1


image

Gjerstad kommune Møteprotokoll


Utvalg: Kommunestyret Møtested: Sørlandsporten kafeteria Dato: 17.01.2011

Tid: 15:45 – 16:00


Faste medlemmer som møtte:

Navn

Funksjon

Representerer

Birger Westlund

Medlem

H

Ånon Ausland

Medlem

V

Jon Olav Gryting

Medlem

KRF

Rune Hagestrand

Ordfører

H

Ragnhild Løvdal Kveim

Medlem

H

Kai Ove Sandåker

Medlem

V

Hans Martin Ulltveit

Medlem

SP

Arnhild Fone

Medlem

H

Else Uyar

Medlem

KRF

Kathrine Hagane

Medlem

AP

Simen Andreas Aasbø

Medlem

AP

Knut Hagelia

Medlem

AP

Inger Haldis Løite

Medlem

AP

Håkon Sundsli

Medlem

AP

Kåre Dalane

Medlem

SP

Knut Erik Ulltveit

Medlem

SP

Elise Aasbø

Medlem

H

Navn

Funksjon

Representerer

Birger Westlund

Medlem

H

Ånon Ausland

Medlem

V

Jon Olav Gryting

Medlem

KRF

Rune Hagestrand

Ordfører

H

Ragnhild Løvdal Kveim

Medlem

H

Kai Ove Sandåker

Medlem

V

Hans Martin Ulltveit

Medlem

SP

Arnhild Fone

Medlem

H

Else Uyar

Medlem

KRF

Kathrine Hagane

Medlem

AP

Simen Andreas Aasbø

Medlem

AP

Knut Hagelia

Medlem

AP

Inger Haldis Løite

Medlem

AP

Håkon Sundsli

Medlem

AP

Kåre Dalane

Medlem

SP

Knut Erik Ulltveit

Medlem

SP

Elise Aasbø

Medlem

H

image


Faste medlemmer som ikke møtte:

Navn Funksjon Representerer

image

Samuel Arnt Larsen MEDL AP

Brit Brendalsmo MEDL AP

Gro Anita Gundersen MEDL FRP


Varamedlemmer som møtte:

Navn Møtte for Representerer

image

Jan Erik Borgli Brit Brendalsmo AP Tone Elisabeth Sølvberg Gro Anita Gundersen FRP


Fra administrasjonen møtte:

Navn Stilling

image

Lars Lauvhjell rådmann

Egil Nic. Haugland Enhetsleder


Kjell Trygve Grunnsvoll møtte ikke.

Det lykkes ikke å få tak i vararepresentant for Samuel Arnt Larsen. De voterendes antall var således 19.

2


Saksnr Innhold

image

PS 11/1 Referatsaker


Saksliste

RS 11/1 Referat fra felles formannskapsmøte i Risør den 24.11.2010 (lagt ved innkalling til møte 17.1.11)

RS 11/2 Innkalling til styremøte i Østre Agder 17.1.2011 (lagt ved innkalling til møte 17.1.11)

PS 11/2 PS 11/3

Østre Agder 2015 – samhandlingsreformen 2010 – felles høringsuttalelse

Eventuelt:


PS 11/1 Referatsaker


Saksprotokoll i Kommunestyret - 17.01.2011


RS 11/1 Referat fra felles formannskapsmøte i Risør den 24.11.2010 (lagt ved innkalling til møte 17.1.11)


RS 11/2 Innkalling til styremøte i Østre Agder 17.1.2011 (lagt ved innkalling til møte 17.1.11)


Saken ble ikke behandlet.


PS 11/2 Østre Agder 2015 - samhandlingsreformen 2010 - felles høringsuttalelse


Rådmannens innstilling:


Saksprotokoll i Kommunestyret - 17.01.2011


Etter forslag fra ordføreren fattet kommunestyret slikt vedtak:


”Utkast til felles høringsuttalelse fra kommunene i Østre Agder vedtas som Gjerstad kommunes uttalelse til samhandlingsreformen.”


PS 11/3 Eventuelt:


Saksprotokoll i Kommunestyret - 17.01.2011


Det ble ikke behandlet saker under eventuelt.

image

Gjerstad kommune Møteinnkalling


Utvalg: Kommunestyret

Møtested: frammøte ved Sørlandsporten kafeteria Dato: 17.01.2011

Tid: 12:30


Evt. lovlige forfall meldes til utvalgssekretær, Kai Høgbråt, tlf.: 37119750 – eller pr. e-post: kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no - som sørger for innkalling av vararepresentanter.

image

Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.


Fra Arbeiderpartiet har Brit Brendalsmo meldt forfall. Jan Erik Borgli er kalt inn til å møte i hennes sted.


Frammøte ved Sørlandsporten kafeteria kl 12:30. Her blir det lunsj (lapskaus). Etter det blir det felles møte med Risør kommunestyre med drøfting av ulike samarbeidskonstellasjoner. (Se referat fra felles formannskapsmøte med Risør den 24.11.10).

Kl 16:00 blir det felles transport til Froland for felles møte med Østre Agder. Eget program følger vedlagt.

Kl 21:00 returnerer bussen fra Froland til Sørlandsporten og er framme ca. kl 22:00.


Innkalling er sendt til:

Navn


Funksjon


Representerer

Knut Hagelia

Medlem

AP

Kathrine Hagane

Medlem

AP

Samuel Arnt Larsen

Medlem

AP

Inger Haldis Løite

Medlem

AP

Håkon Sundsli

Medlem

AP

Brit Brendalsmo

Medlem

AP

Kjell Trygve Grunnsvoll

Varaordfører

SP

Kåre Dalane

Medlem

SP

Ånon Ausland

Medlem

V

Kai Ove Sandåker

Medlem

V

Rune Hagestrand

Ordfører

H

Ragnhild Løvdal Kveim

Medlem

H

Birger Westlund

Medlem

H

Gro Anita Gundersen

Medlem

FRP

Simen Andreas Aasbø

Medlem

AP

Knut Erik Ulltveit

Medlem

SP

Arnhild Fone

Medlem

H

Hans Martin Ulltveit

Medlem

SP

Jon Olav Gryting

Medlem

KRF

Else Uyar

Medlem

KRF

Elise Aasbø

Medlem

H

Saksliste


Saksnr Innhold

image

PS 11/1 Referatsaker

RS 11/1 Referat fra felles formannskapsmøte i Risør den 24.11.2010 (lagt ved innkalling til møte 17.1.11)

RS 11/2 Innkalling til styremøte i Østre Agder 17.1.2011 (lagt ved innkalling til møte 17.1.11)

PS 11/2 PS 11/3

Østre Agder 2015 – samhandlingsreformen 2010 – felles høringsuttalelse

Eventuelt:

PS 11/1 Referatsaker


RS 11/1 Referat fra felles formannskapsmøte i Risør den 24.11.2010 (lagt ved innkalli RS 11/2 Innkalling til styremøte i Østre Agder 17.1.2011 (lagt ved innkalling til møte

image

Gjerstad kommune

Dato:

06.01.2011

Birger Løvdal

Arkivref:

2010/277-8 / 026

37 11 97 97

birger.lovdal@gjerstad.kommune.no

Dato:

06.01.2011

Birger Løvdal

Arkivref:

2010/277-8 / 026

37 11 97 97

birger.lovdal@gjerstad.kommune.no

Administrasjonsenheten


image

Saksnr

Utvalg

Møtedato

11/2

Kommunestyret

17.01.2011

Saksnr

Utvalg

Møtedato

11/2

Kommunestyret

17.01.2011

Østre Agder 2015 - samhandlingsreformen 2010 - felles høringsuttalelse

Rådmannens innstilling:

Saksfremlegg


Vedlegg:

Forslag til Høringsuttalelse fra Østre Agder til ny Helse- og omsorgslov og Folkehelselov samt nasjonal helse – og omsorgsplan


Saksdokumenter:


St.m.nr.47 (2008-2009) Samhandlingsreformen rett behandling – på rett sted – til rett tid

Utkast til nye helse- og omsorgslov, utkast til folkehelselov


Høringsnotat, ny helse- og omsorgslov http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/hoeringer/hoeringsdok/2010/horing1/horingsnotat.html?i d=621030


Høringsnotat, folkehelselov http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/hoeringer/hoeringsdok/2010/horing1/horingsnotat.html?i d=621030


Oppsummering Nasjonal helseplan https://fremtidenshelsetjeneste.regjeringen.no/wp- content/uploads/2010/11/fremtidens_helsetjeneste_sammendrag.pdf

Saksopplysninger:

Samhandlingsreformen ble første gang framlagt som sak for Stortinget gjennom St. meld. nr. 47 (2008-2009) sommeren 2009. Stortingsmeldingen er en beskrivelse av framtidens utfordringer i helsetjenesten hvor hovedfokus er forebygging med økt innsats og ressurser i kommunehelsetjenesten. Rammene for Samhandlingsreformen ligger i stortingsmeldingen som ble behandlet og vedtatt av Stortinget i april 2010. Fundamentet for meldingen er en erkjennelse av behovet for en ny helsepolitikk knyttet til de utfordringer samfunnet står overfor:



Regjeringen fremmer derfor følgende forslag til hovedgrep (nye virkemidler) for å igangsette reformen gradvis fra 2012:


PS 11/3 Eventuelt:

1


image

Gjerstad kommune Møteprotokoll


Utvalg: Kommunestyret

Møtested: kommunestyresalen, Almuestaua Dato: 27.01.2011

Tid: 18:30 – 20:15


Faste medlemmer som møtte:

Navn

Funksjon

Representerer

Birger Westlund

Medlem

H

Ånon Ausland

Medlem

V

Brit Brendalsmo

Medlem

AP

Kjell Trygve Grunnsvoll

Varaordfører

SP

Jon Olav Gryting

Medlem

KRF

Rune Hagestrand

Ordfører

H

Kai Ove Sandåker

Medlem

V

Hans Martin Ulltveit

Medlem

SP

Arnhild Fone

Medlem

H

Else Uyar

Medlem

KRF

Kathrine Hagane

Medlem

AP

Simen Andreas Aasbø

Medlem

AP

Knut Hagelia

Medlem

AP

Inger Haldis Løite

Medlem

AP

Håkon Sundsli

Medlem

AP

Kåre Dalane

Medlem

SP

Knut Erik Ulltveit

Medlem

SP

Elise Aasbø

Medlem

H

Navn

Funksjon

Representerer

Birger Westlund

Medlem

H

Ånon Ausland

Medlem

V

Brit Brendalsmo

Medlem

AP

Kjell Trygve Grunnsvoll

Varaordfører

SP

Jon Olav Gryting

Medlem

KRF

Rune Hagestrand

Ordfører

H

Kai Ove Sandåker

Medlem

V

Hans Martin Ulltveit

Medlem

SP

Arnhild Fone

Medlem

H

Else Uyar

Medlem

KRF

Kathrine Hagane

Medlem

AP

Simen Andreas Aasbø

Medlem

AP

Knut Hagelia

Medlem

AP

Inger Haldis Løite

Medlem

AP

Håkon Sundsli

Medlem

AP

Kåre Dalane

Medlem

SP

Knut Erik Ulltveit

Medlem

SP

Elise Aasbø

Medlem

H

image


Faste medlemmer som ikke møtte:

Navn Funksjon Representerer

image

Samuel Arnt Larsen Medlem AP

Ragnhild Løvdal Kveim Medlem H

Gro Anita Gundersen Medlem FRP


Varamedlemmer som møtte:

Navn Møtte for Representerer

image

Jan Erik Borgli Samuel Arnt Larsen AP Brede Sparre Gustavson Ragnhild Løvdal Kveim H Tone Elisabeth Sølvberg Gro Anita Gundersen FRP


Fra administrasjonen møtte:

Navn Stilling

image

Lars Lauvhjell rådmann

Egil Nic. Haugland enhetsleder


Skolefaglig rådgiver Bente Glundberg møtte og orienterte om prosjektet tiltak for skole- og kommuneutvikling.

2


Kjell Larsen jr. fra firma Verditaksering Kjell Larsen AS møtte og orienterte om bl.a. taksering av eiendommer i forbindelse med innføring av eiendomsskatt.


Saksliste


Saksnr Innhold

image

PS 11/4 Godkjenning av protokoll fra forrige møter, hhv. 15.12.10 og 17.1.11 PS 11/5 Referatsaker

RS 11/3 Ordføreren: gjøremål mv. siden forrige møte

RS 11/4 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

RS 11/5 Rapporter etter utført salg- og skjenkekontroll

RS 11/6 Rapport fra salgs- og skjenkekontroll den 3.12.10

RS 11/7 Rapporter etter utført salg- og skjenkekontroll

RS 11/8 Høringsbrev ny struktur Agder politidistrikt (deles ut i møtet)

RS 11/9 Kommunenes Sentralforbund: Nyhetsbrev nr. 6/2010 (deles ut i møtet)

RS 11/10 Kommunenes Sentralforbund: Aktuelt for desember 2010 (deles ut i møtet)

RS 11/11 Kommunenes Sentralforbund: Styrevedtak nr. 4/2010 (deles ut i møtet)

RS 11/12 Referat styremøte Østre Agder 17.1.2011 (vedlegges innkallinga) PS 11/6 Eiendomsskatt - Vedtekter

PS 11/7 Valg av sakkyndig nemnd og sakkyndig ankenemnd for eiendomsskatt

PS 11/8 Barnevernsamarbeidet i øst-regionen (Biø) – utvidelse med Risør kommune

PS 11/9 Øremerkede midler til styrking av kommunalt barnevern.

PS 11/10 Valg av valgstyre

PS 11/11 Eventuelt:


PS 11/4 Godkjenning av protokoll fra forrige møter, hhv. 15.12.10 og 17.1.11


Saksprotokoll i Kommunestyret - 27.01.2011


Representanten Kåre Dalane bemerket at protokollen fra møte 17. januar 2011 er mangelfull og anførte følgende mangler:


Møtet varte fra 15.45 til 16.00 ikke fra 12.30 til 16.00. Sak 1 – referatsaker - ble ikke behandlet.

Sak 3 – eventuelt – ble ikke behandlet.


Med bemerkninger fremsatt av representanten Kåre Dalane ble protokollen fra møtene 15. desember 2010 og 17. januar 2011 godkjent.

3


PS 11/5 Referatsaker


Saksprotokoll i Kommunestyret - 27.01.2011


RS 11/3 Ordføreren: gjøremål mv. siden forrige møte RS 11/4 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen RS 11/5 Rapporter etter utført salg- og skjenkekontroll

RS 11/6 Rapport fra salgs- og skjenkekontroll den 3.12.10 RS 11/7 Rapporter etter utført salg- og skjenkekontroll

RS 11/8 Høringsbrev ny struktur Agder politidistrikt (deles ut i møtet)


RS 11/9 Kommunenes Sentralforbund: Nyhetsbrev nr. 6/2010 (deles ut i møtet)


RS 11/10 Kommunenes Sentralforbund: Aktuelt for desember 2010 (deles ut i møtet) RS 11/11 Kommunenes Sentralforbund: Styrevedtak nr. 4/2010 (deles ut i møtet)

RS 11/12 Referat styremøte Østre Agder 17.1.2011 (vedlegges innkallinga)

Referatsaker ble tatt til orientering.


PS 11/6 Eiendomsskatt - Vedtekter


Rådmannens innstilling:

Kommunestyret vedtar vedtekter for eiendomsskatt slik de foreligger.

Saksprotokoll i Kommunestyret - 27.01.2011


Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.


PS 11/7 Valg av sakkyndig nemnd og sakkyndig ankenemnd for eiendomsskatt


Rådmannens innstilling:

Det opprettes en sakkyndig nemnd med 3 medlemmer og personlige varamedlemmer til å foreta verdsettelse av faste eiendommer, verker og bruk.

- Som leder velges

……….

Personlig varamedlem

……….

- Som nestleder velges

……….

Personlig varamedlem

……….

- Som medlem velges

……….

Personlig varamedlem

……….


Det opprettes en sakkyndig ankenemnd med 3 medlemmer og personlige varamedlemmer til å behandle anker over den sakkyndige nemndas fastsettelser.


Saksopplysninger:

Forslaget bygger på KS Eiendomsskatteforum sine standardvedtekter.

Saksfremlegg



Rådmannens vurdering/merknader:

Gjerstad kommune har per i dag svært begrenset kompetanse innenfor eiendomsskatt. Rådmannen finner det derfor hensiktsmessig å foreslå eiendomsskattevedtekter utarbeidet og kvalitetssikret av KS, for derved å sikre at kommunens vedtekter ligger innenfor lovverk og etablert rettspraksis.


Vedtekter for eiendomsskatt Gjerstad kommune


Forslag til behandling i kommunestyret 27.01.2011



KAP. I – SAKKYNDIG TAKSTNEMND


§ 1-1 I medhold av byskatteloven §§ 4 og 5 jf eigedomsskattelova § 33 velger kommunestyret en sakkyndig nemnd og en sakkyndig ankenemnd til å verdsette eiendommer i Gjerstad kommune på bakgrunn av forslag fra engasjerte besiktigelsesmenn.


Den sakkyndige nemnd skal bestå av tre medlemmer (leder, nestleder og ett medlem). I tillegg velges tre varamedlemmer.


Den sakkyndige ankenemnd skal bestå av tre medlemmer (leder, nestleder og ett medlem). I tillegg velges tre varamedlemmer.


Kommunestyret velger leder og nestleder for hver sakkyndig nemnd og ankenemnd. Valgperioden følger kommunevalgperioden.

§ 1-2 Valgbarhet, inhabilitet og møteplikt


Valgbare og pliktige til å motta valg som medlem av sakkyndig nemnd eller ankenemnd, er de som er pliktige til å motta valg til kommunestyret.


Et medlem er inhabil til å delta i taksten når medlemmet

  1. selv er eier, panthaver eller leieboer til eiendommen,

  2. er i slekt eller i svogerskap med en som nevnt under a) i opp- eller nedstigende linje eller sidelinje så nær som søsken,

  3. er eller har vært gift, partner eller forlovet med, eller er fosterfar eller fostermor eller er fosterbarn til eier,

  4. er verge for en person som nevnt under a),

  5. er styrer eller medlem av styret for et selskap, en forening, Sparebank, stiftelse eller offentlig innretning som er eier, panthaver eller leieboer til eiendommen,

  6. er medlem av formannskapet.


Likedan er et medlem inhabil når andre særegne omstendigheter foreligger som er egnet til å svekke tilliten til vedkommende medlems upartiskhet.


Nemnda treffer selv avgjørelse om hvorvidt et medlem er inhabil.


§ 1-3 Medlemmer av den sakkyndige nemnd og sakkyndig ankenemnd plikter å stille til alle møter i de respektive nemnder, med mindre det foreligger lovlig forfall.


§ 1-4 Sakkyndige.

Nemndene kan be eiendomsskattekontoret tilkalle sakkyndig hjelp til å avgi veiledende uttalelser på det bygningstekniske, industrielle, maskintekniske, juridiske eller andre områder når dette anses nødvendig.

De sakkyndige deltar ikke i selve takseringen og har ingen stemmerett.


KAP. II – FORBEREDELSE AV TAKSERINGEN


§ 2-1 Administrasjonsenheten fungerer som eiendomsskattekontor. Det påligger eiendoms- skattekontoret å sørge for alt administrativt og kontormessig arbeid for den sakkyndige nemnd og ankenemnd.


§ 2-2 Eiendomsskattekontoret utarbeider en liste over eiendommer som den sakkyndige nemnd inviteres til å vurdere. Listen skal også inneholde eiendommer som skal unntas eller kan fritas fritas for eiendomsskatt, jf eigedomsskattelova §§ 5 og 7. Det bør etableres en egen liste over verk og bruk.


§ 2-3 Eiendomsskattekontoret forbereder takseringen ved å innhente tilgjengelig informasjon om den enkelte eiendom. Eiendomskattekontoret kan be eieren utlevere opplysninger av betydning for taksten.


§ 2-4 Eiendomsskattekontoret engasjerer besiktigelsesmenn i samråd med den sakkyndige takstnemnd. Hver besiktigelsesmann anvises et takstdistrikt eller liste over verk og bruk.


KAP. III - GJENNOMFØRING AV TAKSERINGEN


§ 3-1 Det påligger lederen av den sakkyndige nemnd, i samarbeid med eiendomsskattekontoret å planlegge og lede arbeidet med takseringen. Eiendomsskattekontorets leder innkalles til alle møter i takstnemnda.


Eiendomsskattekontoret berammer takstene i samråd med den sakkyndige nemnd og besiktigelsen i samråd med besiktigelsesmennene.


§ 3-2 Før den alminnelige taksering påbegynnes, drøfter den sakkyndige nemnd alminnelige retningslinjer for takseringen for å sikre størst mulig ensartethet i vurderingen.


Den sakkyndige nemnd skal foreta prøvetaksering for å fastsette prisnivået for takseringen.


Den sakkyndige nemnd kan vedta sjabloner til bruk i takseringen. Sjablonene skal være et hjelpemiddel for å komme fram til eiendommenes omsetningsverdi, og skal ta høyde for at eiendommenes beskaffenhet, anvendelighet og beliggenhet kan virke inn på verdien.


Det skal føres protokoll over forhandlingene i den sakkyndige nemnd.


§ 3-3 Den sakkyndige nemnd er i samarbeid med eiendomsskattekontoret ansvarlig for å gi besiktigelsesmennene informasjon og veiledning om praktiseringen av de alminnelige retningslinjene. Prøvetaksering bør finne sted med så vel nemnda som besiktigelses- mennene til stede for å sikre likeartet praksis.

§ 3-4 Eiendommens eier bør varsles om at takst skal holdes. Eiendomsskattekontoret fastsetter frist for varsel.


§ 3-5 Eiendommene skal i alle tilfelle besiktiges av en besiktigelsesmann. I forbindelse med befaringen utarbeider besiktigelsesmennene forslag til takst.


Forslag til takst bør inneholde grunnlagsdata og prinsippene for verdsettelsen. Ved taksering av antatte verk og bruk bør takstforslaget også inneholde de opplysninger som er nødvendige for at den sakkyndige nemnd skal kunne ta stilling til om eiendommen kvalifiserer som verk og bruk og hvilke maskiner og tilbehør som skal medtas i taksten.


§ 3-6 Den sakkyndige nemnda fastsetter i møte takstene på bakgrunn av de forslag som er utarbeidet av besiktigelsesmennene.


Den sakkyndige nemnd tar i forbindelse med fastsettelsen av taksten stilling til om den enkelte eiendom inngår i eiendomsskatteområdet (hvis dette er avgrenset til områder helt eller delvis utbygd på byvis) eller skal beskattes som verk og bruk, samt hvilket tilbehør og ting som skal inngå i taksten, jf eigedomsskattelova § 4 tredje og fjerde punkt, og hvilke eiendommer som skal unntas fra eiendomsskatt etter eigedomsskattelova § 5.


Det bør utarbeides særskilt forslag for grunn og bygning hvis de eies av forskjellige skattytere.


Besiktigelsesmennene deltar ikke i den sakkyndige nemnds fastsettelse av taksten.


§ 3-7 Takstprotokollen må inneholde opplysninger om når takst er avholdt, hvilken eiendom det gjelder, og takstsummen. Videre bør den kort angi hva som inngår i taksten og hvilke verdsettelsesprinsipper som er anvendt. Alternativt kan disse opplysninger gis ved en henvisning til besiktigelsesmannens takstforslag.

Takstprotokollen skal undertegnes ved avslutningen av hvert møte.


KAP. IV - OMTAKSERING OG SÆRSKILT TAKSERING


§ 4-1 I perioden mellom de alminnelige takseringer kan omtaksering/særskilt taksering foretas etter de retningslinjer og vilkår som fremgår av byskattelovens § 4, 3. og

4. ledd.


Fristen for å begjære omtaksering er 1. november i året forut for skatteåret.


Den sakkyndige nemnd tar stilling til om vilkårene for omtaksering/særskilt taksering er oppfylt.


Verdsettelsen bør skje etter samme prinsipper og samme prisnivå som ved forrige alminnelige taksering.


Skattyter orienteres om taksten ved melding om vedtak.

KAP. V - OVERTAKST1


§ 5-1 Overtakst kan begjæres av vedkommende skattyter eller formannskapet.


§ 5-2 Begjæring om overtakst må fremsettes innen tre uker fra utleggelse av skattelisten det året alminnelig omtaksering finner sted eller fra melding av vedtak ved omtaksering/ særskilt taksering etter byskatteloven § 4, 3. og 4. ledd.


§ 5-3 Ved fristoversittelse kan fristutsettelse innvilges når skattyter ikke kan bebreides for fristoversittelsen eller det er av særlig stor betydning å få behandlet begjæringen.


§ 5-4 Begjæring om overtakst sendes eiendomsskattekontoret. Så snart som mulig etter at klagefristen er ute oversender eiendomsskattekontoret samtlige begjæringer til den sakkyndige nemnd.


§ 5-5 Den sakkyndige nemnd kan endre taksten i skattyters favør dersom den finner begjæringen begrunnet. I motsatt fall oversendes begjæringen til den sakkyndige ankenemnd.


§ 5-6 Den sakkyndige ankenemnd avholder overtakst etter forutgående besiktigelse.


§ 5-7 Den sakkyndige ankenemnd kan prøve alle sider av saken og kan endre taksten til skattyters ugunst.


§ 5-8 Den sakkyndige ankenemnd utarbeider en overtakstprotokoll med en kort begrunnelse for overtaksten. Protokollen skal angi hvilket faktum og rettsanvendelse overtaksten bygger på og hvilke verdsettelsesprinsipper som er anvendt. Overtakstprotokollen må ta stilling til klagerens anførsler.


§ 5-9 Begjæring om overtakst har ikke oppsettende virkning.


KAP. VI - FORSKJELLIGE BESTEMMELSER


§ 6-1 Kommunestyret fastsetter godtgjørelsen til nemndsmedlemmer og besiktigelsesmenn.


Eiendomsskattekontoret fastsetter godtgjørelsen til sakkyndige som nevnt i § 1-3. Eiendomsskattekontoret sørger for utbetaling av godtgjørelsen.

§ 6-2 Ved første gangs utskriving av eiendomsskatt må alminnelig taksering være avsluttet innen utgangen av juni i skatteåret. Deretter skal eiendomsskatten så vidt mulig være utskrevet og skattelisten offentliggjort innen 1. mars i skattåret. Første året bunnfradrag innføres er fristen 1. april.


image

1 Med begjæring om overtakst menes en klage over verdsettelsen av eiendommen for eiendomsskatteformål.

§ 6-3 Eiendomsskattekontoret fører eiendomsskatteliste med slik innhold som nevnt i eigedomsskattelova § 15. Listen skal ligge ute til offentlig gjennomsyn i minst tre uker etter at det er kunngjort at listen er lagt ut. Det kunngjøres i lokalpressen når og hvor utleggelse finner sted. Kunngjøringen skal inneholde opplysninger om fristen for å begjære overtakst og hvem begjæringen skal sendes til.


Samtidig med at eiendomsskattelisten legges ut sendes skatteseddel til skattyter.


§ 6-4 Eiendomsskatten forfaller til betaling etter de terminer som kommunestyret fastsetter.


-o0o-

image

Gjerstad kommune

Dato:

10.01.2011

Espen Grimsland

Arkivref:

2010/719-4 / 232

37 11 97 36

espen.grimsland@gjerstad.kommune.no

Dato:

10.01.2011

Espen Grimsland

Arkivref:

2010/719-4 / 232

37 11 97 36

espen.grimsland@gjerstad.kommune.no

Administrasjonsenheten


image

Saksnr

Utvalg

Møtedato

11/7

Kommunestyret

27.01.2011

Saksnr

Utvalg

Møtedato

11/7

Kommunestyret

27.01.2011

Eiendomsskatt - Valg av sakkyndig nemnd og sakkyndig ankenemnd

Saksfremlegg


Rådmannens innstilling:

Det opprettes en sakkyndig nemnd med 3 medlemmer og personlige varamedlemmer til å foreta verdsettelse av faste eiendommer, verker og bruk.

- Som leder velges

……….

Personlig varamedlem

……….

- Som nestleder velges

……….

Personlig varamedlem

……….

- Som medlem velges

……….

Personlig varamedlem

……….


Det opprettes en sakkyndig ankenemnd med 3 medlemmer og personlige varamedlemmer til å behandle anker over den sakkyndige nemndas fastsettelser.

- Som leder velges

……….

Personlig varamedlem

……….

- Som nestleder velges

……….

Personlig varamedlem

……….

- Som medlem velges

……….

Personlig varamedlem

……….


Saksopplysninger:

Det vises til sak om vedtekter for eiendomsskatt.


Rådmannens vurdering/merknader:

Det vises til de foreslåtte vedtektenes § 1-2 f), hvor det fremgår at formannskapets medlemmer vil være inhabile i forbindelse med taksering. Dette grunnet formannskapets rett til å kreve overtakst i henhold til byskatteloven § 4 jf eigedomsskattelova § 33.

Ut fra det ovenstående vil rådmannen anmode kommunestyret om å unngå å velge formannskapsmedlemmer til nemndene.

image

Gjerstad kommune

Familiehuset

Saksfremlegg


Dato:

07.01.2011

Elfi Brit Jonassen

Arkivref:

2010/1755-7 / 026

37 11 97 62

elfi.jonassen@gjerstad.kommune.no


Saksnr

Utvalg

Møtedato

11/8

Kommunestyret

27.01.2011


image

Barnevernsamarbeidet i øst-regionen (BIØ) – utvidelse med Risør kommune


Rådmannens innstilling:

  1. Gjerstad kommunestyre ser positivt på at Risør kommune inngår i Biø-samarbeidet fra

        1. Dette innebærer at

          • Risør kommune oppnevner en representant til styret for Biø jfr. samarbeidsavtalen.

          • Risør stiller en 40 + 20 % stilling til disposisjon for Biø i 2011.

          • Risør dekker sin andel av felleskostnadene i samarbeidet med 35 % av totalkostnaden, jfr. antall barn mellom 0-18.


  2. Risørs deltakelse i samarbeidet evalueres etter 12 måneder fra oppstart. I forbindelse med evaluering av Risørs deltakelse i samarbeidet, foretas samtidig en evaluering av BiØ- samarbeidet totalt, med særlig fokus på



Det forutsettes at kommunestyrene i samarbeidskommunene, Tvedestrand,Vegårshei og Åmli gjør tilsvarende vedtak.


Saksdokumenter:

  1. Samarbeidsavtalen for barnevernsamarbeidet i øst-regionen (Biø) (følger vedlagt)

  2. Referat fra styringsgruppa i Biø sak.5/10

  3. Brev fra Risør kommune om deltakelse i Biø


Saksopplysninger:

Bakgrunn for saken

Risør kommune har henvendt seg til Tvedestrand kommune som vertskommune for barnevernsamarbeidet i øst- regionen, og ber om at barneverntjenesten i Risør kommune innlemmes i det allerede etablerte samarbeidet i BIØ.


Fra henvendelsen fra enhetsleder for kvalifiseringsenheten i Risør kommune er ordlyden følgende;

Det er allerede et godt faglig samarbeid i barneverntjenesten i øst-regionen, og for Risørs del er en innlemmelse i Biø en naturlig videreføring av dette samarbeidet. Ved siden av at Biø i dagens form kan bidra til å kvalitetssikre deler av saksbehandlingen i barnevernet (undersøkelsfasen), bør det også på sikt kunne være en naturlig plattform for å utrede om det er grunnlag for ytterligere samarbeid innen område. Det understrekes imidlertid igjen at henvendelsen i denne omgang gjelder en innlemmelse i Biø i dagens form.

Problemstillinger

Kan henvendelsen fra Risør om deltakelse imøtekommes?

Er ressurstilførselen tilstekkelig for å møte merarbeidet ved Risørs deltakelse?

Faglige merknader/historikk

Barnevernsamarbeidet i øst-regionen (Biø) ble etablert som et prosjekt initiert av Fylkesmannen i Aust Agder 1998, og kommunene Tvedestrand, Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Froland, og Risør, samarbeidet i prosjektfasen.


Etter prosjektperioden 1999-2001, valgte Froland og Risør og trekke seg ut av samarbeidet. De resterende kommunene (Tvedestrand, Gjerstad, Vegårshei og Åmli) fortsatte samarbeidet med i en forpliktende samarbeidsavtale undertegnet av samtlige ordførere 01.01.02.


Biø har utført sine oppgaver ved å undersøke bekymringsmeldinger fra samarbeidskommunene i hele perioden. Et av målene var å unngå oversitting av tidsfrister og dermed bøter fra fylkesmannen. Biø har gjennomført undersøkelsene innen tidsfristene og det har ikke blitt ilagt bøter til noen av samarbeidskommunene.


Biø skal ihht samarbeidsavtalens § 2, arbeide med undersøkelsessaker ihht, lov om barneverntjenester § 4-3, kompetanseheving, og eventuelle andre tjenester slik styret fastsetter. Tvedestrand kommune er vertskommune for Biø.


Saken er behandlet i Biø`s styre, jfr. sak nr 5/2010, se vedlegg. I forkant av behandlingen i styret, ble problemstillingen belyst i møte med enhetsledere i samarbeidskommunene. Det er gjennomgående en positiv holdning til at Risør blir med.


Gjeldende regelverk på området

Samarbeidsavtalen for Biø inngått mellom Tvedestrand, Gjerstad, Åmli og Vegårshei av

01.01.02. Det vises til vedlegg.


Gjeldende budsjettforutsetninger

Som det fremgår av samarbeidsavtalen, stiller hver av kommunene en 40 % stilling til disposisjon for barnevernssamarbeidet. Lønnskostnadene til dette går over kommunens ordinære budsjett.


I tillegg til dette har BIØ et felles budsjett, felleskostnader. I 2011 utgjør dette til sammen

kr 700 000,- som dekker leders lønn og andre driftskostnader i forbindelse med samarbeidet.


Ihht, tabell nedenfor fremkommer at Tvedestrand kommune og de øvrige samarbeidende kommunene vil få redusert sin andel av felleskostnadene for hele budsjettåret 2011 dersom Risør deltar.


Oversikten viser kostnadene fordelt mellom kommunene med og uten Risørs deltakelse. Ihht, samarbeidsavtalen skal kostnadene fordeles etter antall barn og unge mellom 0-18 år. Pr.

01.01.10 er tallene slik:


Antall barn

Med Risør

Uten Risør

i% - kr

i% - kr

Tvedestrand

1264

30,75% - 215`

47,06% - 329`

Åmli

422

10,27% - 72`

15,71% - 110`

Gjerstad

542

13,18% - 92`

20,18% - 141`

Vegårshei

458

11,14% - 78`

17,05% - 120`

Risør

1425

34,66% - 243`

Sum 4111 100,00% 100,00%


Opparbeidet fondsavsetning (tidligere års overskudd) i Biø er ca. kr 250.000,-. Det vises til vedlagte samarbeidsavtale som viser hva som går inn i fondsavsetningen.


I dialog med styret og enhetslederne er en enig om at Risørs tilgang til fondsmidler likestilles med de øvrige samarbeidende kommunene ved at de i det første året tilfører samarbeidet en ekstra ressurs på 20 % stilling.


Enhetsleder i Risør har i muntlige samtaler signalisert at de kan gå inn med dette, i stedet for 40

% stilling i 2011. Pt er det usikkert hvor stor arbeidsmengde Risørs deltakelse vil medføre i Biø-samarbeidet.


Innspill fra styresak.5/10:


Antall barn i samarbeidsområdet øker fra 2686 til 4111, en økning på 53 %, mens personal resurssene kun øker fra 2,6 årsverk til 3,2 årsverk, en økning på 23 %. Dette mener styringsgruppen må kvalitetssikres og evalueres etter et års samarbeid, fra oppstart.

Små kommunene i samarbeidet Åmli, Gjerstad og Vegårshei bidrar med en 40 % stilling, det samme som de større kommunene Tvedestrand og Risør. Det kan eventuelt vurderes å endre dette til at Risør og Tvedestrand begge bidrar med en 60 % stilling, permanent.

Alternative løsninger og konsekvenser

Når Risør igjen ønsker å være med i Biø vurderes dette som naturlig, fordi Risør er en del av øst-regionen i Aust Agder. Biø har gode rutiner og god kvalitet på sine undersøkelser, dette vil Risør kunne dra nytte av igjennom samarbeidet i Biø.


Biø kan fungere videre uten Risør, det har driften av Biø i perioden 01.01.02 og frem til i dag vist.


Konklusjon

Rådmannen tilrår at Tvedestrand kommune som vertskommune i barnevernsamarbeidet i øst- regionen (Biø) inviterer Risør kommune inn i Biø samarbeidet.


Melding om vedtak sendes til:

Tvedestrand kommune

SAMARBEIDSAVTALE

OJVI BARNEVERN I ØSTREGIONEN

GJELDENDE FRA 01.01.02


§ 1. SAMARBEIDET MELLOM KOMMUNENE

Barnevernsamarbeidet i øst-regionen i Aust-Agder er en regional tjeneste som blir drevet i samarbeid mellom kommunene Gjerstad, Vegårshei, Åmli og Tvedestrand.

Tvedestrand er vertskommune for barnevernsamarbeidet. Kontorsted er kommunehuset, Tvedestrand.

Samarbeidet følger reglene i kap. 5 i Kommuneloven om interkommunalt samarbeid.


§ 2. FORMÅLET MED SAMARBEIDET

Formålet med samarbeidet er å heve kompetansen, øke kapasiteten, styrke fagmiljøet og sikre kontinuiteten i barneverntjenestene. Styret for barnevernsamarbeidet kan vedta instruks for virksomheten. Virksomheten skal arbeide innenfor de rammer som styret legger opp til.

Barnevernsamarbeidet skal arbeide med undersøkelser (bvl. § 4 - 3), kompetanseheving og eventuelle andre tjenester slik styret fastsetter.


§ 3. OM ORGANISERINGEN AV STYRET

Det skal være et styre for barnevernsamarbeidet som består av en representant med personlig varamann fra hver av samarbeidskommunene. Kommunene velger selv sin representant.

Fortrinnsvis velges leder av hovedutvalg for sosiale saker, men andre løsninger er også mulige. Styret velges for 4 år av gangen og følger kommunestyreperioden. Styret velger selv leder og nestleder. Daglig leder er sekretær for styret.

Styret avgjør saker ved vanlig flertall, og leder har dobbeltstemme ved stemmelikhet. Møtegodtgjørelse til styremedlemmene settes til p.t. å være kr 300,- pr. møte. Den legges inn i budsjettet og utbetales av vertskommunen. Kjøregodtgjørelse dekkes av det enkelte styremedlems egen kommune.


§ 4. DAGLIG LEDER, REGNSKAP M.V.

Daglig leder er overfor styret ansvarlig for virksomheten både i faglige, personalmessige og økonomiske spørsmål. Daglig leder møter i styret med tale- og forslagsrett og rett til protokolltilførsel, men uten stemmerett.

Daglig leder attesterer regninger. Leder for vertskommunens sosialkontor anviser. Daglig leder er ansvarlig for økonomistyringa overfor styret.

Vertskommunen fører regnskap for virksomheten gjennom kommunekassa.


§ 5. OM TILSETTINGER, INNLEIGE M.V.

Vertskommunens tilsettingsorgan tilsetter daglig leder etter at styret har uttalt seg. Daglig leder kan leie inn nødvendig ekstra hjelp innenfor vedtatt økonomisk ramme.


§ 6. OM BUDSJETT

Daglig leder fremmer forslag til budsjett for styret innen 1. september. Styret behandler budsjettforslaget som straks sendes til samarbeidskommunene v/ rådmannen.

§ 7. OM STYRETS TILSY1\JSANSVAR

Styret fører tilsyn med at arbeidet i barnevernsamarbeidet går for seg etter retningslinjene i

§ 2. Styret skal godkjenne regnskap og årsmelding som blir sendt rådmannen og h-/-s-sjefen i den enkelte kommune til orientering.

Eventuelle overskudd/underskudd blir å føre over til neste års budsjett.


§ 8. OM STYREMØTENE

Det skal føres møtebok fra styremøtene. Utskrift blir sendt til rådmennene og h-/-s-sjefene i samarbeidskommunene og til styremedlemmene.


§ 9. OM KOMMUNENES PLIKTER I SAMARBEIDET

Hver kommune betaler inn til vertskommunen sin prosentvise del av det vedtatte budsjett. Kommunene fordeler utgiftene etter prosentvis andel av folketallet i aldersgruppen O - 17 år innen samarbeidsområdet. Grunnlag er alderssammensetningen i kommunene i år 2001.


Folketall i gruppen O - 17 år i regionen Fordeling

Gjerstad Vegårshei Åmli Tvedestrand

19,7 %

16,3 %

15,0 %

49,0%


Fordelingen revideres hvert 5. år ut fra folketallet.

Innbetaling skjer 2 ganger årlig: 1. april og 1. oktober. Daglig leder sender krav om innbetaling.


Hver kommune stiller 40% stilling til disposisjon for barnevernsamarbeidet.

En kommune som ikke stiller personale til disposisjon (sykdom, vakanse), betaler fulle lønnsutgifter, p.t. etter 1.tr. 30, til samarbeidet. Pengene kan brukes til kompetanseheving, til å leie inn nødvendig ekstrahjelp (herunder overtid), eller på annen måte som styret bestemmer.


Reiseregninger for kjøring i tjeneste for barnevernsamarbeidet dekkes av den enkelte kommune for sin ansatte.


Kommunene som er med i barnevernsamarbeidet kan etter avtale med styret bruke kompetansen i samarbeidet til annet arbeid enn det som er nevnt i § 2. Det tenkes her spesielt på å kunne møte den enkelte kommunes behov for rådgivning i tunge saker og bistand i forbindelse med saker til fylkesnemnda. Dette under forutsetning av at gruppa har kapasitet. Slikt arbeid godtgjøres etter en timepris som fastsatt av styret.


§ 10. OM VARIGHET AV SAMARBEIDET

Avtalen gjelder fra 01.01.02 og inntil videre. Hvis en kommune ønsker å trekke seg ut av samarbeidet, må det sendes skriftlig melding til styret om dette minst ett år på forhand. Kopi sendes samtidig rådmennene i samarbeidskommunene. Slik oppsigelse kan bare skje fra et årsskifte.


§ 11. OM ENDRING AV AVTALEN

Styret for barnevernsamarbeidet kan komme med forslag til forandring av punkt i avtalen. Vedtak om dette må godkjennes av alle kommunene i samarbeidet.

§ 12. TVISTEMÅL

Tvistemål om virksomheten som måtte komme mellom samarbeidskommunene, skal avgjøres ved voldgift i samsvar med reglene i Tvistemållovens§ 32.

Voldgiftsretten skal ha 3 medlemmer oppnevnt av sorenskriveren. Rettens leder skal være jurist.


Godkjenning:

Denne samarbeidsavtalen er vedtatt av de fire samarbeidskommunene Gjerstad, Vegårshei, Åmli og Tvedestrand.


Sted: . . . . .. . . . . .. . . . . . . .. . . . . . . . . .. . . . . .. . . . . .. .. Dato: ...................


Gjerstad kommune Vegårshei kommune


ordfører ordfører


Åmli kommune Tvedestrand kommune


ordfører ordfører

image

Gjerstad kommune

Dato:

04.01.2011

Elfi Brit Jonassen

Arkivref:

2010/1865-2 / 233

37 11 97 62

elfi.jonassen@gjerstad.kommune.no

Dato:

04.01.2011

Elfi Brit Jonassen

Arkivref:

2010/1865-2 / 233

37 11 97 62

elfi.jonassen@gjerstad.kommune.no

Familiehuset


image

Saksnr

Utvalg

Møtedato

11/9

Kommunestyret

27.01.2011

Saksnr

Utvalg

Møtedato

11/9

Kommunestyret

27.01.2011

Øremerkede midler til styrking av kommunalt barnevern.

Saksfremlegg


Rådmannens innstilling:

Gjerstad kommunestyre vedtar at Gjerstad kommune skal søke fylkesmannen om øremerkede midler til stillinger som skal bidra til å styrke den kommunale barneverntjenesten.


Saksopplysninger:


Om ordningen:

I statsbudsjettet for 2011settes det av 240 mill. kroner til en øremerket styrking av det kommunale barnevernet. Beløpet fordeles av fylkesmannen etter søknad fra kommunene. Nye stillinger skal ha hovedprioritet. Regjeringen legger opp til å foreslå at midlene videreføres også utover 2011. Departementet har utviklet et rundskriv Q-31/2010 Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2011. Søknaden skal være politisk behandlet i kommunestyret, søknadsfristen er 31.01 og tildeling gis 18.mars. Det åpnes for ny søknadsrunde i september og det er kontinuerlig rapporteringskrav.


Bakgrunn for ordningen:

Tallet på barn og unge som mottar hjelp fra barnevernete har økt hvert år det siste tiåret. Fra år 2000 til 2009 er det en økning på 46 % på landsplan. Dette merker barneverntjenesten i Gjerstad kommune også, noe kommunestyret fikk innblikk i under presentasjon av og med barneverntjenesten i november møtet.

Barneverntjenestens hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg i rett tid. Barneverntjenesten skal også bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår.

Kommunenes egen rapportering viser at det er svikt i oppfølging av lovkrav. Års rapportering fra Fylkesmennene uttrykker en bekymring for situasjonen i barnevernet. Viktigst er det nå å tilføre nødvendige ressurser for å håndtere de siste års økning i antall barn i barnevernet sier departementet.


Belastninger i barnevernet og levekårsutfordringer i Gjerstad kommune:

I søknaden henvises det til statistikk fra Gjerstad kommene på begge disse områdene. Fylkesmannen er kjent med øst regionen og Gjerstad spesielt når det gjelder levekårsutfordrninger. Det såkalte levekårsbarometeret som ikke lenger publiseres av SSB grunnet en del uheldig rangeringer viser tydelig at Gjerstad kommune har mange utfordringer.

Dette avspeiles i kommuneplanen som legges ut på høring i disse dager. Familiehuset som har en forebyggende og koordinerende funksjon i tilegg til sine primæroppgaver bidrar og ønsker å bidra ytterligere i dette arbeidet.

Det er en sammenheng med levekårsutfordringen og antall belastninger i barneverntjenesten i kommunen. Gjerstad har valgt en organisering av sine hjelpetjenester i Familiehuset noe som blir lagt merke til av andre. Enheten benytter seg av forsknings - og kunnskapsbaserte metoder for å sikre barn et helhetlig tilbud i samarbeid og samhandling med Bufetat og andre.


Økonomiske konsekvenser:

Kriteriene i rundskrivet for søknaden er at stillingene skal komme som tilegg til budsjetterte stillinger i 2010 og allerede planlagte stillinger for 2011, vedtatt i handlingsprogrammet.

Den økonomiske situasjonen i Gjerstad med krav om reduksjon hvert år har ikke tillatt stillingsøkning på dette området bortsett fra midlertidig ordning knyttet til ekstra midler bevilget for året 2010. Derfor søker kommunen nå om en styrking av fagstilling i barneverntjenesten, se vedlagt plan. Vi søker også om stillingsmidler til å styrke tiltak i forebyggende arbeid.

Det ligger ikke inne krav til en prosentvis kommunal egenandel når det gjelder stilling på det nåværende tidspunkt. Usikkerheten ved ordningen er hvorvidt den videreføres, her skrives det at regjeringen legger opp til å foreslå at midlene videreføres utover 2011.


Konsekvenser i forhold til kommuneplan:

Den kommende kommuneplan vektlegger forebygging og tidlig innsats, samt ”skreddersøm” på flere områder etter de resultatene som kom fram på folkemøtene som ble arrangert. Ved å vektlegge også fagpersoners mulighet til å drive forsknings- og kunnskapsbasert prosjekt vil det være en del av arbeidet med elementer i kommuneplanen. Gjerstad er en folkehelsekommune og barneverntjenesten skal også være med å jobbe med barns oppvekstvilkår sier loven.


Melding om vedtak sendes til:


Vedlegg:

PLAN FOR Å STYRKE BARNEVERNTJENESTEN I GJERSTAD KOMMUNE.


Et lite tilbakeblikk:

Barneverntjenesten ble en del av enheten Familiehuset i 2007 da kommunen omorganisert tjenestetilbudet for barn, unge og familier. Tidligere var barnevern og sosialkontor samorganisert. Barneverntjenesten ble redusert med 0,2 saksbehandler stilling og 0,2 merkantil stilling i denne omorganiseringen. 1,4 stillingshjemmel ble overført til den nye enheten og tjenesten fikk ny barnevernleder.


Barneverntjenesten som en viktig tjeneste i tverrfaglighet:

I arbeidet med å utvikle visjon og verdidokument i enheten presenteret tjenestene seg for hverandre , alle økte sin kunnskap om hverandres mandat og arbeidsmetoder.

Tverrfagligheten er under stadig utvikling og i enheten har alle et eierforhold til barnvernfaglig tenkning og tjenesten er en viktig samarbeidspartner i enheten. Parallelt med det intern arbeidet gjøres det en jobb i forhold til barnehager og skoler for å bli tydelig tjeneste å samarbeide med. Samspillet med Bufetat er aktivt både i bruk av tiltak og på systemnivå.

Politikerne informeres også jevnlig både i formannskap og kommunestyret.

Enheten har sett på dette som en langsiktig strategi for å gi kunnskap om tjenesten for derved å styrke og kvalitetsikre tjenesten ved å øke stillingshjemmelen.

Med 1,4 fagstilling hvorav 0,4 er bundet til det interkommunale barnevernsamarbeidet i øst regionen, kalt BIØ, som jobber med undersøkelser er tjenesten sårbar med kun en person som jobber med oppfølging/ saksbehandling i tjenesten.

Den økonomiske situasjonen i kommunen er stram, handlingsprogrammet har i planperioden hatt 2% budsjett reduksjon pr enhet. Fokuset har derfor vært å hindre stillingsøkning i kommunen. På budsjett møtet i 2009 bevilget kommunestyret 100 000 ekstra til barnevern for 2010. Disse midlene har vært brukt til saksbehandler stilling i en del av året ved å kombinere med vakanse i enheten. Vi venter forhåpningsfullt på øremerkede midler etter signaler fra regjeringen.

Ordfører/rådmann kollegiet øst i Agder har søkt og fått skjønnsmidler fra fylkesmannen til en utredning av et eventuelt interkommunalt barnevern i øst.


PLAN:


2007: 1.0 saksbehandler

0.4 fagstilling i BIØ

1,0 er fagansvarlig i barneverntjenesten og stedfortreder for barnevernsleder. 0,4 er bundet til BIØ i Tvedestrand.

2008 og 2009: opprettholdes som 2007

Hjemlene var fordelt på 3 personer, noe som det i denne tiden ble ”ryddet i”.

2010: Ekstra midler fra kommunestyret Midlertidig saksbehandler i 0,4

stilling kombinert med vikariat i BIØ hjemmelen, totalt 0.8 fra juni- des

En økning på 0,4 og en fordelaktig kombinasjon. Kvalitetsikring av tjenesten ved at begge jobber kommunalt her.

2011: Ingen videreføring

Søknad om øremerkede midler

Budsjettkutt i rammetildeling til enheten som ikke gjør det mulig å videreføre

stillingsøkning uten øremerkede midler.

2011: Søknad om 1,2 stilling

Tjenesten styrkes med saksbehandler 0,6 Tverrfaglig barnevern i prosjekter 0,6


Organisering av stilling for å styrke barnevern:

Noen tall fra barneverntjenesten 2007- 2010:


2007

2008

2009

2010

Antall meldinger

26

9

21

17

Antall barn i hjelpetiltak

28

18

19

21

Antall barn plassert utenfor hjemmet

5

5

6

10

Antall tilsynsbarn fra andre kommuner

4

5

10

7


Den organisering vi har med 0,4 stilling ”låst” i BIØ til å undersøke meldinger innebærer at en saksbehandler 1,0 stilling har hovedansvar for 27 barn hvorav 10 barn utenfor hjemmet- fosterhjem oppfølging med alt det innebærer.

Myndighetskrava i denne tjenesten er krevende og arbeidets art stiller høye krav til kompetanse. Høsten 2010 hadde Gjerstad kommune tilsyn med barneverntjenesten, henviser til rapport, hvor det ble gitt et avvik.


Organisering under forutsetning av stillingsøkning på 1,2 - drømmen/visjonen:

Enhetens visjon er ”Sammen gjør vi en forskjell” Våre verdier er PULS; pålitelige, uredd i tilnærming, løsningsfokuserte, samarbeidsøkende.

Videreføre tjenesten med to saksbehandler stillinger altså en økning på 0,6 stilling, slik vi har organisert det et halvt år i 2010. Kombinasjonsstillingen BIØ/kommunal barneverntjeneste utvides til hel stilling.

Ved å utvide fagstilling i tjenesten vil det være kapasitet til å delta i Skolepakken satsingen hvor Gjerstad har vært pilot kommune denne høsten, grunnet ekstra bevilgningen. Saksbehandler vil kunne øke sin deltakelse i annet tverrfaglige samarbeid i enheten.

Stillingsøkning 0,6 planlegges brukt til koordinator funksjon i programmet Kjærlighet og grenser og oppfølging på skolene i etterkant, skolepakken og tverrfaglig helsestasjon.


Gjerstad kommune var den første kommunen i Aust Agder som startet dette programmet utviklet av Borgestad klinikken. Dette er vårt forebyggings arbeid, skolehelsetjenesten har hatt koodineringsansvar. Grunnet budsjett kutt må det reduseres og enheten ønsker å overføre ansvaret til barneverntjenesten. Erfaringen så langt er at koordinator får mange elev henvendelser om etterarbeid på det psykososiale området i etterkant av de ulike stegene i programmet.

Gjerstad modellen av Kjærlighet og grenser er forebyggende satsing på tvers av enheter. Dette er støttegruppe for foreldre og barneverntjenestens brukerer får relasjon til andre i foreldregruppa noe vi ser er vesentlig i kultur og holdningsarbeid. Vi

ser på arbeidet som ”stillas byggende” og med betydning på barn og unges fritidsarenaer. Arbeidet videreføres på ungdomskolen med MOT programmet som politikerne har satset på. Vi er og i gang med et arbeid omkring barnefattigdom, kalt Ung fritid og vi trenger hode/hender til utføre, videreutvikle, sette i gang arbeidet vi satser på.


