 08/34	Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
  RS 08/35	Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
  PS 08/56	Delegerte saker
  DS 08/2	Søknad om utvidet skjenking
  DS 08/3	Søknad om skjenkebevilling for Møllafestivalen 2008
  PS 08/57	HMS handlingsplan 2009
  PS 08/58	Mandat for utarbeidelse av boligsosial handlingsplan i Gjerstad kommune
  PS 08/59	Rullering av fylkesdalplanen for tettstedsutvikling og kjøpesenteretablering - høring Gjerstad kommune
  PS 08/60 PS 08/61 PS 08/62	Valg (omvalg) av forhandlingsutvalg Utplassering av spilleautomater i Gjerstad kommune Eventuelt: Interpellasjon til kommunestyremøtet 21.08.08 – mottak av asylsøkere/flyktninger

  PS 08/54 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 08/55 Referatsaker

  RS 08/34 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 08/35 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen PS 08/56 Delegerte saker

  DS 08/2 Søknad om utvidet skjenking

  
  

  DS 08/3 Søknad om skjenkebevilling for Møllafestivalen 2008

  
  

  G Ad	jerstad kommune ministrasjonsenheten	Saksfremlegg
  Dato Arki	: 03.06.2008 vref: 2008/775-1 / 440	Bjørg Sunde Liane 37 11 97 32 bjorg.sunde.liane@gjerstad.kommune.no

  
  

  Saksnr	Utvalg	Møtedato
  08/13	Arbeidsmiljøutvalg	23.06.2008
  08/21	Administrasjonsutvalg	26.06.2008
  08/57	Kommunestyret	21.08.2008

  Saksnr	Utvalg	Møtedato
  08/13	Arbeidsmiljøutvalg	23.06.2008
  08/21	Administrasjonsutvalg	26.06.2008
  08/57	Kommunestyret	21.08.2008

  

  
  

  

  HMS handlingsplan 2009

  Rådmannens innstilling:

  Kommunestyret vedtar følgende HMS-handlingsplan for 2009:

  
  

  Tiltak nr.	Avvik	Kommentar
  1	Klima og luftkvalitet på Kommunehuset og Gjerstad skole	Hjelp-24 (Bedriftshelsetjeneste) foretok oktober 07 inneklimaundersøkelse ved yrkeshygieniker Jens S. Stenersen. Måleresultatene viser overskridelse på normen på 1100 ppm i betydelig grad. Samfunn og teknikk innhenter felles anbud på ventilasjonsanlegg/andre løsninger innen 01.10.08 Det er avsatt midler i 2009 og 2010.
  2	Orden og renhold Renholdsrutinene er for dårlige Opplegg for kildesortering Uklar arbeidsinstruks for renholder	Jfr. inneklimaundersøkelse av oktober 07. Dette gjelder først og fremst Kommunehuset, Legekontoret og ”Gamle banken. ” Samfunn og teknikk har ansvar for oppfølging av revidert renholdsplan og gjennomgå renholdsrutiner. Kostnadene dekkes over driftsbudsjett
  3	Div forhold vedr. kommunale bygg (lokalisering, vedlikehold)	Utvalget fortsetter sitt arbeid med frist 01.11.08 hvor framtidig romfordeling og hva som må gjøres blir avklart. Kommunestyret tar endelig stillling til avsetting av midler i handlingsprogram 2009- 2012.
  4	Utøve de viktigste internkontrollaktivitetene systematisk i h.h.t. krav som stilles i lover og forskrifter som	Fra og med høsten 2008 benyttes web-basert hms- og kvalitetsstyring, QM+. Metode; medvirningsverktøy til å registrere avvik og forslag til forbedringer.

  	krever internkontrollmetoden	Økte utgifter til ny programvare og veiledning hensyntas ved tildeling av midler for administrasjonsenheten ved årsplanen for 2009. Det utarbeides årlige aktivitetsplaner og trivselsundersøkelser
  5	Ufrivillig deltid og lavt jobbnærvær	Det er foretatt kartlegging over ufrivillig deltid i enhet for pleie og omsorg våren 2008. 36 personer kommer inn under definisjonen ufrivillig deltid. I enheten har 15 personer full stilling pr. 30.04.08 mens hele 83 personer arbeider deltid.

  
  

  Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalg -

  23.06.2008

  
  

  Handlingsplanen ble enstemmig vedtatt som rådmannens innstilling.

  
  

  Saksprotokoll i Administrasjonsutvalg -

  26.06.2008

  
  

  Enstemmig for rådmannens innstilling.

  
  

  Saksdokumenter:

  Avviksskjema fra vernerunder i 2008 og vedtatt HMS-plan for 2008 Vedlegg 1 – HMS-plan for 2008 – oppfølging og status pr. 01.06.08. Vedlegg 2 – Oppfølging av avviksmeldinger etter vernerundene i 2008.

  Vedlegg 3 - Inneklimaundersøkelse i Gjerstad skole og Kommunehuset – oktober 07

  Saksopplysninger:

  Vedlegg 2 gir oversikt over oppfølging av avviksmeldinger etter vernerunder 2008 og vedlegg 1 viser hvordan handlingsplanen for 2008 er fulgt opp pr. 1.juni 08.

  
  

  Handlingsplanen for HMS blir utarbeidet på grunnlag av vernerunder og tilbakemeldinger fra enhetene. Arbeidet med HMS -handlingsplan skal koordineres med arbeidet knyttet til Handlingsprogram for 2009 - 2012 og årsplan for 2009 slik at det blir samsvar mellom disse.

  
  

  Rådmannens vurdering/merknader:

  
  

  Handlingsplanen for 2008 ble vedtatt med 10 tiltak. Tiltakene 1, 2 og 3 er ikke gjennomført og må derfor videreføres i 2009 og 2010. Til tiltak 1 vedtok kommunestyret en avsetning i 2009 og 2010 med kr 1.250.000 pr. år. Tiltak 2 og 3 er påbegynt i 2008 og forutsettes avsluttet i 2009.

  
  

  De øvrige 7 tiltakene er utført, men flere av tiltakene er fortsatt aktuelle, da disse i stor grad angår det psykososiale arbeidsmiljøet og er prosesser som er igangsatt og som videreføres.

