1

Gjerstad kommune Møteprotokoll

Utvalg: Kommunestyret

Møtested: kommunestyresalen, Almuestaua Dato: 26.01.2012

Tid: 18:30

Faste medlemmer som møtte:

Navn Funksjon Representerer

Kjell Trygve Grunnsvoll Ordfører SP

Ragnhild Løvdal Medlem H

Samuel Arnt Larsen Medlem AP

Kai Ove Sandåker Medlem V

Arne Bjørn Sunde Medlem SP

Knut Hagelia Medlem AP

Inger Haldis Løite Varaordfører AP

Håkon Sundsli Medlem AP

Knut Erik Ulltveit Medlem SP

Eddny Øybekk Medlem KRF

Birger Westlund Medlem H

Tone Elisabeth Sølvberg Medlem FRP

Jan Fred Pedersen Medlem FRP

Rune Hagestrand Medlem H

Åse Kristine Mæsel Trydal Medlem SP

Guro Hem Vevstad Medlem SP

Ole Einar V. Seierdalen Medlem AP

Lasse Fosse Medlem AP

Rolf Arne Skogli Medlem H

Gunnar Fløystad Medlem H

Morten Sverre Presthagen Medlem H

Varamedlemmer som møtte:

Navn Møtte for Representerer

Tanja Øverland Inger Haldis Løite (12/3) AP

Alf Fjeldstad Samuel Arnt Larsen (2/3) AP

Fra administrasjonen møtte:

Navn Stilling

Lars Lauvhjell Rådmann

Egil Nic. Haugland Enhetsleder adm.enheten

Espen Grimsland Økonomisjef

Saksliste

Saksnr Innhold

PS 12/1 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

2

PS 12/2 Referatsaker

Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

IMDI: Faktahefte om innvandring og integrering (deles ut i møtet)

Kommunenes Sentralforbund: Aktuelt (deles ut i møtet) se også: http://www.ks.no/Regioner/Agder/

Østre Agder; Referat fra styremøte den 16.desember (sendt medlemmene som e-post)

Tilbakemelding på budsjett og økonomiplan for 2012 – 2015

Østre Agder; innkalling til styremøte den 27.1.12 (innkalling u/vedlegg ble delt ut i møtet)

PS 12/3 Gjerstad kommunes rolle i Holmen Gård

PS 12/4 Samhandlingsreformen - lovpålagte samarbeidsavtaler med Sørlandet sykehus HF

PS 12/5 Organisering av frivilligsentralen

PS 12/6 Søknad om fritak fra verv som meddommer

PS 12/7 Ny gebyrforskrift for konsesjons- og delingssaker fra 1.1.2012 PS 12/8 Årsplan for kontrollutvalget for 2012

PS 12/9 PS 12/10

Eventuelt

Eventuell konvertering til fastrentelån

PS 12/1 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Kommunestyret - 26.01.2012 Protokollen ble godkjent.

PS 12/2 Referatsaker

Saksprotokoll i Kommunestyret - 26.01.2012

Referatsaker ble tatt til orientering.

3

Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

IMDI: Faktahefte om innvandring og integrering (deles ut i møtet)

Kommunenes Sentralforbund: Aktuelt (deles ut i møtet) se også: http://www.ks.no/Regioner/Agder/

Østre Agder; Referat fra styremøte den 16.desember (sendt medlemmene som e-post) Tilbakemelding på budsjett og økonomiplan for 2012 - 2015

Østre Agder: Innkalling til styremøte den 27.januar 2012 (innkalling u/vedlegg ble delt ut i møte 26.1.12)

PS 12/3 Gjerstad kommunes rolle i Holmen Gård

Rådmannens innstilling:

1. Holmen Gård selges på det åpne marked.

2. Eiendommen selges som en samlet enhet, slik at intensjonsavtalen med Gjerstad historielag ikke iverksettes.

3. Oppløsning av eiendomsselskapet og salgsprosessen gjennomføres i henhold til aksjeloven og eiendomsselskapets vedtekter.

4. Styret i Holmen Gård Eiendom AS gjennomfører salget, og skal fungere som et avviklingsstyre til prosessen er gjennomført.

Saksprotokoll i Kommunestyret - 26.01.2012

Ordføreren opplyste at følgende representanter har stilt spørsmål om sin habilitet:

Inger Løite, Knut Hagelia, Lasse Fosse, Samuel A. Larsen og mulig vararepresentant Tanja Øverland.

Ordføreren opplyste om grunnene til at spørsmålet om habilitet var reist og kommunestyret vurderte habiliteten.

Representantene som har stilt spørsmål om sin habilitet deltok ikke under vurderingen. Inger Løite og Samuel A. Larsen ble funnet inhabile som henholdsvis medlem av styret og daglig leder av Holmen Gård Eiendom AS.

Øvrige representanter/vararepresentant ble funnet habile.

Vararepresentanter Alf Fjeldstad og Tanja Øverland tok sete og de voterendes antall er 21.

Representanten Åse Kristine Mesel Trydal ble valgt som settevaraordfører da varaordfører Inger Løite er inhabil.

Representanten Kai Ove Sandåker foreslo følgende utsettelsesforslag: ”1. Saken utsettes.

1. Kommunestyret får igjen saka til drøfting, før endelig avgjørelse i kommunestyret.

2. Styret i eiendomsselskapet innkaller til en ekstraordinær generalforsamling.”

   4

   
   

   Ved voteringen fikk utsettelsesforslaget 2 stemmer og falt. 19 representanter stemte imot. Åse Kristine Mesel Trydal fremmet følgende forslag:

   1. Gjerstad kommune vil selge sine aksjer i Holmen Gård eiendomAS

   2. Iverksettelse av intensjonsavtale med Gjerstad historielag avventes til forhold rundt aksjesalg og vedtektenes §10 er avklart.

   3. Eventuell oppløsning av eiendomsselskapet og salgsprosessen gjennomføres i henhold til aksjeloven og eiendomsselskapets vedtekter. Det samme gjelder ved en eventuell oppløsning av eiendomsselskapet. Det er ønskelig at styret rådfører seg med kommunestyret i forbindelse med salg av kommunens aksjer.

   4. Styret i Holmen Gård Eiendom AS gjennomfører salget, og skal fungere som et eventuelt avviklingsstyre til prosessen er gjennomført”

Rune Hagestrand foreslo følgende tillegg:

”Detaljer rundt kommunens salg av aksjer i Holmen Gård eiendom AS tas opp til drøfting i formannskapsmøtet 7. februar. Kommunens representanter i Holmen Gård Eiendom AS kalles inn for å delta i denne saken.”

Ved alternativ votering mellom rådmannens innstilling og forslaget fra Åse Kristine Mesel Trydal fikk sistnevntes forslag 21 stemmer. 0 representanter stemte for rådmannens innstilling. Deretter ble det votert over tilleggsforslaget fra Rune Hagestrand som ble enstemmig vedtatt.

PS 12/4 Samhandlingsreformen - lovpålagte samarbeidsavtaler med Sørlandet sykehus HF

Rådmannens innstilling:

1. Gjerstad kommunestyre godkjenner inngått samarbeidsavtale og delavtale 1, 3,5 og 11 med Sørlandets sykehus HF.

2. Gjerstad kommunestyre delegerer til Rådmannen å godkjenne mindre endringer av allerede inngåtte avtaler, og delegerer til Formannskapet å godkjenne øvrige delavtaler som skal inngås i 2012.

Saksprotokoll i Kommunestyret - 26.01.2012

Rådmannen la fram ny innstilling til vedtak og orienterte kommunestyret om bakgrunn for dette. Innstillingen har slik ordlyd:

1. Gjerstad kommunestyre godkjenner inngått samarbeidsavtale og delavtaler med Sørlandet sykehus HF

   Kommunestyret delegerer til rådmannen å godkjenne mindre endringer av allerede inngåtte avtaler.

   
   

2. Kommunestyret viser til Helsedepartementets brev av 20.01.2012 om Utskrivningsklare pasienter – inngåelse av samarbeidsavtaler mellom partene og videre prosess, og ber på denne bakgrunn rådmannen å reforhandle med Sørlandet sykehus HF bestemmelsen om tidsrommet for helseforetakets varsling til kommunen om utskrivning, jfr. Delavtale 5 Utskrivningsklare pasienter, avtalens punkt 5.3.a). Siktemålet er å begrense tidsrommet for varsling til vanlig arbeidstid i kommunen (kl. 08:00 – 15:00) for at kommunen effektivt kan ivareta pasientsikkerhet og trygge behandlingsløp.

5

Rådmannens nye innstilling ble enstemmig vedtatt.

PS 12/5 Organisering av frivilligsentralen

Rådmannens innstilling:

Driften av Gjerstad frivilligsentral skal opprettholdes, men kommunestyret finner ikke grunnlag for å endre organiseringen av sentralen og bemanningen holdes på dagens nivå.

Kommunestyret øker rammen til Enhet for samfunn og teknikk med kr. 75.000,- for 2012, øremerket frivilligsentralen.

Bevilgningen skal dekke akkumulert underskudd med kr. 35.000,- og en økning i årlig ramme på kr. 40.000, og dekkes ved bruk av ubundet driftsfond.

Kommunestyret viser eller til rapport fra utvalget som har vurdert sentralen og ber styret i samarbeid med daglig leder om å utarbeide stillingsbeskrivelse og aktivitetsplan.

Kommunestyret ber også om at styret hensyntar utvalgets anbefaling under overskriften ”markedsføring og kartlegging av behov” og vurderer økt samarbeid med frivillige lag og foreninger samt bygdas næringsliv.

Saksprotokoll i Formannskapet - 17.01.2012

Rune Hagestrand foreslo følgende tillegg til 2. avsnitt i rådmannens innstilling:

”Årlig ramme på kr. 100.000 innarbeides i handlingsprogrammet for perioden 2012 – 2015.”

Det ble først votert over rådmannens innstilling som ble enstemmig vedtatt. Deretter ble det votert over forslaget fra Rune Hagestrand som ble enstemmig vedtatt.

Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne - 17.01.2012

Tor Arne Nøst foreslo følgende tillegg til rådmannens innstilling:

“Det bør være mer samarbeid med familiehuset.

Det anbefales at den styrerepresentanten som administrasjonen utpeker kommer fra familiehuset.”

Rådmannens innstilling med tilleggsforslag fra Tor Arne Nøst ble enstemmig vedtatt.

Saksprotokoll i Eldreråd - 19.01.2012

Leder Nils Audun Gryting foreslo følgende:

“Eldrerådet vil peke på at Frivilligsentralen spiller en viktig rolle i arbeidet som gjøres for eldre og hjelpetrengende i Gjerstad. Vi vil sterkt betone nødvendigheten av at dette fortsetter og forsterkes i årene framover.

6

Eldrerådet slutter seg til rådmannens forslag til vedtak med tillegg vedtatt av formannskapet. Eldrerådet er enig i at Frivilligsentralen bør organiseres som et selvstendig organ og ikke innlemmes direkte i den kommunale forvaltning.

Rådet vil også peke på at i saker hvor rådet skal uttale seg, bør dette skje som en del av saksbehandlingen og følge saken før den legges fram til politisk behandling.”

Forslaget ble enstemmig vedtatt.

Saksprotokoll i Kommunestyret - 26.01.2012

Ordføreren opplyste om at formannskapet har behandlet saken og at følgende tillegg skal inn som tillegg til 2. avsnitt i rådmannens innstilling:

”Årlig ramme på kr. 100.000 innarbeides i Handlingsprogram for perioden 2012-2015.”

Ordføreren refererte også behandlingen i råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og eldrerådet.

Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt.

PS 12/6 Søknad om fritak fra verv som meddommer

Rådmannens innstilling:

Åse Johnsen Trydal fritas fra vervet som meddommer. Saksprotokoll i Kommunestyret - 26.01.2012 Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

PS 12/7 Ny gebyrforskrift for konsesjons- og delingssaker fra 1.1.2012

Rådmannens innstilling:

1. Gjerstad kommune vedtar følgende behandlingsgebyr for jord- og konsesjonslovssaker:

   • delingssaker etter jordloven settes til kr 2000

   • konsesjonssaker med føring fra delingssak settes til kr 2000

   • øvrige konsesjonssaker settes til kr 5000

     
     

2. Satsene hjemles i forskrift om gebyr for konsesjons- og delingssaker § 2 3. ledd.

Saksprotokoll i Formannskapet - 17.01.2012

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Saksprotokoll i Kommunestyret - 26.01.2012

Innstillinga ble enstemmig vedtatt.

7

PS 12/8 Årsplan for kontrollutvalget for 2012

Rådmannens innstilling:

Ingen innstilling.

Saksprotokoll i Kommunestyret - 26.01.2012

Ordføreren foreslo følgende:

”Årsplan for kontrollutvalget for 2012 godkjennes” Forslaget ble enstemmig vedtatt.

PS 12/9 Eventuelt

Saksprotokoll i Kommunestyret - 26.01.2012

Representanten Kai Ove Sandåker stilte spørsmål om kulturuka og ressursbruk i den forbindelse og bad om at formannskapet tar problemstillingen til drøfting så fort som mulig før det blir lagt ned for mye arbeid med årets kulturuke.

Representanten begrunnet sitt syn.

Kommunestyret sluttet seg til oppfordringen om drøfting av saken i formannskapet.

Representanten Birger Westlund tok opp problemstilling med dårlig busstilbud i kommunen og la fram forslag til uttalelse med slik ordlyd:

”Gjerstad kommune er ikke fornøyd med busstilbudet i kommunen. Samtidig som busstilbudet er dårlig, kan en lese i Agderposten at Aust Agder fylkeskommune er det fylket som får minst buss for pengene som brukes. Det antydes at 100 millioner kroner kunne vært frigjort dersom anbudsprinsippet hadde blitt benyttet.

Gjerstad kommune oppfordrer Aust Agder fylkeskommune til å benytte anbud på en bedre måte slik at en får mer ”buss for pengene”.

Ordføreren redegjorde for møte med fylkeskommunen, Varaordfører Inger Løite redegjorde for ”departementale” midler til kollektivtilbud og søknadsprosess og, på oppfordring fra representanten Rune Hagestrand, også om behandling i fylkessutvalget.

Varaordfører Inger Løite la fram følgende forslag til uttalelse:

”Gjerstad kommunestyre forventer at Aust Agder Fylkeskommune får mer ut av hver kollektivkrone for å sikre et bedre kollektivtilbud i bl.a. Gjerstad kommune i helgene.

Dette med bakgrunn i medieoppslag den senere tid.”

Det ble votert alternativt mellom forslagene til uttalelser fra Birger Westlund og Inger Løite. Birger Westlunds forslag ble vedtatt med 13 stemmer. 8 representanter stemte for forslaget fra Inger Løite.

Representanten Rune Hagestrand etterlyste evaluering om trimtilbudet på Gjerstadheimen.

8

Varaordfører Inger Løite opplyste om at hun hadde fått en SMS fra en pårørende til en beboer på Gjerstad omsorgssenter med ros for god pleie- og omsorg. Den pårørende hadde gitt uttrykk for at omsorgen måtte være helt i landstoppen.

Varaordføreren ville gjerne videreformidle rosen i kommunestyret og som hun bad rådmannen viderebringe.

Ordføreren opplyste om at neste kommunestyremøte begynner en time tidligere, altså kl. 17.30.

PS 12/10 Eventuell konvertering til fastrentelån

Saksprotokoll i Kommunestyret - 26.01.2012 - -

Rådmannen har lagt fram momenter til drøfting fastrente med to alternativer:

“

1. Kr 70 000 000 av gjelden konverteres til 10 års fastrente (innebærer at snaut 48 mill, omtrent tilsvarende kommunens bankinnskudd, beholdes på flytende rente)

2. Andelen fast og flytende rente beholdes som i dag.”

   
   

   Rådmannen bad økonomisjefen redegjøre for saken.

   
   

   Kommunestyret besluttet at drøftingsnotatet skal omgjøres til sak som gis saksnr. 12/10 med overskriften ”Eventuell konvertering til fastrentelån” og alternativene i notatet skal oppfattes som alternative innstillinger.

   
   

   Ved voteringen ble innstilling, alternativ 1, vedtatt med 19 stemmer. 2 representanter avga stemme for innstillingen, alternativ 2.

   Gjerstad kommune Møteinnkalling‌

   
   

   Utvalg: Kommunestyret

   Møtested: kommunestyresalen, Almuestaua Dato: 26.01.2012

   Tid: 18:30

   

   Forfall meldes til utvalgssekretær, Kai Høgbråt, tlf.: 37119750 – eller pr. e-post; kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no - som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.

   
   

   
   

   Innkalling er sendt til: Navn	Funksjon	Representerer
   Kjell Trygve Grunnsvoll	Ordfører	SP
   Ragnhild Løvdal	Medlem	H
   Samuel Arnt Larsen	Medlem	AP
   Kai Ove Sandåker	Medlem	V
   Arne Bjørn Sunde	Medlem	SP
   Knut Hagelia	Medlem	AP
   Inger Haldis Løite	Varaordfører	AP
   Håkon Sundsli	Medlem	AP
   Knut Erik Ulltveit	Medlem	SP
   Eddny Øybekk	Medlem	KRF
   Birger Westlund	Medlem	H
   Tone Elisabeth Sølvberg	Medlem	FRP
   Jan Fred Pedersen	Medlem	FRP
   Rune Hagestrand	Medlem	H
   Åse Kristine Mæsel Trydal	Medlem	SP
   Guro Hem Vevstad	Medlem	SP
   Ole Einar V. Seierdalen	Medlem	AP
   Lasse Fosse	Medlem	AP
   Rolf Arne Skogli	Medlem	H
   Gunnar Fløystad	Medlem	H
   Morten Sverre Presthagen	Medlem	H

   Saksliste

   
   

   Saksnr Innhold

   

   PS 12/1 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

   PS 12/2 Referatsaker

   Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

   IMDI: Faktahefte om innvandring og integrering (deles ut i møtet)

   Kommunenes Sentralforbund: Aktuelt (deles ut i møtet) se også: http://www.ks.no/Regioner/Agder/

   Østre Agder; Referat fra styremøte den 16.desember (sendt medlemmene som e-post)

   Tilbakemelding på budsjett og økonomiplan for 2012 - 2015

   PS 12/3 Gjerstad kommunes rolle i Holmen Gård

   PS 12/4 Samhandlingsreformen - lovpålagte samarbeidsavtaler med Sørlandet sykehus HF

   PS 12/5 Organisering av frivilligsentralen

   PS 12/6 Søknad om fritak fra verv som meddommer

   PS 12/7 Ny gebyrforskrift for konsesjons- og delingssaker fra 1.1.2012 PS 12/8 Årsplan for kontrollutvalget for 2012

   PS 12/9 Eventuelt

   PS 12/1 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

   PS 12/2 Referatsaker‌‌‌‌‌‌

   
   

   Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

   IMDI: Faktahefte om innvandring og integrering (deles ut i møtet) Kommunenes Sentralforbund: Aktuelt (deles ut i møtet) se også: http://www.ks.no/Regioner/Agder/

   Østre Agder; Referat fra styremøte den 16.desember (sendt medlemmene som e-post)

   Tilbakemelding på budsjett og økonomiplan for 2012 - 2015

   

   Gjerstad kommune

   Rådmannen

   Saksfremlegg

   
   

   Dato:	18.01.2012	Lars Lauvhjell
   Arkivref:	2011/197-6 / 223	37119731
   		lars.lauvhjell@gjerstad.kommune.no

   
   

   Saksnr	Utvalg	Møtedato
   12/3	Kommunestyret	26.01.2012

   
   

   

   Gjerstad kommunes rolle i Holmen Gård

   
   

   Rådmannens innstilling:

   1. Holmen Gård selges på det åpne marked.

   2. Eiendommen selges som en samlet enhet, slik at intensjonsavtalen med Gjerstad historielag ikke iverksettes.

   3. Oppløsning av eiendomsselskapet og salgsprosessen gjennomføres i henhold til aksjeloven og eiendomsselskapets vedtekter.

   4. Styret i Holmen Gård Eiendom AS gjennomfører salget, og skal fungere som et avviklingsstyre til prosessen er gjennomført.

Saksdokumenter:

• Rapport forstudie Utviklingsprosjekt Holmen Gård, oktober 2011.

• Strategi for videre utvikling av Holmen Gård, strategiplan fra styret i Holmen Gård Eiendom AS, 30.11.2011.

Saksopplysninger:

Eiendomsselskapet Holmen Gård AS har sendt over til kommunen en forprosjektrapport som ble laget i 2011 og et strateginotat som styret har utarbeidet. Styret har bedt om at Gjerstad kommune tar stilling til dette strateginotatet, slik at kommunestyret kan ta en prinsipiell beslutning om Gjerstad kommunes framtidige eierrolle, og eventuelt hvilket engasjement kommunen vil ha i Holmen Gård i framtida.

Holmen Gård eies av selskapet Holmen Gård Eiendom AS. Gjerstad kommune er hovedaksjonær i eiendomsselskapet, som har følgende eiersammensetning:

Oversikten viser at Gjerstad kommune eier 64,30 % av aksjene alene. Kommunen er dessuten en av de 2 stifterne i Stiftelsen Holmen Gård, som eier 22,31 % av aksjene. Den andre

stifteren er Norges Husflidslag. Gjerstad kommune står for 1/3 av stiftelseskapitalen, mens Norges Husflidslag står for 2/3, noe som avspeiles i styresammensetningen. I tillegg er Gjerstad kommune medstifter i Stiftelsen Abelsenteret, som eier 4,47 % av aksjene. De øvrige stifterne her er Risør kommune, Umoe AS, Statskog, Gjerstad Sparebank og Aust-Agder fylkeskommune. Gjennom styret i disse 2 stiftelsene har kommunen innflytelse også over de aksjene disse stiftelsene eier. Sammen med de aksjene som kommunen eier direkte, betyr dette at Gjerstad kommune i realiteten har styringen i selskapet. Aksjene har for øvrig et pålydende på 995 kroner.

Driftsselskapet Vertskapet Holmen Gård AS har leid eiendommen siden 2006. De sa opp leieavtalen tidlig på høsten i fjor, og fra 10. desember 2011 har driften vært innstilt. Denne leieinntekten har vært eiendomsselskapets eneste inntektskilde, slik at selskapet nå står helt uten inntekter, og er på ny kommet i en meget presset økonomisk situasjon.

Gjennom de siste 10 – 15 årene har Gjerstad kommune engasjert seg tungt i Holmen Gård. I 2002 gikk kommunen inn med 1 mill. kroner til gjeldssanering i Stiftelsen Holmen Gård, som da hadde store økonomiske problemer. I forbindelse med den store satsingen som ble gjort for å gjøre Holmen Gård til et nasjonalt og internasjonalt Abelsenter, gikk kommunen inn med betydelige ressurser for å få dette til, både i form av innsats, tilrettelegging og ikke minst økonomiske midler.

Da overnattingsbygget ble bygd og eiendomsselskapet etter hvert ble stiftet som et aksjeselskap i 2004, gikk Gjerstad kommune inn med 10 mill. kroner i investeringer og aksjekapital. I 2008 var Holmen Gård Eiendom AS i praksis insolvent, og sto i fare for å måtte be om oppbud. Da fikk selskapet et ansvarlig lån fra Gjerstad kommune på 1,2 mill. kroner, som seinere er gjort om til aksjer ved en rettet aksjeemisjon. I desember 2010 behandlet kommunestyret en sak om tilskudd til drift av eiendomsselskapet. Dette ble avslått, men det ble forutsatt at styret i løpet av 2011 skulle vurdere nye mulige foretningsområder og utarbeide en strategi for videre virksomhet ved Holmen Gård. Eiendomsselskapet satte da i gang et forprosjekt om Holmen Gård våren 2011.

Selv om leieinntektene fra driftsselskapet har vært økende de siste årene, har de likevel på langt nær vært store nok til at eiendomsselskapet har kunnet dekke både faste løpende kostnader og kostnader til reparasjoner og vedlikehold av bygningsmassen. Konsekvensene av det har vært at styret måtte tære på lånet kommunen ga i juni 2008, og nå er disse midlene brukt opp. Ved inngangen til 2012 står eiendomsselskapet uten inntekter og med kr 60.000 i likvide midler, samtidig som mange av de faste kostnadene løper som før. Selskapet har en langsiktig lånegjeld på 550.000 kroner og et kassakredittlån på kr 200.000 som det ikke er brukt av.

Forprosjektet, der også driftsselskapet har deltatt, ble avsluttet 10.10.2011, da rapporten ble lagt frem for en egen oppnevnt styringsgruppe. Den ble finansiert av Gjerstad kommune, Innovasjon Norge og eiendomsselskapet. Kommunen bevilget 30 000 kroner til dette arbeidet. I følge forprosjektrapporten vil det være mulig å få til lønnsom drift på Holmen Gård, dersom det settes i verk en rekke tiltak.

På bakgrunn av forprosjektrapporten har styret i Holmen Gård Eiendom AS laget en strategi for videre utvikling av Holmen Gård. Strategien omfatter flere nye forretningsområder, samtidig som dagens konsept videreføres og utvikles, og innebærer at Holmen Gård skal utvikles etter tre hovedsatsings-/forretningsområder:

1. Reiseliv/turisme, herunder selskap, kurs og konferanser

2. Læringsarena

3. Kulturisme

   
   

   Disse tre strategiske satsingsområdene bygger på noen forutsetninger som styret mener vil være avgjørende for å lykkes i den videre driften av Holmen Gård,:

   • Oppgradering av bygningsmassen

   • Enkelte omprioriteringer i bruk av bygningene

   • Egen prosjektleder til å utvikle de nye forretningsområdene

   • Nytt driftsselskap

   • Ekstraordinær generalforsamling

   • En ny organisering og klart definerte ansvarsforhold

Både den foreslåtte oppgraderingen av deler av bygningsmassen og ansettelse av en egen prosjektleder for en nærmere bestemt periode vil medføre betydelige kostnader. Styret forutsetter at eierne (kommunen) må bære disse, men mener at det vil være mulig å hente inn en del eksterne tilskudd, både til oppgradering av bygningene og til en prosjektlederstilling. I følge strateginotatet har det kommet klare signaler fra Innovasjon Norge og Aust-Agder fylkeskommune om at de vil kunne delta i et spleiselag om en prosjektlederstilling.

Styret foreslår to alternativer når det gjelder tilsetting av prosjektleder, enten at stillingen lyses ut eksternt som hel stilling for ett år, eller at kommunens kultur- og næringsrådgiver frigjøres med 50 % i 2 år til å utvikle de nye forretningsområdene.

Strategiplanen har en kortsiktig og en langsiktig tiltaksliste. Med den utvikling som skisseres her, mener styret selv at et realistisk mål er at den årlige omsetningen på eiendommen kan tredobles innen 3 år, og gi eiendomsselskapet en minimumsinntekt på 600.000 kroner i året. Det vil i så fall gi selskapet en forutsigbar årlig inntekt som vil være tilstrekkelig til å dekke både faste og variable kostnader til vedlikehold, samt videre oppgradering av bygningsmassen. På noe lengre sikt mener styret også at det vil kunne bli mulig å vurdere utbytte til eierne.

Den kortsiktige oppgraderingen og en del mindre investeringer er av eiendomsselskapet stipulert til 1,93 millioner kroner. I tillegg kommer eiernes (kommunens) bidrag til prosjektlederstillingen. Styret peker videre på at siden det vil gå en viss tid til nytt driftsselskap er på plass og eiendomsselskapet igjen får inntekter, vil det i tillegg bli behov for et midlertidig driftstilskudd.

For å finansiere dette anbefaler styret at det foretas en rettet aksjeemisjon på 2,5 millioner kroner blant eierne, eventuelt også fra et nytt driftsselskap. Dersom de øvrige eierne ikke ønsker å delta i en slik emisjon, vil Gjerstad kommune måtte bære den alene.

På senhøstes 2011 har det vært drøftinger mellom Eiendomsselskapet og Gjerstad Historielag om salg av Hovedhuset/Bjorvasstaua til historielaget, og det ble inngått en intensjonsavtale om dette mellom partene 09.01.2012. Styret i eiendomsselskapet mener at et slikt salg vil bidra til økt aktivitet og større omsetning, og dermed bidra til å gjøre den foreslåtte strategien mer realistisk. I henhold til eiendomsselskapets vedtekter må det avholdes en ekstraordinær generalforsamling i forbindelse med salget av Hovedhuset/Bjorvasstaua.

Strategiplanen fra styret innebærer et fortsatt kommunalt eierskap. Dersom eierne ikke ønsker å stille seg bak den, anbefaler styret at Holmen Gård legges ut for salg på det åpne marked.

Rådmannens vurdering/merknader:

Eiendomsselskapet befinner seg nå igjen i en meget vanskelig økonomisk situasjon. Den store utfordringen har hele tida vært økonomien, knyttet opp mot for liten omsetning og en stor og gammel bygningsmasse som har et stort behov for oppgradering og løpende vedlikehold. Det er nå ingen aktivitet på stedet, og eierselskapet har ikke midler igjen å drive for. Holmen Gård er dermed ved en ny skillevei, og Gjerstad kommune må som hovedeier ta standpunkt til veien videre for Holmen Gård.

Rådmannen er enig i at det ligger muligheter til aktivitet i større omfang enn det som har vært tilfelle til nå ved Holmen Gård. Utfordringen er kostnadene og ressursene som må settes inn for å få det til. Rådmannen har ikke forutsetninger for å vurdere hvor realistiske kalkylene som

legges til grunn for strategien er, men vil likevel bemerke at de synes å være ganske optimistiske.

Når det gjelder de bygningsmessige kostnadene som er satt opp i strateginotatet, vil rådmannen peke på at dette kun er tiltak som er tenkt satt i verk på kort sikt. I den forbindelse bør det nevnes at Holmen Gård har en bygningsmasse av betydelig omfang, til dels med en anselig alder og med et stort etterslep når det gjelder vedlikehold. Det er også behov for betydelige videre oppgraderinger for å heve fasilitetene til den standarden som kreves for virksomheten som er skissert. I tillegg vil det uansett også i framtida være et stort årlig vedlikeholdsbehov. Hvis anslått lønnsomhet og inntjening ikke oppnås, vil det dermed kunne bli liggende en tung økonomisk forpliktelse på kommunen som hovedeier også i framtida.

På den annen side, hvis forutsetningene i strateginotatet skulle slå til, vil det etter styrets oppfatning, gjøre eiendomsselskapet selvgående og uavhengig av økonomiske tilskudd fra kommunen i framtida. Selskapet vil da ha skaffet seg et godt fundament for videre drift og virksomhet, noe som ville være svært positivt.

Helt uavhengig av hva en måtte mene om den foreslåtte strategien for en nysatsing på Holmen Gård, vil rådmannen likevel anbefale at kommunen ikke skyter inn flere kommunale midler i eiendomsselskapet. I så fall vil Gjerstad kommune etter all sannsynlighet måtte ta hele aksjeemisjonen på 2,5 mill kroner alene, siden det neppe er trolig at de andre aksjonærene vil gå inn med friske midler i selskapet.

Gjerstad kommunes økonomi er såpass presset at det etter rådmannens syn, ikke vil være riktig å bruke kommunale midler til dette formålet nå. Vi er i ferd med å skjære ned på kommunens tjenestetilbud på flere vitale områder, vi har innført eiendomsskatt for å unngå altfor store reduksjoner i driften, vi har et svært høyt avgiftsnivå og vi utfører bare et minimum av vedlikehold på bygninger og veier.

Når det gjelder kommunens fondsmidler, er de tenkt å være en viktig buffer for å kunne beholde en viss grad av handlefrihet de nærmeste årene, slik at vi kan opprettholde tjenestenivået i størst mulig grad. De økonomiske utsiktene framover er også meget usikre. I hvilken grad den internasjonale økonomiske krisen vil kunne berøre den kommunale økonomien, vet vi lite om i dag. Rådmannen kan derfor ikke anbefale å bruke av våre reservemidler til dette formålet.

Siden 2001 har Gjerstad kommune lagt ned 12,2 mill kroner i Holmen Gård. Hvis vi nå skulle gå inn med ytterligere 2,5 mill, vil det totale beløpet i så fall komme opp i 14,7 mill kroner. Det er en betydelig sum, og det kan heller ikke gis noen garanti for at kommunen ikke vil måtte gå inn med ytterligere midler seinere. Rådmannen mener derfor at det er riktig å stoppe nå.

Da kommunen engasjerte seg så sterkt i Holmen Gård og gikk inn som hovedeier, var det på bakgrunn av en vedtatt kommunal satsing på å gjøre Holmen Gård til et nasjonalt og internasjonalt Abelsenter. Dette var et så spesielt og ambisiøst prosjekt at det var nødvendig med sterk offentlig medvirkning for at det skulle kunne realiseres. Dermed var det naturlig at Gjerstad kommune måtte være drivkraften for å få det til. Av ulike årsaker lyktes ikke Abelsatsingen, og kommunen ble sittende med eiendommen.

I dag er situasjonen en helt annen. I de seinere år har Holmen Gård i hovedsak fungert som en reiselivsbedrift. Slik rådmannen oppfatter styrets strategi, vil reiselivssatsing også i framtida være motoren og hovedformålet med driften, siden det er dette som vil kunne gi lønnsomhet og inntjening. I tillegg er det skissert muligheter for en lang rekke aktiviteter som helt klart er av allmenn og kulturell karakter. Hvis de realiseres, vil de kunne styrke driften og utvilsomt også gi gode ringvirkninger for kommunen og innbyggerne i Gjerstad.