Under en slik forutsetning ønsker vi å omdisponere saksbehandler arbeid i barnevrntjenesten til også å omfatte tverrfaglig helsestasjonsjobbing. Enheten har deltatt i kompetanseheving i kunnskapsbasert metoder utviklet av Ø. Kvello og ønsker å videreutvikle arbeidet med en slik metodikk. Familiehuset er nevnt i Kvellos bok Barn i risiko. Dette kommer som en naturlig utvikling i vårt tverrfaglige arbeid og med en bevisst tidlig innsats. Vi ønsker å jobbe mer treffsikkert tidlig.

Vi nytter både spe- og småbarnsteamet i Abup og fagteamet i Bufetat i tverrfaglig veiledning og case drøfting for å ta i bruk kunnskapsbasert i samhandling.

image

Gjerstad kommune

Dato:

14.01.2011

Kai Høgbråt

Arkivref:

2011/60-1 / 033

37 11 97 50

kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no

Dato:

14.01.2011

Kai Høgbråt

Arkivref:

2011/60-1 / 033

37 11 97 50

kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no

Administrasjonsenheten


image

Saksnr

Utvalg

Møtedato

11/10

Kommunestyret

27.01.2011

Saksnr

Utvalg

Møtedato

11/10

Kommunestyret

27.01.2011

Valg av valgstyre

Saksfremlegg


Rådmannens innstilling:

Som valgstyre ved gjennomføring av kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 velges: Som leder:

Som nestleder: Som medlemmer:


image


image


image

Som varamedlemmer: Myndighet til å oppnevne stemmestyrer delegeres til valgstyret.


Saksdokumenter:


Saksopplysninger:

I det kommunale delegasjonsreglementet har kommunestyret forutsatt at valgstyret skal bestå av 5 medlemmer som velges blant driftsstyrets (formannskapets) medlemmer dersom dette kan skje innenfor loven om kjønnsmessig kvotering.


I pkt. 3.1.1 i Kommunal- og regionaldepartementets gjeldende valghåndbok heter det:


”I henhold til valgloven § 4-1 skal det i hver kommune være et valgstyre som velges av kommunestyret selv. Kommunestyret må foreta et valg. Kommunene kan ikke legge til grunn at tidligere ordning med formannskapet som valgstyre videreføres. I uttrykket ”kommunestyret selv” ligger at myndigheten til å velge valgstyre ikke kan delegeres.

Valgstyret er et fast utvalg i kommunelovens forstand, og kommunelovens regler om valg av nemnder kommer til anvendelse. Dette innebærer at valgbarhetsreglene i kommuneloven § 14 gjelder, og man må påse at kravene til kjønnsmessig representasjon i kommuneloven §§ 36, 37 og 38a oppfylles. Kommunestyret kan for eksempel ikke velge medlemmene av formannskapet som valgstyre dersom dette medfører at kommunelovens krav til kjønnsmessig sammensetning ikke blir oppfylt. Kommunestyret selv velger valgstyrets leder og nestleder, jf. kommuneloven § 10 nr. 3.”


Kommunestyret vedtok delegasjonsreglement i sak 055/03. Etter forslag fra kommunestyret ble punktet om at valgstyret blant annet skal bestå av driftsstyrets medlemmer tatt inn.


Likestillingsmessige konsekvenser:

Siden valgstyret skal bestå av 5 medlemmer må kommunestyret velge minst 2 kvinner.


Rådmannens vurdering/merknader:

Valg av ulike styrer, råd og utvalg er rene politiske oppnevninger, og rådmannen fremmer derfor ikke innstilling til personer.

Lovens krav om kjønnsmessig representasjon kan oppfylles ved at valgstyret blir på 5 medlemmer med 2 kvinner og 3 menn valgt blant formannskapets medlemmer.

Rådmannen vil bemerke at det kommunale delegasjonsreglementet bør justeres ihht. bestemmelsen om at valgstyret skal bestå av formannskapets medlemmer.


Når det skal velges nye styrer, råd og utvalg med bakgrunn i høstens kommunevalg, mener rådmannen det vil være fornuftig å velge valgstyre samtidig.


Melding om vedtak sendes til:

De som velges.

PS 11/11 Eventuelt:

1


image

Gjerstad kommune Møteprotokoll


Utvalg: Kommunestyret

Møtested: kommunestyresalen, Almuestaua Dato: 22.02.2011

Tid: 18:30 – 21:00


Faste medlemmer som møtte:

Navn

Funksjon

Representerer

Birger Westlund

Medlem

H

Ånon Ausland

Medlem

V

Brit Brendalsmo

Medlem

AP

Kjell Trygve Grunnsvoll

Varaordfører

SP

Jon Olav Gryting

Medlem

KRF

Rune Hagestrand

Ordfører

H

Ragnhild Løvdal Kveim

Medlem

H

Samuel Arnt Larsen

Medlem

AP

Hans Martin Ulltveit

Medlem

SP

Arnhild Fone

Medlem

H

Else Uyar

Medlem

KRF

Kathrine Hagane

Medlem

AP

Simen Andreas Aasbø

Medlem

AP

Knut Hagelia

Medlem

AP

Inger Haldis Løite

Medlem

AP

Håkon Sundsli

Medlem

AP

Kåre Dalane

Medlem

SP

Knut Erik Ulltveit

Medlem

SP

Elise Aasbø

Medlem

H

Navn

Funksjon

Representerer

Birger Westlund

Medlem

H

Ånon Ausland

Medlem

V

Brit Brendalsmo

Medlem

AP

Kjell Trygve Grunnsvoll

Varaordfører

SP

Jon Olav Gryting

Medlem

KRF

Rune Hagestrand

Ordfører

H

Ragnhild Løvdal Kveim

Medlem

H

Samuel Arnt Larsen

Medlem

AP

Hans Martin Ulltveit

Medlem

SP

Arnhild Fone

Medlem

H

Else Uyar

Medlem

KRF

Kathrine Hagane

Medlem

AP

Simen Andreas Aasbø

Medlem

AP

Knut Hagelia

Medlem

AP

Inger Haldis Løite

Medlem

AP

Håkon Sundsli

Medlem

AP

Kåre Dalane

Medlem

SP

Knut Erik Ulltveit

Medlem

SP

Elise Aasbø

Medlem

H

image


Faste medlemmer som ikke møtte:

Navn Funksjon Representerer

image

Kai Ove Sandåker MEDL V

Gro Anita Gundersen MEDL FRP


Varamedlemmer som møtte:

Navn Møtte for Representerer

image

Anne Grethe Grunnsvoll Kai Ove Sandåker V Tone Elisabeth Sølvberg Gro Anita Gundersen FRP


Fra administrasjonen møtte:

Navn Stilling

image

Lars Lauvhjell rådmann

Egil Nic. Haugland Enhetsleder adm.enheten


Styreleder Odvar V. Eikeland og daglig leder Tor Georg Hagane i RTA møtte og orienterte om selskapet.

2


Bemerkninger til sakliste og innkalling:


Representanten Samuel A. Larsen stilte spørsmål om måten datoen for nærværende kommunestyre ble flyttet på og lovligheten av dette.

Representanten henstilte også om at varaordføreren leder møtene i de tilfellene ordføreren ikke kan møte i de ordinære møtene istedenfor å flytte møtene.

Ordføreren kommenterte problemstillingen og årsaken til flyttingen og opplyste om at lovlighet av å flytte møter skal sjekkes ut.


Utover dette var det ingen bemerkninger til innkalling og sakliste.


Saksliste


Saksnr Innhold

image

PS 11/12 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

PS 11/13 Referatsaker

RS 11/13 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte

RS 11/14 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

RS 11/15 Fylkesmannen: Tilbakemelding budsjett og handlingsprogram 2011- 2014

RS 11/16 Kommunenes Sentralforbund: Vedtak fra Hovedstyrets møte 26. januar 2011 (deles ut i møtet)

RS 11/17 Innkalling til styremøte Østre - Agder 18.2.2011 (sendt 9.2.11 pr. e- post)

PS 11/14 Høringsuttalelse 2 fra Gjerstad kommune - forslag til 'regional plan for senterstruktur og handel', etter høringsforslag dat. 25.01.11

PS 11/15 "Kulturskoleløftet - kulturskole for alle" - høringsuttalelse PS 11/16 Eventuell oppløsning av Agderrådet

PS 11/17 Det digitale Agder – tilslutning til prosjektopplegg for innkjøp av mobildekning, bredbåndskapasitet og telefoni

PS 11/18 Eventuelt:


PS 11/12 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Kommunestyret - 22.02.2011 Protokollen ble godkjent.

3


PS 11/13 Referatsaker


RS 11/13 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 11/14 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

RS 11/15 Fylkesmannen: Tilbakemelding budsjett og handlingsprogram 2011-2014


RS 11/16 Kommunenes Sentralforbund: Vedtak fra Hovedstyrets møte 26. januar 2011 (deles ut i møtet)


RS 11/17 Innkalling til styremøte Østre - Agder 18.2.2011 (sendt 9.2.11 pr. e-post)

Saksprotokoll i Kommunestyret - 22.02.2011


Referatsaker ble tatt til orientering.


PS 11/14 Høringsuttalelse 2 fra Gjerstad kommune - forslag til 'regional plan for senterstruktur og handel', etter høringsforslag dat. 25.01.11


Rådmannens innstilling:

  1. Gjerstad kommune mener det er bra at den Regionale delplanen for Senterstruktur og handel nå definerer handel som handel, i tråd med Miljøverndepartementets anbefalinger. Det blir vanskelig å skille mellom detaljvarehandel og plasskrevende varer med den bransjeglidningen som er innenfor dagens handelsvirksomhet.


  2. Gjerstad kommune støtter ny avgrensing av sentrumssonen på Brokelandsheia vest, med en utvidelse på ca 20 daa i sydlig retning, helt til grensa mot Nybø, slik at ”Den Lille Dyrehage” har mulighet til nødvendig utvidelse av sin virksomhet.


  3. Gjerstad kommune er svært positive til at Brokelandsheia øst, med et definert areal, ca. 85 000 daa, tilsvarende areal i eksisterende reguleringsplan for Brokelandsheia (datert 18.12.08), tas inn som næringsområde for handel i revidert forslag til Regional plan for Senterstruktur og handel. Dette er en nødvendighet for å kunne få til en naturlig utvikling av eksisterende sentrum på vestsiden av E18, definert med ny utvidet sentrumssone (ca 20 daa) i forslaget til revidert regional plan, som nå planlegges fortettet i en ny områderegulering for Brokelandsheia.


    Likevel finner Gjerstad kommune formuleringen ”…Reguleringsplanen skal sikre at nye virksomheter ikke henvender seg mot E18. Krav til minstestørrelse settes til 1000 m2” begrensende. Dette kan redusere utviklingsmulighetene på Brokelandsheia generelt, og det hindrer etablering av bl.a. mindre veiserviceanlegg og lignende, som det i dag er regulert for. Gjerstad er ei lita bygd hvor det ikke er behov for så store næringsbygg, selv av denne typen virksomhet.


    Gjerstad kommune mener formuleringen her bør være: ”…Gjerstad kommunen må være restriktive til skjemmende profilering mot E18, spesielt må det stilles strenge krav til dette på østsiden av Brokelandsheia. Minste tillatte enhetsstørrelse på Brokelandsheia øst er butikker som ikke alternativt kan finne et lokaliseringsalternativ innenfor sentrumssonen på Brokelandsheia vest, eller som ikke har en funksjon som passer inn i et fortettet sentrumsområde på vestsiden av E18.”


  4. I kapittelet som omtaler Gjerstad kommune spesielt må det tas med at det på Brokelandsheia Øst åpnes for utvikling av næringstomter.

    4


  5. I kapittelet som omtaler Gjerstad kommune spesielt må det også tas med at det på Brokelandsheia øst er lagt opp til utbygging for samferdsel og veiserviceanlegg.


  6. Det forutsettes at kartgrunnlagene som blir lagt ved regional plan for senterstruktur og handel, justeres i henhold til forslag til nye sentrumssoner. For Brokelandsheia vil dette gjelde Brokelandsheia øst og utvidet areal på Brokelandsheia vest, iht. plankartet i forslag til ny kommuneplan som nå er ute på høring, og gjeldende reguleringsplan for Brokelandsheia.


  7. Gjerstad kommune støtter fortsatt at en i Arendal som Aust-Agders regionsenter, skal satse på utbygging kun på Stoa og innenfor tidligere definert sentrumssone av Arendal sentrum (forslag til regional delplan for senterstruktur og handel, datert 26.03.10). Gjerstad kommune mener det er viktig at dette følges opp.


  8. Gjerstad kommune mener at det må settes strenge krav til videre utbygging av Stoa og Sørlandsparken Øst, slik at bykjernen i Aust-Agders regionsenter ikke dør ut. Saksprotokoll i Kommunestyret - 22.02.2011


Det ble bemerket noen faktiske feil i innstillingen som må rettes opp. Knut Hagelia foreslo:

”Pkt. 3.

Ny tekst 2. og 3. avsnitt


Gjerstad kommune er ikke enig i følgende tekst:

Reguleringsplanen skal sikre at nye virksomheter ikke henvender seg mot E.18. Krav til minstestørrelse settes til 1000m2.”

Dette reduserer utviklingsmulighetene på Brokelandsheia generelt, og det hindrer etablering av bl.a. mindre vegserviceanlegg og lignende, som det idag er regulert for. Gjerstad er ei lita bygd hvor det ikke er behov for så store næringsbygg, selv av denne typen virksomhet.


Gjerstad kommune mener formuleringen må være:

Gjerstad kommune må være restriktiv til skjemmende profilering mot E.18, spesielt må det stilles strenge krav til dette på østsiden av Brokelandsheia. Minste tillatte enhetsstørrelse på Brokelandsheia øst er butikker som ikke kan finne et lokaliseringsalternativ innenfor sentrumssonen på Brokelandsheia vest, eller som ikke har en funksjon som passer inn i et fortettet sentrumsområde på vestsiden av E.18.”


Ved alternativ votering mellom rådmannens innstilling og forslaget fra Knut Hagelia ble Knut Hagelias forslag enstemmig vedtatt.


PS 11/15 "Kulturskoleløftet - kulturskole for alle" - høringsuttalelse "Kulturskoleløftet - kulturskole for alle" - høringsuttalelse Rådmannens innstilling:

Gjerstad kommunestyre støtter i sin helhet det nasjonale kulturskoleutvalgets forslag til lovoppdatering, tiltak, forskrift og tilskuddordninger som lagt fram i rapporten ”Kulturskoleløftet

– kulturskole for alle”.

Kommunestyret støtter at det opprettes en todelt statlig tilskuddsordning som foreslått i rapporten – Tilskuddordning nr 1: Utviklingsmidler og Tilskuddsordning nr 2: Stimuleringsmidler til kulturskolen. Det forutsettes at de økonomiske konsekvenser av innføring av makssats helt ut blir kompensert av statlige stimuleringsmidler for den enkelte kulturskole.

5


Saksprotokoll i Kommunestyret - 22.02.2011


Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.


PS 11/16 Eventuell oppløsning av Agderrådet


Rådmannens innstilling:

  1. Gjerstad kommune gir sin tilslutning til Agderrådet oppløses så snart

    det er praktisk mulig, senest i forbindelse med kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011.


  2. I 2011 må det arbeides aktivt med hvordan prosjekter, utvalg og initiativ, herunder økonomiske forpliktelser som Agderrådet har påtatt seg, skal ivaretas og eventuelt videreføres. Dette arbeidet må ses i sammenheng med organisering og oppfølging av Regionplan Agder 2020.


  3. Gjerstad kommune gir sin tilslutning til at Agderrådes arbeidsutvalg forestår det videre arbeidet med oppløsning av Agderrådet.

    Saksprotokoll i Kommunestyret - 22.02.2011


    Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.


    PS 11/17 Det digitale Agder – tilslutning til prosjektopplegg for innkjøp av mobildekning, bredbåndskapasitet og telefoni


    Rådmannens innstilling:

    1. Gjerstad kommune gir sin tilslutning til Det Digitale Agder sitt prosjektopplegg. Kommunen vil delta for å bedre mobildekningen, opprettholde og forsterke bredbåndsdekning og delta i felles innkjøp av bredbåndskapasiteter og telefoni.


    2. Kommunen forutsetter å bli informert underveis i prosessen, og legger til grunn at det ikke vil påløpe kostnader før i 2012. Det må lages forslag til kostnadsfordeling i god tid før eventuell kontraktsinngåelse.


Kommunen tar evalueringsrapporten til etterretning.


Saksprotokoll i Kommunestyret - 22.02.2011


Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.


PS 11/18 Eventuelt:


Saksprotokoll i Kommunestyret - 22.02.2011


Ordføreren refererte brev fra kunnskapsminister Kristin Halvorsen om kampanje mot mobbing. Kommunestyret hadde ingen bemerkninger til at ordføreren signerer manifestet mot mobbing.

6


Ordføreren refererte også til en reportasje i TV2 fra kommunen Os i Hedmark der kommunen hadde delt ut strøsand for å forebygge fall på glatta og lårhalsbrudd.

Utgiftene til lårhalsbrudd ble betydelig redusert som følge av dette enkle tiltaket.


Ordføreren ønsker også en kartlegging av enkle hjelpemiddel som kan forebygge ulykker og som et eksempel ble vist til sklisikre tepper.


Det er aktuelt å innlede samarbeid med frivillighetssentralen og andre, og han varslet en sak i formannskapet om forebygging av ulykker med enkle tiltak der kostnader også skal utredes.


Ordføreren signaliserte også glede over felles 17. mai feiring på Abel ungdomsskole, og viste til den ”samlingseffekt” dette kan ha for kommunen. Ordføreren opplyste også at han hadde bedt PLO om å se på mulighetene for at så mange av beboerne på Gjerstadheimen som mulig og som ønsker det, kan delta i feiringen.

Kostnader med ekstra bemanning og transport sjekkes ut i forbindelse med tiltaket.


Inger Løite roste initiativene fra ordføreren og hun forutsatte at PLO har kjennskap til hva hjelpemiddelsentralen kan bidra med av hjelpemiddel og gir informasjon om dette til aktuelle brukere.


Ånon Ausland viste til avisskriveriene om barnehagedekning i Gjerstad og bad rådmannen undersøke følgende problemstillinger til neste kommunestyremøte:


  1. Hvor mange barn er det på venteliste, som ikke har fått tilbud om barnehageplass pr. 1. mars 2011?

  2. Hvor mange barn er det fysisk plass til på hver avdeling i Visedal barnehage? 3 Hvor mye koster det kommunen å opprette ekstra barnehageplasser?

A – for de under 3 år B – for de over 3 år

4 Er friplassene fremdeles et tilbud i Gjerstad kommune. Er de benyttet?


Simen Aasbø roste også initiativene fra ordføreren og tok opp problemstilling om Risørs rolle i barnevernssamarbeidet på bakgrunn av tilsyn i kommunen om barnevern. På grunnlag av resultatet av tilsynet mente han det var for lite ressurser til barnevern i Risør og bad om å være obs på dette i samarbeidet framover.


Håkon Sundsli stilte spørsmål om status for boligfeltene på Mostad og Kveim. Spørsmålet ble besvart av ordfører og rådmann.


Anne Grethe Grunnsvoll stilte spørsmål om ordførerens gjøremål; møtene med Vinmonopolet, legene og næringsmøte Tellefsdal.

Ordføreren orienterte nærmere om møtene.


Kåre Dalene stilte spørsmål om innholdet i folkemøte om jernbanetrase, sammenkopling av Sørlandsbanen/Vestfoldbanen og stasjon på Brokelandsheia.

Rådmannen har utarbeidet notat i saken som er utdelt til representantene og gav en grundigere orientering i møtet og understreket bl.a. viktigheten av å innarbeide sammenkopling og stasjon på Brokelandsheia i Nasjonal Transportplan.


Kjell Trygve Grunnsvoll kommenterte spørsmålet om jernbanestasjon på Brokelandsheia og understreket viktigheten av å jobbe for at stasjonen virkelig kommer på Brokelandsheia og ikke på Tangen i Sannidal, som i ulike sammenhenger er nevnt som et alternativ og som det er krefter som jobber for.

7


Problemstillingen ble kommentert av ordføreren som bl.a. opplyste om at de andre kommunene i Øst i Agder er oppfordret om å støtte opp om Brokelandsheia.


Inger Løite understreket viktigheten av at de lokale representantene jobber for Brokelandsheia gjennom sine partiorganisasjoner og opplyste om at hun har tatt problemstillingen opp med sentrale politikere i Arbeiderpartiet. Hun har ikke fått signaler som tyder på annet enn at Brokelandsheia er den aktuelle plasseringen for stasjonen.


Knut Erik Ulltveit stilte spørsmål om folkevalgtopplæring for det nye kommunestyret etter valget og understreket viktigheten av dette. Han stilte imidlertid spørsmål om kostnader forbundet med en to dagers samling i København og mente opplæringen kunne gjennomføres på en enklere og billigere måte og bad rådmannen beregne kostnader med opplæringen.

Rådmannen opplyste at en vesentlig del av kostnadene er dekning av tapt arbeidsfortjeneste og det er vanskelig å beregne når man ikke kjenner beregningsgrunnlaget.


Ordføreren besvarte spørsmålet og opplyste om at det skal legges fram egen sak om opplæringen i et senere møte i kommunestyret.


Samuel A. Larsen kommenterte næringsmøtet på Tellefsdal og understreket viktigheten av slike møter. Ellers benyttet Samuel A. Larsen anledningen fra kommunestyrets talerstol til å takk for glimrende behandling av egen sykdom i Plo.


Kjell T. Grunnsvoll stilte spørsmål om oppslag i Agderposten om muligheter for elever fra Felle i Nissedal til å kunne gå på skole i Gjerstad og lurte på om det er kommet noen formell henvendelse om dette.

Rådmannen opplyste at det ikke er kommet noen henvendelse i saken.

image

Gjerstad kommune Møteinnkalling


Utvalg: Kommunestyret

Møtested: kommunestyresalen, Almuestaua Dato: Tirsdag 22.02.2011

Tid: 18:30


Evt. gyldige forfall meldes til utvalgssekretær, Kai Høgbråt, tlf.: 37119750 – eller pr. e-post: kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no - som sørger for innkalling av vararepresentanter.

image

Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.

Fra FRP har Gro Anita Gundersen meldt forfall. Tone Elisabeth Sølvberg kalles inn til å møte. Styreleder i Risør og Tvedestrand-regionens Avfallsselskap AS (RTA), Odvar V. Eikeland

møter for å orientere om selskapet.


Innkalling er sendt til:

Navn


Funksjon


Representerer

Knut Hagelia

Medlem

AP

Kathrine Hagane

Medlem

AP

Samuel Arnt Larsen

Medlem

AP

Inger Haldis Løite

Medlem

AP

Håkon Sundsli

Medlem

AP

Brit Brendalsmo

Medlem

AP

Kjell Trygve Grunnsvoll

Varaordfører

SP

Kåre Dalane

Medlem

SP

Ånon Ausland

Medlem

V

Kai Ove Sandåker

Medlem

V

Rune Hagestrand

Ordfører

H

Ragnhild Løvdal Kveim

Medlem

H

Birger Westlund

Medlem

H

Gro Anita Gundersen

Medlem

FRP

Simen Andreas Aasbø

Medlem

AP

Knut Erik Ulltveit

Medlem

SP

Arnhild Fone

Medlem

H

Hans Martin Ulltveit

Medlem

SP

Jon Olav Gryting

Medlem

KRF

Else Uyar

Medlem

KRF

Elise Aasbø

Medlem

H

Saksliste


Saksnr Innhold

image

PS 11/12 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

PS 11/13 Referatsaker

RS 11/13 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte

RS 11/14 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

RS 11/15 Fylkesmannen: Tilbakemelding budsjett og handlingsprogram 2011- 2014

RS 11/16 Kommunenes Sentralforbund: Vedtak fra Hovedstyrets møte 26. januar 2011 (deles ut i møtet)

RS 11/17 Innkalling til styremøte Østre - Agder 18.2.2011 (sendt 9.2.11 pr. e- post)

PS 11/14 Høringsuttalelse 2 fra Gjerstad kommune - forslag til 'regional plan for senterstruktur og handel', etter høringsforslag dat. 25.01.11

PS 11/15 "Kulturskoleløftet - kulturskole for alle" - høringsuttalelse PS 11/16 Eventuell oppløsning av Agderrådet

PS 11/17 Det digitale Agder – tilslutning til prosjektopplegg for innkjøp av mobildekning, bredbåndskapasitet og telefoni

PS 11/18 Eventuelt:

PS 11/12 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

PS 11/13 Referatsaker


RS 11/13 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 11/14 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

RS 11/15 Fylkesmannen: Tilbakemelding budsjett og handlingsprogram 2011-2014 RS 11/16 Kommunenes Sentralforbund: Vedtak fra Hovedstyrets møte 26. januar 201 RS 11/17 Innkalling til styremøte Østre - Agder 18.2.2011 (sendt 9.2.11 pr. e-post)

image

Gjerstad kommune

Enhet for samfunn og teknikk

Saksfremlegg


Dato: Arkivref:

08.02.2011

2010/860-8 / L05

Tonje Berger Ausland

37 11 97 74

tonje.berger.ausland@gjerstad.kommune.no


Saksnr

Utvalg

Møtedato

11/14

Kommunestyret

22.02.2011


image

Høringsuttalelse 2 fra Gjerstad kommune - forslag til 'regional plan for senterstruktur og handel', etter høringsforslag dat. 25.01.11


Rådmannens innstilling:

  1. Gjerstad kommune mener det er bra at den Regionale delplanen for Senterstruktur og handel nå definerer handel som handel, i tråd med Miljøverndepartementets anbefalinger. Det blir vanskelig å skille mellom detaljvarehandel og plasskrevende varer med den bransjeglidningen som er innenfor dagens handelsvirksomhet.


  2. Gjerstad kommune støtter ny avgrensing av sentrumssonen på Brokelandsheia vest, med en utvidelse på ca 20 daa i sydlig retning, helt til grensa mot Nybø, slik at ”Den Lille Dyrehage” har mulighet til nødvendig utvidelse av sin virksomhet.


  3. Gjerstad kommune er svært positive til at Brokelandsheia øst, med et definert areal, ca. 85 000 daa, tilsvarende areal i eksisterende reguleringsplan for Brokelandsheia (datert 18.12.08), tas inn som næringsområde for handel i revidert forslag til Regional plan for Senterstruktur og handel. Dette er en nødvendighet for å kunne få til en naturlig utvikling av eksisterende sentrum på vestsiden av E18, definert med ny utvidet sentrumssone (ca 20 daa) i forslaget til revidert regional plan, som nå planlegges fortettet i en ny områderegulering for Brokelandsheia.


    Likevel finner Gjerstad kommune formuleringen ”…Reguleringsplanen skal sikre at nye virksomheter ikke henvender seg mot E18. Krav til minstestørrelse settes til 1000 m2” begrensende. Dette kan redusere utviklingsmulighetene på Brokelandsheia generelt, og det hindrer etablering av bl.a. mindre veiserviceanlegg og lignende, som det i dag er regulert for. Gjerstad er ei lita bygd hvor det ikke er behov for så store næringsbygg, selv av denne typen virksomhet.


    Gjerstad kommune mener formuleringen her bør være: ”…Gjerstad kommunen må være restriktive til skjemmende profilering mot E18, spesielt må det stilles strenge krav til dette på østsiden av Brokelandsheia. Minste tillatte enhetsstørrelse på Brokelandsheia øst er butikker som ikke alternativt kan finne et lokaliseringsalternativ innenfor sentrumssonen på Brokelandsheia vest, eller som ikke har en funksjon som passer inn i et fortettet sentrumsområde på vestsiden av E18.”


  4. I kapittelet som omtaler Gjerstad kommune spesielt må det tas med at det på Brokelandsheia Øst åpnes for utvikling av næringstomter.

  5. I kapittelet som omtaler Gjerstad kommune spesielt må det også tas med at det på Brokelandsheia øst er lagt opp til utbygging for samferdsel og veiserviceanlegg.


  6. Det forutsettes at kartgrunnlagene som blir lagt ved regional plan for senterstruktur og handel, justeres i henhold til forslag til nye sentrumssoner. For Brokelandsheia vil dette gjelde Brokelandsheia øst og utvidet areal på Brokelandsheia vest, iht. plankartet i forslag til ny kommuneplan som nå er ute på høring, og gjeldende reguleringsplan for Brokelandsheia.


  7. Gjerstad kommune støtter fortsatt at en i Arendal som Aust-Agders regionsenter, skal satse på utbygging kun på Stoa og innenfor tidligere definert sentrumssone av Arendal sentrum (forslag til regional delplan for senterstruktur og handel, datert 26.03.10). Gjerstad kommune mener det er viktig at dette følges opp.


  8. Gjerstad kommune mener at det må settes strenge krav til videre utbygging av Stoa og Sørlandsparken Øst, slik at bykjernen i Aust-Agders regionsenter ikke dør ut.


Vedlegg:


Saksopplysninger:

Vinteren 2008 startet arbeidet med å rullere fylkesdelplanen for tettstedsutvikling og kjøpesenteretablering, vedtatt 11.09.01. Dette arbeidet ble bestemt startet på bakgrunn av de rikspolitiske bestemmelsene for kjøpesentre, som trådte i kraft 01.07.08. Denne forskriften har som formål:


”.. å legge til rette for en sterkere regional samordning av politikken for etablering og utvidelse av større kjøpesentre. Hensikten er å styrke eksisterende by- og tettstedssentre og bidra til miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en utvikling som fører til byspredning, bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene”.


Fylkesdelplaner/Regionale planer som omhandler regler for etablering av kjøpesentre ble fra den dagen forskriften trådte i kraft, juridisk bindende. En så det derfor som nødvendig å rullere eksisterende fylkesdelplan for tettstedutvikling og kjøpesenteretablering i Aust-Agder.

Arbeidet har tatt lang tid, bl.a. fordi en så viktigheten av å ta med Kristiansand og Sørlandsparken i prosessen, og fordi det har vært diskutert mye med hensyn på planens omfang og innhold.


Asplan Viak fikk i oppdrag å lage en senterstrukturanalyse i forbindelse utarbeiding av ny Regional delplan for Senterstruktur og handel. I rapporten fra Asplan Viak, av 28.10.09, er det skissert forskjellige utbyggingsalternativer med de konsekvenser disse vil gi (kap. 6).

Det er ikke gjort noen analyse på konsekvenser for sentra i østregionen hvis man skulle få en

utbygging både på Akland og Østebø, men hver for seg sier Asplan Viaks plan noe om innvirkningen på Brokelandsheia og øvrige sentra i vår region. Det er heller ingen analyse av hva en utvikling på Vinterkjær og/eller Østebø sammen med den utviklinga som skjer på Volum/Tangen i Sannidal, har å si for regionen vår.


Gjerstad kommune spilte inn et ønske om at Tangen, Sannidal, også skulle tas med i prosessen, men dette fikk vi ikke gehør for, fordi det ligger i Telemark fylke.

I kap. 6.2.3, alternativ 1, er det skissert hvilke konsekvenser en utbygging på Akland vil få for Brokelandsheia: ”Brokelandsheia vil også merke effekten av Akland, men muligens ikke så sterkt som en ville tro.” Det står også at det vil føre til svekkelse av bysentra og utflating av senterstrukturen. I kap. 6.2.4. alternativ 2, står det at effekten av en utbygging på Østebøsletta vil spres ut på de aktuelle sentra i regionen. Det står også: ”Dagligvareandelen på Østebøsletta vil også ha stor betydning på hva påvirkning senteret vil gi. Holdes dagligvareandelen høy, øker konsekvensene for øvrige sentra i nærområdet relativt mye. Selv om Risør sentrum taper mest, vil den relative betydningen for Brokelandsheia være større, med sin relativt høye dagligvareandel.”


Kap 6.2.4 i Asplan Viaks rapport sier at det skal relativt lite til før etablering av nye avlastingssentra utenfor eksisterende sentrum blir å betrakte som ny senterdannelse. Dette får av erfaring negative konsekvenser for eksisterende sentra. Hvis man ser på Arendal, så står det: ”Effekten av Strømsbusletta og Krøgenes med inntil 15.000 kvm BRA, vil gi relativt sterk effekt på Arendal sentrum, Stoa vil nå være det ledende handelsområdet i regionen.”


I forslag til ny regional plan for senterstruktur og handel er det foreslått å ha en buffersone/byggegrense på 500m på hver side av E18 i hele fylket isteden for 1km, som var det første forslaget.


Definerte sentrumssoner videreføres fra fylkesdelplanen fra 2001, med noen justeringer. I tillegg har Brokelandsheia fått definert en sentrumssone innenfor denne buffersonen Dette gjør at vi kan foreta videre utbygging på Brokelandsheia. Til forskjell fra forrige høringsrunde foreslår fylkesutvalget i sin behandling 25.01.11, under punkt 4. Forslag til løsning og konsekvenser:


”Sentrumssonen for Brokelandsheia (vest) foreslås endret slik som kommunen har foreslått. For Brokelandsheia opprettholdes forslaget om tillatt nytt areal på 5000 m2. Under forutsetning av at virksomhet på østsiden av E18 tar hensyn til fremtidig utvidelse av E18, og at nye etableringer ikke henvender seg mot E18, foreslås det at det gis anledning til etableringer på østsiden. krav til minstestørrelse settes til 1000 m2. Disse hensyn må innarbeides i reguleringsplan før utbygging kan skje.”


Brokelandsheia Øst ligger inne med 85 000 daa regulert for forretningsvirksomhet i eksisterende reguleringsplan for Brokelandsheia, vedtatt 18.12.08, etter at de rikspolitiske bestemmelsene trådte i kraft 01.07.08. Ca. 47 000 daa av dette arealet er også regulert for bevertning, bensinstasjon og samferdsel.


Der ikke noe annet er bestemt eller definert i den regionale delplanen, er det kun tillatt med en maks utbygging for næringsvirksomhet på 3000m2 BRA, som for eksempel i et lokalsenter som Kirkebygda. Det kreves også at det lages sentrumssoner for lokalsentra med tanke på bl.a. næringsutbygging.


Innenfor buffersonen langs E18 er det ikke tillatt med utbygging for næringsvirksomhet annet enn innenfor definerte soner, som på Brokelandsheia og Tingsaker. Kjærlingland og Vinterkjær har allerede fått et ”unntak”, definert i den regionale delplanen, ved at det står at begge disse reguleringsplanene skal være gjeldende. På Vinterkjær er det regulert for næring i form av service, bensinstasjon, overnattingslokaler og kollektivknutepunkt.


Det ble 17.09.10 avholdt et høringsseminar i regi av Fylkeskommunen, i forkant av

høringsfristen som er 01.10.10. Miljøverndepartementet (MD), ved Terje Kaldager, hadde et innlegg under dette høringsseminaret, hvor det ble presisert at MD nå ser på handel som handel, fordi dagens bransjeglidning gjør det vanskelig å skille mellom hvilke bransjer som driver rein detaljvarehandel og rein handel med plasskrevende varegrupper. Han sa også at det likevel er opp til det enkelte fylke å avgjøre om de vil differensiere handelen i sine planer. Det nye forslaget legger opp til at en skal gå bort fra begrepet plasskrevende varer, og heller differensiere på annen måte.


Gjerstad kommune, Risør kommune og Aust-Agder Fylkeskommune hadde et felles møte 05.10.10, for å drøfte situasjonen i østregionen. Her ble det gjort en del avklaringer, og det kom bl.a. opp at Gjerstad kommune i dialog med Vegvesenet må ta hensyn til fremtidig utbygging av E18, om det skal åpnes mulighet for en utbygging på Brokelandsheia øst.


Saken ble tatt opp i kommunestyret 23.09.10, som sak 69/10. Under kommunestyret kom det opp flere nye momenter som ikke var kommet fram i saken, som følge av at høringsseminar og samtale med representanter fra Fylkeskommunen kom i etterkant av ferdigstilt og utsendt saksfremlegg.


Kommunestyret vedtok rådmannens innstilling, med én justering etter forslag fra ordfører Rune Hagestrand, i punkt 2, men med ønske om å få inn forslag til nye momenter i høringsuttalelsen, som følge av nye opplysninger. Disse ble vedtatt å legges fram for formannskapet 07.10.10.

Dette p.g.a. høringsfristen.


Sak 26/10:

”Kommunestyret vedtok enstemmig innstillingen og anmodet samtidig rådmannen om å legge fram ny sak til formannskapet i møte 7. oktober som omhandler regionalt samarbeid i delplanen for senterstruktur og handel. Formannskapets uttalelse i møte 7. oktober (vedlagt) kommer som tillegg til kommunestyrets uttalelse.”


I fylkesutvalget 25.01.11, er det kommet forslag til nye punkter i forslag til regional plan for senterstruktur og handel. På bakgrunn av dette vedtok fylkesutvalget å legge revidert forslag til regional plan for senterstruktur og handel med regional planbestemmelse datert 25.01.11, ut til offentlig ettersyn. Frist for å komme med ny høringsuttalelse er satt til 14.03.11.


For Brokelandsheia utgjør dette en utvidelse av sentrumssonen på vestsiden iht. Gjerstad kommunes ønske. I tillegg gis det rom for en viss utbygging på Brokelandsheia øst:


”Brokelandsheia; endres til: Det tillates etablert eller utvidet handelsvirksomhet. Nytt areal som tillates er 5.000 m2 BRA. Dersom det etableres handel på Østsiden av E18 gjelder følgende: Før nye handelsvirksomheter kan etableres skal reguleringsplanen for området endres slik at arealer for fremtidig utvidelse av E18 blir innarbeidet. Reguleringsplanen skal sikre at nye virksomheter ikke henvender seg mot E18. Krav til minstestørrelse settes til 1000 m2.”


Rådmannens vurdering/merknader:

Planene for Brokelandsheia Øst har hele tiden vært at man skal bygge ut området for samferdselsvirksomhet, veiserviceanlegg, tyngre næringsvirksomhet og plasskrevende varegrupper. Dette er det også lagt opp til gjennom vedtatt reguleringsplan for Brokelandsheia, vedtatt 18.12.08. Dette mener Gjerstad kommune må opprettholdes i ny regional plan for senterstruktur og handel. Dette er til en viss grad tatt hensyn til i revidert forslag til regional plan for senterstruktur og handel med regional planbestemmelse datert 25.01.11. Det er likevel lagt en del begrensende føringer, som rådmannen mener kan redusere utviklingsmulighetene på Brokelandsheia generelt, og ønsker derfor en litt annen ordlyd enn det reviderte forslag til regional plan sier:


”Brokelandsheia; endres til: Det tillates etablert eller utvidet handelsvirksomhet. Nytt areal som tillates er 5.000 m2 BRA. Dersom det etableres handel på Østsiden av E18 gjelder følgende:

Før nye handelsvirksomheter kan etableres skal reguleringsplanen for området endres slik at arealer for fremtidig utvidelse av E18 blir innarbeidet. Reguleringsplanen skal sikre at nye virksomheter ikke henvender seg mot E18. Krav til minstestørrelse settes til 1000 m2.


Gjerstad kommunen forslår denne ordlyden:


”Brokelandsheia; endres til: Det tillates etablert eller utvidet handelsvirksomhet. Nytt areal som tillates er 5.000 m2 BRA. Dersom det etableres handel på Østsiden av E18 gjelder følgende: Før nye handelsvirksomheter kan etableres skal reguleringsplanen for området endres slik at arealer for fremtidig utvidelse av E18 blir innarbeidet. Gjerstad kommunen må være restriktive til skjemmende profilering mot E18, spesielt må det stilles strenge krav til dette på østsiden av Brokelandsheia. Minste tillatte enhetsstørrelse på Brokelandsheia øst er butikker som ikke alternativt kan finne et lokaliseringsalternativ innenfor sentrumssonen på Brokelandsheia vest, eller som ikke har en funksjon som passer inn i et fortettet sentrumsområde på vestsiden av E18.


Om Gjerstad kommune ikke får mulighet til å kunne flytte varehandel som blir for stor, eller ikke passer inn i et fortettet sentrum på Brokelandsheia vest, til Brokelandsheia øst, vil dette hindre Brokelandsheias videre utvikling. Gjerstad kommune kan heller ikke se at dette vil være i strid med formålet i RPBen. Folk som bor øst i Agder har stort sett lang kjørevei for å få tak i denne type varer, og foretar også annen type handel når de først er på handletur, noe som igjen fører til handelslekkasje.


Gjennom MDs lansering av at handel er handel, under høringsseminaret 17.09.10, så blir det naturlig å vurdere om man i den Regionale delplanen for Senterstruktur og handel skal operere med en differensiering av detaljvarehandel og plasskrevende varegrupper. Gjerstad kommune ser MDs tankegang, om at det med dagens bransjeglidning blir vanskelig å differensiere og styre dette. Rådmannen støtter derfor at forslag til revidert regional plan betegner handel som handel.


Når det gjelder utbygging av Stoa, Sørlandsparken Øst og Akland, bør en se på virkningen også for østregionen. Gjerstad kommune mener det som planlegges med hensyn på utbygging på Stoa vil være formålstjenelig for regionen generelt og med tanke på miljøaspektet.

Utbyggingen blir begrenset på en god måte, ved at det stort sett kun tillates bygging som en fortetting innenfor det eksisterende området, og at det legges opp til kollektivtilbud. Gjerstad kommune støtter fortsatt at en i Arendal som Aust-Agders regionsenter, skal satse på utbygging kun på Stoa og innenfor tidligere definert sentrumssone av Arendal sentrum (forslag til regional delplan for senterstruktur og handel, datert 26.03.10). Gjerstad kommune mener det er viktig at dette følges opp. Gjerstad kommune mener at det må settes strenge krav til videre utbygging av Stoa og Sørlandsparken Øst, slik at bykjernen i Aust-Agders regionsenter ikke dør ut.


Hvis det blir bygd ut mange handels- og servicesentre i østregionen i Aust-Agder, vil dette få konsekvenser for alle de tre handlesentra som ligger her i dag; Brokelandsheia, Tvedestrand og Risør historiske sentrum.


Gjerstad kommune mener at en allsidig utvikling på Brokelandsheia vil være til beste for hele østregionen, og bidra til et godt tilbud innen handel og service for innbyggerne i regionen. Med sin nærhet til dagens viktigste ferdselsåre, og framtidige jernbanestasjon, vil en naturlig vekst på Brokelandsheia ivareta intensjonene i den regionale planen for senterstruktur og handel, når det gjelder miljø, tilgjengelighet, kollektivtransport og regional samordning.


For Gjerstad kommune og Brokelandsheia er utbyggingen og utviklingen på Tangen, Sannidal, Telemark Fylke, også av betydning, noe rådmannen mener er viktig at blir tatt med i helhetsvurderingene i den nye regionale delplanen.

Angående det mer spesifikke, så er rådmannen fornøyd med at en i første høringsrunde har blitt hørt når det gjelder en utvidelse (ca 20 daa) av den definerte sentrumssonen for Brokelandsheia vest, i sydlig retning helt ut til grensa mot Nybø.


Gjerstad kommune ser på en utbygging på 5000m2 BRA, innefor definert sentrumssone, som en riktig størrelsesorden for Brokelandsheia i denne planperioden.


Melding om vedtak sendes til:


Aust-Agder Fylkeskommune

image

/\U T J\C DL

V L i< !< DM fVI LI 1\J



image


Saksfram legg


Dato: Arkivref:

09.11.2010

2009/6146-27136/2010 I 131 /U60

Saksbehandler: Leiv Egil Thorsen



image

Saksnr.


Utvalg

..

image

-

-

Møtedato

10/ 177

---·

11 / 1

Fylkesutvalget (utsatt) 21.12.2011

Fylkesutvalget 25.01.2011


--·


FORSLAG TIL REGIONAL DELPLAN FOR SENTERSTRUKTUR OG HANDEL I AUST-AGDER.


1. FORSLAG TIL VEDTAK


Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak:

Fylkesutvalget tilrår at fylkestinget vedtar regional delplan for senterstruktur og handel slik det fremkommer i forslag datert 26.03.10 med endringer omtalt i saksfremlegget pkt.4.


Behandling i fylkesutvalget - 25.12.2010

Arne Thomassen fremmet følgende 3 forslag:


"Alternativ 1.


Med bakgrunn i Miljøverndepartementets definisjon av måten å regulere handel (punkt 3.4.1 i saksfremlegget) foreslås følgende:


Punkt 8.1 og 9.1 (punkt c og d) endres slik: (rødt er uendret - blått er endret)


Første ledd endres til: Agderparken, Stoa er en regional handelspark beliggende i Aust-Agder. Innenfor et definert område, jfr kart datert 10.11.10 tillates etablert handelsvirksomheter. Tillatt nytt areal er 30.000 kvm BRA. Minste tillatte enhetsstørrelse er butikker som ikke alternativt kan finne et lokaliseringsalternativ innenfor eksisterende by- og tettsteder.


Andre ledd blir som foreslått: Før det kan gis byggetillatelser for handelsetableringer skal det foreligge reguleringsplan som angir soner for handel, veinett, trase med god fremføring for kollektivtransporten, overordnet gang- og sykkelveinett. Samt inneholde maksimalkrav til parkering.


Første ledd: Sørlandsparken er en regional handelspark beliggende delvis i Vest- og Aust­ Agder. For den delen av parken som ligger i Aust- Agder, Sørlandsparken Øst tillates det etablert handelsvirksomhet. Tillatt totalareal er 70.000 kvm BRA (inkl. IKEA). Minste tillatte

enhetsstørrelse er butikker som ikke alternativt kan finne et lokaliseringsalternativ innenfor eksisterende by- og tettsteder.


Andre ledd blir som foreslått: Før det kan gis byggetillatelser for handelsetableringer skal det foreligge reguleringsplan som angir soner for handel, veinett, trase med god fremføring for kollektivtransporten, overordnet gang- og sykkelveinett. Samt inneholde maksimalkrav til parkering.


Alternativ 2:


Punkt 8.1 og 9.1 (punkt c og d) endres slik: (rødt er uendret - blått er endret)


Første ledd endres til: Agderparken, Stoa er en regional handelspark beliggende i Aust-Agder. Innenfor et definert område, jfr kart datert 10.11.10 tillates etablert handelsvirksomheter. Tillatt nytt areal er 30.000 kvm BRA. Minste tillatte enhetsstørrelse er 2000 kvm BRA.


Andre ledd blir som foreslått: Før det kan gis byggetillatelser for handelsetableringer skal det foreligge reguleringsplan som angir soner for handel, veinett, trase med god fremføring for kollektivtransporten, overordnet gang- og sykkelveinett. Samt inneholde maksimalkrav til parkering.


Første ledd: Sørlandsparken er en regional handelspark beliggende delvis i Vest- og Aust­ Agder. For den delen av parken som ligger i Aust- Agder, Sørlandsparken Øst tillates det etablert handelsvirksomhet. Tillatt totalareal er 70.000 kvm BRA (inkl. IKEA). Minste tillatte enhetsstørrelse er 3000 kvm BRA


Andre ledd blir som foreslått: Før det kan gis byggetillatelser for handelsetableringer skal det foreligge reguleringsplan som angir soner for handel, veinett, trase med god fremføring for kollektivtransporten, overordnet gang- og sykkelveinett. Samt inneholde maksimalkrav til parkering.


Tilleggsforslag:


  1. "Sentrumssonene utvides etter den enkelte kommunes behov. For Arendal gjelder det Harebakken, Krøgenes og Strømmen. For Grimstad gjelder det Campus Grimstad.


  2. Begrensningene nord for E18, Bergemoen, må minimaliseres for at Bergemoen skal få utvikling.".


Tellef Inge Mørland fremmet følgende forslag:


Innspill til endringsforslag under regional planbestemmelse:


"Setning under punkt 2 om forbud mot handelsetableringer langs E18 endres til:

Det tillates ikke etablert ny handelsvirksomhet, uansett arealstørrelse, i et belte på 500m på hver side av E18.


I punkt 4 om senterstruktur legges følgende til under lokalsentre: Strømsbu og Krøgenes.


Punkt 6 om kommunesentre strykes.

Under punkt 8 om regional handelspark, Agderparken, Stoa innarbeidet følgende endringer: Grensen på maksimalt tillat nytt areal strykes. Minste tillatte enhetsstørrelse for nye bygninger endres til 1500m2 BRA.


Under punkt 9 om regionalt handelsområde for plastkrevende varegrupper, Sørlandsparken Øst innarbeides følgende endringer:

Grensen på maksimalt tillatt totalt areal strykes. Minste tillatte enhetsstørrelse for nye bygg endres til 3000 m2 BRA."


Jon-Olav Strand fremmet følgende forslag:


  1. Minstestørrelse for enheter på Stoa settes til 2000 m2.


    Sørlandsparken øst


  2. Minstestørrelse for enheter settes til 3000 m2.


    Østebø i Risør


  3. Totalareal settes til 10.000 m2. Minstestørrelse 1000 m2.


  4. Fylkesutvalget ønsker å få vurdert en soneinndeling for sentrum i Arendal og Grimstad."


Fylkesordføreren fremmet følgende forslag:


  1. "Saken utsettes.


  2. Fylkesrådmannen bes vurdere følgende fremsatte forslag fram til fylkesutvalgets møte

25. januar 2011:"


Fylkesordførerens forslag ble enstemmig vedtatt.


Dermed var følgende vedtatt:


  1. Saken utsettes.


  2. Fylkesrådmannen bes vurdere følgende forslag fram til fylkesutvalgets møte 25. januar 2011:


    Alternativ 1.


    Med bakgrunn i Miljøverndepartementets definisjon av måten å regulere handel (punkt 3.4.1 i saksfremlegget) foreslås følgende:


    Punkt 8.1 og 9.1 (punkt c og d) endres slik: (rødt er uendret - blått er endret)


    Første ledd endres til: Agderparken, Stoa er en regional handelspark beliggende i Aust-Agder. Innenfor et definert område, jfr kart datert 10.11.10 tillates etablert handelsvirksomheter. Tillatt nytt areal er 30.000 kvm BRA. Minste tillatte enhetsstørrelse er butikker som ikke alternativt kan finne et lokaliseringsalternativ innenfor eksisterende by- og tettsteder.

    Andre ledd blir som foreslått: Før det kan gis byggetillatelser for handelsetableringer skal det foreligge reguleringsplan som angir soner for handel, veinett, trase med god fremføring for kollektivtransporten, overordnet gang- og sykkelveinett. Samt inneholde maksimalkrav til parkering.


    Første ledd: Sørlandsparken er en regional handelspark beliggende delvis i Vest- og Aust­ Agder. For den delen av parken som ligger i Aust- Agder, Sørlandsparken Øst tillates det etablert handelsvirksomhet. Tillatt totalareal er 70.000 kvm BRA (inkl. IKEA). Minste tillatte enhetsstørrelse er butikker som ikke alternativt kan finne et lokaliseringsalternativ innenfor eksisterende by- og tettsteder.


    Andre ledd blir som foreslått: Før det kan gis byggetillatelser for handelsetableringer skal det foreligge reguleringsplan som angir soner for handel, veinett, trase med god fremføring for kollektivtransporten, overordnet gang- og sykkelveinett. Samt inneholde maksimalkrav til parkering.


    Alternativ 2:


    Punkt 8.1 og 9.1 (punkt c og d) endres slik: (rødt er uendret - blått er endret)


    Første ledd endres til: Agderparken, Stoa er en regional handelspark beliggende i Aust-Agder. Innenfor et definert område, jfr kart datert 10.11.10 tillates etablert handelsvirksomheter. Tillatt nytt areal er 30.000 kvm BRA. Minste tillatte enhetsstørrelse er 2000 kvm BRA.


    Andre ledd blir som foreslått: Før det kan gis byggetillatelser for handelsetableringer skal det foreligge reguleringsplan som angir soner for handel, veinett, trase med god fremføring for kollektivtransporten, overordnet gang- og sykkelveinett. Samt inneholde maksimalkrav til parkering.


    Første ledd: Sørlandsparken er en regional handelspark beliggende delvis i Vest- og Aust­ Agder. For den delen av parken som ligger i Aust- Agder, Sørlandsparken Øst tillates det etablert handelsvirksomhet. Tillatt totalareal er 70.000 kvm BRA (inkl. IKEA). Minste tillatte enhetsstørrelse er 3000 kvm BRA


    Andre ledd blir som foreslått: Før det kan gis byggetillatelser for handelsetableringer skal det foreligge reguleringsplan som angir soner for handel, veinett, trase med god fremføring for kollektivtransporten, overordnet gang- og sykkelveinett. Samt inneholde maksimalkrav til parkering.


    Tilleggsforslag:


    1. "Sentrumssonene utvides etter den enkelte kommunes behov. For Arendal gjelder det Harebakken, Krøgenes og Strømmen. For Grimstad gjelder det Campus Grimstad.


    2. Begrensningene nord for E18, Bergemoen, må minimaliseres for at Bergemoen skal få utvikling.".


Innspill til endringsforslag under regional planbestemmelse:


"Setning under punkt 2 om forbud mot handelsetableringer langs E18 endres til:

Det tillates ikke etablert ny handelsvirksomhet, uansett arealstørrelse, i et belte på 500m på hver side av E18.

image

I punkt 4 om senterstruktur legges følgende til under lokalsentre: Strømsbu og Krøgenes.


Punkt 6 om kommunesentre strykes.


Under punkt 8 om regional handelspark, Agderparken, Stoa innarbeidet følgende endringer: Grensen på maksimalt tillat nytt areal strykes. Minste tillatte enhetsstørrelse for nye bygninger endres til 1500m2 BRA.


Under punkt 9 om regionalt handelsområde for plastkrevende varegrupper, Sørlandsparken Øst innarbeides følgende endringer:

Grensen på maksimalt tillatt totalt areal strykes. Minste tillatte enhetsstørrelse for nye bygg endres til 3000 m2 BRA."