  
  

  Strakstiltakene på Sunde skole i gjenstående bygninger er/eller vil bli utføret i løpet av året 2008. I bygninger som skal rives utføres ingen tiltak.

  
  

  Innsatsområdene for 2008 var innenfor fysisk og psykosoialt arbeidsmiljø, verneombud og ledelse.

  Det er over lengre tid rapportert avvik på luftkvalitet og inneklima på kommunale arbeidsplasser som har/kan få innvirkning på helse, trivsel og arbeidsevne.

  Symptomene knyttet til dårlig inneklima og inneluftforurensing er; trøtthet, hodepine, allmenn uopplagthet, tørrhet, kløe, eksem i huden, luftveisinfeksjoner osv. Høsten 2007 ble det foretatt målinger av yrkeshygeniker og konklusjonene og tiltakene framgår av vedlagte rapport.

  
  

  Enhet for samfunn og teknikk har i 2008 revidert renholdsplanen og utvidet bemanningen for renhold. Det foreslås derfor at innsatsområdet for 2009 er luftkvalitet, inneklima og ventilasjonsanlegg.

  
  

  I tillegg forutsettes det at utredningen over bruk av lokaliteter (jfr. pkt. 3 i planen) i noen grad vil avklare hvor og når lokaler og arbeidsplasser er i tråd med de krav regelverket setter.

  
  

  Det 4. punktet i planen er omlegging fra manuelle rutiner til web-basert hms- og kvalitetssystem som oppfyller HMS-forskriftens § 4 og 5 på en bedre måte. (§ 4.1 - Arbeidstakere skal medvirke ved utøvelse av internkontroll) Risikovurdering (§ 5.6), Medvirkning (§ 5.3 arbeidstakernes erfaringer og kunnskaper skal utnyttes ), Systematisk overvåking av arbeidsmiljøet (§ 5.6 vernerunder, trivselskartlegging. m.m.) Avviksregistrering (§ 5.7) og – oppfølging, Revisjoner (§ 5.8).

  Av øvrige lover og forskriftskrav der det settes krav om et systematisk forebyggende arbeid, er: Folketrygdloven § 8.8 (medarbeidernes medvirkningsplikt)

  § 25-2 Plikt til å føre statistikk over fravær, og lage oppfølgingsplan for langtidsfravær

  
  

  Tilsvarende internkontrollkrav stilles i en rekke andre forskrifter så som Byggherreforskrift, IK- mat, Miljørettet helsevern, Lov om ansvarsrett (Byggebransjen), IK i sosial- og helsetjenesten m.fl.

  Fra og med 2009 vil systemkravene bli ivaretatt av programmet QM+ og det vil bli fortatt en omlegging av dagens rutiner tilpasset vårt behov. Dokumentasjonen i QM+ skal først og fremst vise resultater av den aktive egenkontrollen og ikke noe vi ”har”. Alle medarbeidere i Gjerstad kommune blir involvert i denne prosessen. Det antas at det etter 1 års bruk må gjøres tilpasninger og/eller lages egne sjekklister og meldingsskjemaer og at det vil være lettere å lage disse etter at systemet har vært i bruk over tid. Av aktiviteter som det legges opp til i første året blir kan nevnes årlig trivselsundersøkelse.

  
  

  Hovedtyngden av avviksmeldingene som er rapportert ved årets vernerunde går på områdene bygningsvedlikehold og renhold. Det bør utarbeides en vedlikeholdplan slik at kommunale bygg ikke forsømmes.

  
  

  De øvrige avvikene som er rapportert i 2008 ansees som tiltak under kr. 100.000 og blir ikke medtatt i investeringsbudsjettet for 2009 da tiltak i denne størrelsesorden forutsettes gjennomført over ordinært driftsbudsjett. Enhet for samfunn og teknikk har ansvar for vedlikehold/miljø av bygninger (utvendig/innvendig og fast inventar), eks. elektrisk opplegg, ventilasjon, fyrrom, ildsteder, fast kjøkkeninventar, utearealer, orden og renhold, mens den enkelte enhet har ansvar for ”løst inventar” (eks. solavskjerming og løst utstyr (møbler, maskiner, instrumenter og verktøy mm).

  
  

  De meste av det som blir tatt opp under vernerundene blir rettet opp i enhetene. Enhetslederne har også rapportert avvik som ble meldt mellom vernerunden i 2007 og vernerunden 2008 og om avvikene som ble sendt mellom vernerundene er rettet opp.

  
  

  Det er ikke rapportert problematikk innenfor vold, trusler og trakkasering eller rapportert yrkessykdommer, skade, ulykker eller nestenulykker for ansatte i kommunen.

  
  

  Det ble våren 2008 foretatt en kartlegging i enhet for pleie og omsorg over bl.a. ufrivillig deltid da det er uttrykt misnøye med at ansatte har småstillinger. Det er relativt stor gjennomtrekk på småstillinger (helgestillinger) samtidig som det er dyrt og tidkrevende å rekruttere.

  Sykefraværsprosenten i enheten er gjennomsnittlig 13%. Som et tiltak er det opprettet faste vikarstillinger.

  Kartleggingen i plo har gitt som resultat at 36 personer kommer i kategorien ufrivillig deltid og dette skaper trivselsproblemer i enheten. Av 98 personer er det 15 personer som har heltidsstilling og resten, hele 83 personer arbeider deltid. Deltid er et arbeidsmiljøproblem når det er en så stor andel av kommunens deltidsansatte som ønsker større stilling.

  
  

  Vedlegg 1 – HMS-plan for 2008 – oppfølging og status pr. 01.06.08.