Når en skal vurdere kommunens videre rolle og engasjement i Holmen Gård, må en også ta stilling til om det er riktig av kommunen å eie og ha ansvaret for en kommersiell

reiselivsvirksomhet. Det har både en økonomisk og en praktisk side, og det har også en mer prinsipiell side. Den økonomiske siden er kommentert tidligere i saken, men også rent praktisk vil det kreve et stort engasjement og mye oppfølging fra kommunen. Også styret og daglig leder vil få løpende utfordringer som vil bli krevende.

Virksomheten som strategiplanen legger opp til på Holmen Gård, ligger nokså fjernt fra kommunens primæroppgaver ellers. Det vil dermed også kreve en god del ekstra av Gjerstad kommune som eier, både i form av ressurser, engasjement og kunnskap. Derfor er det grunn til å stille spørsmål om kommunen har kapasitet og muligheter til å gjøre jobben godt nok til å lykkes.

Etter rådmannens oppfatning er det dessuten prinsipielt ikke riktig med et langsiktig og tungt kommunalt engasjement i kommersiell drift av Holmen Gård. Rådmannen mener at tida er inne til å tenke nytt og annerledes, og heller la andre prøve seg, og anbefaler derfor at Holmen Gård selges.

Det er overveiende sannsynlig at også en eventuell ny eier vil ha til hensikt å bruke Holmen Gård til næringsvirksomhet. Fortsatt reiselivsvirksomhet er kanskje det mest aktuelle, siden forutsetningene ligger til godt rette for det. Uansett er det sannsynlig at det vil være virksomhet og aktivitet knyttet til Holmen Gård fortsatt, uavhengig av hvem som er eier. Dermed vil Gjerstad fortsatt ha nytte av ringvirkningene rundt driften av eiendommen.

Det knytter seg likevel en del usikkerhet til et eventuelt vedtak om salg av Holmen Gård. For det første vet vi ikke noe om interessen for eiendommen i markedet, trolig er det ikke særlig mange aktuelle kjøpere. For det andre er det ikke mulig å anslå noen markedsverdi på en så spesiell eiendom. Den får vi først en pekepinn om ved eventuelle bud.

Det ligger også en utfordring som må løses i de sterke heftelsene som er knyttet til eiendommen. § 10 i vedtektene for Holmen Gård Eiendom AS, lyder som følger:

Ved en eventuell oppløsning eller omdannelse av selskapet, skal det oppnevnes et skjønn som fordeler aktiva og avgjør oppgjørsmåte. Skjønnets sammensetning foreslås av avviklingsstyret og skal godkjennes av Fylkesmannen i Aust-Agder.

Ved en eventuell oppløsning skal de verneverdige bygningene på Holmen Gård tilbys Aust- Agder Museum til en pris fastsatt av skjønnet. Inventar av antikvarisk verdi som ikke naturlig bør forbli på Holmen, overlates vederlagsfritt til Aust-Agder Museum, mens øvrig inventar som i sin tid medfulgte i overdragelsen fra Statens Skoger, vederlagsfritt tilfaller Statskog.

Her legges det strenge føringer for hvordan en oppløsning eller omdanning av selskapet skal skje, og det vil derfor være behov for en del avklaringer før en kan sette i verk en salgsprosess. Det vil nødvendigvis ta en viss tid.

Rådmannen vil i den forbindelse peke på at dette kan løses ved å endre vedtektene i § 10. Dette må skje på en generalforsamling, og i tråd med aksjelovens bestemmelser. Med sin rene eierandel på 64,30 %, mangler Gjerstad kommune litt på å ha det nødvendige 2/3 flertall alene. Med kommunens tyngde i selskapet og store aksjeandel, burde det likevel være gode muligheter til å få flertall for en nødvendig vedtektsendring ved å ha en god dialog og invitere til samarbeid med de andre aksjonærene i forkant.

En annen mulighet kan være å la eiendomsselskapet fortsatt bestå, og selge aksjene. Da vil heftelsene fortsatt ligge der, noe som vil kunne påvirke både interessen for kjøp og prisen.

Etter rådmannens vurdering, er dette derfor et mindre aktuelt alternativ.

Når det gjelder intensjonsavtalen som er inngått mellom styret i Holmen Gård Eiendom AS og Gjerstad historielag om salg av hovedhuset/Bjorvasstaua til historielaget, anbefaler rådmannen at dette salget ikke gjennomføres. Uavhengig av hvem som i framtida vil være eier av eiendommen, mener rådmannen at denne bygningen er en så spesiell og viktig del av Holmen

Gård at den helt fritt må kunne disponeres som del av et totalt driftskonsept. Dersom det er begrensninger på disposisjonsrett og bruk av viktige deler av bygningsmassen, vil det kunne vanskeliggjøre oppstarten for et eventuelt nytt driftsselskap. De årlige besparelsene i driftskostnader ved salg er anslåtte til ca 50 000 kroner. Det betyr litt, men etter rådmannens vurdering, vil ulempene likevel bli for store til at denne bygningen bør selges.

Et separat salg av hovedhuset/Bjorvasstaua kan også bli berørt av § 10 i vedtektene. Dette må uansett avklares før et eventuelt salg settes i verk.

Dersom kommunestyret vedtar å selge eiendommen, mener rådmannen at den bør legges utfor salg som en helhet.

Melding om vedtak sendes til:

Strategi for videre utvikling av Holmen Gård

Vedtatt av styret i Holmen Gård Eiendom AS 30.11.2011.

BAKGRUNN

Før eiendomsselskapet Holmen Gård Eiendom AS ble stiftet 19. mai 2004, var gården eid- og drevet av Stiftelsen Holmen Gård der Norges Husflidslag og Gjerstad kommune var eiere.

Driftskonseptet var i hovedsak kursvirksomhet, utstillinger og markeder i regi av Norges Husflidslag. Det var et konsept som nesten uten unntak førte til årlige regnskapsunderskudd som måtte dekkes av Gjerstad kommune. Årsakene til underskuddene var flere, men kostnadene med full bemanning selv i perioder da kurs måtte avlyses, var spesielt belastende.

Samtidig som kursvirksomheten gradvis ble mindre, fulgte en periode med store planer for å etablere et Abelsenter som skulle drives parallelt med husflidslagets kursvirksomhet på gården. Gjerstad kommune gikk inn med store tilskudd (10 millioner kroner) både til drift og til å reise et eget overnattingsbygg som skulle fungere som hotell for Abelsenteret.

Det viste seg imidlertid umulig å finansiere planene om et Abelsenter med et byggetrinn 2, og de ble derfor oppgitt etter lang tids drøftelser. Driften av gården gikk i denne perioden fortsatt med underskudd.

Så, i 2004, ble altså eiendomsselskapet Holmen Gård Eiendom AS stiftet med Gjerstad kommune som hovedaksjonær, og med Stiftelsen Holmen Gård, Aust-Agder Næringsselskap, Umoe AS, Gjerstad Sparebank og Stiftelsen Abelsenteret som medeiere. I 2006 ble det inngått avtale om å leie ut samtlige bygninger på gården til driftsselskapet Vertskapet Holmen Gård AS. Dette driftsselskapet har siden da vært eiendomsselskapets eneste inntektskilde.

Vertskapet Holmen Gård AS har hatt en gradvis økende omsetning og har de siste tre årene selv drevet med overskudd, men aktiviteten og omsetningen har kun vært tilstrekkelig til å dekke faste kostnader for eiendomsselskapet. Selv om gapet mellom inntekter og utgifter har blitt stadig mindre for eiendomsselskapet, måtte driftsselskapet likevel ha doblet sin årsomsetning for å ha gitt rom for nødvendig vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen.

Nå har driftsselskapet sagt opp leieavtalen, og gården ble stengt 10. desember 2011. (Like før det skjedde, helgen 3. og 4. desember, ble det arrangert en husflids- og håndverksmesse med rekord-besøk som ga betydelige inntekter. Det viser noe av gårdens uutnyttede potensial for å øke omsetningen.)

--------------

Med driftsselskapets fratredelse har Holmen Gård altså igjen nådd et veiskille. Det må tenkes nytt, men gården skal fortsatt være et sted lokalbefolkningen kan være stolte av, trekke til og bruke som et samlingspunkt for samvær, opplevelse og handel.

Likevel må det erkjennes at gården, for å unngå forfall og bli lagt brakk, først og fremst er- og må være en reiselivsbedrift. Fremover vil det kreve nye forretningsområder, en litt annen bruk

av bygningsmassen, en ny organisering av virksomheten og en oppgradering av bygningene dersom Holmen Gård skal leve videre med grønne regnskapstall for alle involverte parter.

Etter å ha gjennomført et forprosjekt i 2011 for å vurdere nye forretningsområder og skape lønnsom drift på Holmen Gård, mener eiendomsselskapets styre at nøkkelen til hvordan dette kan skje ligger i den etterfølgende beskrevne strategi og tiltaksplan som ble vedtatt av styret 30.11.2011.

I tillegg til måten gården har vært drevet de siste årene, innebærer strategien flere nye forretningsområder som ikke har vært utnyttet hittil.

Styret mener videre at Gjerstad historielags kjøp av Hovedhuset/Bjorvasstaua vil bidra til at vedtatte strategi vil være ytterligere aktuell og realistisk – fordi det vil avlaste eiendomsselskapet rent økonomisk samtidig som bygningen fortsatt skal være en del av hele prospektet Holmen Gård. Historielagets inntreden på gården vil være et viktig bidrag til økt aktivitet og planene om et utvidet kultursenter.

------------

I det videre er det er viktig å være oppmerksom på at til grunn for strategien ligger et mer aktivt kommunalt eierskap enn i dag.

Dersom kommunestyret ikke ønsker å slutte seg til den foreslåtte strategi, tiltaks- og finansieringsplan, anbefaler eiendomsselskapets styre at Holmen Gård selges til høystbydende.

VISJON

Følgende visjon og mål må ligge til grunn for de tiltak som må settes i verk på kort og lang sikt:

Holmen Gård skal først og fremst være en reiselivsbedrift med egne produkter og base for opplevelser lokalt og i regionen. Gården skal i tillegg være et kultursenter og en foretrukket kurs- og opplæringsarena for jakt, fiske og friluftsliv, håndverks- og nisjefag og matematikk i samarbeid med relevante organisasjoner og institusjoner der lokale foreninger, Norges Jeger og Fiskeforbund, Statskog, Norges Husflidslag, Norsk Håndverksutvikling, Studieforbundet for kultur og tradisjon, Folkeuniversitetet, Universitetet i Agder, Aust-Agder fylkeskommune og kommunene i østregionen er de viktigste.

Holmen Gård skal først og fremst være en reiselivsbedrift med egne produkter og base for opplevelser lokalt og i regionen. Gården skal i tillegg være et kultursenter og en foretrukket kurs- og opplæringsarena for jakt, fiske og friluftsliv, håndverks- og nisjefag og matematikk i samarbeid med relevante organisasjoner og institusjoner der lokale foreninger, Norges Jeger og Fiskeforbund, Statskog, Norges Husflidslag, Norsk Håndverksutvikling, Studieforbundet for kultur og tradisjon, Folkeuniversitetet, Universitetet i Agder, Aust-Agder fylkeskommune og kommunene i østregionen er de viktigste.

STRATEGI

Gården skal utvikles etter følgende tre hovedsatsings-/forretningsområder:

1. Reiseliv/dagsturisme, herunder selskap og kurs og konferanser

2. Læringsarena

3. Kulturisme

MÅL

Samlet skal de tre forretningsområdene innen 3 år generere en betydelig økt helårlig aktivitet som resulterer i minimum en tredobling av dagens omsetning og en årlig forutsigbar minimumsinntekt på 600.000 kroner for eiendomsselskapet. Eiendomsselskapets inntekter skal så lenge det er nødvendig reinvesteres i vedlikehold og videre oppgradering av bygningsmasse og interiør. Deretter skal det, dersom styret finner det tilrådelig, betales utbytte til aksjonærene.

Forretningsområdene

1. REISELIV/DAGSTURISME, SELSKAP, KURS OG KONFERANSER

   
   

   Når det gjelder SELSKAP, er- og må markedet først og fremst være lokalt og regionalt. I bunn må ligge god tradisjonsmat, gjerne fra lokale produsenter der det finnes. Holmen Gård må bli medlem av organisasjonen ”Regional Matkultur” og utvikle sin egen profil og sine egne ”knagger” når det gjelder mat og satse sterkt på merkevarebygging rundt dette, for eksempel ”Holmen Gård-suppa”, ”Holmen Gård-brødet”, ”Holmen Gård- lefsa” osv. Både av hensyn til det lokale/regionale selskapsmarkedet og for kurs- og konferanseområdet må kjøkkenet til en viss grad oppgraderes og moderniseres.

   
   

   For å få flere KURS OG KONFERANSER til gården, må hele gårdens profil og egenart utvikles og rendyrkes i enda sterkere grad enn nå. Det som kreves av utstyr og hjelpemidler må suppleres, anskaffes og installeres i møterommene slik at gården blir konkurransedyktig og kan levere det kurs- og konferansebrukerne vil ha.

   I tillegg til den avgjørende infrastrukturen til kurs og konferanser, må gården utnytte mulighetene som ligger der til å utvikle forlokkende opplevelsespakker i tillegg til de spennende og særpregede overnattingsrommene som finnes på gården.

   Opplevelsespakkene vil bli det Holmen Gård har å tilby som ingen andre har i forbindelse med kurs og konferanser, og på den måten skal gården bli et foretrukket sted å legge konferansen til – fordi man her får noe spennende i tillegg til selve konferansen. Dette vil kreve at det bygges allianser både lokalt og regionalt med foreninger og andre reselivsaktører. Og det vil kreve anskaffelse av en del logistikk, utstyr og materiell – for eksempel sykler, kanoer, fiskeutstyr, skiutstyr og lignende.

   
   

   • Slik rendyrking av egenarten med opplevelser som dessert har Bokhotellet på Gjeving stor suksess med.

     
     

     Et eksempel:

     
     

     En bedrift ankommer onsdag ettermiddag/kveld for en to-dagers konferanse og teambuilding. Etter innsjekking blir det en times guidet omvisning på gården. Deretter to timers konferanse. Så middag med derpå følgende besøk i baren, kanskje med en husmusiker på taffel. Klokka har blitt 23, og deltagerne trekker seg tilbake til rommene. Dagen etter frokost blir deltagerne befordret til skytebanen, skyter noen timer og får servert varm lunsj der. Så går turen til Steinhytta på Risfjell eller tårnet på Solum. Og tilbake på gården om kvelden blir det middag og et par timers konferanse og nytt barbesøk før senga venter. Neste dag frokost og konferanse til lunsj og deretter hjemreise.

     Et eksempel:

     
     

     En bedrift ankommer onsdag ettermiddag/kveld for en to-dagers konferanse og teambuilding. Etter innsjekking blir det en times guidet omvisning på gården. Deretter to timers konferanse. Så middag med derpå følgende besøk i baren, kanskje med en husmusiker på taffel. Klokka har blitt 23, og deltagerne trekker seg tilbake til rommene. Dagen etter frokost blir deltagerne befordret til skytebanen, skyter noen timer og får servert varm lunsj der. Så går turen til Steinhytta på Risfjell eller tårnet på Solum. Og tilbake på gården om kvelden blir det middag og et par timers konferanse og nytt barbesøk før senga venter. Neste dag frokost og konferanse til lunsj og deretter hjemreise.

     Et slikt opplegg kan ha mange varianter – fisking i tillegg til skyting for eksempel (gjerne med garn) – fuglejakt (i samarbeid med Statskog) – sykkelturer og kanoturer – mulighetene er mange bare lokalt. Og markedet er stort!

     Et slikt opplegg kan ha mange varianter – fisking i tillegg til skyting for eksempel (gjerne med garn) – fuglejakt (i samarbeid med Statskog) – sykkelturer og kanoturer – mulighetene er mange bare lokalt. Og markedet er stort!

     
     

     Selv om det vil være en utfordring å hente ut regningssvarende marginer, ligger det i REISELIVSSAMMENHENG også muligheter for å utnytte opplevelsespakkene i en større sammenheng gjennom å markedsføre dem som kortere og lengre opplevelsesferier for familier og/eller pensjonister: Gården skal være base med bevertning og overnatting for opplevelsene som enten skjer lokalt eller regionalt. Det må bygges allianser mot lokale foreninger og regionale reiselivsaktører – Gjerstad JFF (skytebanen på Solemfetane), Gjerstad historielag, havfiske i Risør, golf i Holt, Trebåtfestivalen, Kammermusikkfesten, Villvinmarkedet, Hillestad galleri, Jomfruland, Bokbyen i Tvedestrand, Gautefall skisenter for å nevne noen.

     
     

     • En slik satsing med base for overnatting og bevertning og opplevelsene lokalt og regionalt har Holdiday Village i Risør suksess med.

     
     

     Det er viktig at det er mest mulig liv på gården – Holmen Gård er jo en gård. Det må bygges avtaler med lokale bønder om utplassering av lettstelte dyr i kortere perioder som en del av opplevelsen – katt, høns, geiter, kaniner, kanskje en gris eller to, hest. Og hesten(e) bør inngå i konseptet med tilbud om kortere rideturer for barn.

     
     

     Reiselivskonseptet vil også inneholde mer – og det griper også inn i de to øvrige forretningsområdene – læringsarena og kulturisme.

     
     

2. HOLMEN GÅRD SOM LÆRINGSARENA

   
   

   Dette forretningsområdet er nært beslektet med forretningsområdet kurs og konferanser, men her dreier det seg om faste, terminfestede og forutsigbare arrangement.

   
   

   Holmen Gård skal ikke utvikle opplæringskurs, påbyggingskurs eller utdypingskurs. Derimot skal gården bli et foretrukket sted å legge slik læring til. Gården skal gjøre seg lekker for de institusjoner som tilbyr slik opplæring/videreutdanning. Og det må skje nettopp med å selge inn gårdens egenart og det den har å tilby av bekvemmeligheter og spennende opplevelser.

   
   

   For å få dette til må det bygges allianser med opplæringsinstitusjonene. Med det omdømmet som har festet seg til Holmen Gård, er det naturlig at Norges Husflidslag (som også er en av eierne) blir en viktig alliansepartner. Videre Norsk håndverksutvikling (håndverks- og nisjefag), Studieforbundet for kultur og tradisjon (håndverk- og nisjefag), Folkeuniversitetet (matematikk og naturvitenskapelig videreutdanning), Universitetet i Agder (matematikk, jfr. Abel, Abel-utstillingen og pilotprosjektet på Abel ungdomsskole), Aust-Agder fylkeskommune (videreutdanning- og sommerkurs i matematikk) og kommunene i regionen (videreutdanning- og sommerkurs i matematikk).

   
   

   I tillegg vil Gjerstad Jeger og Fiskeforening/Norges Jeger og Fiskeforbund og Statskog kunne bli svært viktige alliansepartnere i denne sammenheng. Samtaler med dem viser at det på dette feltet alene trolig vil være et marked stort nok til å skape aktivitet,

   omsetning og inntekter nok til lønnsom drift for hele gården. Det gjelder bl.a. jegerprøven som intensivkurs på gården og skytebanen, skyteopplæring og skytestevner, jakthundopplæring, fluefiskekurs, jakt og fiske, utstillinger og markeder innen jakt og fiske og friluftslivssektoren.

   
   

   Sentrale personer i Gjerstad JFF har et stort kontaktnett, bl.a. i Norges Jeger og Fiskeforbund og Det frivillige skyttervesen. Styreleder i Norges Jeger og Fiskeforbund er vegårsheiing, det samme er presidenten i DFS. Sentrale personer i Statskog er godt kjent i Gjerstad der Statskog har 130.000 mål med attraktivt jakt-, fiske- og friluftslivsterreng som kan utnyttes til dette. Disse personene vil måtte bli nøkkelkontakter i denne satsingen/dette forretningsområdet.

   
   

3. KULTURISME PÅ HOLMEN GÅRD

   
   

   Her må det tenkes nytt, særlig i disponeringen av bygningsmassen.

   
   

   Dette forretningsområdet vil også henge nøye sammen med de to andre og inngå i helheten. Det som skjer av kulturisme vil være en del av opplevelsen både i reiselivsbiten og kurs- og konferansebiten – og motsatt. Alle tre forretningsområder vil være preget av gjensidighet.

   
   

   Holmen Gårds skatter må vises frem på en ny og mer helhetlig og aktiv måte enn hittil. Flere skatter finnes allerede. Nye må komme. Alt må bygges inn i et helhetlig konsept. Abelutstillingen vil komme og må bli en del av helheten. Gjerstad historielags kjøp av hovedhuset med Bjorvasstaua åpner mange nye muligheter i dette samtidig som det vil avlaste eiendomsselskapet for vesentlige oppgraderings- og vedlikeholdskostnader.

   Historielaget tenker å bruke hovedhuset til eget formål til møtevirksomhet og aktiv formidling av lokalhistorie. Samtidig ønsker laget at overnattingsrommene skal stilles til disposisjon og inngå i den ordinære driften av gården mot en viss provisjon. Både dette og den aktive historieformidlingen vil gi store gjensidige fordeler for driftsselskapet, eiendomsselskapet og historielaget gjennom at nye attraksjoner kommer og at det derigjennom skapes mer aktivitet og liv.

   
   

   Fjøset og til dels låven vil bli mye av hjertet og nøkkelen i det som skal bli Gjerstads nye kultursenter. Fjøset må designes på en ny måte og tømmes for maskiner som flyttes over i smia. Det må bygges en liten scene innvendig og utvendig med tanke på konserter og andre arrangement, i tillegg til at fjøset vil egne seg utmerket for en ny gallerivirksomhet for utstillinger av ymse slag – både kunst (med profesjonelle og amatører) og tematiske punktutstillinger innen håndverk og lokalhistorie. Fjøset og låven må også kunne brukes til kurs og konferanser i likhet med smia og de øvrige møterom på gården – og de er det en del av.

   
   

   Forutsetninger

   
   

   De nevnte tre bærebjelkene i den videre driften av Holmen Gård forutsetter en del forhold.

   
   

   • Bygningsmassen må oppgraderes

- alle bygningene må males

• kjøkkenet må moderniseres

• overnattingsrommene i forpakterboligen må pusses opp

• gulvet i forpakterboligen må isoleres

• bad og toaletter i forpakterboligen må pusses opp og moderniseres

• fjøset må tilpasses sitt nye formål

• låven må tilpasses sitt nye formål

• drengestaua må renoveres, først med nytt gulv

• maskiner og diverse må flyttes fra fjøset til smia

• interiøret må fornyes slik at det blir mer enhetlig for hele gården (standdardheving) – her er det fullt mulig å få designhjelp fra studenter, også til en mer gjennomført fargebruk i overnattingsrom og andre rom

Oppgraderingen vil innebære nye investeringskostnader for eierne. Med en egen oppgraderingsplan vil det i tillegg til kommunen være mulig å få tilskudd til dette fra flere hold og instanser: Aust-Agder næringsselskap, Kulturminnefondet, Riksantikvaren, Sparebankstiftelsen, UNI-stilftelsen, næringslivet og private.

Flere eksterne finansieringskilder har søknadsfrister slik at det kan ta tid å få svar. Styret ber derfor om at det foretas en rettet emisjon på 2,5 millioner kroner.

Dersom ingen av de øvrige eierne vil delta i emisjonen, bæres den i sin helhet av Gjerstad kommune.

Oppgraderingen vil innebære nye investeringskostnader for eierne. Med en egen oppgraderingsplan vil det i tillegg til kommunen være mulig å få tilskudd til dette fra flere hold og instanser: Aust-Agder næringsselskap, Kulturminnefondet, Riksantikvaren, Sparebankstiftelsen, UNI-stilftelsen, næringslivet og private.

Flere eksterne finansieringskilder har søknadsfrister slik at det kan ta tid å få svar. Styret ber derfor om at det foretas en rettet emisjon på 2,5 millioner kroner.

Dersom ingen av de øvrige eierne vil delta i emisjonen, bæres den i sin helhet av Gjerstad kommune.

• Omprioriteringer

  
  

  • knivutstillingen flyttes fra trevet i festsalen til hovedhuset

  • trevet i festsalen frigjøres til utstillinger, for eksempel til historisk gårdsredskap

  • sterkere fokus på lokale tradisjoner, håndverk og Abel på tunet

  • ny design på tunet, med skilting og lysdesign – her er det mulig å få designhjelp fra batchelor/masterstudenter

• Prosjektleder

  
  

  - Det må ansettes en prosjektleder av eiendomsselskapets styre i minimum ett år. Vedkommende skal ha som hovedoppgave å bygge de nødvendige allianser og utvikle de forretningsområdene som er nevnt foran. Det har kommet signaler fra Innovasjon Norge og Aust-Agder fylkeskommune om at de kan delta i et spleiselag på en slik stilling sammen med eierne.

  - Alternativt kan det tenkes at stillingen besettes som halvparten av kultur- og næringsrådgiverens stilling i 2 år, noe som vil innebære at han frigjøres til dette prosjektet. En slik løsning er nærliggende når strategien er at kommunen i fremtiden skal innta et mer aktivt eierskap enn hittil og at gården skal bli et ”offisielt” kultursenter for Gjerstad kommune – da vil driften av dette forretningsområdet måtte bli et kommunalt anliggende.

  
  

• Nytt driftsselskap

  
  

  • Holmen Gård vil bli stengt fra 10. desember. Eiendomsselskapet vil bli uten inntekter mens de faste kostnadene løper.

  • Et nytt driftsselskap må på plass raskest mulig. Eiendomsselskapets styre må bruke de kanaler og midler som er nødvendig for å søke etter det og ha en klar

og utvetydig holdning om innhold og ordlyd i en leieavtale.

• Ekstraordinær generalforsamling

- Formelt vil det kreve en ekstraordinær generalforsamling å selge hovedhuset med Bjorvasstaua til Gjerstad historielag. Forut for et salg må det inngås en klar og utvetydig avtale om disponeringen og bruken av bygget.

Organisering og ansvarsforhold

Ovennevnte strategier, mål, forretningsområder og drift forutsetter klare og utvetydige roller, ansvarsforhold og samtidig en omforent organisering av driften av gården. I dette ligger mange utfordringer som må avklares.

Holmen Gård Eiendom er et aksjeselskap. Det innebærer at hovedansvaret hviler på styret. I fremtiden vil styret måtte ha en langt mer aktiv rolle enn hittil. Daglig leder i Holmen Gård Eiendom AS vil måtte ha ansvaret for å sette styrets vedtak ut i livet, være kontaktperson for driftsselskap, prosjektleder og historielaget. Daglig leder må ha klare fullmakter og samarbeide tett med prosjektleder som i sin tur må ha en klar stillingsinstruks. Prosjektleder skal utvikle forretningsområdene, bygge allianser og drive markedsføring og må samarbeide tett med driftsselskapet. Rollene dem imellom må være klart definert. Driftsselskapet skal være vertskap og ha ansvaret for den daglige driften med selskap, kurs og konferanser, servering, overnatting, booking og arrangement. Historielaget skal forholde seg både til daglig leder, prosjektleder og driftsselskap. Laget skal disponere hovedhuset og Bjorvasstaua og tilpasse bruken til driftsselskapets ordrebok og motsatt.

For å få dette til å fungere, skal det etableres et samarbeidsutvalg der daglig leder, prosjektleder, driftsselskap og historielaget møtes minimum ukentlig for å drøfte strategi, utvikling, progresjon og daglig drift.

Tiltak

Tiltakene det ovennevnte vil kreve er både mange og omfattende. Noen haster mer enn andre. Og noen vil ta mer tid enn andre å se fruktene av. Aktivitetene og omsetningen vil måtte trappes opp gradvis, men målet om tredobbel inntekt for eiendomsselskapet skal altså være innfridd innen tre år fra strategien er bestemt og vedtatt.

Det er på det nåværende tidspunkt ikke mulig å datofeste de fleste av tiltakene fordi de vil være avhengig av de organisatoriske beslutningene som må på plass innledningsvis, særlig av tidspunktet prosjektlederstillingen blir besatt på og når nytt driftsselskap er på plass. I tillegg betinger flere av tiltakene svar fra eksterne medfinansiører som har faste søknadsfrister, for eksempel Kulturminnefondet med søknadsfrist 1.11.2012 for tilskudd i 2013. Og her er det slik at det ikke gis tilskudd til tiltak som allerede er gjennomført.

Styret anbefaler følgende kortsiktige tiltak:

Så fort prosjektleder og driftsselskap er på plass, vil arbeidet med alliansebyggingen og utviklingen av forretningsområdene starte for alvor – samtidig med at gården drives med selskap, restaurantdrift og overnatting. Utviklingen mot det endelige målet må på denne måten skje trinnvis, men etter 3 år fra nytt driftselskap er på plass skal eiendomsselskapets inntekter være nådd målet om 600.000 kroner pr. år.

Tiltak videre

1. Det viktigste, og det som må iverksettes først fordi det har det største potensialet og raskest vil kunne gi aktivitets- og inntektsvekst, er utnyttelse av mulighetene synergien med skytebanen åpner – med etablering av intensjonsavtaler med Gjerstad Jeger og Fiskeforening, Norges Jeger og Fiskeforening og Statskog om å legge kurs i jegerprøveopplæring, skyteopplæring, skytestevner, kurs i jakthundopplæring og kurs i fiske- og friluftsliv til Holmen Gård.

2. Samtidig må prosjektlederen starte arbeidet med å få på plass, og markedsføre, de øvrige opplevelsespakkene knyttet til kurs- og konferanseområdet.

3. Parallelt må driftsselskapet arbeide med å rendyrke gårdens identitet og få på plass et eget mat- og opplevelseskonsept som skal bli- og være Holmen Gårds.

4. Så raskt som mulig må oppgraderingen starte av de deler av bygningene som ikke kvalifiserer for eksterne tilskudd – samtidig som det søkes tilskudd til vedlikehold/oppgradering av de fredede bygningene.

5. Kommunestyret må av eiendomsselskapet holdes kontinuerlig orientert om progresjonen i arbeidet og medgåtte kostnader, minimum en gang pr. kvartal.

6. Kommunestyret må første halvår 2012 inviteres til å vedta mål, strategier, tiltak og økonomi knyttet til det som skal være den kommunale kultursenter-delen i total- konseptet.

Kostnader/økonomi

En del av oppgraderingskostnadene vil det som nevnt være mulig å få tilskudd til. Disse mulighetene vil selvfølgelig bli prøvd i hvert enkelt tilfelle og så langt det er mulig. Men det er slik at de fleste eksterne finansieringskildene har faste søknadsfrister slik at det som oftest ikke vil være samsvar mellom fristene og det tidspunkt den enkelte oppgradering er planlagt eller terminfestet til. Så selv om det er sannsynlig med finansiell støtte utenfra, vil det likevel være behov for hele emisjonsbeløpet, også fordi det vil gi et visst handlingsrom. Og i en periode fremover, kanskje halvannet år, vil det trolig være behov for et visst driftstilskudd inntil hele prospektet er oppe og går.

Når Hovedhuset/Bjorvasstaua overtas av historielaget, vil alt av vedlikeholds- og oppgraderingskostnader der finansieres av laget slik at belastningen på eiendomsselskapet blir vesentlig redusert.

For øvrig er det først og fremst nødvendige investeringer i bygningene som vil medføre kostnader. Å kunne tilby en god standard på overnatting, fellesrom og oppholdsrom vil kreve en viss oppgradering av bygninger og inventar.

Oppgraderinger i prosjektperioden (de første 3 årene)

Listen nedenfor har stipulerte kostnader som til en viss grad er kvalitetssikret av bygningskyndige:

Finansiering

For å finansiere ovennevnte tiltak, anbefaler styret i Holmen Gård Eiendom AS at det foretas en rettet aksjeemisjon på kr. 2,5 millioner – enten ved Gjerstad kommune alene eller ved kommunen og andre eiere, og eventuelt det nye driftsselskapet.

Differansen mellom kr. 1.930.000,- og emisjonen på kr. 2,5 millioner skal i utviklingsfasen gå til driftstilskudd for eiendomsselskapet og Gjerstad kommunes andel av prosjektleders lønn, møte- og reisekostnader, samt aktuell ekstern bistand og kjøp av tjenester.

Øvrige tilskudd fra eksterne finansieringskilder, vil selvfølgelig gå rett til de formål de er gitt til.

Invitasjonen til eierne

Hele prosjektet knyttet til ”Nye Holmen Gård” forutsetter selvfølgelig full aksept og deltagelse fra eierne. Ettersom Gjerstad kommune eier over 75 % av aksjene i eiendomsselskapet, vil hoveddelen av finansieringen naturligvis falle på den.

Eierne/kommunestyret inviteres til å være med på følgende:

1. Kommunen skal fortsatt være hovedaksjonær i Holmen Gård Eiendom AS, og stiller seg bak og godkjenner eiendomsselskapets strategi for videre utvikling av gården.

2. Salg av Hovedhuset/Bjorvasstaua til Gjerstad historielag godkjennes under forutsetning av at det oppnås enighet mellom eiendomsselskapets styre og historielaget om bindende fremtidig bruk av bygget. Eiendomsselskapets styre får fullmakt til å avtale pris for salget.

3. Under forutsetning av ekstern medfinansiering fra Innovasjon Norge og Aust-Agder fylkeskommune, godkjennes ansettelse av prosjektleder i minimum ett år for å utvikle nye forretningsområder i tråd med styrets strategi- og tiltaksplan.

4. Det foretas en rettet aksjeemisjon på 2,5 millioner kroner blant eierne og det nye driftsselskapet. Dersom de øvrige eierne og det nye driftsselskapet ikke ønsker å delta i en slik emisjon, faller hele beløpet på Gjerstad kommune.