  1. Minstestørrelse for enheter på Stoa settes til 2000 m2.


    Sørlandsparken øst


  2. Minstestørrelse for enheter settes til 3000 m2.


    Østebø i Risør


  3. Totalareal settes til 10.000 m2. Minstestørrelse 1000 m2.


  4. Fylkesutvalget ønsker å få vurdert en soneinndeling for sentrum i Arendal og Grimstad."


Behandling i fylkesutvalget - 25.01.2011

Fylkesordføreren fremmet følgende forslag:


"Fylkesutvalget vedtar å sende forslag til regional delplan for senterstruktur og handel ut på ny høring hvor det legges til grunn følgende endringer i planen:

  1. Omtale av handelsparkene Agderparken Stoa og Sørlandsparken Øst (punkt 8.1 og 9.1) endres slik:


    Agderparken, Stoa er en regional handelspark beliggende i Aust-Agder. Innenfor et definert område, jfr kart datert 10.11.10 tillates etablert handelsvirksomheter. Tillatt nytt areal er

    30.000 kvm BRA. Minste tillatte enhetsstørrelse er 2000 kvm BRA. Før det kan gis byggetillatelser for handelsetableringer skal det foreligge reguleringsplan som angir soner for handel, veinett, trase med god fremføring for kollektivtransporten, overordnet gang- og sykkelveinett. Samt inneholde maksimalkrav til parkering.


    Fordeling av områder til plasskrevende varegrupper og detaljhandel i Agderparken Stoa, fordeles i samsvar med kartskisse fra Arendal kommune datert 20.01.11.


    Sørlandsparken er en regional handelspark beliggende delvis i Vest- og Aust-Agder. For den delen av parken som ligger i Aust- Agder, Sørlandsparken Øst tillates det etablert handelsvirksomhet. Tillatt totalareal er 70.000 kvm BRA (inkl. IKEA). Minste tillatte enhetsstørrelse er 3000 kvm BRA. Før det kan gis byggetillatelser for handelsetableringer skal det foreligge reguleringsplan som angir soner for handel, veinett, trase med god fremføring for kollektivtransporten, overordnet gang- og sykkelveinett. Samt inneholde maksimalkrav til parkering.

    Planforslaget for Sørlandsparken øst legges ut til høring i 2 alternativer hvor ett alternativ kun åpner for plasskrevende varegrupper, mens det i alternativ 2 ikke skilles på varegrupper.


  2. Sentrumssonen for Arendal utvides til å omfatte Strømsbusletta. Minste tillatte enhetsstørrelse er 1200 m2 BRA.


  3. Krøgenesområdet defineres som lokalsenter.


  4. Den generelle byggeforbudssonen langs E18 settes til 500 meter i stedet for 1000 meter.


  5. 2. setning i punkt 6 om kommunesentre tas ut av planen.


  6. Punktene a, e, f og g i saksfremstillingens kap 4 innarbeides i nytt høringsforslag." Arne Thomassen fremmet følgende forslag på vegne av V, FrP og H:

    "Fylkesutvalget vedtar å legge forslag til regional delplan for senterstruktur og handel dat.

    19.03.09 ut på høring med følgende presiseringer:


    1. Området Bergemoen/Øygardsdalen og handelsområdet som inngår i Områdeplan Campus Grimstad eller kommuneplanen, unntas fra byggeforbudssonen.


    2. Sentrumssonen i Grimstad utvides langs Vesterled i henhold til kommunens vedtak vist på kart dat. 24.09.10 til kommuneplanens arealdel."


    Tellef Inge Mørland fremmet følgende omforente tilleggsforslag til pkt. 7:


    "Fylkesutvalget ber i tillegg om en tilbakemelding på følgende problemstillinger:



Fylkesutvalget vil understreke at problemstillingene i punkt 7 på nåværende tidspunkt ikke er lagt

til grunn for endringer i planen.


Øystein Haga fremmet følgende forslag til pkt. 1:


1. "Omtale av handelsparkene Agderparken Stoa og Sørlandsparken Øst (punkt 8.1 og 9.1) endres slik:


Agderparken, Stoa er en regional handelspark beliggende i Aust-Agder. Innenfor et definert område, jfr kart datert 10.11.10 tillates etablert handelsvirksomheter. Tillatt nytt areal er

30.000 kvm BRA. Minste tillatte enhetsstørrelse er 5000 kvm BRA. Før det kan gis byggetillatelser for handelsetableringer skal det foreligge reguleringsplan som angir soner for handel, veinett, trase med god fremføring for kollektivtransporten, overordnet gang- og sykkelveinett. Samt inneholde maksimalkrav til parkering.


Fordeling av områder til plasskrevende varegrupper og detaljhandel i Agderparken Stoa, fordeles i samsvar med kartskisse fra Arendal kommune datert 20.01.11.


Sørlandsparken er en regional handelspark beliggende delvis i Vest- og Aust-Agder. For den delen av parken som ligger i Aust- Agder, Sørlandsparken Øst tillates det etablert handelsvirksomhet. Tillatt totalareal er 70.000 kvm BRA (inkl. IKEA). Minste tillatte enhetsstørrelse er 10000 kvm BRA. Før det kan gis byggetillatelser for handelsetableringer skal

det foreligge reguleringsplan som angir soner for handel, veinett, trase med god fremføring for kollektivtransporten, overordnet gang- og sykkelveinett. Samt inneholde maksimalkrav til parkering.


Planforslaget for Sørlandsparken øst legges ut til høring i 2 alternativer hvor ett alternativ kun åpner for plasskrevende varegrupper, mens det i alternativ 2 ikke skilles på varegrupper."


Arne Thomassens trakk fellesforslaget på vegne av V, FrP og H:


Votering:


Ved alternativ votering mellom fylkesordførerens forslag til pkt. 1 og Hagas forslag, ble fylkesordførerens forslag vedtatt med 7 mot 2 stemmer.


Fylkesordførerens forslag til punktene 2, 3, 4 5 og 6 ble vedtatt med 8 mot 1 stemme som ble avgitt for fylkesrådmannens innstilling.


Tilleggsforslag til pkt. 7 fremmet av Tellef Inge Mørland, ble enstemmig vedtatt.


Dermed var følgende vedtatt:


Fylkesutvalget vedtar å sende forslag til regional delplan for senterstruktur og handel ut på ny høring hvor det legges til grunn følgende endringer i planen:

  1. Omtale av handelsparkene Agderparken Stoa og Sørlandsparken Øst (punkt 8.1 og 9.1) endres slik:


    Agderparken, Stoa er en regional handelspark beliggende i Aust-Agder. Innenfor et definert område, jfr kart datert 10.11.10 tillates etablert handelsvirksomheter. Tillatt nytt areal er 30.000 kvm BRA. Minste tillatte enhetsstørrelse er 2000 kvm BRA. Før det kan gis byggetillatelser for handelsetableringer skal det foreligge reguleringsplan som angir soner for handel, veinett, trase med god fremføring for kollektivtransporten, overordnet gang- og sykkelveinett. Samt inneholde maksimalkrav til parkering.


    Fordeling av områder til plasskrevende varegrupper og detaljhandel i Agderparken Stoa, fordeles i samsvar med kartskisse fra Arendal kommune datert 20.01.11.


    Sørlandsparken er en regional handelspark beliggende delvis i Vest- og Aust-Agder. For den delen av parken som ligger i Aust- Agder, Sørlandsparken Øst tillates det etablert handelsvirksomhet. Tillatt totalareal er 70.000 kvm BRA (inkl. IKEA). Minste tillatte enhetsstørrelse er 3000 kvm BRA. Før det kan gis byggetillatelser for handelsetableringer skal det foreligge reguleringsplan som angir soner for handel, veinett, trase med god fremføring for kollektivtransporten, overordnet gang- og sykkelveinett. Samt inneholde maksimalkrav til parkering.


    Planforslaget for Sørlandsparken øst legges ut til høring i 2 alternativer hvor ett alternativ kun åpner for plasskrevende varegrupper, mens det i alternativ 2 ikke skilles på varegrupper.

  2. Sentrumssonen for Arendal utvides til å omfatte Strømsbusletta. Minste tillatte enhetsstørrelse er 1200 m2 BRA.


  3. Krøgenesområdet defineres som lokalsenter.


  4. Den generelle byggeforbudssonen langs E18 settes til 500 meter i stedet for 1000 meter.


  5. 2. setning i punkt 6 om kommunesentre tas ut av planen.


  6. Punktene a, e, f og gi saksfremstillingens kap 4 innarbeides i nytt høringsforslag.


  7. Fylkesutvalget ber i tillegg om en tilbakemelding på følgende problemstillinger:



Fylkesutvalget vil understreke at problemstillingene i punkt 7 på nåværende tidspunkt ikke er lagt til grunn for endringer i planen.

  1. SAMMENDRAG


    Fylkesrådmannen legger frem forslag til Regional delplan for senterstruktur og handel i Aust­ Agder. Planens hovedmål er å styrke handelen i byene, bidra til mindre byspredning og redusere klimautslipp. Planen viser hvor og i hvilket omfang det skal tillates handel utenfor byene.

    Både rikspolitiske bestemmelser for kjøpesentre, og Regionplan Agder 2020 gir føringer for at by- og tettstedssentrene skal styrkes. For å oppnå dette anbefaler fylkesrådmannen at det vedtas en senterstruktur, sentrumssoner og byggegrense langs E18. Prinsippene for handelsparkene anbefales opprettholdt i henhold til høringsforslaget med et redusert krav til minstestørrelse på bygg. Fylkesrådmannen mener planen åpner for en positiv, men balansert utvikling i regionen når det gjelder handelsetableringer.

    Planen har vært på omfattende høringsrunder til kommuner, offentlige etater og eiendomsutviklere. Fylkesrådmannen opprettholder hovedlinjene i planforslaget slik det ble sendt ut på høring, men har justert planen på noen punkter basert på høringsinnspillene.

  2. BAKGRUNN FOR SAKEN


Fylkesdelplan for tettstedsutvikling og kjøpesenteretablering ble vedtatt 11. september 2001.

27.05.08 vedtok fylkesutvalget å kunngjøre melding om påbegynt planarbeid for fylkesdelplan for senterstruktur og handel, samt å legge forslag til planprogram ut på høring.


Rikspolitiske bestemmelser (RPB) for kjøpesentre trådte i kraft 1. juli 2008. Bestemmelsen gjelder for hele landet med unntak av områder hvor det i godkjente fylkesdelplaner er tillatt å etablere kjøpesentre. RPB'en medførte at gjeldende fylkesdelplan er blitt juridisk bindende. RPB har en virkningstid på 10 år. Innenfor denne tidsfristen er det forutsatt at fylkeskommunene skal få vedtatt en regional planbestemmelse for kjøpesenteretableringer.


Arbeidet med utarbeidelse av planforslaget har blitt gjennomført i et samarbeidsprosjekt hvor personer fra administrasjonene i følgende kommuner har deltatt: Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad, Lillesand og Evje og Hornnes.


Fylkesutvalget vedtok 13.04.10 å legge forslag til regional delplan for senterstruktur og handel ut til offentlig ettersyn. Det ble avholdt høringsseminar 17.09.10 med ca 80 fremmøtte.


Det er kommet inn 11 uttalelser fra kommuner og andre offentlige myndigheter og 19 uttalelser fra private næringsselskap, - foreninger og andre. Et sammendrag av uttalelser og merknader med fylkesrådmannens kommentarer følger saken som vedlegg.


    1. Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre

      Rikspolitiske bestemmelser er hjemlet i plan- og bygningsloven§ 17-1 annet ledd, og brukes for å ivareta viktige nasjonale og regionale interesser. Et vedtak om rikspolitisk bestemmelse regnes som forskrift etter forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav c.

      Målet med den rikspolitiske bestemmelsen om kjøpesentre er å styrke by- og tettstedssentrene og legge til rette for miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en utvikling med byspredning, økt bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer eller ønsker å bruke bil. Det overordnede og langsiktige målet er å utvikle bærekraftige og robuste by- og tettstedsstrukturer som også bidrar til å redusere klimagassutslippene.

      Den rikspolitiske bestemmelsen er et virkemiddel for å sikre bedre oppfølging av godkjente fylkesplaner og fylkesdelplaner med nasjonale og regionale mål og retningslinjer for lokalisering av større kjøpesentre. Hensikten er å oppnå en mer samordnet lokaliseringspolitikk på tvers av kommunegrensene og større forutsigbarhet for nabokommuner og utbyggere.


    2. 2 Andre føringer

      I Regionplan Agder 2020 er det et hovedmål å utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsliv med balansert utvikling og helhetstenking. Samtidig er klimahensyn vedtatt å være et overordnet hensyn som skal vektlegges i alle politiske beslutninger i landsdelen. Agder skal være en region der utslippene er lavest mulig - et lavutslippsamfunn. Dette krever en infrastruktur som stimulerer til en mest mulig klimavennlig og fremtidsrettet adferd.


      Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre forutsetter at fylkeskommunene vedtar regional delplan med regional planbestemmelse. En regional planbestemmelse er et begrep som ble innført ved endringer i plan- og bygningsloven med virkning fra 01.07.09. En regional planbestemmelse har juridisk virkning.


      Plan og bygningslovens § 4-2 forutsetter at det for alle regionale planer med retningslinjer eller rammer for fremtidig utbygging skal utarbeides konsekvensutredning som viser virkninger for miljø og samfunn.


      Kommunene som er med i Knutepunkt Sørlandet har utarbeidet en areal· og transportplan (ATP) for Kristiansandsregionen. ATP-planen er en overordnet plan for arealbruk. Den skal legge føringer for den langsiktige utviklingen av Kristiansandsregionen. Blant annet vil man i planarbeidet ta stilling til lokalisering av fremtidens boligarealer, næringsarealer, grøntarealer og kjøpesentre. Kommunene Lillesand, Birkenes og Iveland deltar i ATP-arbeidet. Fylkestinget i Aust-Agder skal behandle de deler av planen som omfatter Aust-Agder.

      ATP-planen inneholder også regional planbestemmelse. I og med at tre kommuner inngår i begge planene er det helt nødvendig at regional planbestemmelse for knutepunkt Sør kommunene har samme ordlyd som regional planbestemmelse for Aust-Agder.


      Det legges opp til at ATP-planen for Knutepunkt Sør vil bli behandlet i fylkestingene i april 2011. Fylkestinget bør i samme møte behandle regional delplan for senterstruktur og handel.


      Forslag til regional delplan legges frem for fylkesutvalget som planutvalg. Det er nødvendig å få avklart om det er behov for nye utredninger og/ eller nye offentlige høringer før endelig behandling i fylkestinget. Med behandling i fylkestinget i april, er det tid til å gjennomføre slike utredninger. Fylkesutvalget bes vurdere dette.


    3. Høringsforslaget


      I høringsforslaget er det definert en senterstruktur. For bykommunene samt Brakelandsheia og Evje sentrum er det på kart definert en sentrumssone hvor det ikke er begrensninger for handelsetableringer. Etableringer i disse områdene vil følge opp formålene som ligger i RPB. Utenfor definerte sentre definert i regional delplan tillates ikke etablert eller utvidet handelsvirksomhet med et samlet bruksareal på mer enn 3000 m2


      Langs E18 er det foreslått å innføre 1000 meter byggegrense på begge sider av E18. Innenfor byggegrensen skal det ikke tillates nye handelsvirksomheter. På sørsiden av E18 er det anbefalt 2 awik fra 1000 metersgrensen; mellom Bjørkestøl og Helldal i Lillesand samt mellom Risdal i Grimstad og Stølen i Arendal hvor det er foreslått 200 meters grense. De

      berørte områdene vil kunne brukes til annen næringsvirksomhet, dersom det er i samsvar med vedtatte planer.


      For handelsparkene Sørlandsparken Øst og Agderparken, Stoa er det gitt en begrensninger på ca. 30.000 m2 nytt handelsareal. I tillegg er det stilt krav til minstestørrelser på henholdsvis 15.000m2 og 10.000m2 for nye virksomheter.


      Høringsforslaget er basert på en senterstrukturanalyse datert 28.10.09. Denne analysen viser utviklingstrekk og konsekvenser ved ulike valg, og er å oppfatte som en konsekvensutredning for dette planarbeidet.


      Det er i forslag til regional planbestemmelse pkt. 11 gitt en åpning for å vurdere nye områder som handelsområder. Forutsetningen er at det utarbeides en konsekvensutredning som dokumenterer at virkningene ikke vesentlig strider mot målene i regionale planer og/eller målsettingene i rikspolitisk bestemmelse.


    4. Problemstillinger


      De innkomne uttalelser og merknader tar opp mange ulike hensyn som det forventes at regional planbestemmelse skal ta hensyn til. Følgende hovedproblemstillinger blir drøftet i saken:


      1. Definisjoner av handel

      2. Byggegrense langs E18

      3. Utvikling av handelsparkene i Aust-Agder og i Vest-Agder

      4. Regionale handelsparker og de øvrige sentra

      5. Sentrumssoner

      6. Stimulerende tiltak kontra styring og begrensninger


      1. Definisjoner av handel.


        Tidligere har Miljøverndepartementet lagt opp til at regionale planer kan skille mellom plasskrevende varegrupper og detaljvarehandel. Departementet har nå gått bort ifra dette skillet. Dette gir nye utfordringer, særlig i forhold til å styrke eksisterende bysentrum.

        Begrunnelsen for å fjerne skille mellom varetyper er at moderne handelskonsepter har et vareutvalg som omfatter både plasskrevende varegrupper og detaljvaregrupper.

        Miljøverndepartementet har under arbeid en veileder for arbeidet med å lage regionale planer for senterstruktur og handel. Det er ikke kjent når denne er ferdig.

        Plan- og bygningsloven gir muligheter til å gi følgende føringer: 1. angi lokalisering av handelsvirksomheter, 2. fastsette sentrumssoner, 3. fastsette utbyggingsvolum, 4. sette krav til kollektivdekning, 5. forutsette tilgjengelighet via gang- og sykkelveier, 6. gi bestemmelser om felles parkeringspolitikk som for eksempel maks. antall parkeringsplasser.

      2. Byggegrense langs E18


        Undersøkelser utført av Transportøkonomisk institutt (TØI) viser at enkelte kjøpesentere utenfor byene har en bilandel på over 90 %, mens kjøpesentre med sentral plassering i byen har bilandeler helt ned i 20 %. Dette er en av hovedgrunnene til at det anbefales å lokalisere kjøpesentre nær kollektivknutepunkt og sentralt i byer og tettsteder. Flere får kortere avstand og flere kan reise miljøvennlig.

        Det er store handelsetableringer langs E18 i dag. Nye handelsparker i eksisterende og nye E18-kryss vil øke transportbehovet og føre til ytterligere byspredning. En fortsatt utvikling av kjøpesentre langs E18 vil forsterke de negative virkningene for byene med svak handelsomsetning. En byggegrense som ikke tillater nye handelsetableringer opp mot E18, vil hindre et ytterligere kappløp mot E18 i hele fylket. Konkurranse er i utgangspunktet både nødvendig og utviklende, men en slik konkurranse mellom kommunene vil være lite

        fremtidsrettet. En byggegrense som hindrer nye handelsparker opp mot E18, er antagelig det enkelttiltak som best vil bidra til å styrke opp om vedtatte målsettinger nasjonalt og regionalt.


      3. Utvikling av handelsparkene i Aust-Agder og i Vest-Agder.


        Sørlandsparken har utviklet seg til å bli et stort og attraktivt handels- og opplevelsesområde. Tilbudene er mange og tiltrekningskraften er stor. Vedtatte planer for Sørlandsparken har gitt muligheter for en handelsutvikling i Vest-Agder som oppleves å være uten begrensninger.

        Dette gir en opplevelse av at det ikke er balanse i regelverket mellom Aust- og Vest-Agder. Dette er uheldig. I ATP-planen for Kristiansandsregionen er dette drøftet, og det er ikke foreslått nye handelsområder i Sørlandsparken i den delen som ligger i Vest-Agder.

        Fylkesrådmannen mener at målsettingen i rikspolitiske bestemmelse og i Regionplan Agder 2020, må føre til en bevisst planstrategi som styrker utviklingen i byer og tettsteder samtidig som klimautslippene reduseres. Store varegrupper som ikke passer inn i bysentrum bør likevel kunne etableres i handelsparkene. Fylkesrådmannen mener planforslaget åpner for en balansert utvikling i regionen når det gjelder handelsetableringer, og at en har prioritert å legge til rette for utvikling av sentrumsområdene.


        I Aust-Agder er det Agderparken, Stoa som har hatt størst økning i handelsarealer. Området fremstår som en regional handelspark. Flere uttalelser kommenterer at de store etableringene i Sørlandsparken/Sørlandsparken Øst og Agderparken, Stoa fører til handelslekkasjer som øker klimautslipp og svekker bysentrum. Andre uttalelser gir uttrykk for at disse etableringene er viktige for den positive utviklingen av landsdelen og det bør derfor ikke gis begrensninger for utviklingen. Det blir også hevdet at Agderparken, Stoa må gis konkurransevilkår tilsvarende Sørlandsparken. Arendal kommune har foreslått at det ikke gis etableringsbegrensninger for nyetableringer innenfor gjeldende Stoa-område annet enn at det skal være en minstestørrelse på bygg på 1500 m2Lillesand kommune har foreslått at det i Sørlandsparken øst kan etableres inntil 100.000 m2 handelsvirksomhet med en minstestørrelse for etableringer på 3000 m2


        De fleste bykommuner har vist til at det er åpne arealer som gir muligheter for å etablere større og mindre handelsvirksomheter innenfor sentrumssonen. Det er i handelsanalysen vist til at det er lavere omsetning pr. m2 i etablerte kjøpesentere i regionen enn landsgjennomsnittet. Dette skulle tilsi at det innenfor allerede utbygde områder er stort potensiale for bedre utnyttelse.


        Handelsparkene har store åpne parkeringsplasser og det stilles relativt enkle krav til estetikk og bygningsmessig tilpasning til omgivelsene. I bysentrum vil det alltid bli stilt krav til tilpasning til omgivelsene og det er mange interessegrupper som har meninger om utvikling i byene. Det er derfor enklere å etablere nye handelsvirksomheter der det ikke stilles omfattende krav. Dersom det ikke er mange alternative områder å etablere virksomhet utenfor sentrum, vil etablerere vise vesentlig større kreativitet for å finne alternative lokaliseringer innenfor definerte sentrumsområder. Dersom formålet i RPB skal følges opp, må sentrumsområdene gis prioritet.


      4. Handelsparkene og de øvrige sentra.

Det er flere typer handelsvirksomhet som ikke er riktig å etablere i de gamle bysentra. Dette er i all hovedsak de varegrupper som i gamle planer og bestemmelser var definert som plasskrevende varegrupper. Denne type handel må ha alternative lokaliseringer.

Det vil være nødvendig å gi ulike føringer for de regionale handelsparker og de handelsområder som har et mer lokalt handelsomland.


Planforslaget gir muligheter for at store handelsvirksomheter, som det bare er aktuelt å etablere en av i hvert fylke eller landsdelen, kan etablere seg i de regionale handelsparkene. Høringsforslaget legger opp til en minstestørrelse for handelsetableringer på henholdsvis

15.000 m2 og 10.000 m2 i Sørlandsparken Øst og i Agderparken, Stoa. Det er ikke mange konsepter som vil kunne fylle slike volumer. Deler av disse arealene vil derfor ligge som reservearealer for slike fremtidige etableringer. Fylkesmannen i Aust-Agder har signalisert at planen vil bli bragt inn for departementet dersom begrensningene for handelsparkene endres i forhold til høringsforslaget.


De områdene som skal dekke et mer lokalt handelsomland og som inngår i planforslaget er: Tingsaker i Lillesand, Bergemoen og Universitetsområdet i Grimstad, Bergsmyr Vest i Tvedestrand og Østebø i Risør. Det er videre forutsatt at kommunene på kommuneplannivå skal lage konsekvensutredninger som grunnlag for dimensjonering av områdene.


For Tingsaker, Universitetsområdet i Grimstad samt Brakelandsheia er det i høringsforslaget foreslått at det i hvert av områdene kan etableres 5000 m2 ny handelsvirksomhet uten at det er laget egne konsekvensutredninger for det. Begrunnelsen er at kommunene har behov for utviklingsmuligheter. For arealer utover dette er det i plandokumentene stilt krav om konsekvensutredninger, og at behovet vurderes i en kommuneplanI-delplansammenheng.


Grimstad kommune har laget en handelsanalyse, dekningsgradsanalyse, som konkluderer med at det er grunnlag for 7500 m2 handel i Universitetsområdet. Dette innebærer ikke en endring av senterstrukturen og vil ikke vesentlig endre prinsipielle sider ved planforslaget.


I høringsforslaget har det for Tingsaker vært forutsatt at det skal tillates handel med plasskrevende varegrupper. Siden miljøverndepartementet har gått bort fra denne definisjonen, foreslås det å settes krav til minstestørrelse på etableringer.


Risør kommune har i sin uttalelse til høringsforslaget foreslått at det skal kunne etableres inntil 15.000 m2 handel med minstestørrelse 750 m2 på Østebø. Forslaget er ikke underbygget med noen form for konsekvensutredninger. I høringsforslaget er det lagt opp til at det kan etableres virksomhet med varegrupper som det ikke er ønskelig å legge i bysentrum.


3.4.5 Sentrumssoner

I rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre er det lagt opp til at regional planmyndighet skal sørge for en regional samordning av kjøpesenterpolitikken. Dersom det skal oppnås en regional samordning kan ikke regional myndighet overlate all vedtaksmyndighet i denne type saker til den enkelte kommune.

Under drøftes sentrumssoner og nye forslag til sentrumssoner for Lillesand, Grimstad, Arendal, Risør, Brakelandsheia og Evje med bakgrunn i høringsuttalelsene.

Lillesand kommune har foreslått å utvide sentrumssonen i forhold til høringsforslaget slik at Kokkenes inngår i sentrumssonen. Det samsvarer med sentrumssonen i fylkesdelplanen fra 2001.

Grimstad kommune har foreslått å utvide sentrumssonen slik at Universitetsområdet inngår i sentrumssonen. Det vil i så fall innebære at kommunen uten begrensninger kan tillate handelsetableringer innenfor den utvidete sentrumssonen. Dette vil kunne få store lokale konsekvenser som det pr. i dag ikke er laget noen konsekvensutredning for. Kommunen har store åpne arealer blant annet i havneområdene. Universitetsområdet er definert som et lokalsenter som det i høringsforslaget er gitt anledning til å etablere 5000 m2 handel.

Arendal kommue har foreslått å beholde gjeldende sentrumssone. Samtidig foreslår kommunen at det kan etableres handel i en avstand av 300 meter langs kollektivaksene fra sentrum til Krøgenes og Stømmen og opp til E18. Dette vil i realiteten fritt åpne for handelsetableringer i området Krøgenes -Strømmen - Agderparken, Stoa. Det er ikke utredet hvilke konsekvenser dette vil få for bysentrum og/eller andre kommune- og lokalsentre. I tillegg vil det være vanskelig å få til en regional samordning uten at det gis noen begrensninger for så store områder. Innfartsveiene til Arendal sentrum har kapasitetsutfordringer i dag. Ved å åpne opp for nye og omfattende handelsetableringer langs disse veiene, vil trafikksituasjonen bli vanskeligere og enkelte steder vil trafikken til tider stoppe opp. Dersom det åpnes for etableringer som foreslått, vil dette kunne få store regionale konsekvenser. Dette er ikke utredet

Risør kommune har foreslått å utvide sentrumssonen til også å omfatte Frydendalområdet. Det er ikke utredet konsekvenser for en slik utvidelse av sentrumssonen. Kommunen har muligheter for nye handelsetableringer i sentrum, bl.a. Kragsgt. 48 (rutebilstasjonstomta).

Gjerstad kommune har foreslått å utvide sentrumssonen på Brakelandsheia slik at den kan omfatte utvidelser av dyreparken. En slik endring har små konsekvenser. Kommunen ønsker også å endre sentrumssonen for Brakelandsheia slik at virksomheter som tidligere ble omtalt som plasskrevende varegrupper, kan etableres på østsiden av E18. Kommunen har lagt til rette for det i sine planer. Kommunen mener også at en fornuftig og ønsket utvikling på vestsiden av E18 er avhengig av dette. Det er ikke utelukkende positivt å spre handelen på begge sider av E18. En slik spredning vil øke transportarbeidet i området, og over tid kan det føre til at en ønsket konsentrasjon av handelssentrum på vestsiden av E18 blir spredd på begge sider av E18 slik at målsettingene for stasjonsbyen ikke blir innfridd.


Evje og Hornnes kommune ber om at Verksmoen og Evjemoen sees i sammenheng med Evje sentrum. Kommunen har i forbindelse med kommuneplanarbeidet fått utarbeidet en handelsanalyse som beskriver konsekvenser ved ulike størrelser på nyetableringer utenfor Evje sentrum. Det fremkommer tydelig at etableringer på Verksmoen og Evjemoen vil konkurrere med Evje sentrum. Kommunen har startet opp arbeidet med Områdeplan for Evje sentrum. Hensikten har vært å styrke sentrum og høyne attraktiviteten. Det er derfor uheldig å åpne for handel andre steder nå før dette sentrumsplanarbeidet er avsluttet. Kommunen har ikke fremmet konkrete forslag til hvordan kommunens ønsker bør innarbeides i regional delplan.


3.4.6. Stimulerende tiltak kontra styring og begrensninger


Flere har i sine uttalelser gitt uttrykk for at planforslaget i for stor grad fokuserer på begrensninger og styring. Alle uttalelser og merknader følger som vedlegg til saken. Det etterlyses mer engasjement og initiativ for å stimulere og støtte opp om løsninger som kan bidra til en ønsket utvikling. I høringsuttalelsene er det i all hovedsak foreslått færre begrensninger for eget interesseområde og egen kommune. Kommunene har etterlyst initiativ fra fylkeskommunen for å få i gang utviklingsprosjekter i bysentrum.


Den historiske utviklingen begrunner behovet for styring. Det ble innført rikspolitisk bestemmelse (RPB) for kjøpesentre første gang i 1999. På bakgrunn av denne RPB-en ble det vedtatt fylkesdelplaner i de fleste fylkeskommuner. Etablering av kjøpesentre har siden blitt godkjent på bakgrunn av vedtatte fylkesdelplaner. Det ble innført ny rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre i 2008. Det må bety at nasjonale myndigheter ikke har vært fornøyd med den utviklingen som har skjedd siden 1999. Det må videre oppfattes som at det ikke har vært god nok styring av kjøpesenteretableringene samlet sett. RBP inneholder målsettinger som vanskelig kan oppnås uten at det også gis begrensninger for nyetableringer.


Fylkeskommunen er også oppfordret til å initiere og delta samarbeid med kommuner og sentrumsforeninger. Det er vanskelig å gi generelle føringer for et slikt byutviklingsarbeid. Det vil være ulike problemstillinger og konsekvenser i fylkets mange byer og tettsteder. Et slikt plan- og utviklingsarbeid må initieres lokalt og kommunen må være prosjekteier. Det vil være naturlig at fylkeskommunen deltar i slike planprosesser.


4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER


Plan- og bygningslovens krav om at konsekvenser ved ulike valg skal dokumenteres, gir en viktig forutsetning for planarbeidet. I planforslaget er det foreslått mange arealutvidelser som gir muligheter for en ønsket utvikling i kommunene. Flere av de etableringsmulighetene som er innarbeidet i planforslaget vil kunne få lokale konsekvenser. I forslag til regional planbestemmelse pkt. 11, er det gitt anledning til å vurdere andre områder som handelsområder. Forutsetningen er at det utarbeides en konsekvensutredning som dokumenterer at virkningene ikke vesentlig strider mot målene i regionale planer og/ eller målsettingene i rikspolitisk bestemmelse. Tilsvarende vil gjelde for utvidelser utover de foreslåtte arealbegrensningene.


Mange eiendomsutviklere og næringsforeninger foreslår å fjerne byggegrensen langs E18. Ingen kommuner har fremmet forslag om dette. En slik byggegrense er vedtatt gjennom Vestfold fylke, og det har bidratt til å styrke byene i Vestfold. Forslag om byggegrense langs E18 opprettholdes.


Handelsparkene bør ha mulighet for å kunne tillate etablering av handelsvirksomheter som det ikke er mulig å etablere andre steder i regionen/landsdelen. På bakgrunn av de synspunkter som er kommet frem i flere høringsuttalelser, vil fylkesrådmannen foreslå at tillatt totalareal i handelsparkene opprettholdes, men at minstestørrelsen reduseres til

10.000 m2 i Sørlandsparken Øst og til minstestørrelse 5000 m2 på Stoa. Det er sannsynlig at det fortsatt er et begrenset antall handelskonsepter som dette vil passe for, og at dette vil bidra til at de mindre handelskonseptene vil etablere seg i sentrumssonene.


Sentrumssonen for Lillesand sentrum anbefales justert som foreslått av kommunen. Dette innebærer at Kokkenes inngår i sentrumssonen. Tingsakerområdet er allerede bygget ut med ca. 13.000 m2 forretningsareal. For å muliggjøre planforslagets intensjoner om 5000 m2 nye handelsetableringer, foreslås det at totalarealet for Tingsaker økes til 18.000 m2.


Sentrumssonen for Grimstad sentrum anbefales uendret. For universitetsområdet anbefales det å øke arealet som tillates bebygd til 7500 m2. Dette er utredet i kommunens handelsanalyse. Kommunens forslag om minstestørrelse på nye bygg på 1200 m2 anbefales innarbeidet i planen.


Det er ikke foreslått endringer i sentrumssonen for Arendal sentrum. Kommunens forslag om å åpne opp for etableringer i en bredde på 300 meter langs defineret kollektivakser, vil i realiteten medføre en fri etablering i området mellom Stoa, Krøgenes og Strømmen. Dette er

ikke konsekvensutredet og forslaget er ikke i samsvar med regionale og nasjonale føringer. I senterstruktur analysen som ble utarbeidet i forkant av planarbeidet, er det vurdert større utbygginger på Krøgenes og Strømsbusletta. Analysen viser tydelig at dette vil ha negative konsekvenser for bysentrum. Deler av området Stoa-Krøgenes - Strømmen er dekket av det som betegnes som kollektivakser. Disse kollektivaksene har fylkets mest trafikkbelastede vegnett. Vegnettet nærmer seg kapasitetsgrensen og viser allerede nå tegn til at der er store kapasitetsbegrensninger. Det bør ikke legges til rette for økt handel langs disse sonene før vegnettet er bygd ut til å ha tilstrekkelig kapasitet.


Det er ikke foreslått endringer i sentrumssonen for Risør. Kommunens forslag om å tillate inntil 5000 m2 handelsetablering på Frydendal i Risør anbefales innarbeidet i planen. For Østebø i Risør anbefales det at det gis anledning for totalt 5000m2 nytt handelsareal med minstestørrelse 1000 m2.


Sentrumssonen for Brokelandsheia (vest) foreslås endret slik som kommunen har foreslått. For Brokelandsheia opprettholdes forslaget om tillatt nytt areal på 5000 m2. Under forutsetning av at virksomhet på østsiden av E18 tar hensyn til fremtidig utvidelse av E18, og at nye etableringer ikke henvender seg mot E18, foreslås det at det gis anledning til etableringer på østsiden. Krav til minstestørrelse settes til 1000 m2. Disse hensyn må innarbeides i reguleringsplan før utbygging kan skje.


Sentrumssonen for Evje sentrum anbefales opprettholdt. Kommunens egen handelsanalyse begrunner dette. Kommunen kan på et senere tidspunkt selv fremme begrunnede forslag som omtalt i høringsforslagets pkt. 11.


Følgende endringer anbefales innarbeidet i planforslaget:


  1. REGIONAL PLABESTEMMELSE:

    1. Pkt. 2. Nytt strekpunkt: veiserviceanlegg.

    2. Pkt. 6. 2. Setning endres til: Viktig publikumsservice som bare gis på ett sted i kommunen skal legges til kommunesenteret. (herunder inngår også Kirkebygda i Gjerstad og kommunesenteret i Bykle)

    3. Pkt. 8. 1. Ledd endres til: Agderparken, Stoa er en regional handelspark. Innenfor definert område, jfr. Kart datert 10.11.10, tillates etablert handelsvirksomheter. Tillatt nytt areal er 30.000 m2 BRA. Minste tillatte enhetsstørrelse er 5000 m2 BRA. Andre ledd endres til: Før det kan gis byggetillatelser for handelsetableringer skal det foreligge reguleringsplan som angir soner for handel, veinett, trase med god fremføring for kollektivtransporten, overordnet gang- og sykkelveinett. Samt inneholde maksimalkrav til parkering.

    4. Pkt 9. 1. Ledd endres til: Sørlandsparken er regional handelspark beliggende delvis i Vest-Agder og delvis i Aust-Agder. For den delen av parken som ligger i Aust-Agder, Sørlandsparken Øst tillates det etablert handelsvirksomhet. Tillatt totalareal er 70.000 m2 (summen av eksisterende (IKEA) og nytt areal) Minste tillatte enhetsstørrelse er

      10.000 m2 BRA.

      Andre ledd endres til: Før det kan gis byggetillatelser for handelsetableringer skal det foreligge reguleringsplan som abgir soner for handel, veinett, trase med god fremføring for kollektivtransporten, overordnet gang- og sykkelveinett. Samt inneholde maksimalkrav til parkering.

    5. Pkt. 10. Tingsaker, endres til: Det tillates etablert eller utvidet handelsvirksomhet som samlet sett har et bruksareal på inntil 18.000 m2 BRA. Minste enhetsstørrelse er 1200 m2 BRA.

      Universitetsområdet i Grimstad, endres til: Det tillates etablert handelsvirksomhet som samlet sett har et bruksareal på inntil 7500 m2 BRA. Minste enhetsstørrelse for nye bygg er 1500 m2.

      Nytt pkt: Frydendalsområet i Risør. Det tillates etablert eller utvidet

      handelsvirksomhet med et samlet bruksareal 5000 m2 BRA.

      Nytt pkt: Østebø i Risør. Det tillates etablert ny handelsvirksomhet med bruksareal inntil 5000 m2. Minste enhetsstørrelse for nye bygg er 1.000 m2.

      Brokelandsheia; endres til: Det tillates etablert eller utvidet handelsvirksomhet. Nytt areal som tillates er 5.000 m2 BRA. Dersom det etableres handel på Østsiden av E18 gjelder følgende: Før nye handelsvirksomheter kan etableres skal reguleringsplanen for området endres slik at arealer for fremtidig utvidelse av E18 blir innarbeidet.

      Reguleringsplanen skal sikre at nye virksomheter ikke henvender seg mot E18. Krav til minstestørrelse settes til 1000 m2.

    6. Pkt. 11. utvides med flg: Det skal også utarbeides en trafikkanalyse som belyser trafikkale konsekvenser av nye handelsetableringer.

    7. Pkt 12. Andre ledd endres til: Andre områder for handel omfatter handel med plasskrevende varegrupper.

      Nytt pkt. I beregningen av bruksareal inngår ikke parkeringsareal.


  2. RETNINGSLINJER

    a) Overordnet planmessig avklaring

    Tillegg: dersom konsekvensutredningene viser at nye etableringer får vesentlige og negative konsekvenser for bysentrum skal kommunen ikke gå videre med planene.


  3. HANDLINGSPROGRAM

a) Nytt punkt: Fylkeskommunen skal være en aktiv medspiller i planarbeid som har som formål å øke aktiviteten i eksisterende bysentrum.


5. KONKLUSJON


Fylkesrådmannen anbefaler at planforslag datert 26.03.10 vedtas med de endringer som fremkommer over.


Ved behandling av regional planstrategi skal behovet for rullering av planen vurderes.


Vedlegg:

FORSLAG TIL REGIONAL DELPLAN FOR SENTERSTRUKTUR OG HANDEL. HØRINGSFORSLAG 26.03.10.

HØRINGSUTI ALELSER. HØRINGSUTIALELSER FRA PRIVATE. SENTERSTRUKTURANALYSE DAT. 28.10.09

KARTVEDLEGG (kun papirutgave til medlemmene)

image

A UST - A GDE R

FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen


Fylkesutvalget 25.1.2011


NOTAT

REGIONAL DELPLAN FOR SENTERSTRUKTUR OG HANDEL


NOTAT VEDRØRENDE DEFINISJON AV PLASSKREVENDE VAREGRUPPER


I høringsforslaget datert 26.03.10 er følgende områder foreslått som handelsområder for plasskrevende varegrupper: Sørlandsparken Øst, deler av Agderparken, Stoa, Tingsaker, Bergemoen, Bergsmyr Vest og Østebø.


På høringsseminaret 17.09.10 ble det, på bakgrunn av innlegg fra en representant fra miljøverndepartementet, en utbredt oppfatning av at det ikke lenger var mulig å definere plasskrevende varegrupper og detaljhandelsvarer. Som en konsekvens av dette har fylkesrådmannen i sin innstilling i sak 177/10 anbefalt fylkesutvalget å gå bort fra denne definisjoneni regional delplan for senterstruktur og handel.


Spørsmålet har dukket opp igjen i andre forbindelser og fylkesrådmannen har reist følgende spørsmål til miljøverndepartementet:


Kan vi definere plasskrevende varegrupper og detaljhandel etter gammel definisjon inntatt i RPB av 1999. Kan denne definisjonen tas inn i både a)regional planbestemmelse og b) i reguleringsplan.


I e-post 20.01.10 har departementet gitt følgende svar:


I en regional plan kan plasskrevende varegrupper og detaljhandel defineres på grunnlag av definisjonen som lå i RPB fra 1999. Fylkeskommunen står imidlertid helt fritt i å endre denne definisjonen. Definisjonen kan tas inn i planen og i de regionale planbestemme/sene. Når planen er endelig vedtatt, er planbestemmelsene juridisk bindende. De skal derfor ligge til grunn for alle reguleringsplaner.


Kommentar:

Fylkesutvalget bør være kjent med dette når saken behandles i møte 25.01.10.

Den rikspolitiske bestemmelsen for kjøpesenteretablering har en klar målsetting om å styrke byene. Ved å skille mellom plasskrevende varegrupper og detaljhandelsvarer kan den regionale planbestemmelse bedre bidra til at nyetableringer legges på "riktig sted".

Det vil i noen grad bidra til at de ulike handelsområdene kan beholde sin profil.


Dersom fylkesutvalget vedtar en justering av planforslaget som medfører ny høring, vil fylkesrådmannen anbefale at en samtidig tar opp problemstillingen om å kunne skille på varegrupper.

1


image

Gjerstad kommune Møteprotokoll


Utvalg: Formannskapet

Møtested: frivilligsentralen, Gjerstadsenteret Dato: 07.10.2010

Tid: 11:45 – 15:00


Faste medlemmer som møtte:

Navn

Funksjon

Representerer

Ånon Ausland

Medlem

V

Kjell Trygve Grunnsvoll

Varaordfører

SP

Rune Hagestrand

Ordfører

H

Ragnhild Løvdal Kveim

Medlem

H

Kathrine Hagane

Medlem

AP

Knut Hagelia

Medlem

AP

Navn

Funksjon

Representerer

Ånon Ausland

Medlem

V

Kjell Trygve Grunnsvoll

Varaordfører

SP

Rune Hagestrand

Ordfører

H

Ragnhild Løvdal Kveim

Medlem

H

Kathrine Hagane

Medlem

AP

Knut Hagelia

Medlem

AP

image


Faste medlemmer som ikke møtte:

Navn Funksjon Representerer

image

Jon Olav Gryting Medlem KRF


Fra administrasjonen møtte:

Navn Stilling

image

Lars Lauvhjell rådmann

Egil Nic. Haugland enhetsleder


Representanten Jon Olav Gryting hadde meldt forfall, men pga. feil i e-postsystemet oppdaget ikke administrasjonen forfallet, og det ble ikke kalt inn vararepresentant for han.

De voterendes antall er således 6.


Saksliste


Saksnr Innhold

image

PS 10/58 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

PS 10/59 Referatsaker

PS 10/60 NOU 2010:5 - Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering

PS 10/61 Arbeid med rullering av kommuneplanen - endring av fremdriftsplan høsten 2010

PS 10/62 Revidert høringsuttalelse fra Gjerstad kommune - forslag til 'regional delplan for senterstruktur og handel'

PS 10/63 Tertialrapport 2. tertial 2010

PS 10/64 Etablering av ***** ***** og ***** - forhandlinger gjennom Havsjå Invest og Veidekke

2


PS 10/58 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Formannskapet - 07.10.2010 Protokollen ble godkjent.


PS 10/59 Referatsaker


Saksprotokoll i Formannskapet - 07.10.2010


Rådmannen informerte om budsjettprosessen og budsjettkonferanse mellom formannskapet og rådmannens ledergruppe 18. og 19. oktober.


Rådmannen delte ut e-post fra Bjørn Ivar og Grethe Dalen vedr. skoleveg. Økonomisjefen informerte om statsbudsjettet.

Referatsaker ble tatt til orientering.


PS 10/60 NOU 2010:5 - Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering


Rådmannens innstilling:

Gjerstad kommune viser til NOU 2010:5 ”Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering”, og ønsker å avgi følgende uttale:


”Gjerstad kommune mener retten til hjelpemidler fortsatt skal ligge til folketrygdloven med et statlig finansieringsansvar. Dette vil sikre funksjonshemmede tilgang til

hjelpemidler på alle livsområder, med mulighet til å leve et selvstendig liv. De økonomiske utfordringer kommunene står overfor gir lite rom for nye omfattende oppgaver på dette området. Retten til hjelpemidler må være uavhengig av geografisk bosted og kommuneøkonomi. Staten bør i stedet forbedre hjelpemiddelformidlingen ved å bidra til å styrke kommunenes ergoterapitilbud og rehabilitering samt styrke vaktmestertjenesten for reparasjon av hjelpemidler.”


Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne - 24.09.2010


Mona Hoel foreslo følgende tillegg til rådmannens innstilling:


”Gjerstad kommune mener det er mange gode forslag til endringer i utredningen for å bedre den enkeltes livskvalitet.”


Rådmannens innstilling med tilleggsforslaget til Mona ble enstemmig vedtatt.


Saksprotokoll i Formannskapet - 07.10.2010


Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.


PS 10/61 Arbeid med rullering av kommuneplanen - endring av fremdriftsplan høsten 2010


Saksprotokoll i Formannskapet - 07.10.2010


Notatet ble tatt til etterretning.

3


PS 10/62 Revidert høringsuttalelse fra Gjerstad kommune - forslag til 'regional delplan for senterstruktur og handel'


Kommunestyrets vedtak, sak 69/10, 23.09.10:


  1. Det må avklares i den regionale delplanen for senterstruktur og handel, hvor Gjerstad kommune kan tillate plasskrevende varegrupper.


    Gjerstad kommune mener at Brokelandsheia på østsiden av E18 er et svært godt egnet område for plasskrevende varegrupper og tyngre næringsvirksomhet. Området må derfor defineres som ’Andre områder for handel’ i den regionale delplanen, på lik linje med Tingsaker, Bergemoen, Bergsmyr vest og Østebø. Dette vil også være i henhold til eksisterende reguleringsplan for Brokelandsheia.


  2. I kapittelet som omtaler Gjerstad kommune spesielt må det tas med at det på Brokelandsheia Øst åpnes for utvikling av næringstomter.


  3. Sentrumssonen på Brokelandsheia må utvides i sydlig retning, helt til grensa mot Nybø, slik at ”Den Lille Dyrehage” har mulighet til nødvendig utvidelse av sin virksomhet. Det er snakk om en utvidelse på ca. 20 daa.


Rådmannens innstilling:

A)

  1. Gjerstad kommune mener den Regionale delplanen for Senterstruktur og handel må definere handel som handel, i tråd med Miljøverndepartementets anbefalinger. Det blir vanskelig å skille mellom detaljvarehandel og plasskrevende varer med den bransjeglidningen som er innenfor dagens handelsvirksomhet.


  2. Gjerstad kommune mener Brokelandsheia øst, med et definert areal, ca 85 000 daa, tilsvarende areal i eksisterende reguleringsplan for Brokelandsheia (datert 18.12.08), må tas inn som næringsområde for handel i den Regionale delplanen for Senterstruktur og handel. Dette er en nødvendighet for å kunne få til en naturlig utvikling av eksisterende sentrum, definert med sentrumssone i forslaget til regional delplan, som nå planlegges fortettet i en ny områderegulering for Brokelandsheia.


  3. I kapittelet som omtaler Gjerstad kommune spesielt må det også tas med at det på Brokelandsheia øst er lagt opp til utbygging for samferdsel og veiserviceanlegg.


  4. Gjerstad kommune støtter det som omtales under retningslinjer i den Regionale delplanen for Senterstruktur og handel med hensyn på utbygging på Stoa. Gjerstad kommune støtter også at en i Arendal som Aust-Agders regionsenter, skal satse på utbygging kun på Stoa og innenfor sentrumssonen av Arendal sentrum. Gjerstad kommune mener det er viktig at dette følges opp.


  5. Gjerstad kommune mener at det må settes strenge krav til videre utbygging av Stoa og Sørlandsparken Øst.



Rådmannen foreslår at punkt 1. og 2. i kommunestyrets vedtak bakes inn i en fullstendig høringsuttalelse som punkt 3. og 4. Punkt 1. i vedtaket må da få et lite tillegg i starten, for at hele høringsuttalelsen skal få sammenheng/gi mening: ”Hvis skillet mellom detaljvarehandel og plasskrevende varer likevel opprettholdes i den Regionale delplanen for Senterstruktur og handel, må det…”, og så fortsetter punktet som vedtatt. Innholdet opprettholdes akkurat som i vedtaket.

4


Rådmannen foreslår så at punkt 3. i kommunestyrets vedtak kommer inn som punkt 6. i fullstendig høringsuttalelse.


B)

Forslag til høringsuttalelse som skal sendes fylkeskommunen blir da slik:


  1. Gjerstad kommune mener den Regionale delplanen for Senterstruktur og handel må definere handel som handel, i tråd med Miljøverndepartementets anbefalinger. Det blir vanskelig å skille mellom detaljvarehandel og plasskrevende varer med den bransjeglidningen som er innenfor dagens handelsvirksomhet.


  2. Gjerstad kommune mener Brokelandsheia øst, med et definert areal, ca. 85 000 daa, tilsvarende areal i eksisterende reguleringsplan for Brokelandsheia (datert 18.12.08), må tas inn som næringsområde for handel i den Regionale delplanen for Senterstruktur og handel. Dette er en nødvendighet for å kunne få til en naturlig utvikling av eksisterende sentrum, definert med sentrumssone i forslaget til regional delplan, som nå planlegges fortettet i en ny områderegulering for Brokelandsheia.


  3. Hvis skillet mellom detaljvarehandel og plasskrevende varer likevel opprettholdes i den Regionale delplanen for Senterstruktur og handel, må det avklares hvor Gjerstad kommune kan tillate plasskrevende varegrupper.


    Gjerstad kommune mener at Brokelandsheia på østsiden av E18 er et svært godt egnet område for plasskrevende varegrupper og tyngre næringsvirksomhet. Området må derfor defineres som ’Andre områder for handel’ i den regionale delplanen, på lik linje med Tingsaker, Bergemoen, Bergsmyr vest og Østebø. Dette vil også være i henhold til eksisterende reguleringsplan for Brokelandsheia. (Kommunestyrets vedtak, pkt. 1)


  4. I kapittelet som omtaler Gjerstad kommune spesielt må det tas med at det på Brokelandsheia Øst åpnes for utvikling av næringstomter. (Kommunestyrets vedtak, pkt. 2)


  5. I kapittelet som omtaler Gjerstad kommune spesielt må det også tas med at det på Brokelandsheia øst er lagt opp til utbygging for samferdsel og veiserviceanlegg.


  6. Sentrumssonen på Brokelandsheia må utvides i sydlig retning, helt til grensa mot Nybø, slik at ”Den Lille Dyrehage” har mulighet til nødvendig utvidelse av sin virksomhet. Det er snakk om en utvidelse på ca. 20 daa. (Kommunestyrets vedtak, pkt. 3)


  7. Gjerstad kommune støtter det som omtales under retningslinjer i den Regionale delplanen for Senterstruktur og handel med hensyn på utbygging på Stoa. Gjerstad kommune støtter også at en i Arendal som Aust-Agders regionsenter, skal satse på utbygging kun på Stoa og innenfor sentrumssonen av Arendal sentrum. Gjerstad kommune mener det er viktig at dette følges opp.


  8. Gjerstad kommune mener at det må settes strenge krav til videre utbygging av Stoa og Sørlandsparken Øst.


Saksprotokoll i Formannskapet - 07.10.2010


Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt med følgende tillegg:


”Gjerstad kommune vil gå i dialog med Vegvesenet for å hensynta utbygging av en framtidig 4- felts E18 ved Brokelandsheia. Det vil da bli naturlig å se på en oppheving av 1000 meters-

5


beltet i strekket ved Brokelandsheia og lage en spesifisert grense her, slik som en for eksempel har gjort ved Stølen.”


PS 10/63 Tertialrapport 2. tertial 2010


Rådmannens innstilling:

Kommunestyret tar tertialrapport for 2. tertial 2010 til orientering.

Saksprotokoll i Formannskapet - 07.10.2010


Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.


PS 10/64 Etablering av ***** ***** og ***** - forhandlinger gjennom Havsjå Invest og Veidekke

image

Gjerstad kommune

Enhet for samfunn og teknikk

Saksfremlegg


Dato: Arkivref:

25.01.2011

2011/117-1 / A30

Rolf Pihlstrøm 37 11 97 22

rolf.pihlstrom@gjerstad.kommune.no


Saksnr

Utvalg

Møtedato

11/15

Kommunestyret

22.02.2011


image

"Kulturskoleløftet - kulturskole for alle" - høringsuttalelse


Rådmannens innstilling:

Gjerstad kommunestyre støtter i sin helhet det nasjonale kulturskoleutvalgets forslag til lovoppdatering, tiltak, forskrift og tilskuddordninger som lagt fram i rapporten ”Kulturskoleløftet


Saksopplysninger:

I Kulturløftet II som er regjeringens felles prioriteringer for norsk kulturpolitikk heter det bl.a.:


2. Kulturskole for alle barn som ønsker det

Det skal gjennomføres et kulturskoleløft slik at alle barn som ønsker det får et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris. Dette skal sikres ved statlige stimuleringsmidler og en solid kommuneøkonomi. Utvikling av et mer omfattende kulturskoletilbud i tilknytning til SFO/skole skal utredes. Det skal være rom for ulik lokal organisering av kulturskolen. Det skal legges til rette for synliggjøring av kulturskolen og for talentutvikling.


Det ble i statsbudsjettet for 2010 satt av 40 mill. i stimuleringsmidler i forbindelse med kulturskoleutvikling. Det ble høsten 2009 også nedsatt et utvalg som skulle utrede ” utvikling av et mer omfattende kulturskoletilbud i tilknytning til SFO/skole ”.