  
  

  Tiltak	Avvik	Oppfølging	Status pr. 01.06.08.
  1	Klima og luftkvalitet på Kommunehuset og Gjerstad skole	Teknisk enhet har ansvar for å foreta målinger av inneklima innen 01.09.07. Teknisk enhet innhenter kostnadsoverslag på ventilasjonsanlegg/andre løsninger innen 01.11.07 Kommunestyret tar endelig stilling til avsetting av midler i handlingsprogram/årsplan 2008 -	Målinger gjennomført. Avsatt midler i investeringsbudsjettet 2009 og 2010

  		2011.
  2	Renhold og organisering	Teknisk enhet har ansvar for å gjennomgå renholdsplanen for oppdatering i forhold til nye/endrede behov innen 01.11.07 Tiltakene dekkes over driftsbudsjett for 2008.	Renholdsplanen revidert
  3	Div forhold vedr. kommunale bygg (lokalisering, vedlikehold)	Et utvalg nedsatt av teknisk enhet skal avklare framtidig bruk av kommunale bygninger. Utvalget skal avlegge innstilling innen 01.11.07. jfr. pkt. 2. Kommunestyret tar endelig stilling til avsetting av midler i handlingsprogram/årsplan 2008 - 2011.	Tiltaket i noen grad gjennomført. Biblioteket er flyttet til Gjerstadsenteret.
  4	Legge til rette for opplæring av nyoppnevnte medlemmer av arbeidsmiljøutvalg, nyansatte ledere og verneombud.	Det oppnevnes nytt arb.miljøutvalg pr. 01.11.07. Personalavdelingen har ansvar for å tilrettelegge opplæring for nyansatte ledere, nyoppnevnte verneombud. Tiltaket koster 30.000 og dekkes over den enkelte enhets driftsbudsjett.	Tiltaket gjennomført
  5	Gjennomføre årlige vernerunder og rapportering	Enhetsledere har ansvar for å gjennomføre vernerunde og innrapportere til rådmannen innen 01.03.08.	Tiltaket gjennomført
  6	Utarbeide oppfølgingsplaner i tråd med kommunens retningslinjer	Enhetsleder har ansvar for å følge opp og inkludere medarbeidere i henhold til plan for sykefraværsoppfølging.	Tiltaket gjennomført og prosesser igangsatt
  7	Innarbeide og etterleve etiske retningslinjer i organisasjonen	Enhetsledere, medarbeidere og arbeidsmiljøutvalg.	Tiltaket gjennomført og opplæring og prosesser igangsatt.
  8	Ta i bruk og utnytte seniorpolitiske tiltak	Enhetsledere og medarbeidere	Tiltaket gjennomført og prosesser igangsatt
  9	Videreføre trivsels- /miljøskapende tiltak	Enhetsledere, medarbeider og arbeidsmiljøutvalg	Tiltaket gjennomført m.bl.a. felles arrangementer, Arbeidsmiljøpris og Medarbeiderdag
  10	Gjennomføre lederutviklingsprogram	Rådmann, personalsjef og enhetsledere	Tiltaket gjennomført

  
  

  Vedlegg 2 - Oppfølging av avviksmeldinger etter vernerundene i 2008.

  
  

  Avvik nr.	Tatt opp	Avvik	Kommentar
  		ADMINISTRASJONSENHETEN

  1	2004 2008	Dårlig ventilasjonsanlegg/dårlig luftkvalitet på kontorene. Støy – dårlig akustikk for alle i personalrom (en ansatt har nedsatt hørsel og rommet må tilrettelegges)	Dårlig inneklima og inneluftforurensing. Tiltak: Nytt balansert ventilasjonsanlegg for hele Kommunehuset Tiltak: Luftavsug fra kopieringsrom Tiltak: Nye takplater i personalrom
  		SAMFUNN OG TEKNIKK
  2	2004	Dårlig ventilasjonsanlegg/dårlig luftkvalitet på kontorene.	Dårlig inneklima og inneluftforurensing. Tiltak: Nytt balansert ventilasjonsanlegg for hele Kommunehuset
  	2004	GJERSTAD SKOLE
  3		Dårlig ventilasjonsanlegg/dårlig luftkalitet i rom 2, 3, 4, 5 og 7	Dårlig inneklima og inneluftforurensing. Tiltak: Nytt balansert ventilasjonsanlegg jfr. pkt. 2.
  		GJERSTAD OMSORGSSENTER
  4	2008	Varmt i 4 rom på sykeavdelingen	Dårlig inneklima – Ikke avvik 2 – rettes opp av enheten selv i samarbeid med samfunn og teknikk Tiltak: Solavskjerming
  5	2008	Mange avviksmeldinger skjermet avdeling	Klager fra ansatte - Ikke avvik 2 – Rettes opp av enheten selv. Tiltak: Enheten benytter personalet mer fleksibelt –
  6	2008	Mange avviksmeldinger - hjemmesykepleien	Ansatte føler at de ikke strekker til. Ikke avvik 2 – rettes opp av enheten selv. Tiltak: Bedre organisering av personalressursene.
  		FAMILIEHUSET
  7	2008	Støy – dårlig akustikk for alle i personalrom (en ansatt har nedsatt hørsel og rommet må tilrettelegges)	Tiltak: Nye takplater i personalrom, kostnadsberegnes av samfunn og teknikk i 2008. Ses i sammenheng med pkt. 1.
  8	2008	Gamlebanken	Manglende vedlikehold, råte og renhold Tiltak: Samfunn og teknikk vurderer omfang og kostnader i 2008. Ses i sammenheng med pkt. 3.
  		VISEDAL BARNEHAGE
  9	2004	Kommunal bolig – rus og støy	Avviket kommer ikke inn under HMS.
  10	2007	Renhold	Tiltak: Renhold før/etter åpningstid.
  		NAV
  11	2008	Manglende lydisolering	Tiltaket blir ikke prioritert i 2008.

  
  

  G Fam	jerstad kommune iliehuset	Saksfremlegg
  Dato Arki	: 11.08.2008 vref: 2008/1399-1 / 614	Birger Løvdal 37 11 97 97 birger.lovdal@gjerstad.kommune.no

  
  

  Saksnr	Utvalg	Møtedato
  08/58	Kommunestyret	21.08.2008

  
  

  

  
  

  

  Mandat for utarbeidelse av boligsosial handlingsplan i Gjerstad kommune

  Rådmannens innstilling:

  Kommunestyret vedtar igangsetting av arbeid med boligsosial handlingsplan for Gjerstad kommune i henhold til foreliggende forslag til organisering, mandat og budsjett.

  
  

  Bakgrunn

  
  

  Husbanken har satt i gang prosjektet ”Lokale boligsosiale handlingsplaner” for å stimulere og veilede kommunene til et målrettet planarbeid for å styrke det boligsosiale arbeidet. Hensikten er at kommunen på en bedre måte kan bistå vanskeligstilte husstander og unge i etableringsfasen med å skaffe seg eller beholde bolig. Årsaken til at enkelte grupper har problemer med å komme seg inn på boligmarkedet eller beholde en god bolig kan være av økonomiske, sosiale eller medisinske grunner.