5. Det berammes ekstraordinær generalforsamling innen 20. februar 2011 der emisjonen og salget av Hovedhuset/Bjorvasstaua behandles.

   
   

   Alternativet er salg

   
   

   Dersom eierne/kommunen ikke finner å kunne stille seg bak eiendomsselskapets strategi for videre utvikling av gården, har styret ikke annet valg enn å anbefale salg av hele gården til høystbydende.

   

   Gjerstad kommune

   Administrasjonsenheten

   Saksfremlegg

   
   

   Dato:	11.01.2012	Birger Løvdal
   Arkivref:	2012/4-5 / 024	37 11 97 97
   		birger.lovdal@gjerstad.kommune.no

   
   

   Saksnr	Utvalg	Møtedato
   12/4	Kommunestyret	26.01.2012

   
   

   

   Samhandlingsreformen - lovpålagte samarbeidsavtaler med Sørlandet sykehus HF Rådmannens innstilling:

   1. Gjerstad kommunestyre godkjenner inngått samarbeidsavtale og delavtale 1, 3,5 og 11 med Sørlandets sykehus HF.

   2. Gjerstad kommunestyre delegerer til Rådmannen å godkjenne mindre endringer av allerede inngåtte avtaler, og delegerer til Formannskapet å godkjenne øvrige delavtaler som skal inngås i 2012.

      
      

      Vedlegg:

      • Samarbeidsavtale med Sørlandets sykehus

      • Delavtale 1, 3, 5 og 11

      • Brev fra Helse – og omsorgsdepartementet av 30.09.11

Bakgrunn for saken:

Samhandlingsreformen er iverksatt fra 01.01.2012. Virkemidlene er inndelt i rettslige, økonomiske, faglige og organisatoriske virkemidler.

Stortinget vedtok 14. juni 2011 ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven). Loven som trådte i kraft fra 01.01.2012 forplikter kommuner og helseforetak å inngå samarbeidsavtaler, hvor det er minimumskrav til innholdet i avtalene, jf lovens kapittel 6.

Lovpålagte samarbeidsavtaler er sammen med ny lovgivning en del av de rettslige virkemidlene. Samarbeidsavtalen med underliggende delavtaler skal fremme samhandling mellom partene ved å konkretisere oppgave- og ansvarsfordelingen mellom kommune og helseforetak.

Samarbeidsavtalen regulerer samarbeid mellom SSHF og den enkelte kommune, og ansees som et bindende juridisk dokument mellom foretak og den enkelte kommune.

Samarbeidsavtalen forutsettes supplert med delavtaler. I brev fra Helse og – omsorgsdepartementet av 30.september gis kommuner og helseforetak frist til 31.01.2012 for

inngåelse av samarbeidsavtaler og delavtalene som omfatter punkt 1, 3, 5 og 11 i paragraf 6-2 i helse – og omsorgstjenesteloven.

Arbeidet med utforming av dette avtaleverket ble initiert av Overordnet strategisk samarbeidsutvalg (OSS) som er et samarbeidsorgan mellom SSHF og kommunene på Agder. Østre Agder er representert ved rådmann Harald Danielsen, Arendal kommune. OSS nedsatte flere arbeidsgrupper med fagpersoner fra hver kommuneregion som har utarbeidet forslag til samarbeidsavtale og delavtaler.

Forhandlingene med SSHF ble gjennomført i regi av Østre Agder med forhandlingsmøter 13.12.2011 og 02.01.2012. Grimstad kommune deltok i disse forhandlingene på lik linje med medlemskommunene i Østre Agder. Fremforhandlet forslag til avtale legges herved fram for hvert enkelt kommune- og bystyre i Østre Agder og Grimstad kommune. Det videre arbeidet med lovpålagte samarbeidsavtaler vil hovedsakelig bli organisert på tilsvarende måte i 2012.

Avtalenes gyldighet og revisjon

Avtalene trer i kraft fra 31.01.2012, og gjelder frem til ny samarbeidsavtale inngås (oppsigelsesfrist, jf helse- og omsorgstjenesteloven § 6-5 andre ledd.). De blir evaluert årlig innen utgangen av desember og revideres ved behov (jfr helse- og omsorgstjenesteloven § 6-5 første ledd). Delavtalene, retningslinjer og prosedyrer for pasientforløp kan derfor bli endret ved forbedring av pasientbehandling og pasientforløp.

Hver av partene kan kreve avtalen revidert dersom vesentlige forutsetninger for avtalen endres. Departementet har videre besluttet at de lovpålagte avtalene i sin helhet (ytterligere 7 delavtaler) senest skal være inngått 30.06.2012. Det innebærer at innen denne fristen skal avtalene omfatte alle minimumskravene i helse- og omsorgstjenesteloven § 6.

Rådmannens vurdering:

Rådmannen vil anbefale kommunestyret å godkjenne inngåtte avtaler. Samarbeidsavtalen og delavtalene er et godt rammeverk for å iverksette samhandlingsreformen. Rådmannen legger videre til grunn at inngåtte avtaler skal evalueres. Gjennom eget punkt i samarbeidsavtalen (pkt

11) har Sørlandets sykehus også forpliktet seg til å delta i en årlig dagkonferanse med politiske ledelse i kommunene og styret i SSHF for evaluering og oppfølging av samhandlingsreformen.

Gjerstad kommune

Administrasjonsenheten

Saksfremlegg

Organisering av frivilligsentralen

Rådmannens innstilling:

Driften av Gjerstad frivilligsentral skal opprettholdes, men kommunestyret finner ikke grunnlag for å endre organiseringen av sentralen og bemanningen holdes på dagens nivå.

Kommunestyret øker rammen til Enhet for samfunn og teknikk med kr. 75.000,- for 2012, øremerket frivilligsentralen.

Bevilgningen skal dekke akkumulert underskudd med kr. 35.000,- og en økning i årlig ramme på kr. 40.000, og dekkes ved bruk av ubundet driftsfond.

Kommunestyret viser eller til rapport fra utvalget som har vurdert sentralen og ber styret i samarbeid med daglig leder om å utarbeide stillingsbeskrivelse og aktivitetsplan.

Kommunestyret ber også om at styret hensyntar utvalgets anbefaling under overskriften ”markedsføring og kartlegging av behov” og vurderer økt samarbeid med frivillige lag og foreninger samt bygdas næringsliv.

Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne - 17.01.2012

Tor Arne Nøst foreslo følgende tillegg til rådmannens innstilling:

“Det bør være mer samarbeid med familiehuset.

Det anbefales at den styrerepresentanten som administrasjonen utpeker kommer fra familiehuset.”

Rådmannens innstilling med tilleggsforslag fra Tor Arne Nøst ble enstemmig vedtatt.

Vedlegg:

Ingen vedlegg

Saksdokumenter:

Innstilling fra utvalget Notat fra styreleder

Saksopplysninger:

Kommunestyret oppnevnte i møte 18. august 2011 et midlertidig utvalg til å vurdere framtidig drift av Gjerstad frivilligsentral.

Utvalget fikk følgende mandat:

”1. Utvalget skal vurdere organisering av frivilligsentralen, herunder om sentralen skal være et frittstående organ med eget styre eller innlemmes i den kommunale virksomheten.

1. Utvalget skal vurdere sentralens framtidige drift og oppgaver, herunder de oppgaver sentralen utfører i dag og om det kan være aktuelt å tilføre sentralen nye oppgaver. Denne vurderingen sees også i lys av Samhandlingsreformen.

   
   

2. Utvalget skal vurdere sentralens økonomiske forhold, herunder hvor et eventuelt kommunalt tilskudd skal utgiftsføres og muligheter for ytterligere tilskudd/samarbeid med andre instanser som kan styrke de økonomiske rammene for virksomheten. Utvalget skal levere sin innstilling innen 15. oktober 2011.”

Utvalget, som besto av Samuel A. Larsen, leder, Kai Ove Sandåker, sekretær og Arnhild Fone, medlem, leverte sin innstilling 4. oktober 2011.

I utvalgets sluttrapport heter det:

”Organisering:

• Utvalget mener Gjerstad Frivilligsentral bør bestå og innlemmes i den kommunale virksomheten.

  
  

• Utvalget ser det som mest formålstjenlig at Gjerstad kommune overtar arbeidsgiveransvaret for en 100% stilling i Frivilligsentralen.

  
  

• Utvalget ser det som mest hensiktsmessig at Frivilligsentralen legges inn under Familiehuset med et eget styre, og at enhetsleder er overordnet ansatte ved Frivilligsentralen.

  
  

• Utvalget ser det som nødvendig at styret i samarbeid med enhetsleder ved Familiehuset utarbeider en stillingsinstruks og aktivitetsplan.

  
  

  Markedsføring og kartlegging av behov:

• Utvalget ser det som helt nødvendig at det jevnlig blir kartlagt behov av personer som kan både yte og motta tjenester gjennom Frivilligsentralen.

  
  

• Utvalget mener det må utarbeides nye brosjyrer og informasjonsmateriell som viser Frivilligsentralens muligheter og plass i bygda.

  
  

• Utvalget ser det som naturlig at behov og bruken av Frivilligsentralen også har et potensiale bla. rettet mot integrering.

  
  

• Utvalget ser også at Frivilligsentralen får nye oppgaver når Samhandlingsreformen trer i kraft fra nyttår 2012.

  
  

  Økonomi:

  
  

• Utvalget mener at i tillegg til statlige midler som tilskudd som tilfaller Frivilligsentralen, økes rammen til Familiehuset i forhold til den vedtatte aktivitetsplanen.

  
  

• Utvalget mener også at Frivilligsentralen bør søke mer samarbeid med frivillige lag og foreninger, samt bygdas næringsliv.”

Styreleder Rolf Philstrøm skriver følgende i notat av 1, november 2011:

”Bakgrunn:

Gjerstad Frivilligsentral har gått med underskudd de siste to årene. Ved inngangen til 2011 var akkumulert underskudd 22.000 kroner. Det akkumulerte underskuddet har måttet dekkes inn over driftsbudsjettet. Men pr. 1.11.2011 ligger det an til et nytt underskudd – i størrelsesorden

35.000 kroner. Og det som verre er – det har oppstått en merkbar likviditetskrise. Det er ikke midler til lønn til daglig leder for desember 2011.

Daglig leder er ansatt i 60 % stilling. Sentralens inntekter skriver seg fra tilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet (174.000 kroner i 2011), kommunen (60.000 kroner i 2011) og egne inntektsbringende tiltak (ca. 17.000 kroner hittil i 2011).

Av tilgjengelige inntekter spiser lønnskostnadene hele 87 %, mens de øvrige 13 % er kostnader forbundet med tiltak og arrangement i sentralens regi.

Det kommunale tilskuddet har ikke vært økt de siste 10 årene – til tross for at tilskuddet fra KKD forutsetter en lokal finansiering med 40 % oppå dette tilskuddet. Dersom den kommunale medfinansieringen skulle fulgt etter, skulle den vært på minimum 69.600 kroner.

Frivilligsentraler er i juridiske termer en ”forening, lag eller innretning”. Og styret er daglig leders arbeidsgiver. Styret består pr. dags dato av representanter for de frivillige og eierne som er Gjerstad kommune og Gjerstad menighetsråd. Driften er basert på egne vedtekter.

De siste årene har det i realiteten vært slik at alt av offentlig tilskudd har gått til lønnsmidler, mens sentralen selv har måttet finansiere kontorrekvisita, tiltaks- og arrangementskostnadene med inntektsbringende arrangement som basarer, skrolletreff og lignende.

Styret i Gjerstad frivilligsentral så allerede våren 2011 at det ville kunne oppstå økonomiske problemer mot slutten av året og søkte da kommunen om en tilleggsbevilgning. Men søknaden ble avslått. Det samme gjorde søknaden om gratis frankering av sentralens utgående post.

Resultatet nå er altså nytt underskudd på anslagsvis 35.000 kroner inklusiv lønnsmidler til daglig leder på 21.000 kroner for desember 2011.

Utsatt valg og konstituering

Like etter ferien 2011 nedsatte kommunestyret et ad hoc-utvalg som skulle vurdere frivilligsentralens fremtid, herunder økonomi og organisering. Innstillingen skulle leveres 1. oktober.

Med dette i vente, bestemte frivilligsentralens årsmøte å utsette valget på nytt styre fordi intet var gitt om sentralen ville fortsette etter at kommunestyret hadde behandlet ad hoc-utvalgets innstilling. Styret valgt i 2010 fungerer med andre ord fremdeles.

Forutsetninger for videre drift

Gjerstad frivilligsentral må altså ut fra ovennevnte ha økte inntektet for å kunne fortsette driften. I virkeligheten innebærer det økt tilskudd fra kommunen ettersom det ikke kan forventes at daglig leder skal yte enda mer for å skaffe inntekter til å dekke kostnader forbundet med tiltak for brukerne av sentralen. Det synes heller ikke å være noe alternativ at daglig leder får en redusert stillingsbrøk fordi det vil føre til kutt i tilskuddet fra KKD.

Å fortsette med dagens aktivitet – og helst noe økning - vil kreve økt tilskudd i størrelsesorden

1. - 50.000 kroner årlig.

   
   

   Forutsetninger for styrt avvikling

   Dersom inntektene (tilskuddet) ikke økes, og frivilligsentralen ikke blir kommunal, synes eneste alternativ å være en styrt avvikling, eller subsidiært drift i deler av året – for mer vil det ikke være økonomi til.

   
   

   Uten ekstraordinært tilskudd fra kommunen nå i 2011, vil konsekvensen være at det inngås en avtale med banken om forskottering av daglig leders lønn for desember – mot at dette betales tilbake når tilskuddene for 2012 foreligger fra KKD og Gjerstad kommune.

   
   

   Dette vil i realiteten innebære en styrt avvikling av sentralen ettersom en forskottering av 2012- inntektene betyr at sentralens likvider vil være oppbrukt kanskje så tidlig som i september 2012.

   
   

   Daglig leder har etter arbeidsmiljøloven krav på 4 måneders oppsigelse, og dersom styrt avvikling blir resultatet, må styret informere daglig leder om dette helst allerede i inneværende år.

   
   

   Politisk spørsmål

   Til syvende og sist vil dette være et politisk spørsmål, og der er vel muligens ting som tyder på at det ikke er politisk vilje til å legge ned sentralen.

   
   

   Dersom styrt avvikling ikke blir valgt, synes det å gjenstå to alternativ:

   
   

   1. Økt kommunalt tilskudd i størrelsesorden 40.000 – 50.000 kroner, med politisk valgt leder i styret samt et politisk valgt styremedlem.

   2. En ren kommunal frivilligsentral med kommunalt ansatt daglig leder med eget budsjett.”

      
      

      Styreleders notat gir kommunestyret et godt innblikk i virksomheten og refereres derfor i sin helhet i saken.

      Rådmannens vurdering/merknader:

      
      

      Rådmannen vil peke på at det ligger en økonomisk innsparing ved å legge ned frivilligsentralen, men oppfatter likevel politiske signaler dit hen at driften av frivilligsentralen skal fortsette, men at det kan være ulike oppfatninger om organisering av sentralen.

      
      

      Etter rådmannens oppfatning, vil det, i en situasjon med fare for ytterligere nedbemanning av kommunens enheter, ikke være økonomisk forsvarlig å påta seg betydelige merutgifter ved å øke stillingen i sentralen fra 60% til 100% slik utvalget foreslår, og påta seg arbeidsgiveransvar for stillingen.

      Rådmannen vil derfor frarå dette.

      
      

      Utvalget foreslår at sentralen legges inn under Familiehuset med et eget styre, og at enhetsleder ved Familiehuset er overordnet ansatte ved sentralen.

      En slik løsning er etter rådmannens oppfatning lite hensiktsmessig. Dersom stillingen i sentralen skal bli kommunal med enhetsleder som overordnet slik utvalget foreslår, er det unaturlig med eget styre for ordningen. Enhetsleder må da i så tilfelle ha instruksjonsrett og personalansvar for denne stillingen som for øvrige stillinger i enheten.

      
      

      Rådmannen foreslår derfor at sentralen opprettholdes som nå med eget styre og eksisterende bemanning og at kommunens midler til sentralen fortsatt øremerkes som del av rammen til Samfunn og teknikk.

      
      

      Rådmannen er ellers helt enig med utvalget i at det må utarbeides stillingsbeskrivelse og aktivitetsplan for daglig leder av sentralen.

      Etter rådmannens oppfatning må dette bli et ansvar for styret i samarbeid med daglig leder.

      
      

      Rådmannen slutter seg også til utvalgets konklusjoner under punktet ”markedsføring og kartlegging av behov” som skissert ovenfor.

      Dette må også bli et ansvar for styret og daglig leder.

      
      

      Som pekt på av nåværende styreleder, kan sentralen ikke lenger driftes med nåværende budsjettramme.

      Skal sentralen opprettholdes, er det helt nødvendig å øke rammen. Det bør også bevilges midler til å dekke opp akkumulert underskudd.

      Rådmannen foreslår derfor at sentralen gis kr. 35.000,- til dekning av akkumulert underskudd og at den årlige rammen økes fra kr. 60.000,- til kr. 100.000,- pr. år.

      De ekstra midlene for 2012 – kr. 75.000 - tas fra ubundet disposisjonsfond.

      
      

      Dersom kommunestyret vedtar å gå inn for å øke stillingen og innlemme denne i kommunens organisasjon, ønsker rådmannen å få mulighet til å drøfte dette i sin ledergruppe før det fattes endelig vedtak om organisering.

      Rådmannen ber i så fall om anledning til å komme tilbake til dette med en sak i et senere kommunestyremøte.

      
      

      Som det heter i skrivet fra styreleder, bestemte årsmøtet i frivilligsentralen å utsette valg på nytt styre til sentralens framtidige rolle blir avklart. Styret valgt i 2010 fungerer derfor fortsatt.

      Det forutsettes derfor at nytt styre blir valgt.

      

      Gjerstad kommune

      Dato:	12.01.2012	Kai Høgbråt
      Arkivref:	2012/53-4 / 033	37 11 97 50
      		kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no

      Dato:	12.01.2012	Kai Høgbråt
      Arkivref:	2012/53-4 / 033	37 11 97 50
      		kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no

      Administrasjonsenheten

      
      

      

      Saksnr	Utvalg	Møtedato
      12/6	Kommunestyret	26.01.2012

      Saksnr	Utvalg	Møtedato
      12/6	Kommunestyret	26.01.2012

      Søknad om fritak fra verv som meddommer Rådmannens innstilling:

      Åse Johnsen Trydal fritas fra vervet som meddommer.

      
      

      Vedlegg: Saksdokumenter:

      • Kommunestyresak 08/4

      • Søknad fra Åse Johnsen Trydal om fritak

      • Lov om domstolene

Saksfremlegg

Saksopplysninger:

Kommunestyret fattet følgende vedtak i sak 08/4 under sitt møte den 17. januar 2008:

”Fra Gjerstad kommune foreslås følgende personer til utvalg av lagrettemedlemmer ved Aust- Agder tingrett for perioden 1.mai 2008 – 1. januar 2013:

Olav Apland Gunhild Elisabeth Aspesæter Olav Henning Bråten Kari M Homdrom Eskeland Gunnar Fløystad Bjørg Rognli Olsen

Egil Nicolay Haugland Kari Åsne Rye Torbjørn Pedersen Åse Johnsen Trydal

Anders Skorstøl Tonje Berger Ausland”

I brev av 8. januar d.å. søker Åse Johnsen Trydal av helsemessige årsaker om fritak fra vervet som meddommer for den del av perioden som er igjen, dvs. ut dette året.

Søknaden inneholder sensitiv informasjon, og er derfor unntatt offentlighet. I lov om domstolene heter det:

”§ 74. En person kan kreve seg fritatt fra valg dersom helsetilstand eller andre særlige grunner tilsier det, eller vedkommende har vært medlem av et utvalg av lagrettemedlemmer eller meddommere i to perioder tidligere.

Avgjørelse om fritak treffes av kommunen.

§ 75. De fritak for å overta ombud som er gitt i andre lover, gjelder ikke for vervet som lagrettemedlem eller meddommer.

§ 76. Når et utvalgsmedlem dør eller flytter fra kommunen, skal kommunens administrasjonssjef slette vedkommende fra utvalget. Det samme gjelder dersom vedkommende ikke oppfyller valgbarhetsvilkårene etter §§ 70-72. Utvalgsmedlem som flytter til en annen kommune i sognet, overføres til fortegnelsen for den nye kommunen.

Den som er kommet i en situasjon som nevnt i § 74 første ledd, kan kreve seg slettet fra utvalget.”

Rådmannens vurdering/merknader:

Rådmannen vurderer søknaden som kurant, og vil anbefale at søker fritas fra vervet.

Siden nåværende funksjonsperiode gjelder fram til 1.1.2013, er Aust-Agder tingrett kontaktet med spørsmål om kommunestyret må/bør oppnevne et nytt medlem for resten av perioden. Tingretten mener de klarer seg med de medlemmene som er igjen for resten av perioden, og det foreslås derfor å ikke velge ny.

Melding om vedtak sendes til:

Åse Johnsen Trydal, 4993 Sundebru

Aust-Agder tingrett, postboks 128, 4801 Arendal

Gjerstad kommune

Enhet for samfunn og teknikk

Saksfremlegg

Ny gebyrforskrift for konsesjons- og delingssaker fra 1.1.2012

Rådmannens innstilling:

1. Gjerstad kommune vedtar følgende behandlingsgebyr for jord- og konsesjonslovssaker:

   • delingssaker etter jordloven settes til kr 2000

   • konsesjonssaker med føring fra delingssak settes til kr 2000

   • øvrige konsesjonssaker settes til kr 5000

     
     

2. Satsene hjemles i forskrift om gebyr for konsesjons- og delingssaker § 2 3. ledd.

Vedlegg:

• Ny gebyrforskrift for behandling av konsesjons- og delingssaker

  
  

  Saksdokumenter:

• Ny gebyrforskrift for behandling av konsesjons- og delingssaker

Kort resymé

Behandlingsgebyr for saker etter jordloven og konsesjonsloven er regulert gjennom forskrift fra landbruks- og matdepartementet (LMD). LMD har vedtatt ny forskrift gjeldende fra 1. januar 2012. Det gis rom for at kommunen kan vedta graderinger av de nye satsene og det innstilles på to graderinger av gebyrsatsene for behandling av saker etter konsesjonsloven.

Saksopplysninger:

Forskrift om gebyr for konsesjonssaker mv. av 29.12.93 nr 1354 sier i hvilke saker det skal betales gebyr og størrelsen på gebyret. Det skal betales behandlingsgebyr for søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom etter konsesjonsloven og søknad om delingssamtykke etter jordlovens § 12.

Gebyrsatsene i forskriften ble sist endret i 1997 til å være kr 750 for delingssaker etter jordlovens § 12. For konsesjonssaker var gebyret avhenging av kjøpesummen – det skulle betales 3 promille av 1.te million og 2 promille av overskytende beløp dog ikke over kr 15 000, men heller ikke mindre enn 750 kr.

Ny forskrift er fastsatt av Statens landbruksforvaltning 14. desember 2011.

Det skal fremdels betales gebyr for søknad om konsesjon for erverv av fast eiendom og delingssaker etter jordloven. Det skal ikke betales gebyr for konsesjonssøknader som er knyttet til søknad om fritak fra boplikten på landbrukseiendommer når overdragelsen er i nær slekt (lovebestemt boplikt på landbrukseiendommer).

I forskriften heter det at kommunen kan kreve et gebyr for konsesjonssaker på inntil kr 5000 (første ledd) og for delingssaker inntil kr 2000 (andre ledd). Kommunen kan fastsette lavere gebyrsats heter det i Forskrift om gebyr for konsesjons- og delingssaker § 2. Det kan fastsettes en generell sats, eller satser for enkle/kurante saker og for vanlige saker. Dersom kommunen ikke har fastsatt lavere sats, betales gebyr som nevnt i første og andre ledd.

Forslaget til endring i forskriften ble sendt på høring med forslag om kr 2 500 for konsesjonssaker og kr 2000 for delingssaker. Tilbakemeldingene var at satsen for konsesjonssaker var for lav – det er ofte mye arbeid med konsesjonssaker – og ikke gjenspeilet kostnaden (arbeidet) med saken. Statens landbruksforvaltning tok hensyn til høringsinnspillene og fastsatte derfor gebyret for konsesjonssakene til maksimalt kr 5000.

Rådmannens vurdering/merknader:

Jordbrukssjefene langs kysten i Aust-Agder samt Kragerø og Bamble har etablert en samarbeidsgruppe. Gruppen hadde møte 16. desember 2011 og da ble det diskutert den nye gebyrforskriften og muligheten for å fastsette lokale gebyrer.

Gruppen er enig om å holde fast på jordlovsgebyret på kr 2000. Det er videre enighet om å gradere konsesjonsgebyret til to satser – kr 2000 for saker der det er lagt føringer i delingssaken og kr 5000 for øvrige konsesjonssaker.

Konklusjon er basert på erfaring med tidsbruk i denne type saker samt at det er sett litt på gebyrer for behandling av søknader etter plan- og bygningsloven.

Rådmannens konklusjon

Nye gebyrsatser for:

• delingssaker etter jordloven settes til kr 2000

• konsesjonssaker med føring fra delingssak settes til kr 2000

• øvrige konsesjonssaker settes til kr 5000

Satsene hjemles i forskrift om gebyr for konsesjons- og delingssaker § 2 3. ledd.

Statens landbruksforvaltning

Nonoegian Agricultural Authority

Kommunene Fylkesmennene

Vårdato: 14.12.2011

Vår referanse: 200908356-78/360

Deres dato:

Deres referanse:

Vedlegg:

Kopi til: Landbruks- og matdepartementet

Postadresse: Postboks 8140 Dep. N0--0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28

Telefon: +47 2413 10 00

Telefaks: +47 24 13 10 05 E-post: postmottak@slf.dep.no Internett : www.slf.dep.no

Org.nr: NO 981 544 315 MVA

Bankkonto: 7694 05 02280

Ny gebyrforskrift for konsesjons- og delingssaker fra 1.1.2012

Forslaget til ny gebyrforskrift ble sendt på høring 4.2.2010. Det kom inn 60 høringssvar, hvorav 48 fra kommunene. 3 høringsinstanser har ikke hatt merknader til utkastet. Oversikt over høringsuttalelsene finnes på www.slf.dep.no.

På bakgrunn av høringsuttalelsene har Statens landbruksforvaltning (SLF) fastsatt ny gebyrforskrift.

Ny beregningsmetode for gebyret (selvkostprinsipp)

Tidligere skulle gebyret for konsesjonssaker beregnes ut fra kjøpesummen for eiendom.men. Nå er det faste maksimumsgebyrer.

I høringen har 32 høringsinstanser uttalt seg positivt eller sluttet seg til endringen i beregningsmetode. Blant de som er negative til endringene har det blant annet vært nevnt at de foreslåtte satsene er for lave til å gjenspeile kostnadene ved saken. SLF har tatt hensyn til dette og til andre innkomne innspill ved åjustere gebyrsatsen for konsesjonssaker.

Gebyrsatsene

SLF har fått mange innspill om gebyrsatsene. Før høringen ble det innhentet opplysninger fra 17 kommuner om tidsbruk ved konsesjons- og delingssaker. Flere har kommentert at dette var et lite utvalg å basere forslaget på. I høringen har det kommet 20 innspill om hva som bør være timepris i slike saker eller forslag til alternative satser.

SLF har valgt å fastsette ny forskrift nå basert både på opplysningene fra de 17 kommunene og innspillene fra høringsinstansene. Kommentarene til maksimumssats for delingsgebyret fordelte seg svært jevnt og dette opprettholdes på kr. 2 000,- som i høringen. Maksimumssats for konsesjonsgebyret er justert opp til kr. 5 000,-, basert på innspillene vi har fått.

Kommunenes adgang til å fastsette egne satser

SLF er delegert myndighet til å fastsette gebyrsatsene for disse sakstypene. SLF mener kommunen bør ha en mulighet til å justere satsene i samsvar med lokale behov. Vi har spesielt fatt innspill i høringen om at gebyrnivået for enkle/kurante saker kan bli for høyt. Ut fra dette har kommunene nå fått en mulighet til å gradere satsene i den nye forskriften.

Statens landbruksforvaltning Side: 2 av 2

Kommunen kan velge å fastsette en egen gebyrsats for konsesjonssaker og for delingssaker som er lavere enn maksimumssatsene. For eksempel kan kommunen vedta at gebyret skal være kr. 4 000,- for konsesjonssaker og kr. 1 000,- fordelingssaker.

Kommunen kan også velge gradert sats. Da kan kommunen ha en generell sats og en sats for enkle/kurante saker. Et eksempel på dette er slike gebyr:

Konsesjonssaker: Delingssaker:

enkle/kurante saker kr. 1 500,­

enkle/kurante saker kr. 1 000,-

andre saker: kr. 4 000,-.

andre saker: kr. 2 000,-

Satsene (kr. 2 000,- i delingssaker og kr. 5 000.- i konsesjonssaker) er ma ksimumssatser. Kommunen kan ikke vedta et lokalt gebyr som er høyere enn disse satsene. Dersom kommunen ikke har vedtatt lavere satser er det maksimumssatsene som gjelder.

Gebyrinnkreving og fritak fra gebyr

Etter ny forskrift skal kommunen kreve inn gebyr i alle saker, uavhengig av hvem som har avgjørelsesmyndighet i saken. Hvis saken avgjøres av Fylkesmannen, skal gebyret fortsatt kreves inn av kommunen.

I noen saker er det kommunen som er kjøper. Da skal det ikke kreves gebyr - kommunen skal ikke betale gebyr til seg selv.

I forskriften § 4 er det en mulighet for å frita for gebyr der det er særlige grunner for det. En søknad om dette avgjøres av det organ som avgjør konsesjons-/delingssaken. Vanligvis er det kommunen, men det er Fylkesmannen når kommunen er part eller av andre grunner er inhabil.

Ikke gebyr for konsesjonssaker for nær slekt (slektskapskonsesjon), jf. § 5 andre og tredje ledd og § 9 fjerde ledd

Det er i rundskriv M-2/2009 fra Landbruks- og matdepartementet uttalt at det ikke skal betales gebyr når nære slektninger eller odelsberettigede søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle lovbestemt boplikt. Denne regelen er nå tatt inn i forskriften. Vi ber kommunene merke seg unntaket for denne sakstypen.

Jevnlig justering av gebyrsatsene

SLF tar sikte på åjustere gebyrsatsene regelmessig, for eksempel hvert femte år.

j t"J, 2 rxLnA _

MariannWB :r d"'

seniorrådgiver

Statens landbruksforvaltning

Norwegian Agricultural Authority

Forskrift om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker

Fastsatt av Statens landbruksforvaltning 14. desember 2011 med hjemmel i lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 27 a, jf. kgl.res. av 23. desember 1988 nr. 1073, jf. delegasjonsvedtak av 8. desember 2003 nr. 1479 § 6.

§ 1. Det skal betales gebyr for behandlingen av følgende saker:

1. Søknader om konsesjon (ervervstillatelse) etter lov av 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv.§ 2 og§ 3.

2. Søknader om delingssamtykke etter lov om jord av 12. mai 1995 nr. 23 § 12.

Gebyret kreves inn av kommunen i alle saker. Kommunen skal ikke betale gebyr til seg selv.

Når det søkes om konsesjon fordi eieren ikke skal oppfylle lovbestemt boplikt (slektskapskonsesjon), jf. konsesjonsloven § 5 andre og tredje ledd og § 9 fjerde ledd, skal det ikke betales gebyr.

§ 2. For behandling av konsesjonssøknader som nevnt i § I a) kan det kreves et gebyr på inntil kr. 5 000,-.

For behandling av søknader om delingssamtykke som nevnt i § 1 b) kan det kreves et gebyr på inntil kr. 2 000,-.

Kommunen kan fastsette en lavere gebyrsats. Det kan fastsettes en generell sats, eller satser for enkle/kurante saker og for vanlige saker. Dersom kommunen ikke har fastsatt lavere sats, betales gebyr som nevnt i første og andre ledd.

§ 3. Det skal betales ett gebyr selv om søknaden gjelder fradeling av flere tomter eller parseller fra samme eiendom. Det samme gjelder ved såkalte stripeerverv til veiformål og lignende fra flere eiendommer.

Det skal betales ett gebyr ved søknad om konsesjon for en eiendom selv om der er flere erververe av samme eiendom.

§ 4. Det organ som avgjør saken i første instans kan, når særlige grunner foreligger, helt eller delvis frita for gebyr.

Fylkesmannen er klageinstans for kommunens avgjørelser av søknad om å frita for gebyr.

§ 5. Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2012. Samtidig oppheves forskrift av 29. desember 1993 nr. 1354 om gebyr forbehandling av konsesjonssaker m.v.

Gjerstad kommune

Administrasjonsenheten

Årsplan for kontrollutvalget for 2012 Rådmannens innstilling:

Ingen innstilling.

Saksfremlegg

Vedlegg:

• Årsplan for kontrollutvalget for 2012

  
  

  Saksdokumenter:

• Ekspedisjon av 13.12.2011 fra kontrollutvalget v/sekretær

Saksopplysninger:

Ihht. reglement for kontrollutvalget skal årsplanen for kontrollutvalget legges fram for kommunestyret til godkjenning.

Kontrollutvalget fattet slikt vedtak under sitt møte den 12.12. d.å.:

”1. Kontrollutvalgets årsplan for 2012 legges fram for kommunestyret for godkjenning.

2. Plan for forvaltningsrevisjon og plan for selskapskontrollforutsettes lagt fram for behandling som egne saker i 2012.”