Kulturskoleutvalgets rapport ble avgitt 07.09 2010, og er nå sendt ut på høring med høringsfrist 14.02.2011.

Kunnskapsdepartementet inviterer nå til en bred høring for å gi flest mulig instanser anledning til å uttale seg om Kulturskoleutvalgets rapport. Rapporten finnes i sin helhet hos rektor i Kulturskolen, og sammendrag av utvalgets innstilling (Rapporten punkt 1.5 side 20 – 24) ligger som saksvedlegg.


Problemstilling:


Norsk kulturskoleråd Aust Agder mener at rapporten i utgangspunktet er god, den har interessante oppsummeringer, analyser og forslag, og den vil forhåpentligvis bli et viktig redskap for videre utvikling av kulturskolene. Derfor er det meget viktig at kommunene benytter seg av muligheten til å avgi en høringsuttalelse.


  1. Utvalget dokumenterer kunstfagenes relative tilbakegang i grunnopplæringen og i lærerutdanningen for grunnskolen og mener dette er svært uheldig. Anbefaler at elever på ungdomstrinnet kan velge fra kunstfagene i videregående opplæring innenfor faget Utdanningsvalg.

  2. Kulturskoleutvikling må sees i et lengre tidsperspektiv enn bare konsentrert til elever i småskolen. Vekten på talentutvikling krever noe langt mer enn SFO - perspektiv. Samspillet mellom bredde- og talentutvikling er svært viktig og gjensidig fruktbart.

  3. Det er mange og varierte muligheter for samarbeidstiltak mellom grunnopplæring, SFO, kulturskole, frivillige kulturtiltak for og blant barn og unge, som kan styrke både skolens kunstfag og estetiske arbeidsmåter i flere fag. Utvalget mener løsninger må tilpasses lokale forhold, kulturskolens verdier og må oppleves hensiktsmessig for dem som arbeider i kulturskolen. Utviklingsmidler bør ha som siktemål å videreutvikle egenart og for å stimulere og inspirere andre.

  4. Samarbeidet Kulturskole – SFO skal være et opplæringstilbud. Dette krever planmessig og målrettet arbeid – kompetente kulturskolelærere, gjerne i kombinerte stillinger.

  5. Kulturskolelærernes faglige og pedagogiske kompetanse er avgjørende for kulturskolens kvalitet. Kulturskoleutvalget anbefaler at det legges bedre til rette for kombinerte stillinger i kulturskolen i samarbeid med skoleverket.

  6. Kulturløftet II har ambisiøse målsettinger for kulturskolen, noe som må medføre en betydelig økning i den statlige ressursbruken til kulturskolesektoren. Statlige stimuleringsmidler til kulturskoleutvikling må økes betydelig fra årets 40 millioner.

  7. Utvalget foreslår at det etableres en todelt tilskuddsordning, i tråd med mandatets ordlyd og regjeringens intensjoner: Tilskuddsordning nr 1 – Utviklingsmidler til kulturskolen. Midler tildeles etter søknad og det opprettes et tildelingsutvalg. Tilskuddsordning nr 2 – Stimuleringsmidler til kulturskolen. Den enkelte kommune mottar en viss andel av de statlige stimuleringsmidlene, forutsatt at visse kriterier er innfridd (se s. 106-108 i rapporten). Ordningen skal kompensere for kommunens merutgift knyttet til innføringen av maksimumspris og til drift av nye elevplasser. Utvalget foreslår at denne ordningen blir administrert av Kunnskapsdepartementet gjennom Fylkesmannen.

  8. Nødvendig med forskrift og sterkere statlig budsjettstyring for kulturskolen om alle barn som ønsker det skal få et kulturskoletilbud av høy kvalitet og til rimelig pris. Utvalget foreslår at maksimumspris gjeninnføres, og at denne ikke skal overstige kr 2000 pr år. For å nå målene om kulturskoletilbud av høy kvalitet, må statlige stimuleringstiltak være omfattende, treffende, forutsigbare og langsiktige. Utvalget foreslår en forskrift for kulturskolen, knyttet til § 13-6 i Opplæringsloven og at det tas inn en forskriftshjemmel i samme lovparagraf og å oppdatere lovteksten: ”Alle kommuner skal alene eller i samarbeid med andre kommuner ha et kulturskoletilbud til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet elles”. Forslaget innebærer ingen realitetsendring, men en oppdatering som tilsvarer realitetene i dagens kulturskole.

  9. Realisering av Kulturskoleløftet har både faglige, organisatoriske og økonomiske konsekvenser. Behovet for dokumentasjon og forskning er stort. Vesentlige endringer i store statlige ordninger krever forskningsbaserte evalueringer. Kulturskoleutvalget foreslår to typer evalueringer: 1. Evaluering av Kulturskoleløftet som helhet. 2.

Evaluering av de ulike prosjektene som tildeles utviklingsmidler. Utvalget foreslår her å ta utgangspunkt i et miljø som har bestillerkompetanse i kulturforskning og peker på Norsk kulturråds forsknings- og utviklingsseksjon.


Faglige merknader/historikk:

Kulturelle og estetiske erfaringer er sentrale i barn og unges utvikling. Bredde i kulturtilbud er viktig, men kunst og kultur har også en verdi i seg selv. Det handler om verdiene i samfunnet og om hva som gjør oss til gode samfunnsborgere.

Kulturskoleløftet er en viktig del av regjeringens satsing på Kulturløftet II hvor målsettingen for kulturløftet er at 1% av statsbudsjettet skal gå til kultur innen 2014. Kommunestyret støtter utvalgets oppfatning at det medfører en betydelig økning i den statlige ressursbruken til kulturskolesektoren ved regjeringens målsetting om gjennomføring av Kulturskoleløftet.

Gjerstad kommunestyre mener det er en god rapport det nasjonale kulturskoleutvalget har lagt fram. Rapporten har interessante oppsummeringer, analyser og forslag. Den vil være et viktig redskap for videre utvikling av kulturskolene.


Økonomiske konsekvenser:


  1. Å få ned ventelistene er ønskelig, men da må det komme stimuleringsmidler fra staten til drift av nye elevplasser. Hver elevplass koster Kulturskolen Øst i Agder ca kr 9 000,- pr år (netto utgifter etter fratrekk for elevbetaling, statlige prosjektmidler mv).

  2. Dagens satser for egenandel i Kulturskolen Øst i Agder ligger på kr. 2.650,-. Med den foreslåtte makssats på kr. 2.000,- pr. år vil dette kunne innebære økt nettoutgift på ca kr. 35.000,- for Gjerstad kommune.


En bør forvente at økte kostnader pga økt kapasitet og redusert elevbetaling kompenseres via statlige stimuleringsmidler. Når det gjelder innføring av makssats (redusert elevbetaling) forutsettes det at dette kompenseres fullt ut for den enkelte kulturskole. Dette ligger som et grunnlag for en positiv høringssuttale. Det næres en viss frykt at en slik ”reform” i realiteten ikke blir fullfinansiert fra statlig hold. Dette ut i fra erfaringer med andre statlig initierte reformtiltak.


Konsekvenser for barn unge:


Rapporten vil kunne sikre barn og unge en enda bedre kulturskole.


Rådmannens vurdering/merknader:

Gjerstad kommunestyre støtter i sin helhet det nasjonale kulturskoleutvalgets forslag til lovoppdatering, tiltak, forskrift og tilskuddordninger som lagt fram i rapporten ”Kulturskoleløftet

– kulturskole for alle”. Kommunestyret bør kunne gå inn for at det opprettes en todelt statlig tilskuddsordning som foreslått i rapporten – Tilskuddordning nr 1: Utviklingsmidler og Tilskuddsordning nr 2: Stimuleringsmidler til kulturskolen. Men forutsetningen må altså være at merkostnadene som følge av innføring av en makssats på kr. 2.000,- pr. elev fullt ut blir kompetanser med statlige midler.


Melding om vedtak sendes til:


Kunnskapsdepartementet

Norsk kulturskoleråd Aust-Agder Kulturskolen Øst i Agder

Kulturskoleløftet Kulturskole for alle


image


har vært representert i utvalget. I tillegg har utvalgets ledere og sekretær deltatt med foredrag og innlegg på en rekke møter, seminarer og konferanser.


Utvalget har gjennomført en spørreundersøkelse til alle landets kulturskoler, der svarprosenten har vært godt over 75 %. Utvalget har også arrangert en underveiskonferanse, UNDERVEIS! - dialogkonferanse om framtidens kulturskole. Konferansen ble arrangert av sekretariatet i samarbeid med Sandnes kommune og med praktisk bistand fra KKS. Konferansen ble avholdt 28.april på Vitenfabrikken i Sandnes, og samlet ca 60 personer.


I forbindelse med utvalgsmøtet i Sandnes 29. april hadde utvalget en befaring til det nye skolebygget i Sandnes, Vågen videregående skole, som er en kombinert videregående skole med 850 elevplasser innen kunstfag, og som også skal romme Sandnes Kulturskole.


Utvalget hadde ønsket å ra til ytterligere oppsøkende virksomhet, men dette har det ikke vært rom for, verken økonomisk eller tidsmessig.


1.5 Sammendrag av utvalgets innstilling

  1. Kunstfagenes relative tilbakegang i grunnopplæringen og i lærerutdanningen for grunnskolen er svært uheldig. Fagenes relative andel av samlet timetall er svekket de siste 15-20 årene. Estetiske valgfag er gradvis tatt bort i samme tidsrom. Kravet om minst ett obligatorisk praktisk-estetisk fag i grunnskolelærerutdanningen ble fjernet f.o.m. læreplanen i 2003. Og estetiske ferdigheter er ikke med blant de fem "grunnleggende'' i Kunnskapsløftets læreplaner fra 2006. Det er svært betenkelig dersom kunstfag og estetiske arbeidsmåter fortsatt skal svekkes både i grunnopplæringen og i lærerutdanningen.


    Utvalget anbefaler at elever på ungdomstrinnet kan velge fra kunstfagene i videregående opplæring innenfor for faget Utdanningsvalg.


    Utvalget anbefaler videre at det innføres kompetansekriterier for å undervise i kunstfag, tilsvarende andre fag, og at dette nedfelles i den varslede kompetanseforskriften.


  2. Mandatet sier at ''Utvalget skal blant annet... '' Utvalget tolker uttrykket 'blant annet' slik at dette innebærer at utvalget kan bruke sitt skjønn i valg av temaer innenfor mandatets øvrige rammer. Det er derfor utvalgets klare oppfatning at det må se på kulturskoleutviklingen i et lengre tidsperspektiv enn bare konsentrert til elever i småskolen. Det er mange grunner til dette: Opplæring i kulturskole krever


    image

    image

    image

    20

    Kulturskoleløftet Kulturskole for alle


    image


    langsiktighet. Vekten på talentutvikling i ett av mandatpunktene krever noe langt mer enn et SFO­ perspektiv. Og samspillet mellom bredde- og talentutvikling trenger mange år for å bli gjensidig fruktbart.


  3. Det er mange og varierte muligheter for samarbeidstiltak mellom grunnopplæring, SFO, kulturskole, frivillige kulturtiltak for og blant barn og unge, som kan styrke både skolens kunstfag og estetiske arbeidsmåter i flere fag. Flere av mandatpunktene handler nettopp om disse mulighetene. Utvalget understreker her tre hovedutfordringer - som begge bygger på følgende hovedsyn: De viktigste, mest fornuftige og bærekraftige eksemplene og modellene er bygget ut gjennom ressurser og initiativ nedenfra og innenfra - ikke gjennom direktiver ovenfra og utenfra.


  4. Samarbeidet Kulturskole - SFO skal være et opplæringstilbud. Dette krever planmessig og målrettet arbeid - og kompetente kulturskolelærere, gjeme i kombinerte stillinger Qf. pkt. 5).


  5. Kulturskolelærernes faglige og pedagogiske kompetanse er avgjørende for kulturskolenes kvalitet. Utdanningsinstitusjonene har her et ansvar. Men mange steder ligger den største utfordringen i mangel på kombinerte stillinger som kan bidra til samarbeid mellom kunstfaglig opplæring i grunnskole, SFO, kulturskole, frivillige lag/foreninger m.fl. Det er viktig å fram slike modeller - og stimulere til erfaringsspredning. På denne bakgrunn anbefaler Kulturskoleutvalget at det legges bedre til rette for kombinerte stillinger i kulturskolen i samarbeid med skoleverket.


    image

    --------{ 21 )--------·

    Kulturskoleløftet Kulturskole for alle


    image


  6. Kulturløftet II har ambisiøse målsettinger for kulturskolen. Realisering av disse målsettingene vil, etter utvalgets oppfatning, måtte medføre en betydelig økning i den statlige ressursbruken til kulturskolesektoren. Fortsatt statlige stimuleringsmidler til kulturskoleutvikling må økes betydelig fra årets 40 millioner, dersom kulturskolen skal komme videre i sitt målrettete utviklingsarbeid.


  7. Utvalget foreslår at det etableres en todelt tilskuddsordning, i tråd med mandatets ordlyd og regjeringens intensjoner. Begge de foreslåtte ordningene skal fungere side om side:


  8. Kulturskoleutvalget ser det som helt nødvendig med forskrift og sterkere statlig budsjettstyring for kulturskolen, om "alle barn og unge som ønsker det skal fil et kulturskoletilbud av høy kvalitet til rimelig pris". Utvalget foreslår at maksimumspris gjeninnføres, og at denne ikke skal overstige kr 2000 pr år. I tillegg må stimuleringstiltakene være omfattende, treffende, forutsigbare og langsiktige for å nå målet om "kulturskoletilbud av høy kvalitet".


    Kulturskoleutvalget foreslår forskrift for kulturskolen, knyttet til § 13-6 i Opplæringsloven.



    image

    image

    22

    Kulturskoleløftet Kulturskole for alle


    image


    Videre foreslår Kulturskoleutvalget en videreføring av ordningen med stimuleringsmidler som i prinsippet gis alle kommuner. Utvalget foreslår også kriterier for statlig støtte og en metode for fordeling av stimuleringsmidlene Qf. Pkt. 7).


  9. Realisering av Kulturskoleløftet har både faglige, organisatoriske og økonomiske konsekvenser av omfattende karakter. Dette innebærer at behovet for dokumentasjon og forskning er stort. Det må i denne sammenhengen legges vekt på å ivareta det kulturfaglige perspektivet. Dette krever særlig omtanke, siden den kulturfaglige forskningskompetansen ofte synes å være mangelvare. Det bør i større grad drives utviklingsarbeid i kulturskolen.


    Utvalget vil understreke betydningen av å sluttføre forskningsbaserte evalueringer før en gjør vesentlige endringer i store statlige ordninger, og understreker behovet for en løpende kunnskapsproduksjon om kunst og kultur for barn. Dette er særlig relevant i et dannelses- og utviklingsperspektiv.


    Kulturskoleutvalget ser i utgangspunktet to klare behov for evaluering. Det ene er knyttet til Kulturskoleløftet som helhet, og det andre er knyttet til de ulike prosjektene som tildeles utviklingsmidler. I valget av forskningsdesign er det viktig å ta utgangspunkt i et miljø som har bestillerkompetanse i kulturforskning. Utvalget vil i denne sammenheng peke på Norsk kulturråds forsknings- og utviklingsseksjon.


    image

    image

    23

    image

    Gjerstad kommune

    Dato:

    21.01.2011

    Kai Høgbråt

    Arkivref:

    2011/41-2 / 035

    37 11 97 50

    kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no

    Dato:

    21.01.2011

    Kai Høgbråt

    Arkivref:

    2011/41-2 / 035

    37 11 97 50

    kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no

    Administrasjonsenheten


    image

    Saksnr

    Utvalg

    Møtedato

    11/16

    Kommunestyret

    22.02.2011

    Saksnr

    Utvalg

    Møtedato

    11/16

    Kommunestyret

    22.02.2011

    Eventuell oppløsning av Agderrådet

    Saksfremlegg


    Rådmannens innstilling:

    1. Gjerstad kommune gir sin tilslutning til Agderrådet oppløses så snart

      det er praktisk mulig, senest i forbindelse med kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011.


    2. I 2011 må det arbeides aktivt med hvordan prosjekter, utvalg og initiativ, herunder økonomiske forpliktelser som Agderrådet har påtatt seg, skal ivaretas og eventuelt videreføres. Dette arbeidet må ses i sammenheng med organisering og oppfølging av Regionplan Agder 2020.


    3. Gjerstad kommune gir sin tilslutning til at Agderrådes arbeidsutvalg forestår det videre arbeidet med oppløsning av Agderrådet.


      Vedlegg:

      • Sak til Agderrådets arbeidsutvalg, 9. desember 2010

      • Vedtekter for Agderrådet av 23. april 2009

      • Utkast til sak til fylkestingene om oppfølging av Regionplan Agder 2020

        Saksdokumenter:

        • Ekspedisjon fra Agderrådet av 5.1.2011


Saksopplysninger:

Agderrådets arbeidsutvalg vedtok i desember 2010 å foreslå for kommunene og fylkeskommunene at Agderrådet oppløses.

Bakgrunnen for saken er at Regionplan Agder 2020 nå er vedtatt av fylkestingene i Aust- og Vest-Agder med bred tilslutning fra kommunene og det øvrige partnerskapet på Agder.

Regionplanen avløser både fylkesplanene i de to fylkene og erstatter/viderefører Agderrådets strategidokument "Felles mål for Sørlandet 2003-2010".

I tillegg har en også de senere år fatt andre og flere arenaer for samarbeid på Agder gjennom bl.a. etablering av fem samarbeidsregioner.

Disse to forholdene gjør at tiden nå er inne til å vurdere en annen form for organisering og

oppfølging av samarbeidet på Agder. Agderrådets arbeidsutvalg anbefalte altså på sitt møte 9. desember 2010 å foreslå å nedlegge Agderrådet. Anbefalingen ble enstemmig vedtatt. Det vises her til vedlagt sak til Agderrådets arbeidsutvalg.

Det videre samarbeidet på Agder vil, dersom fylkestingene vedtar det, bli basert på den organisering som er beskrevet i utkast til fylkestingssak som følger vedlagt saken. Dette utkastet omhandler forslag til oppfølging av regionplanen og forutsetter et fortsatt tett samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunene og det øvrige partnerskapet i landsdelen. Regionplanen skal gi retning på de viktigste utfordringene i landsdelen og skal ihht. plan- og bygningsloven legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig virksomhet i regionen. En fortsatt opprettholdelse av Agderrådet vil da bety en dublering i forhold til oppfølging av regionplanen.


Økonomiske konsekvenser:


Utgiftene til rådet har vært finansiert av medlemskommunene basert på innbyggertall. For Gjerstad kommunes del var kontingenten for 2010 på kr 12 390.

Rådmannen kan ikke se at den nye organiseringen med Regionplan Agder 2020 vil få økonomiske konsekvenser for Gjerstad kommune, jfr pkt. 5 i saksframstilling til fylkestinget.


Rådmannens vurdering/merknader:

Agderrådet ber om at tilbakemelding blir gitt innen 31. mars 2011. Rådmannen anbefaler at kommunestyret gir sin tilslutning til oppløsning.


Melding om vedtak sendes til:

Agderrådet v/Aust-Agder fylkeskommune, Postboks 788, Stoa, 4809 Arendal

image


image

I

AGDERRÅDET


Organ: Arbeidsutvalget Sak nr.:

13-2010

Møtedato:

09. desember 2010

Apen/lukket:

Aoen


Eventuell oppløsning av Agderrådet


Bakgrunn


Etter initiativ fra bl.a. Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner og KS i de to fylkene ble det i 1994 utarbeidet et strategidokument "Felles mål for Agder". En del av oppfølgingen av strategien var å etablere en møteplass for politikere og andre aktører for å diskutere landsdelens utfordringer. I 1995 ble derfor landsdelsutvalget - Agderrådet opprettet. Rådet skulle arbeide for felles interesser for landsdelen, bidra til koordinering av aktiviteter og fremme samarbeid mellom de interesserte parter Gfr. vedtekene fra 1995).


Agderrådets satsingsområder ble videreført i "Felles mål for Sørlandet 2003 -2010-Agderrådets strategidokument", som er gjeldende for Agderrådets satsingsområder ut 2010.


Agderrådet styres av et årsmøte som består av alle medlemmene og et arbeidsutvalg som er sammensatt av fylkeskommunene, de to største byene på Agder og representanter fra regionrådene. Arbeidsutvalget kan også gi andre møte- og talerett i arbeidsutvalget. Aust-Agder fylkeskommune ivaretar sekretariatsoppgavene, etter at KS hadde sekretariatsansvaret frem til 2004.


I tillegg til Agderrådets organer har Agderrådet i egen regi, eller i samarbeid med andre aktører, nedsatt en rekke arbeidsgrupper/etablert prosjekter for å følge opp strategidokumentet. (Eks.

Universitetskomiteen, Bedre Stamveg på Sørlandet, satsing på likestilling, Likestillingsutvalget, Kjevikrådet, Sørlandets Europakontor, Omdømmeprosjektet, for å nevne noen.)


I tillegg til etablering av Agderrådet som en felles møteplass har landsdelen også fatt et mer forpliktende samarbeid kommunene i mellom gjennom fem samarbeidsregioner. Disse samarbeidsregionene arbeider for saker av felles interesse innen et mindre geografisk område enn fylkene og et av dem arbeider også på tvers av fylkesgrensen (Knutepunkt Sør).


Regionplan Agder 2020 - en videreføring av felles satsingsområder på Agder


"Regionplan Agder 2020" er nå vedtatt av de to fylkestingene med bred tilslutning fra kommunene og det øvrige partnerskapet på Agder. Regionplanen avløser både fylkesplanene i de to fylkene og vil også erstatte/videreføre Agderrådets strategidokument "Felles mål for Sørlandet 2003-2010".


Forankring av regionplanarbeidet i Agderrådet er ivaretatt ved at Agderrådets arbeidsutvalg har vært politisk styringsgruppe for regionplanarbeidet. Det legges frem en egen sak for styringsgruppa hvor oppfølging av regionplanen er tema. I saken redegjøres det for hvordan

image


planen skal følges opp politisk og administrativt. Denne saken planlegges behandlet av de to fylkestingene i februar 2011.


image

Regionplanen avløser ikke bare separate fylkesplaner, men også Agderrådets måldokument "Felles mål for Sørlandet 2003-2010". Dette er en ny situasjon for landsdelen. I tillegg er det etter at Agderrådet ble etablert blitt et fastere samarbeid mellom kommunene gjennom de fem sanrnrbeidsregionene. Tiden er derfor inne til å vurdere å nedlegge Agderrådet, og basere samarbeidet i landsdelen på den organisering som er gjort rede for i utkast til fylkestingssak med oppfølging av regionplanen i et tett samarbeid mellom fylkeskommunene, kommunene og det øvrige partnerskap.


En opprettholdelse av Agderrådet vil evt. innebære en dublering i forhold til oppfølging av regionplanen, og fylkesrådmennene/sekretariatet foreslår derfor at Agderrådet oppløses nedlegges.


Dersom oppløsning av Agderrådet vedtas, må det tas stilling til hvordan man skal sikre videreføring og finansiering av de prosjekter og oppgaver Agderrådet er engasjert i, eller har forpliktelser i, på vegne av landsdelen. Landsdelen trenger et minst like stort trykk på å videreføre påvirkningsarbeidet for viktige saker for landsdelen.


Praktisk gjennomføring og konsekvenser ved en evt. oppløsning av Agderrådet


Agderrådet er organisert som et interkommunalt samarbeid ihht. kommunelovens § 27, jfr. vedtektene fra april 2009. I loven ligger det krav om at vedtektene skal innholde bestemmelser om uttreden fra eller oppløsning av samarbeidet.


I vedtektene til Agderrådel, § 11 om oppløsning, nr. 1 heter det:


  1. Oppløsning kan skje etter forslag fra arbeidsutvalget


I vedtektene står det ikke hvem som kan nedlegge Agderrådet, og det bør derfor tolkes på samme måte som hvem som kan opprette samarbeidsorganet, dvs. kommunestyre/fylkesting, jfr. kommunelovens § 27.


Når det gjelder tidsaspektet for når oppløsning trer i kraft, vises det til kommunelovens kommentarutgave (prof. J. F. Bernt) hvor det bl.a. står:


Hvis vedtektene ikke inneholder bestemmelser om uttreden og oppløsning, må dette bety at spørsmålet må løses etter reglene i § 27 nr. 3, altså med ett års oppsigelsesfrist, men med mulighet for de andre deltakerne til å bringe oppsigelsen inn for departementet. Ved avgjørelsen av om oppsigelsen skal tas til følge, vil departementet kunne legge vekt også på om den manglende klargjøring i vedtektene medførte at det var uklarhet omkring retten til å tre ut blant deltakerne, og hvem det i den konkrete sammenheng er rimelig at uklarheten går ut over.


image

Videre heter det i kommentarutgaven til kommunelovens§ 27, nr. 3: Denne bestemmelsen kan klart nok fravikes ved at det i vedtektene fastsettes en kortere oppsigelsesfrist.


Etter sekretariatets oppfatning kan I års kravet om oppsigelse derfor ses bort fra dersom det er enighet om dette blant eierne (kommunestyrene og fylkestingene). Dette fordi det er de samme eierne som også bestemmer eventuell kortere frist i selve vedtektene. Forslag om ikrafttreden av oppløsningen må derfor også med i en sak til kommunestyrene og fylkestingene.


Sekretariatet vil foreslå overfor arbeidsutvalget at saken om oppløsning blir lagt frem for det enkelte kommunestyre og fylkesting så snart dette er praktisk mulig i 2011 og at avvikling skjer


image

senest i forbindelse med kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011. Sekretariatet har innhentet en juridisk vurdering fra KS-advokatene som vedlegges.


Økonomiske forpliktelser ved eventuell avvikling av Agderrådet


Om Agderrådet oppløses må man ta stilling til hvordan man sikrer videreføring og finansiering av de prosjekter og oppgaver Agderrådet er engasjert i og/eller har påtatt seg ansvaret for. Det samme gjelder Agderrådets egen økonomi, jfr. vedtektene, §11. m. 2:

Eiendeler og forpliktelser tilfaller medlemmene i samsvar med andel og bidrag siste år.

Når det gjelder eiendeler har Agderrådet ingen slike. Derimot har Agderrådet en del forpliktelser som må ivaretas i forhold til en rekke enkeltprosjekter.


De viktigste prosjektene Agderrådet bidrar økonomisk til er:


I.

Sørlandets Europakontor

1.120.000

2.

Bedre Stamveg på sørdlandet

600.000

3.

10-årssatsing på likestilling

300.000

4.

Senter for likestilling/likestillingsutvalget

200.000

5.

Oppstartsfond Kjevik

167.000

6.

Omdømmeprosjektet

150.000

7.

"Felles mål"-konferansen

150.000

8.

Universitetskomiteen

100.000


Her er det forpliktelser som også framover må ivaretas. I tillegg til bidrag fra Agderrådet, bidrar fylkeskommunene med ytterligere midler til prosjektene I og 3-7 ut over det som dekkes av kontingenten. I 2011 vil det kunne dreie seg om samlet 3,8 mill. kroner. Arendal og Kristiansand bidrar også direkte til Sørlandets Europakontor og Omdømmeprosjektet og Kristiansand kommune i tillegg også til Kjevikfondet.


Det antas at også de andre kommunene, enkeltvis eller via regiomådene, vil være opptatt av å bidra til viktige felles tiltak for landsdelen i tiden framover. Dette er blant de forhold man bør bruke 2011 til å se hvordan en skal håndtere videre.


Når det gjelder Agderrådets kontingent for 2011 ble denne fastsatt i forbindelse med årsmøtet våren 2010. Kontingenten for 2011 influeres derfor ikke av denne saken. Evt. for mye innbetalt kontingent vil tilfalle medlemmene ved oppløsning (§11 i vedtektene), på samme måte som forpliktelser ved oppløsningen gjør det.


Konklusjon:


image

Agderfylkene får nå en ny strategi for felles satsingsområder på Agder gjennom Regionplan Agder 2020 og en egen organisering for oppfølging av denne. Derfor fremmer sekretariatet følgende forslag til vedtak:


image

Forslag til vedtak:


image

  1. Arbeidsutvalg foreslår oppløsning av Agderrådet ihht. Agderrådets vedtekter og kommunelovens bestemmelser i§ 27.


  2. Arbeidsutvalget anbefaler at kommunestyrene og fylkestingene på Agder gir sin tilslutning til at Agderrådet oppløses så snart det er praktisk mulig, senest i forbindelse med kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011.


  3. I løpet av 2011 må det arbeides med hvordan prosjekter, utvalg og initiativ, herunder økonomiske forpliktelser som Agderrådet har påtatt seg, skal ivaretas og eventuelt videreføres. Dette arbeidet må ses i sammenheng med organisering og oppfølging av Regionplan Agder 2020.


  4. Agderrådes arbeidsutvalg forestår videre arbeid med oppløsning av Agderrådet.


    Vedlegg:


    image

    Vedtekter for Agderrådet av 2009 E-post fra KS-advokatene



    image



    image


    image

    I

    AGDERRÅDET


    VEDTEKTER

    FOR


    AGDERRÅDET


    § 1 Bakgrunn og formål


    1. Agderrådet er et samarbeidsorgan for kommunene og fylkeskommunene i Aust-Agder og Vest-Agder fylker.


    2. Formålet med Agderrådet er å arbeide for landsdelens interesser, bidra til koordinering av aktiviteter og fremme samarbeid med interesserte parter.


§ 2 Rettslig status


  1. Samarbeidet er organisert som et interkommunalt samarbeid etter kommunelovens

    § 27.


  2. Samarbeidet er organisert som eget rettssubjekt.


§ 3 Samarbeidets organer


  1. Samarbeidet ledes av Agderrådet (styret) - og et arbeidsutvalg.


  2. Agderrådet er overste myndighet for samarbeidet.


    § 4 Agderrådets sammensetning


    1. Agderrådets medlemmer er representantene fra Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner, samt representantene fra samtlige kommuner i de to fylkene.


  1. Fylkeskommunene er representert ved medlemmene i fylkesutvalgene.


  2. Kommunene er representert med den som til enhver tid er ordfører.

    image


    image

  3. Fra Arendal og Kristiansand kommuner kan i tillegg varaordfører og opposisjonsleder møte som medlemmer.


  4. Det velges personlige vararepresentanter for hvert medlem av styret.


  5. Agderrådets leder og nestleder velges av og blant arbeidsutvalgets medlemmer.


  6. Ved avstemninger har alle representanter en stemme.


  7. Andre kan gis talerett i Agderrådet, etter nærmere bestemmelse av styret.


§ 5 Agderrådets myndighet


  1. Agderrådet kan innenfor rammen av formålet initiere prosjekter og støtte økonomisk prosjekter initiert av andre.


  2. Agderrådet møtes minst en gang pr. år. Agderrådet skal behandle regnskap og årsmelding for foregående år. Agderrådet behandler for øvrig de saker som fremlegges til behandling.


  3. Agderrådet kan delegere myndighet til arbeidsutvalget. Agderrådet kan instruere arbeidsutvalget og overprøve dets avgjørelser.


    § 6 Agderrådets møter


    1. Innkallingen til møte i Agderrådet skal skje skriftlig med minst 14 dagers varsel til representantene. I innkallingen angis de saker som skal behandles.


  1. Vedtak fattes med alminnelig flertall.


  2. Agderrådet er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede.


§ 7 Arbeidsutvalg


  1. Agderrådets arbeidsutvalg består av følgende 11 medlemmer:


    image

  2. Andre kan gis talerett i arbeidsutvalget, etter nærmere bestemmelser av arbeidsutvalget.


  3. Arbeidsutvalget konstituerer seg selv. Det velges personlig vararepresentant for hvert medlem av arbeidsutvalget. Valget gjelder for 4 år. Valgperioden følger kommunestyreperioden.


  4. Arbeidsutvalget fungerer til nytt arbeidsutvalg er konstituert.


  5. Arbeidsutvalget kan oppnevne prosjektgrupper for gjennomføring av prosjekter.


§ 8 Sekretariat


Fylkesrådmannen/rådmannen i en av de deltakende fylkeskommuner/kommuner er sekretariatsansvarlig. Arbeidsutvalget bestemmer hvor sekretariatet skal ligge.


§ 9 Økonomi


  1. Det føres et eget særregnskap for virksomheten, jfr. § 1, 3 ledd i forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner.


  2. Agderrådets virksomhet blir finansiert med bidrag fra medlemmene. Arbeidsutvalget fastsetter bidragenes størrelse. Utgiftene fordeles forholdsmessig etter folketall i kommunene og fylkeskommunene.


  3. Agderrådet har ikke myndighet til å ta opp lån eller gi noen form for garanti. Agderrådet kan heller ikke på annen måte pådra deltakerne økonomiske forpliktelser ut over det årlige bidraget fra medlemmene, jfr. punkt 1.


§ 10 Uttreden


Ett medlem kan med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i Agderrådet og kreve seg utløst av det. For det økonomiske oppgjøret ved uttreden gjelder kommuneloven§ 27 nr. 3.


§ 11 Oppløsning


  1. Oppløsning kan skje etter forslag fra arbeidsutvalget.


  2. Eiendeler og forpliktelser tilfaller medlemmene i samsvar med andel av bidrag siste år.



VEDTEKTER AGDERRÅDET 23.04.2009

Side 3 av 4

image


§ 12 Endring av vedtekter


Forslag til vedtektsendringer behandles av fylkestingene og kommunestyrene i de respektive fylkeskommuner og kommuner.



image


image


image



image


image



image

VEDTEKTER AGDERRÅDET 23.04.2009

Side4 av 4



image

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE



image


Saksframlegg


Dato:

Arkivref:

25.11.2010

200917528·2919712010 I 120

Saksbehandler: Ola Olsbu



image

I Saksnr. IUtvalg IMøtedato

Fylkestinget


REGIONPLAN AGDER 2020. ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN.


  1. FORSLAG TIL VEDTAK


    Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak:


    1. Fylkestinget godkjenner forslag til organisering og oppfølging av arbeidet med Regionplan Agder 2020.


      image

    2. Det legges frem en statusrapport for fylkestinget en gang pr. år. Statusrapporten viser fremdrift og resultater av fellesprosjekt som er forankret i Regionplan Agder 2020.


      image

  2. SAMMENDRAG


    image

    Regionplan Agder 2020 er nå vedtatt og arbeidet med å gjennomføre planens mål er i gang. Det foreslås i denne saken en organisering av arbeidet med å gjennomføre planen som vil involvere kommunene, regionene, andre offentlige etater og næringslivet. Arendal og Kristiansand kommuner vil sammen med de to fylkeskommunene ha et særlig ansvar for å ivareta det regionale ansvaret. Planens mål og prioriteringer skal legges til grunn for all kommunal og statlig planlegging og virksomhet.


  3. BAKGRUNN FOR SAKEN


    Regionplan Agder 2020 ble etter en grundig planprosess vedtatt av fylkestingene i Vest-Agder og Aust-Agder i juni 2010. Planen er et resultat av et bredt samarbeid mellom offentlige og private deltagere. Arbeidet med oppfølging av planen er startet opp. I samsvar med Plan- og bygningslovens § 8-2 skal Regionplan Agder 2020 legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i Agder. For å lykkes med oppfølgingen av planen krever det at arbeidet organiseres på en god måte både politisk og administrativt. En av de viktigste forutsetningene for å lykkes med å gjennomføre planens ambisjoner vil være at den enkelte kommune, etat eller organisasjon tar sitt delansvar og forankrer oppfølgingen i egne styringsdokumenter.


    image

    image

    Det foreslås i en organisering som vil involvere alle regionene i fylkene ved at de inkluderes både i den politiske og den administrative organiseringen. De to fylkeskommunene har sammen med Arendal og Kristiansand kommuner et spesielt ansvar for å følge opp og samordne arbeidet med regionplanen.


    Det fremmes tilsvarende sak for fylkestingene i både Vest-Agder og Aust-Agder.


    3.1 Tidligere vedtak og andre føringer


    De to fylkestingene vedtok i juni Regionplan Agder 2020. For å bli involvert i det videre arbeidet ble det gjort følgende vedtak:


    Politisk styringsgruppe for planarbeidet gis i oppdrag å legge fram forslag til oppfølging og gjennomføring av planen. Forslaget legges frem for fylkestingene.


    Denne saken følger opp fylkestingets vedtak. Fremlagte forslag har vært behandlet i den politiske styringsgruppen som fulgte planarbeidet. Styringsgruppen anbefaler forslaget slik det er fremmet, men ønsket at det ble beskrevet nærmere hvordan den politiske innvolveringen og deltagelsen skulle skje. Saksfremlegget er justert noe for å ivareta styringsgruppens innspill.


  4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER

    Organiseringen av arbeidet er illustrert i pkt 4.1. Fylkeskommunene vil ha et spesielt ansvar for å følge opp planen. Arendal og Kristiansand kommune vil ha et særlig ansvar som fylkeshovedsteder. Den enkelte organisasjon vil måtte ta ansvar for å forankre oppfølgingen i egne styringsdokumenter og organisasjon både politisk og administrativt.


    image

    Fylkeskommunene vil følge opp sin del av regionplanarbeidet gjennom egne økonomiplaner og handlingsprogram, og et felles regionalt utviklingsprogram. For å få til den merverdien som er målsettingen med planen vil det kreve økt samhandling mellom alle parter.

    image


    Gjennomføring av planen krever politisk eierskap og engasjement. Det foreslås å etablere en politisk samordningsgruppe som vil være bindeleddet i dette arbeidet. Samordningsgruppen vil være bindeleddet mot sekretariatet og mot kommunene og regionale statlige etater der det er behov for det. Sammensetningen vil være lik den styringsgruppen som var i planfasen, og vil bestå av to sentrale politikere fra hver fylkeskommune, ordførerne i Kristiansand og Arendal og en representant for hver av de fem kommunale samarbeidsregionene i landsdelen. Det er en utfordring å ivareta interessene til de kommunene som har valgt å ikke delta i regionale samarbeidsfora. Disse kommunene vil kunne ivareta sine interesser gjennom å delta i aktuelle prosjekt som berører dem. I samsvar med diskusjonene som var i styringsgruppen åpnes det ikke for at disse kommunene deltar i samordningsgruppens arbeid. Regionplan Agder 2020 legger spesielt vekt på behovet for økt samhandling. Organiseringen må derfor motivere til samhold og kollektivt ansvar.


    Den politiske samordningsgruppen skal følge med i framdriften i planen, kan ta initiativ til prosjekter, og være en arena for å samordne landsdelens krav og politikk i forhold til nasjonale myndigheter. Lobbyvirksomhet i forhold til felles krav fra landsdelen bør samordnes med utgangspunkt i denne gruppen. Samordningsgruppen har ikke beslutningsmyndighet, men vil bli en viktig arena som sekretariatet kan bruke til samordning og drøfting. Det vil være naturlig at en legger til rette for politiske diskusjoner, verksted o.l i denne gruppen avhengig av hvilke tema som tas opp til drøfting. Sekretariatet vil ha et særlig ansvar for å legge til rette for slikt politisk arbeid. Dette vil kunne bygge opp under planens mål om å få til økt samhandling, og samtidig kunne bidra til å få ut merverdien av felles prosjekter.

    Samordningsgruppen vil med en slik arbeidsform kunne ivareta noen av de oppgavene/funksjonene som i dag er ivaretatt av ulike komiteer nedsatt av Agderrådet.


    Vedtak knyttet til enkeltsaker, planer, prosjekt o.l vil bli behandlet i ordinære politiske organ i kommuner eller fylkeskommuner. Dette vil sikre forankring og eierskap. For å forsterke det politiske engasjementet knyttet til oppfølgingen av planen, vil en arrangere temakonferanser knyttet til planens hovedmål hvor det legges opp til bred deltagelse og dialog på tvers av forvaltningsnivå. Slike konferanser vil kunne utvikles til viktige møteplasser og arenaer for samhandling og dialog med organisasjoner og næringslivet. Som et eksempel planlegges nå en konferanse knyttet til temaet kommunikasjon våren 2011 som bør bli en viktig arena for politikere i landsdelen.


    Det foreslås videre at det legges frem statusrapporter for fylkestingene en gang pr. år som viser status og resultater av de viktigste prosjektene som er knyttet opp mot regionplanen. Statusrapportene vil også kunne brukes til informasjon om planarbeidet i kommunene.


    image

    I tillegg til å ha en god politisk organisering foreslås det en administrativ organisering som også vil involverer regionene. Sekretariatet som ble organisert under planfasen foreslås videreført med noen justeringer. Det foreslås at alle de kommunale samarbeidsregionene blir representert i sekretariatet. Det åpnes for at Knutepunktet og Østre Agder om ønskelig kan ha en representant i tillegg til representantene fra Kristiansand og Arendal. Rådmannsutvalget vil lede sekretariatet, og vil bidra til å sikre forankring inn i kommunene. I felles handlingsprogram for 2011 er det satt av midler til å kunne styrke sekretariatet med en ny felles stilling. Dette vil være nødvendig skal en få til en kontinuitet i arbeidet.


    image

    Selve oppfølgingen av planen må skje gjennom et mangfold av prosjekter. Det foreslås at arbeidet organiseres under de 5 hovedtemaene fra planen. I den vedtatte planen er det pekt på en rekke utfordringer som skal følges opp. Det vil være prosjekt/ oppgaver som gir en merverdi å organisere/følge opp som en del av regionplanen, som en skal ta med i oppfølgingen. Noen prosjekt vil ut fra dette initieres fra sekretariatet, mens andre vil være igangværende prosjekt som det vil være naturlig at forankres mot regionplanen. Det åpnes for at sekretariatet kan vurdere behovet for å etablere nettverksgrupper med fagpersoner fra


    image

    image

    ulike miljø knytte til hvert hovedtema. Dette vil kunne sikre bedre faglig forankring og kunnskapsbaserte utviklingsprosjekter.


    Oppfølgingen av Regionplan Agder må ikke medføre dobbeltarbeid. I utgangspunktet må arbeidet kunne erstatte noen igangværende prosjekt, eller at arbeidet kan gi en merverdi til disse prosjektene. Som en følge av forslaget som er lansert i denne saken pågår det en prosess hvor en vil foreslå at Agderrådet legges ned fra høsten 2011. Noen av prosjektene som Agderrådet har jobbet med må få en god forankring i oppfølgingen av Regionplan Agder 2020. Innen flere viktige områder trenger landsdelen et stort trykk på påvirkningsarbeidet overfor sentrale myndigheter. Arbeidet må videreføres og forsterkes i en ny organisering.


    4.1 Organisasjonskart for oppfølgingen


    VMI-N3d0f

    !yltl!St on-,muoe

    AL'Ot· Agder fylk«,kornmcne,

    <r Uan:sand

    lorwnur,e.

    Arenoa1

    image

    image

    image

    image

    image

    image

    Kommur,e


    Polltl&k

    &arr.orani11!15,!ruppe,



    image

    Seire:anal

    F<Mmarnsgruppe FylKe,konrnuner Reg,ordd

    l

    l

    Se1retæJ


    i

    ("-.-----------------------,

    : - Regla:ir.ale s. a a1er I

    ! - J

    ! - J

  5. ØKONOMISKE KONSEKVENSER


    I forslag til felles regionalt utviklingsprogram er det foreslått avsatt midler til å kunne styrke sekretariatet med en ny stilling. Ansvaret for stillingen deles mellom de to fylkeskommunene. Økonomiske forpliktelser for fylkeskommunene i forbindelse med oppfølgingen av planen fremmes som egne saker eller som en del av den ordinære budsjettprosessen.


  6. KONKLUSJON


    image

    image

    Fylkesrådmennene i Aust·Agder og Vest-Agder vil sammen anbefale den foreslåtte organiseringen og oppfølgingen av Regionplan Agder 2020. Som planen påpeker må en få til et forsterket samarbeid i regionen. Regionen har nå et svært godt grunnlagsdokument for å få til en slik samhandling omkring felles prioriterte områder. Å skape resultater vil kreve politisk mot og vilje. Fylkesrådmennene mener det foreslåtte opplegget vil legge til rette for dette på en god måte. Målet er at en skal legge til rette for et økt politisk engasjement knyttet til viktige regionale saker og tema.

    image

    Gjerstad kommune

    Administrasjonsenheten

    Saksfremlegg


    Dato:

    08.02.2011

    Kai Høgbråt

    Arkivref:

    2011/178-2 / 026

    37 11 97 50

    kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no


    Saksnr

    Utvalg

    Møtedato

    11/17

    Kommunestyret

    22.02.2011


    image

    Det digitale Agder – tilslutning til prosjektopplegg for innkjøp av mobildekning, bredbåndskapasitet og telefoni


    Rådmannens innstilling:

    1. Gjerstad kommune gir sin tilslutning til Det Digitale Agder sitt prosjektopplegg. Kommunen vil delta for å bedre mobildekningen, opprettholde og forsterke bredbåndsdekning og delta i felles innkjøp av bredbåndskapasiteter og telefoni.


    2. Kommunen forutsetter å bli informert underveis i prosessen, og legger til grunn at det ikke vil påløpe kostnader før i 2012. Det må lages forslag til kostnadsfordeling i god tid før eventuell kontraktsinngåelse.


Kommunen tar evalueringsrapporten til etterretning.


Vedlegg:


Saksopplysninger:

Det Digitale Agder har startet arbeidet med et nytt prosjekt, der det klareste elementet av samfunnsbygging er knyttet til mobildekning. Det er gjennomført et eget forprosjekt, og ambisjonen er å løfte innvendig dekning for fastboende fra 95 % til 98 %. Utviklingen som skjer innenfor mobil kommunikasjon, viser at mobildekning vil være et viktig bidrag til god bredbåndsdekning. I tillegg til mobildekning, vil innkjøp av bredbåndskapasitet og telefoni være sentrale elementer i prosjektet. Prosjektet har dessuten ambisjon om å opprettholde “digital allemannsrett” i landsdelen. Kommunen blir bedt om å gi en viljeserklæring om deltakelse i prosjektet.


Det blir lagt opp til et stort spleiselag, der staten, fylkeskommunene og kommunene er deltakere. Forutsatt deltakelse fra alle kommunene, blir det tatt sikte på at kommunene sin

andel vil ligge innenfor en ramme på 15-20 mill. kroner, samlet sett. Fylkeskommunene vil dekke kostnader til prosjektadministrasjon m.m.


Dersom kommunen skal engasjere seg i utfordringene med mangelfull mobildekning og samarbeide om innkjøp av store volumer for telefoni og bredbånd, vil det være gunstig å delta i Det Digitale Agder sitt arbeid. Det blir nå lagt opp til å gi en positiv viljeserklæring. Endelig vedtak vil skje i forbindelse med eventuell kontraktsinngåelse på slutten av året.

Kommunale kostnader vil ikke komme før i 2012.


Det Digitale Agder har også oversendt kommunen en evalueringsrapport, til orientering. Landsdelen har fått beste tilgang på bredbånd, og priser på kapasitet og telefoni til offentlig sektor er gunstige. Prosjektet har fått mye positiv omtale på sentralt nivå, og er oppfordret til videre engasjement. Leveransen for “digital allemannsrett” ble forsinket og leverandøren sin kundekommunikasjon har vært dårlig.


Begge fylkeskommunene og alle kommunene på Agder inngikk i 2007 avtale med TDC om utbygging av bredbånd, slik at “den digitale allemannsretten” kunne oppfylles. I tillegg kjøpte fylkeskommunene og de fleste kommunene inn bredbåndskapasitet og telefoni fra samme leverandør. Prosjektet fikk 20 mill. kroner i statlig støtte, og vakte stor oppmerksomhet, også nasjonalt.


I forbindelse med innkjøpet, var det ambisjon om å bedre mobildekningen i landsdelen. Av ulike årsaker ble ikke dette en del av det endelige innkjøpet, men mange kommuner ønsket at det skulle arbeides videre med denne utfordringen. Det er derfor gjennomført et omfattende forprosjekt for å kartlegge status og utfordringer mer nøyaktig.


Kontraktene for telefoni, bredbåndskapasiteter og digital allemannsrett gjelder i snitt for fire år. Erfaringene fra tidligere store innkjøpsprosjekter, viser at prosessene tar ganske lang tid, og eventuelle nye innkjøp bør starte opp i god tid før kontraktene går ut.


Styringsgruppa for Det Digitale Agder har startet opp et nytt stort prosjekt innenfor digital kommunikasjon. Det klareste elementet av felles samfunnsbygging, vil være knyttet til utbygging av mobildekning. Men nye, prisgunstige avtaler for telefoni og bredbåndskapasiteter vil også være viktige elementer i prosjektet.


Prosjektet vil være avhengig av bred kommunal deltakelse, og kommunene blir nå bedt om å gi et signal om vilje til å delta i prosjektet.


Det Digitale Agder har gjennomført en evaluering av det siste prosjektet. Dette er gjort for å kartlegge hvordan resultatene er blitt, og for å lære hvordan ulike faktorer kan forbedres. En kortversjon av evalueringen blir nå lagt frem for kommunene.


Bedre mobildekning på Agder

Manglende økonomi og tekniske og juridiske utfordringer, var de viktigste årsakene til at mobildekning ble tatt ut av innkjøpet i 2007. Fra mange hold ble det uttrykt skuffelse over dette, og det kom flere oppfordringer om å arbeide videre med utfordringene knyttet til svak mobildekning i landsdelen.


Det Digitale Agder satte i gang et forprosjekt, med økonomisk støtte fra fylkeskommunene og KRD. Kartlegging av faktisk status ble mer komplisert en forutsatt, og Teleplan Globe AS ble leid inn til en grundig kartlegging. Kommunen har tidligere mottatt rapport utarbeidet av Teleplan Globe AS inkludert dekningskart for egen kommune som viser nå-situasjon og fremtidig dekning gitt planlagt utbygning.


Samlet sett har Agder 95 % dekning innvendig i trehus, når en slår sammen dekning fra Netcom og Telenor. I Gjerstad kommune er tilsvarende dekning 93,9 %. Prosjektet har fått beregnet hvor mange nye basestasjoner som må bygges, for at Agder skal komme opp i en

dekningsprosent på 98, innvendig i trehus. Teoretisk sett, innebærer dette bygging av 82 nye basestasjoner. I tillegg til bedre dekning i boliger, gir dette også bedret dekning langs flere veier i landsdelen. Av de ca 4000 personene som da likevel ikke får innvendig dekning, vil over 3000 kunne få ”vindusdekning” eller god dekning med utvendig antenne. De som da står igjen, ha utvendig antenne eller eventuelle andre løsninger. Det er lagt opp til teknologiske løsninger som også passer godt til mobilt bredbånd. Mobilt bredbånd er i sterk vekst, og mye av utfordringene knyttet til å opprettholdelse av digital allemannsrett i Agder, bør løses ved hjelp av mobilt bredbånd. Det er likevel slik at dersom en skal få et robust mobilt bredbåndstilbud med stor kapasitet, vil dette også kreve fiber frem til basestasjonene. Dette understreker at det er viktig å ha et helhetlig perspektiv på utvikling av bredbånd og mobildekning.


Teleplan Globe AS har plottet nye basestasjoner i prioritert rekkefølge, etter kost/nytte prinsippet. Nytte er basert på hvor mange personer som får dekning ved en ny basestasjon. Ved dette prinsippet vil ikke alle kommunene få noen ny basestasjon. I DDA har det vært et bærende prinsipp at alle kommunene som deltar i spleiselaget, skal få tilbake en større gevinst enn innsatsen. Styringsgruppa har derfor lagt til grunn at alle kommunene som deltar, skal få minst en basestasjon. Etter beregningene fra Teleplan, får Gjerstad kommune 3 nye basestasjoner og en ny mobildekning på 99 %, innvendig i trehus.


DDA har hatt møter med flere departementer, om mobildekningsprosjektet og økonomisk støtte til dette. Prosjektet sendte søknad om 15 mill. kroner i støtte, og fikk tilsagn om 4 mill. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2010. Tilsagnet ble gitt ut fra det arbeidet som er gjort innenfor digital utvikling i landsdelen, og prosjektet må fortsatt arbeide med å oppfylle ambisjonen om statlige bidrag. Fylkeskommunene har signalisert at de vil være med i et spleiselag, etter lignende modell som tidligere. I tillegg tar fylkeskommunene kostnadene til prosjektadministrasjon, eksterne analyser/rådgiving m.m. Det er et mål at samlet kostnad for de 30 kommunene skal ligge innenfor en ramme på 15-20 mill. kroner. Dette innebærer at en gjennomsnittskommune, målt både i folketall og dekningsutfordring, må regne med å få en kostnad på ca. kr 600.000. Styringsgruppa vil komme tilbake med en modell for kostnadsfordeling. Utbetaling fra kommunene vil foregå over tre år, første gang i 2012.


Prosjektgjennomføring

Det Digitale Agder har startet opp forberedelsene til et nytt digitalt prosjekt, med følgende visjon:


Agder går forran i tilrettelegging og bruk av digital kommunikasjon.


Visjonen gir signal om at Agder skal markere seg i nasjonal sammenheng, innenfor digital kommunikasjon. Offentlig sektor sin rolle blir å sørge for god tilgang på bredbånd og mobildekning. I tillegg må det stimuleres til at offentlig sektor selv er aktiv i utvikling av digitale tjenester. Visjonen må sees i sammenheng med Sørlandet sin ambisjon om å utvikle seg som en sterk IKT-region.


Mål:


Det er en klar ambisjon at alle kommunene skal delta i prosjektet, som er organisert etter samme modell som tidligere. Begge fylkeskommunene er representert i styringsgruppa. Fylkesrådmann Arild Eielsen er leder for styringsgruppa. Det Digitale Vestre-Agder, Det Digitale Setesdal, Det Digitale Østre-Agder, IKT Agder kommunene og kommunene i Knutepunkt Sørlandet er alle representert med rådmenn i styringsgruppa. Prosjektledelse blir utført av Bykle- og Hovden Vekst. Innkjøpsleder i Aust-Agder fylkeskommune, IKT- sjef i Kristiansand,

IKT- sjef i Østregionen og IKT- sjef i Flekkefjord deltar i arbeidsgruppa. Det er i tillegg etablert egne faggrupper for telefoni og kommunale nett. Prosjektet vil også fortsatt holde god kontakt med Post- og teletilsynet.


Telecommarkedet er volumsensitivt og erfaringene viser at innkjøp av store volumer, gir gunstige priser. Prosjektet vil utnytte dette, også i det kommende innkjøpet.