  
  

  I St. meld. nr. 49 (1997-98) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte oppfordres kommunene til å utarbeide lokale handlingsplaner for boligetablering.

  
  

  Arbeidet med en boligsosialhandlingsplan vil gi økt kunnskap om det samlede boligbehovet i kommunen, samordne ressursene, gi oversikt over statlige virkemidler og bedre utnyttelse av den kommunale boligmassen..

  Parallelt med utarbeidelse av boligsosial handlingsplan vil det bli arbeidet konkret med prosjekter som må realiseres raskt. Det tenkes her på personer og familier som pr. i dag har et akutt behov, og som kommunen har ansvar for å skaffe tilfredsstillende tilbud om bolig til.

  
  

  For å dekke behovet for boliger til flyktninger høsten 2008 og våren 2009 har kommunestyret i sak 08/50 gjort følgende vedtak: ” Kommunestyret vedtar at Gjerstad kommune tar opp lån i Husbanken til kjøp og rehabilitering av 3 til 4 boenheter for flyktninger i 2008/ 2009 innenfor en ramme på kr. 4.000.000.

  
  

  Det forutsettes gunstige lånebetingelser og tilskudd i Husbanken. Husleien til boligene skal dekke utgifter til renter, avdrag, kommunale avgifter, forsikring og vedlikehold.

  
  

  Rådmannen gis fullmakt til å realisere aktuelle prosjekter i nært samarbeid med enhet for samfunn og teknikk og Familiehuset.”

  
  

  Det er også registrert et presserende behov for egnede boliger til personer som har et rusproblem. Mange er såkalt ”bostedsløse” med varierende grad av psykiske problem. Ruskonsulenten på NAV har pr. august 2008 i alt 7 personer som har et konkret og akutt behov.

  
  

  Mandat for utarbeidelse av boligsosial handlingsplan legges frem for kommunestyret for godkjenning. Hensikten er å sikre at en slik plan forankres høyt politisk og administrativt. Videre er det viktig at arbeidet med planen har bred deltakelse og medvirkning, og at den er forankret i kommunens øvrige planverk..

  
  

  Våre samarbeidspartnere utenfor kommunen vil være Husbanken, sykehuset, kriminalomsorgen, fylkesmannen, og eventuelle private aktører på boligmarkedet

  
  

  Gjerstad kommune søker Husbanken om oppstartstilskudd og kompetansetilskudd med tanke på å utarbeide en boligsosial handlingsplan for Gjerstad kommunen. – til sammen ca kr.92.000.

  
  

  Hovedmål og mål med boligsosial handlingsplan ”Alle skal kunne bo godt og trygt” (Husbanken) Hovedmålet skal nås gjennom følgende delmål og strategier:

  • Skaffe bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet

  • Tilrettelegge for et velfungerende boligmarked

  • Øke antall miljøvennlige og universelt utformede boliger og boområder

  • Flest mulig skal kunne eie sin egen bolig

    
    

    Organisering

    
    

    Prosjektet eies av: Gjerstad kommunestyre.

    
    

    Styringsgruppe:

    Forslag om at formannskapet har denne funksjonen med ordfører som leder.

    Styringsgruppa har ansvaret for at det settes av nødvendige ressurser til prosjektet, at prosjektets fremdrift sikres, samt at mål og føringer for prosjektet ivaretas.

    
    

    Prosjektleder: Oppnevnes av rådmannen

    
    

    Prosjektlederen har ansvaret for gjennomføringen av prosjektet sammen med prosjektgruppa. Prosjektleder leder prosjektgruppa og rapporterer jevnlig om fremdrift til styringsgruppa.

    
    

    Prosjektgruppa:

    
    

    Forslag til sammensetning:

    
    

  • 1 representant fra NAV med personlig vara

  • 1 representant fra FAMILIEHUSET med personlig vara

  • 1 representant fra PLEIE OG OMSORG med personlig vara

  • 1 representant fra SAMFUNN OG TEKNIKK med personlig vara

  • 1 representant fra ADMINISTRASJONSENHET (økonomi) med personlig vara Prosjektgruppa utfører praktiske oppgaver som tilfaller prosjektet.

  Mandat

  
  

  Prosjektgruppa skal:

  
  

  1. Utarbeide boligsosial handlingsplan for Gjerstad kommune. Denne skal sendes ut på høring innen 1.februar.2009 og behandles av kommunestyret våren 2009.

     
     

  2. Finne frem til strakstiltak som kan iverksettes høsten 2008 / våren 2009 for å avhjelpe akutte behov i forhold til bosetting av flyktninger og bolig til personer med hovedproblem rus/psykiatri.

  
  

  Planen skal blant annet inneholde følgende:

  
  

  1. Gi en beskrivelse og vurdering av generelle befolknings- og boforhold i kommunen.

     
     

  2. Utarbeide en oversikt over behovet for ulike typer boliger og andre boligtiltak til vanskeligstilte grupper på boligmarkedet.

     
     

  3. Kartlegge den kommunale boligmassen og vurdere utnyttelsen av denne.

     
     

  4. Vurdere generell utbygging og arealutnyttelse i kommunen.

     
     

  5. Gjennomgå og vurdere kommunens bruk av låne- og tilskuddordninger.

     
     

  6. Gjennomgå og vurdere kommunens organisering av boligoppgavene.

     
     

  7. Lage en samlet plan for framskaffelse av boliger og behov for oppfølging til vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette medfører blant annet å vurdere muligheter for ombygging, kjøp, salg og endret disponering av den kommunale boligmassen, og foreslå eventuelle nybygg.

  8. Legge til grunn et langtidsperspektiv og tilrettelegge planen for rullering, ansvar og oppfølging.

     
     

  9. Boligsosial plan skal koordineres med andre kommunale planer som kommuneplan/ økonomiplan /plan for psykisk helse / rusplan etc.

     
     

     Prosjektgruppa kan også gå inn på:

     
     

  10. Vurdere hvilke tiltak kommunen kan iverksette for å stimulere til utbedring av private og kommunale boliger for å høyne boligstandarden og tilrettelegge for hjemmebasert omsorg, blant annet ved boveiledning .