Rådmannens vurdering/merknader:

Rådmannen innstiller ikke i saken, har heller ingen spesielle kommentarer til saken og anbefaler kommunestyret å godkjenne kontrollutvalgets årsplan for 2012.

Melding om vedtak sendes til:

Kontrollutvalget v/Aust-Agder fylkesrevisjon, Serviceboks 606, 4809 Arendal

GJERSTAD KOMMUNE

KONTROLLUTVALGET

0

ARSPLAN FOR 2012

GJERSTAD KOMMUNE

KONTROLLUTVALGET

ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR ÅR 2012

1. Bakgrunn

   Gjerstad kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for kommunestyret for godkjennelse. Årsplanen er ikke å forstå som en fullstendig presentasjon av alle de oppgaver/saker som kontrollutvalget vil behandle i løpet av året, men legger vekt på de oppgaver som utvalget etter egen forskrift er pålagt å se nærmere på.

   I tillegg til ordinære saker som blir lagt frem for kontrollutvalget gjennom året, vil det av erfaring alltid dukke opp spørsmål som blir gjenstand for debatt i utvalget. Enkelte saker er også av en slik karakter at de blir behandlet unntatt offentlighet. I spesielle saker er det direkte kontakt/drøftelser med berørte (eks. ordfører, rådmann, revisor).

   Kontrollutvalget har valgt å legge frem årsplaner for kommunestyret, fremfor å utarbeide en samlet plan for virksomheten i valgperioden.

   Årsplanen er inndelt i ni kapitler, herunder oversikt over prosjekter innen forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Årsplanen for 2012 er en samlet plan som etter behandling i kommunestyret tilfredsstiller forskriften av 01.07.04.

   Gjerstad kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for kommunestyret for godkjennelse. Årsplanen er ikke å forstå som en fullstendig presentasjon av alle de oppgaver/saker som kontrollutvalget vil behandle i løpet av året, men legger vekt på de oppgaver som utvalget etter egen forskrift er pålagt å se nærmere på.

   I tillegg til ordinære saker som blir lagt frem for kontrollutvalget gjennom året, vil det av erfaring alltid dukke opp spørsmål som blir gjenstand for debatt i utvalget. Enkelte saker er også av en slik karakter at de blir behandlet unntatt offentlighet. I spesielle saker er det direkte kontakt/drøftelser med berørte (eks. ordfører, rådmann, revisor).

   Kontrollutvalget har valgt å legge frem årsplaner for kommunestyret, fremfor å utarbeide en samlet plan for virksomheten i valgperioden.

   Årsplanen er inndelt i ni kapitler, herunder oversikt over prosjekter innen forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Årsplanen for 2012 er en samlet plan som etter behandling i kommunestyret tilfredsstiller forskriften av 01.07.04.

   
   

   

2. Møteplan

   
   

   
   

   Februar: Onsdag 22. April: Onsdag 18. September: Onsdag 26. Oktober: Onsdag 24. November:

   Onsdag 28.

   kl. 13.00

   
   

   kl. 13.00

   
   

   kl. 13.00

   
   

   kl. 13.00

   
   

   kl. 13.00

   Februar: Onsdag 22. April: Onsdag 18. September: Onsdag 26. Oktober: Onsdag 24. November:

   Onsdag 28.

   kl. 13.00

   
   

   kl. 13.00

   
   

   kl. 13.00

   
   

   kl. 13.00

   
   

   kl. 13.00

   
   

   Dette er planlagte møter i 2012. Det tas forbehold om at enkelte møtedatoer kan bli endret i løpet av året, blant annet på grunn av saker som skal videre til kommunestyret for

   behandling.

   Dette er planlagte møter i 2012. Det tas forbehold om at enkelte møtedatoer kan bli endret i løpet av året, blant annet på grunn av saker som skal videre til kommunestyret for

   behandling.

   
   

3. Opplæring og kurs

   Det stilles stadig større krav og forventninger til kontrollutvalgets kompetanse, både fra det politiske miljø og kommunens innbyggere. Endret regelverk gjør det nødvendig å legge til rette for opplæring og kursvirksomhet for alle medlemmer av kontrollutvalget. Kunnskap om kontrollutvalgets rolle, oppgaver og lovverk er nødvendig for å utføre de oppgaver som fremgår av lov og forskrift. Slik opplæring og kursvirksomhet kan skje lokalt eller gjennom sentrale tilbud.

   Kontrollutvalget inviteres blant annet årlig til landskonferanse for kontrollutvalget i regi av Norges kommunerevisorforbund i februar måned. Dette er en viktig samling for å tilføre kontrollutvalgets medlemmer ny kunnskap, og er en arena der kontrollutvalgsmedlemmer fra hele landet møtes og drøfter saker og arbeidsmetoder. Kontrollutvalget ønsker i fremtiden å sette fokus på opplæringstiltak, og ser nødvendigheten av å avsette midler til kurs for valgte medlemmer.

   Det stilles stadig større krav og forventninger til kontrollutvalgets kompetanse, både fra det politiske miljø og kommunens innbyggere. Endret regelverk gjør det nødvendig å legge til rette for opplæring og kursvirksomhet for alle medlemmer av kontrollutvalget. Kunnskap om kontrollutvalgets rolle, oppgaver og lovverk er nødvendig for å utføre de oppgaver som fremgår av lov og forskrift. Slik opplæring og kursvirksomhet kan skje lokalt eller gjennom sentrale tilbud.

   Kontrollutvalget inviteres blant annet årlig til landskonferanse for kontrollutvalget i regi av Norges kommunerevisorforbund i februar måned. Dette er en viktig samling for å tilføre kontrollutvalgets medlemmer ny kunnskap, og er en arena der kontrollutvalgsmedlemmer fra hele landet møtes og drøfter saker og arbeidsmetoder. Kontrollutvalget ønsker i fremtiden å sette fokus på opplæringstiltak, og ser nødvendigheten av å avsette midler til kurs for valgte medlemmer.

   

4. Generelle oppgaver

Kontrollutvalget skal føre det løpende tilsyn med den kommunale forvaltning og påse at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning. Kontrollutvalget skal i henhold til kommuneloven og instruks avgi uttalelse overfor kommunestyret i regnskapssaken.

I tillegg kan utvalget behandle saker som blir oversendt fra kommunestyret eller gi uttalelse i saker fra enkeltmedlemmer av utvalg/kommunestyre dersom utvalget finner grunn til det.

Kontrollutvalget kan på eget initiativ iverksette granskning eller undersøkelser, eller vedta at revisjonen skal utføre konkrete oppgaver.

Kontrollutvalget fører tilsyn med revisjonens arbeid. Kontrollutvalget er ikke et ankeorgan for enkeltpersoner, medlemmer av kommunestyret eller politiske utvalg og partier.

Kontrollutvalget skal føre det løpende tilsyn med den kommunale forvaltning og påse at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning. Kontrollutvalget skal i henhold til kommuneloven og instruks avgi uttalelse overfor kommunestyret i regnskapssaken.

I tillegg kan utvalget behandle saker som blir oversendt fra kommunestyret eller gi uttalelse i saker fra enkeltmedlemmer av utvalg/kommunestyre dersom utvalget finner grunn til det.

Kontrollutvalget kan på eget initiativ iverksette granskning eller undersøkelser, eller vedta at revisjonen skal utføre konkrete oppgaver.

Kontrollutvalget fører tilsyn med revisjonens arbeid. Kontrollutvalget er ikke et ankeorgan for enkeltpersoner, medlemmer av kommunestyret eller politiske utvalg og partier.

s. Om forvaltningsrevisjon

Kommunal- og regionaldepartementet har med hjemmel i kommuneloven fastsatt ny forskrift for kontrollutvalg med ikrafttreden 01.07.04 med merknader. Av forskriften går det frem at kommunestyret skal fastsette plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon minst en gang i valgperioden. Kontrollutvalget legger med dette planlagte prosjekter frem for kommunestyret til behandling og vedtak.

Kontrollutvalgets oppgaver ved forvaltningsrevisjon er omtalt i forskriften kapittel 5. De aktuelle paragrafer gjengis her:

§9 Forvaltningsrevision

Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens virksomhet årlig blir gjenstand for forvaltningsrevisjon i samsvar med bestemmelsene i dette kapittel.

Forvaltningsrevisjon kan utføres av andre enn den som er ansvarlig for revisjon av kommunens eller fylkeskommunens årsregnskap eller et kommunalt eller fylkeskommunalt foretaks årsregnskap.

§10 Plan for giennomføring av forvaltningsrevision

Kontrollutvalget skal minst en gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Planen skal vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden.

Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon på de ulike sektorer og virksomheter.

§11 Rapportering om forvaltningsrevisjon

Med utgangspunkt i planen for gjennomføring av forvaltningsrevisjon, skal kontrollutvalget avgi rapport til kommunestyret eller fylkestinget om hvilke forvaltningsrevisjoner som er gjennomført og om resultatene av disse, jfr. § 8 i forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner.

§12 Oppfølging av forvaltningsrevisionsrapporter

Kontrollutvalget skal påse at kommunestyrets eller fylkestingets vedtak i tilknytning til behandlingen av rapporter om forvaltningsrevisjon følges opp.

Kontrollutvalget skal gi rapport til kommunestyret eller fylkestinget om hvordan kommunestyrets eller fylkestingets merknader til rapport om forvaltningsrevisjon er blitt fulgt opp. Det skal også rapporteres om tidligere saker som etter utvalgets mening ikke er blitt fulgt opp på en tilfredsstillende måte.

Hensikten med den overordnede analysen er å fremskaffe relevant informasjon om kommunens virksomhet, slik at det er mulig for kontrollutvalget å legge en plan for forvaltningsrevisjon og å prioritere mellom ulike områder hvor det kan være aktuelt å gjøre forvaltningsrevisjon. Målet er å avdekke indikasjoner på awik eller svakheter i forvaltningen sett i forhold til lover, forskrifter, kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Den overordnede analyse gjennomføres av revisjonen hvert 2. år, og ble gjennomført i 2007 for årene 2008 og 2009. Planen er vedtatt av kontrollutvalget i sak 21/07. Gjeldende plan var lagt til grunn for gjennomføring av prosjekter ut 2011. Ny overordnet analyse for 2011 var planlagt utarbeidet i 2010. Forskrift for kontrollutvalg legger opp til at analysen gjennomføres i første år etter kommunevalget, og med henvisning til dette vil det bli lagt frem en overordnet analyse og plan for forvaltningsrevisjon for de nyvalgte kontrollutvalg etter 2011.

De oppførte prosjekter fremkommer som et resultat av den overordnede analyse, revisors kjennskap til kommunen og etter konkret vurdering i kontrollutvalget. Av årsplanen for 2012 fremkommer de prosjektene som er prioritert gjennomført - og som gjenstår fra 2011.

1. IKT- sikkerhet og sårbarhet (under arbeid)

2. Stort utbyggingsprosjekt (under arbeid)

Hensikten med den overordnede analysen er å fremskaffe relevant informasjon om kommunens virksomhet, slik at det er mulig for kontrollutvalget å legge en plan for forvaltningsrevisjon og å prioritere mellom ulike områder hvor det kan være aktuelt å gjøre forvaltningsrevisjon. Målet er å avdekke indikasjoner på awik eller svakheter i forvaltningen sett i forhold til lover, forskrifter, kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Den overordnede analyse gjennomføres av revisjonen hvert 2. år, og ble gjennomført i 2007 for årene 2008 og 2009. Planen er vedtatt av kontrollutvalget i sak 21/07. Gjeldende plan var lagt til grunn for gjennomføring av prosjekter ut 2011. Ny overordnet analyse for 2011 var planlagt utarbeidet i 2010. Forskrift for kontrollutvalg legger opp til at analysen gjennomføres i første år etter kommunevalget, og med henvisning til dette vil det bli lagt frem en overordnet analyse og plan for forvaltningsrevisjon for de nyvalgte kontrollutvalg etter 2011.

De oppførte prosjekter fremkommer som et resultat av den overordnede analyse, revisors kjennskap til kommunen og etter konkret vurdering i kontrollutvalget. Av årsplanen for 2012 fremkommer de prosjektene som er prioritert gjennomført - og som gjenstår fra 2011.

1. IKT- sikkerhet og sårbarhet (under arbeid)

2. Stort utbyggingsprosjekt (under arbeid)

1. Merknader til de prioriterte oppgaver

   
   

   1. Bruken av IKT er omfattende i kommunen. Tilgjengelighet, sårbarhet, sikkerhet, sikring m.v. ønskes kartlagt. Personopplysningsloven og personopplysnings­ forskriftens kap. 2 (krav til styringssystem) danner grunnlaget for prosjektet. Prosjektet er blitt betydelig forsinket, men er nå i sluttfasen og vil bli fremlagt på kontrollutvalgets første møte i 2012.

   2. Kontrollutvalget ønsker at revisjonen skal gjennomgå et stort investeringsprosjekt i kommunen mht rutiner, oppfølging og anvendelse av lover og forskrifter. (Lov om off anskaffelser og bruk av finansiering/likviditet). Prosjektet som er valgt (utbygging av Abel Ungdomsskole) er under arbeid og vil bli lagt frem på første møte i 2012.

   
   

   I tillegg til ordinære prosjekter, ønsker kontrollutvalget å ha fokus på kommunens økonomi ved en generell oppfølging og orientering i kontrollutvalgets møter.

   
   

   1. Bruken av IKT er omfattende i kommunen. Tilgjengelighet, sårbarhet, sikkerhet, sikring m.v. ønskes kartlagt. Personopplysningsloven og personopplysnings­ forskriftens kap. 2 (krav til styringssystem) danner grunnlaget for prosjektet. Prosjektet er blitt betydelig forsinket, men er nå i sluttfasen og vil bli fremlagt på kontrollutvalgets første møte i 2012.

   2. Kontrollutvalget ønsker at revisjonen skal gjennomgå et stort investeringsprosjekt i kommunen mht rutiner, oppfølging og anvendelse av lover og forskrifter. (Lov om off anskaffelser og bruk av finansiering/likviditet). Prosjektet som er valgt (utbygging av Abel Ungdomsskole) er under arbeid og vil bli lagt frem på første møte i 2012.

   
   

   I tillegg til ordinære prosjekter, ønsker kontrollutvalget å ha fokus på kommunens økonomi ved en generell oppfølging og orientering i kontrollutvalgets møter.

   
   

   

2. Om selskapskontroll

   I den nye forskriften for kontrollutvalg er selskapskontroll tatt med som ny oppgave.

   KRD pålegger kontrollutvalget i medhold av kommunelovens § 80 å sørge for å utarbeide en plan for selskapskontroll - og å påse at det føres kontroll med eierinteressene i selskaper.

   Planen skal utarbeides i løpet av det første året i valgperioden. Det er ikke noe til hinder for at kommunestyret/fylkestinget vedtar at det skal utarbeides slike planer oftere.

   Det er gitt merknader til paragrafene i forskriften. Der er det henvist til bestemmelsene i kommunelovens § 80 om innsynsrett for kontrollutvalg og revisor. Denne hjemmelen omfatter først og fremst interkommunale selskaper (IKS-er) og aksjeselskaper der en kommune/fylkeskommune alene eller sammen med andre kommuner/fylkeskommuner eier

   

   alle aksjene, og i heleide datterselskaper av slike selskaper. Kommuneloven åpner også for at det kan utføres forvaltningsrevisjon i slike selskaper.

   Etter at forskriften er skrevet, er det på ny åpnet adgang til å etablere interkommunalt samarbeid etter KL§ 27 som egne juridiske enheter - og med egen regnskapsførsel. Vi antar at forskriftene gjelder tilsvarende for disse.

   Kommunestyret har tidligere fastsatt en plan for gjennomføring av selskapskontroll. Kontrollutvalget vedtar hvilke selskapskontroller som skal gjennomføres med utgangspunkt i denne planen.

   Selskapskontrollen er omtalt i forskriften kapittel 6. De aktuelle paragrafer gjengis her:

   §13 Selskapskontroll

   Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll medforvaltningen av kommunens eller fylkes­ kommunens interesser i selskaper m.m. Kontrollutvalget skal minst en gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide

   en planfor gjennomføring av selskapskontroll.

   Planen skal vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv som kan delegere til kontrollutvalget åforeta endringer i planperioden.

   Kontrollutvalget avgjør selv hvem som på dets vegne skal gjennomføre selskapskontroll.

   §14 Selskapskontrollens innhold

   Kontrollutvalget skal påse at det gjennomføres kontroll medforvaltningen av eierinteressene i de selskaper som er omfattet av slik kontroll, herunder å kontrollere om den som utøver kommunens eller fylkeskommunens eierinteresser i selskaper gjør dette i samsvar med kommunestyrets/fylkestingets vedtak ogforutsetninger (eierskapskontroll).

   Selskapskontrollen kan også omfatteforvaltningsrevisjon, jfr. Forskrift om revisjon i kommuner ogfylkeskommuner kap. 3.

   § 15 Rapportering om selskapskontrollen

   Kontrollutvalgetfastsetter selv hvordan utført selskapskontroll skal rapporteres til utvalget, herunder hvilket innhold slik rapport skal ha. Et selskap som er omfattet av selskapskontrollen, og den som utøver kommunens eierfunksjon, skal alltid gis anledning til å gi uttrykk for sitt syn på deforhold som omtales i rapporten. Eventuelle kommentarer skalfremgå av rapporten.

   Med utgangspunkt i planen for gjennomføring av selskapskontroll skal kontrollutvalget avgi rapport til kommunestyret eller fylkestinget om hvilke kontroller som er gjennomført samt om resultatene av disse.

   
   

   Kommunen har eierinteresser i følgende selskaper:

   • Risør og Tvedestrand Avfallsselskap AS (RTA)

   • Lisand Industrier AS

   • Aust-Agder Kulturhistoriske senter IKS

   • Arendal Revisjonsdistrikt IKS

   
   

   Det er foretatt eierskapskontroll (fase 1) i alle selskapene, og gjennomført en utvidet kontroll (fase 2) i RTA AS og Lisanden Industrier AS. Selskapskontrollen som utføres i samsvar med planen vedtas av kontrollutvalget og innarbeides i årsplanen.

   
   

   I løpet av 2012 vil det bli utarbeidet en plan for selskapskontroll for inneværende valgperiode.

3. Arbeidsfordeling i kontrollutvalget

   
   

   For år 2012 vil kontrollutvalget opprettholde den praksis at utvalgets medlemmer følger opp de aktuelle organer etter følgende fordeling:

   • Kommunestyret : Alle medlemmer

   • Formannskapet : Alle medlemmer

   • Administrasjonsutvalget : Leder

   
   

   For år 2012 vil kontrollutvalget opprettholde den praksis at utvalgets medlemmer følger opp de aktuelle organer etter følgende fordeling:

   • Kommunestyret : Alle medlemmer

   • Formannskapet : Alle medlemmer

   • Administrasjonsutvalget : Leder

   
   

4. Videre behandling

Årsplan for kontrollutvalget for 2012 legges fram for kommunestyret for godkjenning.

Plan for forvaltningsrevisjon og plan for selskapskontroll forutsettes lagt fram for behandling som egne saker i 2012.

Årsplan for kontrollutvalget for 2012 legges fram for kommunestyret for godkjenning.

Plan for forvaltningsrevisjon og plan for selskapskontroll forutsettes lagt fram for behandling som egne saker i 2012.

Gjerstad, 12. desember 2011

Else Uyar leder

PS 12/9 Eventuelt

1

Gjerstad kommune Møteprotokoll

Utvalg: Kommunestyret

Møtested: Kommunestyresalen, Almuestaua Dato: 23.02.2012

Tid: 17:30

Faste medlemmer som møtte:

Faste medlemmer som ikke møtte:

Navn Funksjon Representerer

Knut Hagelia Medlem AP

Åse Kristine Mæsel Trydal Medlem SP

Varamedlemmer som møtte:

Navn Møtte for Representerer Tone Vestøl Bråten Åse Kristine Mæsel Trydal SP

Tanja Øverland Knut Hagelia AP

Fra administrasjonen møtte:

Navn Stilling

Lars Lauvhjell Rådmann

Egil Nic. Haugland Enhetsleder adm.enheten

Representanten Tone E. Sølvberg møtte under fylkesmannens informasjonsrunde.

Fylkesmannen informerte om fylkesmannens ansvar og oppgaver. Fra fylkesmannen møtte fylkesmann Øystein Djupedal, ass. fylkesmann Knut Berg, utdanningsdirektør Karen Junker og fylkeslege Anne Sofie Syvertsen. Ingen merknader til innkalling og sakliste.

2

Saksliste

Saksnr Innhold

PS 12/11 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

PS 12/12 Referatsaker

Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

Agder energi: Referat fra eierseminar 19.-20.1.12, klikk her: http://www.agdereierne.no/wp- content//Referat_Eiermøtet_januar20121.pdf

Agder energi: Nyhetsbrev nr. 1/2012 (deles ut i møtet)

Østre Agder: Innkalling til styremøte den 17.2.12, samt årsberetning/regnskap for 2011 (deles ut i møtet)

Kontrollrapporter etter utført salgs- og skjenkekontroll Folkehelseinstituttet: Folkehelseprofil for Gjerstad kommune (delt ut)

Program for felles kommunestyremøte den 12.3.12 i Østre Agder (delt ut)

PS 12/13 Delegerte saker

Søknad om skjenkebevilling for julebord 20.01.2012

PS 12/14 Gjennomgang av organisasjonen - OU 2013

PS 12/15 Evaluering av endring i samarbeidsavtalen om felles

landbruksforvaltning i Risør og Gjerstad

PS 12/16 Uttalelse til hovedstyrevedtak i KS om fremtidig styring av kommunal veterinærtjeneste

PS 12/17 Valg av nye vararepresentanter - Friluftsrådet Sør

PS 12/18 Eventuelt

PS 12/11 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Kommunestyret - 23.02.2012 Protokollen ble godkjent.

3

PS 12/12 Referatsaker

Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

Agder energi: Referat fra eierseminar 19.-20.1.12, klikk her: http://www.agdereierne.no/wp- content//Referat_Eiermøtet_januar20121.pdf

Agder energi: Nyhetsbrev nr. 1/2012 (deles ut i møtet)

Østre Agder: Innkalling til styremøte den 17.2.12, samt årsberetning/regnskap for 2011 (deles ut i møtet)

Kontrollrapporter etter utført salgs- og skjenkekontroll

Folkehelseinstituttet: Folkehelseprofil for Gjerstad kommune (ble delt ut i møtet) Program for felles kommunestyremøte den 12.3.12 i Østre Agder (ble delt ut i møtet) Gjerstad ungdomsstyre (GUS): protokoll fra møte 15.2.12 (ble delt ut i møtet)

Saksprotokoll i Kommunestyret - 23.02.2012

I tillegg til oppførte referatsaker informerte ordføreren om følgende:

Formannskapets drøfting av kulturukerarrangementet, jfr. innspill fra representanten Sandåker i sist kommunestyremøte.

Formannskapets drøfting av trimtilbud for eldre

Formannskapets drøfting og vedtak om busstilbud i helgene. Fylkesutvalget skal behandle saken i møte 13. mars.

Informasjon om SKUP-prosjektet. Nærmere orientering vil bli gitt til kommunestyret i mai-møtet. Ordføreren introduserte Jørgen Dalaker som ny ”web-overføringsredaktør”

Rådmannen informerte om sak om farlig skoleveg og at denne saken kommer til politisk behandling i kommunestyret i mars.

Referatsakene ble tatt til orientering.

PS 12/13 Delegerte saker

Saksprotokoll i Kommunestyret - 23.02.2012

Delegerte saker ble tatt til orientering.

4

Søknad om skjenkebevilling for julebord 20.01.2012 PS 12/14 Gjennomgang av organisasjonen - OU 2013

Rådmannens innstilling:

Kommunestyret vedtar å sette i gang prosess for gjennomgang av kommunens organisasjon i tråd med rådmannens skisse for gjennomføring.

Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å innhente ekstern bistand innenfor en kostnadsramme på kr. 300.000,-.

Saksprotokoll i Kommunestyret - 23.02.2012

Rune Hagestrand foreslo at saken utsettes inntil fylkesmannen har behandlet sak om skjønnsmidler.

Forslaget fikk 10 stemmer og falt. 11 representanter stemte imot.

Inger Løite foreslo at 2. avsnitt i rådmannens innstilling strykes og erstattes med følgende:

”Dersom kommunen ikke får økonomisk bistand på omsøkt beløp fra fylkesmannen, må saken behandles på nytt i kommunestyret.”

Det ble først votert over 1. avsnitt i rådmannens innstilling. Innstillingen ble vedtatt med 11 stemmer.

10 representanter stemte imot.

Deretter ble det votert over 2. avsnitt i rådmannens innstilling. 21 representanter stemte imot.

Til slutt ble det votert over Inger Løites forslag til nytt 2. avsnitt. Forslaget ble vedtatt med 17 stemmer. 4 representanter stemte imot.

PS 12/15 Evaluering av endring i samarbeidsavtalen om felles landbruksforvaltning i Risør og Gjerstad

Rådmannens innstilling:

1. Samarbeidsavtale datert 23.01.11 om felles landbruksforvaltning mellom kommunene Risør og Gjerstad videreføres.

2. Avtalen revideres og tilpasses en permanent ordning. Rådmannen får fullmakt til å revidere avtalen.

Saksprotokoll i Kommunestyret - 23.02.2012

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

5

PS 12/16 Uttalelse til hovedstyrevedtak i KS om fremtidig styring av kommunal veterinærtjeneste

Rådmannens innstilling:

Gjerstad kommune mener at det er nødvendig å opprettholde dagens ordning med en sentral avtale om veterinærvakten for å opprettholde tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell utover ordinær kontortid til en fornuftig kostnad.

En sentral avtale og øremerket overføring av vaktmidler synes også nødvendig for å sikre finansieringen av vår interkommunale ordning for Nedenes og Holt veterinærvaktområder.

En kan heller ikke se at det i våre områder finnes flere aktuelle anbydere enn de som deltar i veterinærvakten i dag. Vakten blir delt på alle veterinærene i våre områder som ønsker å delta.

Saksprotokoll i Kommunestyret - 23.02.2012

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

PS 12/17 Valg av nye vararepresentanter - Friluftsrådet Sør

Rådmannens innstilling:

Saksprotokoll i Kommunestyret - 23.02.2012 - -

Ragnhild Løvdal foreslo Gunnar Fløystad som ny vararepresentant istedenfor Elise Aasbø. Samuel A. Larsen foreslo Guro Hem Vevstad som ny vararepresentant istedenfor Tanja Øverland.

Forslagene ble enstemmig vedtatt.

PS 12/18 Eventuelt

Saksprotokoll i Kommunestyret - 23.02.2012

Rune Hagestrand tok opp spørsmål om flere betalingsterminer for kommunale avgifter. Rådmannen opplyste at kommunen vil se nærmere på problemstillingen når bemanning vedr. kommunale avgifter kommer på plass.

Rune Hagestrand tok også opp spørsmål om pålegg om tilkopling av flere husstander til offentlig kloakk og en bedre fordelingspolitikk når det gjelder kloakkavgift og slamtømmingsavgift.

Rådmannen opplyste at selvkostprinsippet er utgangspunkt for VA-avgiftene og at pålegg om påkopling kan skje i de tilfellene man ikke påføres urimelige kostnader med påkopling.

Gunnar Fløystad tok opp forholdet til idrettslaget og at kommunen hadde skåret ned tilskuddene til idrettslaget, både i forhold til Klokkergården/Fianebanen og løypekjøring. Representanten viste til at idrettslaget utfører en stor dugnadsinnsats og er en kulturbærer i bygda.

6

Representanten ønsket også kommunal bistand til å få svømmeaktivitetene i regi av idrettslaget på plass i Abel ungdomsskole.

Ordføreren gav tilbakemelding om at saken kan drøftes i formannskapet.

Morten Sverre Presthagen etterlyste en statusrapport vedr. salg av kommunale boliger og muligheter for salg av flere boliger.

Rådmannen vil komme tilbake med en orientering i neste møte.

Rolf Arne Skogli bad om en statusrapport vedr. saken om Agdefjell m.v. og en tilbakemelding om status for boligutbygging i kommunen.

Representanten etterlyste også en plan for etablering av nye tomtefelt i kommunen.

Rådmannen orienterte om status i Agdefjellsaken og gav en kort orientering om boligtomter og lovet at administrasjonen vil komme tilbake med en fyldigere orientering i neste kommunestyremøte.

Lasse Fosse tok opp trafikksikkerhet ved Abel ungdomsskole vedr. krysset inn til Granheim og veg til flisfyringsanlegget og bad kommunen vurdere muligheter for skilting som kan øke trafikksikkerheten i dette området.

Rådmannen sa at dette er en kjent problemstilling og at det er muligheter for å gjøre tiltak i området.

Rådmannen vil vurdere problemstillingen nærmere og kommer tilbake til saken.

Guro Hem Vevstad tok opp problemet med at det ligger store snøhauger ved avstigningen til Statoil fra vestgående trafikk på Brokelandsheia som umuliggjør å komme tørrskodd ned trappa.

Hun stiller spørsmål om hvem som har ansvar for å måke/utføre vedlikehold. Rådmannen sjekker ut saken og kommer tilbake med informasjon i neste møte.

Ragnhild Løvdal bad om at mulighetene for web-overføring også av formannskapsmøtene ble vurdert.

Dette fordi overføringen fra kommunestyremøtet har vært meget vellykket og fordi overføring av formannskapsmøtene vil sikre større åpenhet og gi god informasjon for publikum.

Ordføreren lovet at spørsmålet skal drøftes nærmere i formannskapet.

Ordføreren viste til utlagt innkalling om felles kommunstyremøte 12. mars i Østre-Agder kommunene og minnet om at dette er et obligatorisk møte for representantene.

Gjerstad kommune Møteinnkalling‌

Utvalg: Kommunestyret

Møtested: Kommunestyresalen, Almuestaua Dato: 23.02.2012

Tid: 17:30 (OBS, merk tidspunkt!)

Evt. lovlige forfall meldes til Fellestjenesten, tlf.: 37119700, eller pr. e-post; postmottak@gjerstad.kommune.no - som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.

Fra Arbeiderpartiet har Knut Hagelia meldt forfall. I hans sted innkalles Tanja Øverland til å møte.

Møtet starter med informasjon fra Fylkesmannen i Aust-Agder.

Saksliste

Saksnr Innhold

PS 12/11 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

PS 12/12 Referatsaker

Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

Agder energi: Referat fra eierseminar 19.-20.1.12, klikk her: http://www.agdereierne.no/wp- content//Referat_Eiermøtet_januar20121.pdf

Agder energi: Nyhetsbrev nr. 1/2012 (deles ut i møtet)

Østre Agder: Innkalling til styremøte den 17.2.12, samt årsberetning/regnskap for 2011 (deles ut i møtet)

Kontrollrapporter etter utført salgs- og skjenkekontroll

PS 12/13 Delegerte saker

Søknad om skjenkebevilling for julebord 20.01.2012

PS 12/14 Gjennomgang av organisasjonen - OU 2013

PS 12/15 Evaluering av endring i samarbeidsavtalen om felles

landbruksforvaltning i Risør og Gjerstad

PS 12/16 Uttalelse til hovedstyrevedtak i KS om fremtidig styring av kommunal veterinærtjeneste

PS 12/17 Valg av nye vararepresentanter - Friluftsrådet Sør

PS 12/18 Eventuelt

PS 12/11 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

PS 12/12 Referatsaker‌‌‌‌‌‌

Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

Agder energi: Referat fra eierseminar 19.-20.1.12, klikk her: http://www.agdereierne.no/wp-content//Referat_Eiermøtet_januar20121.pdf Agder energi: Nyhetsbrev nr. 1/2012 (deles ut i møtet)

Østre Agder: Innkalling til styremøte den 17.2.12, samt årsberetning/regnskap for 2011 (deles ut i møtet)

Kontrollrapporter etter utført salgs- og skjenkekontroll

PS 12/13 Delegerte saker‌

Søknad om skjenkebevilling for julebord 20.01.2012

Gjerstad kommune

Administrasjonsenheten

Saksfremlegg

Gjennomgang av organisasjonen - OU 2013

Rådmannens innstilling:

Kommunestyret vedtar å sette i gang prosess for gjennomgang av kommunens organisasjon i tråd med rådmannens skisse for gjennomføring.

Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å innhente ekstern bistand innenfor en kostnadsramme på kr. 300.000,-.

Vedlegg:

Saksdokumenter:

Saksopplysninger:

I forbindelse med behandlingen av handlingsprogram 2012-2015 og årsplan for 2012 gjorde kommunestyret slikt enstemmig vedtak om kommunal organisering:

”Kommunestyret ber rådmannen starte prosess for å gjennomgå kommunens organisering, og vurdere områder som kan være aktuelle å inngå interkommunale samarbeidsløsninger på.

Rådmannen bes fremme egen sak for kommunestyret der mandat og plan for gjennomføring er beskrevet medio februar.

Til å finansiere prosjektet søkes det om skjønnsmidler fra Fylkesmannen. Dersom kommunen ikke skulle få tilsagn om skjønnsmidler, ber kommunestyret om å få saken opp til ny vurdering om prosjektfinansiering.”

Kommunen har i søknad til fylkesmannen bl.a. skrevet følgende

”OU 2013 skal evaluere kommunens organisasjon, politisk og administrativ, og prosjektets hovedmålsetning er å etablere en hensiktsmessig og effektiv organisasjon for best mulig utnyttelse av ressursene med virkning fra og med 1.1.2013.

OU 2013 skal også vurdere områder egnet for interkommunale samarbeidsløsninger.