Det klareste elementet av felles samfunnsbygging i dette prosjektet, vil være knyttet til mobildekning, og evalueringskriteriene blir lagt opp i samsvar med dette. Utbygging av mobildekning vil også være et viktig bidrag til god bredbåndsdekning, og det blir tatt sikte på å bruke ressurser til å få frem robust infrastruktur til mange av basestasjonene. Prosjektet vil dessuten sette av noen midler, som skal brukes til å sikre bredbånd i landsdelen. Felles spleiselag og stor innkjøpsmakt vil bidra til å gi bedre dekning av den viktige infrastrukturen og samfunnsgodet, som mobilteknologien representerer.


Denne type innkjøp er kompliserte og tidkrevende. Det er planlagt utlysing av innkjøpet i begynnelsen av februar, og dialogprosess med de som blir godkjent kan trolig starte i april. Inngåelse av kontrakt med kommunene kan trolig skje i innværende år. Selv om utbygging av nye basestasjoner kan starte i 2012, vil det ta opp mot tre år før hele utbyggingen er ferdig.


Prosjektet kan ikke gi presise signaler om kostnader for kommunen. Når det gjelder telefoni og bredbåndskapasiteter, så er prisene som blir betalt i dag, noe subsidiert gjennom forskottering. Foreløpige kostnadsoverslag for mobildekning, er basert på tilbakemeldinger fra Teleplan Globe AS. Det må også utarbeides en modell for kostnadsfordeling mellom kommunene.

Kommunen vil først kunne inngå avtale, når resultatene og prisbildet er kjent.


Evaluering

Innkjøp av “digital allemannsrett” bredbåndskapasiteter og telefoni var et omfattende prosjekt, og styringsgruppa vedtok å gjennomføre en evaluering av prosjektet. Dette er gjennomført ved en intern fremstilling av de ulike delene av prosjektet, inkludert dokumentasjon. Et eksternt firma har deretter gjennomført en kvalitetssikring og gitt sine kommentarer.


Kortversjon av evalueringa følger saken som vedlegg.


Det Digitale Agder hadde høye ambisjoner, og det er ingen andre landsdeler som har kontraktsfestet avtaler om “digital allemannsrett”. Det ble også oppnådd gunstige priser i innkjøpet. Dette var mulig fordi begge fylkeskommunene og alle kommunene deltok i innkjøpet av “digital allemannsrett”. Det ble gitt ca. 20 mill. kroner i statlig støtte til prosjektet, og sammen med store økonomiske bidrag fra fylkeskommunene, medførte dette en akseptabel restsum for kommunene.


Prosjektet hadde en god organisasjonsmodell, og ble gjennomført i samsvar med den måten staten ønsket, gjennom sine “Høykom- prosjekter”. Samarbeid og samhold mellom 30 kommuner og to fylkeskommuner ga innkjøpsmakt og posisjon til å etablere forsterkninger i digital infrastruktur.


Største svakheten i prosjektet har vært knyttet til leveransedelen. Det har vært store forsinkelser i utbyggingen og kundekommunikasjonen har vært dårlig. Teknologien for satellittkommunikasjon har ikke fungert så godt som forespeilet. Det har også vist seg at kommunene ikke alltid har vært oppdatert i sin informasjon til innbyggerne, i forhold til rettigheter m.m.


Med bakgrunn i svakhetene i leveransen, har prosjektet holdt tilbake ca. 2 mill. kroner av samlet kontraktssum. Dette er akseptert av leverandøren. Leverandøren må selvsagt bære størsteparten av ansvaret for mangelfull kontraktsoppfylling. Men prosjektet må også ta lærdom av de erfaringene som er gjort, og bruke dette aktivt i nye digitale prosjekter.

Selv om ikke alle delene av prosjektet har gått så godt som ønskelig, så er likevel konklusjonen at modellen gir positiv effekt. Dette ble også understreket i en “workshop” med bl.a. forskningsrådet og FAD i juni 2010. Det ble der gitt sterke oppfordringer om å fortsette utviklingsprosjekter med DDA – modellen.


VURDERINGER

Bredbånd og mobildekning er på mange måter blitt en samfunnsmessig infrastruktur på lik linje med vei, vann og avløp. I et moderne informasjonssamfunn er det et “krav” å kunne være på nett og tilgjengelig over alt.


God digital infrastruktur er en forutsetning for innovasjon og næringsutvikling. Videreutvikling av offentlige tjenester er i stor grad avhengig av digital kommunikasjon. Utviklingen innenfor IKT åpner nye muligheter innenfor kommunene sine tjenestespekter, bl.a. innenfor helse, omsorg og undervisning. Effekten av kommunen sin serviceproduksjon er også avhengig av at mottakerne har tilgang på nødvendig digital infrastruktur.


Mobildekning er et viktig samfunnsgode, som alle bør ha tilgang til. Anvendelsesområdene blir stadig utvidet, og mobilbasert kommunikasjon er en av de store driverne for digital utvikling.

Den teknologiske utviklingen skjer hurtig, og det er nå mulig å få store bredbåndskapasiteter over mobilnettet. Det er kraftig vekst av nye kunder på mobilt bredbånd. I 2010 blir tale og SMS forbigått av datatrafikken i mobilnettet. Det er spådd at om fem år vil datatrafikken være 30 ganger så stor som tale og SMS i mobilnettet. Dette viser at mobildekning blir stadig viktigere.


I utgangspunktet er det ikke en kommunal oppgave å sørge for bredbåndsdekning eller mobildekning til innbyggerne. Når statlige konsesjoner medfører at mange ikke har tilgang til et sentralt samfunnsgode, kan det likevel være riktig av kommunen å engasjere seg i denne type infrastrukturbygging. Spleiselaget med fylkeskommunene og staten, og de effektene som store volumer gir, medfører at kommunen sin kostnad blir klart lavere, enn om dette skulle vært gjennomført av kommunen alene.


Det Digitale Agder har gjennom to tidligere samarbeidsprosjekter medvirket til utbygging av digital infrastruktur i landsdelen. Prosjektet er et godt eksempel på samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunene på Agder. Leveransedelen av siste innkjøp har ikke gått så godt som forventet. Det er viktig å ta lærdom av de erfaringene som ikke har vært vellykket, men dette bør ikke overskygge de positive resultatene som er oppnådd.


Kommunen påtar seg ikke økonomiske forpliktelser ved å si ja til å delta i prosjektet som Det Digitale Agder har satt i gang. Prosjektadministrasjon og eksterne analyser/rådgivning blir dekket av fylkeskommunene. Kommunen vil bli holdt orientert om selve innkjøpsprosessen, og det er først når det blir fremlagt forslag til kontrakt, at kommunen binder seg for kostnader.

Ingen utgifter vil komme til utbetaling før i 2012, og da vil kostnadene bli fordelt over tre år. Av hensyn til prosjektet og videre arbeidsprosesser, er det likevel viktig at det ligger en reell vilje bak den tilbakemeldingen som blir gitt. Dersom kommunen mener at en ikke skal engasjere seg i utbygging av mobildekning, eller andre deler av innkjøpet, er det viktig å gi denne tilbakemeldingen nå.


Totalt sett mener rådmannen det er riktig å gi en positiv tilbakemelding til Det Digitale Agder. Prosjektet arbeider med viktige oppgaver for videre utvikling av tjenester og samfunnsgoder i landsdelen. Et stort spleiselag bør gjøre kostnadene overkommelige.


Melding om vedtak sendes til:

Det Digitale Agder, Aust-Agder fylkeskommune, 4809 Arendal

image


image

Det Digitale Agder


Evalueringsrapport

2010 <;


Kortversjon


1

image


image

INNHOLDSFORTEGNELSE:

  1. FORORD 3

  2. TIDLIGERE PROSJEKTER 3

  3. DET DIGITALE AGDER 4

    1. UTVIKLING VISJON OG MÅL 4

    2. ORGANISERING 4

    3. FINANSIERING 5

  4. INNKJØPET 5

    1. AVTALE OG PRISER 6

    2. KONTRAKTUTFORMING 6

  5. LEVERANSE OG OPPFØLGING 7

6. OPPSUMMERING ............................r.· 8

VEDLEGG: 9

UTTALELSE FRA GREENFIELD 9

KOSTNADSFORDELING MELLOM KOMMUNENE 9


2

image imageimage


  1. FORORD

    Det Digitale Agder har gjennom flere år arbeidet med prosjekter som fremmer utbygging av bredbånd.


    Denne evalueringsrapporten er en kortversjon av en mer omfattende rapport, og omhandler en gjennomgang av det siste innkjøpet som er gjennomført. Innkjøpene har vært mulige, fordi det er q_rganisert store spleiselag mellom ulike offentlige aktører. Det er flere formål med evalueringen som nå er gjennomført.

  2. TIDLIGERE. PROSJEKTER

    På sluttet av 1990-tallet vokste det frem fokus på bredhåndsutbygging i landsdelen. Forprosjektet "Sørlandets Elektroniske Hovedvei" gjennomførte en kartlegging av eksisterende bredhåndsdekning, og var en forløper til Det Digitale Distriktsagder.


    I struktureringen av samarbeidsregioner innenfor Det Digitale Distriktsagder, ble det lagt vekt på å gruppere kommunene ut i fra tidligere erfaringer og tradisjoner for interkommunalt samarbeid. Prosjektet ble delt inn i 3 regioner:


    Det Digitale Distriktsagder inngikk kontrakt med Song Networks og kjøpte inn 24 Mbit/stil 20 av kommunene på Agder. Det ble også etablert nettverk med tre naturlige knutepunkter, som dannet grunnlag for økonomiske innsparinger og effektivisering av IKT-drift. Dessuten ble det bygget fiberkabler inn til alle rådhusene, med delt eierskap mellom utbygger og kommunen. Aust-Agder fylkeskommune sørget også for utbygging av fiberforbindelse til de videregående skolene.


    Det Digitale Distriktsagder fikk stor oppmerksomhet. Høykom, som var staten sitt organ for stimulering og tildeling av støtte til bredhåndsprosjekter, ga ut en egen rapport om DDD.


    3

    image


    image

  3. DET DIGITALE AGDER

    Kontrakten med Song Networks gikk ut i 2008, med mulighet til forlengelse. Erfaringene fra Det Digitale DistriktsAgder ga motivasjon for å gjennomføre et nytt felles innkjøp av bredbånd på Agder, og nytt prosjekt ble satt i gang i 2006.


      1. UTVIKLING VISJON OG MÅL

        Etter gjennomføring av workshop og analysearbeid fra Teleplan, ble følgende visjon utviklet:

        "alle alltid på i Agder"

        Visjon om å realisere digital allemannsrett var godt i samsvar med regjeringens ambisjoner. Analysene fra Teleplan estimerte kostnadene for realisering til ca. 50 mill. kroner, uten sluttbrukerutstyr.


        image

        Det ble etablert dialog med kommunene, for å forankre visjonen og for å finne ut om det var vilje til å delta i et stort spleiselag for å realisere digital allemannsrett. Oversikt for dekningsgrad viste at ca. 8.000 husstander på Agder ikke kunne bredbånd. Fordelingen mellom kommunene, viste også at utfordringen ikke bare var knyttet til typiske distriktsområder.


        I tillegg til visjonen "Alle alltid på i Agder" fastsatte styringsgruppa følgende mål:

        • De samarbeidende kommunene skal ha de beste bredbåndstilbudene i landet

        • Gode bredbåndstilbud skal stimulere bolyst, og gi grunnlag for økt verdiskapning og vekst i Agder

        • God infrastritktur skal stimulere samarbeid og utvikling av spisskompetanse i Agder

        • Agder skal ha mobildekning langs trafikkerte veier og der folk bor


      2. ORGANISERING

        Det ble valgt følgende organisering av prosjektet:

        Styringsgruppe

        6 rådmenn fra 5 regionale samarbeidsorganisasjoner

        • 1 representant fra hver av fylkeskommunene

        • Ekstern styringsgruppeleder

          • Arbeidsgruppe

            • Innkjøpsleder, 2 IKT-sjefer, næringsrådgiver og prosjektleder

          • Prosjekteier

            Fylkeskommunene er prosjekteier

            • Aust-Agder fylkeskommune var prosjektansvarlig


          Det var viktig at fylkeskommunene stod frem som sterke regionale utviklingsaktører og tok eierskap til prosjektet. Dette var i samsvar med ønsket nasjonal politikk, men i Agder klarte fylkeskommunene å fylle denne rollen på en god måte. At kommunene var representerte i styringsgruppa med rådmenn, som igjen representerer sine regioner, har også vært en klar suksessfaktor.


          Arbeidsgruppa hadde bredde i faglig bakgrunn, og alle var entusiastiske i forhold til at prosjektet skulle representere viktig samfunnsutvikling for landsdelen.


          4

          image imageimage


          image

      3. FINANSIERING

    Fylkeskommunene ga tidlig signal om at de ville delta med betydelige økonomiske midler til prosjektet, dersom andre aktører ville være med i spleiselaget. Prosjektet hadde kontakt med Høykom, og fikk positiv respons på at visjon og mål var interessante, og innenfor Høykom sitt virkeområde. Prosjektet søkte Høykom om 20 mill. kroner i støtte, og fikk søknaden innvilget. Dette var en anerkjennelse i forhold til visjon og mål, og var svært viktig for de andre deltakerne sin entusiasme for prosjektet.


    Kommunene ble raskt enige om noen grunnprinsipper for fordeling av kostnadene. Endelig modell fordelte 5 mill. kroner i forhold til folketallet i de 30 kommunene. Resten ble fordelt i forhold til hvor mange nye tilbud prosjektet utløste til husstander i den enkelte kommune.


  4. INNKJØPET

    Det Digitale DistriktsAgder erfarte at denne type innkjøp er komplekse. Prosjektet valgte å benytte "konkurransepreget dialog" som innkjøpsform. Dette viste seg å fungere godt for denne type innkjøp. c


    Dialogprosessen var svært viktig for de resultatene som til slutt ble oppnådd. Gjennom dialogen og leverandørene sin vilje og evne til å utvikle leveransen, ble det klart at ambisjonen om digital allemannsrett var oppnåelig.


    Det ble inngått kontrakt med TDC, og det endelige innkjøpet kan skjematisk oppsummeres slik:


    Digital allemannsrett:

    Alle fastboende som ikke hadde bredbånd (ca 8000 husstander) skulle få tilbud om dette ferdig installert i 2008 (garanti om 100%) Leveransene kunne skje via fiber, DSL, radio og satellitt

  5. LEVERANSE OG OPPFØLGING

    Leveransedelen av prosjektet har ikke fullt ut vært vellykket, og det må tas lærdom av de negative erfaringene som er gjort.


    Gjennomføring av leveransen hadde stort fokus, både i innkjøpsprosessen og i forbindelse med kontraktsutforming. Alle milepeler ble fastsatt i enighet mellom DDA og TDC. I starten av leveranseperioden var det næringsrådgiver i Aust-Agder fylkeskommune som hadde hovedansvar for oppfølging av leveransen. Det ble raskt besluttet å ansette en egen medarbeider i Aust-Agder fylkeskonmmne til oppfølgingsarbeidet, og fra 2008 og frem til 2011 har DDA brukt en ansatt i tilnærmet full stilling til oppfølging av kontrakt og leveranse.


    Flere kommuner ble forsinket i forhold til innrapportering, for portering av telefoni. Dette ble brukt av leverandøren, når det oppstod forsinkelser fra deres side. Prosjektet burde kanskje i større grad understreket de forpliktelsene som kommunene hadde, og ansvarliggjort kommunene for sin del av oppgavene. Det har også vist seg at ikke alle kommunene har vært klar over de rettighetene som innbyggerne har, i forhold til digital allemannsrett. Når kundekommunikasjønen fra leverandøren har vært forvirrende og mangelfull, har dette gitt uheldige resultater.


    De største utfordringene i forbindelse med leveransen har klart vært knyttet til den digitale allemannsretten. Dette var et viktig tema i forbindelse med utforming av kontrakten. Det ble etablert fremdriftsplaner for hver kommune på Agder, og alle abonnenter som ønsket det, skulle få levert bredbånd i løpet av 2008. Deretter er leveringsfrist 8 uker for nye bestillinger. TDC mente de hadde nok fokus på dette og satte i gang annonsekampanjer for å få folk til å bestille bredbånd. TDC har i hovedsak overlatt selve utbyggingen og oppkoblingene til underleverandørene AgderBreiband og TelAg. Leveransen av digital allemannsrett ble ca. ett år forsinket. Forsinkelsene medførte at prosjektet holdt tilbake store utbetalinger i over ett år, og det er inngått avtale om at ca. 7% av tilskuddet ikke skal utbetales.


    Fiber, xDSL, radio og satellitt ble alle godkjent som aksessteknologier i forbindelse med leveranse av digital allemannsrett. Prosjektet godkjente at leverandøren kunne bruke satellittløsning for 160 oppkoblinger i landsdelen. Dette ble sett på som nødvendig, for å kunne gi garanti om 100% dekning. I forhold til presentasjonene om satellittløsning, har praksis vist dårligere funksjonalitet. Opplegget med "fair use policy" (FUP) har gitt brukerulemper som var ukjent for prosjektet, og trolig også for leverandør. AgderBreiband viste seg å være agent for ICE, og anbefalte dette for svært mange abonnenter i indre bygder. Dette er en uheldig kombinasjon av interesser. Prosjektet mener også at TDC har brukt tilbudet om 160 satellitter etter andre prosedyrer enn intensjonen som lå til grunn. I forbindelse med kompensasjoner for forsinket leveranser, er det enighet mellom partene at tallet på satellitter skal reduseres til 125 og det er felles intensjon om å komme ned i maksimalt 110 satellitter.


    7

    image



    image

    Leveransen av kapasitet i kommunale nett og resten av avtalene rettet mot kommunene og fylkeskommunene skulle etter planen være fullført innen 01.02.2008. Totalt sett ble TDC sin leveranse til offentlig sektor forsinket med nærmere ett år. Som kompensasjon for forsinkelse og manglende redundans, ga TDC høyeste SLA-nivå uten pristillegg. Men forsinkelsen var likevel en klar svikt i forhold til kontrakt.


    Det har vært klager på funksjonalitet for mobiltelefonien, hovedsaklig i Vest-Agder. TDC skal ha samme servicenivå som Telenor og dette ble påklagd sommer 2009.

    Etter omfattende målinger ble noen feil i konfigureringen rettet opp, og påviste feil er i 2010 sunket. Leverandøren har fortsatt fokus på dette.


    Leveransen er blitt sterkt forsinket, og det er selvsagt uheldig. Sviktende kundekommunikasjon har forsterket problemene. Hadde leverandøren hatt ryddig og god kundekommunikasjon, ville innbyggerne sin opplevelse vært bedre. Når det også er slik at leverandøren kan spare penger på å unngå nye kunder, forsterker dette de negative konsekvensene.


    Prosjektet har medført mye utbyggiri av fiber i landsdelen. Bare i stamnett har leverandørene bygget over 150 km. I tillegg er det bygget, og blir fortsatt bygget, betydelig med fiber som aksessnett. Dessuten er konkurransen stimulert og andre aktører har også bygget ut mer fiber i landsdelen.


    Da prosjektet ble satt i gang, viste beregningene at det var ca. 8.000 husstander på Agder, som ikke kunne få bredbånd. TDC har i utbyggingsperioden knyttet opp over 4.500 kunder på DSL, fiber og satellitt. I tillegg er det kjent at flere andre leverandører også har knyttet opp nye kunder, særlig ibyområdene. Før DDA prosjektet ble satt i gang, lå Agderfylkene blant de laveste i landet på statistikk over samlet oppkoblingsprosent for bredbånd. Nå ligger landsdelen i den øvre halvparten av fylkene i landet på denne statistikken.


  6. OPPSUMMERING

Selv om det har vært klare forsinkelser i leveransene, så er Agder den eneste landsdelen som har oppnådd digital allemannsrett. Dette har vært et viktig løft, som også har fått mye positiv oppmerksomhet. Det er mange "solskinnshistorier" om viktige løft i bokvalitet og bedrifter som nå kan drives fra distriktpregede områder. Også på nasjonalt nivå, har Agder fått mye positiv oppmerksomhet for DDA prosjektet, og flere statlige organ har brukt DDA som et godt eksempel.


Interkommunale nettstrukturer og fiber til alle rådhusene gir fundament for fremtidig utnyttelse og utvikling. Samarbeidet rundt infrastruktur og de mulighetene dette gir, har stimulert interkommunalt samarbeid på flere områder. Felles innkjøpsløsninger har gitt betydelige kostnadsreduksjoner for de aktuelle kommunene.


Samarbeidet i DDA har gitt Agder høyest bredhåndsdekning i landet. Tilskuddet som leverandøren fikk for å etablere digital allemannsrett var lavt, og priser for kapasitet og telefoni til offentlig sektor er gunstige.


Leveransedelen av prosjektet har ikke fungert godt nok. Leveransene har hatt store forsinkelser, og kundekommunikasjonen har vært mangelfull. Leverandøren har selvsagt hovedansvaret for dette, men det er viktig at prosjektet tar lærdom av de erfaringene som er

8

imageimage


image

image

image

image

gjort, og bruker dette aktivt i videre arbeid. På dette området er det også gitt nyttige innspill fra Green:field.


VEDLEGG:

UTTALELSE FRA GREENFIELD KOSTNADSFORDELING MELLOM ROMMUNENE



! '


9

image imageimage


image

greenf iel

CO"SULJlNG


image

Det Digitale Agdor


Ekstern evaluering

DDA 2010 Evalueringsrapport


Kunde:DDA


Utarbeidet av:


Dato/versjon:

Salvador Bai I le , s al vador.bai!le@greenfield.uo Bjøro Rønning, b jcm u o nn in g@gree nfie ld.no


Ref. side 3 i dokumentet


image

image



Evaluering s luttrapport DDA 20l0

gre e nfie

CONSULTING


image


Innholdsfortegnelse:

I Revisjon 3

  1. Referansedokumenter 3

  2. Leveranseomfangfor evalueringen 3

  3. Vurdering av prosjektgjennomføriogen 4

  4. Mul.ige forbedringspunkter 5

    1. Geoerelt 5

      1. Anbudsprosess 5

      2. Leverandørensleveranseapparat og leveranseprosess 5

    2. Momenter til utarbeidelseav fremtidige anbudsdokumenter 5

      1. Produkt- og tjeneset leveranser 5

      2. Kommersielle vilkår 5

      3. Organisa jonsstruktur og prosjektgjennomføring 6

  5. Konklusjon 7

{.


·,

.t



image

Greenfield_DDA_ Evalueringsrapport_1810I 0 Side 2 av 7

image image imageimageimage


image

CO N-SUl n N_G

CO N-SUl n N_G

Evaluering sluttrapport DDA 2010 greenfield


image

  1. Revisjon


    Dato

    Versjon

    Beskrivelse av status/endriD1?

    Ansvarli2(e)

    24.09.2010

    1.0

    Salvador Baille/ Bjørn Rønning

    18.10.2010

    1.1

    Endret ordlyd i 3. avsnitt

    20.10.2010

    1.2

    Oversending av dokument

    Biørn Rønning


  2. Referansedokumenter

    Evalueringen har tatt utgangspunkt i følgende dokumenter som er mottatt fra prosjektet:


    1. Prosjektbeskrivelse_DDA

    2. Det Digitale Agder Evalueringsrapport 2010

    3. Referat DDA TDC 041209 C

    4. Dekningsanalyse Agder


    5. Dekningsanalyse Agder _Vedlegg


    6. KostnadsFordeling


  3. Leverariseomfang for evalueringen

    Greenfi ld er på oppdrag fra DDA ved Kjell Pedersen-Rise bedt om å gjøre en uavhengig evaluering av prosjektets rapport "Det Digitale Agder Evalueringsrapport 2010 ".


    Våre vurderinger og evalueringer er utført med utgangspunkt i mottatt prosjektdokumentasjon, telefonsamtaler og møter med Kjell Pedersen-Rise. Omfanget av vår evaluering kan oppsummeres i følgende to hovedbolker:


    1. Generell evaluering av DDAs egen evalueringsrapport ("Det Digitale Agder 2010 Evalueringsrapport")

      Vi har tatt utgangspunkt i forelagt evalueringsrapport fra DDA med tilhørende støttedokumenter og foretatt våre vurderinger med bakgrunn i oppnådd resultat sammenholdt mot prosjektbeskrivelsens mandat og målsetning. Våre vurderinger er gjort ut fra flere uavhengige vinklinger, hovedsakelig med utgangspunkt i faktorene dekning, kapasitet (båndbredde) og priser.


    2. Forslag til forbedringstiltak

    Med utgangspunkt i prosjektleders konklusjoner i DDAs egen evalueringsrapport knyttet opp mot en eventuell videreføring av prosjektet inn i ny(e) fase(r), har vi pekt på mulige forbedringstiltak og supplert prosjektleders egne konklusjoner.


    image

    Greenfield_DDA_Evalueringsrapport_181010 Side 3 av 7

    image

    image



    Evaluering sluttrapport DDA 2010


    image

  4. Vurdering av prosjektgjennomføringen

    ,\(\

    image

    _; :( >?

    greenfield '\h;>

    CONSULTING

    Det er vår profesjonelle vurdering at prosjektet "Det Digitale Agder" har blitt gjennomført på en måte som etter resultatene å dømme er svært tilfredsstillende i forhold til hovedmålet med prosjektet:


    "De samarbeidende kommunene skal ha de beste bredbåndstilbudene i landet"


    Prosjektet stilte ifølge rapporten opp to øvrige overordnede mål:


    Gode bredbåndstilbud skal stimulere bo/yst og gi grunnlagfor økt verdiskapning og vekst på Agder.

    God infrastruktur skal stimulere samarbeid og utvikling av spisskompetanse på Agder


    Greenfield betrakter disse målene som politisk betingede forutsetninger for prosjektet, og inngår derfor ikke som en del av vår vurdering.


    Vår vurdering er i hovedsak basert på hvorvidt prosjektet oppnådde de oppsatte målsetningene knyttet til:

    Dekning C

    Kapasitet (båndbredde) Priser


    Ut fra dokumentasjonen som vi har hatt tilgang til mener vi at prosjektet har nådd visjonen om digital allemannsrett i Agder. Dekningen er nå tilnærmet 100 % i forhold til avtalen med leverandøren og basert på en universell mulighet for tilgang til tjenester.


    Tilbudt båndbredde for de aktuelle tjenestene er også tilfredsstillende, i alle tilfelle målt etter de standardene som man kunne forvente i våren 2006 da prosjektet sta1tet. Dette bortsett fra enkelte bustander koblet opp via sateJiitt pga den såkalte "Fair use policy".


    Når det kommer til priser, hadde prosjektet som mål å tilby et prisnivå på tjenestene sammenliknbare med prisnivå i større byer i Norge, med Kristiansand som referanse. Vår vurdering er at markedet for bredbåndstjenester er veldig dynamisk og at dette gjør det vanskelig å garantere konkurransedyktige priser sammenliknet med de store byene (Kristiansand) kontinuerlig over tid.


    Vi mener det er viktig å fremheve at den innovative modellen for innkjøpsprosessen som ble lagt til grunn i dette prosjektet, og som inkluderte elementer som "konkurransepreget dialog" og en felles innkjøpsprosess på tvers av kommunene, fremstår som svært vellykket. Vi mener at det er nettopp den innovative formen for innkjøpsprosess som ga prosjektet en optimal oversikt over teknologiske muligheter som var tilgjengelig. På samme vis ble det potensielle innkjøpsvolumet løftet til et nivå som var svært attraktivt for potensielle leverandører, og tilslutt muliggjorde de priser som ble tilbudt sluttbrukerne.



    image

    Greenfield_DDA_Evalueringsrapport_181010 Side 4 av 7

    image image imageimage


    image

    Evaluering sluttrapport DDA 2010


    image

  5. Mulige forbedringspunkter

    1. Generelt

      Basert på den informasjon og dokumentasjon vi har hatt tilgang til, vil vi peke på noen mulige forbedringsområder knyttet opp mot fremtidige kontraktsforhold og tjenesteleveranser i tilfelle prosjektet går inn i en ny fase.


      1. Anbudsprosess

        Anbudsprosessen ble gjennomført etter beste praksis og har fulgt retningslinjene for offentlig anskaffelse av varer og tjenester til punkt og prikke. Seleksjonskriterium for valg av leverandør var tatt med utgangspunkt i beste pris/ytelsesforhold for tilbudte tjenester. Prosjektet engasjerte revisjonsfirmaet PriceWaterhouseCoopers som gjennomførte en vurdering av den finansielle kapasiteten til leverandøren.


      2. Leverandørens leverenseapparat og leveranseprosess

Leverandøren forpliktet seg kontraktsmessig til å dedikere et fast antall ressurser (ansatte) til prosjektet for å kunne håndtere kompleksiteten i prosjektet. På tross av dette opplevde prosjektet sviktende leveransepresisjon fra leverandøren. Med leveransepresisjon menes her leverandørens evne til å levere riktig tjeneste til riktig tid og med riktig kvalitet som avtalt med sluttkunde


    1. Momenter til utarbeidelse av fremtidige anbudsdokumenter

      1. Produk,t- og tjenesteleveranser

        Det Digitale Agdeihar etter vårt skjønn ervervet seg verdifull kompetanse over hvilke faktorer som kan påvirke leverandørens evner og muligheter for å oppfylle etterspurt og kravsatt leveransepresisjon. Vår anbefaling er at man tar disse erfaringene med seg inn i en neste fase av prosjektet, gjennom at utarbeidelse av anbudsdokumenter inkluderer klare krav til leverandørens leveranseapparat. Vi anbefaler å sette krav til leverandørens referanser innen spesifikasjon og gjennomføring av komplekse prosjekter. Videre anbefaler vi å fokusere på leverandørens historikk for håndtering av høyt antall sluttbrukere, både med tanke på tjenesteleveranser og kundeservice/support/feilretting. Andre områder som bør vurderes er rene støtteaktiviteter i leverandørens organisasjon, som kapasitet og erfaring innen aktiv markedsføring og reklame.


        Ut fra dokumenterte avvik og forsinkelser i leveransen, og leverandørens(TDC) forsøk på å rettferdiggjøre disse, stiller vi spørsmål om hvilke avtaler leverandøren hadde mot sine underleverandører. Det virker ikke som om leverandøren hadde tilstrekkelig sikring ("back-to-back") i sine avtaler med underleverandørene Agder Breiband og TeAg. Vi anbefaler at anbudsdokumentene i en mulig ny fase tar høyde for å sette betingelser for leverandørens eventuelle bruk av underleverandører, enten ved dokumentasjon av underleverandørens kompetanse og erfaring, eller ved å pålegge innleie av relevant spesialkompetanse i de tilfeller leverandøren ikke oppfyller opprinnelige kontraktsbetingelser.


      2. Kommersielle vilkår

        Når det gjelder kommersielle forhold i en mulig neste fase i prosjektet, er vår anbefaling å inkludere klausuler i kontrakten med leverandøren som muliggjør årlig revidering av kapasitet (båndbredde) i de tilfeller bærende teknologien og valgt arkitektur tillater det.


        image

        Greenfield_DDA_Evalueringsrapport_181010 Side 5 av 7



        Evaluering sluttrapport DDA 2010

        -llc

        image

        greenfiei -.:;-

        CONSULTING


        image


      3. Organisasjonsstruktur og prosjektgjennomføring

        I følge den dokumentasjon og informasjon Greenfield har hatt tilgang til, involverte Det Digitale Agder et bredt spekter av ressurser ved kontraktsutformingen og underveis i selve anbudsprosessen. Disse resursene hadde etterspurt kompetanse innen juss, innkjøp, teknologi osv. En fast styringsstruktur skulle sørge for å gi arbeidsgruppen de nødvendige strategiske retningslinjer for den operasjonelle gjennomføringen av prosjektet.


        Vår vurdering av denne strukturen er meget positiv. Samtidig er det vår profesjonelle vurdering at den ene operative ressursen (prosjektkoordinator) som skulle sikre leveransen fra leverandørens side, ikke hadde tilstrekkelig kapasitet og kompetanse tatt i betraktning prosjektets kompleksitet. Vår anbefaling for en mulig ny fase i prosjektet er at rollen til arbeidsgruppa opprettholdes under hele leveransen, med en kompetent operativ prosjektleder i spissen. Ressursene i arbeidsgruppa kan gjeme være innleide, dersom innleid kompetanse bidrar til å sikre kvaliteten på prosjektleveransene.


        image

        generelt grunnlag er det et tilbakevendende problem at ressurser ikke er tilstrekkelig tilgjenglige i et operativt prosjekt, uten at vi kan peke p · t dette har vært et uttalt problem i dette konkrete prosjektet.

        For en effektiv gjennomføring av et prosjekt, er det viktig at prosjektlederen har tillit fra styringsgrnppa og myndighet til åta daglige beslutninger under et gitt rammeverk. Vlr erfaring tilsier også at medJemmene i arbeidsgruppa bør ha et avtalt engasjement som sikrer tilstrekkelig kontinuitet og fremdrift i prosjektet.

        Dette er ofte en utfordring for den linjeorganisasjon som må avgi ressurser til prosjektet. En forpliktende avtale mot angivende linjeorganisasjon blir derfor viktig også med tanke på at denne skal kunne områ seg for å løse løpende linjeoppgaver under prosjektets levetid. Den samme forutsetningen vil naturligvis gjelde for prosjektlederrollen, som må allokeres med kapasitet for å kunne gjennomføre de definerte prosjektoppgavene, og med nødvendig bufferkapasitet for å kompensere for uforutsette oppgaver og utfordringer.


        Under selve leveri seprosessen ble etablert en ny "styringsgtuppe", som bestod av medlemmer både fra kommunene og leverandøren. Vår vurdering er at dette ikke er en optimal struktur, fordi dette svekker prosjektets muligheter til å sette krav til leverandøren. (Rent formelt betyr en slik stn:iktur at prosjektkoordinatoren rapporterer delvis til leverandøren). De psykologiske implikasjonene av denne strukturen er også vikt ige . N{tr leverandøren og kunden sitter samme n i en styringsgruppe vil medlemmene i gruppa kunne oppfatte seg som en enhet. Kunden kan da ha en tilbøyelighet til å stole mer pa leverandørens uformelle tilbakemeldinger enn det som kontraktsmessig kan kreves dokumentert og rapportert av leverandøren. Vår mening er at leverandøren ikke skal sitte i en styringsgruppe, men derimot rapportere i henhold til avtalte kontraktspunkter til prosjektkoordinator og styringsgruppa.



        image

        Greenfield_DDA_Evalueringsrapport_1810 l 0 Side 6 av 7

        imageimage


        image

        image

        image

        image

        image

        valuering luttrapport DDA 201()


        image

  1. Konklusjon

Vår generelle vurdering av Det Digitale Agder er al det har oppnådd de målene som prosjektene hadde ved starten. Den digitale allemannsrett er blitt godt ivaretalL, og visjonen '"Alle alJtid på i Agder" er etter den infonnasjon og dokumentasjon vi har ffitt tilgang til langt på vei fullført.


Det er samtidig klart at prosjektet har hatt problemer i leveranseleddet, og vi har foreslått tiltak for hvordan disse kan løses i en eventuell videreføring inn i !1YC prosjekter.


Vår oppfatning er at ressursene som-har deltatt i prosjektet har akkumulert verdifull rfariug og ny kunnskap, som vil gjøre gjennomfø-ringen av et liknende prosjekt smidigere og med større suksess.


Komp le ks ite ten og innovasjonsgraden i prosjd,1et har vært høy og a dette kan man forvente at læringskurven vil gi utbytte neste gang et tilsvarende prosjekt og prosess settes i gang.


image

Greenfield_DDA_ Evalu eringsr apport_l 810 I 0 Side 7 a 7

image


Sum per

Antall lnnbygg Andel Fordeling 5 Fordelt etter kommune

Agder husstander mill i forhold husstander Digitale Forskudd leie Samla sum, pr Kommuner 01.10.2006 som får tilbud til innbyggere med nytt tilbud allemannsrett interkom nett kommune

Fylkeskommunene

3 315 500

3 315 000

Arendal

39 959

8,53%

745 317

526 099

1 271 417

1 271 417

Birkenes

4384

3,51 %

81 771

216 449

298 219

298 219

Bygland (ODD)

1 274

1,02 %

23 763

62 900

86 663

158 000

244 663

Bykle (ODD)

898

0,05%

16 750

2 956

19 705

158 000

177 705

Evje og Hornnes (ODD)

3335

2,31 %

62 205

142 703

204 907

158 000

362 907

Froland

4 752

6,85%

88 635

422 312

510 946

510 946

Gjerstad (ODD)

2 519

1,34%

46 985

82 913

129 897

158 000

287 897

Grimstad

19 524

6,25%

364163

385 579

749 741

749 741

Iveland (ODD)

1 161

1,24%

21 655

76428

98 084

158 000

256 084

Lillesand

9 093

2,91 %

169 603

179 577

349180

349180

Risør (ODD)

6 897

3,68 %

128 643

227 014

355 658

158 000

513 658

Tvedestrand (ODD)

5 833

3,11 %

108 797

191 993

300 790

158 000

458 790

Valle (ODD)

1 323

0,28 %

24677

17 419

42 095

158 000

200 095

Vegårshei (ODD)

1 862

1,99 %

34730

122 575

157 305

158 000

315 305

Åmli (ODD)

1 799

0,48 %

33 555

29607

63162

158 000

221162

104 613

0

0

0

Audnedal (ODD)

1 588

0,59%

29 619

36 588

66 208

158 000

224 208

Farsund (ODD)

9 382

5,01 %

174 994

308 808

483 802

158 000

641 802

Flekkefjord (ODD)

8 874

2,84%

165 518

175 252

340 771

158 000

498 771

Hægbostad (ODD)

1 597

1,70 %

29 787

105130

134 918

158 000

292 918

Kristiansand

77 641

8,29%

1448164

511 110

1959274

1959274

Kvinesdal (ODD) 5597 4,48 % ,,, 104 396

276 337

380 733

158 000

538 733

Lindesnes (ODD)

4 504

4,81 %

84009

296 498

380 507

158 000

538 507

Lyngdal (ODD)

7 360

5,89%

137 279

363 381

500 660

158 000

658 660

Mandal (ODD)

14168

3,78%

264 262

233169

497 432

158 000

655432

Marnardal (ODD)

2146

1,72 %

40 027

105 953

145 980

158 000

303 980

Songdalen

5 664

4,23%

105 645

261 002

366 648

366 648

Sirdal (ODD)

1 735

0,74%

32 361

45686

78 047

158 000

236 047

Søgne

9 727

5,19 %

181 429

320 164

501 592

501 592

Vennesla

12 576

6,71 %

234 568

413 938

648 506

648 506

Åseral (ODD)

895

163 454

0,48 %

161i94

29459

46152

158 000

204152

Summer 268 067 5 000 000 6169 000 11169 000 6 633 500 17 802 000


Beløp å fordele (dig allemannsrett)

11 169 000

Sum VAfk nett

1989300

Til fordeling folketal

5 000 000

SumAAfk nett

1326200

Til fordeling husstander

6169 000

Sum

3 315 500


Korr. juli.07

PS 11/18 Eventuelt:

1


image

Gjerstad kommune Møteprotokoll


Utvalg: Kommunestyret

Møtested: kommunestyresalen, Almuestaua Dato: 17.03.2011

Tid: 18:30 – 21:25


Faste medlemmer som møtte:

Navn

Funksjon

Representerer

Birger Westlund

Medlem

H

Ånon Ausland

Medlem

V

Brit Brendalsmo

Medlem

AP

Kjell Trygve Grunnsvoll

Varaordfører

SP

Jon Olav Gryting

Medlem

KRF

Rune Hagestrand

Ordfører

H

Samuel Arnt Larsen

Medlem

AP

Kai Ove Sandåker

Medlem

V

Hans Martin Ulltveit

Medlem

SP

Arnhild Fone

Medlem

H

Else Uyar

Medlem

KRF

Kathrine Hagane

Medlem

AP

Simen Andreas Aasbø

Medlem

AP

Knut Hagelia

Medlem

AP

Inger Haldis Løite

Medlem

AP

Håkon Sundsli

Medlem

AP

Kåre Dalane

Medlem

SP

Knut Erik Ulltveit

Medlem

SP

Elise Aasbø

Medlem

H

Navn

Funksjon

Representerer

Birger Westlund

Medlem

H

Ånon Ausland

Medlem

V

Brit Brendalsmo

Medlem

AP

Kjell Trygve Grunnsvoll

Varaordfører

SP

Jon Olav Gryting

Medlem

KRF

Rune Hagestrand

Ordfører

H

Samuel Arnt Larsen

Medlem

AP

Kai Ove Sandåker

Medlem

V

Hans Martin Ulltveit

Medlem

SP

Arnhild Fone

Medlem

H

Else Uyar

Medlem

KRF

Kathrine Hagane

Medlem

AP

Simen Andreas Aasbø

Medlem

AP

Knut Hagelia

Medlem

AP

Inger Haldis Løite

Medlem

AP

Håkon Sundsli

Medlem

AP

Kåre Dalane

Medlem

SP

Knut Erik Ulltveit

Medlem

SP

Elise Aasbø

Medlem

H

image


Faste medlemmer som ikke møtte:

Navn Funksjon Representerer

image

Ragnhild Løvdal Kveim Medlem H

Gro Anita Gundersen Medlem FRP


Varamedlemmer som møtte:

image

Navn Møtte for Representerer Jonna Elisabeth Petersen Ragnhild Løvdal Kveim H

Tone Elisabeth Sølvberg Gro Anita Gundersen FRP


Fra administrasjonen møtte:

Navn Stilling

image

Lars Lauvhjell

Egil Nic. Haugland

Rådmann Enhetsleder


Leder av Østre Agder regionråd, Maya Twedt Berli, møtte og orienterte kommunestyret om Østre Agder.

2


Representanten Inger Løite bemerket at innkallingen er mangelfull ifht. til dokumenter som burde ha lagt ved innkallingen.

Med disse bemerkninger ble saklisten godkjent.


Saksliste


Saksnr Innhold

image

PS 11/19 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

PS 11/20 Referatsaker

RS 11/18 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte

RS 11/19 Rådmannen: orienteringer fra administrasjonen

RS 11/20 Referat fra styremøte i Østre Agder 18.2.2011 (sendt medlemmene pr. e-post den 25.2.11)

RS 11/21 Årsmelding for 2010 for eldrerådet (deles ut i møtet)

RS 11/22 Årsmelding for råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne for 2010 (deles ut i møtet)

RS 11/23


RS 11/24

Svar på spørsmål om barnehageplasser i kommunestyremøtet den 22.2.2011 (deles ut i møtet)

Innkalling til styremøte i Østre Agder 18.3.2011 (delt ut i møtet 17.3.11)

PS 11/21 ”EN BEDRE SAMORDNING AV DRIFTEN VED SKOLENE I

GJERSTAD” – Rapport fra utvalg nedsatt av kommunestyret

PS 11/22 Søknad om fritak fra verv som medlem og leder av forliksrådet og oppnevning av nytt medlem og leder

PS 11/23 Forslag til områdeplan for rehabilitering 2011 til 2020, HF Sørlandet Sykehus - høringsuttalelse fra Gjerstad kommune

PS 11/24 Søknad om skjenkebevilling - Cinderella Drift AS

PS 11/25 Årsmelding for kontrollutvalget for 2010

PS 11/26 Eventuelt:


PS 11/19 Godkjenning av protokoll fra forrige møte


Saksprotokoll i Kommunestyret - 17.03.2011


Representanten Samuel A. Larsen viste til protokoll fra møtet 22. februar 2011 om at lovligheten av å flytte dette møtet skulle sjekkes ut.

Ordføreren bemerket at det var ingen feil i møteinnkallingen Med disse bemerkningene ble protokollen godkjent.


PS 11/20 Referatsaker


Saksprotokoll i Kommunestyret - 17.03.2011

3

RS 11/18 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 11/19 Rådmannen: orienteringer fra administrasjonen

Orienteringer fra rådmannen:



RS 11/20 Referat fra styremøte i Østre Agder 18.2.2011 (sendt medlemmene pr. e-post den 25.2.11) RS 11/21 Årsmelding for 2010 for eldrerådet (deles ut i møtet)

RS 11/22 Årsmelding for råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne for 2010 (deles ut i møtet)


RS 11/23 Svar på spørsmål om barnehageplasser i kommunestyremøtet den 22.2.2011 (deles ut i møtet)


RS 11/24 Innkalling til styremøte i Østre Agder 18.3.2011 (ble delt ut den 17.3.11)


Referatsakene ble tatt til orientering.


PS 11/21 ”EN BEDRE SAMORDNING AV DRIFTEN VED SKOLENE I GJERSTAD” – Rapport

fra utvalg nedsatt av kommunestyret


Rådmannens innstilling:

  1. Gjerstad kommunestyre tar rapporten ”En bedre samordning av driften ved skolene i Gjerstad” til orientering.


  2. Kommunestyret ber de tre skolene om å arbeide videre med samordningsmulighetene som er skissert i rapporten innenfor IKT, bibliotektjenesten og sosialpedagogiske tiltak.


  3. Kommunestyret ber også om at de to barneskolene innfører samme lærebokverk ved at dette samordnes når nye lærebøker skal kjøpes inn ved den enkelte skole. Dette må skje ved en gradvis innfasing innenfor skolenes egne rammer.


  4. Videre ber kommunestyret om at alle tre skolene vurderer nærmere mulighetene for en samordning og samarbeid om vikartjenesten.


Nåværende organisering med en enhetsleder på hver av de 3 skolene oppretteholdes.


Saksprotokoll i Kommunestyret - 17.03.2011


Knut Hagelia forslo rådmannens innstilling med følgende endringer: ”Pkt. 2 får slik ordlyd:

4


”Kommunestyret forutsetter at de tre skolene arbeider videre med samordningsmulighetene som er skissert i rapporten innenfor IKT, bibliotektjenesten og sosialpedagogiske tiltak.”’


Pkt. 3 får slik ordlyd:


”Kommunestyret forutsetter også at de to barneskolene innefører samme lærerverk ved at dette samordnes når dnye lærebøker skal kjøpes inne ved den enkelte skole. Dette må skje ved en gradvis innfasing innenfor skolenes egne rammer.


Pkt. 4 får slik ordlyd:


”Videre forutsetter kommunestyret at alle tre skolene vurderer nærmere mulighetene for en samordning og samarbeid om vikartjenesten”


Representanten Kåre Dalane foreslo nytt pkt. 5 med slik ordlyd:


”Kommunestyret ber de 3 skolene om å inkludere i tertialrapporter og årsmeldinger opplysninger om hvilke samordningstiltak som er gjennomført, og hvilke økonomiske- eller andre konsekvenser det har”


Det ble først votert alternativt over rådmannens innstilling og forslaget fra Knut Hagelia. Knut Hagalias forslag ble vedtatt med 20 stemmer. 1 representant avga stemme for rådmannens innstilling.

Deretter ble det votert over Kåre Dalanes tilleggsforslag. Forslaget ble vedtatt med 19 stemmer. 2 representanter stemte imot.


PS 11/22 Søknad om fritak fra verv som medlem og leder av forliksrådet og oppnevning av nytt medlem og leder


Rådmannens innstilling:

Gunstein Lunde fritas fra vervet som leder og medlem av forliksrådet. Som nytt medlem velges ………………….

Som ny leder velges ………………………

Saksprotokoll i Kommunestyret - 17.03.2011


Representanten Jon Olav Gryting foreslo Knut Hagelia som nytt medlem og leder av forliksrådet.

Innstillinga med Jon Olavs Grytings forslag ble enstemmig vedtatt.


PS 11/23 Forslag til områdeplan for rehabilitering 2011 til 2020, HF Sørlandet Sykehus - høringsuttalelse fra Gjerstad kommune


Rådmannens innstilling:

Gjerstad kommune slutter seg til det framlagte forslag til felles høringsuttalelse til Områdeplan for rehabilitering, utarbeidet av rådmennene i Østre Agder samarbeidet.


Saksprotokoll i Kommunestyret - 17.03.2011


Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

5


PS 11/24 Søknad om skjenkebevilling - Cinderella Drift AS


Rådmannens innstilling:

Gjerstad kommunestyre gir Cinderella Drift AS org nr. 996 611 108 v/ Atle Isaksen bevilling med vilkår frem til 31.02.2012 for skjenking av alkoholholdig drikk ved Cinderella Café & Hotel på Brokelandsheia;


VILKÅR:


  1. Skjenkeareal:


  2. Skjenking på avgrenset uteservering gjelder alkoholholdig drikk under 22 volum prosent.


  3. Skjenking ute kan skje i tidsrommet kl. 09:00 til 01:00


  4. Skjenking inne kan skje i tidsrommet kl.09:00 til 02:00.


  5. For alkoholholdig drikk over 22 volum prosent er skjenketiden inne kl. 13:00 til 01:00


  6. Skjenketider ved kurs, konferanser og sluttede selskap følger samme vilkår som kafé og bar– se punkt 4 og 5.


  7. Skjenkebevillingen forutsetter at skjenkebestyrer Atle Isaksen og stedfortreder Sverre Ødegård har bestått kunnskapsprøve om alkohollovgivningen.


  8. Virksomheten skal føre internkontroll, jf. Alkoholforskriften kapittel 8.


  9. Skjenkebevillingen forutsetter godkjent serveringsbevilling.


  10. Vedtaket er hjemlet i Alkoholloven §§ 1-4b, 1-7ff, 3-1, 3-2, 3-7, 4-1, 4-2, 4-3, 4-4 og forskrift av 8.juni 2005 nr. 538 om omsetning av alkoholholdig drikk mv.


    Tillegg i forhold til tidligere skjenkebevilling:


    Alternativ I:


    Søknad om skjenkebevilling knyttet til kurs- og konferanselokaler i hotellets 3.etasje avslås. Søknad om skjenking av alkoholholdig drikk for hotellets overnattingsgjester avslås.


    Alternativ II:


    Skjenkeareal utvides til å gjelde kurs og konferanselokalene i hotellets 3.etasje

    For hotellets overnattingsgjester gis det bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk under 22 volum prosent i resepsjonen.


    Saksprotokoll i Kommunestyret - 17.03.2011


    Representanten Jon Olav Gryting fremmet forslag om rådmannens innstilling, alt. I.

    6


    Representanten Birger Westlund fremmet forslag om rådmannens innstilling, alt II, med slik ordlyd i siste avsnitt:


    ”Skjenkeareal utvides til å gjelde kurs- og konferanselokalene i hotellets 3. etasje, samt skjenking for hotellets overnattingsgjester slik det er beskrevet i alkohollovens kapitel 4, § 4-4.”


    Ved voteringen ble Birger Westlunds forslag vedtatt med 18 stemmer. 3 representanter avga stemme for forslaget fra Jon Olav Gryting.


    PS 11/25 Årsmelding for kontrollutvalget for 2010


    Rådmannens innstilling:

    Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsmelding til orientering.

    Saksprotokoll i Kommunestyret - 17.03.2011


    Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.


    PS 11/26 Eventuelt:


    Saksprotokoll i Kommunestyret - 17.03.2011


    Representanten Knut Hagelia tok opp sandblåsing i regi av Agderfjell i fht. sjenerende støy og forurensning og bad kommunen undersøke saken og gi tilbakemelding i første formannskapsmøte.

    Representanten bad også om en orientering om evaluering av asylmottaket på Egdehall, jfr. ordførerens gjøremål. Ordføreren gav en nærmere orientering.


    Representanten Brit Brendalsmo tok opp spørsmål om å gi en støtte til Japan og også utfordre andre kommuner til å gi støtte. Hun ønsket at spørsmålet skal drøftes i formannskapet. Ordføreren signaliserte at spørsmålet kommer opp i formannskapet.


    Representanten Samuel A. Larsen tok opp spørsmål i forhold til ”Earth Hour” lørdag 24. mars om hvordan Gjerstad kommune forholder seg.

    Ordføreren opplyste at spørsmålet skal drøftes i første formannskapsmøte.


    Representanten Inger Løite etterlyste svar på et tidligere spørsmål om prosjektmidler fra NAV til barnefattigdomsprosjektet.

    Enhetsleder NAV var til stede i møtet og gav en orientering.


    Representanten Simen Aasbø tok opp bruk av vikarbyråer og bad om en orientering om innleie av vikarer og kontrollrutiner ifht. gjeldende lover og retningslinjer.

    Rådmannen besvarte spørsmålet og orienterte om kommunens bruk av vikarbyråer.


    Representanten Kåre Dalane opplyste at det mangler bilde av John Aas på veggen blant de andre ordførerne og så gjerne at dette kom på plass.

    Ordføreren var enig og bilde skal henges opp.


    Representanten Kai Ove Sandåker bad om at alle rapporter fra statlige tilsyn legges fram for kommunestyret.

    Ordføreren hadde ingen bemerkninger til dette med forbehold om at personvernet ble ivaretatt. Rådmannen stilte spørsmål om det var tilstrekkelig at rapportene ble lagt fram for kommunestyret til orientering og fikk bekreftende tilbakemelding.

    7


    Representanten Birger Westlund ønsket at referater fra møtene i Gjerstad ungdomsstyre legges fram for kommunestyret til orientering.


    Ordføreren orienterte kort om følgende saker:

image

Gjerstad kommune Møteinnkalling


Utvalg: Kommunestyret

Møtested: kommunestyresalen, Almuestaua Dato: 17.03.2011

Tid: 18:30


image

Forfall meldes til utvalgssekretær, Kai Høgbråt, tlf.: 37119750 – eller pr. e-post kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no - som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.

Fra FRP har Gro Anita Gundersen meldt forfall. I hennes sted innkalles Tone Elisabeth Sølvberg til å møte.


I starten av møtet vil leder av Østre Agder regionråd, Maya Twedt Berli, møte for å orientere.