      
      

  11. Vurdere tilgjengelighet til boligmassen i kommunen, og tiltak som bedrer tilgjengeligheten.

      
      

  12. Vurdere hvilken rolle kommunen bør ha i utvikling av gode bomiljøer, og utarbeide forslag til bomiljøtiltak.

      
      

  13. Vurdere tiltak som bidrar til at estetiske hensyn ivaretas ved utbygging i kommunen.

  
  

  3

  Referansegruppe: forslag til at denne består av rådmann og enhetsledere, men kan utvides/suppleres dersom det er behov.

  
  

  Referansegruppa bidrar med råd og innspill underveis i prosessen.

  
  

  Budsjett:

  
  

  Formål	Kostnader
  Frikjøp tid - lønn	60.000 kr
  Utgifter møter og ekskursjoner	15.000 kr
  Andre kostnader	14.000 kr
  Programvare ”Bo - kart”	3.000 kr
  SUM	92.000 kr

  
  

  Rådmannens vurdering/merknader:

  
  

  I vedtatt Kommuneplan2006 – 2018 er ett av hovedmålene; Et sikkert og godt bo- og servicetilbud – jfr. kapittel 5 i planen.

  
  

  Skal vi oppnå intensjonene i kommuneplanen er det viktig å ha en aktiv boligpolitikk som sørger for at alle kan bo godt og trygt i Gjerstad, også de som er vanskeligstilt på boligmarkedet på grunn av sosiale, økonomiske eller medisinske grunner.

  
  

  Utarbeidelse av en felles boligsosial handlingsplan som er tydelig forankret i kommunens ledelse vil være et nødvendig verktøy for å nå målene i kommuneplanen. Det legges derfor opp til at politikerne får en sentral rolle og ansvar sammen med rådmann og enhetsledere.

  For enkelte grupper er det prosjekter i gang for å sikre helt nødvendige behov på kort sikt. Disse tiltakene må integreres som en del av boligsosial handlingsplan.

  
  

  Kommunen søker Husbanken om tilskudd til å gjennomføre planarbeidet. I tillegg vil det bli en betydelig egeninnsats av enhetene i Gjerstad kommune.

  
  

  G Ad	jerstad kommune ministrasjonsenheten	Saksfremlegg
  Dato Arki	: 11.08.2008 vref: 2008/262-5 / 123	Inger Mari Sørvig 37 11 97 47 inger.mari.sorvig@gjerstad.kommune.no

  
  

  Saksnr	Utvalg	Møtedato
  08/59	Kommunestyret	21.08.2008

  
  

  

  
  

  

  Rullering av fylkesdelplanen for tettstedsutvikling og kjøpesenteretablering - høring Gjerstad kommune

  Rådmannens innstilling:

  1. Fylkesdelplanen må styrke Brokelandsheia som regionalt senter, og kommunestyret forutsetter at Brokelandsheia er en del av det eksisterende regionale hierarki av byer og tettsteder, som dagens plan redegjør for, vil være viktig å få med i planprogrammet.

     
     

  2. Gjerstad kommunestyre vil understreke at Brokelandsheia er et eksisterende tettstedssenter, og således er omfattet av de by – og tettstedssentrene som gjeldene fylkesdelplan søkte å skjerme.

     
     

  3. Fylkesdelplanen må peke på Brokelandsheia som et framtidig knutepunkt for jernbane, med den unike muligheten dette gir til miljøvennlige transportvalg og begrensninger i klimagassutslippene både regionalt og nasjonalt. Planen bør også peke på at det må avsettes områder til jernbanestasjon og godsterminal jf. klarlagt trase i gjeldene fylkesplan.

     
     

  4. Det er nødvendig med et mangfoldig og godt tilbud for handel og kultur på et lite tettsted, og det vil derfor være avgjørende for Brokelandsheia at kommunen gis størst mulig grad av handlingsrom for utvikling og nyetableringer gjennom fylkesdelplanen.

     
     

  5. Kommunestyret vil understreke viktigheten av at bruksarealet på nyetablering av kjøpesenter settes til 3000m2 for å sikre lokalt handlingsrom.

  
  

  Saksdokumenter:

  - Vedtak fra fylkesutvalget m. Forslag til planprogram for rullering av Fylkesdelplanen for tettstedsutvikling og kjøpesenteretablering.

• Referat fra kommunestyreverksted 19.juni 2008

  
  

• Forskrift om rikspolitiske bestemmelser om kjøpesentre av 27. juni 2008

  
  

  Saksopplysninger:

  Fylkesutvalget behandlet og vedtok enstemmig å legge forslag til planprogram for rullering av fylkesdelplanen ut til offentlig ettersyn i sitt møte 27. mai 2008. Vedtaket er også en melding om oppstart av planarbeidet.

  
  

  Rullering av fylkesdelplanen for tettstedsutvikling og kjøpesenteretablering følger plan- og bygningslovens regler for fylkesplanlegging og forskrift om konsekvensutredning.

  Planprogrammet og offentlig ettersyn av dette, er første ledd i arbeidet med rulleringen.

  
  

  Planprogrammet er utarbeidet etter innspill fra planarbeidets arbeidsgruppe og styringsgruppe. Gjerstads representant i styringsgruppa er enhetsleder Inger Mari Sørvig, og representant i arbeidsgruppa er prosjektleder Tonje Berger Ausland.

  
  

  Formålet med gjeldene fylkesdelplan er å legge til rette for en regional samordning av politikken for lokalisering, etablering og utvidelse av større kjøpesenter. Målet er også å styrke de eksisterende by- og tettstedssenter, unngå en utvikling som fører til unødvendig byspredning, samt hindre økt bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet.

  Det er også et mål at planen bidrar til miljøvennlige transportvalg, og at klimagassutslippene begrenses.

  
  

  Rådmannens vurdering/merknader:

  
  

  Det er viktig å utarbeide en regional plan som er tilpasset de rikspolitiske retningslinjene, men som samtidig makter å synliggjøre de spesielle utfordringene som ligger på et regionalt plan.

  
  

  Gjerstad kommunes utiklingsbehov og muligheter vil først og fremst være knyttet til Brokelandsheia som eksisterende tettstedssenter, og det er derfor viktig at dette hensyntas i planleggingen.