Kommunestyret har understreket at en slik gjennomgang er viktig å gjennomføre før kommunen av økonomiske årsaker blir tvunget til det.”

Kommunen har i søknaden anslått de direkte kostnadene til kr. 300.000,- og en kommunal egenandel på kr. 50.000,-.

Det søkes om prosjektmidler på kr. 250.000,-.

I tillegg kommer store indirekte kostnader for administrasjon, politikere og tillitsvalgte som involveres i prosjektet.

Rådmannens vurdering/merknader:

Rådmannen vil foreslå at prosjektet benevnes Organisasjonsutvikling 2013 , forkortet OU 2013.

Rådmannen vil foreslå at OU 2013 tar for seg både administrativ og politisk organisering.

Som følge av dette, men først etter at ny struktur kommer på plass, vil rådmannen også foreslå at kommunen gjennomgår sine saksbehandlingsrutiner og delegeringsreglement. Dette som en direkte forlengelse av prosjektet.

Det er viktig at kommunen knytter til seg en ekstern samarbeidspartner.

Dette er en kostnad som i sum kommer under terskelen for offentlig utlysing i henhold til lov om offentlige anskaffelser.

Det tenkes derfor å ta kontakt med noen kjente eksterne konsulentfirma og be om tilbud om bistand.

Bistanden er i første rekke tenkt brukt til en gjennomgang og evaluering av organisasjonen som skal munne ut i en rapport om mulige forbedringer og forslag til tiltak.

Rapporten vil bli utgangspunktet for kommunens videre arbeid i prosjektet.

Om kommunen skal knytte til seg konsulenten videre i prosjektet som prosjektleder eller prosjektveileder, mener rådmannen kommunen skal ta stilling til når vi har mottatt rapporten. I utgangspunktet mener rådmannen at organisasjonen er i stand til å videreføre dette arbeidet i egen regi uten at dette nødvendiggjør ekstern bistand.

Overordna målsetninger med prosjektet:

• Effektivisere og dyktiggjøre organisasjonen

  
  

• Utvikle hensiktsmessig og praktisk drift

  
  

• Bedre mulighetene for overordna og strategisk ledelse

  
  

• Økonomisk gevinst

  
  

• Vurdere interkommunale samarbeidsløsninger

Konkret bør følgende vurderes:

• Evaluering av dagens administrative organisering – to-nivåmodell – med forslag til eventuelle endringer, herunder inndeling i enheter

• Evaluering av dagens politiske organisering med forslag til eventuelle endringer

• Oppgave og tjenestefordeling internt i administrasjonen og i politiske beslutningsorgan

• Organisering av sektorovergripende støttefunksjoner

• Styrking av kommunens overordnede og strategiske ledelse

• Hensiktsmessig organisering av plan, utvikling og strategifunksjoner

• Bruk av ad hoc komiteer

• Formannskapets rolle

• Vitalisering av kommunestyret, herunder også antall representanter

• Komitemodell

• Vurdere aktuelle interkommunale samarbeidsløsninger

Dersom man skal innføre en ny politisk styringsmodell, er det overordnet viktig at de utvalgene eller komiteene som blir opprettet får meningsfylte og hensiktsmessige oppgaver.

Dette har sammenheng med delegering.

Arbeidet bør organiseres med en styringsgruppe, en koordineringsgruppe, arbeidsgrupper og referansegrupper.

Rådmannen foreslår at administrasjonsutvalget utgjør styringsgruppa.

I administrasjonsutvalget møter to tillitsvalgte og rådmannen foreslår at disse blir fullverdige medlemmer av styringsgruppa. Fra administrasjonen møter rådmann og stedfortreder.

Det bør opprettes en koordineringsgruppe for koordinering av arbeidet i arbeidsgruppene og for innstilling til styringsgruppa.

Koordineringsgruppa bør sammensettes av ordfører, varaordfører (leder av adm.utvalget), rådmann og stedfortreder.

Det bør opprettes to arbeidsgrupper: Arbeidsgruppe 1

Ordfører, leder Varaordfører

1 representant for opposisjonen

Sekretær fra administrasjonen, oppnevnt av rådmannen.

Arbeidsgruppe 1 skal vurdere den politiske organiseringen på grunnlag av den eksterne rapporten og komme med forslag til tiltak.

I tillegg skal arbeidsgruppa vurdere områder som kan være aktuelle å inngå interkommunale samarbeidsløsninger på.

Den politiske organiseringen er en ren politisk sak og ut fra dette tenkes det ikke at de tillitsvalgte skal ha representanter i arbeidsgruppa.

Når det gjelder områder som kan være aktuelt å inngå interkommunale samarbeidsordninger, må organisasjonene få medbestemmelse når slike ordninger skal vurderes nærmere.

Dette må det ta tas nærmere stilling til.

Arbeidsgruppe 2

Rådmann, leder

Enhetsleder administrasjon/stedfortreder, medlem og sekretær 1 enhetsleder i tillegg

1 representant for arbeidstakerorganisasjonene

Arbeidsgruppe 2 skal vurdere den administrative organiseringen.

Herunder hensiktsmessig oppgave- og tjenestefordeling, enhetsinndeling, støttefunksjoner, strategisk ledelse m.v. og komme med forslag til tiltak.

Målet med OU 2013 må være iverksetting av ny organisasjonsmodell fra 1.1.2013.

Rådmannen vil, så snart kontakt med ekstern konsulent er etablert, utarbeide framdriftsplan for arbeidet med milepæler med sikte på fullføring av prosjektet i 2012.

Det etableres referansegrupper som brukes som hørings-/drøftingsinstanser ved hver milepæl. Som referansegrupper tenkes formannskap, rådmannens ledergruppe og samarbeidsforum (samarbeidsorgan mellom de tillitsvalgte og kommunen)

Styringsgruppa sender forslaget til rådmannen. Rådmannen sender forslaget til høring.

Høringsinstanser er arbeidsmiljøutvalg, administrasjonsutvalg, eldreråd og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Høringsinstanser blir også de politiske partier og arbeidstakerorganisasjonene.

Rådmannen ber om kommunestyrets samtykke til å innhente ekstern bistand innenfor en kostnadsramme på kr. 300.000,-.

Dette for å kunne komme raskt i gang med prosjektet.

Dersom fylkesmannen ikke innvilger søknad om skjønnsmidler, kommer rådmannen umiddelbart tilbake til kommunestyret med egen sak om prosjektfinansiering.

Melding om vedtak sendes til:

Gjerstad kommune

Enhet for samfunn og teknikk

Saksfremlegg

Evaluering av endring i samarbeidsavtalen om felles landbruksforvaltning i Risør og Gjerstad

Rådmannens innstilling:

1. Samarbeidsavtale datert 23.01.11 om felles landbruksforvaltning mellom kommunene Risør og Gjerstad videreføres.

2. Avtalen revideres og tilpasses en permanent ordning. Rådmannen får fullmakt til å revidere avtalen.

   
   

   Vedlegg:

   • Samarbeidsavtale om felles landbruksforvaltning i Risør og Gjerstad datert 23.01.2011

     Saksdokumenter:

   • Kst. sak 10/91

   • Samarbeidsavtale om felles landbruksforvaltning i Risør og Gjerstad datert 23.01.2011

Saksopplysninger:

Gjerstad kommunestyre, sak 10/91, og Risør bystyre, sak 95/10, vedtok endringer i samarbeidsavtalen om felles landbruksforvaltning.

Den nye avtalen innebærer at skogbrukssjefen er fast stasjonert i Gjerstad og jordbrukssjefen i Risør, men med fortsatt samarbeid om de jordbruks- og skogbruksfaglige oppgavene på tvers av kommunegrensene. Det er de lovpålagte landbruksrelaterte oppgavene, plansaker knyttet til landbruk, vilt/fisk og prosjekter knyttet til landbruket som skal prioriteres først før eventuell ledig kapasitet brukes til andre kommunale oppgaver. Til avtalen ble det laget et vedlegg med oversikt over oppgavene.

I utgangspunktet skal kommunene bytte tjenester, men de ansatte skal føre timelister slik at en ved årets slutt kan ta en oppsummering av året og at det eventuelt faktureres.

Gjerstad kommunestyre vedtok at ordningen skulle evalueres etter 1 år. Som ledd i evalueringen legges derfor saken frem for kommunestyret.

Innspill fra næringsorganisasjonene

Kommunene inviterte næringsorganisasjonene for å drøfte ordningen i et møte tirsdag 7. februar 2012. Organisasjonene ble i innkallingen, og på møte, oppfordret til å komme med skriftlig tilbakemelding dersom det var konkrete ting det var misnøye med eller dersom det var konkrete forslag til endringer innen 13. februar 2012.

På møtet deltok ordførerne, rådmennene, enhetslederne, fagsjefene, bondelagene og skogeierlaget i Gjerstad. Kort oppsummert var det enighet om at ordningen har fungert bra og at en ønsker å fortsette samarbeidet på denne måten.

Næringsorganisasjonene påpekte at det viktigste er at tjenesten fungerer og ikke hvor den utføres fra. Det ble videre presisert viktigheten av at det er de landbruksfaglige oppgavene som kommer først da det kan få økonomiske konsekvenser for enkeltbrukere om dette ikke skjer (de økonomiske virkemidlene i landbrukspolitikken er administrert slik at det er kommunen som er første instans – mottar og behandler søknader om for eksempel produksjonstilskudd).

Det ble også påpekt av organisasjonene at kommunene er svært sårbare når det bare er jord- og skogbrukssjef som er kjent med de oppgavene som er av økonomisk interesse for grunneierne. Møtet konkluderte med at en kan søke samarbeid, i første omgang med Tvedestrand og Vegårshei, slik at en kan hjelpe hverandre dersom det oppstår fravær av kortvarig karakter i perioder der det er søknadsfrist på produksjonstilskudd eller tilsvarende ordninger som vil være svært alvorlig om dette ikke utføres. De andre møtedeltakerne sa seg selvsagt enig i dette.

Jordbrukssjefen signaliserte at det har vært en mindre hektisk hverdag med kontor ett sted i stedet for to. Det er godt samarbeid mellom jordbrukssjef og skogbrukssjef både når det gjelder plansaker og lovsaker. Begge fagsjefene deltar på møter og befaringer i den andre kommunen etter behov. Enhetsleder for plan og byggesak i Risør vil invitere skogbrukssjefen oftere på avdelingsmøtene da det er veldig nyttig for enheten.

Ordførerne signaliserte viktigheten av at landbruket bør synliggjøres og prioriteres mer fremover enn slik det har vært de siste årene. Gjerstad har satt i gang et prosjekt med landbruk i fokus og ordføreren i Risør ønsker også mer fokus på landbruket både som næring og i forbindelse med kommuneplanen som nå skal rulleres. Siden begge kommunene har et ønske om å fokusere på landbruket er det naturlig at både jord- og skogbrukssjef deltar i dette fremfor å gjøre andre

ikke-landbruksrealterte oppgaver.

Medgått tid – timelister

Samarbeidsavtalen legger, som nevnt, til grunn at kommunene bytter tjenester. Det har vært redusert bemanning på jordbrukssiden i 2011 som følge av langtidsfravær. Timelistene viser at 50 prosent av medgått tid for jordbrukssjefen er knyttet til det tradisjonelle jordbruket, jf pkt 1 under pkt 2.1 i samarbeidsavtalen. I tillegg er det jobbet med rullering av landbruksplanen som Gjerstad kommune har satt i gang samt de tradisjonelle landbrukslovsakene. Videre har jordbrukssjefen fordelt sin arbeidstid likt mellom kommunene.

Skogbruksjefen har jobbet ca 60% av sin tid i Gjerstad og 40% for Risør. En del av denne tiden har blitt brukt til å behandle saker som jordbrukssjefen hadde tidligere i Gjerstad, så som behandling av konsesjonssaker, delingssaker m.m. i tillegg til tradisjonelle skogbrukssaker.

Økonomiske konsekvenser:

Vil redusere utgifter for begge kommunene Personalmessige konsekvenser:

Endringen blir oppfatta som positivt for de involverte.

Miljømessige konsekvenser: Ingen

Vurdering i forhold til universell utforming: Ingen

Konsekvenser for barn unge: Ingen

Konsekvenser i forhold til kommuneplan: Ingen

Likestillingsmessige konsekvenser: Ingen

Beredskapsmessige konsekvenser:

Ingen

(Er saken forelagt råd/organisasjoner til høring?) Bondelaget og skogeierlaget i Risør og Gjerstad kommuner

Rådmannens vurdering/merknader:

På møte 7. februar ble det som nevnt konkludert med at en fortsatt ønsker å samarbeide og at det er liten grunn til å gjøre noe med et samarbeid som har fungert. Rådmannen støtter denne konklusjonen. Hvordan samarbeidet fungerer framover vil bli synliggjort i kommunens årsmelding hvert år, på bakgrunn av samarbeid med næringsorganisasjonene og brukerne.

Jord og skogbrukssjef skal fortsatt føre timelister som grunnlag for eventuell fakturering dersom det er skeivfordeling av timebruken.

Oppsummert

Det er ønske om fortsatt samarbeid med grunnlag i avtalen som ble inngått for 2011. Det må lages en permanent avtale og dette bør rådmannen gis fullmakt til.

Administrasjonen vil i forbindelse med årsmeldingen orientere kommunestyret om ordningen fungerer tilfredsstillende.

Melding om vedtak sendes til:

Risør kommune

Bondelaget og skogeierlaget i Gjerstad Bondelaget og skogeierlaget i Risør kommuner

Samarbeidsavtale om felles landbruksforvaltning mellom kommunene Risør og Gjerstad

1. Organisering

   1. Det vises til vedtak i Gjerstad Kommunestyre sak 10/91 den 15.12.10 og Risør Formannskap sak 95/10 den 13.10.10.

      
      

   2. Denne avtalen er midlertidig inntil ny ordning er evaluert og endelig avtale er godkjent av Risør og Gjerstad kommune v/rådmannen.

      
      

   3. Skogbrukssjef skal ansettes i 100 % stilling i Gjerstad kommune med ansvar for både Risør og Gjerstad kommune. Landbrukssjef skal ansettes i l 00 % stilling i Risør kommune med ansvar for både Risør og Gjerstad kommune.

      
      

2. Arbeidsoppgaver

   1. De ansatte i kommunens landbruksforvaltning skal utføre

      ® Lovpålagte, landbruksrelaterte oppgaver

      ® Planarbeid knyttet til landbruk og arealforvaltning

      ® Lovsaker

      ® Vilt/fisk

      ® Prosjekter knyttet til landbruksforvaltning Se vedlegg for spesifisering av oppgavene.

   2. De ansatte skal føre timelister med fordeling på hver kommune.

      
      

3. Utgifter

   1. Kommunene skal i utgangspunktet bytte tjenester, men dersom fagsjef i den ene kommunen utføres større mengde arbeid enn den andre, kan det overskytende faktureres etter avtalt timebetaling. Arbeidet faktureres på slutten av året.

      
      

   2. Evt. kjøregodtgjørelse avtales nærmere med arbeidsgiver i den enkelte kommune.

      
      

4. Inntekter

   1. Gebyrinntekter i forbindelse med behandling av lovsaker, tilkommer den kommunen hvor eiendommen ligger.

      
      

5. Avsluttende merknader

   1. Avtalen gjelder fra O1.01.2011 til evaluering er gjennomført og ny, varig avtale godkjennes.

      
      

   2. Avtalen kan sies opp med 3 mnd. varsel. Tidligere avtale skal i så fall gjelde.

   3. Avtalen kan endres dersom det skjer endinger i forutsetningene for avtalen.

      
      

   4. Tvist mellom partene må søkes løst ved minnelig overenskomst. Dersom dette ikke lykkes må tvisten avgjøres ved voldgift etter voldgiftlovens bestemmelser.

      
      

      Denne avtalen er i to eksemplarer - ett til hver av partene.

      
      

      For Gjerstad kommune

      J.;3.01.ao11

      

      4:,,Lauvhje.l

      Rådmaim

      For Risør kommune

      
      

      #--

      #--

      Rådmann J yise

      

      Gjerstad kommune

      Enhet for samfunn og teknikk

      Saksfremlegg

      
      

      Dato:	17.01.2012	Frode Lindland
      Arkivref:	2011/1754-5 / 026	37119773
      		frode.lindland@gjerstad.kommune.no

      
      

      Saksnr	Utvalg	Møtedato
      12/16	Kommunestyret	23.02.2012

      
      

      

      Uttalelse til hovedstyrevedtak i KS om fremtidig styring av kommunal veterinærtjeneste

      
      

      Rådmannens innstilling:

      Gjerstad kommune mener at det er nødvendig å opprettholde dagens ordning med en sentral avtale om veterinærvakten for å opprettholde tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell utover ordinær kontortid til en fornuftig kostnad.

      
      

      En sentral avtale og øremerket overføring av vaktmidler synes også nødvendig for å sikre finansieringen av vår interkommunale ordning for Nedenes og Holt veterinærvaktområder.

      
      

      En kan heller ikke se at det i våre områder finnes flere aktuelle anbydere enn de som deltar i veterinærvakten i dag. Vakten blir delt på alle veterinærene i våre områder som ønsker å delta.

      
      

      Vedlegg:

      • Brev fra Den norske veterinærforening

      • Hovedstyrevedtak i KS

      • Melding fra Norges Bondelag

      • Innspill fra Gjerstad Bondelag

Saksdokumenter:

Kort resymé

Fra 1. januar 2008 fikk kommunene ansvaret for å sikre tilgang på dyrehelsepersonell utenom ordinær kontortid. Basert på en sentral rammeavtale mellom Den Norske Veterinærforening (DNV) og KS inngitt kommunene i Østregionen samt Arendal, Froland, Grimstad, Lillesand og Birkenes en samarbeidsavtale med Åmli som administrasjonskommune. KS har i hovedstyret hatt saken oppe og vedtok 25. oktober 2011 at den sentrale rammeavtalen må opphøre. Dette er

gjort til tross for at det interdepartementale arbeidsutvalget ikke har avsluttet sin evaluering av dagens ordning enda.

De kommunene som i dag samarbeider om veterinærtjenesten i Nedenes og Holt ønsker på det sterkeste å fortsette samarbeidet basert på sentrale rammeavtale og øremerkede midler

Saksopplysninger:

Lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell (dyrehelsepersonelloven) § 3a sier:

”Kommunene skal sørge for tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell. Kommunene har ansvar for å organisere en klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid.”

Denne lovbestemmelsen, som gir kommunene ansvar, trådte i kraft 01.01. 2008. Det ble videre inngått en sentral rammeavtale mellom DNV og KS som kommunene baserte sitt ansvar på. I vaktområdene Nedenes og Holt er det 10 kommuner som samarbeider. Dette samarbeidet ble inngått etter politisk vedtak i de enkelte kommune der Åmli kommune påtok seg ansvaret for administrasjonen av ordningen og dialogen med veterinærenes kontaktperson. Kommunene er sammen med veterinærenes kontaktperson og Fylkesmannen samlet i januar hvert år for å få informasjon om året som er gått samt drøfte ordningen og komme med innspill til eventuelle endringer. Samarbeidet har forløpt knirkefritt.

I et saksframlegg (vedlegg 2) til hovedstyremøte i KS den 25.10.2011 heter det:

”Ansvaret var på dette tidspunktet statlig, administrert av Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Mattilsynet. Den viktigste delen av ordningen var en detaljert avtale med Den norske veterinærforening (DNV) om deltakelse i klinisk veterinærvakt utenfor normalarbeidstid. Den statlige ordningen ble avløst av en rammeavtale mellom KS og veterinærforeningen, som for alle praktiske formål tilsvarte tidligere praksis. Avtalen regulerer veterinærvaktordningen på landsbasis og i detalj: Inndeling av landet i 160 distrikter, antall veterinærer på vakt, godtgjøring for ulike vakttyper, særskilte ordninger for bynære strøk, sammenslåing av vaktdistrikter på natt, vaktbelastning mv. Det ligger i sakens natur (kompleksitet, lokale variasjoner osv) at dette må organiseres fullt ut lokalt, slik også Stortinget forutsatte.

Kommunene har siden 2008 hatt det fulle økonomiske ansvaret for vaktordningen, men kostnadene dekkes av øremerkede statstilskudd (106 mill årlig), avpasset den vaktstrukturen som er etablert.”

Hovedstyret i KS gjorde den 25.10.2011 følgende vedtak:

”Hovedstyret i KS mener veterinærvaktordningen bør styres lokalt og at den sentrale avtalen mellom KS og veterinærforeningen (DNV) derfor avvikles når den løper ut ved nyttår 2013.”

Vedtaket er gjort kjent i en melding av 04.11.2011 fra KS der det bl.a. heter:

”Det ble våren 2011 satt ned et interdepartementalt utvalgsarbeid (LMD, FIN, KRD, FAD) om fremtidig organisering av veterinærvaktordningen der bl.a forholdet til konkurranseloven var tema. Arbeidet er ikke avsluttet. Hovedstyret var orientert om dette, men ønsket likevel en prinsipiell gjennomgang av saken. Det statlige utvalget har ikke kommet med entydige konklusjoner, og etter det KS erfarer, vil saken nå bli politisk behandlet.”

I et brev (vedlegg 1) av 21.11.2011 fra Den norske veterinærforening til alle landets kommuner advarer veterinærforeningen sterkt mot å endre dagens velfungerende veterinærvaktordning i

tråd med hovedstyrevedtaket i KS, som også innebærer konkurranseutsetting, og oppfordrer hver enkelt kommune til å vurdere saken selvstendig og gjøre sitt standpunkt kjent overfor KS, sentrale politikere og andre relevante aktører.

I en melding (vedlegg 3) publisert 07.12.2011 ber Norges bondelag om fortsatt unntak fra konkurranseloven for veterinærvakta når dagens midlertidige unntak opphører i juli 2012. Dette bekreftes også i brev fra Gjerstad bondelag.

Rådmannens vurdering/merknader:

KS har vurdert og tatt et klart standpunkt til framtidig organisering av veterinærvaktordningen nå før det interkommunale utvalget har avsluttet sin evaluering, og da er det god grunn for kommunene til også å gjøre det i likhet med Veterinærforeningen og Norges bondelag.

Saksbehandlerne i KS tar alt i starten av saksframstillingen sin et klart standpunkt, som sitert foran:

”…Det ligger i sakens natur (kompleksitet, lokale variasjoner osv) at dette på sikt må organiseres fullt ut lokalt, slik også Stortinget forutsatte).”

Denne konklusjonen er det gode grunner til å sette spørsmålstegn ved. Det synes innlysende at stikk motsatt konklusjonen er riktigere, nemlig at kommunene fortsatt må ha en sentral avtale for å kunne ivareta ansvaret sitt for veterinærvakten med full økonomisk kompensasjon, og for å sikre et tilfredsstillende tilbud til dyreeiere og tilfredsstillende dyrevelferd i hele landet. En vil bl.a. peke på:

• Statstilskuddet er avpasset til den avtalte vaktstrukturen mht inndeling, bemanning og godtgjøring. Hvordan kan dette opprettholdes uten en sentral avtale? For eksempel omfatter vårt samarbeid 10 kommuner og utgjør to vaktområder, Nedenes og Holt. Vakttilskuddet, som kommunene får overført fra Statens landbruksforvalting via fylkesmannen, forutsetter at de to vaktområdene er slått sammen til ett område og betjent av en veterinær aleine om natten fra kl 22.00 om kvelden til kl 06.00 om morgenen. Vaktberedskapen gjelder både kjæledyr og produksjonsdyr. Veterinærene i vårt område sier at dette ikke er gjennomførbart i praksis fordi området er for stort, og at det derfor alltid er to veterinærer på vakt. Dette gjør at vakttilskuddet i vårt område er underfinansiert med drøyt kr 240 000 per år ut fra reell vaktbemanning. Veterinærene er likevel lojale mot den sentrale avtalen og krever kun kommunene for vakttilskudd i samsvar med denne. Kampen for en bedre ordning har stått ved forhandlingene av den sentrale avtalen. Denne kampen må kommunene ta aleine hvis avtalen opphører. En kan ikke se at det vil være mulig å opprettholde en likeverdig og tilfredsstillende vaktordning i hele landet der kommunene får full kompensasjon for utgiftene uten en sentral avtale. Det skyldes både at forhandlingsresultatene vil variere mer fra område til område hvis en sentral avtale skal avløses av mange lokale avtaler, og at en ikke har en sentral avtale som også er forpliktene for staten ved utmåling og fordeling av tilskudd.

  
  

• KS peker i sin saksframstilling på at KS og DNV har ulike syn på innholdet i det kommunale ansvaret og at denne interessekonflikten bringes fram hver gang avtalen blir reforhandlet. Det hevdes at DNV ønsker en sterkere prioritering av befolkningstette strøk og kjæledyr, mens KS ønsker å opprettholde innretningen slik den opprinnelig var begrunnet, nemlig mot produksjonsdyr i landbruket. KS skriver at innfrielse av DNV sitt ønske vil kreve økte statstilskudd, at kommunene selv bidrar med midler eller det vil gå på bekostning av tilbudet i strøk med lavt folketall og store avstander. Kommunen

  erfarer at Dyrehelsepersonell-loven ikke skiller på om dyrene som trenger hjelp er kjæledyr eller produksjonsdyr – kommunen har plikt til å syte for at alle dyr får hjelp. Det er god økonomi blant folk slik at veterinærtjenester til kjæledyr i økende grad etterspørres utenom ordinær kontortid. Det er lett å frakte en katt eller en hund til et kontor det er ikke så lett å frakte en ku – veterinæren må dermed forlate klinikken for å ta hånd om denne.

  
  

• KS peker på at fordelingsnøkkelen for statstilskuddene er uavklart og at en ev. omfordeling antagelig vil skape uro i kommunene. Rådmannen mener at det trolig vil det føre til minst like mye uro om den enkelte kommune skal ”sikre” seg øremerkede midler.

  
  

• KS sier samtidig at i de 4 årene ordningen har vært kommunal, så har ikke KS mottatt en eneste ytring om at den burde opphøre og erstattes av lokale ordninger. Rådmannen erfarer for vårt samarbeidsområde at både veterinærer, kommunene samt kjæledyr – eiere og produksjonsdyr – eiere er fornødde med ordningen - ingen klager.

  
  

• DNV uttrykker bekymring for en mulig konkurranseutsetting av veterinærvakten og framholder at LMD og KS på flere punkt har delt denne bekymringen. Videre at vaktordningen fungerer svært godt og er kostnadseffektiv og forutsigbar, og at det i størstedelen av landet ikke er noe overskudd av veterinærer som vil være med å konkurrere om deltakelse i en framtidig vaktordning. I vårt samarbeidsområde er alle veterinærer som vil delta i ordningen med på ordningen – det verken er eller har vært en aktuell problemstilling av noen vil være med, men ikke får lov.

  
  

• Norges Bondelag har registrert at det fremdeles er uro blant sine medlemmer knyttet til om dagens ordning sikrer en tilstrekkelig tilgang til veterinærtjenester og mener at konkurranseutsetting vil forsterke utfordringene. Vår holdning er at sammenholdt med den ovenfor nevnte interessekonflikten mellom KS og DNV synes Bondelagts bekymring å være velbegrunnet.

  
  

• KS ga sin tilslutning til reformen i 2008, som overførte ansvaret for veterinærvakten fra staten til kommunene. Det synes urimelig at KS nå vil legge alt ansvaret over på kommunene lokalt når dette sannsynligvis vil medføre arbeid og utgifter som kommunene ikke får dekning for, og gjøre det umulig å opprettholde en tilfredsstillende og likeverdig vaktordning for alle dyreeiere i hele landet.

Rådmannens konklusjon

Ikke minst ut fra dyrehelse/dyrevernperspektivet må det være en sentral avtale som styrer veterinærtjenesten – denne kan ikke konkurranseutsettes (like lite som legevakten konkurranseutsettes). Det er videre viktig for å få tilgang til veterinær i hele landet til en fornuftig pris (ikke minst for produksjonsdyrene som KS peker på). Det er ut fra vår erfaring ikke en aktuell problemstilling at enkelte veterinærer utestenges fra vaktordningen. Kommunen vil få mye mer arbeid og kostnad med ordningen om hver enkelt kommune skal administrere og bekoste tjenesten. Det er etter vårt syn lite hensiktsmessig at hver kommune skal ordne tjenesten da en bør se tjenesten for et større område og ikke stoppe ved kommunegrensen.

Melding om vedtak sendes til:

DEN NORSKE VETERINÆRFORENING

The Norwegian Veterinary Association

Til landets kommuner Att: Ordfører

Rådmann Landbrukssjef

918/11/5.325/MM/HPB/-

Oslo 21. november 2011

VETERINÆRVAKTEN

Veterinærvakten i dag; avtale, finansiering og funksjon.

Fra og med januar 2008 ble ansvaret for klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid overført fra staten ved Mattilsynet til kommunene. Dette er fastsatt i dyrehelsepersonellovens § 3 a, 2. ledd: «Kommunene har ansvar for å organisere en klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid».

Veterinærvakten har stor samfunnsmessig betydning. Først og fremst sikrer den at alle dyr i hele landet har tilgang på veterinær hele døgnet. Dette er et helt nødvendig samfunnsgode for å sikre dyrevelferden. Mattilsynet la ned sin beredskapsvakt fra januar 2010. Den ene personen som betjener Mattilsynets beredskapsvakt utenom ordinær arbeidstid er nå helt avhengig av den kommunale kliniske vakten for å sikre beredskap mot smittsomme dyresykdommer og i større dyrevelferdssaker.

Veterinærvakten er i dag organisert gjennom en sentral avtale mellom KS og Den norske veterinærforening (DNV). Avtalen omfatter inndeling i 166 hensiktsmessige vaktområder. Avtalen regulerer også den betalingen veterinæren mottar for å være tilgjengelig på vakt.

Vaktordningen er fullfinansiert gjennom overføring av øremerkede statlige midler. Slik avtalen er utformet i dag har det vært nødvendig med et unntak fra konkurranseloven. Dette unntaket er midlertidig og gjelder fram til 1. juli 2012.

Framtidig forhold til konkurranseloven

DNV har hele tiden uttrykt bekymring for en mulig konkurranseutsetting av Veterinærvakten. Landbruksdepartementet og KS har på flere punkter delt denne bekymringen. Veterinærvakten fungerer i de fleste områder svært godt. Den er kostnadseffektiv og forutsigbar. I størstedelen av landet er det ikke noe overskudd av veterinærer som vil være med å konkurrere om deltagelse i en framtidig vaktordning. Tvert i mot er det i økende grad vanskelig å finne deltagere til slik vakt. Dette vil, med økende andel yngre, kvinnelige veterinærer, trolig bli et enda større problem fremover.

Vi i DNV ble derfor meget overrasket da vi ble kjent med KS' vedtak i slutten av oktober 2011:

"KS mener at opphør av sentral avtale og full lokal styring er det prinsipielt riktige og i samsvar med Stortingets forutsetninger. KS mener at en sentral ordning for klinisk veterinærvakt avvikles pr 31.12.2012."

Bortfall av en sentral avtale betyr bortfall av så vel områdeinndeling som bemanningsstruktur og honoreringsavtale.

Vi ber om at hver enkelt kommune snarlig vurderer om bortfall av et slikt velfungerende system er ønskelig. Vi kan heller ikke se at det er foretatt noen evaluering av de samfunnsøkonomiske konsekvensene av denne omorganiseringen.

Vi mener at en sentral avtale om veterinærvakt, på lik linje med den kommunale legevaktordningen, bør gis et permanent unntak fra konkurranseloven av hensyn til dyrevelferd og beredskap mot smittsomme sykdommer. Videre er en slik avtale en garanti for tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell innenfor en fornuftig kostnadsramme.

Konklusjon

Vi ber om at den enkelte kommune nå gjør en selvstendig vurdering av saken og gjør sitt standpunkt kjent overfor KS, sentrale politikere og andre relevante aktører.

Med vennlig hilsen

Den norske veterinærforening

Marie Modal President

Hans Petter Bugge Generalsekretær

Page 1 of 1

Hovedstyrevedtak om veterinærvaktavtalen

Hovedstyret i KS mener veterinærvaktordningen bør styres lokalt og at den sentrale avtalen mellom KS og veterinærforeningen (DNV) derfor bør avvikles når den løper ut ved nyttår 2013.

04.11.2011

Vedtaket viser KS' prinsip-,ielle holdning. Vedtaket er likevel ikke ment å innskrenke et fornuftig handlingsrom på kort sikt, jf. at vi innenfor dagens ordning må ha på plass en avtale med DNV som skal virke fra 1.1.2012, og at det ennå ikke er tilstrekkelig avklart hvordan et alternativt fremtidig system bør være.

KS og DNV må I god tid før nyttår forhandle vilkårene i dagens system, i det minste for første halvår 2012. Temaet for forhand-,ling-,ene er øking av kronesatser og eventuelle endringer i vaktstrukturen basert på krav fra kommuner og DNV. Underveis må KS ha kontakt med LMD, slik at forhandlingsresultatet tilpasses vaktstrukturen og den økonomiske rammen. KS må tilby kommunene et regneark til bruk for veterinærene, slik det er gjort tidligere år.

Det ble våren 2011 satt ned et interdepartementalt utvalgsarbeid (LMD,FIN, KRD, FAD) om fremtidig organisering av veterinærvaktordningen, der bl. a forholdet til konkurranseloven var tema. Arbeidet er ikke avsluttet. Hovedstyret var orientert om dette, men ønsket likevel en prinsipiell gjennomgang av saken. Det statlige utvalget har ikke kommet med entydige konklusjoner, og etter det KS erfarer, vil saken nå bli politisk behandlet.