Innkalling er sendt til:

Navn


Funksjon


Representerer

Knut Hagelia

Medlem

AP

Kathrine Hagane

Medlem

AP

Samuel Arnt Larsen

Medlem

AP

Inger Haldis Løite

Medlem

AP

Håkon Sundsli

Medlem

AP

Brit Brendalsmo

Medlem

AP

Kjell Trygve Grunnsvoll

Varaordfører

SP

Kåre Dalane

Medlem

SP

Ånon Ausland

Medlem

V

Kai Ove Sandåker

Medlem

V

Rune Hagestrand

Ordfører

H

Ragnhild Løvdal Kveim

Medlem

H

Birger Westlund

Medlem

H

Gro Anita Gundersen

Medlem

FRP

Simen Andreas Aasbø

Medlem

AP

Knut Erik Ulltveit

Medlem

SP

Arnhild Fone

Medlem

H

Hans Martin Ulltveit

Medlem

SP

Jon Olav Gryting

Medlem

KRF

Else Uyar

Medlem

KRF

Elise Aasbø

Medlem

H

Saksliste


Saksnr Innhold

image

PS 11/19 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

PS 11/20 Referatsaker

RS 11/18 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte

RS 11/19 Rådmannen: orienteringer fra administrasjonen

RS 11/20 Referat fra styremøte i Østre Agder 18.2.2011 (sendt medlemmene pr. e-post den 25.2.11)

RS 11/21 Årsmelding for 2010 for eldrerådet (deles ut i møtet)

RS 11/22 Årsmelding for råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne for 2010 (deles ut i møtet)

RS 11/23


RS 11/24

Svar på spørsmål om barnehageplasser i kommunestyremøtet den 22.2.2011 (deles ut i møtet)

Innkalling til styremøte i Østre Agder 18.3.2011 (delt ut i møtet 17.3.11)

PS 11/21 ”EN BEDRE SAMORDNING AV DRIFTEN VED SKOLENE I

GJERSTAD” – Rapport fra utvalg nedsatt av kommunestyret

PS 11/22 Søknad om fritak fra verv som medlem og leder av forliksrådet og oppnevning av nytt medlem og leder

PS 11/23 Forslag til områdeplan for rehabilitering 2011 til 2020, HF Sørlandet Sykehus - høringsuttalelse fra Gjerstad kommune

PS 11/24 Søknad om skjenkebevilling - Cinderella Drift AS

PS 11/25 Årsmelding for kontrollutvalget for 2010

PS 11/26 Eventuelt:

PS 11/19 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

PS 11/20 Referatsaker


RS 11/18 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 11/19 Rådmannen: orienteringer fra administrasjonen

RS 11/20 Referat fra styremøte i Østre Agder 18.2.2011 (sendt medlemmene pr. e-po


RS 11/21 Årsmelding for 2010 for eldrerådet (deles ut i møtet)


RS 11/22 Årsmelding for råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne for 2010 (del


RS 11/23 Svar på spørsmål om barnehageplasser i kommunestyremøtet den 22.2.201


RS 11/24 Innkalling til styremøte i Østre Agder 18.3.2011 (ble delt ut den 17.3.11)

image

Gjerstad kommune

Dato:

10.03.2011

Lars Lauvhjell

Arkivref:

2009/876-33 / 034

37119731

lars.lauvhjell@gjerstad.kommune.no

Dato:

10.03.2011

Lars Lauvhjell

Arkivref:

2009/876-33 / 034

37119731

lars.lauvhjell@gjerstad.kommune.no

Rådmannen


image

Saksnr

Utvalg

Møtedato

11/21

Kommunestyret

17.03.2011

Saksnr

Utvalg

Møtedato

11/21

Kommunestyret

17.03.2011

”EN BEDRE SAMORDNING AV DRIFTEN VED SKOLENE I GJERSTAD”

Saksopplysninger:

Gjerstad kommunestyre satte i møte 29. april 2010 ned et utvalg som skulle se på muligheter for bedre samordning av driften ved skolene i Gjerstad. Utvalget skulle ha følgende sammensetning:


Utvalgets mandat ble gitt gjennom kommunestyrets vedtak 16. mars 2010:


  1. Utvalget skal utrede hvordan skolen på en kostnadsbesparende og pedagogisk god måte kan samordne driften .

  2. Undervisning for klassetrinnene 1-7 skal fortsatt tilbys på begge barneskolene.

  3. Barneskolene må innføre samme læreverk som samkjøres i alle fag.

  4. Det skal være økt fokus på kvalitet i skolen, som for eksempel

  5. Dagens SFO-modell opprettholdes.


Dette mandatet har utvalget lagt til grunn for sitt arbeid.


Det har ikke møtt noen representant fra Gjerstad Ungdomsstyre i utvalget, siden dette organet ikke fungerte på daværende tidspunkt.


Ånon Ausland har vært utvalgets leder, Anders Trydal har vært nestleder og Anne Solfrid Malmanger fra administrasjonsenheten har vært utvalgets sekretær.


Utvalget har hatt 7 møter. Et arbeidsutvalg bestående av leder, nestleder og sekretær har i tillegg hatt 3 møter for å forberede saker til utvalget.


Utvalgets drøftninger framkommer i rapporten som ble avgitt 14. desember 2010. Her forutsettes det at sluttbehandling av rapporten skal skje i kommunestyret i februar/mars 2011.


En hovedkonklusjon i rapporten er at det ikke er forsvarlig å skjære ytterligere ned på bevilgningene til skolene. Utvalget legger derfor fram en rapport uten konkrete forslag til innsparingstiltak.

Utvalget peker på en del områder hvor det kan være mulig å spare penger gjennom en tettere og bedre samordning. Alle tiltak er drøftet både ut fra en kostnadsbesparende og en pedagogisk synsvinkel (jfr. utvalgets mandat pkt 1.) Utvalget har ment at det er viktig å ha fokus på kvalitet i skolen og at skolen skal være en best mulig læringsarena.


Områder der utvalget mener at driften kan samordnes, er innenfor IKT, bibliotektjenesten i skolen, samarbeid om tiltak for enkeltelever (koordinering av spesialpedagogiske tiltak) og innføring av samme læreverk ved skolene. Innføring av samme læreverk har en kostnadsramme på ca. 460.000 kr. Dette gjelder innkjøp av bøker som nå ikke er felles for de to barneskolene.


Utvalget har drøftet en ordning med en enhetsleder for begge barneskolene, men finner ikke å ville anbefale dette. Utvalget har også drøftet om det kan være 2 enhetsledere på barneskolene som kan dele på å ha hovedansvar for ulike funksjoner.


Det vises for øvrig til rapporten fra utvalget.


Rådmannens vurdering/merknader:

Rådmannen har tidligere vurdert det slik at det med den skolestrukturen vi har i Gjerstad, er det lite rom for vesentlige innsparinger. Rapporten konstaterer også det samme, og konkluderer blant annet med følgende: ”Utvalget har ikke greid å finne fram til noen omfattende innsparingstiltak innenfor dagens organisering.”


Budsjettrammene i Gjerstad kommune oppleves nok å ha blitt trangere de siste par årene innen de fleste enheter. Det gjelder også for skolene, som har ansvar for å gi et forsvarlig pedagogisk tilbud til alle elever i grunnskolen i Gjerstad. En vesentlig kostnadsreduksjon vil stort sett bare være mulig ved å kutte i lønnsutgiftene, som utgjør ca 90 % av skolenes driftskostnader. Det ville bety stillingsreduksjoner og mindre pedagogiske ressurser. Med tanke på kvaliteten i skoletilbudet, vil det kunne bli en betydelig utfordring.


Rådmannen har tidligere foreslått en endring i skolestrukturen ved de to barneskolene, noe som ble beregnet til å ville gi en innsparing på ca. 3,5 mill. kroner. Dette forslaget har kommunsetyret avvist, og rådmannen forholder seg selvfølgelig til det.


Rådmannen er enig med utvalget i at det er viktig og riktig med rektor i 100 % stilling ved begge barneskolene, og som er til stede så mye av tiden som mulig. Med begge skolene organisert som egne, selvstendige enheter, og med elever på alle klassetrinn ved begge skolene, er det behov for en rektor/enhetsleder ved hver skole. Rådmannen foreslår derfor at ordningen med en enhetsleder ved hver barneskole opprettholdes som nå.


Utvalget drøfter også i rapporten en ordning der hovedansvaret for de ulike funksjonene fordeles mellom de to barneskolerektorene, slik at en rektor for eksempel får det overordnede pedagogiske ansvaret for begge skolene, og den andre får ansvar for andre funksjoner som følger med det å være enhetsleder. En slik ordning med delt ansvar vil ikke rådmannen anbefale. Etter rådmannens oppfatning er det ikke tilrådelig, siden det lett vil føre til en del utydelige gråsoner, med uklare ansvarsforhold og styringssignaler. Dette vil være vanskelig å forholde seg til både for ansatte, elever, rådmann og kommunestyret. Det vil heller ikke gi noen innsparinger.

En ordning der enhetsleder har fastlagt bundet undervisningstid, vil heller ikke være gunstig etter rådmannens vurdering. Rektorene og enhetslederne for øvrig, har mange plikter, oppgaver og gjøremål som må utføres der og da når behovet oppstår. Tid til ledelse, strategiplanlegging og utvikling er også en viktig og nødvendig del av enhetslederfunksjonen som krever tid, sammen med daglig administrasjon og styring. Det følger også med slike stillinger at en må være med på eksterne møter, samlinger og kurs, ikke minst fordi det er nødvendig å holde seg oppdatert og orientert om det som skjer innen fagfeltet. Dette vil føre til at det i mange tilfeller vil måtte settes inn vikar med derpå økte kostnader og en dårligere helhetlig undervisning for elevene.

Rådmannen mener derfor at det må være en enhetsleder på hver av skolene uten undervisningsplikt, men at rektorene som nå, kan ta vikartimer når det passer, eller ved nødvendig behov.


Rådmannen ser positivt på de samordningsmulighetene som skisseres innenfor IKT, bibliotektjeneste og spesialpedagogiske tiltak, og anbefaler at skolene skal arbeide videre med dette for å få til en bedre samordning og ressursutnyttelse, og dermed også en kostnadsbesparelse. Rådmannen ser også at det vil være en fordel at barneskolene har samme læreverk i alle fag, og anbefaler derfor at det innføres felles læreverk ved de to barneskolene. Dette gjennomføres gradvis ved at skolene samordner seg når nye lærebokinnkjøp skal gjøres ved den enkelte skole. Dette vil nødvendigvis gå over noe tid, siden det må skje innenfor enhetenes tildelte rammer.


Det kan også ligge en mulig innsparingseffekt ved felles vikarbruk. Rådmannen vil derfor anbefale at skolene ser på mulighetene for samordning og bruk av felles vikarer. Dette kan også føre til mer en stabil og forutsigbar vikarordning, med bedre kvalifiserte og kompetente vikarer. En annen mulighet som bør vurderes er en ordning med felles ”vikarpool” for skolene, gjerne lagt fast til en skole.


Rådmannen er ellers kjent med at det allerede i dag er et bredt og godt samarbeid mellom alle 3 skolene i Gjerstad kommune, både mellom de to barneskolene, og mellom barneskolene og Abel ungdomsskole. Dette er synliggjort bl.a. med felles deltakelse i flere utviklingsprosjekter, som Leseprosjektet, Vurdering for læring og SKUP (Skole-kommune utviklingsprosjekt). Det har også de siste årene vært en økende oppmerksomhet på betydningen av kvalitet i skolen. Ikke minst kommer det fram gjennom sterk fokusering på leseopplæring og leseforståelse, og nasjonale prøver.


En bedre samordning og en bevisst og positiv holdning til samarbeid om mål og ressursutnyttelse, vil kunne gi en bedre skole i Gjerstad. Rådmannen vil derfor anbefale at de skisserte forslag til sterkere samordning som står i innstillingen, vedtas av kommunestyret.


Melding om vedtak sendes til:


image


RAPPORT


”En bedre samordning av driften ved skolene i Gjerstad”


Desember 2010

image

Innhold:


1.0: Mandat

2.0: Sammensetning av utvalget 3.0: Utvalgets arbeid

    1. : Bakgrunn

    2. : Møter

    3. : Konklusjoner og rapport 4.0: Hovedpunkter i drøftingene

    1. : Administrative ordniger

      4.1.1: Rektor for barneskolene 4.1.2: Merkantile tjenester

      4.1.3: Inspektørstillingen ved Abel ungdomsskole 4.1.4: Felles ledelse SFO og skolen

    2. : Samordning av driften 4.2.1: IKT

      1. : Bibliotektjenesten

      2. : Samarbeid om tiltak for enkeltelever 4.2.4: Samme læreverk ved barneskolene

    3. : Andre tema som har vært drøftet 4.3.1: Nasjonale prøver

      1. : Nytt prosjekt i samarbeid med Utdanningsdirektoratet 4.3.3: Skoleskyss

4.3.4: Et kvalitativt godt pedagogisk tilbud 4.3.5: Skolefaglig rådgiver

5.0: Oppsummering og konklusjon


    1. : Mandat:


      Etter vedtak i kommunestyret 16. mars 2010, har følgende punkter vært grunnleggende for arbeidet i ”skolesamordningsutvalget”:


      1. Utvalget skal utrede hvordan skolen på en kostnadsbesparende og pedagogisk god måte kan samordne driften


      2. Undervisning for klassetrinnene 1 – 7 skal fortsatt tilbys på begge barneskolene


      3. Barneskolene må innføre samme læreverk som samkjøres i hvert enkelt fag


      4. Det må være økt fokus på kvalitet i skolen, som for eksempel:

        • økt fokus på lese- og skriveopplæring

        • det må settes inn tiltak for svake elever på et tidlig stadium


      5. Dagens SFO-modell opprettholdes


        2

        2.0: Sammensetning av utvalget


        Sammensetning av utvalget ble vedtatt av kommunestyret i møte 29. april 2010, vedtaket lød som følger:

  1. repr. valgt fra kommunestyret 2 repr. fra administrasjonen

2 repr. fra lærerne

2 repr. fra FAU (foreldrene)

1 repr. fra Gjerstad ungdomsstyre


Etter de første møtene i utvalget ble det klart at man ønsket å ha et bredere sammensatt utvalg. Dette ble tatt opp til behandling i Kommunestyremøte 23. 09. 2010, og etter vedtak fikk utvalget følgende nye representanter:


1 repr. fra lærerne ved Abel ungdomsskole

1 repr. fra foreldrene ved Abel ungdomsskole 1 repr. fra ledelsen ved Abel ungdomsskole, 1 repr. fra ledelsen ved Fiane skole

1 repr. fra ledelsen ved Gjerstad skole


Medlemmer i utvalget har vært:


  1. Ånon Ausland - kommunestyret - leder

  2. Samuel Larsen /

    Ragnhild L. Kveim - kommunestyret

  3. Bente Glundberg - administrasjonen

  4. Espen Grimsland - administrasjonen

  5. Lars Einar Lunden /

    Tonje Berger Ausland - FAU Gjerstad skole

  6. Lars Holte - FAU Fiane skole

  7. Arnfinn Tveit - FAU Abel ungdomsskole

  8. Anders Trydal - Utdanningsforb., Gjerstad skole - nestleder

  9. Per Christen Stiansen - Utdanningsforbundet, Fiane skole

  10. Torill Eriksen - Utdanningsforbundet, Abel ungdomsskole

  11. Jan Olav Olsen - enhetsleder, Abel ungdomsskole

  12. Mariann Sletten - enhetsleder, Fiane skole

  13. Kristen Øybekk, - enhetsleder, Gjerstad skole

  14. Anne Solfrid Malmanger - administrasjonen - sekretær


Gjerstad ungdomsstyre har ikke hatt med noen representant i arbeidet da GUS ikke er kommet i arbeid før arbeidet i utvalget ble avsluttet.


image


3

    1. : Arbeidet i utvalget


      3.1: Bakgrunn:

      Mandatets første punkt

      ”Utvalget skal utrede hvordan skolen på en kostnadsbesparende og pedagogisk god måte kan samordne driften”. Dette har vært hovedsaken for drøftingene i utvalget.


      Mandatets andre punkt

      Undervisning for klassetrinnene 1- 7 skal fortsatt tilbys på begge barneskolene”. Dette punktet har dannet selve grunnlaget for drøftingene og rapporten.


      Mandatets tredje punkt Barneskolene må innføre samme læreverk som samkjøres i hvert enkelt fag”. Dette temaet er tatt med i drøftingene som et punkt under samordning

      (4.2.4: samme læreverk ved barneskolene)


      Mandatets fjerde punkt Det må være økt fokus på kvalitet i skolen, som for eksempel:

      • økt fokus på lese- og skriveopplæring

      • det må settes inn tiltak for svake elever på et tidlig stadium”

Dette punktet er av de tema utvalget har drøftet spesielt (punkt 4.3.4: Et kvalitativt godt pedagogisk tilbud)


Femte punkt ”Dagens SFO-modell opprettholdes”. Dette punktet er ikke drøftet spesielt i utvalget, men nevnt under punkt 4.1.4.


3.2: Møter m.m. Det har vært avholdt 7 møter i utvalget. En arbeidsgruppe bestående av leder, nestleder og sekretær har i tillegg hatt 3 møter for å forberede saker til utvalget.


Mellom møtene har utvalgsmedlemmene bidratt med innspill og forberedende undersøkelser. Dessuten er det holdt møter i FAU ved alle tre skolene og i de lokale klubbene av Utdanningsforbundet. Ved Gjerstad skole er det i tillegg holdt felles møte for de to gruppene.


Det ble rettet en henvendelse til barnehagen ved enhetsleder hvor vi bad de ansatte om å svare på noen spørsmål om deres erfaringer med å ha felles enhetsleder for de to barnehagene.


3.3: Konklusjoner og rapport I følge vedtak i Kommunestyret 23.09.2010 skal utvalget legge fram resultat av sitt arbeid innen 15. desember 2010 – og sluttbehandling skal skje i kommunestyret i februar/mars 2011.


Konklusjonen etter drøftingene i utvalget er at det ikke er forsvarlig å skjære ytterligere ned på utgiftene i skolebudsjettet. Utvalget har derfor besluttet å legge fram en rapport uten konkrete forslag til innsparingstiltak.


Rapporten inneholder en oppsummering hvor det blir pekt på en del områder der det kan være mulig å spare penger gjennom en tettere og bedre samordning. Utvalget har også drøftet disse områdene ut fra vedtaket om å ha fokus på kvalitet i skolen og at den skolen elevene møter skal være den beste mulige læringsarena.

image


4

4.0: Hovedpunkter i drøftingene


4.1: Administrative ordninger


Følgende alternativer har dannet utgangspunkt for drøftingene i utvalget angående valg av administrativ løsning ved skolene. Særlig alternativene 2 A og 2 B, alt. 3, alt. 4 og alt. 6, ble drøftet som reelle. Utvalget drøftet spesielt enhetslederstillingen i disse alternativene.


Det ble også gjort en henvendelse til barnehagens ansatte med spørsmål om deres erfaringer med felles enhetsleder for de to avdelingene. Vi mottok svar fra enhetsleder, pedagogiske ledere og andre ansatte, i alt 9 svar, disse viste at ansatte i barnehagen er tilfredse med ordningen med felles enhetsleder.


Alternativene Kommentarer

Alt. 1


En enhetsleder for alle 3 skolene

Inneholder følgende adm. stillinger:

  • 1 stk enhetsleder i 100 % stilling

  • 3 stk avdelingsledere i 75 % stilling hver

  • 1 skolefaglig rådgiver i 22,5 % stilling

  • Merkantilt personell på tilsammen 100 % st.


Dette alternativet tilsvarer en ordning med ”skolesjef” noe som er vedtatt at man ikke skal ha i Gjerstad

Alt 2-A


En enhetsleder for ungdomsskolen og en felles rektor for de to barneskolene

Inneholder følgende adm. stillinger:

  • 1 stk enhetsleder ved ungdomsskolen, 100 % stilling

  • 1 stk felles enhetsleder for barneskolen, 100

  • 1 stk avdelingsleder i 40 % stilling på barneskolen

  • 1 stk inspektør i 40 % stilling på ungd.skolen

  • En skolefaglig rådgiver i 22,5 % stilling

  • Merkantilt personell på tilsammen 80 % st.

% stilling


Forslaget ble støttet av FAU og UFB ved Abel ungdomsskole.


FAU ved Gjerstad skole foreslo et nytt alternativ - alt. 2-B

Alt. 2-B


En enhetsleder for ungdomsskolen og en felles enhetsleder for de to barneskolene

Inneholder følgende adm. stillinger:

  • 1 stk enhetsleder ved ungdomsskolen, 100 % stilling

  • 1 stk felles enhetsleder for barneskolen, 100

  • 1 stk inspektør i 40 % stilling på ungdomsskolen.

  • En skolefaglig rådgiver i 22,5 % stilling

  • Merkantilt personell på tilsammen 80 % st.

% stilling


Samme som alt. 2-A, minus 40

% stilling som avdelingsleder ved barneskolen.


40 % stilling som inspektør ved Abel må drøftes når stillingen blir ledig.


5

Alt. 3


En enhetsleder på hver av de 3 skolene

Inneholder følgende adm. stillinger:

  • 1 stk enhetsleder ved ungdomsskolen i 100

  • 2 stk enhetsledere for barneskolene i 75 % stilling

  • 1 stk inspektør i 40 % stilling på ungdomsskolen

  • 1 skolefaglig rådgiver i 22,5 % stilling

  • Merkantilt personell på tilsammen 110 % st.

% stilling


Alternativet ble av UFB ved Fiane skole omtalt som et mulig alternativ ”å leve med”

Alt. 4:


Dagens administrative ordning - 1 enhetsleder på hver av de 3 skolene:

Inneholder følgende adm. stillinger:

  • 1 stk enhetsleder ved ungd.skolen i 100% stilling

  • 2 stk enhetsleder for barneskolene i 100% stilling

  • 1 stk inspektør i 40 % stilling på ungd.skolen

  • 1 skolefaglig rådgiver i 22,5 % stilling

  • Merkantilt personell på tilsammen 120 % st.


Alternativet ble støttet av FAU og UFB ved Fiane skole.

Forslaget er tilsvarende dagens ordning og gir slik det står ingen kostnadsbesparelse

Alt 5: Alternativet kom som forslag fra UFB ved Gjerstad skole.


  1. klasse flyttes til Abel ungdomsskole:

    • 1 - 6 klasse ved Gjerstad og Fiane. 7 klasse går på Abel ungdomsskole

    • En enhetsleder ved hver av de tre skolene som underviser 15 %

    • Ingen undervisningsinspektør

    • Merkantilt personale 150 % (50/50/50)


Forslaget går på tvers av vedtak i kommunestyret. ”Undervisning for klasse- trinnene 1-7 skal fortsatt tilbys på begge barneskolene”

Alt. 6:


Enhetslederne ved barneskolene har fast undervisningstid og deler ansvarsområdene seg imellom:


  • Enhetsleder i 100 % stilling ved begge barneskolene

  • Merkantilt personale 60 % ved hver av barneskolene

  • 40 % stilling som inspektør ved ungdomsskolen

  • 22,5 % stilling som skolefaglig rådgiver

Enhetslederne ved barneskolene underviser tilsvarende 40 %

Alternativet kom fram etter møte mellom FAU og UFB ved

stilling. Den ene har det pedagogiske ansvaret for begge skolene. Dette sikrer større likhet for elevene og gir økonomisk innsparing.

Gjerstad skole 10.11.2010

Merkantile oppgaver overføres til administrasjonsenheten, tilsv. 20 % stilling, frigjort tid for

merkantilt personale benyttes til

å avlaste enhetslederne.

Inspektør ved ungdomsskolen

underviser tilsvarende 20 %

stilling, når stillingen blir ledig

tas den bort.


6

      1. : Enhetsleder ved barneskolene

        Utvalget mener det er viktig for både elever, foreldre og ansatte ved skolene, at enhetsleder er ansatt i 100 % stilling og tilstede så mye av tiden som mulig. Nærhet til leder er viktig for mange ifht trygghet og trivsel i jobben. Forskjeller mellom barnehage og skole når det gjelder oppbygning og rammeverk, samt lovgivning gjør at sjøl om de ansatte ved barnehagen er positive til å ha felles enhetsleder, mener utvalget at i skolen er den beste ordningen å ha enhetsleder i 100 % stilling.


        Lønn er ikke en faktor som Gjerstad kommune kan bruke i konkurransen om de beste lærerkreftene, det må være andre ting som trekker kvalifiserte lærere til kommunen.


        De to enhetslederne ved Gjerstad skole og Fiane skole kan dele på å ha hovedansvar for de ulike funksjonene slik at den ene for eksempel har det overordnede pedagogiske ansvaret og den andre har ansvar for andre funksjoner som følger med å være enhetsleder. Dette vil kunne begrense for eksempel møtevirksomhet som medfører at enhetslederne er mye borte fra skolen.


        Utvalget mener at det kan være positivt at enhetslederne ved alle skolene også har undervisning. Det bør fastsettes en bestemt timeramme eller angis i prosent hvor stor del av stillingen som skal benyttes til undervisning. Undervisningsdelen kan være lik for de to enhetslederne ved barneskolene eller fordeles ulikt ifht andre funksjoner.


        Utvalget mener at det er nødvendig med en grundig gjennomgang av oppgavene som enhetsleder ved skolene har, og det bør utarbeides stillingsbeskrivelser på bakgrunn av denne gjennomgangen.


      2. : Merkantile tjenester

        Ved Gjerstad skole er det ansatt kontorpersonale i 70 % stilling, hvorav 10 % av stillingen er tillagt oppgaver for barnehagen, og 10 % med oppgaver, blant annet med fakturering, for de andre skolene. Ved Fiane skole er stillingsprosenten for merkantilt personale 50. Ved Abel ungdomsskole er det per i dag ikke ansatt noen i ren merkantil stilling, her deler enhetsleder og inspektør på disse oppgavene. Merkantile oppgaver ved skolene kan skisseres slik:


        • betjene forværelset

        • telefon- og posttjenester

        • arkivering og rapportering

        • regnskap, fakturering, anvisning

        • oppgaver knyttet til elevrådssalg

        • tilrettelegging for eksempel ved besøk/møtevirksomhet

        • utleie av skolen

        • bistand til lærere

        • ansvar for skolebiblioteket (innkjøp, vedlikehold, utlån)

        • bestille lærebøker, rekvisitta, skolemateriell, m.m.

        • timelister for vikarer, personalmeldinger, arbeidsavtaler

        • kontortekniske oppgaver

        • brannvern


          Inngående telefoner til Abel ungdomsskole går i dag via kommunens sentralbord. En ordning som betyr at alle inngående telefoner blir besvart. Dette bør gjøres til fast ordning for alle tre skolene, mener utvalget. Kostnader forbundet med å innføre en slik ordning for Fiane skole og Gjerstad skole vil bli belastet investeringsbudsjettet.


          Fakturering

          Utvalget mener det kan være nyttig med en fullstendig gjennomgang av de merkantile funksjonene ved skolene og ut fra dette vurdere muligheten for å overføre noen av disse til kommunens administrasjonsenhet. For eksempel bør arbeidet med fakturering kunne behandles utenfor skolen/barnehagen. En slik omlegging vil kunne bety at stillingene for merkantilt personale ved skolene kan reduseres med 20 %.


          Utlån/-leie av lokaler ved skolene bør vurderes lagt inn i Outlook systemet, slik at det kan betjenes fra Fellestjenesten slik det gjøres med andre kommunale lokaler som lånes/leies ut.


      3. : Inspektørstillingen ved Abel ungdomsskole

        Utvalget mener at det er mulig å ta bort stillingen som inspektør ved ungdomsskolen. Noe som kan føre til en årlig innsparing på kr 225.000,-. Dette må derfor vurderes når stillingen blir ledig ved stillingsinnehavers fratredelse som pensjonist.


      4. : Felles ledelse for SFO og skolen

SFO har ikke vært drøftet spesielt i utvalget da dette lå utenfor vårt mandat. Temaet kom opp kun som innspill i forhold til den administrative bemanningen ved barneskolene.


Utvalget mener det bør ses på muligheten for en samordning av ledelsen ved SFO og skolen, blant annet for å oppnå et bedre samarbeid i den daglige driften. Dette kan utgjøre en kostnads-besparelse.


4.2: Samordning av driften


      1. : IKT

        I skolene i Gjerstad er det i dag en god pc-dekning for elevene. Samlet finnes ca 300 pc-er i skolene, noe som tilsvarer ca 2 elever per maskin. På landsbasis er det gjennomsnittlig 3 elever per pc og i de andre kommunene i regionen ligger nivået på 4-5 elever per pc. Det store volumet utgjør et problem når det gjelder driften.


        En PC koster i innkjøp ca kr 6.500,-, med gunstige avtaler for programvare til skolene koster dette ca kr 450,- per PC. Det regnes 5 års avskrivningstid. Skal det kunne spares noe her må nivået ned på det antall maskiner som det faktisk er bruk for. Dette bør gjøres ved å ta ut gamle maskiner.


        Arbeidsmengden på IKT-området har vært sterkt økende. På hver av skolene er det en lærer som er IKT-ansvarlig, en ordning som godtgjøres ved funksjonslønn/nedsatt undervisningstid. Vanlig kapasitet beregnes til at det kreves en person i 100 % stilling for å drifte 200 pc-er.


        Utvalget mener at det vil være både økonomisk og pedagogisk fornuftig å innstallere maskinene i en ”data-lab” på alle skolene slik det i dag er på Gjerstad skole. Ved Abel ungdomsskole regner man med å få dette til fra neste skoleår, men ved Fiane skole er det ingen ledige rom som kan benyttes slik situasjonen er i dag. Ordningen med egne data- ansvarlige ved hver skole bør vurderes. Det kan ligge en gevinst, økonomisk og faglig, i å samordne disse oppgavene og at arbeidet utføres av en annen fagperson enn lærer.

        image

      2. : Bibliotektjenesten

        Skolebiblioteket er en viktig læringsarena. Det er derfor nødvendig å ha et godt fungerende skolebibliotek ved hver skole. De som bemanner biblioteket bør ha utdanning/kunnskap om bibliotekdrift i tillegg til pedagogisk utdanning.


        Utvalget mener det bør satses på skolebibliotekdriften i kommunen. Dette kan gjøres ved å ansette en person med relevant kompetanse som ansvarlig for alle skolebibliotekene. Driften av skolebibliotekene bør samordnes med folkebiblioteket slik at alle elever når de går ut av grunnskolen kjenner og kan bruke biblioteket.


        En slik satsing vil ikke være kostnadsbesparende, men når målet er å ha fokus på litteratur, lese- og skriveopplæring er satsingen svært viktig.


      3. : Samarbeid om tiltak for enkeltelever

        Kommunestyret har i vedtak slått fast at det må settes inn tiltak for svake elever på et tidlig stadium. Utvalget har stilt seg spørsmålet om det kan være aktuelt å være mer restriktive når det gjelder vedtak om spesialundervisning/tiltak.


        Tilpasset opplæring er en rett alle elever har. Ifølge opplæringsloven skal slik tilpasset opplæring i prinsippet gis ut fra den enkelte elevs forutsetninger. Grensen mellom ordinær tilpasset opplæring og spesialundervisning er ikke fast, her vil det være glidende overganger. Erfaring viser at jo før det settes inn spesifikke tiltak overfor svake elever, jo bedre resultat gir det. Utvalget er derfor kommet fram til at på dette området må det ikke settes inn sparetiltak. Skal det spares må dette skje ifht alle elever og ikke bare de som får spesialundervisning.


        Utvalget vil fremheve at det også er viktig å ha tiltak for de ”sterke” elevene. Dette er en utfordring som det kan synes som om skolen tar for lett på. Tiltakene må her også settes inn tidlig, gjerne ved å benytte aldersblandede grupper. Det er viktig å løfte de flinke opp.


        Dersom det satses på de svake elevene slik at de blir godt ivaretatt, vil det gi frihet til også å ta bedre vare på de flinke i undervisningen.


        Målet må være å samordne undervisningen best mulig og at skolen og PPT samarbeider med foreldrene om å finne den best tilpassede ordningen for den enkelte elev. Utvalget mener det bør vurderes å ansette en felles koordinator. Dette vil være et positivt tiltak for å oppnå en lik og best mulig praksis på alle skolene.


      4. : Samme læreverk ved barneskolene

        Barneskolene har startet samordningen for å ta i bruk samme læreverk. Noen bøker er felles ved begge skolene. Når nye bøker skal kjøpes blir det alltid vurdert å kjøpe inn det læreverket den andre skolen bruker. Foreløpig kostnadsoverslag viser at dersom alle bøkene skal kjøpes nye inn samtidig, vil den totale utgiften være 918.648 kroner. Skal de bøkene som mangler for å få felles læreverk fra 01.01.2011 kjøpes inn, vil dette anslagsvis koste 460.000 kroner.


        Utvalget mener at det er fornuftig å samordne innkjøp av nye bøker for å gi elevene en felles plattform i de ulike fag. Det synes som om planer for og gjennomføring på dette området er i godt gjenge ved barneskolene.


        9

    1. : Andre tema som har vært drøftet


      1. : Nasjonale prøver

        Temaet har vært drøftet i forbindelse med skolenes behov for PC-er. Prøvene skal gjennomføres elektronisk, dette krever at hver skole minst har ett klassesett tilgjengelig. For øvrig ønsker utvalget å påpeke at resultatene av de nasjonale prøvene blir lagt fram i ”Tilstandsrapporten” hvert år.


      2. : Nytt prosjekt i samarbeid med Utdanningsdirektoratet

        Kommuner som har hatt svake resultater på nasjonale prøver i perioden 2007-2009, har fått tilbud fra Utdannngsdirektoratet om å delta i et utviklingsprosjekt. Tilbudet består av to trinn, hvor det første som Gjerstad kommune nå har inngått avtale om, er obligatorisk og består av en ekstern vurdering av skoleeier og skole for å identifisere utviklingsbehov. Formålet med arbeidet er å stimulere og styrke arbeidet med skole- og kommuneuttvikling for på sikt å forbedre elevresultatene i kommunen. Utvalget mener at dette er et viktig og spennende tiltak for å gjøre skoletilbudet i kommunen best mulig. Tilbudet gjelder fra 01. januar til juni 2011.


      3. : Skoleskyss

        Kommunen er i samarbeid med Fylkeskommunen ansvarlig for skoleskyss til elever i grunnskolen dersom eleven bor mer enn 4 km fra skolen (2 km for elever i 1.klasse). Kommunen betaler etter det som er normaltakst i området, resten betaler fylkeskommunen. Dersom kommunen velger å gi elever innenfor disse grensene rett til fri skoleskyss på grunn av andre forhold, for eksempel farlig skolevei, helseproblemer og lignende, må kommunen betale kostnadene med dette. Dersom det ikke lenger blir gitt fri skoleskyss til elever i barneskolen ut fra kriteriet ”farlig skoleveg” vil det bety en reduksjon på til sammen ca kroner 169.000.


        Behandling av søknader om fri skoleskyss ut over det som grunnskoleloven § 7 – 1 sier, skal behandles individuelt og på bakgrunn av fastsatte kriterier. Utvalget mener det bør foretas en gjennomgang av skoleveiene i Gjerstad for å vurdere hvilke strekninger man skal definere som farlige eller ikke. Dette kan ha endret seg siden det sist ble foretatt en gjennomgang i samarbeid med Trygg Trafikk i 2005.


        Takstøkning for skoleskyssen fra 2009 til 2010 var på 8,6 %. I løpet av 2010 har kostnader til skoleskyss økt tilsvarende 22,07 %, noe utvalget mener er en utilbørlig økning.

        Spørsmålet er tatt opp med Fylkeskommunen for å få en forklaring på dette. Denne kan være at etter at Nettbuss overtok transporten har de innført en ny soneinndeling. RTB brukte en inndeling med 9 ulike soner, denne er redusert til 3 soner for transport til Abel ungdomsskole. Dette kan ha medført pluss i regnskapet for transportøren. Hos Fylkesmannen mener de at dette er en lite trolig årsak til økningen siden merkostnader skal dekkes av Fylkeskommunen. Fylkeskommunen har en 5 års avtale med Nettbuss, en eventuell ny anbudsrunde kan derfor først foretas når denne avtalen utløper.


      4. : Et kvalitativt godt pedagogisk tilbud

        Skolens visjoner og mål må være i tråd med kommunens Handlingsprogram som igjen styres av kommuneplanens prioriterte strategier. For at skolene skal ha et godt utgangspunkt for samordning og samhandling bør de som enheter ha felles visjoner og mål. Tiltakene for å nå disse målene vil måtte være noe ulike for den enkelte skole fra tid til tid.


        10

        Kommunestyret har vedtatt at det må være økt fokus på kvalitet i skolen, som for eksempel:

        • Økt fokus på lese- og skriveopplæring

        • Det må settes inn tiltak for svake elever på et tidlig stadium


        Det er allerede satt spesielt fokus på lese- og skriveopplæring i barneskolene. Kommunen deltar i ”Leseprosjektet” – som gjennomføres i de fem kommunene i Østre Agder. Ved både Gjerstad skole og Fiane skole har elevene i 2. - 7. klasse inntil to økter per dag med stillelesing. Skolene deltar også i prosjektet ”Vurdering for læring” i regi av Utdanningsdirektoratet.


        Det har vært enighet i utvalget om at undervisningstilbudet skal holdes på et så høyt nivå som mulig i skolen. En bedre samordning av driften ved barneskolene med valg av felles læreverk, IKT-ordninger, samordnet bibliotektjeneste og en felles koordinering av spesialpedagogiske tiltak, vil bedre kvaliteten og føre til at elevene har en solid felles plattform når de går over i ungdomsskolen.


      5. : Skolefaglig rådgiver

Stillingen er i dag et samarbeid mellom Vegårshei og Gjerstad kommuner. For Gjerstad utgjør det en 45 % stilling, som deles mellom barnehage og skole. Stillingen ble opprettet for å ivareta kommunens oppgaver som skole/barnehage myndighet og eier, etter at ordningen med skolesjef falt bort. Dette er i tråd med § 13 – 1 i opplæringsloven hvor det heter at: ”Kommunen skal ha skolefaglig kompetanse i kommuneadministrasjonen over skolenivå”.


Skolefaglig rådgiver er organisasjonsmessig plassert i administrasjonsenheten og skal, i følge stillingsbeskrivelse, medvirke til at kommunens oppgaver og ansvar for skoler og barnehager, utøves i tråd med lovverk, inngåtte avtaler og vedtatte retningslinjer.


Skolefaglig rådgiver skal være pådriver og ta initiativ til igangsetting av ulike tiltak og prosjekter, og bistå til samordning av oppgaver for kommunen. Rådgiver tiltrer rådmannens ledergruppe når aktuelle saker blir behandlet.


Utvalget mener at stillingsprosenten på 45% som skal deles mellom skole og barnehage, bør vurderes utvidet dersom det finnes rom for dette økonomisk.


5.0: Oppsummering og konklusjon


Utvalgets oppgave har vært å finne fram til forslag om samordning av driften ved skolene som skulle være kostnadsbesparende, men samtidig pedagogisk gode. Dette kan i utgangspunktet synes som en umulig utfordring.


Utgangspunktet for utvalgets drøftinger var en skole der kostnadsrammene er beskåret ”til beinet”. Utvalget har ikke greid å finne fram til noen omfattende innsparingstiltak innenfor dagens organisering. Lønnsutgiftene utgjør i dag ca 90 % av skolenes budsjett. Ordinære driftsutgifter ligger på et minimumsnivå og bør ikke reduseres ytterligere. Skal det gjøres innsparinger som monner, må dette skje ved reduksjon av stillinger. Når det gjelder ordinær undervisning opererer skolene i dag med undervisningstall som er på grensen av lovens


11

minimumsnivå. Det synes derfor ikke mulig å redusere på lærerstillinger og samtidig skulle gi et pedagogisk godt opplæringstilbud.


Utvalget har drøftet mange ulike tiltak både når det gjelder å komme fram til forslag til innsparinger og med tanke på å styrke kvaliteten i undervisningstilbudet. Det har vært enighet om å verne undervisningen og tilbud som retter seg direkte mot elevene. Det som da står igjen er å kutte i den administrative delen av driften. Her har utvalget konkludert med at det av hensyn til både elever, foreldre og ansatte, er nødvendig å beholde enhetsleder ved alle tre skolene i full stilling.


Gjennom ulike tiltak for samordning av driften ved skolene mener utvalget at det kan ligge muligheter for innsparinger. Derfor anbefales en gjennomgang både av enhetsleders oppgaver og andre administrafive funksjoner ved skolene.


image

Gjerstad, 14. desember 2010


Ånon Ausland

- leder


Espen Grimsland Kristen Øybekk

Per Christer Stiansen Arnfinn Tveit

Anders Trydal

- nestleder


Bente Glundberg Mariann Sletten Torill Eriksen

Samuel A. Larsen / Ragnhild L. Kveim


Jan Olav Olsen Lars Holte

Tonje Berger Ausland


Anne Solfrid Malmanger

- sekretær

image


”Lærdom er en skatt

som følger sin eier overalt.”


Saksopplysninger:

Leder av forliksrådet, Gunstein Lunde, søker om fritak fra vervet av helsemessige årsaker. Kommunestyret valgte under sitt møte den 22.11.2007 følgende personer til forliksråd:


Leder: Gunstein Lunde

Medlem: Kai Ove Sandåker

Medlem: Knut Erik Ulltveit Varamedlemmer:

Kathrine Hagane Ragnhild Løvdal Kveim Gro Anita Gundersen


Pga. at Lov om likestilling ikke var oppfylt, underkjente fylkesmannen valget.

Kommunestyret valgte så i sitt møte den 24.4.2008 Ragnhild Løvdal Kveim som fast medlem og Kai Ove Sandåker som varamedlem.

Fylkesmannen godkjente senere denne oppnevningen.

I visse tilfelle er det adgang til å foreta suppleringsvalg av forliksrådsmedlemmer. Reglene om dette er fastsatt i domstolloven § 59:


"Når et forliksrådsmedlem eller varamedlem dør eller flytter fra kommunen, eller når det opplyses at vedkommende mangler noen av de betingelser som er nevnt i §§ 53 eller 56 første ledd, eller vedkommende ellers blir varig forhindret fra å gjøre tjeneste, foretar kommunestyret nytt valg av medlem eller varamedlem for den tid som er igjen. Valget foretas som flertallsvalg. Kommunestyret kan tillate et medlem eller varamedlem å fratre sin stilling før tiden og foretar i så fall nytt valg etter reglene i første ledd.”


Likestillingsmessige konsekvenser:


I Lov om likestilling heter det i § 21 (om representasjon av begge kjønn i alle offentlige utvalg m.v) :


”Når et offentlig organ oppnevner eller velger utvalg, styrer, råd, nemnder mv. skal begge kjønn være representert på følgende måte:


  1. Har utvalget to eller tre medlemmer, skal begge kjønn være representert.”


    Domstollovens § 58 gir føringer om oppnevning og tilsyn med forliksråd. Det heter følgende:


    "Valget innberettes til fylkesmannen. Finner han valget lovlig, utferdiger han oppnevnelse for de valgte etter den rekkefølge som er fastsatt ved valget. Ellers påbyr han at det i fornøden utstrekning skal holdes nytt valg.


    Fylkesmannen fører tilsyn med forliksrådets virksomhet."


    Funksjonsperioden for forliksrådet er fram til 1. januar 2013.


    Rådmannens vurdering/merknader:

    Rådmannen mener søknaden er kurant og innstiller på fritak. Rådmannen gjør oppmerksom på at valg av forliksråd ikke er et valg av politisk råd eller utvalg og at kommunestyret ved valget tar hensyn til personlige forutsetninger og egenskaper hos dem som blir valgt.


    Melding om vedtak sendes til:

    De som er valgt Fylkesmannen i Aust-Agder

    image

    Gjerstad kommune

    Familiehuset

    Saksfremlegg


    Dato: Arkivref:

    25.02.2011

    2009/1622-3 / G19

    Birger Løvdal 37 11 97 97

    birger.lovdal@gjerstad.kommune.no


    Saksnr

    Utvalg

    Møtedato

    11/23

    Kommunestyret

    17.03.2011


    image

    Forslag til områdeplan for rehabilitering 2011 til 2020, HF Sørlandet Sykehus - høringsuttalelse fra Gjerstad kommune


    Rådmannens innstilling:

    Gjerstad kommune slutter seg til det framlagte forslag til felles høringsuttalelse til Områdeplan for rehabilitering, utarbeidet av rådmennene i Østre Agder samarbeidet.


    Vedlegg:

Saksdokumenter:


Utkast til Områdeplan for Rehabilitering 2011 – 2020,


Lenke til plan med vedlegg:

Utkast til Områdeplan for Rehabilitering 2011 – 2020,


Lenke til plan med vedlegg:

http://www.sshf.no/artikkel.aspx?m=1714&amid=19861


Saksopplysninger:

Alle helseforetak i Helse Sør - Øst ble gjennom styrevedtak i Helse Sør – Øst i 2010 bedt om å utarbeide områdevise planer for hvordan det spesialiserte rehabiliteringstilbudet i sykehusområdene skal utvikles. Områdeplan for rehabilitering på Agder er nå til høring, med høringsfrist 01.04.11.


I områdeplanen har Sørlandet sykehus HF valgt å se på rehabilitering i et bredt perspektiv, og lagt til rette for en bred medvirkningsprosess. Planen omfatter begge Agder - fylkene, og inkluderer somatikk (den fysiske del av kroppen), psykisk helse og rus-/avhengighetsbehandling for voksne (over 18 år).

Planen tar for seg både rehabilitering og habilitering (tilrettelegging for personer med varige sykdommer), og ser på forholdet til offentlig og privat virksomhet. Planen inneholder anbefalinger om framtidig funksjonsfordeling, samhandling og kompetanseutveksling/-utvikling mellom helsetjenestenivåene. Videre inneholder planen forslag til etablering av møteplasser mellom brukere, helseforetak og kommuner. Planen skal styrebehandles våren 2011.


Rådmannens vurdering/merknader:


Rådmannen vil anbefale kommunestyret å slutte seg til utkastet til felles høringsuttalelse fra kommunene i Østre Agder til Områdeplan for rehabilitering. I forslaget til uttalelse legges det særlig vekt på:



Saksopplysninger:

Cinderella Café AS ble begjært konkurs høsten 2010. Virksomheten er solgt videre til nye eiere som nå søker om skjenkebevilling for øl, vin og brennevin i Cinderella Café & Hotel sine kundearealer og på terrassen på Brokelandsheia - G.nr. 3, B.nr. 318.


I tillegg til tidligere skjenkebevilling søkes det om å utvide skjenkearealet til også å gjelde kurs- og konferansedelen i hotellets 3.etasje, og skjenking til overnattingsgjester i hotellets resepsjon.


Fra politi og skattemyndigheter er det ingen merknader til søknaden. Uttalelse fra NAV Gjerstad legges for øvrig frem i møtet.


Rådmannens vurdering/merknader:

Rådmannen er glad for at nye eiere nå satser på serverings- og reiselivsbedriften Cinderella på Brokelandsheia. I første omgang er kommunens ansvar å ta stilling til søknad om skjenke- og serveringsbevilling.


Serveringsbevilling er delegert til rådmannen å avgjøre i eget vedtak, mens skjenkebevilling må behandles av kommunestyret.


Rådmannens innstilling tar hensyn til det som kommunestyret har gitt av føringer i ruspolitisk handlingsplan 2008 til 2012 og tidligere skjenkebevilling til Cinderella Café AS.


For søknad om skjenkebevilling som går utover det som er gitt tidligere velger rådmannen å fremme to alternativer til vedtak. Det ene alternativet er avslag på tillegg i forhold til tidligere skjenkebevilling, mens alternativ to er å innvilge som omsøkt.

Melding om vedtak sendes til: Cinderella Drift AS, 4993 Sundebru Lensmannen

Securitas


Vedlegg

  1. Søknad

    image image image image image


    image

    Bronkelandsheia 23.02.11


    image

    Fra

    Cinderella Drift AS org nr. 996 611108

    4993 Sundebru 2 3 FEB 2011

    Til

    Gjerstad Kommune V/ Rådmann

    4980 Gjerstad


    Søknad om skjenkebevilling

    Arkivnr


    I-/


    Undertegnede med Sverre Ødegård som stedfortreder, søker herved om skjenkebevilling for øl, vin og brennevin i Cinderella Cafe & Hotel sine kundearealer og på terrasse på Bronkelandsheia G. nr 3, B.nr 318.

    I tillegg til tidligere skjenkebevilling søkes det også for skjenkebevilling i kurs og konferanse aereal i hotellbygget som er i 3 etasje. Samtidlig søkes det alkoholservering for hotellets gjester som er beskrevet i alkoholloven kapitel 4 § 4-4.


    Vi søker om skjenking etter maksimaltider.


    image

    image

    image

    Daglig Leder

    image

    Gjerstad kommune

    Dato:

    07.03.2011

    Kai Høgbråt

    Arkivref:

    2011/281-2 / 004

    37 11 97 50

    kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no

    Dato:

    07.03.2011

    Kai Høgbråt

    Arkivref:

    2011/281-2 / 004

    37 11 97 50

    kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no

    Administrasjonsenheten


    image

    Saksnr

    Utvalg

    Møtedato

    11/25

    Kommunestyret

    17.03.2011

    Saksnr

    Utvalg

    Møtedato

    11/25

    Kommunestyret

    17.03.2011

    Årsmelding for kontrollutvalget for 2010 Rådmannens innstilling:

    Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsmelding til orientering.

    Saksfremlegg



    Vedlegg:

  2. av 2

Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

image


Utkast til strategiplan

2012 – 2014


Sørlandet sykehus HF


Ekstern høring

utsendt 1.april, svarfrist 31.mai 2011 Arbeidsdokument Versjon 4


Trygghet når du trenger det mest


image

Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 1

Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

image


Innhold

  1. Om Sørlandet sykehus og strategiplan 2012-2014 5

  2. Fem strategiske satsingsområder 5

    Kvalitet og pasientsikkerhet – i trygge hender 6

    Kultur for helhet 6

    Samhandling for høyere kvalitet og effektivitet 6

    Rusbehandling – SSHF i bresjen for kunnskapsbasert behandling 7

    Kreftbehandling – det beste helseforetaket utenfor regionsykehus 7

  3. Utfordringer i planperioden 7

        1. Agderbefolkningens sammensetning og behov endres 7

        2. Sykdomspanoramaet endres 8

        3. Levekår og livsstil påvirker helsetilstanden. 8

        4. Forebyggende medisin - oppgavefordeling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten 9

        5. Økte krav til dokumentert kvalitet i behandling/ pleie 9

        6. Spesialisthelsetjenesten får trangere budsjetter, den økonomiske veksten skal bremses 10

        7. Etterlevelse av lover og forskriftskrav 10

        8. Bestilling fra Helse Sør-Øst RHF 10

  4. Verdigrunnlag og etikk 10

  5. Strategi for 2012 – 2014 - foretaksnivå 11

        1. Pasientbehandling 11

          Kvalitet og pasientsikkerhet 11

          Smittevern 11

          Tjenestetilbudet/pasientbehandlingen 12

        2. Forskning 13

          Samarbeid med universitetene 14

          Spesialkompetanse 14

          Finansiering av forskningen 14

          Innovasjon 14

        3. Kunnskapsutvikling og god praksis 14

          Brukermedvirkning 15

        4. Organisering og utvikling av fellestjenester 15

          Teknologi og infrastruktur 15

          Bygninger 16

          Medisinsk teknisk utstyr 16

          IKT 16

        5. Mobilisering av medarbeidere og ledere 17

          Utdanning av helsepersonell 17

          Kompetansebygging for egne medarbeidere 17

          Deltid 17

          Rekruttering 17

          Oppgaveglidning 18

          image

          Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 2

          image

          Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

          Lederutvikling 18

          Medvirkning 18

          Helse, miljø og sikkerhet og arbeidsmiljø 18

        6. Bærekraftig utvikling gjennom god økonomistyring 18

        7. Samhandling 19

          Samhandling med kommunehelsetjenesten - Samhandlingsreformen 19

          Samarbeid med private avtalespesialister 20

          Samarbeid mellom SSHF og NAV 20

        8. Skape trygghet gjennom god informasjon utad og innad 20

        9. Internasjonalt samarbeid 21

        10. Beredskap 21

  6. Utredninger i 2011-2014 21

  7. Handlingsplaner som iverksettes i 2011-2014 22

  8. Vedlegg 23

    1. Strategi for klinikkene i SSHF 23

      1. Klinikk for psykisk helse – psykiatri og avhengighetsbehandling 23

        Faglig tilnærming 23

        Organisering og utvikling av tjenestene 23

        Personell 25

      2. Medisinsk serviceklinikk (MSK) 25

        Tilpasning til den teknologiske utviklingen 25

        Rekruttere og beholde kritisk kompetanse 26

        Tjenestetilbud og forhold til private aktører 26

      3. Kirurgisk klinikk 26

        Behandling av alvorlig skadde pasienter 26

        Kirurgi og ortopedi 26

        ØNH/kjeve 27

        Øye 27

        Gynekologi og fødetilbud 27

        Prehospitale tjenester (PTSS) 28

        Anestesi 28

        Operasjon 28

        Sengeavdelingene og poliklinikk 28

        Merkantile funksjoner i kirurgisk klinikk 28

      4. Medisinsk klinikk 29

        Indremedisin – Medisinsk avdeling Arendal og Kristiansand/Medisinsk avdeling Flekkefjord 29

        Barnesenteret 29

        Nevrologisk avdeling 30

        Revmatologisk avdeling 30

        Senter for kreftbehandling 31

        Rehabilitering 31

        Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering 31

        image

        Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 3

        image

        Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

        Fellesavdelingen for fysioterapi, ergoterapi og sosionomtjenester 31

        Avdeling for voksenhabilitering 31

        Organisering 32

    2. Funksjonsfordeling SSHF 33

      1. Status funksjonsfordelinger, somatikk SSHF 33

      2. Status funksjonsfordelinger, Rehab/hab, SSHF 36

      3. Status funksjonsfordelinger, KPH, SSHF 36

    3. Barnesenteret, anbefaling fra prosjektgruppen 38


image

Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 4

Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

image


  1. Om Sørlandet sykehus og strategiplan 2012-2014

    Sørlandet sykehus HF (SSHF) er områdesykehus for befolkningen i Agderfylkene, og har også lokalsykehusfunksjon for kommunene Lund og Sokndal i Rogaland. Befolkningsgrunnlaget er ca 280 000 mennesker. SSHF har stor bredde i behandlingstilbudet, og god rekruttering av medarbeidere innen de fleste fagområder. Høy grad av forskning og et godt organisert kvalitetsarbeid, høy prioritering av pasientsikkerhet og høy kostnadseffektivitet gjør at helseforetaket har et godt utgangspunkt for videreutvikling av virksomheten, i tråd med befolkningens behov.