  
  

  Brokelandsheia har forandret seg mye siden eksisterende fylkesdelplan for tettsted og kjøpesenteretablering ble vedtatt. Dette gjelder spesielt tilrettelegging av E18 og avkjøringsmuligheter, gode bussforbindelser, utbygging av boliger og næringsbygg som sammen har ført til at Brokelandsheia nå framstår som et nytt kommunesenter.

  
  

  Handelsomlandet er stort, og det vil være en miljøgevinst dersom det satses på Brokelandsheia som et framtidig regionalt senter. En må heller ikke glemme at eksisterende fylkesplan har klarlagt trase for ev. framtidig jernbane sørvest for Brokelandsheia, og at Jernbaneverket, fylkeskommunen og Gjerstad kommune samarbeider om en innsnevring av jernbanekorridoren mot nordøst og utredning av ev. godsterminal.

  
  

  Dette styrker argumentene for at Brokelandsheia bør være et regionalt senter som en kan satse videre på, og at området da får en annen status som tillater utbygging av kjøpesentre og større bygg som kan betjene flere enn Gjerstads egen befolkning.

  I kommunestyreverksted den 19. juni 2008 ble kommunestyret utfordret til å komme med innspill med utgangspunkt i følgende drøftingstemaer:

  
  

  1. Drøft hvilke hensyn kommunen må ivareta for å sikre en balansert utvikling av Brokelandsheia. Se disse hensynene i relasjon til utarbeidelse av fylkesdelplanen.

  2. Hva er Gjerstad kommunes utviklingsmål/planer for Brokelandsheia som er aktuelt å melde tilbake til fylkeskommunen?

     
     

     De ulike gruppene på kommunestyreverkstedet ga følgende tilbakemeldinger:

     (For ordens skyld opplyses at alle tilbakemeldingene gjelder for Brokelandsheia)

     
     

     • Tungindustri lokaliseres til østsiden av E-18

     • Området sørvest nyttes til videreutvikling av tettstedet

     • Offroad-anlegg må ivaretas i planleggingen

     • Område til jernbanestasjon/godsterminal må avsettes

     • Estetikk/grønne lunger/vedlikehold (bygninger/areal) må ivaretas

     • Områder som blir tilgjengelig må sikres (vurderes i forhold til driftsbudsjettet)

     • Tilrettelegge for anlegg for biobrensel

     • Det blir feil om fylket skal bestemme om det skal være kjøpesenter i hver enkelt kommune

     • Det er ønskelig med variert arbeidstilbud

     • Byggeklare tomter må sikres i området

     • Aktiv markedsføring

     • Øke grensen for etablering av kjøpsenter til 3000m2

     • Brokelandsheia bør utvikles til regionalt senter

     • Det skal foretas en grundig vurdering av investeringsnivået

     • Bolig og næring passer godt sammen

     • Markedsstyrt etablering

     • Brokelandsheia skal være knutepunkt mellom sørlandet og østlandet

     • Informasjon om ”hva som skjer” til befolkningen

       
       

       Av disse punktene vil det etter rådmannens vurdering være noen som er aktuelle for en høringsuttalelse, andre vil være naturlig å ta med i utviklingsplanen for Brokelandsheia, og noen hører med begge steder.

       
       

       Fylkesdelplanen må styrke Brokelandsheia som regionalt senter, og en forutsetter at Brokelandsheia er en del av det eksisterende regionale hierarki av byer og tettsteder som dagens plan redegjør for vil være viktig å få med i planprogrammet.

       
       

       Gjerstad kommune vil understreker at Brokelandsheia er et eksisterende tettstedssenter, og således omfattes av de by – og tettstedssentrene som gjeldene fylkesdelplan søkte å skjerme.

       
       

       Fylkesdelplanen må peke på Brokelandsheia som et framtidig knutepunkt for jernbane, og den unike muligheten dette gir til miljøvennlige transportvalg og begrensninger i klimagassutslippene. Planen bør derfor peke på, at det må avsettes områder til jernbanestasjon og godsterminal jf klarlagt trase i eksisterende fylkesplan, og på samarbeidet mellom

       jernbaneverket, fylkeskommunen og Gjerstad kommune om en innsnevring av jernbanekorridoren mot nordøst og utredning av ev. godsterminal.

       
       

       Det er viktig med et mangfoldig tilbud på et lite tettsted, og det vil derfor være avgjørende for utviklingen av Brokelandsheia at kommunen gis størst mulig grad av handlingsrom.

       Bruksarealet på nyetablering av kjøpesenter bør derfor settes til 3000m2 jf. forskift om rikspolitiske bestemmelser for kjøpesentre.

       
       

       G Ad	jerstad kommune ministrasjonsenheten	Saksfremlegg
       Dato Arki	: 18.08.2008 vref: 2007/1897-37 / 033	Kai Høgbråt 37 11 97 50 kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no

       
       

       Saksnr	Utvalg	Møtedato
       08/60	Kommunestyret	21.08.2008

       
       

       

       
       

       

       Valg (omvalg) av forhandlingsutvalg

       Rådmannens innstilling:

       Til forhandlingsutvalg velger kommunestyret:

       
       

       --------------------------------, leder

       --------------------------------, medlem

       --------------------------------, medlem

       
       

       Saksdokumenter:

       Kommunestyresak 07/16 Lov om likestilling

       
       

       Saksopplysninger:

       Kommunestyret fattet slikt vedtak i sak 07/16:

       
       

       ”Forslag:

       
       

       Leder: Ånon Ausland Medlem: Jon Olav Gryting Medlem: Knut Hagelia

       
       

       Disse ble enstemmig valgt.”

       Det heter følgende i Likestillingslovens § 21:

       
       

       ”Når et offentlig organ oppnevner eller velger utvalg, styrer, råd, nemnder mv. skal begge kjønn være representert på følgende måte:

       
       

       1.	Har utvalget to eller tre medlemmer, skal begge kjønn være representert.
       2.	Har utvalget fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst to.
       3.	Har utvalget seks til åtte medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst tre.
       4.	Har utvalget ni medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst fire, og har utvalget flere medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst 40 prosent.
       5.	Reglene i nr. 1 til 4 gjelder tilsvarende ved valg av varamedlemmer.

       
       

       Det kan gjøres unntak fra reglene i første ledd når det foreligger særlige forhold som gjør det åpenbart urimelig å oppfylle kravene.