Det er for øvrig intet som hindrer en fornyet sak til Hovedstyret, dersom oppfølgingen av den interdepartementale arbeidsgruppen eller andre forhold gjør dette naturlig.

Skasframlegget til Hovedstyret kan lastes ned i rammen nedenfor

Norum, Arne Forhandling arne.norum@ks.no

Thomassen, Torfinn Forhandling torfinn.thomassen@ks.no

http://www.ks.no/Temp1ates/PrintPage.aspx?pid=8697 29.11.2011

- I

Saksfremlegg

Dokumentnr.: 11/00571-1 Saksbehandler: Per Kristian Sundnes Dato: 20.08.2011

Sak nr. Behandles av: Møtedato

Hovedstyret 25.10.2011

UTVIKLING AV KLINISK VETERINÆRVAKT I KOMMUNENE

Forslag til vedtak

KS mener at opphør av sentral avtale og full lokal styring er det prinsipielt riktige og i samsvar med Stortingets forutsetninger. KS mener at en sentral ordning for klinisk veterinærvakt awikles pr 31.12.2012.

Saksframstilling

1. Historikk

   I sak 52/06 sluttet Sentralstyret seg til regjeringens forslag om at ansvaret for tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell burde overføres til kommunene. Ansvaret var på dette tidspunktet statlig, administrert av Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Mattilsynet. Den viktigste delen av ordningen var en detaljert avtale med Den norske veterinærforening (DNV) om deltakelse i klinisk veterinærvakt utenfor normalarbeidstid. 1.1.2008 overtok kommunene ansvaret. Endringen er

   hjemlet i Lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell i form av en tilføyelse i § 3a.

   
   

   

   Den statlige ordningen ble avløst av en rammeavtale mellom KS og veterinærforeningen, som for alle praktiske formål tilsvarte tidligere praksis. Avtalen regulerer veterinærvaktordningen på landsbasis og i detalj: Inndeling av landet i 160 distrikter, antall veterinærer på vakt, godtgjøringer for ulike vakt­ typer, særskilte ordninger for bynære strøk, sammenslåing av vaktdistrikter på natt, vaktbelastning

   mv. Det ligger i sakens natur (kompleksitet, lokale variasjoner osv) at dette på sikt må organiseres fullt ut lokalt, slik også Stortinget forutsatte. Vedlegg: Rammeavtale og oversikt over vaktdistrikter.

   
   

   

   Kommunene har siden 2008 hatt det fulle økonomiske ansvaret for vaktordningen, men kostnadene dekkes av øremerkede statstilskudd (106 mill årlig), avpasset den vaktstrukturen som er etablert.

   
   

2. Rammeavtalens formelle status og ordningens kompleksitet/detaljnivå

   Rammeavtalen omfattes ikke av KS' vedtekter, og derfor binder den kommunene bare dersom de selv vedtar den. Dette er i seg selv en meget svak konstruksjon. KS og DNV ikke har noen formell rolle som tvisteløser dersom kommunene blir uenige seg i mellom om prioriteringer, veterinærenes deltakelse i vaktordningen, deling av utgifter, oppdeling i vaktdistrikter osv.

   
   

   Det er ressurskrevende for KS å gå inn i diskusjoner om lokale prioriteringer, vi kan dessuten bare gi råd og håpe at disse følges. Så lenge kommunene er lojale mot en sentralt avtalt ordning er saksbe­ handling i KS likevel langt mindre ressurskrevende totalt sett enn hva tilfellet ville ha vært dersom kommunene skulle ha etablert og videreutviklet ordningene selv. Som en del av saksbehandlingen utarbeider KS regneark som veterinærene bruker for å fakturere kommunene.

   
   

3. Innholdet i det kommunale ansvaret

   KS og DNV har ulike syn på hvordan den kliniske veterinærvakten bør utvikles. Grovt formulert ønsker DNV en sterkere prioritering av befolkningstette strøk og kjæledyr, mens KS ønsker å opprett­ holde innretningen slik den opprinnelig var begrunnet, nemlig mot produksjonsdyr i landbruket.

   

   Dette dreier seg om innholdet i det kommunale ansvaret, noe som var problematisert av hørings-

   
   

   1

   

   instansene også forut for reformen, uten at temaet ble mer avklart i forbindelse med kommunali­ seringen. Denne interes semotsetningenJ>ri nges frem hver gaing avtalen reforhandles, på den måten at DNV krever opprettet nye vaktområder i tettbygde strøk. Eventuell innfrielse av dette innebærer at statstilskuddene økes, alternativt at vaktgodtgjørelsen på landsbasis reduseres tilsvarende, alternativt at eksisterende vaktområder legges ned, alternativt at kommunene selv bidrar til finansieringen.

   
   

4. Avtalen er i strid med konkurranseloven

   Rammeavtalen er i strid med konkurranseloven, særlig pga samarbeid om priser og oppdeling av markeder. Det foreligger unntak fra loven frem til Juli 2012. Unntaket er begrunnet i at kommunene trenger en rimelig overgangsperiode, andre grunner for unntak finnes ikke, slik Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) og Konkurransetilsynet ser det. Se neste punkt siste avsnitt.

   
   

5. Økonomien - statstilskuddene

   I LMDs brev til kommunene før kommunaliseringen (16.10.07) fremgår det at kommunenes kost­ nader skal dekkes ved øremerkede statstilskudd. Men Stortinget forutsatte at kommunenes utgifter skulle inngå i det ordinære inntektssystemet, eventuelt etter en overgangsperiode med øremerking.

   I ettertid er det klart at dette premisset kan bli problematisk, hvis ikke denne delen av kostnadsnøk­ lene avspeiler landbruket og husdyrholdet, slik dagens øremerking gjør. Dersom tildelingen skulle gjenspeile folketallet, vil eksempelvis Oslo/omegn motta anslagsvis 12-15 mill kroner årlig, mot nå ca

   

   1 mill. Prisen ville "utkantnorge" betale, feks mottar Vega kommune nå 630 000, dette vil reduseres til om lag 17 000 etter "normal" utligning i inntektssystemet. KS forutsetter at innlemming i inntekts­ systemet ikke fører til utilsiktede omprioriteringer av kommunenes inntektsforutsetningerift. å tilby klinisk veterinærvakt.

   
   

   

   Denne problemstillingen samt forholdet til konkurranseloven behandles nå i en interdepartemental arbeidsgruppe (FAD, LMD, FIN og KRD). Konklusjonene fra denne gruppen vil avgjøre spørsmålet om mulighetene for eventuelt videre unntak fra konkurranseloven. Arbeidsgruppen vil ventelig levere en innstilling oktober/november 2011.

   
   

6. Hva bør KS mene om fremtidige ordninger?

   Den sentrale ordningen har fungert grelt i tiden som har gått etter 1.1.08, og KS har i samarbeid med LMD og DNV greid å løse de problemene som har oppstått. I de snart 4 årene ordningen har vært kommunal har vi gjennom vår saksbehandling og ellers ikke fått en eneste ytring om at den burde opphøre og erstattes av lokale ordninger. Kommunene ønsker mao. videreført en sentral ordning gjennom sentral avtale mellom KS og DNV. Det gjør DNV også.

   
   

   En ser for seg tre mulige fremtidige løsninger:

   
   

   1. Sentral avtale som nå, øremerkede statstilskudd og fortsatt unntak fra konkurranseloven.

   2. Dagens avtale gjøres om til partenes felles anbefaling. dette løser antakelig problemet vs. konkurranseloven. Om dette er interessant for DNV er høyst usikkert og antakelig tvilsomt.

   3. Opphør av sentral avtale, full lokal styring. Dette er det prinsippielt riktige, samsvarende med Stortingets forutsetninger og den eneste realistiske løsningen på lengre sikt.

.

.

KS bør uansett mene at de statlige midlene må "treffe" kommunene omtrent som i dag. Dersom dette ikke er mulig innenfor inntektssystemet eller på annen måte, vil dagens ordning/vaktstrukt ur høyst sannsynlig bli avviklet. Dette vil antakelig skape uro i kommunene. KS kan, som en midlertidig løsning og inntil kommunene har skaffet seg større erfaring med tjenesten, leve med dagens ordning. Konklusjonene fra den interdepartementale arbeidsgruppen vil ventelig gi avklaringer.

I

Sigrun Vågeng Per Kristian Sundnes

2

Ber om fortsatt unntak fra konkurranseloven for veterinærvakta - Bondelaget Page 1 of2

Ber om fortsatt unntak fra konkurranseloven for veterinærvakta

Publisert 07.12.2011

Bondelaget frykter store negative konsekvenser dersom veterinærvaktas unntak fra konkurranseloven blir opphevet.

Illustrasjonsfoto: Odd Mehus.

-En ensidig vektlegging av konkurranserettslige prinsipper vil gå på bekostning av mulighetene for å nå formålet med den kliniske veterinærvakta, og dermed få store negative konsekvenser for dyrevelferd, beredskap og husdyrholdet i landbruket, skriver Norges Bondelag i et brev til statsrådene Lars Peder Brekk, Rigmor Aaserud og Liv Signe Navarsete.

Unntak til juli neste år

Dagens "Forskrift om mellombels unnatakfra konkurranse/ovenfor avtaler om klinisk veterinærvakt" gjelder fram til juli 2012. Da de siste inntaket ble vedtatt, het det fra Fomyings-, administrasjons, og kirkedepartementet at "Departementet ser behov for en gjennomgang av rammene for organisering av de veterinære vakttjenestene før en finner fram til en mer permanent løsning for hvordan organisering av veterinærvakt skal håndteres i konkurranseloven."

Velfungerende vakt er avgjørende

-Tilgang til veterinærhjelp utenom ordinær arbeidstid er nødvendig for å kunne ivareta god dyrevelferd og for at samfunnet skal ha en fungerene beredskap mot alvorlige, smittsomme dyresjukdommer med stort taps- og skadepotensial, skriver Bondelaget. - For huseiere er en velfungerende vakt avgjørende for å sikre veterinærtilgang kvelds- og nattestid, samt i helger. Tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell er en forutsetning for et husdyrhold i hele landet, understreker Norges Bondelag som har registrert at det fremdeles er uro blant medlemmene knyttet til om dagens ordning sikrer en tilstrekkelig tilgang til veterinærtjenester.

Ber om fortsatt unntak fra konk:urranseloven for veterinærvakta - Bondelaget Page2 of2

Krever untak

-En endring fra dagens ordning til en ordning med konk:urranseutsetting vil ytterligere forsterke disse utfordringene, heter det i brevet der Bondelaget understreker at det er avgjørende at det også etter 1. juli 2012 blir unntak fra konk:urranseloven for avtaler om klinisk veterinærvakt.

Kontaktpersoner i Norges Bondelag: Nils T. Bjørke, Ingrid Melkild Boondelagets temasider husdyrproduksjon, dyrehelse

Av: Per Ole Ranberg

Att: Ordfører Rådmann Landbrukssjef

Klinisk veterinærvakt - unntak fra konkurranseregelverket

I 2008 ble ansvaret for den kliniske veterinærvakta overført fra staten til kommunene. Kommunene har ansvar for å sørge for tilfredsstillende tilgang til veterinærtjenester og å organisere klinisk veterinærvakt.

For landbruket er det avgjørende å ha god veterinærdekning og en velfungerende vaktordning. Til nå har den kliniske veterinærvaktordningen blitt organisert gjennom en rammeavtale mellom Kommunenes sentralforbud (KS) og Den norske veterinærforeningen, noe som har krevd et unntak fra konkurranseloven. Unntaket fra konkurranseloven gjelder frem til 1. juli 2012. Vi er kjent med at det nå vurderes å konkurranseutsette ordningen med veterinærvakt. Det vises også til vedtak fattet av styret i KS i slutten av oktober der KS mener at en sentral ordning for klinisk veterinærvakt bør avvikles.

.. .. Bondelag er bekymret for konsekvensene ved en eventuell avvikling den sentrale ordningen og konkurranseutsetting av veterinærvakta. Vi frykter at en konkurranseutsetting vil svekke veterinærtilbudet til husdyrbrukerne, og bidra til økt uforutsigbarhet i en situasjon hvor det allerede er krevende å sikre tilfredsstillende veterinærdekning. Vi stiller spørsmål ved om det er riktig å bruke relativt store ressurser til utforming av anbud og oppfølging av ordningen i enkelt kommuner når man har hatt fungerende sentral ordning. En ensidig vektlegging av konkurranserettslige hensyn vil være i konflikt med både dyrevelferd og hensynet til beredskapen overfor smittsomme sjukdommer. For økonomien i husdyrproduksjonen kan dette gi store negative utslag.

. . . Bondelag mener derfor at både landbruket og kommunen er beste tjent med at det også etter 1. juli 2012 blir unntak fra konkurranseloven for avtaler om klinisk veterinærvakt. Vi ber

.... kommune om å vurdere konsekvenser ved en konkurranseutsetting av veterinærvakt ordningen og videreformidle sitt standpunkt til KS og andre aktører.... Bondelag stiller gjeme opp i videre dialog med kommunene for å belyse saken nærmere.

Med vennlig hilsen

8 d B dd-? 9'

o/ø r;{,

Gjerstad kommune

Administrasjonsenheten

Valg av nye vararepresentanter - Friluftsrådet Sør Rådmannens innstilling:

Vedlegg:

Det er ikke vedlegg i saken

Saksdokumenter:

E-post fra daglig leder i Friluftsrådet Sør

Saksopplysninger:

Daglig leder i Friluftsrådet Sør skriver følgende i epost av 9. februar 2012:

Saksfremlegg

”Representantene til styret og årsmøtet skal i følge vedtektene velges blant by-

/kommunestyrets medlemmer.

Jeg kan ikke se at varamedlemmene fra Gjerstad kommune er representert i kommunestyret. Derfor denne henvendelsen.”

Gjerstad kommunestyre har valgt følgende representanter til årsmøtet i Friluftsrådet Sør: Representant: Arne Bjørn Sunde

Vararepresentant: Tanja Øverland

Representant: Samuel Arnt Larsen Vararepresentant: Elise Aasbø

Kommunestyret må velge nye vararepresentanter siden disse ikke er faste medlemmer av kommunestyret, jfr. epost fra daglig leder i Friluftsrådet Sør.

Rådmannens vurdering/merknader:

Dette er en ren politisk sak og rådmannen har ingen merknader og avgir ikke innstilling i saken.

Melding om vedtak sendes til:

Frilluftsrådet Sør

PS 12/18 Eventuelt

1

Gjerstad kommune Møteprotokoll

Utvalg: Kommunestyret

Møtested: kommunestyresalen, Almuestaua Dato: 22.03.2012

Tid: 18:30

Faste medlemmer som møtte:

Faste medlemmer som ikke møtte:

Navn Funksjon Representerer

Tone Elisabeth Sølvberg MEDL FRP

Varamedlemmer som møtte:

Navn Møtte for Representerer

Tanja Øverland Lasse Fosse (sak 12/22) AP Vigdis Synnøve Brubakken Tone Elisabeth Sølvberg FRP

Fra administrasjonen møtte:

Navn Stilling

Lars Lauvhjell rådmann

Egil Nic. Haugland enhetsleder adm.enheten

Landbruksdirektør Leif Løhaugen møtte og orienterte om landbruksforvaltningen og kommunens ansvar og oppgaver på landbruksområdet.

2

Saksliste

Saksnr Innhold

PS 12/19 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

PS 12/20 Referatsaker

Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

Kontrollutvalget/revisjonen: Forvaltningsrevisjonsrapport - IKT- sikkerhet og sårbarhet (deles ut i møtet)

Kontrollutvalget/revisjonen: Revisjonsprosjekt - gjennomgang av investeringsprosjekt Abel ungdomsskole (deles ut i møtet)

Referat fra møte i samarbeidsutvalget ved Abel ungdomsskole den 15.2.2012 (deles ut i møtet)

Eldrerådet: Årsmelding for 2011 (deles ut i møtet)

Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Årsmelding for 2011 (deles ut i møtet)

Helsetilsynet: Tilsynsmelding for 2011 (deles ut i møtet)

Østre Agder: Innkalling til styremøte 23.3.12 m/div. vedlegg (deles ut i møtet)

Østre Agder: Evaluering av felles kommunestyremøte den 12.3.12 (deles ut i møtet)

PS 12/21 Maling av Gjerstad kirke

PS 12/22 Det Digitale Agder (DDA) inngåelse av kontrakt og godkjenning av økonomiske forpliktelser om utbygging av mobildekning

PS 12/23 Høringsuttalelse til helsedepartementets forslag til ny fastlegeforskrift PS 12/24 Søknad om fritak fra verv som varamedlem til forstanderskapet i

Gjerstad sparebank

PS 12/25 Søknad om fornying av salgs- og skjenkebevillinger for perioden 2012 til 2016

Gjerstad Venstre: Interpellasjon om varmtvannsbasseng

PS 12/26 Eventuelt

PS 12/19 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Kommunestyret - 22.03.2012 Protokollen enstemmig godkjent.

3

PS 12/20 Referatsaker

Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

Kontrollutvalget/revisjonen: Forvaltningsrevisjonsrapport - IKT-sikkerhet og sårbarhet (deles ut i møtet)

Kontrollutvalget/revisjonen: Revisjonsprosjekt - gjennomgang av investeringsprosjekt Abel ungdomsskole (deles ut i møtet)

Referat fra møte i samarbeidsutvalget ved Abel ungdomsskole den 15.2.2012 (deles ut i møtet) Eldrerådet: Årsmelding for 2011 (deles ut i møtet)

Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Årsmelding for 2011 (deles ut i møtet) Helsetilsynet: Tilsynsmelding for 2011 (deles ut i møtet)

Østre Agder: Innkalling til styremøte 23.3.12 m/div. vedlegg (deles ut i møtet)

Østre Agder: Evaluering av felles kommunestyremøte den 12.3.12 (deles ut i møtet) Norges Bondelag: Heftet "landbrukspolitikken på 10 minutter" (ble delt ut i møtet) Invitasjon til åpent møte 29.3. om rullering av landbruksplan mv (ble delt ut i møtet)

Saksprotokoll i Kommunestyret - 22.03.2012

Ordføreren orienterte om formannskapets behandling av følgende saker:

• Drift av løypemaskin

• Web-overføring av formannskapsmøter

• Tilskudd til Krokenvegen

  
  

  Videre orienterte ordføreren om følgende:

  
  

• Generalforsamling i Holmen Gård Eiendom AS

• Tone Vestøl Bråten er valgt som medlem i styret i Sørlandet sykehus Rådmannen beklaget at sak om farlig ikke skoleveg ble lagt fram til behandling.

  Rådmannen anbefalte kommunestyret å lese revisjonsrapportene om IKT-sikkerhet og investeringsprosjekt Abel ungdomsskole.

  
  

  Rådmannen gav tilbakemelding om følgende saker som ble tatt opp under eventuelt i kommunestyremøtet 23. februar 2012

  
  

• Tilkopling til off. kloakkledning av flere husstander

• Svømmebassenget

• Salg av boliger

• Kommunale boligfelt og ledige tomter

• Trafikksikkerhet ved Abel ungdomsskole

  4

  
  

• Ansvar for vedlikehold ved avstigningen til Statoil fra vestgående trafikk Brokelandsheia Referatsakene ble tatt til orientering.

PS 12/21 Maling av Gjerstad kirke

Rådmannens innstilling:

1. Gjerstad kirke vaskes og males i 2012.

2. Valg av malingstype avgjøres av Enhet for samfunn og teknikk i samarbeid med Kirkens fellesråd.

3. Rådmannen bes legge fram sak om finansiering når kostnadene er avklart etter anbudsrunden.

   
   

   Saksprotokoll i Formannskapet - 13.03.2012 - -

   
   

   Ingeniør Simon Gukasjan møtte under behandlingen av denne saken. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

   F o r m a n n s k a p e t s i n n s t i l l i n g:

   
   

   1. Gjerstad kirke vaskes og males i 2012.

   2. Valg av malingstype avgjøres av Enhet for samfunn og teknikk i samarbeid med Kirkens fellesråd.

   3. Rådmannen bes legge fram sak om finansiering når kostnadene er avklart etter anbudsrunden.

Saksprotokoll i Kommunestyret - 22.03.2012

Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt.

PS 12/22 Det Digitale Agder (DDA) inngåelse av kontrakt og godkjenning av økonomiske forpliktelser om utbygging av mobildekning

Rådmannens innstilling:

Gjerstad kommune aksepterer avtalevilkårene som er fremlagt og vil undertegne kontrakt med Telenor Norge, slik det er lagt opp til for fylkeskommunene og alle kommunene på Agder.

Vedtaket innebærer inngåelse av ny avtale for mobiltelefoni/mobilt bredbånd. Kommunen aksepterer også sin del av kostnadene knyttet til utbygging av mobildekning og betalingsplan for dette.

Utgiften for 2012 vil være kr 142 315. Beløpet dekkes ved bruk av ubundet driftsfond (disposisjonsfond).

Saksprotokoll i Kommunestyret - 22.03.2012

Representanten Lasse Fosse har stilt spørsmål om sin habilitet som medlem av arbeidsgruppe som har fremforhandlet avtalen.

Etter en orientering av ordføreren vurderte kommunestyret representanten Fosse som inhabil og han fratrådte møtet. Vararepresentant Tanja Øverland tok sete.

5

Innstillinga enstemmig vedtatt.

PS 12/23 Høringsuttalelse til helsedepartementets forslag til ny fastlegeforskrift

Rådmannens innstilling:

Gjerstad kommunestyre vedtar det fremlagte forslag til høringsuttalelse som Gjerstad kommunes høringsuttalelse til forslag til ny fastlegeforskrift.

Saksprotokoll i Kommunestyret - 22.03.2012

Tanja Øverland fratrådte møtet og Lasse Fosse tok sete. Innstillinga enstemmig vedtatt.

PS 12/24 Søknad om fritak fra verv som varamedlem til forstanderskapet i Gjerstad sparebank

Rådmannens innstilling:

1. Kerstin Flaten fritas fra vervet som 2. varamedlem til forstanderskapet i Gjerstad sparebank.

2. Som nytt 2. varamedlem til forstanderskapet i Gjerstad sparebank velges

…………………..

Saksprotokoll i Kommunestyret - 22.03.2012

Rune Hagestrand foreslo Ragnhild Løvdal som nytt 2. varamedlem. Innstillinga med forslaget fra Rune Hagestrand ble enstemmig vedtatt.

PS 12/25 Søknad om fornying av salgs- og skjenkebevillinger for perioden 2012 til 2016

Rådmannens innstilling:

Med hjemmel i Alkoholloven §§ 1-4b, 1-6, 1-7 ff, 3-1, 3-2, 3-7, 4-1, 4-2, 4-3 og 4-4 og forskrift av 8.juni 2005 nr. 538 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v., fattes følgende vedtak:

1. SALGSBEVILLINGER

   
   

   Gjerstad kommunestyre gir salgsbevilling for alkoholholdig drikk med inntil 4,75 volum prosent frem til 31.mars 2016 til følgende forretninger i Gjerstad kommune:

   
   

   1. Coop Prix Gjerstad, Gjerstadsenteret 4980. Gjerstad.

      Godkjent styrer Ragnhild Heiland med stedfortreder Wenche Johanne Haugland,

      
      

      Bevillingshaver i henhold til § 1-4b: Forbrukersamvirket Sør BA org.nr. 966 833 300 v/ daglig leder John Thunes, Industrigaten 1, 4688 Kristiansand.

      6

      
      

   2. Eurospar Brokelandsheia, 4993. Sundebru

      Godkjent styrer Tore Solstad med stedfortreder Stian Sandåker.

      
      

      Bevillingshaver i henhold til § 1-4b : Brokelandsheia Matsenter AS – org.nr. 976 006 046 v/ daglig leder Tore Solstad, 4993.Sundebru.

      
      

   3. Gjerstad Butikken AS, Røed 4980. Gjerstad.

      Godkjent styrer Tengel Hellermyr. Med begrunnelse i butikkens størrelse gis det fritak for stedfortreder.

      
      

      Bevillingshaver i henhold til § 1-4b : Gjerstad Butikken AS – org.nr. 996 770 206 v/ Tengel Hellermyr, 4980. Gjerstad.

      
      

      Vilkår knyttet til alle salgsbevillingene:

      • Salg og utlevering av øl kan skje innenfor følgende tidsrom, dvs. lovens maksimalgrense: Kl. 08:00-20:00 på hverdager og dagen før Kr. Himmelfartsdag.

        Kl. 08:00-18:00 på dager før søn - og helligdager og på nyttårsaften Kl. 08:00-16:00 på jule-, påske- og pinseaften.

        Salg og utlevering av øl er forbudt på søn- og helgedager, 1. og 17.mai, samt Valgdagene.

        
        

      • Virksomheten må dokumentere internkontroll i henhold til kapittel 8 i forskrift av 8.juni 2005 nr 538 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v.

        
        

2. BEVILLING VINMONOPOLUTSALG

   
   

   AS Vinmonopolet gis fornyet bevilling for salg av alkoholholdig drikk med høyere alkoholinnhold enn 4,7 volumprosent i selvbetjent utsalg på Brokelandsheia i Gjerstad kommune frem til 31.mars 2016.

   
   

   Bevillingshaver i henhold til § 1-4b : AS Vinmonopolet, org. Nr. 817 209 882, Akersgata 51 – postboks 6953, St. Olavsplass, 0130. OSLO.

   
   

   Vilkår i henhold til alkoholloven § 3-4;

   Salg fra AS Vinmonopolets utsalg kan skje fra kl. 08.30 til kl. 18.00. På dagen før søn- og helligdager skal salget opphøre kl. 15.00. Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag. Åpningstiden for AS Vinmonopolets utsalg kan likevel ikke være lengre enn fastsatt salgstid for annen alkoholholdig drikk i kommunen.

   Åpningstiden for AS Vinmonopolets utsalg fastsettes av departementet. Departementet kan bestemme at salgstiden skal begrenses til ukens 5 første hverdager.

   Salg fra AS Vinmonopolets utsalg er forbudt på søn- og helligdager, 1. og 17. mai, jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften og på stemmedagene for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og på folkeavstemning vedtatt ved lov.

   7

   
   

3. SKJENKEBEVILLINGER

   
   

   Gjerstad kommunestyre gir skjenkebevillinger med vilkår frem til 31.mars 2016 for alkoholholdig drikk til følgende virksomheter:

   
   

   1. Cinderella Café og Hotel, Gnr. 3, Bnr 318, Brokelandsheia 4993. Sundebru.

      
      

      Skjenkeareal: Kafeens 1. og 2.etasje, avgrenset uteservering, konferanselokalene i hotellets 3.etasje, samt skjenking for hotellets overnattingsgjester slik det er beskrevet i alkoholloven § 4-4 siste ledd.

      
      

      Godkjent styrer Atle Isaksen med stedfortreder Sverre Ødegård

      
      

      Bevillingshaver i henhold til § 1-4b : Cinderella Drift AS – org. nr. 996 611 108 v/ Atle Isaksen, Brokelandsheia 4993. Sundebru

      
      

   2. Lyngrillen AS, Gnr. 3, Bnr 265, Brokelandsheia 4993.Sundebru

      
      

      Skjenkeareal: Kafeens 1. og 2.etasje og avgrenset ute servering.

      
      

      Godkjent styrer Sveinung Haugstøl med stedfortreder Monica Haugstøl.

      
      

      Bevillingshaver i henhold til § 1-4b : Lyngrillen AS -org.nr. 884 195 012 v/ Sveinung Haugstøl, Brokelandsheia 4993. Sundebru

      
      

   3. Bankplassen, G.nr 3, Bnr 314 – seksjon 2, Brokelandsheia 4993. Sundebru.

      
      

      Skjenkeareal: Kafe inne og avgrenset ute servering.

      
      

      Godkjent styrer Inger Haaland Røed. Med begrunnelse i virksomhetens størrelse gis det fritak for stedfortreder.

      
      

      Bevillingshaver i henhold til § 1-4b: Bankplassen - org.nr. 997 437 365 v/ Inger Haaland Røed, 4993. Sundebru.

      
      

      Vilkår knyttet til alle skjenkebevillingene:

      
      

      • Skjenking av øl, rusbrus og vin under 22 volum prosent kan skje på avgrenset utservering i tidsrommet kl.09:00 til 01:00.

        
        

      • Skjenking inne kan skje i tidsrommet kl. 09.00 til 02:00. For alkoholholdig drikk over 22 volum prosent er skjenketiden kl. 13:00 til 01:00.

        
        

      • Virksomheten må dokumentere internkontroll i henhold til kapittel 8 i forskrift av 8.juni 2005 nr 538 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v.

        
        

        Saksprotokoll i Kommunestyret - 22.03.2012

        
        

        Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

        8

        
        

        Gjerstad Venstre: Interpellasjon om varmtvannsbasseng

        
        

        Representanten Kai Ove Sandåker framførte interpellasjon om utredning av kostnader for å sikre varmtvannstilbud ved svømmebassenget ved Abel ungdomsskole.

        Interpellasjonen ble besvart av ordføreren.

        
        

        PS 12/26 Eventuelt

        
        

        Saksprotokoll i Kommunestyret - 22.03.2012

        
        

        Rune Hagestrand tok opp drift av legekontoret med sikte på å finne en rimeligere løsning og ønsket en utredning om dette

        
        

        Jan F. Pedersen tok opp spørsmålet om det var noe poeng for kommunen å ha store regnskapsmessige overskudd samtidig som man innfører eiendomsskatt og han stilte også spørsmål om kommunen priser seg ut av markedet med for dyre industritomter.

        
        

        Ragnhild Løvdal ønsket en politisk debatt om utspill fra Aps partisekretær om at man ikke gjør særlige miljøfremskritt så lenge kommunene legger boliger utenfor der det er off. kommunikasjon.

        Utspillet ble kommentert både av ordfører og varaordfører.

        
        

        Rolf Arne Skogli takket rådmannen for tilbakemelding om boligfelt/boligtomter og understreket viktigheten av at kommunen har trykk for å ha tilgjengelige byggeklare tomter.

        
        

        Representanten Samuel A. Larsen stilte spørsmål om kommunen kan påvirke at tilgjengeligheten til Sparebanken Sørs minibank på Brokelandsheia blir bedre for rullestolbrukere og andre.

        
        

        Ordføreren opplyste at 14. april starter det nye busstilbudet i helgene opp.

        Gjerstad kommune Møteinnkalling‌

        
        

        Utvalg: Kommunestyret

        Møtested: kommunestyresalen, Almuestaua Dato: 22.03.2012

        Tid: 18:30

        
        

        Evt. lovlige forfall meldes til utvalgssekretær, Kai Høgbråt, tlf.: 37119750 – eller pr. e-post: kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no - som sørger for innkalling av vararepresentanter.

        

        Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.

        
        

        Ved starten av møtet vil landbruksdirektør Leif Løhaugen orientere om fylkesmannens landbruksavdeling.