    Strategiplanen for SSHF 2012-2014 er førende for prioriteringer i og utvikling av helseforetaket i planperioden. Planen skal skape nødvendig forutsigbarhet og trygghet for tjenestetilbudet for både virksomhetens pasienter, medarbeidere, samarbeidsparter, og samfunn og befolkning for øvrig. Samtidig skal planen gi nødvendig handlingsrom for videreutvikling av foretakets virksomhet, i tråd med endringer i rammebetingelser og befolkningens behov for spesialisthelsetjenester.

    Selv om planen har en tidsramme på 3 år, er beskrivelser av satsingsområder, utfordringer og muligheter mer langsiktige. For at helseforetaket skal sikre kunnskapsbaserte helsetjenester i tråd medbefolkningens behov i årene fremover, må virksomheten allerede i planperioden innrette seg for å møte disse. Endringer i befolkningens aldersammensetning og gjennomføring av samhandlingsreformen, er eksempler på dette.

    Helse Sør-Øst RHF har følgende mål for perioden:

  2. Fem strategiske satsingsområder

    Med utgangspunkt i befolkningens behov, faglige vurderinger og krav fra eier velger SSHF å fremme fem strategiske satsingsområder for planperioden. Alle de fem områdene favner mange avdelinger og flere klinikker, og vil ha betydning for både befolkningen, den faglige kvaliteten og virksomheten totalt sett. Det skal utarbeides konkrete handlingsplaner for hvert av satsingsområdene i løpet av høsten 2011.


    Områdene er:

  3. Utfordringer i planperioden

    Pasientenes behov er førende for SSHF sin virksomhet. Tilgjengelighet og kvalitet i helsetjenestene, samhandling med kommunene samt økonomisk bæreevne er av overordnet betydning. Utfordringene knyttet til levekår og rus må særlig møtes med forebyggende tiltak.


        1. Agderbefolkningens sammensetning og behov endres

          Økning av antall eldre

          Fremskriving av befolkningsutviklingen i Agder-fylkene viser en sterk økning av alderskullene over 65 år i planperioden. De eldre har noe bedre helse, og behovet for sykehusinnleggelse vil dermed ikke stige i samme takt som antall eldre de neste 10-20 årene. Forbruket av spesialisthelsetjenester vil være størst de siste leveårene (over 75 år). Det er dokumentert en betydelig økning i bruken av somatiske spesialisthelsetjenester i perioden 2001- 2005, spesielt øyeblikkelig hjelp og rehabiliteringsopphold. Utfordringene er først og fremst knyttet til kapasitet innen fagområder som onkologi, ortopedi, slagbehandling, øyesykdommer og øre-nese- halssykdommer, dialyse, intensivmedisin, palliativ medisin og psykisk helsevern.



          image

          6 TSB = tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige


          image

          Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 7

          Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

          image


          Utfordringer med utgangspunkt i etnisitet

          I dag er omtrent hver syvende pasient minoritetsspråklig, og over 10 % av befolkningen på Sørlandet har minoritetsbakgrunn. For SSHF forutsetter dette økt bevissthet og ny kompetanse hos medarbeiderne.

          Holdningsskapende arbeid for likeverdige helsetjenester, for eksempel ved å sikre riktig bruk av tolketjenester og nødvendig kunnskap om særlige helserelaterte utfordringer i ulike folkegrupper er også viktig. Det er en rekke utfordringer når det gjelder innvandreres helsetilstand og selvrapporterte helse, som muskel-/skjelettlidelser, diabetes, kroniske sykdommer og lidelser, svangerskap, fødsel, barsel og psykiske lidelser. Risikofaktorer er sosioøkonomiske forskjeller, traumer før, under og etter flukt/flytting, kosthold, fysisk aktivitet, røykevaner, alkoholinntak, lavere inntak av D-vitamin og overvekt.


          Utfordringer med utgangspunkt i etnisitet kombinert med traumatisering og kultur hos flyktninger og asylsøkere, representerer en risiko for utvikling av helseplager. Kunnskap om dette er en forutsetning for forebygging, behandling og integrering.


        2. Sykdomspanoramaet endres

          Den gjennomsnittlige levealderen øker, og gamles helse og funksjon bedres. Særlig er det en merkbar nedgang i hjerte-/ karsykdommer sykdom. Tydeligst merkes dette i hjertemedisinen, men andre vanlige alvorlige sykdommer som hjerneslag kan også bli mindre utbredt.

          De medisinske framskritt innenfor kreftbehandling har gitt økt levetid med god livskvalitet ved mange kreftformer. Effektiv medisinsk behandling er i dag en hovedårsak til økt levealder.


          Folkehelserapport 2010 om helsetilstanden i Norge7 skisserer flere utfordringer som både er knyttet til endret sykdomsbilde og sosiale ulikheter i helse

          Fortsatt er det økning av røykerelatert sykdom hos kvinner. Overvekt og økt forekomst av demens, psykiske lidelser, rus, diabetes , kreft, astma er den viktigste negative helseendringen. Dette gir en kapasitetsutfordring. Samtidig foreligger det en barriereutfordring for å sikre tilgang på kompetent hjelp på ulike nivå, en sileutfordring for å sikre at de som faktisk har behov for spesialiserte tjenester effektivt mottar dette og en sektoriseringsutfordring for å forhindre at pasienter gjøres til ”kasteballer”. Videre er det en tverrsektoriell utfordring å få til en målrettet innsats for universell helsefremming og forebygging slik at forekomsten av lidelser og behovet for spesialiserte tjenester reduseres.


          Alder er den faktor som har størst betydning for utviklingen av sykelighet. Typisk er dette for kreft. I 2008 ble det diagnostisert 26 121 krefttilfeller i Norge, herav 1580 i Agder. Aust-Agder har relativt sett flest krefttilfeller i Norge. Vest-Agder ligger på topp hos kvinnene. Insidensen8 forventes å øke med 1,5 % pr år, prevalensen9 med 4 %. Den store veksten kommer først nærmere 2020. Det økte omfanget av vanlige krefttyper, som bryst-, tarm- og lungekreft kompenseres delvis av at det blir færre tilfeller av flere andre krefttyper, blant annet magekreft hos begge kjønn og livmorhalskreft hos kvinner. En stor del av det økte antallet kreftdiagnoser kan tilskrives at befolkningen øker, og at gjennomsnittlig levealder blir høyere.


          Befolkningens bruk av rusmidler er økende, og forekomsten av samtidige psykiske lidelser og ruslidelser øker. Verdens helseorganisasjon angir psykisk helse som et av de tre viktigste globale innsatsområdene for folkehelsen. Dobbeltdiagnoseproblematikk, eksempelvis rus og psykisk sykdom, fordrer systematisk utredning og integrert behandling av rus, psykisk og somatisk lidelse på tvers av organisatoriske skillelinjer. Bruken av ulike former for medikamentell behandling ved avhengighet vil trolig øke, og dermed også behovet for langvarige og koordinerte tjenester i første- og andrelinjetjenesten

          .


        3. Levekår og livsstil påvirker helsetilstanden.

          I levekårsindeksen til Statistisk Sentralbyrå 200710 ligger de fleste kommunene på Agder klart dårligere an enn gjennomsnittet for landet. Dette gjelder begge Agder-fylkene, den relativt dårlige plassering på indeksen



          image

          7 Folkehelseinstituttet 2010:2

          8 Insidens = hvor mange nye individer i en bestemt gruppe som får en gitt tilstand i en gitt tidsperiode, eks nye tifeller kreft i Agder pr år

          9 Prevalens= hvor mange individer i en bestemt gruppe som har en gitt tilstand eller sykdom på et gitt tidspunkt, eks hvor mange har kreft i Agder på et gitt tidspunkt

          10 Prosjektrapport ”Levekårsutfordringer i region Agder” utarbeidet ved Agderforskning


          image

          Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 8

          Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

          image


          har holdt seg konstant, og snarere forverret seg enn forbedret seg det siste tiåret. Blant annet viser statistikk at ungdom og unge voksne har spesielle levekårsutfordringer på Agder. Levekår har betydning for helse.

          Noen av faktorene kommenteres nedenfor:


            • Det er en sammenheng mellom helse og utdanning 11. I 2007 var andelen 30-39 åringer bosatt i Aust- Agder med grunnskole som høyeste utdanning på 17,7 %, mens den var 16,2 % for Vest-Agder og 15,1

              % for landet

            • Jo høyere utdanning og inntekt, jo mer fysisk aktiv er man. Slike forskjeller i levevaner medvirker til sosiale ulikheter i helse 12. En undersøkelse13 viser at fysisk aktivitetsnivå på Sørlandet (Agder-fylkene og Rogaland) er lavere enn regionene Østlandet, Vestlandet og Trøndelag. Bare Nord-Norge har et lavere aktivitetsnivå

            • Overvekt. HUNT-undersøkelsen14 viser at det er blitt tre ganger så mange overvektige nordtrønderske menn siden den første undersøkelsen på midten av 80-tallet. Sannsynligvis gjelder samme forhold i Agderfylkene. Overvekt og fedme øker risikoen for diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer

            • Røyking. Av ungdom i alderen 15-20 år som i perioden 2004-2008 oppgav at de røykte daglig, skårer Aust-Agder dårligst i landet med en andel på drøye 21 %, mens andelen i Vest-Agder var drøye 11 %

            • Medikamentbruk. Begge Agderfylkene ligger over landsgjennomsnittet i forbruket av antidepressiva, sovemidler og angstdempende midler

            • Agderfylkene og spesielt Aust-Agder ligger høyt mht unge uføre. Aust-Agder har en andel unge uføre på 3,2% og Vest-Agder på 2,7%, mot 1,8% på landsbases.Tallene er fra 2005 og publisert i forskingsrapporten”Et liv jeg ikke valgte” (UIA,2010)


        4. Forebyggende medisin - oppgavefordeling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten

          Ansvarsfordelingen mellom helseforetak og kommuner for helsefremmende og forebyggende arbeid er i dag uklar. Samhandlingsreformen og forslaget til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester tydeliggjør imidlertid kommunenes samlede ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid, og foreslår en klarere ansvarsfordeling mellom helseforetakene og kommunene. Kommunene gis et tydeligere ansvar for opplysning, råd og veiledning, lærings- og mestringsaktiviter, frisklivstilbud, forebyggende psykisk helsearbeid og forebygging av rusmiddelavhengighet, og forebygging i omsorgstjenesten. Egenomsorg er meget viktig for å bevare sin helse eller å leve med sin sykdom.

          Dersom veksten i spesialisthelsetjenesten skal begrenses, må helseforetakenes oppgaver spisses mot spesialisert utredning og behandling. Helseforetaket vil imidlertid også i fremtiden ha viktige oppgaver knyttet til pasient- og pårørendeopplæring og veiledning av helsepersonell i primærhelsetjenesten.

          Forebygging har ofte en sentral rolle i behandlingen innenfor spesialisthelsetjenesten. Det blir dermed viktig i strategiplanperioden ytterligere å tydeliggjøre oppgavefordelingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Dette gjelder spesielt i forhold til de levekårsutfordringer hvor befolkningen på Agder kommer dårligere ut enn i resten av landet. Dette forutsetter en tett dialog mellom helsetjenestenivåene, både i forhold til tiltak for barn og unge, for voksne og for eldre.


        5. Økte krav til dokumentert kvalitet i behandling/ pleie

          Økende krav fra brukere og eiere til å levere helsetjenester som er kunnskapsbaserte (5), medfører at medarbeiderne må sikres faglig oppdatering. Dette er blant annet nedfelt i faggruppers krav til videre- og etterutdanning og økt bruk av sertifiseringsordninger, for eksempel for bruk av medisinskteknisk utstyr. En sterk satsning på kompetanseøkning er nødvendig for styrking av den enkelte medarbeiders kompetanse, og for at helseforetaket får gjennomført en nødvendig oppgradering av faglige prosedyrer. I dag finnes en rekke nasjonale og internasjonale veiledere for fag og organisering, som løpende må tilpasses og implementeres i pasientbehandlingen. SSHFs fagpersoner er involvert i dette arbeidet med å utforme kunnskapsbaserte



          image

          11 www.helsedirektoratet.no

          12 Rapport IS 1740, 2009. Yngvar Ommundsen, Anita A Aadland. Fysisk inaktive voksne I Norge. Hvem er inaktive - og hva motiverer til økt fysisk aktivitet.

          Kreftforeningen, Norges Bedriftsidrettsforbund og Helsedirektoratet

          13 Rapport SI 1754, 2009. Fysisk aktivitet blant voksne og eldre i Norge. Resultater fra En kartlegging i 2008 og 2009. Helsedirektoratet

          14 www.ntnu.no


          image

          Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 9

          Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

          image


          prosedyrer og behandlingslinjer basert på disse veilederne, forskningsresultater, fagpersonells erfaringer og brukernes ønsker.


        6. Spesialisthelsetjenesten får trangere budsjetter, den økonomiske veksten skal bremses

          Den medisinskteknologiske utviklingen er en av de sterkeste driverne i spesialisthelsetjenesten. Utviklingen av diagnostikk ved bilder og prøver er formidabel. Det utvikles stadig nye medikamenter og andre behandlingsformer. Felles for nyvinningene er at de er meget kostbare. Samtidig forventes lavere vekst i helsevesenets økonomiske rammer.


        7. Etterlevelse av lover og forskriftskrav

          En grunnlegende komponent i helseforetakets virksomhetsstyring (kfr Oppdrag og bestilling for Sørlandet sykehus HF med vedlegg), er en tydelig og effektiv etterlevelse av de krav som stilles til helseforetaket, både interne krav, krav fra eier, og lover og forskriftskrav. SSHF ivaretar dette gjennom en handlingsplan for pasientsikkerhet, og vil etterleve det juridiske rammeverket gjennom følgende strategiske delmål:

            • Tydelige bestillinger i ledelsesrapporter, på områder man ser det er behov for ekstra fokus

            • Oppbygging av juridisk kompetanse for ledere og medarbeider i forståelse og tolkning av lover og regler

            • Kjennskap til de mest brukte hverdagsavtaler

            • Formidling av kravene til ledere og medarbeidere

            • Internrevisjoner, stikkprøver og kontroller

            • Bruk av ledelsens gjennomgang f.eks internkontrollforskriften

            • Oppfølging og læring av eksterne tilsyn.”


        8. Bestilling fra Helse Sør-Øst RHF

    Omstillingsplan 2009 – 2020 for Helse Sør-Øst fokuserer på pasientbehandling, forskning, kunnskapsutvikling og god praksis, organisering og utvikling av fellestjenester, mobilisering av medarbeidere og ledere, og bærekraftig utvikling gjennom god økonomistyring. De sentrale strategiske punktene i denne planen er bygd opp etter modell fra omstillingsplanen for Helse Sør-Øst. Se også kapittel 5.


  4. Verdigrunnlag og etikk

    SSHF’s verdier skal være en del av prioriteringsgrunnlaget for ledere og medarbeidere i de valg som gjøres innenfor klinisk virksomhet, organisering og fordeling av økonomiske ressurser. Visjonen ”trygghet når du trenger det mest” og kjerneverdiene respekt, tilgjenglighet og faglig dyktighet skal etterleves i all virksomhet, og vektlegges i intern og ekstern kommunikasjon.

    Det er en utfordring å implementere verdier/etikk som daglig verktøy i arbeidet i avdelingene. Den enkelte persons verdisett påvirker handlemåter i det daglige virke. Samtidig skjer en generell individualisering i samfunnet. Dette kan skape etiske utfordringer når vanskelige beslutninger skal tas. Etiske dilemmaer kan oppstå i møtet med enkeltpasienter, samtidig som tjenesten skal ta hensyn til større pasientgrupper og samfunnet rundt. En etisk refleksjon/diskusjon bevisstgjør handlingsalternativer og gir en godt fundamentert begrunnelse for de avgjørelser som tas. Den enkelte medarbeider kan tilnærme seg en slik refleksjon analytisk, både før og etter avgjørelsen.


    Etiske dilemmaer kan også oppstå i den interne samhandlingen mellom medarbeiderne og mellom enhetene. SSHF vil i planperioden arbeide for å fremme respekt i den interne kommunikasjonen og utvikle en kultur for helhet på tvers av fag og geografiske enheter, for å forebygge suboptimalisering og intern konkurranse.


    SSHF har siden 2004 hatt en egen klinisk etikkomité. I sitt mandat står at den skal ha en proaktiv rolle i sykehusets strategi og utvikling og ha fokus på kompetansehevende tiltak i forhold til klinisk etikk og normal praksis.


    image

    Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 10

    Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

    image


    Foretaket vil fokusere på økt kompetanse i etisk refleksjon og bruk av helseforetakets verdisett i det daglige profesjonelle arbeidet. Det er ønskelig med økt bevissthet og fokus på hvordan og hva slags kompetansehevende tiltak sykehuset ønsker i forhold til klinisk etikk, og normal praksis i det daglige profesjonelle arbeidet. Reklamere mer for sykehusets kliniske etikkomité.


  5. Strategi for 2012 – 2014 - foretaksnivå


        1. Pasientbehandling

          Kvalitet og pasientsikkerhet

          Sørlandet sykehus HF legger til grunn Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten sin definisjon av pasientsikkerhet:

          ”Vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser”

          Rask utvikling og økt kompleksitet krever en tydelig satsing på å bedre kvalitet og pasientsikkerhet i spesialisthelsetjenesten. Dette må ivaretas gjennom flere ulike tiltak innenfor de fleste fagområder og avdelinger.Pasientsikkerhetsarbeide handler om en systematisk tilnærming til pasientbehandling (1 – 5):


          1. Vite hva som er rett.

            Fagmiljøene har alltid hatt fokus på å følge anbefalinger fra fagmiljø og forskning. Mer systematisk innhentning og sortering av forskningsdata og bruk av ekspertgruppers anbefalinger er vesentlig for raskere implementering av prosedyrer med høyest mulig kvalitet for pasienten. Slijk oppdatering av fagprosedyrer kombinert med utvikling av kunnskapsbaserte behandlingslinjer/ planer vil ha fokus i planperioden,(se p 5.1.3, kunnskapsbasert praksis).


          2. Vite at vi gjør det rette.

            Komplikasjonsregistre og deltakelse i lokale, regionale og nasjonale kvalitetsregistre gir økt kunnskap om risiko og kvalitet i egen og andre avdelingers behandling. Denne kunnskapen skal være kjent for ledere og medarbeidere – også på tvers av avdelinger, og danne grunnlag for prioriteringer og valg av satsingsområder for forbedringsarbeid og faglig videreutvikling. Sertifisering og akkreditering av deler av virksomheten skal vurderes og evt gjennomføres i planperioden.


          3. Finne feil.

            SSHF skal være en lærende organisasjon, preget av åpenhet med lav terskel for å melde uønskede hendelser.


          4. Analysere svake områder.

            SSHF vil bruke mer tid på å analysere hendelser, finne mulige systemfeil for forbedring gjennom hendelsesanalyser, ”Global Trigger Tools”/ journalaudit. Ordningen med kvalitetsråd på avdelings- klinikk- og foretaksnivå er en viktig del av dette arbeidet, som skal videreføres. Kritiske områder knyttet til pasientsikkerhet skal systematisk avdekkes og forbedres gjennom risikovurdering (ROS - analyser).

            Eksempel kan være vaktsystemer som må planlegges slik at risikoen for feil i pasientbehandling minimaliseres.


          5. Utvikle en lærende kultur og evne til forbedring.

          SSHF skal være en lærende organisasjon, preget av åpenhet og registrering av risiko og uønskede hendelser.

          Det systematiske pasientsikkerhetsarbeidet skal styrkes i perioden, og være et strategisk fortrinn for helseforetaket i pasientbehandling, rekruttering og faglig utvikling. Bred kompetanse og en sterk kultur for å øke sikkerhet og redusere risiko i pasientbehandlingen skal prioriteres av alle ledere

          Smittevern

          Overvåking og registrering av sykehuspåførte infeksjoner er et viktig hjelpemiddel for å kunne forebygge slike infeksjoner. Postoperative sårinfeksjoner, ventilatorassosierte nedre luftveisinfeksjoner (lungebetennelser) og blodbaneinfeksjoner som resultat av behandling i sykehus utgjør i antall flest


          image

          Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 11

          Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

          image


          sykehuspåførte infeksjoner, og forårsaker i tillegg størst lidelse for pasientene og økonomiske kostnader for sykehusene.

          Både internasjonalt og nasjonalt har en de senere år sett med stor bekymring på økningen av mikrober med resistens mot antibiotika. Utviklingen krever større evne til å isolere pasienter i sykehusene. Det pågår en utredning for, blant annet, å vurdere behovet for flere isolater i helseforetaket.

          SSHF vil i strategiplanperioden prioritere arbeidet med medarbeidernes holdninger til og kunnskap om god og riktig håndhygiene samt aksept for SSHF’s nulltoleranse for bruk av smykker i arbeidstøy. Riktig håndhygiene er en forutsetning i det forebyggende smittevernarbeidet.

          SSHF vil i strategiplanperioden legge særlig vektlegge å

            • øke oppmerksomheten omkring tiltak for å forebygge sykehuspåførte infeksjoner, disse skal reduseres til under 3 % (Helse Sør-Øst: Mål 2011) , dette vil kreve ytterligere omstillinger og tiltak som må beskrives i en revidert handlingsplanen

            • utvide infeksjonsovervåking og innføre periodisk innrapportering av overvåkingsdata for postoperative sårinfeksjoner, med en definert målsetting om å ligge under 3 %, systematisk overvåking og registrering av nedre luftveisinfeksjoner hos ventilatorbehandlede pasienter og sykehuspåførte blodbaneinfeksjoner samt pålegg om systematisk forbedringsarbeid relatert til påviste resultater av infeksjonsovervåking

            • utvide samarbeidet med kommunene i Agder om smittevern med vektlegging av økt kunnskapsformidling, økt samhandling omkring utbruddssituasjoner og tilsvarende utbruddsøvelser, og samhandling omkring enkeltpasienter med påvist bærerskap av multiresistente mikrober

              Tjenestetilbudet/pasientbehandlingen

              Organisering og prioritering skal ivareta likeverdighet og tilgjengelighet til tjenestetilbudet for pasientene i Agder. Helseforetaket skal opprettholde nærhet til behandlingstilbud for de vanligste akutte og kroniske lidelsene og utvikling av gode lokalbaserte spesialisthelsetjenester. Alminnelige tjenestetilbud skal i størst mulig grad være desentraliserte i lokalsykehus. Hvis det er nødvendig for kvaliteten, skal tjenestetilbudet utvikles gjennom en samling av spesialiserte funksjoner. For noen lavvolum diagnosegrupper kan det være hensiktsmessig å videreutvikle spesialiserte team som driver pasientbehandling ved flere lokalisasjoner, eksempelvis gastro – og urologisk kirurgi ved kreft, palliativt team og innenfor rehabilitering og psykisk helse.

              Bedre kvalitet i pasientbehandlingen skal sikres gjennom større fokus på helhetlige pasientforløp fra hjem, via alle tjenesteledd og tilbake til hjem, for de ulike lidelsene. Arbeidet må være kunnskapsbasert, og inkludere forpliktende samhandling med kommunehelsetjenesten.


              Akuttsykehusfunksjon

              Dette innebærer akuttmottak, traumemottak og fødetilbud, som bemannes og organiseres som akuttmedisinske behandlingskjeder for å sikre kvalitet i initial sortering/prioritering (triage), diagnostikk, behandling og pasientflyt. Kjennetegnes av nærhet/kortreist beredskap.


              Lokal- og områdefunksjon

              SSHF har et helhetlig ansvar for Agderbefolkningen, og skal tilby lokalbaserte spesialisthelsetjenester (lokalsykehusfunksjon) og mer spesialiserte tjenester (områdesykehusfunksjon) for sitt område, herunder akuttfunksjoner innenfor somatikk, psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og spesialisert rehabilitering.

              SSHF dekker både lokal-, område- og flerområdefunksjoner. Dekningsgraden opprettholdes på minst 85 %. Oversikten er beskrevet tabellarisk i vedlegg B.

              Alle de tre somatiske sykehuslokalisasjonene skal være bærekraftige og ha rekrutterende fagmiljø som kan sikre at befolkningen får gode lokalsykehusfunksjoner, herunder akutt- og fødetilbud. Strategiplanen skal videre legge til rette for at det også i fremtiden kan vedlikeholdes og videreutvikles gode områdefunksjoner, til gode for hele befolkningen på Sørlandet.

              Områdefunksjonene skal videreutvikles i samspill mellom Kristiansand og Arendal. De fagene som av hensyn til behov for større pasientgrunnlag ikke kan være fullt utbygget begge steder, skal fordeles mellom Kristiansand og Arendal på en balansert måte. Dette gjelder både for akutte og elektive funksjoner.15



              image

              15 Protokoll, SSHF-styret 28.okt 2010


              image

              Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 12

              Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

              image


              Lokalsykehusfunksjoner i SSHF, kjennetegnes av

            • nærhet/ kortreist beredskap

            • at målgruppen er pasienter med vanlige lidelser og sykdommer som kan håndteres uten ressurskrevende utredning/behandling

            • likeverdige tjenester sikres for pasienten

            • akuttfunksjon for nærområdet inkludert akuttmottak, traumemottak og fødetilbud som bemannes og organiseres som akuttmedisinske behandlingskjeder for å sikre kvalitet i initial sortering/prioritering (triage), diagnostikk, behandling og pasientflyt

            • døgntilbud innen indremedisin og kirurgiske tjenester

            • bredt spekter av polikliniske tjenester i samarbeid med mer spesialiserte sykehusfunksjoner

            • lokalsykehusfunksjoner innenfor distriktspsykiatriske sentra /barne- og ungdomspsykiatri /psykisk helsevern

            • ambulante spesialisthelsetjenester, sentra og andre lokalbaserte spesialisthelsetjenestetilbud

            • tilbud innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling

            • lokalbasert rehabiliteringstilbud i samarbeid med kommunehelsetjenesten

            • lærings- og mestringssentra, i et nært samarbeid med kommunene, brukerorganisasjonene og de mer spesialiserte sykehusene i sykehusområdet


              Områdefunksjoner ved SSA og SSK kjennetegnes av

            • spesialiserte funksjoner/tjenester for lavvolumlidelser, der det er behov for samling for å sikre tilstrekkelig spisskompetanse og faglig standard

            • funksjoner som av faglige og ressursmessige vurderinger har et opptaksområde svarende til ett sykehusområde,

            • tverrfaglige team, der det foreligger en faglig avhengighet mellom ulike spesialiserte funksjoner, som i noen grad betinger at funksjoner lokaliseres samme sted


              Flerområdefunksjoner ved SSHF for noen få fagområder, se vedlegg 1

              Spesialiserte tjenester som dekker opptaksområde fra flere sykehusområder, se ovenfor.


              Private tjenester

              Private aktører inngår i oppgave- og funksjonsdelingen innenfor sine respektive sykehusområder, jf vedtatt strategi for Helse Sør-Øst. Private leverandører av spesialisthelsetjenester underlegges samme krav til omstilling, organisering og driftseffektivitet som helseforetakene.


              Tiltak for å møte behovene for behandlingstilbud til et økt antall eldre

              SSHF vil i planperioden starte oppbyggingen av tjenestetilbudet til eldre pasienter for å møte kapasitets utfordringene nærmere 2020. Det må legges til rette for gradvis styrking av enheter og tjenester i sykehusene som sikrer kvalitet i helsetjenesten til eldre, med spesielt fokus på eldre med flere kroniske lidelser og følgetilstander av tidligere sykdom og skade.

              Behovet for fagkompetanse hos helsepersonell, og modeller for samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten skal utredes. Kompetanseoverføring og bedre kommunikasjon

              mellom SSHF og kommunene skal videreutvikles.

              I planperioden skal det utarbeides en egen handlingsplan for endringer som bør gjennomføres i helseforetaket i samhandling med kommunehelsetjenesten, for å dekke behovene til den eldre del av befolkningen fram mot 2020


              Behandlingstilbud til minoritetsbefolkningen

              SSHF er et av de første m sykehus i landet som er klassifisert som ”migrant friendly” via nettverket Helsefremmende sykehus. Arbeidet skal videreføres, for å sikre likeverdige tjenester til minoritetsbefolkningen i landsdelen. I løpet av høsten 2011 skal det utarbeides en egen handlingsplan for minoritetshelse ved foretaket


        2. Forskning

          Forskningen i SSHF skal videreutvikles i tråd med nasjonale og regionale føringer, basert på eksisterende struktur og videreutvikling av avdelingsvise forskningsmiljøer. Formell forskningskompetanse på doktorgradsnivå er et krav for å kunne utdanne kliniske spesialister og oppnå gruppe 1-status. Forskningen



          image

          Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 13

          Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

          image


          skal bidra til å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere, i tillegg til å fremskaffe ny, verdifull kunnskap. Arbeidet med å styrke intern-kontroll og infrastruktur for forskningen skal videreføres.


          Resultatene av forskningen skal bidra til å bedre pasientbehandlingen, og skal publiseres i anerkjente nasjonale og internasjonale vitenskapelige tidsskrift. Forskningsmiljøet i SSHF skal bidra til videreutvikling av nasjonale og internasjonale forskningsnettverk.

          Samarbeid med universitetene

          Forskningsmiljøene skal videreutvikles i samarbeid med aktuelle universiteter. Samarbeidsavtale med UiO innen forskning og undervisning av medisinstudenter iverksettes. Vedtatt strategi for samarbeid med UiA iverksettes. Samarbeidet omfatter forskning, utdanning, fagutvikling og innovasjon. Det skal arbeides for å opprette profesjonsstudium i psykologi ved UiA. Samarbeid om å utvikle senter for e-helse ved Campus Grimstad er et satsingsområde. Dette samarbeidet omfatter også kommunene i Agder.

          Spesialkompetanse

          SSHF har høy kompetanse innenfor flåttbårne infeksjoner. Avdeling for medisinsk mikrobiologi ivaretar nasjonal referansefunksjon for borrelia (flått) og har etablert forskningssamarbeid med UiA.

          Finansiering av forskningen

          Forskningsaktiviteten skal være konkurransedyktig i forhold til regionale, nasjonale og internasjonale forskningsmidler. Forskningsprosjektene skal som hovedregel være eksternt finansiert. Klinisk oppdragsforskning skal være en del av sykehusets forskningsvirksomhet. Det skal i planperioden arbeides videre med å sikre forutsigbare og langsiktige økonomiske rammer for administrative og faglige forskningsstøttefunksjoner både sentralt og på avdelingsnivå ved SSHF. KPH har som mål at det til enhver tid skal være 10-15 pågående doktorgradsarbeider i klinikken.

          Innovasjon

          Innovative prosesser skal være drivkraften til å fornye eksisterende pasientforløp, logistikk, metoder, rutiner produkter og arbeidsprosesser. Fremtidens behov for helsetjenester krever at ledere og medarbeidere er nysgjerrige, innovative, kreative og nytenkende. SSHF vil fortsatt legge forholdene til rette for innovasjon – og e-helseprosjekter skal prioriteres


        3. Kunnskapsutvikling og god praksis

          Krav fra eier, fra fagmiljøene og fra pasientgrupper

          Spesialisthelsetjenesten skal bruke av kunnskapsbasert praksis i pasientbehandlingen. Dette innebærer en systematisk gjennomgang av tilgjengelig forskningslitteratur, dokumentasjon av erfaringsbasert kunnskap (nasjonale veiledere, retningslinjer) og dokumentasjon av brukergruppers vurderinger.


          image


          image

          Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 14

          Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

          image


          Prosedyrer og behandlingslinjer

          Disse ”sertifiseres” som ”kunnskapsbaserte” ved hjelp av ulike typer verktøy. (Eksempelvis Agree16 )Helse

          Sør-Øst har, siden 2006, anbefalt utvikling av ”behandlingslinjer”, også kalt ”helhetlige pasientforløp – fra hjem til hjem”. Behandlingslinjer skal være kunnskapsbaserte, og det skal utvikles kvalitetsindikatorer som måler alle 4 dimensjoner i ”verdikompasset”. Statistisk prosesskontroll (SPC) er anbefalt/foreslått som verktøy for fortløpende måling og forbedringsarbeid. Verktøyet understøtter pasientsikkerhet, kvalitetsarbeid og samhandling innen hvert pasientforløp. SSHF vil med basis i kunnskapsbasert prosedyrer utvikle slike behandlingslinjer.


          I perioden vil det være viktig å styrke arbeidet med samordning og kvalitetssikring av rutiner og prosedyrer. 25 % av fagprosedyrer skal være kunnskapsbaserte innen utgangen av perioden. SSHF skal systematisk implementere nasjonale/internasjonale veiledere/retningslinjer, i tråd med bestillerdokumentet i Helse Sør- Øst.


          Kompetanse og kvalitet

          Kvalitet i pasientbehandlingen står og faller på helsepersonellets kompetanse. Helseforetaket vil, på alle nivåer, legge til rette for opplæring og kontinuerlig oppdatering av denne. Det vil også fokuseres på kompetanse i å hente inn validert kunnskap, til utarbeidelse av kunnskapsbaserte prosedyrer og behandlingslinjer.


          Medisinsk fag- og forskningsbibliotek

          Dette skal være en pådriver for å gi medarbeidere på SSHF best mulig tilgang til forskningsbasert kunnskap. Biblioteket skal delta i regionale og nasjonale fora, som er med på å legge føringer for tilgang til elektroniske ressurser for helsepersonell. Videre skal biblioteket være en tydelig aktør i implementeringen av kunnskapsbasert praksis ved SSHF.

          Brukermedvirkning

          Brukererfaring er et sentralt element i kunnskapsbasert praksis. Ledere på alle nivåer skal i planperioden arbeide for å styrke brukermedvirkningen på system- og individnivå. Reell brukermedvirkning innebærer og krever respekt, tilgjenglighet og faglig dyktighet fra alle medarbeidere. Pasientsikkerheten og kvaliteten skal styrkes gjennom myndiggjøring av pasienter, som deltagere i veivalg for egne helsetjenester.

          Brukerutvalget videreføres, og brukere skal involveres i alle viktige prosesser og prosjekter hvor deres erfaring kan gi verdifull kunnskap.

          Pasient- og pårørendeopplæring skal bidra til å fremme selvstendighet og evne til å mestre endret livssituasjon og tilbudene skal utvikles for pasienter i alle aldersgrupper; barn, undom, voksne og eldre.. SSHF vil i planperioden videreutvikle god pasient- og pårørende opplæring i samsvar med helsepolitiske føringer og målsettinger. Opplæringstiltakene skal baseres på kunnskapsbasert praksis og integreres i behandlingsforløpene.

          Regionalt nettverkskompetansesenter for læring og mestring i Helse Sør-Øst (RLMS) er en av SSHFs regionale funksjoner. Arbeidet skjer i nært samarbeid med helseforetak, lærings- og mestringssentra i regionen samt andre aktuelle regionale og nasjonale fagmiljø. Lærings- og mestringssenteret i SSHF (LMS) skal videreutvikles som et helsepedagogisk ressursmiljø for medarbeidere i klinisk arbeid. LMS har en rådgivende og koordinerende funksjon i forhold til pasient- og pårørendeopplæring. I tråd med samhandlingsreformens intensjoner, skal LMS videreutvikle målrettede samhandlingsarenaer med kommuner og brukerorganisasjoner, i henhold til vedtatt regional ”veileder for pasient- og pårørendeopplæring”.


        4. Organisering og utvikling av fellestjenester

          Teknologi og infrastruktur

          Medisinskteknisk utstyr, IKT- systemer og bygninger er viktige innsatsfaktorer i vår virksomhet. På alle de tre områdene er det betydelige behov for vedlikehold og utvikling. Det vil i de nærmeste årene være nødvendig å frigjøre driftsmidler til investeringer i teknologi og bygg for å kunne støtte pasientrettet arbeid


          image

          16 http://www.agreecollaboration.org/pdf/no.pdf


          image

          Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 15

          Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

          image


          på en kostnadseffektiv og kvalitetsmessig tilfredsstillende måte i takt med den medisinskfaglige utviklingen. IKT- løsninger åpner muligheter for omlegging av arbeidsprosesser og nye samhandlingsmønster både internt og eksternt. Samtidig kan begrensede midler til investering i bygg og utstyr påvirke plasseringen av funksjoner og virksomhet. Således blir teknologi og infrastruktur både en driver og et virkemiddel for organisasjons- og virksomhetsutvikling.

          Bygninger

          Den bygningsmessige infrastrukturen forutsettes i hovedsak å ligge fast de neste tjue årene. I dette tidsrommet vil det være nødvendig med meget omfattende oppgradering og utvikling av bygningsmassen (2- 4 mrd kroner). Eiers mål om 10 % arealreduksjon er oppnådd (utenom psykiatri/rus). Nå oppleves, særlig ved SSK, arealknapphet og uhensiktsmessige lokaler som en begrensning for optimal drift. Det byr på tilleggsutfordringer at hovedbygget i Arendal og de gamle psykiatribyggene på Eg er foreslått vernet i den nye nasjonale verneplanen for helsebygg. Helseforetakets byggeprosjekter under nasjonal opptrappingsplan for psykisk helse er sluttført, men sykehuspsykiatrien ved SSK har stort behov for bedre lokaler.


          I strategiplanperioden skal SSHF

            • analysere og optimalisere den samlede arealbruken

            • utarbeide langtidsplan for vedlikehold og utvikling av bygningsmassen ved hovedlokalisasjonene

            • fullføre oppgraderingen av operasjons-/anestesiavdelingen ved SSK

            • planlegge ombygging og utbygging av akuttmottak, intensivavdeling og nyfødtpost SSK

            • fullføre samlingen av ABUP-SSK på Eg

            • utarbeide forprosjekt for oppgradering, evt. nybygg, for voksenpsykiatrien på Eg

            • utrede arealbehovet for medisinske servicefunksjoner på SSK

              Medisinsk teknisk utstyr

              Medisinsk teknologi kan ha avgjørende betydning for kvalitet i diagnostikk og behandling. På grunn av den raske medisinske og teknologiske utviklingen, blir utstyr ofte avleggs før det er teknisk utslitt. Tilgang på teknologi påvirker både kapasitet og produktivitet. Foretakets utstyrspark har en relativt høy gjennomsnittsalder, og en betydelig andel er over 10 år. Særlig innen kreftbehandling, radiologi og operasjon/intensiv er det nødvendig med omfattende utskiftinger av utstyr de nærmeste årene.

              Bruk av billeddannende teknikker, miniinvasive metoder og robotteknologi ventes å øke i omfang. Samhandling og krav til dokumentasjon medfører økt behov for integrasjon med IKT-systemer, digital lagring og overføring av medisinske data, bilder og film. Fleksibilitet og mobilitet øker, fordi utstyrsenheter blir fysisk mindre og løsninger for trådløs dataoverføring bedre. Mulighetene for å bringe spesialisthelsetjenesten ut til pasienten, f.eks. ved behandling i hjemmet, øker med nye teknologiske løsninger.

              I planperioden skal SSHF arbeide spesielt med

            • prioritering og planmessig fornyelse av kritisk utstyr

            • standardisering og optimal utnyttelse av utstyr på tvers av geografi

            • økt utnytelsesgrad på særlig kostbart utstyr

            • teknologisk tilrettelegging for økt samhandling gjennom diagnostikk/behandling utenfor helseforetaket


              IKT


              Etter betydelige oppgraderinger i 2010, har SSHF en robust teknisk plattform, god infrastruktur og en akseptabel PC-tetthet. Helseforetaket må prioritere kontinuerlig vedlikehold og videreutvikling av plattform og PC-park”. I planperioden forventes en vesentlig del av IKT- utviklingen å skje gjennom felles regionale tiltak. Satsingsområder er i første rekke samhandling/meldingsutveksling, elektronisk kurve, tilgangsstyring, digital diktering/talegjenkjenning og kvalitetssikring av informasjon og prosesser.


              Med felles plattform, nettverk og applikasjoner i hele helseforetaket, ligger forholdene godt til rette for koordinerte arbeidsprosesser og ressursutnyttelse i en distribuert organisasjon. I planperioden prioriteres spesielt

            • kommunikasjonsløsninger mot primærhelsetjenesten, kommuner, private spesialister og andre foretak



              image

              Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 16

              Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

              image


            • samhandling internt på tvers av geografi, og utnyttelse av fagpersonell andre steder

            • standardisering og optimalisering av arbeidsprosesser, administrativt og klinisk

            • riktig og enhetlig systembruk, økt kompetanse

            • bedret tilgang til informasjon gjennom innføring av trådløse bærbare PC/Pad-løsninger

            • utvikling av et senter for e-helse i samarbeid med UIA


        5. Mobilisering av medarbeidere og ledere

          SSHF skal i planperioden vektlegge medarbeideres faglige kompetanse, motivasjon og trivsel. Dette er viktige faktorer i forhold til rekruttering, arbeidsnærvær, lojalitet til organisasjonen, kulturbygging og etablering av SSHF som en lærende organisasjon med en god meldekultur. Bred involvering av medarbeidere og fagmiljøer i viktige utviklingsprosesser og endringsarbeid skal fortsatt være høyt prioritert. Det er SSHF sitt ansvar at bemanningsressursene benyttes og fordeles på en riktig måte. SSHF vil fortsatt planlegge og fordele ressursene i forhold til planlagt aktivitet og gjennomføre nødvendige prioriteringer og evt. omfordelinger. SSHF skal legge til grunn prinsipper for medvirkning i omstilling utarbeidet av Helse Sør-Øst RHF.


          Samarbeid internt i helseforetaket, mellom fagmiljøer og avdelinger skal ytterligere styrkes i perioden. Dette er nødvendig for å sikre god utnyttelse av tilgjengelig infrastruktur og god oppgavefordeling. Det forventes øket mobilitet for flere grupper av medarbeidere i årene fremover.

          Utdanning av helsepersonell

          SSHF skal videreutvikles som en læringsarena gjennom kunnskapsbasert praksis og gode holdninger. For å sikre gode praksisplasser ved SSHF, er det nødvendig at medarbeiderne er motivert til daglig undervisning og veiledning. Ledere og medarbeidere skal legge til rette for en god dialog med studenter og utdanningsinstitusjoner, slik at studentoppgaver kan relateres til reelle utfordringer i klinikken.

          Virksomhetens behov for kompetanse på alle nivåer skal kartlegges og være styrende for valg av utdanningsløp for egne medarbeidere. Klinikkene/avdelingenes kompetanseplaner skal være en del av handlingsplanen og budsjettet, for å sikre mulighetene og forutsigbarheten til satsing på utdanning for medarbeidere. Moderne IKT- løsninger brukes i forhold til utdanning, kompetanseutvikling, undervisning og veiledning.

          Kompetansebygging for egne medarbeidere

          Den økende kompleksiteten i spesialisthelsetjenesten krever kartlegging av foretakets behov og kontinuerlig kompetansebygging for alle yrkesgrupper. Kompetanseoppdatering, etter- og videreutdanning er et særlig viktig virkemiddel i utviklingen av SSHFs konkurranseevne., dette er også en forutsetning for at SSHF kan nyttiggjøre seg ny viten.

          Deltid

          SSHF har en stor utfordring knyttet til uønsket deltid blant flere yrkesgrupper. Det er et mål for perioden at det skal iverksettes tiltak som bidrar til at uønsket deltid reduseres med 20 %. Medarbeidere som ønsker hel stilling skal gis mulighet til det. En økning i antall heltidsstillinger er også viktig for kontinuitet og kvalitet. Arbeidsgiver- og arbeidstakerrepresentanter skal samarbeide om å finne fornuftige løsninger, gjennom god prosess og god dialog, og kommer frem til tiltak som øker andelen hele stillinger og reduserer uønsket deltid, som partene og sykehuset samlet sett er tjent med. Slike tiltak kan være endrede arbeidsordninger, bemanningsenhet og arbeid ved flere enheter. Det skal utarbeides kartleggings- og rapporteringsverktøy som beskriver ulike årsaker til deltid men også reduksjon i uønsket deltid.

          Rekruttering

          Helseforetaket har i hovedsak en god rekrutteringssituasjon.


          For enkelte grupper er imidlertid rekruttering krevende, det gjelder særlig innefor grupper hvor det nasjonalt er for få personer med relevant kompetanse i forhold til etterspørselen. Innen det barnemedisinske fagfeltet, har SSHF hatt vansker med å rekruttere barneleger både til barneavd. og HABU i Arendal, og det har vært problemer med å rekruttere psykologer til HABU-Kristiansand, det samme gjelder røntgen SSK



          image

          Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 17

          Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

          image


          I Flekkefjord er det bekymring for muligheten for å beholde legespesialister, , Helseforetaket skal fortsatt sette inn nødvendige ressurser for å rekruttere nøkkelpersonell. Dette er av avgjørende betydning for å unngå langvarig og betydelig vikarbruk – noe som også kan påvirke pasientsikkerheten.


          For enkelte spesialsykepleiergrupper, der helseforetaket tradisjonelt har lagt til rette for videreutdanning ved UiA, er gjennomsnittsalderen høy. Flere medarbeidere nærmer seg pensjonsalder. Behovet for å få utdannet tilstrekkelig personell med relevant kompetanse må gis høy prioritet de nærmeste årene.

          Oppgaveglidning

          Rett person på rett plass er en forutsetning for god ressursutnyttelse. Helseforetaket skal ha fokus på oppgaveglidning mellom flere yrkesgrupper. Mulige områder for oppgaveglidning mellom ulike profesjoner bør kartlegges i planperioden. Dette innebærer at spesialopplært personell kan ivareta oppgaver som tidligere har vært forbeholdt for eksempel leger, spesialsykepleiere og sykepleiere. Dette kan være viktige bidrag, både for å sikre tilstrekkelig spesialkompetanse , og for at ressursene kan benyttes best mulig

          Lederutvikling

          God ledelse er et grunnleggende element for at SSHF skal nå sine strategiske målsettinger. Ledere i SSHF skal være gode rollemodeller, faglige pådrivere, ha helhetssyn, være resultatorientert og ha fokus på sine medarbeidere. Lederutvikling må ha sitt utgangspunkt i SSHFs strategi. Målsettingen er at ledere på alle nivåer gjennomfører SSHF sine lederutviklingsprogram. Talentutvikling, etterfølgerplanlegging og langsiktig ressursplanlegging skal sikre at viktige posisjoner kan fylles, gjennom intern rekruttering. Det innebærer både å identifisere medarbeidere med lederpotensial og å lage utviklingsløp som sikrer at disse medarbeiderne motiveres og blir i stand til å bekle lederstillinger.

          Medvirkning

          SSHF vil legge til rette for åpne, gode og involverende prosesser, med bred medvirkning på alle nivåer i organisasjonen. Det skal legges til rette for at Helse Sør-Østs 12 prinsipper for medvirkning i omstilling for medarbeidere og 13 prinsipper for brukermedvirkning ivaretas. Prosesser skal planlegges og beskrives, slik at de er forutsigbare og forståelige for medarbeiderne og befolkningen og ikke skaper unødig utrygghet. Det skal iverksettes tiltak for å øke kompetansen innenfor prosjekt- og endringsarbeid.


          Helseforetakets vedtatte prosessveileder skal være forpliktende for alle større prosesser og alle prosjekter. Det skal utvikles metodikk/verktøy for prosjektstyring, med fokus på forberedelse (prosess-/prosjekteiere), prosjektgjennomføring (prosjektledere) og medvirkning (prosjektdeltakere). Kompetansen på prosessveileder og prosessgjennomføring skal økes på alle nivåer.

          Helse, miljø og sikkerhet og arbeidsmiljø

          SSHF har gode verktøy for systematisk HMS - arbeid, og skal oppfylle avtaler og lovverk for Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS). SSHF vil aktivt arbeide med å fastsette konkrete mål for dette arbeidet, samt foreta systematisk overvåking og gjennomgang av det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet for å sikre at det fungerer som forutsatt. (Jfr. AML §§ 3-1. (2) a og c.).

          SSHF vil ha økt fokus på det psykososiale arbeidsmiljøet på enhets- og avdelingsnivå og på tvers av geografiske lokalisasjoner. Det skal iverksettes tiltak som skal bidra til at alle medarbeidere deltar i oppfølgingen av den årlige medarbeiderundersøkelsen. SSHF vil i planperioden vektlegge forebygging av sykefravær og kontinuerlig tilstrebe økt jobbnærvær. Avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA) ligger til grunn for å sikre bred deltagelse i arbeidslivet.


        6. Bærekraftig utvikling gjennom god økonomistyring

          SSHF har, på linje med de øvrige helseforetakene, et krav om økonomisk balanse i driften og til å styre innenfor den likviditet helseforetaket tilføres årlig. Dette innebærer prioritering mellom drift og investeringer. De siste års investeringsnivå har ikke vært tilfredsstillende, og det er opparbeidet betydelige etterslep. Investeringssiden vil måtte styrkes i betydelig grad i planperioden.

          Det forventes ikke en generell vekst i økonomiske rammer til sektoren i planperioden.

          Det antas imidlertid at SSHF i perioden 2011-2013 vil få en økning i sine årlige rammer i størrelsesorden 200 millioner kroner, ut fra de inntektsmodeller som er etablert for somatikk og psykiatri. I løpet av våren


          image

          Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 18

          Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

          image


          2012 har SSHF innført GAT som IKT hjelpemiddel for all arbeidstidsplanlegging. Det skal iverksettes tiltak som skal sikre at styring av personell resurssene vil ha en positiv kostnadsutvikling, spesielt knyttet til: ekstern innleie, variabel lønn og uforutsette vakter.

          Store deler av dette vil måtte gå til investeringer i bygningsmasse og medisinskteknisk utstyr. I tillegg ligger det en økonomisk utfordring knyttet til stadig økende bruk av nye høykostnadsmedikamenter, nye behandlingsmetoder og bedre IKT løsninger. I sum tilsier dette at det er påkrevet med driftsmessige tilpasninger og prioriteringer, også i de kommende årene. Usikkerheten rundt de økonomiske insentivene i samhandlingsreformen er også en faktor som antas å få betydning for det økonomiske handlingsrommet i helseforetaket.


        7. Samhandling

          Samhandling med kommunehelsetjenesten - Samhandlingsreformen

          Innbyggerne skal etter planen få flere spesialiserte helsetjenester lokalt, både når det gjelder forebyggende helsearbeid, behandling og oppfølging av kronisk syke og eldre. Samtidig skal det satses på helsefremmende og forebyggende arbeid for å øke livskvalitet og folkehelse i befolkningen. Dette innebærer at oppgaver skal flyttes fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Utgangspunktet for den nye loven og endringene i eksisterende lovverk er St. meld. Nr 47 (2008-2009) – Samhandlingsreformen, med flere.

          SSHF har gjennom mange år samarbeidet tett og systematisk med kommunene på Agder . Samarbeidet er regulert i gjensidige samarbeidsavtaler, og koordinert gjennom Overordnet Strategisk Samarbeidsutvalg (OSS),


          Små kommuner og praktisk samhandling

          Agderfylkene har mange kommuner med lave innbyggertall (under 5000 innbyggere). Inngåelse av samarbeidsavtaler (jfr lovutkastet) med den enkelte kommune vil måtte preges av dette, med mindre departementet gjennom forskrift pålegger interkommunalt samarbeid som sikrer et sterkt faglig og administrativt apparat i kommunene.


          Samarbeid om pasientflyt

          Kommunene på Agder har i lengre tid arbeidet systematisk for å sikre at spesialisthelsetjenesten skal ha mulighet til å benytte sine midler til diagnostisering og behandling, ved å sikre gode pleie- og omsorgstjenester med riktig kapasitet. Pasienter med behov for kommunale tjenester etter behandling i sykehus, får dermed disse raskt og uten unødig opphold. Samarbeidet er, i tillegg til avtaler, fundert på felles tillit og god kunnskap om lokale forhold. Foretaket og kommunene skal i planperioden fortsatt ha fokus på veiledning, kompetansebygging og ulike samarbeidsprosjekter.


          Større grad av fleksibilitet

          I følge HOD kan anslagsvis 20-30 % av døgn og polikliniske konsultasjoner gjøres i kommunal helse- og omsorgstjenester. I andre deler av høringsnotatet eksemplifiseres de aktuelle pasientgruppene til å være eldre med generelle symptomer som magesmerter, pasienter med kroniske lidelser som forverres (KOLS og hjertepasienter) samt pasienter med behov for palliasjon.


          Lovfestet plikt til å opprette tilbud i kommunene med døgnkontinuerlig tilgjengelig medisinsk kompetanse

          Dette vil bli en stor utfordring for mange kommuner. Kvalitet og pasientsikkerhet må være førende for om og hvordan dette skal innrettes. En stor variasjon i kommunenes tilbud, slik departementets redegjørelse legger opp til, vil i seg selv kunne påvirke sikkerheten for pasienter og brukere.

          SSHF vil i planperioden legge betydelige ressurser inn i å sikre at intensjonene i samhandlingsreformen og de overordnede målene for reformen iverksettes. Helseforetaket legger til grunn at OSS vil ha et særlig ansvar for koordinering. SSHF vil gjennom ulike fagmiljøer aktivt bidra til helhetlig tenkning, og etablere gode samarbeids- og samhandlingsformer som bidrar til at det som kan behandles på 1- linjenivå faktisk behandles der. Det er av stor viktighet å fremme en utvikling hvor innsatsen innen helse prioriteres til forebygging og tidlig innsats fremfor reparasjon så langt det er mulig, og effektiv behandling og rehabilitering når det er riktig.


          image

          Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 19

          Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

          image


          Kompetanseoverføring

          SSHF skal bidra til kompetanseutveksling for å bidra til en forsterket kommunehelsetjeneste.

          Hensiktsmessige IKT-løsninger skal implementeres, i tråd med nasjonale og regionale føringer. Velferdsteknologi skal understøtte et best mulig tilbud og ivareta integritet og verdighet for den enkelte, og spesielt for utsatte pasientgrupper. Arbeidet med å sikre effektiv informasjonsutveksling mellom nivåene

          skal prioriteres i planperioden. Det nasjonale prosjektet Meldingsløftet skal implementeres og bidra til å sikre effektiv dokumentflyt og optimal pasientflyt.