       
       

       Reglene i denne paragraf gjelder ikke for utvalg m.v. som etter lov bare skal ha medlemmer fra direkte valgte forsamlinger.

       
       

       For utvalg m.v. valgt av folkevalgte organer i kommuner og fylkeskommuner gjelder bestemmelsene i kommuneloven.”

       
       

       Også Kommunelovens §36 pkt 2 sier følgende( utdrag):

       
       

       ”Skal det velges2 eller 3 medlemmer, skal begge kjønn være representert”

       
       

       Rådmannens vurdering/merknader:

       Som det går fram av disse lovene skal begge kjønn være representert i utvalg med to eller tre medlemmer. Vedtaket som kommunestyret gjorde i sak 07/16 er ikke i tråd med Komuneloven og Likestillingsloven, og rådmannen anbefaler at kommunestyret velger medlemmer slik lovgivingen krever.

       
       

       PS 08/61 Utplassering av spilleautomater i Gjerstad kommune PS 08/62 Eventuelt:

       Interpellasjon til kommunestyremøtet 21.08.08 - mottak av asylsøkere/flyktninger

       

       Gjerstad kommune Møteprotokoll

       
       

       Utvalg: Kommunestyret

       Møtested: Kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 17.09.2008

       Tid: 18:30

       
       

       Faste medlemmer som møtte:

       Navn Funksjon Representerer

       

       Birger Westlund Medlem H

       

       Odvar Voie Eikeland Medlem SP

       Ånon Ausland Medlem V

       Brit Brendalsmo Medlem AP

       Kjell Trygve Grunnsvoll Varaordfører SP

       Jon Olav Gryting Medlem KRF

       Rune Hagestrand Ordfører H

       Samuel Arnt Larsen Medlem AP

       Else Uyar Medlem KRF

       Kathrine Hagane Medlem AP

       Knut Hagelia Medlem AP

       Håkon Sundsli Medlem AP

       Kåre Dalane Medlem SP

       Per Arnt Tellefsdal Medlem H

       Elise Aasbø Medlem H

       Gro Anita Gundersen Medlem FRP

       
       

       Faste medlemmer som ikke møtte:

       Navn Funksjon Representerer

       

       Ragnhild Løvdal Kveim MEDL H

       Kai Ove Sandåker MEDL V

       Simen Andreas Aasbø MEDL AP

       Inger Haldis Løite MEDL AP

       Elisabeth Songe Gryting Medlem SP

       
       

       Varamedlemmer som møtte:

       Navn Møtte for Representerer

       

       Jan Erik Borgli Simen Andreas Aasbø AP

       Arnhild Fone Ragnhild Løvdal Kveim H

       Senada Begic Inger Haldis Løite AP

       Anne Grethe Grunnsvoll Kai Ove Sandåker V

       Fra administrasjonen møtte:

       Navn Stilling

       

       Lars Lauvhjell Inger Mari Sørvig

       Rådmann

       Enhetsleder administrasjonsenheten

       
       

       Elisabeth Songe Gryting møtte ikke. De voterendes antall er således 20.

       
       

       Før møtet orienterte enhetsleder Lina Flaten Persen og hennes stedfortreder Monica Paulsen fra Visedal barnehage.

       
       

       Saksliste

       
       

       Saksnr Innhold

       

       PS 08/63 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

       PS 08/64 Referatsaker

       RS 08/36 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte

       RS 08/37 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

       RS 08/38 Flytting av abelbysten

       RS 08/39 Handlingsplan for likestilling 2008 - 2012

       PS 08/65 Delegerte saker

       DS 08/4 Søknad fra Cinderella Café AS om endrede vilkår for skjenkebevilling i forbindelse med konsert 6.september 2008

       PS 08/66 Reguleringsplan for Kvernåsen hyttefelt - Sluttbehandling

       PS 08/67 PS 08/68 PS 08/69

       Simen Andreas Aasbø - søknad om permisjon Valg av varamedlemmer til forhandlingsutvalg Eventuelt:

       
       

       PS 08/63 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

       
       

       Saksprotokoll i Kommunestyret -

       17.09.2008

       
       

       Protokollen ble godkjent.

       PS 08/64 Referatsaker Saksprotokoll i Kommunestyret -

       17.09.2008

       
       

       RS 08/36 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 08/37 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

       • Varsel om flere flyktninger fra IMDI, for Gjerstad kommune 5 ekstra

         
         

       • Status Sunde skole, Kjell Jensen fra Arendal har fått kontrakten på forprosjektet.

         
         

       • Holmen gård, Gaven til utbedring av taket vil bli endret til et rentefritt lån for å unngå beskatning.

         
         

       • Representant Kathrine Hagane har stilt spørsmål om ordingen med frukt på ungdomsskolen. En har valgt å ikke gå inn på en abonementsordning for elevene, for øvrig vil administrasjonen komme tilbake til denne saken i neste møte.

         
         

       • Rydding av kratt, spørsmål fra representant Knut Erik Ulltveit. Administrasjonen er oppmerksom på at dette er en utfordring, også for vegvesenet. Viser til flerbruksplan med handlingsplan/ skjødselsplan. Denne sier noe om hvilke plasser som skal holdes åpent.

         
         

       • Representant Per Arnt Tellefsdal stiller spørsmål om utnytting av prosjektmidler knyttet til spørsmålet over. Administrasjonen forutsetter at dette er de såkalt ”SMIL” midlene, og viser til retningslinjene for tildeling av disse midlene.

       • Veibelysning fra Esso til jernbanebrua. Dette skal det i henhold til tidligere vedtak sees på i sammenheng med rullering av trafikksikkerhetsplan. Strekningen Røed til Gjerstad skole har vært oppe til behandling tidligere.

       
       

       RS 08/38 Flytting av abelbysten

       
       

       RS 08/39 Handlingsplan for likestilling 2008 - 2012 Referatsaker ble tatt til orientering.

       PS 08/65 Delegerte saker

       
       

       Saksprotokoll i Kommunestyret -

       17.09.2008

       
       

       DS 08/4 Søknad fra Cinderella Café AS om endrede vilkår for skjenkebevilling i forbindelse med konsert 6.september 2008

       
       

       Delegerte saker ble tatt til orientering.