        
        

        Innkalling er sendt til: Navn	Funksjon	Representerer
        Kjell Trygve Grunnsvoll	Ordfører	SP
        Inger Haldis Løite	Varaordfører	AP
        Ragnhild Løvdal	Medlem	H
        Samuel Arnt Larsen	Medlem	AP
        Kai Ove Sandåker	Medlem	V
        Arne Bjørn Sunde	Medlem	SP
        Knut Hagelia	Medlem	AP
        Håkon Sundsli	Medlem	AP
        Knut Erik Ulltveit	Medlem	SP
        Eddny Øybekk	Medlem	KRF
        Birger Westlund	Medlem	H
        Tone Elisabeth Sølvberg	Medlem	FRP
        Jan Fred Pedersen	Medlem	FRP
        Rune Hagestrand	Medlem	H
        Åse Kristine Mæsel Trydal	Medlem	SP
        Guro Hem Vevstad	Medlem	SP
        Ole Einar V. Seierdalen	Medlem	AP
        Lasse Fosse	Medlem	AP
        Rolf Arne Skogli	Medlem	H
        Gunnar Fløystad	Medlem	H
        Morten Sverre Presthagen	Medlem	H

        Saksliste

        
        

        Saksnr Innhold

        

        PS 12/19 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

        PS 12/20 Referatsaker

        Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

        Kontrollutvalget/revisjonen: Forvaltningsrevisjonsrapport - IKT- sikkerhet og sårbarhet (deles ut i møtet)

        Kontrollutvalget/revisjonen: Revisjonsprosjekt - gjennomgang av investeringsprosjekt Abel ungdomsskole (deles ut i møtet)

        Referat fra møte i samarbeidsutvalget ved Abel ungdomsskole den 15.2.2012 (deles ut i møtet)

        Eldrerådet: Årsmelding for 2011 (deles ut i møtet)

        Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Årsmelding for 2011 (deles ut i møtet)

        Helsetilsynet: Tilsynsmelding for 2011 (deles ut i møtet)

        Østre Agder: Innkalling til styremøte 23.3.12 m/div. vedlegg (deles ut i møtet)

        Østre Agder: Evaluering av felles kommunestyremøte den 12.3.12 (deles ut i møtet)

        PS 12/21 Maling av Gjerstad kirke

        PS 12/22 Det Digitale Agder (DDA) inngåelse av kontrakt og godkjenning av økonomiske forpliktelser om utbygging av mobildekning

        PS 12/23 Høringsuttalelse til helsedepartementets forslag til ny fastlegeforskrift PS 12/24 Søknad om fritak fra verv som varamedlem til forstanderskapet i

        Gjerstad sparebank

        PS 12/25 Søknad om fornying av salgs- og skjenkebevillinger for perioden 2012 til 2016

        Gjerstad Venstre: Interpellasjon om varmtvannsbasseng

        PS 12/26 Eventuelt

        PS 12/19 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

        PS 12/20 Referatsaker‌‌‌‌‌‌‌‌‌‌

        
        

        Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

        Kontrollutvalget/revisjonen: Forvaltningsrevisjonsrapport - IKT-sikkerhet og sårbarhet (deles ut i møtet)

        Kontrollutvalget/revisjonen: Revisjonsprosjekt - gjennomgang av investeringsprosjekt Abel ungdomsskole (deles ut i møtet)

        Referat fra møte i samarbeidsutvalget ved Abel ungdomsskole den 15.2.2012 (deles ut i møtet)

        Eldrerådet: Årsmelding for 2011 (deles ut i møtet)

        
        

        Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Årsmelding for 2011 (deles ut i møtet)

        Helsetilsynet: Tilsynsmelding for 2011 (deles ut i møtet)

        
        

        Østre Agder: Innkalling til styremøte 23.3.12 m/div. vedlegg (deles ut i møtet) Østre Agder: Evaluering av felles kommunestyremøte den 12.3.12 (deles ut i møtet)

        

        Gjerstad kommune

        Enhet for samfunn og teknikk

        Saksfremlegg

        
        

        Dato:	28.02.2012	Simon Gukasjan
        Arkivref:	2012/268-1 / 11/56/0	37119724
        		simon.gukasjan@gjerstad.kommune.no

        
        

        Saksnr	Utvalg	Møtedato
        12/19	Formannskapet	13.03.2012
        12/21	Kommunestyret	22.03.2012

        
        

        

        Utvendig vedlikehold av Gjerstad kirke

        
        

        Rådmannens innstilling:

        1. Gjerstad kirke vaskes og males i 2012.

        2. Valg av malingstype avgjøres av Enhet for samfunn og teknikk i samarbeid med Kirkens fellesråd.

        3. Rådmannen bes legge fram sak om finansiering når kostnadene er avklart etter anbudsrunden.

           
           

           Saksprotokoll i Formannskapet - 13.03.2012

           
           

           Ingeniør Simon Gukasjan møtte under behandlingen av denne saken. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

           F o r m a n n s k a p e t s i n n s t i l l i n g:

           
           

        4. Gjerstad kirke vaskes og males i 2012.

        5. Valg av malingstype avgjøres av Enhet for samfunn og teknikk i samarbeid med Kirkens fellesråd.

        6. Rådmannen bes legge fram sak om finansiering når kostnadene er avklart etter anbudsrunden.

Vedlegg:





Saksdokumenter:

• Budsjettmøtet i kommunestyret – des.2011

• 3.9.4 Utvendig maling: Linoljemaling – egenskaper og bruk: Riskantikvaren

  
  

  Saksopplysninger:

  Gjerstad kommunestyre gjorde følgende vedtak 14. des. 2011 i sak 11/27 ”Handlingsprogram 2012 – 2015, årsplan 2012 og avgiftsfastsettelse for 2012”, Pkt. 5: Kommunestyret ber rådmannen utrede tiltak med kostnadsoverslag for vask av kjørka, eventuelt maling dersom det er nødvendig.

  Dette legges fram som egen sak i kommunestyrets møte i mars, der en tar endelig stilling til tiltak.

  
  

  Gjerstad kirke er fra 1848 og tegnet av den landskjente arkitekten Christian H. Grosch. Kirka er ikke fredet, men den er listeført hos Riksantikvaren, det vil si at kirka er verneverdig bygg. Til å være så gammel holder kirka seg veldig greit. Det er ikke nødvendig med utskifting av utvendig kledning eller lignende.

  
  

  Siste maling ble foretatt i 2004 med linoljemaling, vi kjenner ikke til om det er blitt anvendt linoljemaling før den tid. Arbeidet ble gjennomført i regi av Riksantikvaren og et malerfirma som fulgte instruksen fra malingens leverandør.

  Nå er kirka angrepet av svertesopp som sitter i malingen. I 2010 ble deler av kirka vasket, men det ga ikke særlige resultater. De svarte prikkene, selve soppen, forsvant, men malingen forble like svart og skjoldete.

  Dagens ytterkledning på Gjerstad kirke er i god stand selv om det fra avstand kan se ut som et alvorlig råteangrep. Det er fullt mulig å redde kirkas utvendige kledningsbord. Det som må til er en skikkelig rundvask for å fjerne svertesoppen på panelet og minst to nye strøk med linoljemaling. Dette er anbefalingen fra Riksantikvaren.

  Svertesopp er primært et estetisk problem, årsakene til vekst av svertesopp er sammensatt. Produktegenskapene til overflatebehandlingene, og deretter lokale klimaforhold, er de viktigste faktorene som påvirker malt klednings estetiske levetid. Vi vet at linoljemaling teknisk sett fungerer svært godt når den er riktig sammensatt og brukes på en korrekt måte. Dessuten presiserer kirkerundskrivet (Rundskriv T-3/00 fra

  Kirke- utdannings og forskningsdepartementet og Miljøverndepartementet: Forvaltning av kirke, kirkegård og kirkens omgivelser som kulturminne og kulturmiljø) at alle kirker mellom 1650 og 1850 ved male-, kalkings-, og murpussarbeider skal det benyttes tradisjonelle materialer og teknikker. Ved å velge linoljemaling i stedet for vanlig alkydmaling (dagens oljemaling) følger vi opp en lang og god tradisjon.

  
  

  Flere kommuner har hatt problemer med svertesoppen i kirker og på vernede bygg. Det vanligste feilen ligger i at malingen ikke påføres riktig.

  
  

  Tvedestrand kommune har nylig brukt linoljemaling på flere av sine kirker. Holt kirke ble malt for 2 år siden og holder seg fortsatt like blank og fin. Vegårshei kommune fikk utført vask og maling av Vegårshei kirke i 2008, og der ble det brukt vanlig Drygolin oljemaling. Riksantikvaren var ikke fornøyd med det, men kunne heller ikke nekte å bruke denne malingen siden kirkens fellesråd ikke hadde noe motforestilling til valg av malingstype.

  
  

  Arendal kommune bruker linoljemaling som er produsert i Sverige på sine kirker. De fleste kirkebygg er malt for mer enn 4 år siden, og ennå kan de ikke se noe tegn til svertesopp.

  For å få Gjerstad kirke til å bli værende hvit i rimelig tid framover, vil det være nødvendig med både skikkelig vask og 2 strøk maling. Det er vanskelig å anslå nøyaktige kostnader for et slikt arbeid. Det vil blant annet være noe avhengig av hvilken malingstype som velges, siden moderne maling er mindre arbeidskrevende å bruke enn linoljemaling. Hvor mye skraping som vil være nødvendig, er også vanskelig å beregne før en får undersøkt tårnet nøyere.

  
  

  Det kan i den forbindelsen nevnes at maling av Holt kirke kom på ca 450 000 kroner, mens maling av Vegårshei kirke kostet 580 000 kroner. Basert på egen og andre kommuners erfaringer og størrelsen på kirka, kan en noe grovt anslå at vask og maling av Gjerstad kirke sannsynligvis vil ligge på om lag tilsvarende kostnader.

  
  

  Rådmannens vurdering/merknader:

  Erfaringen tilsier at linoljemaling er et godt valg dersom den påføres riktig. Noen har vært uheldig med arbeidet, mens andre igjen er godt fornøyd. Her er det imidlertid ikke bare opp til malingsprodusentene, en bør også gjøre en årlig innstats for å bekjempe problemet med svertesopp. Årlig vasking og behandling med soppedreper vil være bra tiltak for å kunne bevare kirkens estetikk og redusere andre utvendige vedlikeholdsarbeid.

  
  

  Konklusjon:

  Rådmannen anbefaler at Gjerstad kirke vaskes og males i 2012, og at arbeidet lyses ut på anbud nå i vår. Rådmannen vil komme tilbake med sak om finansiering og bevilgning av nødvendige midler når det gjennom anbudet er nærmere avklart hvor store kostnadene vil bli.

  
  

  Enhet for samfunn og teknikk, i samråd med Kirkens fellesråd, får fullmakt til å avgjøre valg av malingstype – tradisjonell linoljemaling eller alkydmaling. I valg av malingstype vil det bli lagt vekt på den enkelte malingtypes egenskaper, holdbarhet og behov for fremtidig vedlikehold.

  
  

  Melding om vedtak sendes til:

  

  Gjerstad kommune

  Administrasjonsenheten

  Saksfremlegg

  
  

  Dato:	01.03.2012	Kai Høgbråt
  Arkivref:	2011/178-9 / 026	37 11 97 50
  		kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no

  
  

  Saksnr	Utvalg	Møtedato
  12/22	Kommunestyret	22.03.2012

  
  

  

  Det Digitale Agder (DDA) inngåelse av kontrakt og godkjenning av økonomiske forpliktelser om utbygging av mobildekning

  
  

  Rådmannens innstilling:

  Gjerstad kommune aksepterer avtalevilkårene som er fremlagt og vil undertegne kontrakt med Telenor Norge, slik det er lagt opp til for fylkeskommunene og alle kommunene på Agder.

  Vedtaket innebærer inngåelse av ny avtale for mobiltelefoni/mobilt bredbånd. Kommunen aksepterer også sin del av kostnadene knyttet til utbygging av mobildekning og betalingsplan for dette.

  Utgiften for 2012 vil være kr 142 315. Beløpet dekkes ved bruk av ubundet driftsfond (disposisjonsfond).

  
  

  Vedlegg:

  • Kart som viser teoretisk beregning av ny mobildekning

  • Regneark som viser kommunale kostnader

    Saksdokumenter:

  • Kommunestyresak 11/17

  • Avtaler

  • Prismatrise for «fastprisavtale» (denne er unnatt offentlighet, jfr Off.lov § 13 og Fvl § 13, første ledd nr. 2

    
    

    Saksopplysninger:

    BAKGRUNN FOR SAKEN

    Det Digitale Agder er et samarbeidsprosjekt, der begge fylkeskommunene og alle kommunene i landsdelen deltar. Formålet er å fremme utbygging av digitale infrastruktur i landsdelen, og skaffe deltakerne gode avtaler for telefoni og bredbåndskapasitet. Forrige prosjektrunde hadde hovedfokus på «digital allemannsrett», og Agder har bedre rettigheter knyttet til bredbånd enn andre landsdeler.

    Det Digitale Agder har nå gjennomført et innkjøpsprosjekt knyttet til utbygging av

    mobildekning i landsdelen, og inngåelse av nye avtaler for mobiltelefoni og mobilt bredbånd for begge fylkeskommunene og alle kommunene. Kommunen behandlet i møte den 22. februar

    2011 (sak 11/17) egen sak om tilslutning til prosjektet, og er også informert om prinsippene for kostnadsfordeling og betalingsopplegg.

    Denne saken handler om å godkjenne kontraktsinngåelse for bruk av mobiltelefoni/mobilt bredbånd for kommunen, og inngå avtale for utbygging av mobildekning med tilhørende økonomiske forpliktelser.

    Det Digitale Agder anbefaler inngåelse av avtale med Telenor, som kom best ut av evalueringsprosessen for innkjøp av mobiltelefoni/mobilt bredbånd og utbygging av mobildekning.

    
    

    LEVERANSE

    Mobildekning

    Telenor forplikter seg til en storstilt utbygging av mobildekning i landsdelen. Prosjektet vurderer dekning ut fra kriteriet «god innvendig dekning i trehus» for tale og SMS. Basert på teoretiske beregninger, vil Agder få slik dekning for 99 % av fastboende. I tillegg vil de fleste av de resterende innbyggerne får «vindusdekning». Foreløpige planer viser utbygging av 149

    basestasjoner i landsdelen, og ny dekning vil være helt på topp i nasjonal sammenheng. Det er også et viktig poeng at Telenor etablerer svært god dekning for mobilt bredbånd (3G) Ut fra de teoretiske beregningene som foreligger, vil kommunen få 99,2 % dekning for tale og SMS og 94,6 % dekning for mobilt bredbånd (3G). Vedlagt følger også et dekningskart, som viser teoretisk beregnet dekning for tale og SMS i kommunen, etter fullført utbygging.

    Utbyggingsprosjektet for dekning er i særklasse det største i sitt slag i landet, og Telenor vil måtte bruke tre år på å ferdigstille utbyggingen. Det blir gitt et anleggsbidrag på 45 mill. kroner til utbyggingen, men reelle utbyggingskostnader vil overstige 200 mill. kroner. Dette illustrerer at det ligger stor verdi i samarbeid og godt samhold i forbindelse med prosjektet.

    Prosjektet har også satt av en ramme på 10 mill. kroner til forbedring av veidekningen i landsdelen. Det Digitale Agder og Telenor vil samarbeide om å få best mulig effekt ut av disse midlene. Hovedveiene gjennom de ulike regionene vil få prioritet i vurderingene.

    Skal utbyggingsprosjektet bli gjennomført som planlagt, må kommunen utføre sine oppgaver på en effektiv måte. Dette gjelder særlig behandling av byggesøknader for infrastruktur, men kommunen må også bidra aktivt i forhold til eventuelle grunneierkonflikter. Det er viktig at det er et strukturert opplegg for dialog og avklaringer under veis i prosjektet. Spørsmål og problemstillinger som kommunen har behov for å få avklart, skal derfor rettes til Det Digitale Agder, som følger opp planleggingen og leveranseprosessene.

    
    

    Økonomi

    Kommunene har tidligere fått informasjon om kostnadsfordeling og betalingsopplegg for spleiselaget. Samlet bidrag fra alle kommunene på Agder er 20 mill. kroner. KRD har gått inn med 4 mill. kroner og fylkeskommunene dekker resten av utgiftene, inkludert prosjektadministrasjon, oppfølging av leveranse og videre satsing på tilrettelegging for bredbånd. Kostnadsfordelingen mellom kommunene er basert på følgende faktorer: en lik sum for deltakelse, en sum i forhold til folketallet, en sum i forhold til utbygging av ny infrastruktur og en sum i forhold til antall innbyggere som er beregnet å få ny god dekning.

    Vedlagt følger kostnadsfordelingsskjema. Sammenlignet med informasjonen i fjor, er dekningsresultatene betydelig bedre, men det er også noen justeringer kommunene mellom. Vår kommune må betale 426 942 kroner til spleiselaget i utbyggingen. Dette blir fordelt over 2012, 2013 og 2014. For inneværende år foreslås det å dekke utgiften over disposisjonsfondet. For 2013 og 2014 må beløpene innarbeides i handlingsprogrammet.

    Dekningsresultatene er basert på en teoretisk beregningsmodell. Skulle det bli markerte endringer, vil en kunne ta fordelingsopplegget opp til ny vurdering.

    
    

    Mobiltelefoni/ mobilt bredbånd

    I tillegg til utbygging av mobildekning, skal Telenor inngå avtale for mobiltelefoni/mobilt bredbånd for begge fylkeskommunene og alle kommunene, med underliggende organisasjoner. Denne delen av innkjøpet har skapt interesse for prosjektet fra tilbydernes side, og gitt svært gunstige priser fordi det representerer et stort volum. Det er etablert en

    «fastprisavtale» for tellerskritt og mobilt bredbånd i Norge.

    Prisene skal i avtaleperioden justeres i tråd med markedsutviklingen. Det store volumet

    fylkeskommunene og kommunene representerer har gitt gunstige priser. Det er ikke gjennomført analyse av prisnedgang i alle kommunene. Bruksmønsteret varierer også mye. De stikkprøvene Det Digitale Agder gjennomførte, viste en kostnadsreduksjon på 40- 50 %, i forhold til dagens avtaler. I tillegg sikrer avtalen god funksjonalitet og enkel administrasjon av mobiltelefoni.

    Avtalen for mobiltelefoni/mobilt bredbånd har en varighet på fire år, med mulighet for inntil ett års forlengelse. Avtaleperioden starter fra tidspunktet når mobil-abonnementene er overført til ny avtale (porteringstidspunkt).

    
    

    Rådmannens vurdering/merknader:

    Det har lenge vært et sterkt ønske om bedring av mobildekningen i landsdelen. Mobiltelefonen er blitt «allemannseie» og et verktøy med stadig nye bruksområder. Manglende dekning innebærer store ulemper i forhold til bosetting og daglig virke i et område.

    Resultatene som nå er oppnådd for Agder, gir en markert økning i mobildekningen og er bedre enn forventningene som var skissert i forprosjektet. Telenor har uttalt at Agder vil få best mobildekning i hele landet, og resultatene har fått nasjonal oppmerksomhet. I tillegg til god dekning for tale/SMS, er den store utbyggingen av mobilt bredbånd svært viktig.

    Det har vært hard konkurranse om å bli leverandør av mobildekning og mobiltelefoni/mobilt bredbånd til fylkeskommunene og kommunene på Agder. Avtalen representerer stort volum, og har stor prestisje for leverandørene. I forhold til anleggsbidraget, er samlet utbyggingsforpliktelse svært omfattende. Innkjøpsformen «konkurransepreget dialog» har igjen vist seg å være gunstig for denne type innkjøp.

    Utbygging av mobildekning er ikke definert som en kommunal oppgave. Utbygging skjer etter konsesjoner som staten gir til ulike aktører i markedet. Disse konsesjonene er oppfylt, men det er altså likevel mange som ikke har dekning. Flere steder i landet har kommunene engasjert seg, og betaler bidrag til mer utbygging. Resultatene som Det Digitale Agder har oppnådd, og spleiselaget som kostnadsfordelingen er basert på, gir et gunstig kostnadsbilde for kommunene. Det er naturlig at kommunen stiller seg solidarisk med resten av landsdelen og deltar i dette viktige samfunnsbyggingsprosjektet.

    Avtalen for mobiltelefoni/mobilt bredbånd er mye rimeligere enn dagens avtale. I tillegg får kommunen god, fremtidsrettet funksjonalitet og enkle administrative systemer for oppfølging. Prisutviklingen i avtaleperioden er også sikret gjennom egen avtale. Kommunen vil dermed få en gunstig og robust avtale.

    
    

    KONKLUSJON

    Avtalen som nå blir lagt frem for vedtak, gir et gunstig prisbilde og god funksjonalitet for mobiltelefoni/mobilt bredbånd. Kommunen bør skifte over til den nye avtalen med Telenor, straks det er praktisk klargjort for dette.

    Utbygging av mobildekning og dekning for mobilt bredbånd er viktig for bedrifter, kommuner og privatpersoner i landsdelen, og representerer et viktig samfunnsbyggingsprosjekt. Avtale for utbygging av dekning er knyttet sammen med ny avtale for mobiltelefoni i kommunene.

    Kommunen er tidligere orientert om kostnader knyttet til utbygging av dekning.

    For inneværende år foreslås det å dekke utgiften, kr 142 315, over disposisjonsfondet. For 2013 og 2014 må beløpene innarbeides i handlingsprogrammet.

    
    

    Forslaget til avtale gir stor verdi både for landsdelen og den enkelte kommune, og rådmannen anbefaler at kommunen inngår kontrakt med Telenor Norge AS.

    
    

    Melding om vedtak sendes til:

    DDA v/Aust-Agder fylkeskommune

    
    

    Vedlegg:

    

    
    

    Side 11

    
    

    Kommuner	Agder 01.10.2011	Dagens dekning	Ny dekning	m/god innv. Dekning	Utb.	forhold til innbyggere	Lik fordeling kom	Fordelt etter nye siter	personer med dekning	Sum per kommune
    Arendal	42 697	97,8 %	99,9 %	897	5,40	598 870	200 000	189 142	496 668	1 484 680
    Birkenes	4 836	86,3 %	97,6 %	546	8,40	67 830	200 000	294 221	302 701	864 752
    Bygland	1 242	89,3 %	99,2 %	123	1,20	17 420	200 000	42 032	68 109	327 561
    Bykle	966	96,4 %	99,2 %	27	0,40	13 549	200 000	14 011	14 983	242 542
    Evje og Hornnes	3 486	95,9 %	98,7 %	98	1,00	48 895	200 000	35 026	54 067	337 988
    Froland	5 237	84,8 %	98,5 %	717	8,60	73 454	200 000	301 226	397 423	972 103
    Gjerstad	2 486	93,9 %	99,2 %	132	3,40	34 869	200 000	119 089	72 984	426 942
    Grimstad	21 251	97,6 %	99,9 %	489	6,00	298 067	200 000	210 158	270 743	978 968
    Iveland	1 296	51,3 %	97,1 %	594	4,00	18 178	200 000	140 105	328 791	687 074
    Lillesand	9 839	94,2 %	99,7 %	541	6,00	138 002	200 000	210 158	299 753	847 913
    Risør	6 897	97,4 %	99,5 %	145	2,00	96 738	200 000	70 053	80 229	447 019
    Tvedestrand	5 974	94,7 %	99,5 %	287	3,00	83 792	200 000	105 079	158 839	547 709
    Valle	1 281	98,3 %	99,6 %	17	0,40	17 967	200 000	14 011	9 224	241 202
    Vegårshei	1 940	84,4 %	96,3 %	231	3,20	27 211	200 000	112 084	127 879	467 173
    Åmli	1 799	73,6 %	96,7 %	416	2,40	25 233	200 000	84 063	230 193	539 489
    Sun Aust- Agder	111 227			5 258	55,40	1 560 073		1 940 455	2 912 587	9 413 116
    Audnedal	1 687	86,2 %	98,5 %	208	1,40	23 662	200 000	49 037	114 940	387 638
    Farsund	9 411	91,2 %	99,3 %	762	4,20	131 999	200 000	147 110	422 251	901 360
    Flekkefjord	9 060	93,6 %	99,1 %	498	6,00	127 076	200 000	210 158	276 020	813 254
    Hægbostad	1 647	92,7 %	97,7 %	82	1,40	23 101	200 000	49 037	45 616	317 753
    Kristiansand	83 091	99,4 %	99,6 %	166	5,60	1 165 437	200 000	196 147	92 052	1 653 636
    Kvinesdal	5 841	93,5 %	98,7 %	304	5,20	81 926	200 000	182 137	168 244	632 307
    Lindesnes	4 754	90,5 %	98,6 %	385	4,40	66 680	200 000	154 116	213 302	634 097
    Lyngdal	7 891	92,4 %	98,4 %	473	5,40	110 679	200 000	189 142	262 261	762 082
    Mandal	15 089	95,9 %	99,5 %	543	4,20	211 639	200 000	147 110	300 893	859 643
    Marnardal	2 290	63,4 %	94,3 %	708	8,60	32 120	200 000	301 226	391 962	925 307
    Songdalen	6 162	96,6 %	98,5 %	117	2,40	86 428	200 000	84 063	64 852	435 344
    Sirdal	1 818	90,2 %	99,4 %	167	2,40	25 499	200 000	84 063	92 647	402 209
    Søgne	10 806	97,7 %	99,1 %	151	0,40	151 565	200 000	14 011	83 800	449 376
    Vennesla	13 504	92,9 %	99,2 %	851	4,80	189 408	200 000	168 126	471 252	1 028 785
    Åseral	906	79,3 %	96,7 %	158	2,40	12 708	200 000	84 063	87 323	384 093
    Sum Vest-Agder	173 957			5 574	58,80	2 439 927		2 059 545	3 087 413	10 586 884
    Sum Agder	285 184			10 832	114	4 000 000	6 000 000	4 000 000	6 000 000	20 000 000
    Fordeling fast	6 000 000
    Fordeling folketall	4 000 000
    Fordeling nye siter	4 000 000
    Fordeling ny dekning	6 000 000

    Kommuner	Agder 01.10.2011	Dagens dekning	Ny dekning	m/god innv. Dekning	Utb.	forhold til innbyggere	Lik fordeling kom	Fordelt etter nye siter	personer med dekning	Sum per kommune
    Arendal	42 697	97,8 %	99,9 %	897	5,40	598 870	200 000	189 142	496 668	1 484 680
    Birkenes	4 836	86,3 %	97,6 %	546	8,40	67 830	200 000	294 221	302 701	864 752
    Bygland	1 242	89,3 %	99,2 %	123	1,20	17 420	200 000	42 032	68 109	327 561
    Bykle	966	96,4 %	99,2 %	27	0,40	13 549	200 000	14 011	14 983	242 542
    Evje og Hornnes	3 486	95,9 %	98,7 %	98	1,00	48 895	200 000	35 026	54 067	337 988
    Froland	5 237	84,8 %	98,5 %	717	8,60	73 454	200 000	301 226	397 423	972 103
    Gjerstad	2 486	93,9 %	99,2 %	132	3,40	34 869	200 000	119 089	72 984	426 942
    Grimstad	21 251	97,6 %	99,9 %	489	6,00	298 067	200 000	210 158	270 743	978 968
    Iveland	1 296	51,3 %	97,1 %	594	4,00	18 178	200 000	140 105	328 791	687 074
    Lillesand	9 839	94,2 %	99,7 %	541	6,00	138 002	200 000	210 158	299 753	847 913
    Risør	6 897	97,4 %	99,5 %	145	2,00	96 738	200 000	70 053	80 229	447 019
    Tvedestrand	5 974	94,7 %	99,5 %	287	3,00	83 792	200 000	105 079	158 839	547 709
    Valle	1 281	98,3 %	99,6 %	17	0,40	17 967	200 000	14 011	9 224	241 202
    Vegårshei	1 940	84,4 %	96,3 %	231	3,20	27 211	200 000	112 084	127 879	467 173
    Åmli	1 799	73,6 %	96,7 %	416	2,40	25 233	200 000	84 063	230 193	539 489
    Sun Aust- Agder	111 227			5 258	55,40	1 560 073		1 940 455	2 912 587	9 413 116
    Audnedal	1 687	86,2 %	98,5 %	208	1,40	23 662	200 000	49 037	114 940	387 638
    Farsund	9 411	91,2 %	99,3 %	762	4,20	131 999	200 000	147 110	422 251	901 360
    Flekkefjord	9 060	93,6 %	99,1 %	498	6,00	127 076	200 000	210 158	276 020	813 254
    Hægbostad	1 647	92,7 %	97,7 %	82	1,40	23 101	200 000	49 037	45 616	317 753
    Kristiansand	83 091	99,4 %	99,6 %	166	5,60	1 165 437	200 000	196 147	92 052	1 653 636
    Kvinesdal	5 841	93,5 %	98,7 %	304	5,20	81 926	200 000	182 137	168 244	632 307
    Lindesnes	4 754	90,5 %	98,6 %	385	4,40	66 680	200 000	154 116	213 302	634 097
    Lyngdal	7 891	92,4 %	98,4 %	473	5,40	110 679	200 000	189 142	262 261	762 082
    Mandal	15 089	95,9 %	99,5 %	543	4,20	211 639	200 000	147 110	300 893	859 643
    Marnardal	2 290	63,4 %	94,3 %	708	8,60	32 120	200 000	301 226	391 962	925 307
    Songdalen	6 162	96,6 %	98,5 %	117	2,40	86 428	200 000	84 063	64 852	435 344
    Sirdal	1 818	90,2 %	99,4 %	167	2,40	25 499	200 000	84 063	92 647	402 209
    Søgne	10 806	97,7 %	99,1 %	151	0,40	151 565	200 000	14 011	83 800	449 376
    Vennesla	13 504	92,9 %	99,2 %	851	4,80	189 408	200 000	168 126	471 252	1 028 785
    Åseral	906	79,3 %	96,7 %	158	2,40	12 708	200 000	84 063	87 323	384 093
    Sum Vest-Agder	173 957			5 574	58,80	2 439 927		2 059 545	3 087 413	10 586 884
    Sum Agder	285 184			10 832	114	4 000 000	6 000 000	4 000 000	6 000 000	20 000 000
    Fordeling fast	6 000 000
    Fordeling folketall	4 000 000
    Fordeling nye siter	4 000 000
    Fordeling ny dekning	6 000 000

    Antall Innbygg

    Antall nye

    Fordeling i

    Fordeling nye

    
    

    Des 11

    
    

    Side 12

    

    Gjerstad kommune

    Administrasjonsenheten

    Saksfremlegg

    
    

    Dato:	14.03.2012	Birger Løvdal
    Arkivref:	2012/4-10 / 024	37 11 97 41
    		birger.lovdal@gjerstad.kommune.no

    
    

    Saksnr	Utvalg	Møtedato
    12/23	Kommunestyret	22.03.2012

    
    

    

    Høringsuttalelse til helsedepartementets forslag til ny fastlegeforskrift

    
    

    Rådmannens innstilling:

    Gjerstad kommunestyre vedtar det fremlagte forslag til høringsuttalelse som Gjerstad kommunes høringsuttalelse til forslag til ny fastlegeforskrift.

    
    

    Vedlegg:

    • Vedlegg: Forslag til høringsuttalelse fra kommunene i Østre Agder og Grimstad kommune

      
      

      Saksdokumenter:

    • Høringsdokument vedrørende ny fastlegeforskrift; http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/hoeringer/hoeringsdok/2011/revidert- fastlegeforskrift.html?id=667714

    Bakgrunn for saken.

    
    

    I forarbeidene til samhandlingsreformen og i ny lov om kommunal helse og omsorgstjeneste fra 1/1-12 er det forutsatt at fastlegenes rolle i den kommunale helsetjeneste må gjennomgås.

    I departementets høringsbrev av 22/12-11 uttales blant annet;

    
    

    Fastlegene er en viktig del av den offentlige helsetjenesten, og de spiller en sentral rolle for å nå målene i samhandlingsreformen om mer forebygging, tidlig intervensjon, mer av tjenestetilbudet i kommunene og mer helhetlige og koordinerte tjenester. For å forebygge sykdom og hindre at sykdom forverrer seg, må fastlegene også ta kontakt med pasienter som ikke selv oppsøker fastlegen, selv om de står i fare for å bli syke eller at etablert sykdom forverres.

    
    

    Det er kommunene som har det helhetlige ansvaret for fastlegeordningen. For å ivareta dette må kommunene både ha et godt samarbeid og dialog med fastlegene, og ha tilstrekkelige styringsvirkemidler til rådighet. Det er viktig for samhandlingen at fastlegene er integrert i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Slik kan deres kompetanse også utnyttes enda bedre.

    
    

    Regjeringen ønsker å fastlegge mer av rammene for og kravene til fastlegenes virksomhet i forskrift, fremfor å basere oss på avtaler. Dette gjør vi fordi fastlegeordningen er en så sentral del av det offentlige helsetilbudet.

    
    

    Ved siden av fastlegeordningen er legevakt den viktigste delen av den kommunale allmennlegetjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet har iverksatt et arbeid med en gjennomgang av forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Forskriften regulerer blant annet den kommunale legevaktstjenesten. Det tas sikte på å fullføre arbeidet i løpet av 2012.

    
    

    I høringsnotatet foreslår departementet blant annet:

    
    

    • En presisering av kommunens ansvar for fastlegeordningen.

    • En presisering av fastlegens listeansvar, herunder innføringen av krav til funksjon og kvalitet i tjenesten.

    • En forskriftsfesting av sentrale sider ved ordningen som i dag er avtaleregulert.

    • Krav om rapportering til kvalitets- og styringsformål.

    • Økonomiske sanksjoner mot fastleger ved manglende oppfyllelse av avtalen.

    • Flytting av truende og voldelige pasienter uten samtykke fra en fastlegeliste.

      
      

      Høringsutkastet er drøftet og gjennomgått med de respektive kommuneleger/ kommuneoverleger og rådmennene i kommunene som har sluttet seg til innholdet.

      
      

      Gjeldende fastlegeforskrift er fra 14/4-2000. Her er listeansvaret det primære, herunder legen og pasientens rettigheter. Kommunens ansvar er et tilretteleggeransvar og avtalepart i fastlegeavtale. Kommunen har også hjemmel til å pålegge fastlegene deltagelse i legevakt og deltagelse i allmennmedisinsk offentlig legerarbeid.

      
      

      KS har utarbeidet notat av 17/1-12 som underlag for høringsuttalelse. Innspill herfra er ivaretatt i det fremlagte forslag.

      Nærmere om kommunens høringsuttalelse: Hovedpunktene i høringsuttalelsen er oppsummert slik:

      1. Kommunene støtter departementet i behovet for en ny og tilpasset fastlegeforskrift som sikrer kommunene mandat til å integrere fastlegene i den kommunale helsetjeneste, sikre en helhetlig og koordinert tjeneste til pasientene og sikre at nasjonale og lokale prioriteringer følges opp. Med nødvendig justering/ tilpassing bør hovedtrekkene i forslaget ligge til grunn for den endelige forskriften.

      2. Kommunene og den enkelte fastlege får et vesentlig utvidet ansvar som krever økte ressurser for gjennomføring og oppfølging. Departementet fraskriver seg statens ansvar ved å nedtone og nesten bagatellisere det økte ansvaret forskriften legger på kommunene og fastlegene. Det forutsetter at staten medvirker med nye ressurser, og at endelig vedtatt forskrift konsekvensutredes.

      3. Kommunene har ikke forutsetning, kompetanse eller kapasitet til å styre på alle de områder som ligger i forskriftsutkastet. Forskriften må gi en sterkere prioritering på hva kommunen skal styre på og hvilken kompetanse styringen krever.

      4. Departementet må vurdere om forskriftsutkastet på noen punkter har gått lenger enn hjemmelsloven (helse- og omsorgstjenesteloven), og derved kan være ugyldige.

      5. Forskriftsforslaget er unødvendig detaljert, og på noen punkter meget uklart hva gjelder det materielle innholdet.

      6. Forskriftsforslaget overstyrer på flere punkter kommunene og fastlegenes muligheter til å utvikle gode lokal avtaler som sikrer en god allmennlegetjeneste.

      7. Forslaget er upresist, uklart og inkonsekvent i forhold til oppfølging med sanksjoner. Forslaget må harmoneres med helsetilsynets ansvar etter tilsynsloven og helsepersonelloven.