       
       

       PS 08/66 Reguleringsplan for Kvernåsen hyttefelt - Sluttbehandling Rådmannens innstilling:

       Gjerstad kommune avviser Reguleringsplanen for Kvernåsen hyttefelt med bakgrunn i at det ikke foreligger nødvendige avtaler knyttet til adkomst og avløpsformål for området, jfr. tidligere vedtak i kommunestyresak 08/29.

       Saksprotokoll i Planutvalg -

       04.09.2008

       Skogbrukssjef , Martin Due Tønnesen møtte under behandling av saken

       
       

       Representant Kjell Trygve Grunnsvoll fremmet følgende forslag:

       Gjerstad kommunestyre godkjenner Reguleringsplan for Kvernåsen hyttefelt. Iverksettelse av planen kan imidlertid ikke skje før plan og bygningslovens bestemmelser

       Er oppfylt og dokumentert overfor Gjerstad kommune med tanke på atkomstvei til hyttefeltet og bortleding av avløpsvann. Det forutsettes også at det fremlegges plan for fellesanlegg ved offentlig veg. Denne skal godkjennes av RTA.

       Det forutsettes også at det foreligger avtaler vedrørende veirett og utslipp av avløpsvann med berørte grunneiere.

       
       

       Grunnsvolls forslag vedtatt med 6 mot 2 stemmer.

       
       

       Saksprotokoll i Kommunestyret -

       17.09.2008

       
       

       Det ble i starten av møtet delt ut et brev fra grunneier

       Brevet er ikke vurdert i forkant av møtet, kommunestyret må vurdere om det skal hensyn tas. Skogbrukssjef Martin Due Tønnesen møtte i denne saken

       Representant Kjell Trygve Grunnsvoll fremmet forslag i tråd med planutvalgets innstilling: Gjerstad kommunestyre godkjenner Reguleringsplan for Kvernåsen hyttefelt.

       Iverksettelse av planen kan imidlertid ikke skje før plan og bygningslovens bestemmelser

       Er oppfylt og dokumentert overfor Gjerstad kommune med tanke på atkomstvei til hyttefeltet og bortleding av avløpsvann. Det forutsettes også at det fremlegges plan for fellesanlegg ved offentlig veg. Denne skal godkjennes av RTA.

       Det forutsettes også at det foreligger avtaler vedrørende veirett og utslipp av avløpsvann med berørte grunneiere.

       
       

       Representant Kjell Trygve Grunnsvoll fremmet følgende utsettelsesforslag: Saken utsettes til en har fått alle saksopplysninger fram.

       
       

       Utsettelsesforslaget fra representanten Grunnsvoll ble enstemmig vedtatt

       
       

       PS 08/67 Simen Andreas Aasbø - søknad om permisjon Rådmannens innstilling:

       1. I perioden 1.9.08 – 1.6.09 fritas Simen Andreas Aasbø fra vervet som medlem av kommunestyret, som nestleder av råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, som medlem av støttegruppa til UKS, som 2. vararepresentant til administrasjonsutvalget, som 4. vararepresentant til formannskapet og som medlem av forstanderskapet i Gjerstad sparebank.

       2. Senada Begic rykker opp som fast medlem av kommunestyret. De andre vararepresentantene rykker opp.

       3. Som nytt medlem (nestleder) av råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne velger kommunestyret ……………..

       4. Som nytt medlem av støttegruppa til UKS velges ………………………………

       5. Som nytt varamedlem til administrasjonsutvalget velges ……………………….

       6. Som nytt varamedlem til formannskapet velges …………………………………

       7. Som nytt medlem til forstanderskapet i Gjerstad sparebank velges …………….

       Saksprotokoll i Kommunestyret -

       17.09.2008

       
       

       Representant Knut Hagelia foreslo

  3. Jan Erik Borgli

  4. Jan Erik Borgli

  5. Brit Brendalsmo

  6. Brit Brendalsmo

  7. Brit Rendalsmo

  
  

  Rådmannens innstilling med forslag på representanter fremsatt av representanten Hagelia ble enstemmig vedtatt.

  
  

  PS 08/68 Valg av varamedlemmer til forhandlingsutvalg Rådmannens innstilling:

  Som varamedlemmer til forhandlingsutvalget velges:

  
  

  ………………………..

  ………………………..

  ……………………….. Saksprotokoll i Kommunestyret - 17.09.2008

  
  

  Saken ble lagt frem i møtet.

  
  

  Representant Jon Olav Gryting foreslo følgende kandidater som vara til politisk forhandlingsutvalg:

  Kåre Dalane Elise Åsbø

  
  

  Representant Knut Hagelia foreslo følgende kandidater som vara til politisk forhandlingsutvalg: Inger Løite

  
  

  Enstemmig vedtatt

  
  

  PS 08/69 Eventuelt: Saksprotokoll i Kommunestyret -

  17.09.2008

• Rep. Samuel A Larsen stiller spørsmål om eiermøte i Agder energi. Hvilket syn har ordføreren frontet i saken om utbyttepolitikk?

  
  

  Ordføreren svarer at hans syn er at Gjerstad kommunes skal være langsiktig eier i Agder Energi. Arbeidsutvalget har i dagens eiermøte fått i oppdrag å utarbeide en eierskapsmelding for blant annet å se på om selskapet er riktig kapitalisert. Meldingen skal være ferdig til eiermøtet 10. desember d.å. Maya Twedt Berlid i arbeidsutvalget er bedt om å komme til kommunestyret for å innformere om hva dette vil innebære, slik at vi kan ha en samlet oppfatning av hva vårt syn skal være

  
  

• Representant Kathrine Hagane stiller spørsmål om timefordelingen på barneskoletrinnet, og har bedt rådmannen om en redegjørelse.

  
  

  Representant Birger Westlund ber om å bli fritatt, for å besvare spørsmålet. ( se vedlagt skriv)

  
  

• Representant Kjell Trygve Grunnsvoll ønsker at kommuneplanprosessen kommer på agendaen en gang i løpet av høsten.

  
  

• Representant Senada Begic stillerspørsmål om når folkevalgtopplæringen for k. Styret skal gjennomnføres.

  Ordføreren svarer at dette vil det komme en rask tilbakemelding om.

  
  

• Representant Else Uyar ber om at formannskapet tar opp innføring as frukt på Sunde skole i forbindelse med tertialrapporten.