      8. Kommunene registrerer og deler fastlegenes bekymring om at oppgaver og ansvar ikke er mulig å få til innenfor en tilnærmet normal arbeidstid.

         Høringsuttalelsen fremhever at økt oppgaveoverføring til kommunene og bedre samhandling mellom kommuner og sykehus krever en styrket legetjeneste, flere leger og leger som er bedre integrert i kommunenes helsetjenester og at en oppfølging av ny forskrift nødvendiggjør en utviklingsplan for styrking av allmennlegetjenesten finansiert gjennom en økonomisk opptrappingsplan. Dette siste punktet er understreket i høringsuttalelsen og har sammenheng med at departement uttaler at det nye forskriftsforslaget ikke medfører administrative eller økonomiske konsekvenser som tilsier økte overføringer fra staten. Høringsuttalelsen har kommentert dette slik:

         Denne form for argumentasjon og dobbeltkommunikasjon undergraver betydningen av den omlegging og oppgradering av den kommunale allmennlegetjeneste forskriftsforslaget bygger på. Det oppfattes som ansvarsfraskrivelse når departementet nedtoner konsekvensene av de omfattende endringene som ligger i forslaget. Skal kommunene kunne påta seg et vesentlig annet og utvidet ansvar enn det som følger av gjeldene forskrift, må kommunene gis økte ressurser for å bygge seg opp faglig og administrativt.

         
         

         Det gis støtte til at kommunene må ha mandat i forskrifts form for å sikre integrering av fastlegene i den kommunale helsetjeneste. Selv om fastlegens primære oppgave er pasientbehandling og pasientoppfølging er det også viktig at fastlegene har ansvar for at nasjonale og lokale prioriteringer følges opp, herunder de overordnede målsettinger i samhandlingsreformen. Skal dette sikres må kommunene ha mandat til å styre.

         
         

         For øvrig er følgende elementer i forskriftsforslaget trukket frem og gitt støtte:

         • Fastlegenes ansvar i forhold til gjennomføring og oppfølging av samhandlingsreformen

         • Bedre integrering i den kommunale helsetjeneste

         • Økt fokus på tilgjengelighet, åpningstider og brukermedvirkning

         • Økt bruk av skriftlig informasjon til pasienter.

         • Krav til rutinemessig oppfølging av pasienter med stort legemiddelforbruk.

         • Økt kompetanse og økt fokus på forebyggende arbeid.

         • Sikre at prioriterte pasientgrupper følges opp.

         • Ansvar for å delta i tverrfaglig samarbeid.

         • Forskriftsregulering av listeansvaret.

         • Hjemmel for kommunen til å pålegge fastleger allmennmedisinske oppgaver.

         • Sikre en allmennlegetjeneste som holder et godt faglig nivå.

    
    

    For ytterligere informasjon om kommunenes uttalelse vises til vedlegget.

    
    

    Rådmannens vurdering:

    Rådmannen vil understreke nødvendigheten av et godt samarbeid med fastlegene for å sikre en helhetlig kommunal helsetjeneste hvor alle faggrupper kan trekkes med i gjennomføring og utvikling.

    
    

    Fastlegene er sentral i forhold til medisinsk behandling og oppfølging av sine pasienter. Den kompetanse fastlegen besitter i forhold til egne pasienter og pasientgrupper må, innenfor taushetspliktens grenser, brukes i et nært samarbeid med andre fagpersoner/ fagmiljøer i kommunen og mot sykehuset.

    
    

    Med nødvendige justeringer av det fremlagte forskriftsutkast, jfr. kommunenes høringsuttalelse, vil kommunens ansvar for den kommunale helsetjeneste bli godt ivaretatt.

    Vedlegg:

    
    

    Høringsuttalelse fra kommunene Arendal, Froland, Tvedestrand, Risør, Gjerstad, Vegårshei og Åmli (Østre Agder-kommunene) og Grimstad kommune

    
    

    Innledning:

    Det er viktig at departementet sørger for at det i det videre arbeid med forskriften etableres et godt samarbeidsklima med yrkesgruppen og fagforeningen og sørger for at selve avtale- inngåelsen mellom kommunen og den enkelte fastlege blir gjennomførbar. En god dialog mellom partene er en forutsetning for å kunne inngå gode lokale avtaler.

    Disse kommunene har registrert at høringsnotatet m/ utkast til ny fastlegeforskrift har skapt høy aktivitet hos fastleger og i legeforeningens ulike organer. Det er derfor viktig at departementet legger til rette for at den videre prosessen mellom departementet og legeforeningen ikke utvikler seg til en ytterligere konfrontasjon.

    Disse kommunene vil framheve at økt oppgaveoverføring til kommunene og bedre samhandling mellom kommuner og sykehus krever en styrket legetjeneste, flere leger og leger som er bedre integrert i kommunenes helsetjenester.

    En oppfølging av ny forskrift nødvendiggjør en utviklingsplan for styrking av allmennlegetjenesten finansiert gjennom en økonomisk opptrappingsplan.

    Høringsuttalelsen oppsummeres slik:

    
    

    1. Kommunene støtter departementet i behovet for en ny og tilpasset fastlegeforskrift som sikrer kommunene mandat til å integrere fastlegene i den kommunale helsetjeneste, sikre en helhetlig og koordinert tjeneste til pasientene og sikre at nasjonale og lokale prioriteringer følges opp. Med nødvendig justering/ tilpassing bør hovedtrekkene i forslaget ligge til grunn for den endelige forskriften.

    2. Kommunene og den enkelte fastlege får et vesentlig utvidet ansvar som krever økte ressurser for gjennomføring og oppfølging. Departementet fraskriver seg statens ansvar ved å nedtone og nesten bagatellisere det økte ansvaret forskriften legger på kommunene og fastlegene. Det forutsetter at staten medvirker med nye ressurser, og at endelig vedtatt forskrift konsekvensutredes.

    3. Kommunene har ikke forutsetning, kompetanse eller kapasitet til å styre på alle de områder som ligger i forskriftsutkastet. Forskriften må gi en sterkere prioritering på hva kommunen skal styre på og hvilken kompetanse styringen krever.

    4. Departementet må vurdere om forskriftsutkastet på noen punkter har gått lenger enn hjemmelsloven (helse- og omsorgstjenesteloven), og derved kan være ugyldige.

    5. Forskriftsforslaget er unødvendig detaljert, og på noen punkter meget uklart hva gjelder det materielle innholdet.

    6. Forskriftsforslaget overstyrer på flere punkter kommunene og fastlegenes muligheter til å utvikle gode lokal avtaler som sikrer en god allmennlegetjeneste.

    7. Forslaget er upresist, uklart og inkonsekvent i forhold til oppfølging med sanksjoner. Forslaget må harmoneres med helsetilsynets ansvar etter tilsynsloven og helsepersonelloven.

    8. Kommunene registrerer og deler fastlegenes bekymring om at oppgaver og ansvar ikke er mulig å få til innenfor en tilnærmet normal arbeidstid.

    I Prop 91L (helse- og omsorgstjenesteloven) er fastlegeordningen gjennomgått. I nevnte proposisjon understrekes at:

    ”fastlegeordningen er et kommunalt ansvar” og ”Det er viktig å understreke at fastlegeordningen er et offentlig organisert, og i hovedsak et offentlig finansiert tjenestetilbud. De tjenestene fastlegene yter til personer på sin liste på vegne av kommunene er offentlige allmennlegetjenester som ytes i kommunene”.

    
    

    Det er forutsatt at kommunene skal ta dette ansvaret (se spesielt prop. side 249). Forskriftsutkastet leses på denne bakgrunn.

    
    

    Høringsuttalelsen er utarbeidet i dialog med kommunelegene i høringskommunene. De fleste av disse har også en fastlegeavtale.

    
    

    Fastlegenes mest sentrale oppgaven er pasientbehandling og pasientoppfølging. Dette bør fremgå klarere som en prioritert oppgave. I den forbindelse er det viktig å understreke at de fleste fastlegene er selvstendig næringsdrivende, og dette kan utfordre kommunenes styringsmuligheter.

    
    

    I forhold til dagens fastlegeforskrift er det nye forslaget langt mer konkret på ansvar, rettigheter og plikter. I dag er kommunens styringsmuligheter begrenset, og gir liten mulighet til å integrere fastlegen i den kommunale helsetjeneste Forskriften og avtalene med fastlegene må utformes slik at kommunene kan ivareta sitt lovpålagte ansvar med hensyn til helsetjenester. Det understrekes at fastleger med avtale må akseptere en sterkere offentlig styring såfremt de medisinsk-faglige oppgaver kommunene har ansvar for skal kunne løses. Styring av oppgaver bør derfor skje via forskrift. Når det legges opp til en supplering av forskriftskravene gjennom egen, individuell avtale må avtaleelementet være reelt og gi muligheter for begge parter å tilpasse den enkeltes ansvar og oppgaver.

    
    

    Det er derfor meget betimelig å stille spørsmål om balansen mellom forskriftsregulering og avtaledelen er godt nok ivaretatt. Disse kommuner mener at forskriftsforslaget er for detaljert. En for sterkt styring og detaljering i forskrifts form innskrenker kommunene og fastlegenes muligheter for lokal tilpasning. Departementet forutsettes å foreta en sterkere prioritering mellom krav i forskrift og hva partene har rådighet over i avtale.

    
    

    Departementet tar alt for lett på kommunenes muligheter til å følge opp forskriften. Når departementet så klart uttrykker at forskriftsforslaget ikke vil ha økonomisk/ administrative konsekvenser, se utdypende kommentar under, står dette i sterk kontrast til de oppgaver og det ansvar departementet selv tolker inn i flere av bestemmelsene.

    
    

    KS har i notat av 17/1-2012 pekt på alternative måter legetjenesten i kommunene kan styrkes på. Med de erfaringer man gjør seg etter at samhandlingsreformen har fungert en periode, utelukkes ikke at kommunene vil se nærmere på om den organisering man har valgt for allmennlegetjenesten krever justering. I en slik prosess vil fastlegene være en naturlig samarbeidspartner.

    
    

    Forskriften må gi hjemmel for kommunene til å justere/ endre organisering i samarbeid med fastlegene hvis dette vurderes formålstjenlig. Det er derfor viktig at det allerede fra ikrafttreden er tilrettelagt for et nært og tillitsfullt samarbeid for utviklingen av den kommunale helsetjeneste generelt og allmennlegetjenesten spesielt.

    
    

    Generelle merknader:

    Kommunene er enig i at allmennlegetjenesten er sentral i gjennomføring og oppfølging av samhandlingsreformen. Vi er også enig i at fastlegene må tilpasse sin praksis etter samfunnets behov. Dagens fastlegeforskrift er alt for svak i forhold til styring og prioritering. Dette er langt bedre ivaretatt i det nye forslaget.

    Slik departementet uttrykker seg i høringsnotatet i forhold til ansvar, rettigheter og plikter hvor både kommunene og fastlegene får et definert og detaljert ansvar, står dette i sterk kontrast uttalelse i høringsnotat side 79 hvor det fremgår:

    
    

    ”De fleste endringene i denne forskriften, både det som gjelder kommunene og de som gjelder fastlegene, er presiseringer av eksisterende krav som fremgår enten av eksisterende fastlegeforskrift, av annet lov-/ regelverk eller av sentrale avtaler”.

    
    

    Hvis departementet mener at forskriftsforslaget primært er en kodifisering av gjeldende lov og avtaleverk så burde det i det minste vært presentert et lovspeil som viste sammenhenger og forskjeller. Da ville høringsinstansene på en enklere måte sett sammenhengen.

    
    

    Forskriftsforslaget har en detaljeringsgrad som er unødvendig for å imøtekomme formålsbestemmelsens § 1 hvor dette er ” å sikre at alle innbyggere får nødvendig allmennlegetjenester av god kvalitet til rett tid”. Den enkelte kommune har kompetanse på å vurdere behovet for allmennlegetjenester i egen kommune. Forskriftforslaget begrenser kommunenes muligheter for lokal tilpasning. Kommunene i denne regionen består av kommuner med et par tusen innbyggere til Arendal kommune med over 40000. Det er åpenbart at behovene er forskjellige, og at kommunene selv vet best hvordan allmennlegetjenesten kan innpasses. Forslaget ivaretar ikke ulikheter i kommunale behov.

    
    

    Disse kommunene vil trekke frem følgende elementer i forslaget som viktige:

    • Fastlegenes ansvar i forhold til gjennomføring og oppfølging av samhandlingsreformen

    • Bedre integrering i den kommunale helsetjeneste

    • Økt fokus på tilgjengelighet, åpningstider og brukermedvirkning

    • Økt bruk av skriftlig informasjon til pasienter.

    • Krav til rutinemessig oppfølging av pasienter med stort legemiddelforbruk.

    • Økt kompetanse og økt fokus på forebyggende arbeid.

    • Sikre at prioriterte pasientgrupper følges opp.

    • Ansvar for å delta i tverrfaglig samarbeid.

    • Forskriftsregulering av listeansvaret.

    • Hjemmel for kommunen til å pålegge fastleger allmennmedisinske oppgaver.

    • Sikre en allmennlegetjeneste som holder et godt faglig nivå.

    
    

    Merknader til kommunenes ansvar etter kap.2:

    
    

    Høringsnotatet beskriver forholdsvis inngående det meransvar kommunene får etter forskriften. Forslaget legger hovedansvaret for gjennomføring og oppfølging til kommunene uten at kommunene er gitt reelle muligheter for lokale tilpasning.

    I høringsbrev av 22/12-11 fremkommer dette slik:

    
    

    Det er kommunene som har det helhetlige ansvaret for fastlegeordningen. For å ivareta dette må kommunene både ha et godt samarbeid og dialog med fastlegene, og ha tilstrekkelige styringsvirkemidler til rådighet. Det er viktig for samhandlingen at fastlegene er integrert i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Slik kan deres kompetanse også utnyttes enda bedre.

    
    

    Regjeringen ønsker å fastlegge mer av rammene for og kravene til fastlegenes virksomhet i forskrift, fremfor å basere oss på avtaler. Dette gjør vi fordi fastlegeordningen er en så sentral del av det offentlige helsetilbudet.

    Sammenholder man forslagets §§ 3 til 8 med gjeldende forskrifts § 11 blir dette enda tydeligere.

    I høringsnotatet understrekes flere steder kommunenes utvidede ansvar, se f.eks. punkt 5.2, hvor kommunen nå skal følge opp fastlegene tettere, integrere fastlegene bedre i kommunenes helsetjeneste, sikre at fastlegene tilbyr innbyggerne tjenester i tråd med nasjonale føringer, sikre en bemanning som tilsier at kommunene kan yte forsvarlige tjenester osv.

    Dette økte ansvaret krever økt og ny/ annen kompetanse i kommunene, mer tid til oppfølging og dialog med fastlegene, tid og ressurser til gjennomgang av rapporter og kvalitetsoppfølging og bedre innsikt i den enkelte fastleges praksis. Høringsnotatet beskriver dette inngående på sidene 29-31/32.

    
    

    Når departementet senere i høringsnotatet kommer tilbake til de administrative og økonomiske konsekvensene av forslaget (side 79) beskrives meransvar og nye oppgaver for kommunene slik:

    ”De fleste av endringene som er i denne forskriften, både de som gjelder kommunene og de som gjelder fastlegene, er presiseringer av eksisterende krav som fremgår enten av eksisterende fastlegeforskrift, av annet lovverk eller av sentrale avtaleverk. Slike presiseringer anses ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser.»

    …….

    «Forskriften legger opp til økt rapportering. … rapporteringen vil muliggjøre sterkere styring og er nødvendig for at kommunene skal kunne avgjøre om deres sørge for- ansvar er oppfylt. Hvordan kommunene følger opp rapporteringen vil imidlertid, som beskrevet over, i noen grad være opptil den enkelte kommune».

    
    

    De samme argumentene brukes i forhold til krav til fastlegene. Her er f.eks. argumentet at bedre bruk av «sms og e-post» vil kunne gi innsparing på personell og derfor ikke medføre økt arbeidsbelastning.

    
    

    Denne form for argumentasjon og dobbeltkommunikasjon undergraver betydningen av den omlegging og oppgradering av den kommunale allmennlegetjeneste forskriftsforslaget bygger på. Det oppfattes som ansvarsfraskrivelse når departementet nedtoner konsekvensene av de omfattende endringene som ligger i forslaget. Skal kommunene kunne påta seg et vesentlig annet og utvidet ansvar enn det som følger av gjeldene forskrift, må kommunene gis økte ressurser for å bygge seg opp faglig og administrativt.

    Merknader til enkeltbestemmelser i kap. 2. Til § 4:

    § 4, 2.ledd sier at:

    «Kommunen skal inngå avtaler med et tilstrekkelig antall leger om deltagelse i fastlegeordningen».

    Slik bestemmelsen er formulert kan det synes som om alle kommuner plikter å ha fastleger med avtale. Kommunens overordnede ansvar følger av § 3. Hvordan dette tilrettelegges må være opptil kommunen.

    I tråd med helse- og omsorgstjenestelovens § 3-1, siste ledd foreslås § 4,2.ledd endret til: ”Kommunens fastlegeordning skal ha et tilstrekkelig antall fastleger. Kommunen kan enten tilsette i fastlønnede stillinger, inngå avtale med selvstendig næringsdrivende lege eller organisere ordningen i en kombinasjon ”

    
    

    Til § 7:

    Bestemmelsen er en oppfølging og presisering av helse- og omsorgstjenestelovens §§ 4-1 og 4-2. Slik § 7 er utformet fremstår bestemmelsen som en utvidelse av hjemmelslovens bestemmelser og ikke, slik departementet uttaler på side 33 i høringsnotatet, som en ”presisering av helse- og omsorgstjenestelovens §§ 4-1 og 4-2.”. Hjemmelsloven setter rammer for hva forskrifter kan inneholde. § 7 i forskriften vurderes som en utvidelse av hjemmelsloven. Dette må vurderes av departementet.

    Når det gjelder det materielle innholdet i bestemmelsen må det ikke herske tvil om at det er vedkommende lege som selv er ansvarlig for å utføre sitt arbeid faglig forsvarlig. Dette ansvaret følger av helsepersonellovens § 4, 1.ledd. Denne plikten skal fortsatt ligge på det enkelte

    helsepersonell. Kommunens plikt følger av helsepersonellovens § 16 som sier at ”Virksomhet som yter helsehjelp, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter.” Det er liten grunn til å omformulere dette ansvaret i fastlegeforskriften. En henvisning til helsepersonelloven vil være tilstrekkelig.

    Siste ledd i § 7 viser til det ansvar kommunen har etter forslagets §§ 17-30. Oppfølging av dette ansvaret krever omfattende registrering og rapportering fra den enkelte lege til kommunen, og en ditto tilbakemelding fra kommunens side.

    
    

    Til kap. 3 Fastlegen

    Det er nødvendig at allmennlegens pasientrettede arbeid får et definert innhold hvor også allmennlegenes plikter er tydelig og forpliktende. Dagens fastlegeforskrift er ikke svaret på de nye kravene som må stilles.

    Selv om fastleger med avtale er selvstendig næringsdrivende og har et ansvar for egen yrkesutøvelse gjennom helsepersonelloven, inngår tjenesten i det offentliges helsetilbud til befolkingen, og vil være gjenstand for offentlig regulering. Samhandlingsreformen har som mål å se helsetjenesten som en helhetlig tjeneste, og sikre at nasjonale og lokale prioriteringer følges opp på alle nivåer. Her er fastlegen en sentral ressurs. Overordnede krav til fastlegene må reguleres gjennom lov og forskrift. I den grad særlige forhold skal reguleres for den enkelte fastlege kan dette skje gjennom avtale med kommunen.

    Kap. 3 i forskriftsutkastet vurderes med bakgrunn i forannevnte prinsipper.

    
    

    Til § 12:

    Kommunen har fått et ensidig ansvar for å definere hvilke allmennlegeoppgaver som skal kunne pålegges fastlegen utover listtansvaret. Fra kommunens side vurderes dette som en riktig løsning under forutsetning av at det skjer i dialog med fastlegene, og at det i størst mulig grad tilpasses den enkelte leges kompetanse og ønske. Men også fastlegene må akseptere at det er nødvendig å finne løsninger også på disse oppgavene. For øvrig er heller ikke kommunene tjent med at man ikke får «rett person på rett plass.»

    En mindre provoserende formulering kunne vært:

    «Ved fulltids praksis kan kommunen pålegge fastlegen å delta ….»»

    Kommuner som har fast ansatte kommuneleger / kommuneoverleger med tid og kompetanse til oppgaver som plan- og utredningsarbeid forutsettes å ivareta deler av de oppgavene som ligger i § 12.

    
    

    Til § 13:

    Det er nødvendig med forskriftskrav til organisering og deltagelse i legevaktordning.. Kommunenes fokus er en legevakt som fungerer. Erfaringene fra det interkommunale samarbeidet om legevakten i Arendal tilsier at det ikke er grunn i denne regionen til å endre praksis. Når forskriften legger myndighet til å frita fastleger for deltagelse i legevakt bør dette skje i forståelse og samarbeid med fastlegene, eventuelt et fastlegeutvalg.

    
    

    Til § 15:

    Skal man få til en dialog om status og utvikling for helsetjenesten generelt og legetjenesten spesielt, må kommune få fastlege i tale. Noe av dette skjer via e-post og egne informasjonsbrev. Noen ganger er det likevel behov for dialog i møte. Erfaring fra dagens ordning er at det varierer hvem som møter når det inviteres til møte med kommunen. I tillegg er det meget sjelden det er nødvendig å gå så langt som å innkalle til obligatoriske møter.

    Hjemmel til innkalling og pliktig deltagelse støttes.

    
    

    Til kap. 4 Funksjons – og kvalitetskrav og krav til rapportering

    Flere bestemmelser i kap. 4 er nye.

    
    

    Til § 17:

    Når bestemmelsen i noen tilfeller mener det legen bør gi skriftlig informasjon til pasienten støttes dette. Det er mange pasienter som ikke klarer å oppfatte eller forstå viktig informasjon under selve konsultasjonen. Det vil være i alles interesse at nødvendig informasjon når frem og blir forstått. Dette kan også falle inn under forsvarlighetskravet etter helsepersonellovens § 4.

    Til § 19:

    Den nærmeste til å kjenne pasienters behov og følge opp pasienter som av ulike grunner krever særskilt oppfølging vil være vedkommendes fastlege. Dette vurderes som et sentralt element i fastlegeordningen.

    
    

    Til § 23:

    Prinsippet om økt tilgjengelighet støttes. Hvorvidt de foreslåtte alternativer vil være mulig å etterleve stilles det spørsmål ved. Bestemmelsen legger ikke faglige elementer inn i kravet til tilgjengelighet. Ser man §§ 23 og 24 i sammenheng ivaretar § 24 pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp. Det er viktig at andre henvendelser kan bli håndtert snarest mulig. Det bør imidlertid være pasientens behov og legens prioritering som er avgjørende for når konsultasjonen skal finne sted. Timetildeling etter 2-3 måneder som noen kan oppleve i dag kan ikke aksepteres.

    
    

    Til § 31:

    Det er viktig at data som etterspørres har betydning for styring og utvikling av tjenesten. Innhenting av data krever kvalifisert bearbeiding i kommunen og kompetanse til å anvende materialet etter formålet. Overdreven datainnhenting uten konkret nytte for fastlegen vil undergrave intensjonen. Kommunene forutsettes å samarbeide med fastlegene om innhenting av data til styrings- og kvalitetsformål i helsetjenesten.

    
    

    Til kap. 5 - Fastlegeavtalen

    Med hensyn til balanse mellom forskrift og avtale vises til kommentarer foran.

    Det er uklart hvordan avtale med leger som tilsettes i kommunen skal utformes, jfr. at legen også vil ha en individuell arbeidsavtale med kommunen. Oppsigelse av den individuelle fastlegeavtalen må få konsekvenser for ansettelsesforholdet i kommunen. Departementet må klargjøre på en bedre måte hvordan dette skal ivaretas.

    Som enhver annen avtalepart må brudd på avtalen medføre en konsekvens. Brudd på bestemmelsene må også sees i sammenheng med mislighold, jfr. § 35. Departementet bes se nærmere på om det er tilstrekkelig sammenheng mellom§ 35 og § 36.

    
    

    Kommunene slutter seg til forslaget om at pasientrettighetene legges til egen forskrift.

    

    Gjerstad kommune

    Administrasjonsenheten

    Saksfremlegg

    
    

    Dato:	01.03.2012	Kai Høgbråt
    Arkivref:	2012/243-2 / 033	37 11 97 50
    		kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no

    
    

    Saksnr	Utvalg	Møtedato
    12/24	Kommunestyret	22.03.2012

    
    

    

    Søknad om fritak fra verv som varamedlem til forstanderskapet i Gjerstad sparebank

    
    

    Rådmannens innstilling:

    1. Kerstin Flaten fritas fra vervet som 2. varamedlem til forstanderskapet i Gjerstad sparebank.

    2. Som nytt 2. varamedlem til forstanderskapet i Gjerstad sparebank velges

    …………………..

    
    

    Vedlegg:

    • Ingen.

      
      

      Saksdokumenter:

    • Kommunestyresak 11/12, pkt. 22

    • Søknad fra Kerstin Flaten om fritak

    • Kommunelova

    • Lov om likestilling

    
    

    Saksopplysninger:

    Kommunestyret valgte Kerstin Flaten som 2. vararepresentant til forstanderskapet i Gjerstad sparebank under kommunestyrets møte den 17.11.2011.

    Kerstin Flaten opplyser at hun ved å bli valgt har kommet i en ”dobbeltrolle”, og skriver bl.a. følgende i e-post av 22. februar d.å.

    
    

    ”Søker herved Gjerstad kommunestyre om fritak som 2. varamann til forstanderskapet i Gjerstad Sparebank.

    Da kommunestyret valgte meg høsten 2011, var jeg allerede valgt for 2 år som medlem av valgkomiteen til representantskapet.”

    
    

    Kommunelovas § 15, pkt. 2 sier følgende om uttreden/suspensjon:

    ”Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet.”

    Kommunelovas § 16, pkt 3 sier følgende om opprykk og nyvalg:

    
    

    ”Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem.”

    
    

    Likestillingsmessige konsekvenser:

    Lov om likestilling må oppfylles.

    
    

    Rådmannens vurdering/merknader:

    Rådmannen anbefaler at søknaden imøtekommes. Oppnevning av medlemmer til ulike styrer, råd og utvalg er rene politiske oppnevninger, og rådmannen fremmer ikke forslag til navn.

    
    

    Melding om vedtak sendes til:

    Kerstin Flaten Gjerstad sparebank Den som blir valgt

    

    Gjerstad kommune

    Administrasjonsenheten

    Saksfremlegg

    
    

    Dato: Arkivref:

    10.03.2012

    2011/1418-12 / U63

    Birger Løvdal 37 11 97 41

    birger.lovdal@gjerstad.kommune.no

    
    

    Saksnr	Utvalg	Møtedato
    12/25	Kommunestyret	22.03.2012

    
    

    

    Søknad om fornying av salgs- og skjenkebevillinger for perioden 2012 til 2016

    
    

    Rådmannens innstilling:

    Med hjemmel i Alkoholloven §§ 1-4b, 1-6, 1-7 ff, 3-1, 3-2, 3-7, 4-1, 4-2, 4-3 og 4-4 og forskrift av 8.juni 2005 nr. 538 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v., fattes følgende vedtak:

    
    

    1. SALGSBEVILLINGER

       
       

       Gjerstad kommunestyre gir salgsbevilling for alkoholholdig drikk med inntil 4,75 volum prosent frem til 31.mars 2016 til følgende forretninger i Gjerstad kommune:

       
       

       1. Coop Prix Gjerstad, Gjerstadsenteret 4980. Gjerstad.

          Godkjent styrer Ragnhild Heiland med stedfortreder Wenche Johanne Haugland,

          
          

          Bevillingshaver i henhold til § 1-4b: Forbrukersamvirket Sør BA org.nr. 966 833 300 v/ daglig leder John Thunes, Industrigaten 1, 4688 Kristiansand.

          
          

       2. Eurospar Brokelandsheia, 4993. Sundebru

          Godkjent styrer Tore Solstad med stedfortreder Stian Sandåker.

          
          

          Bevillingshaver i henhold til § 1-4b : Brokelandsheia Matsenter AS – org.nr. 976 006 046 v/ daglig leder Tore Solstad, 4993.Sundebru.

          
          

       3. Gjerstad Butikken AS, Røed 4980. Gjerstad.

          Godkjent styrer Tengel Hellermyr. Med begrunnelse i butikkens størrelse gis det fritak for stedfortreder.

          
          

          Bevillingshaver i henhold til § 1-4b : Gjerstad Butikken AS – org.nr. 996 770 206 v/ Tengel Hellermyr, 4980. Gjerstad.

          Vilkår knyttet til alle salgsbevillingene:

• Salg og utlevering av øl kan skje innenfor følgende tidsrom, dvs. lovens maksimalgrense: Kl. 08:00-20:00 på hverdager og dagen før Kr. Himmelfartsdag.

  Kl. 08:00-18:00 på dager før søn - og helligdager og på nyttårsaften Kl. 08:00-16:00 på jule-, påske- og pinseaften.

  Salg og utlevering av øl er forbudt på søn- og helgedager, 1. og 17.mai, samt Valgdagene.

  
  

• Virksomheten må dokumentere internkontroll i henhold til kapittel 8 i forskrift av 8.juni 2005 nr 538 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v.

  
  

  1. BEVILLING VINMONOPOLUTSALG

     
     

     AS Vinmonopolet gis fornyet bevilling for salg av alkoholholdig drikk med høyere alkoholinnhold enn 4,7 volumprosent i selvbetjent utsalg på Brokelandsheia i Gjerstad kommune frem til 31.mars 2016.

     
     

     Bevillingshaver i henhold til § 1-4b : AS Vinmonopolet, org. Nr. 817 209 882, Akersgata 51 – postboks 6953, St. Olavsplass, 0130. OSLO.

     
     

     Vilkår i henhold til alkoholloven § 3-4;

     Salg fra AS Vinmonopolets utsalg kan skje fra kl. 08.30 til kl. 18.00. På dagen før søn- og helligdager skal salget opphøre kl. 15.00. Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag. Åpningstiden for AS Vinmonopolets utsalg kan likevel ikke være lengre enn fastsatt salgstid for annen alkoholholdig drikk i kommunen.

     Åpningstiden for AS Vinmonopolets utsalg fastsettes av departementet. Departementet kan bestemme at salgstiden skal begrenses til ukens 5 første hverdager.

     Salg fra AS Vinmonopolets utsalg er forbudt på søn- og helligdager, 1. og 17. mai, jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften og på stemmedagene for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og på folkeavstemning vedtatt ved lov.

     
     

  2. SKJENKEBEVILLINGER

     
     

     Gjerstad kommunestyre gir skjenkebevillinger med vilkår frem til 31.mars 2016 for alkoholholdig drikk til følgende virksomheter:

     
     

     1. Cinderella Café og Hotel, Gnr. 3, Bnr 318, Brokelandsheia 4993. Sundebru.

        
        

        Skjenkeareal: Kafeens 1. og 2.etasje, avgrenset uteservering, konferanselokalene i hotellets 3.etasje, samt skjenking for hotellets overnattingsgjester slik det er beskrevet i alkoholloven § 4-4 siste ledd.

        
        

        Godkjent styrer Atle Isaksen med stedfortreder Sverre Ødegård

        
        

        Bevillingshaver i henhold til § 1-4b : Cinderella Drift AS – org. nr. 996 611 108 v/ Atle Isaksen, Brokelandsheia 4993. Sundebru

     2. Lyngrillen AS, Gnr. 3, Bnr 265, Brokelandsheia 4993.Sundebru

        
        

        Skjenkeareal: Kafeens 1. og 2.etasje og avgrenset ute servering.

        
        

        Godkjent styrer Sveinung Haugstøl med stedfortreder Monica Haugstøl.

        
        

        Bevillingshaver i henhold til § 1-4b : Lyngrillen AS -org.nr. 884 195 012 v/ Sveinung Haugstøl, Brokelandsheia 4993. Sundebru

        
        

     3. Bankplassen, G.nr 3, Bnr 314 – seksjon 2, Brokelandsheia 4993. Sundebru.

        
        

        Skjenkeareal: Kafe inne og avgrenset ute servering.

        
        

        Godkjent styrer Inger Haaland Røed. Med begrunnelse i virksomhetens størrelse gis det fritak for stedfortreder.

        
        

        Bevillingshaver i henhold til § 1-4b: Bankplassen - org.nr. 997 437 365 v/ Inger Haaland Røed, 4993. Sundebru.

        
        

        Vilkår knyttet til alle skjenkebevillingene:

        
        

• Skjenking av øl, rusbrus og vin under 22 volum prosent kan skje på avgrenset utservering i tidsrommet kl.09:00 til 01:00.

  
  

• Skjenking inne kan skje i tidsrommet kl. 09.00 til 02:00. For alkoholholdig drikk over 22 volum prosent er skjenketiden kl. 13:00 til 01:00.

  
  

• Virksomheten må dokumentere internkontroll i henhold til kapittel 8 i forskrift av 8.juni 2005 nr 538 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v.

  Vedlegg:

  • Rundskriv fra Helsedirektoratet datert 24.januar 2012 til landets kommunestyrer

    
    

    Følger saken:

    
    

  • Søknader om fornyelse av salgs- og skjenkebevillinger

  • Uttalelse fra politiet til søknadene

  • Uttalelse fra NAV legges frem i møtet

  • Ruspolitisk handlingsplan