          Fokus på e-helse

          E-helse vil være et satsingsområde i forhold til samhandling. Satsingen vil ta utgangspunkt i reelle behov som avdekkes i nær dialog med brukere og pårørende. Forebyggende tiltak skal prioriteres, for å bidra at flest mulig kan bo hjemme lengst mulig, uten behov for pleie og omsorg. Tiltak som kan bidra til økt egenmestring hos pasienter med kroniske lidelser skal prioriteres.


          Praksiskonsulentordningen

          Samhandlingen med primærlegene og kommunehelsetjenesten videreutvikles gjennom praksiskonsulentordningen, som er et viktig bindeledd mellom helsetjenestenivåene.


          Ambulant spesialisthelsetjeneste

          Ulike former for ambulant poliklinikk og annen desentralisert spesialisthelsetjeneste skal utvides i perioden, i nært samarbeid med kommunehelsetjenesten. SSHF har allerede slike tilbud innen psykisk helse og rus, rehabilitering, geriatri, palliasjon, hjemmedialyse, kirurgisk og gynekologisk poliklinikk i Farsund, habiliteringstjenesten for barn og unge og voksenhabilitering. Pasientnære spesialisttilbud og ”hjemmesykehus” (hospital at home) skal videreutvikles. Ved å etablere tett kontakt med medisinsk spesialkompetanse hjemme hos pasienten, i nært samarbeid med kommunehelsetjenesten er det mulig å forebygge eller forkorte innleggelser,


          Pasient- og pårørendeopplæring

          Opplæring skal tilpasses ulike pasientgrupper, og dette arbeidet skal ha et sterkere samhandlingsfokus.

          Samarbeid med private avtalespesialister

          Behovet for helsetjenester vil ventelig øke mer enn ressurstilgangen i årene som kommer. Det er viktig å videreføre og styrke samarbeidet med private avtalespesialister, og å styrke det faglige samarbeidet med private avtaleinstitusjoner innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Videre er samhandling med primærleger sentralt. Det er et mål å styrke kommunikasjonen mellom spesialisthelsetjenesten og primærlegene, for å sikre relevant informasjon om pasientenes behandlingsstatus, eksempelvis gjennom halvårlig utsending av oppdatert tverrfaglige behandlingsplan.

          Samarbeid mellom SSHF og NAV

          Det er inngått en samarbeidsavtale mellom NAV Aust- og Vest-Agder og SSHF. Et proaktivt og målrettet samarbeid med NAV om visse pasientgrupper kan legge til rette for mer effektive og koordinerte tiltak i forkant, underveis og i etterkant av et behandlingsopplegg. Dette gjelder spesielt unge personer som står i fare for å bli uføre på grunn av psykiske problemer. Tilrettelegging for tilpasset og yrkesrettet rehabilitering og ivaretakelse av sosiale og økonomiske behov, vil understøtte behandlingen i spesialisthelsetjenesten og lette overgangen etter utskrivning. Det kommunale sosial- og helsetilbudet er en viktig og integrert del av dette.


        8. Skape trygghet gjennom god informasjon utad og innad

          ”Meir enn nokon gong er god kommunikasjon ein nøkkel til god kvalitet i offentleg sektor.” 17

          SSHF skal på alle nivåer vise respekt og imøtekommenhet i kommunikasjonen internt og eksternt. Medarbeidere, samarbeidspartnere og befolkningen skal oppleve å være godt informert og ha mulighet for å være involvert i SSHFs planarbeid og daglige drift. Helseforetaket skal bidra til en åpen kommunikasjon gjennom etablerte informasjonskanaler og gjennom samhandling med primærleger, kommuner og


          image

          17 Statens kommunikasjonspolitikk 2009, http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Informasjonspolitikk/Statens_kom_pol_web.pdf


          image

          Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 20

          Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

          image


          brukerorganisasjoner. Foretaket skal ta i bruk sosiale medier der det kan være med på å styrke vår evne til å kommunisere og informere.


          SSHF skal utvikle systemer som sikrer at informasjonen om behandling, er oppfattet ut i fra pasientenes egne forutsetninger og at informasjonen er gitt i en på en måte som pasienten og pårørende er fortrolige med.

          Samtidig skal vi sikre at informasjonen går uten opphold til fastlege og kommunehelsetjenesten.


          Utarbeidelse og implementering av en kommunikasjonsplan i perioden vil bidra til bedre kvalitt og effektivitet i både intern og ekstern informasjon. Dette vil bidra til trygghet og forutsigbarhet hos ledere og medarbeidere i SSHF og i befolkningen, og vil styrke en helhetlig kultur og et godt omdømme.


        9. Internasjonalt samarbeid

          Internasjonalt arbeid skal være en del av helseforetakets satsing i årene fremover.

          Satsingen forutsettes å gi økt kompetanse på internasjonale forhold og sykdommer som ikke er vanlige i Norge. Slik kunnskap er spesielt viktig i en tid hvor internasjonal migrasjon preger hverdagen. Satsingen skal gi et positivt bidrag til de organisasjoner SSHF velger å samarbeide med. Samarbeidet med andre organisasjoner skal alltid baseres på likeverd, også i de tilfeller hvor prosjektet har karakter av ”bistand”.

          Internasjonalt arbeid planlegges organisert i en enhet ledet av en internasjonal koordinator. Enheten skal rapportere til administrerende direktør. Enheten skal arbeide for å utvikle og koordinere SSHFs internasjonale engasjementer , være orientert om hvor man kan søke midler og kunne hjelpe til ved søknader, inneha sekretariatsfunksjonen for Internasjonalt utvalg som ledes av internasjonal koordinator, være orientert om og delta i internasjonalt samarbeid på nasjonalt vegne.

          SSHF søker samarbeid med UiA, for å utvikle det internasjonale arbeidet. Begge institusjonene har allerede utstrakt internasjonalt engasjement og det er etablert godt samarbeid innen forskning. På sikt bør det utvikles en felles strategi, eller et så sterkt samarbeid at synergieffektene blir tydelige.

          De internasjonale engasjementer SSHF allerede har skal videreføres, og nye skal søkes utviklet i tråd med nasjonale føringer, og/eller for å utvikle kompetanse innad i SSHF og hos samarbeidspartnere.


        10. Beredskap

    SSHF skal kontinuerlig oppdatere og videreutvikle sitt beredskapssystem. Beredskapsplaner og varslingslister er tilgjengelige i EKweb, men skal også finnes i papirversjon på definerte punkter. Planverket beskriver klare ansvarslinjer for beslutninger om iverksetting av beredskapstiltak. Rutiner for effektiv varsling, kommunikasjon og informasjonsflyt mellom beredskapselementene (akuttmedisinsk meldesentral (AMK), akuttmottakene, stedlig og overordnet beredskapsledelse) inngår i det faste øvingsopplegget. I beredskapssituasjoner skal intranett og internett tas i bruk, for å gi informasjon til medarbeidere på jobb og til medarbeidere som har fri. Det skal gjennomføres minimum 2 årlige øvelser på foretaksnivå, inkludert den årlige øvelsen i LRS-regi. SSHF skal være et foregangssykehus i det regional beredskapsarbeidet.

    Foretaket skal ha planmessig beredskap for nødvendige medikament, væsker, blod forbruksmateriell til pasientbehandlingen.


  6. Utredninger i 2011-2014

  7. Handlingsplaner som iverksettes i 2011-2014

  8. Vedlegg


    1. STRATEGI FOR KLINIKKENE I SSHF


      1. Klinikk for psykisk helse – psykiatri og avhengighetsbehandling

        Klinikk for psykisk helse skal yte innbyggere på Agder som trenger psykisk helseverntjenester og/eller rusbehandling rask og god helsehjelp tilpasset deres individuelle behov. Klinikken tilbyr utredning, diagnostisering, behandling og rehabilitering av god kvalitet. Opplæring i egenmestring og egenomsorg for både pasienter og pårørende er integrert i tjenestene.

        Forekomst av akuttinnleggelser og tvungen psykisk helsevern i den voksne befolkningen på Agder er høy. Dette representerer en stor utfordring som krever tiltak, bl.a. av organisatorisk art. Det er et mål at forekomsten av tvangsinnleggelser skal reduseres og at bruk av tvang ytterligere kvalitetssikres. Andelen eldre i befolkningen vil øke markant i årene som kommer og behovet for tjenester innen alderspsykiatri forventes å øke. Kapasitet i eksisterende behandlingstilbud for denne gruppen må styrkes og tjenesteinnholdet videreutvikles. Innen gruppen eldre vil trolig somatiske og psykiske problemstillinger stille nye og større krav til velfungerende tverrfaglig samhandling og koordinerte tjenester, både internt ved SSHF og mellom første– og andrelinjetjenesten. Andelen pasienter med vedvarende og sammensatte somatiske, psykiske og rusrelaterte lidelser forventes å øke, og med det også behovet for langvarig spesialistbehandling blant personer med alvorlig problematikk. Dette stiller nye og større krav til tilbudet i spesialisthelsetjenesten, samt til samhandling og samarbeid mellom tjenestetilbydere på ulike nivå.

        Et godt utbygd tilbud innen psykisk helsevern for barn- og ungdom er viktig, ikke minst sett i lys av levekårsundersøkelser for Agder og et forebyggingsperspektiv. Gode forløp i overgangen fra psykisk helsevern barn- og ungdom til psykisk helsevern voksne skal prioriteres.

        Faglig tilnærming

        Den faglige tilnærming innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling bygger på to sideordnede perspektiver: det relasjonsbyggende dialogpregede og det psykopatologiske, inklusive det biologiske. Disse perspektivene må eksistere side om side og innvevd i hverandre. Det ene kan ikke fungere uten det andre. Opptrappingsplanen for psykisk helse beskriver verdier som innebærer en profildreining av tjenestetilbudet, hvor brukermedvirkning, forebygging og tidlig hjelp er blant grunnpilarene. Med utgangspunkt i brukerfokus og ressurstenking skal behandlingen fremme personlig ansvar og medbestemmelse. Tjenestetilbudet skal i stor grad gis i nærmiljøet. Denne tenkingen fremheves også i opptrappingsplanen for rusfeltet hvor folkehelseperspektiv og solidaritet blir pekt på som grunnsteiner for utviklingen.

        I planperioden prioriteres følgende grupper særskilt:

          • Personer med rusavhengighet og sammensatte lidelser

          • Eldre

          • Barn og unge

        Organisering og utvikling av tjenestene

        Framtidig organisering av tjenestene skal understøtte målet om sammenhengende og helhetlig pasientbehandling. Det er et mål å sikre relasjonell kontinuitet, bl.a. ved å legge til rette for at pasienter skal måtte forholde seg til så få ulike behandlere som mulig i løpet av et behandlingsforløp. Tjenestene skal ytes på laveste effektive omsorgsnivå og innleggelser i sengepost skal benyttes kun der det er faglig berettiget. Det er et mål å vri aktiviteten ytterligere i retning av mer poliklinisk og ambulant behandling.


        Ny kunnskap om sykdomstilstander og effektive behandlingstilnærminger vil kunne endre innhold i og organisering av tjenestene som ytes. Mye av dette må skje innen allerede tilgjengelige økonomiske rammer. En utvikling i retning av å integrere kunnskapsbasert traumeforståelse ved behandling av pasienter med alvorlig personlighetsproblematikk vil kunne innebære mer ressurskrevende behandlingsforløp, men vil være


        image

        Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 23

        Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

        image


        kvalitetshevende og sannsynligvis ressurssparende på sikt. Også slike ”prosjektorienterte” pasientforløp må finne sine økonomiske løsninger ved intern prioritering i klinikken.

        Distriktspsykiatriske sentra (DPS) skal utgjøre hovedfundamentet innen psykisk helsevern for voksne og skal være ”veien inn og ut” av spesialisthelsetjenesten. Dette innebærer at DPS skal ha hovedansvaret for tilbudet innen psykisk helsevern for voksne og skal ivareta målet om en desentralisert spesialisthelsetjeneste.

        Prosessen med omfordeling av ressurser fra psykiatrisk sykehus til distriktspsykiatriske sentre må i planperioden videreføres i tråd med nasjonale føringer om en 40/60 prosent fordeling mellom de to innen 2015. Parallelt med dette vil oppgaver måtte flyttes fra sykehusavdeling til DPS.


        En tverrgående sykehusavdeling med lokalisasjoner i Kristiansand og Arendal videreføres. Tjenestetilbudet innen sykehusavdeling skal spisses og vil innbefatte tjenester som krever særskilt tilrettelegging av bygg og utstyr, eksempelvis sikkerhetspsykiatri og lukket akuttbehandling, samt tjenester som fordrer spesiell kompetanse. Mål om ressursfordeling mellom psykisk helsevern for voksne og psykisk helsevern for barn og ungdom (80/20) er oppfylt og skal opprettholdes.


        For å understøtte målet om at DPSer skal være ’veien inn’ til psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten, skal DPS i løpet av planperioden rustes opp til å kunne yte døgnkontinuerlig akutt- og krisetjeneste. Disse skal samtidig ha en ”dørvokter” funksjon i forholdt til innleggelser i sykehusavdeling. DPS vil i større grad yte tjenester også til den eldre befolkningen, mens sykehusavdeling skal ivaretar et mer spisset alderspsykiatrisk behandlingstilbud.


        Innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er det behov for å tilføre ressurser for å kunne ivareta en døgnkontinuerlig akuttfunksjon, samt øke kapasitet innen avrusning, døgn- og poliklinisk behandling. Økt ruskompetanse i DPS vil bedre tilgjengeligheten for pasienter med både rus- og psykisk lidelse. Det vil i løpet av planperioden ferdigstilles en områdeplan for TSB på Agder og i denne vil ventelig tiltak for å nå målsetningen om å sikre en effektiv akuttkjede i behandling av rusavhengige pasienter være identifisert. Det er etablert et behandlingstilbud for innsatte ved Arendal fengsel, Evje avdeling og det vil arbeides med å videreutvikle samarbeidet mellom kriminalomsorgen og spesialisthelsetjenesten.


        Mange rusmiddelavhengige har vedvarende og sammensatte somatiske, psykiske og rusrelaterte lidelser, og kommer først til somatisk behandling i forbindelse med eksempelvis ulykker, intoksikasjon eller annen lidelse. Svært mange av disse blir ikke fanget opp for videre behandling av sitt avhengighetsproblem, verken i primær- eller i spesialisthelsetjenesten. Rusfaglig kompetanse og godt samarbeid mellom de ulike tjenesteyterne er derfor viktig, og må styrkes. Økt rekruttering av spesialister innen TSB er nødvendig for å kunne yte ønsket nivå og kvalitet på tjenestene til rusmiddelmisbrukere.


        En stor andel rusavhengige trenger langvarige og godt koordinerte tjenester. Samhandling og koordinering av behandlingstilbudet, både internt i SSHF og eksternt i forhold til kommuner og andre samarbeidende etater, er derfor svært viktig.


        Øyeblikkelig hjelp tilbudet til ruspasienter må videreutvikles og tiltak for å sikre forpliktende samarbeid mellom Avdeling for rus og avhengighetsbehandling og øvrige avdelinger i Klinikk for psykisk helse er viktig.


        Rusfeltet er generelt forskningssvakt, og selv om forskningsmiljøet ved SSHF er sterkt sammenlignet med andre helseforetak, må forskningsinnsatsen styrkes.


        Innen psykisk helsevern for barn- og ungdom videreføres utviklingen i retning av mer desentraliserte og lokalbaserte tjenester. Etablering av flere leiligheter for barn, unge og deres familier vil sammen med økt tilgjengelighet til døgnpost i Arendal, kunne bidra til at færre ungdommer blir innlagt i akuttposter i sykehusavdeling.


        Unge mennesker med sammensatt problematikk trenger sammensatte tjenester. Det er en utfordring å samordne tjenestene som ytes innen TSB og psykisk helsevern barn- og unge (og barnevern), til beste for unge med sammensatt problematikk. Tiltak for å sikre forpliktende samarbeid mellom alle relevante tjenesteytere er derfor viktig og vil bli prioritert i planperioden. ABUP etablerte i 2010 et samarbeidsprosjekt med Barnesenteret for å sikre bedre kordinerte og helhetlige tjenester for barn. Dette samarbeidet vil videreutvikles i strategiplanperioden.


        image

        Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 24

        Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

        image


        En flerkulturell befolkning fordrer økt kulturforståelse og bedre kunnskap om migrasjonshelse. Fysisk og psykisk traumatisk stress hos blant annet flyktninger og asylsøkere kan gi økt risiko for utvikling av psykiske lidelser. Kunnskap og oppmerksomhet omkring etnisitet, kultur og traumatisering er en forutsetning for god forebygging og behandling, og for å ivareta målet om likeverdige helsetjenester til hele befolkningen.


        Pasienter som i utgangspunktet utredes for somatiske lidelser kan ha uoppdagede psykiske og/eller ruslidelser. Dette er gjerne pasienter som har et omfattende forbruk av spesialisthelsetjenestene. Et godt tverrfaglig samarbeid internt mellom klinikkene, herunder et godt utbygd tilbud innen psykosomatisk liaisontjeneste er derfor viktig. Samhandling omkring områder som rus, medikamentavhengighet og kronisk smerte må også ha fokus. Et akuttilbud innen rus bør videreutvikles i nært samarbeid med eksisterende akuttilbud i somatikk og psykiatri. Det arbeides med å få på plass forpliktende og gode samarbeidsrutiner, godt samarbeidsklima og god kunnskap om kompetanse og ressurser tilgjengelig internt i helseforetaket og i klinikken. Dette kan til en viss grad kunne kompensere for manglende fysisk nærhet mellom de ulike aktørene. Det er viktig å sikre gode og koordinerte pasientforløp på tvers av klinikker og avdelinger, og å iverksette tiltak som ivaretar målet om helhetlig og effektive behandlingsforløp.

        Personell

        Endring i tjenestetilbudet i retning av mer poliklinisk og ambulant virksomhet krever endring i retning av økt spesialisering. Endring i pasientsammensetning vil også endre krav til kompetanse blant medarbeidere.

        Antall legehjemler til klinikken må økes. Ruskompetansen må styrkes. Andelen avtalespesialister innen psykisk helsevern i Agder bør økes.

        Klinikken vil i planperioden fortsatt arbeide for å sikre at personalet har tilstrekkelig kompetanse og vil prioritere kompetanseoppbygging hos medarbeidere. Klinikken vil i samarbeid med Universitetet i Agder (UiA) arbeide for å få på plass et embetsstudium i psykologi. Det gode samarbeidet med UiA for øvrig skal videreføres, herunder utvikling av kliniske studier og relevante mastergradsstudier og gjennom medarbeideres bidrag i undervisning, veiledning og praksis.


      2. Medisinsk serviceklinikk (MSK)

        De medisinske servicefunksjoner omfatter laboratoriespesialitetene medisinsk biokjemi, medisinsk mikrobiologi, immunologi og transfusjonsmedisin (inkl. spesiallaboratorium for klinisk immunologi), samt patologi. Billeddiagnostikk er representert med spesialitetene radiologi og nukleærmedisin.

        På SSF er fysio- og ergoterapitjenester organisert i MSK. Sykehusapotekene er representert i klinikkledermøtene i MSK, dette for å ivareta den organisatoriske kontakten mot helseforetaket.

        Hovedmålsettingen for MSK er å gi pasientene riktige tjenester av god kvalitet til riktig tid. Tjenestene skal ytes kostnadseffektivt og med respekt for pasient og prøvemateriale.

        SSHF skal ha medisinske servicefunksjoner av god, internasjonal standard. Repertoaret skal dekke behovet til de kliniske avdelinger og primærhelsetjenesten på Agder innenfor fagområdene som tilligger MSK og utviklingen må følge utviklingen i de kliniske fagene. Det er en målsetting å oppnå en samlet akkreditering av alle laboratoriene i SSHF i planperioden.

        Tilpasning til den teknologiske utviklingen

        Den teknologiske utviklingen innen de medisinske servicefagene stiller store krav til investeringer og utskiftning/nyanskaffelser av utstyr. SSHF må ha tilstrekkelig kapasitet på radiologi- og laboratorieutstyr til å levere de tjenestene som skal utføres i helseforetaket. Det må reserveres investeringsmidler til anskaffelse av nytt teknologisk utstyr, både for å møte kravene til nye undersøkelsesmetoder og økt undersøkelsesvolum. I tillegg skal det i samarbeid med Medisinsk teknisk avdeling utarbeides en plan over utskriftning av medisinsk teknisk utstyr i forhold til estimert levealder på dette utstyret.

        Særlig for de store utstyrsinvesteringene er det viktig at driften i SSHF samordnes og tilrettelegges for optimal bruk av utstyr, arealer og personell. I utstyrstunge fagområder må det vurderes endrede åpningstider slik at virksomhet som krever store investeringer i større grad kan brukes utenfor ordinær arbeidstid.

        SSHF skal være selvforsynt med blodkomponenter og levere plasma i et omfang som minst tilsvarer helseforetakets forbruk av plasmaderiverte legemidler. Hensiktsmessige produksjonslinjer og oppgavefordeling mellom sykehusene skal ligge til grunn for produksjon av blodkomponenter.


        image

        Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 25

        Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

        image


        Utviklingen de senere år viser økende etterspørsel etter tjenester fra de medisinske serviceavdelingene. Bakgrunnen for dette er blant annet bedre muligheter for diagnostikk, større andel eldre med behov for helsetjenester, økt vekt på betydningen av undersøkelser, bedre kontrollmuligheter for evaluering av kreftbehandling, påtrykk fra pasienter, samt juridiske aspekter ved ikke å gjennomføre undersøkelser.

        MSK skal bidra til riktig bruk av undersøkelser gjennom å tilrettelegge sin virksomhet på et hensiktsmessig og kostnadseffektivt servicenivå. Dette innebærer at klinikken i samarbeid med interne og eksterne rekvirenter skal bidra til å utarbeide lett tilgjengelige, standardiserte prosedyrer, retningslinjer og anbefalinger.

        Rekruttere og beholde kritisk kompetanse

        Forholdene må legges til rette for å sikre riktig og tilstrekkelig personellressurser i alle avdelinger. Rekrutteringssituasjonen har vært særlig vanskelig for legespesialister innen de medisinske servicefagene. Løsningen har vært å satse på utdanning av spesialister lokalt da det viser seg å være lettere å rekruttere til LIS-stillinger. SSHF må prioritere å legge til rette for å beholde leger som er under utdanning gjennom et kvalitetsmessig godt undervisningstilbud og tilbud om lønn som ligger på nivå med andre, sammenliknbare helseforetak. Tidlig i utdanningsløpet må det legges til rette for muligheten for å tiltre en overlegestilling ved endt utdanningstid.

        Det må være en høyt prioritert oppgave å rekruttere personell til å ivareta akuttberedskap ved SSF, dette gjelder både bioingeniører og radiografer.

        Tjenestetilbud og forhold til private aktører

        Det må i planperioden avklares hvilket omfang av radiologibehovet i Agder som skal dekkes i SSHF. Tilpassing av utstyr og bemanning må gjennomføres i henhold til dette på de forskjellige lokalisasjoner. Under dette arbeidet må MSK ha en åpen dialog med private aktører som bl.a. innebærer forslag til funksjonsfordeling mellom sykehus og private røntgeninstitutt.


      3. Kirurgisk klinikk

        Kirurgisk klinikk har følgende visjon for sin virksomhet i planperioden:

        Kirurgisk klinikk SSHF – det naturlige førstevalg for pasientene i vår region. Våre tjenester kjennetegnes ved god faglig kvalitet, tilgjengelighet og høy pasientsikkerhet.

        Behandling av alvorlig skadde pasienter

        Traumepasienten ivaretas av en kjede, fra skadested via AMK og PTSS, akuttmottak, undersøkelse og behandling, til rehabilitering. Dette betyr samhandling og samordning på tvers av avdelinger og klinikker, og krever bl.a. systematisk, vedvarende opplæring i vurdering, teknikker og samhandling, samt koordinering, systembygging og registrering. Dette følger også av regional traumeplan18 Det skal legges til rette for mottak og stabilisering av alvorlig skadde pasienter (traumemottak) ved alle tre sykehus, inkludert nødkirurgiske prosedyrer.

        Kirurgi og ortopedi

        SSHF skal sikre videreutvikling av solide fagmiljøer innen kirurgi og ortopedi i helseforetaket. Økning i antall eldre i befolkningen de nærmeste årene vil gi øket behov for avdelingenes tjenester, det er viktig å forberede for dette i perioden. Sørlandet sykehus sin geografiske beliggenhet nødvendiggjør høy grad av egenbehandling. Dette både for elektive pasienter og ikke minst i akutt situasjoner. Som beskrevet i rapport ad traumebehandling fra 2007, må volumet av større kirurgi opprettholdes, for å kunne løse denne oppgaven på en god måte for befolkningen.

        De kirurgiske avdelingene skal samarbeide nært, og det skal stilles like krav til kvalitet og pasientsikkerhet. Alle tre avdelingene har basisfunksjoner, spesialiserte funksjoner fordeles i tråd med SSHFs strategiplan og krav til kvalitet og pasientsikkerhet – i et nært samarbeid mellom de medisinskfaglige ansvarlige for avdelingenes virksomhet. Det generellkirurgiske behandlingstilbudet i Flekkefjord skal videreføres på dagens nivå, inkludert generellkirurgisk vaktordning. Arendal skal fortsatt ha en relativt høyere andel elektiv virksomhet, for å sikre god ressursutnyttelse av tilgjengelig infrastruktur. Dette vil også kreve mobilitet av



        image

        18 : http://www.helse-sorost.no/aktuelt/nyheter/Sider/behandling-av-alvorlig-skadde-pasienter-.aspx


        image

        Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 26

        Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

        image


        personell. Avdelingene ved SSA og SSK skal være grenspesialisert (ved SSA gen/gastro og urologi og ved SSK gen/gastro, urologi, mamma/endokrin og karkirurgi).

        Oppgavene som løses ved den enkelte avdeling eller kirurgteam ved lavvoluminngrep skal være avtalte og beskrevet innen utgangen av 2011, blant annet for å dokumentere god volum/ kvalitetsammenheng – ansvarlige for dette er avdelingslederne. Et nært og systematisk faglig samarbeid mellom operatører og samarbeidende avdelinger som for eksempel onkologisk avdeling skal sikres og følges nøyaktig opp.

        Avdelingene skal prioritere kvalitet og pasientsikkerhet i oppgavefordelingen, innen både gastro og uro skal operasjoner gjøres både ved SSA og SSK i tråd med beskrevet plan og med dedikerte kirurger i team.

        Det karkirurgiske senteret i Kristiansand videreføres i nært faglig samarbeid med regionsykehuset. Mammae/ endokrinseksjonen i Kristiansand videreføres. Det skal være urologi ved både SSK og SSA, og virksomheten skal organiseres slik at begge seksjoner er attraktive og rekrutterer godt. En felles faglig plattform er en forutsetning for å kunne videreutvikle urologi som fag og behandlingstilbud på Sørlandet. Urologisk seksjon ved SSA skal ha et særlig ansvar for forskning og utvikling innen urologi v SSHF. Dette innbærer blant annet å være pådriver og tilrettelegger for FoU-arbeidet innen fagområdet, og videreføring av forskningstradisjonen ved enheten. Det skal i størst mulig grad samarbeides også om FoU ved de to urologiske seksjonene, og begge skal delta i dette arbeidet

        Urologisk grenvakt videreføres i Kristiansand. SSHF ønsker å etablere et felles vakt- eller beredskapssystem for urologi. I Arendal skal vaktordningen videreføres for gen/gastro.

        Det miniinvasive senteret er lagt til Arendal, og det påligger ledere i kirurgisk klinikk i stadig større grad nyttiggjøre seg dette til kompetanseutvikling for kikkhullskirurgi. Avdelingene i Arendal og Kristiansand skal samarbeide om utdanning av leger i spesialisering. Praksis for medisinstudenter forutsettes videreført ved SSA, og søkes utvidet til også å gjelde i SSK.

        Ortopedisk avdeling ved SSA skal ha det største behandlingsvolumet av den elektive ortopedien på Sørlandet. Avdelingen skal ha hovedansvaret for faglig utvikling og forskning innen helseforetaket. En faglig god ballansering av elektive og ø-hjelps oppgaver skal sikres ved de to ortopediske avdelingene. Det skal legges til rette for at forholdstallet mellom ø-hjelp og elektiv ortopedi opprettholdes på dagens nivå ved begge avdelingene. Den avklarte funksjonsfordelingen mellom de to ortopediske avdelingene innen lavvolumsinngrep videreføres. Ortopedisk virksomhet utført av spesialister innen ortopedi i Flekkefjord skal ha et tett faglig samarbeid med øvrig fagmiljø ved SSHF.

        Enhet for gamle med brudd skal etableres ved hver av de to ortopediske avdelingene i nært samarbeid med geriatrisk seksjon.

        ØNH/kjeve

        ØNH har hoveddelen av sin virksomhet og vaktordning i Kristiansand. I Arendal er det dagkirurgi/ dagbehandling og poliklinikk kun på dagtid, mandag – fredag. Dette videreføres i perioden.

        Oppgavefordelingen krever et nært faglig og praktisk samarbeid mellom fagfolk og ledere på ulike nivåer. Det medisinskfaglige ansvaret for den totale ØNH- virksomheten tilligger avdelingsleder SSK. Kjevekirurgisk seksjon i Arendal har et delregionalt ansvar, og videreføres på dagens nivå i perioden.

        Øye

        Øyeavdelingen har all operasjonsaktivitet og vaktordning i Arendal. Dette videreføres i planperioden. I Kristiansand har avdelingen poliklinikk på dagtid, mandag til fredag. Funksjonsfordelingen videreføres i perioden. Oppgavefordelingen krever et nært faglig og praktisk samarbeid mellom fagfolk og ledere på ulike nivåer. Det medisinskfaglige ansvaret for den totale øye- virksomheten tilligger avdelingsleder SSA.

        Gynekologi og fødetilbud

        Gynekologi og fødetilbud ved de tre sykehusene videreføres, med fødeavdeling i Arendal, Kristiansand og Flekkefjord. Det tilligger Kvinneklinikken i Kristiansand et særlig ansvar for å være faglig pådriver og koordinere samordning av faglig virksomhet og samordne seleksjonskriterier, retningslinjer og prosedyrer for fødeavdelingene, i tråd med helsedirektoratets anbefalinger. Vaktordninger videreføres på nivå med 2010, legebemanningen må kontinuerlig vurderes i henhold til oppgavemengde m.m. Regionale og nasjonale retningslinjer for å sikre et trygt fødetilbud legges til grunn. Pasientsikkerhet overvåkes og tiltak vurderes kontinuerlig gjennom arbeidet i avdelingsvise kvalitetsråd, klinikkens kvalitetsråd og Perinatalkomiteens arbeid.


        image

        Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 27

        Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

        image


        Avdelingene vil prioritere samordning og felles faglig utvikling innen gynekologifaget. Den polikliniske og operative virksomhet kontinueres på alle tre sykehus, men behov for endring i fordeling og samordning av spesielle behandlingsformer og faglige oppgaver kan komme på tvers av sykehusavdelingene. Dette kan f. eks gjelde gynekologisk cancerkirurgi men også andre operasjoner dersom dette skulle være ønskelig og hensiktsmessig. Som tidligere skal grunnlaget for tilstrekkelig faglig basis for rekruttering og utvikling vektlegges. Avdelingene vil vektlegge økende aktivitet og søkelys på prosedyrearbeid, opplæring og forskning innenfor fødselshjelp og kvinnesykdommer.

        Prehospitale tjenester (PTSS)

        PTSS skal videreføre arbeidet med stadig systemutvikling og kompetansebygging, for å underbygge pasientsikkerheten innen virksomheten. AMK og nødmeldetjenesten står trolig foran endringer på nasjonalt nivå. SSHF vil arbeide for at PTSS kan ivareta regional og delregionale tjenester i en evt. ny struktur, gjennom strategisk tilpasning av virksomheten og en sterk prioritering av faglig kvalitet, samarbeid med andre fagområder og primærhelsetjenesten. For ambulansetjenesten videreføres dagens struktur, dette inkluderer luftambulansetjenesten.

        Anestesi

        Anestesiavdelingenes virksomhetsområde innebærer brede samarbeidsflater mot de fleste av helseforetakets avdelinger. Samarbeid og samhandling, faglig utvikling og pasientsikkerhet er avgjørende prioriteringsområder for disse avdelingene, for å sikre god kvalitet for pasienter i alle avdelinger i helseforetaket.

        De tre akuttmottakene og de tre intensivavdelingene skal utvide sitt samarbeid på tvers, for å i økende grad bidra med felles systemer, rapportering og grunnlag for evaluering av virksomheten og drift.

        Det vil i planperioden arbeides med en ytterligere styrking av lege og sykepleierkompetansen i akuttmottakene. Man vil fortsatt arbeide med triagering av pasienter, og det vektlegges kurs for pleiepersonale og ytterligere systematisering av teamtreningskonsepter for å sikre at alle som deltar i akuttbehandling også er med på trening. I tillegg startes det et prosjektsom skal vurdere effekten av en øket tilstedeværelse av erfarne leger i akuttmottakene.

        Det må vurderes tiltak for å styrke legekompetanse og legekontinuitet i akuttmottaket (f.eks Teamtriage) Det må utredes hvordan man på kort (2011) og lang (2012-2014) sikt kan bedre kapasiteten for behandling av intensiv- og intermediærpasienter, SSK.

        Det er behov for bygningsmessige utbedringer ved akuttmottak og intensivavdeling SSK. Prosjekt om felles akuttmottak/legevakt v SSK skal gjennomføres i perioden. Det må planlegges for og gjennomføres utbedringer også for intensivenheten i perioden. Klinikken vil arbeide for at disse byggeprosjektene prioriteres i helseforetaket..

        Operasjon

        De tre operasjonsavdelingene er avgjørende for god logistikk og faglig kvalitet innen den operative virksomheten. Dagkirurgi forventes å øke fortsatt i årene fremover, dette skal prioriteres for å frigjøre ressurser i andre enheter til nødvendig behandlingskapasitet for å kunne ta imot økt pasienttilstrømming pga økningen i antall eldre i befolkningen i årene fremover. Kompetansebygging, logistikk og faglig kvalitet er de sentrale satsingsområdene for operasjonsavdelingene fremover.

        Sengeavdelingene og poliklinikk

        Sengeavdelingene inkluderer for Arendal og Kristiansand også interne pasienthotell, og til dels poliklinikk. Sengekapasitet skal til enhver tid utnyttes optimalt, og tilpasninger skal gjøres i tråd med pasienters behov og endringer i behandlingstilbud. Tilstrekkelig og kvalifisert personell i poliklinikkene er avgjørende for å sikre god pasientbehandling og nødvendig kapasitet. Samarbeid og koordinering på tvers mellom sykehusene skal prioriteres for å sikre lik kvalitet, tilgjengelighet og beste praksis.

        Merkantile funksjoner i kirurgisk klinikk

        De merkantile funksjoner i avdelingene er organisatorisk fordelt på mange enheter. Et prioritert område er likevel samarbeid og samordning av rutiner og internkontroll. Arbeidet i de merkantile tjenestene har stor påvirkning på pasientsikkerhet, kvalitet og økonomi. Det skal prioriteres et tett samarbeid mellom de ulike merkantile enheter og mellom merkantilt personell og behandlere for å sikre beste praksis gjennomgående i klinikken.


        image

        Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 28

        Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

        image


      4. Medisinsk klinikk

Indremedisin – Medisinsk avdeling Arendal og Kristiansand/Medisinsk avdeling Flekkefjord

Nesten alle de store folkesykdommene, og de viktigste sykdommer som behandles i de indremedisinske avdelingene, fremkommer i hovedsak som en funksjon av økende alder. De indremedisinske avdelingene står derfor ovenfor store utfordringer knyttet til endringer i befolkningssammensetningen i denne og kommende planperiode.


Indremedisin er et samlefag for 8 ulike grenspesialiteter (hjertemedisin, lungemedisin, fordøyelses- sykdommer, nyremedisin, geriatri, blodsykdommer, endokrinologi og infeksjonsmedisin). Den grenspesialiserte kompetansen er i dag en nødvendighet i all indremedisin, også ved lokalsykehuset i Flekkefjord. Det som holder indremedisin sammen som spesialitet, er den generelle vaktkompetansen.


Det er et mål å utvikle gode samarbeidsrelasjoner innenfor de ulike fagområdene på tvers av de tre sykehusene. Dette er nødvendig for å sikre behandlingskvalitet, kompetanseutvikling og videreutvikling av fagmiljøene.


Medisinsk avdeling i Arendal og Kristiansand har gruppe 1 status for utdanning i indremedisin. I tillegg har lungeseksjonen i Kristiansand og seksjon for fordøyelsessykdommer i Arendal gruppe 1 status. Medisinsk avdeling i Flekkefjord er godkjent med 3½ år for spesialistutdanning i generell indremedisin, og samarbeider med Kristiansand i å fullføre spesialistutdanningen. Det er et mål å få gruppe 1 status innen geriatri ved SSA/SSK i løpet av planperioden. Gruppe 1 status er viktig for å sikre rekruttering til de ulike fagområdene.


De delregionale funksjoner i hjertemedisin, med PCI-senter i Arendal og elektrofysiologi i Kristiansand, krever fortsatt utvikling av samarbeidet innenfor det hjertemedisinske miljøet ved Sørlandet sykehus. PCI- senteret i Arendal har nå 24 timers vaktordning, noe som er krevende å ivareta i forhold til dekning av spesialister. Behovet for etablering av ablasjonsbehandling skal utredes i planperioden


Innen infeksjonsmedisin er det viktig å få tilsatt infeksjonsmedisinere som betjener både SSF, SSK og SSA. På grunn av økning av antall infeksjonspasienter, er det nødvendig å styrke isolatkapasiteten. I samarbeid med Senter for kreftbehandling har de medisinske avdelingene ansvar for lindrende behandling i Arendal og Flekkefjord. Denne pasientgruppen trenger samordnet innsats og oppmerksomhet fra kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Innen geriatri og i flere av de andre fagområdene vil de indremedisinske avdelingene være sentrale i i forhold til samhandlingsreformen, med økt samhandling og oppgavefordeling med kommunehelsetjenesten. I løpet av planperioden bør det etableres ortogeriatrisk tilbud i Arendal og Kristiansand. Eksisterende tilbud i Flekkefjord må videreutvikles. Tilbudet innen hematologi og endokrinologi må sikres og videreutvikles i løpet av planperioden.

Barnesenteret

Barnesenteret består av Barneseksjonen og Habiliteringsseksjonen for barn og ungdom (HABU), med lokalisasjoner i Arendal og Kristiansand.


Barnesenterets visjon er å være ledende utenom universitetssykehusene i Helse Sør-Øst. Avdelingen må da gi et bredt tjenestetilbud innenfor pediatrien. Forskning skal være en del av avdelingens naturlige virksomhet og avdelingen skal til enhver tid ha minst en medarbeider i PhD prosjekt. Avdelingen skal være en attraktiv utdanningsavdeling og har som mål å oppnå gruppe 1 status for utdanning av legespesialister i planperioden. Avdelingen skal ha et godt samarbeid med UiA i forhold til forskning og utdanning av spesialsykepleiere.


Begge enhetene i barneseksjonen skal ha øyeblikkelig hjelp for sitt opptaksområde og avdelingen vil fordele områdefunksjoner der det er hensiktsmessig ut ifra kompetanse og volum. Se vedlegg c, arbeidsgruppens anbefaling. Det ventes ingen store demografiske eller sykdomspanorama endringer i kommende planperiode. Man vil ta i bruk nye behandlingsmetoder som kjøling av nyfødte etter asfyksi, samt utvide bruken av ultralyd ved mage/tarm lidelser.


image

Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 29

Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

image


Endring i vaktfunksjon ved barneseksjonen SSA med mindre tilstedetid av lege på kveld og natt, samt nasjonale retningslinjer for fødselsomsorg19, vil føre til noe endret pasientstrøm i SSHF. For å kunne møte dette, og for å kunne bygge opp gode områdefunksjoner, vil det være nødvendig med større mobilitet av personale mellom de forskjellige stedene og seksjonene. Dette vil samtidig sikre en god spesialistutdanning av leger.


18 års grense bør innføres i tråd med nasjonale føringer i Handlingsplan for habilitering av barn og unge. Læring og egenmestring hos barn med kroniske lidelser er satsingsområde. Avdelingen vil i perioden tilrettelegge for at en større andel barn kan få dag - eller poliklinisk tilbud. Riktig prioritering av tilbud i forhold til førstelinjetjenesten må få større fokus.


Barnesenteret ved HABU drifter et eget pasienthotell (Familiehuset) ved sykehuset i Kristiansand, hvor hovedtyngden av brukerne er foreldre til barn som er innlagt på Nyfødtposten. Tilbudet må videreutvikles.


Sørlandet sykehus skal følge opp tilrådningene i Handlingsplan for habilitering av barn og unge (Heldedirektoratet, 2009). Handlingsplanen har som et av sine hovedtiltak en ressursmessig styrking av Habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU). Program intensivert habilitering (PIH) er et regionalt henvisningskompetansesenter til førskolebarn med alvorlige funksjonsnedsettelser i Helse Sør-Øst. Tilbudet i HABU og PIH må styrkes og videreutvikles. Det er spesielt nødvendig å bedre tilbudet til barn og unge med autismespekterforstyrrelser, ervervede hjerneskader og med alvorlige kommunikasjonsvansker. Det må også legges vekt på å kunne tilby gode opplærings- og LMS-tilbud til ungdom og foreldre. Samarbeidet med Avdeling for barn og unges psykiske helse må styrkes for å oppnå et bedre tverrfaglig tilbud til barn med kroniske eller alvorlige lidelser.


Barneseksjonens lokale ved SSK er over 40 år gammel og det er behov forutvidelse av nyfødtposten og ombygging av barneposten og poliklinikken.

Nevrologisk avdeling

Avdelingen tilbyr poliklinisk utredning og akuttinnleggelse av alle nevrologiske lidelser for Agders befolkning. Nevrologisk sengepost med akuttmottak er lokalisert i Kristiansand. Akuttmottak av hjerneslagpasient skjer 24/7/365 ved SSF, SSA og SSK. Vaktapparatet ved Nevrologisk avdeling lokalisert i Kristiansand bistår SSA og SSF med teleslag supervisjon og nevrologisk rådgivning ifb med slagbehandling og trombolyse. Ved SSF vil indremedisiner ha ansvar for slagpasientene, ved SSA har nevrologer ansvar dagtid mandag - fredag, mens indremedisinere har ansvar resten av tiden. Nevrologisk avdeling har systemansvar for all slagbehandling i Agder.


Det tilbys poliklinisk tjeneste ved SSA og SSK på dagtid. Dette tjenestetilbudet vil bli styrket i perioden.


Nevrologisk avdeling må sikre hele Agders befolkningen et faglig solid tilbud ved akutte og elektive nevrologiske sykdommer. For å få dette til må personell være faglig godt oppdatert. Gode samarbeidsrutiner og kunnskapsoverføring må sikres til samarbeidende grupper. Det vil også være behov for mobilitet og godt samarbeid internt i avdelingen for å sikre gode tjenester ved SSA og SSK, og for å sikre en robust vakttjeneste. LIS har fast tjeneste i Kristiansand, men skal også delta i poliklinisk tjeneste ved SSA. Avdelingen har gruppe I status for utdanning av LIS. Tydelig satsing på forskning, og utvikling av nye relevante tjenester, må fortsette.

Revmatologisk avdeling

Revmatologien er samlet i Kristiansand, men har poliklinikk, rehabilitering og tilsynsvirksomhet i Arendal. Faget er i rivende utvikling med bedre mulighet for tidlig diagnostikk og nye terapiformer. Pasientforløpene vil fortsatt endres mot mer dagaktivitet og poliklinikk.


Det vil fortsatt være behov for døgnplasser ved akutte, alvorlige eller komplekse revmatologiske tilstander. Høy grad av tilgjengelighet og revmatologisk kompetanse er påkrevet. De høye ambisjoner for revmatologifaget skal videreføres, og avdelingen vil ha høy fokus på forskning og fagutvikling. Avdelingen vil sikre kvaliteten i utdanning av legespesialister slik at avdelingen beholder gruppe I-status.


image

19 ”Veilederen, Et trygt fødetilbud”,


image

Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 30

Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

image


Senter for kreftbehandling

Behovet for onkologisk behandling vil øke med 5-6 % pr. år i perioden 2012-2014. Den viktigste årsaken til denne veksten ligger i økt insidens kombinert med stadig bedre behandlingsmuligheter. Takket være medisinske framskritt vil en stadig større andel av pasientene bli friske. For de som fortsatt har uhelbredelig sykdom vil gjennomsnittlig levetid øke signifikant. Målsettingen om å tilby ikke-kirurgisk kreftbehandling som dekker 90 - 95 % av alle indikasjonsområder står ved lag. Resterende 5 -10 % dekkes av region- sykehuset.


Behandlingen skal ha høy faglig kvalitet, tilgjengeligheten skal være god for hele Agders befolkning og gjennomføringen skal kjennetegnes av forutsigbarhet og smidighet. Dette gjelder kurativ og palliativ (lindrende) behandling. God kvalitet forutsetter vedlikehold og videreutvikling av faglig kompetanse.

Nettverksbygging, tid til fordypning, deltakelse på kurs og kongresser samt forskning vil bidra til dette. Utredning og behandling skal baseres på multimodal tilnærming og tverrfaglig samarbeid.

Behandlingsresultatene skal kvalitetssikres. Tilgjengeligheten skal sikres gjennom utvidet kapasitet i Arendal, Kristiansand og Flekkefjord. Veksten vil kreve nye personellmessige ressurser, forbedring av eksisterende arbeidsrutiner med innføring av effektive verktøy for kommunikasjon og dokumentasjon samt oppgaveglidning internt i SSHF og i samarbeidet mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. Satsning på intern utdanning vil være den sikreste kilden for framtidig rekruttering.


Stråleterapiutstyret ved SFK må skiftes ut i løpet av planperioden. Dette er en omfattende prosess som krever store investeringer både av økonomisk og personellmessig karakter. Forståelig og målrettet pasientinformasjon skal bidra til kunnskap, trygghet og mestring. Kombinert med optimaliserte merkantile funksjoner, gode interne samarbeidsrutiner, brukermedvirkning samt verdibasert ledelse, vil dette danne grunnlag for forutsigbare og smidige behandlingsforløp.

Rehabilitering

SSHF har utarbeidet en egen områdeplan for rehabilitering/habilitering for voksne, som tydeliggjør arbeidsfordelingen mellom helseforetaket og kommunene på Agder. Et bærende prinsipp er at spesialisthelsetjenesten skal begrense seg til oppgaver som forutsetter spesialistkompetanse. Områdeplanen foreslår flere nye samhandlingsarenaer. Områdeplanen må følges opp med handlingsplaner i planperioden.

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering er en flerfaglig sammensatt avdeling med et bredt pasienttilbud. Avdelingen har gruppe 1-status, og utdanner egne legespesialister i fysikalsk medisin og rehabilitering.


Avdelingen ønsker å utvikle tilbud om oppfølging og behandling etter akuttfasen til pasienter med milde og moderate hodeskader. Avdelingen ønsker å beholde og videreutvikle flerområdefunksjonen for alvorlig traumatisk hjerneskade (ATBI). Avdelingens rolle innen trafikkmedisin/førerkortvurderinger må avklares. Avdelingen har hovedansvar for pasienter med sykelig overvekt, et økende helseproblem. Helses totale tilbud til pasientgruppen må gjennomgås og avklares i planperioden.

Fellesavdelingen for fysioterapi, ergoterapi og sosionomtjenester

Avdelingen har ansvar for fysioterapi, ergoterapi og sosionomtjenester i sykehusene i Arendal og Kristiansand, på sengeposter og poliklinikker. Avdelingens utfordring er å komme inn i prosesser som berører avdelingens tjenesteleveranser på et tidlig tidspunkt, siden andre avdelinger i stor grad er premissleverandører for avdelingens virksomhet.

Avdeling for voksenhabilitering

Voksne pasienter med autisme utgjør en stor andel av pasientene innenfor voksenhabilitering, og avdelingens særskilte kompetanse må ivaretas. Det regionale fagrådet for habilitering skal gi råd om hvorvidt autismefeltet skal ha tilknytning til psykisk helse eller habilitering. Avdelingen vil prioritere arbeid og plan for personer med utviklingshemming og psykiske lidelser, i samarbeid med klinikk for psykisk helse.

Avdelingen ønsker å styrke samarbeidet med HABU for å sikre overgangen fra barn til voksen, spesielt ved store atferdsproblemer. Helse Sør-Øst RHF vurderer oppgavene for regionale kompetansesentre for personer


image

Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 31

Sørlandet sykehus HF Utkast til Strategiplan 2012 - 2014

image


med utviklingshemming og psykiske lidelser. En endret oppgavefordeling vil kunne få betydning for avdelingen.

Organisering

Bortsett fra Medisinsk avdeling i Flekkefjord er alle avdelinger i Medisinsk klinikk tverrgående organisert, med ansvar for pasienttilbudet i hele Agder. Det legges vekt på å etablere og drifte samarbeidsfora på tvers av avdelingsgrenser og lokalisasjoner, også for å understøtte målet om å bygge en felles kultur. I alle avdelinger er sengeressurser og merkantile tjenester organisert som en integrert del av avdelingens virksomhet.



image

Versjon 4, ekstern høring 01.04.2011 s. 32

Vedlegg 1: Status funksjonsfordeling somatikk , SSHF, høst 2010


    1. FUNKSJONSFORDELING SSHF


      1. Status funksjonsfordelinger, somatikk SSHF

        image

        Tabellen viser hvordan funksjoner/ tjenester er fordelt ved SSHF høsten 2010, * = se merknad på samme rad til hø



        Lokalsykehus

        SSK


        Øhj


        Pol


        Seng

        SSA


        Øhj


        Pol


        Seng

        SSF


        Øhj


        Pol


        Seng

        Vakt leger

        e kl 16

        Kommentar


        Akuttfunksjoner

        Prehospital

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        tilstede 24/7

        Til sammen 17 ambulansestasjoner

        (ambulanse)

        observasjonspost

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        mottak

        Anestesi, akuttmedisin

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        tilstede 24/7 SSA, SSK

        SSF hj.vakt natt

        Akuttmottak, akutteam på sykehuset

        Postoperativ enhet

        x

        x

        x

        Intensiv enhet kir/med

        x

        x

        x

        x*

        tilstede 24/7 SSA, SSK

        SSF hj.vakt natt

        Respiratorbeh. > 24 t ved SSF flyttes til SSK/SSA

        Fødeenhet

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        tilstede 24/7 SSA, SSK , SSF

        Seleksjon ved SSF,

        SSA (2011): premature > 34 u, tilpasset

        seleksjon

        Traumesykehus

        ( = traumemottak i

        x

        x

        x

        tilstede 24/7 SSA, SSK , SSF

        akuttsykehusene som tilfredsstiller kravene til å ha traumefunksjon” jfr nasj retn.linjer

        akuttsykehus)

        Akutt generell kirurgi

        x

        x

        x

        tilstede 24/7

        SSA ,SSK og SSF

        Akutt ortopedi

        x

        x

        Tilsted/ hjemme SSA ,SSK

        SSF: gen kir vakt beh ak ortpedi

        Gynekologi

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        24/7 SSA ,SSK,

        hjemme SSF

        Indremedisin

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        tilstede 24/7 SSA, SSK , SSF

        image

        image

        Vedlegg 1: Status funksjonsfordeling somatikk , SSHF, høst 2010


        SSK


        Øhj


        Pol


        Seng

        SSA


        Øhj


        Pol


        Seng

        SSF


        Øhj


        Pol


        Seng

        Vakt leger

        e kl 16

        Kommentar

        Hjerteovervåkning

        x

        x

        x

        tilstede 24/7 SSA, SSK , SSF

        Akutt

        x

        x

        x

        slagbehandling

        Radiologi

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        Lab fag (klin

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        kjemisk)

        Blodbank

        x

        X

        x

        x

        x*

        x

        Tapping SSF


        Elektive

        funksjoner

        Generell Kirurgi

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        Gynekologi

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        Ortopedi

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        Indremedisin

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        Generelt alle indremed tilstander

        Radiologi

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        Lab fag (klin

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        kjemisk)


        Områdesykehus


        AMK*, PTSS-

        Lokalisert Lillesand, Dekker hele SSHF

        ledelse

        Kir gen/ gastro

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        Kir mamma

        x

        x

        x

        x

        endokrin

        Kir. urologi

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        Karkirurgi

        x

        x

        x

        x

        Ortopedi

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        Barne ortopedi

        x

        x

        x

        x

        Revmakirurgi

        x

        x

        x

        x

        Gynekologi

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        image

        Vedlegg 1: Status funksjonsfordeling somatikk , SSHF, høst 2010


        SSK


        Øhj


        Pol


        Seng

        SSA


        Øhj


        Pol


        Seng

        SSF


        Øhj


        Pol


        Seng

        Vakt leger

        e kl 16

        Kommentar

        Medisin - kardiologi

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        Medisin -

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        hematologi

        Medisin - endokr

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        Må defineres

        Medisin - lunge

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        Medisin - nefrologi

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        Dialyseenhet

        x

        x

        x

        x

        x

        Medisin - infeksjon

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        Skal utredes

        Medisin - gastro

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        Felles vakt SSA/SSK

        Medisin -geriatri

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        Revmatologi

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        Nevrologi

        x

        x

        x

        x

        x

        x*

        x

        x

        Iflg styrevedtak, ingen øhj e kl 16 fra høst 2011

        Barn

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        Barn- nyfødt > 32 u

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        Fra 2011 er grensen 34 u

        Barn- nyfødt intens

        x

        x

        x

        x

        >26 u

        Barn onkologi

        x

        x

        x

        x

        Kreftbehandling

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        -Strålebeh

        x

        x

        -Onkologisk beh

        x

        x

        x

        x

        Cyt beh alle tre lokalisasjoner

        -Lindr enhet/team

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        Mangler egen sengeenhet SSA

        -Kreftkirurgi

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        ØNH

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        Kun dag SSA

        Øye

        x

        x

        x

        x

        Kun dag SSK

        Klin kjemisk

        x

        x

        x

        x

        Blodbank

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        Immunologi

        Radiologi

        x

        x

        x

        x

        x

        x

        Mikrobiologi

        x

        x

        x*

        x

        Begrensede analyser i SSA

        Patologi

        x

        x


        Vedlegg 1: Status funksjonsfordeling somatikk , SSHF, høst 2010



        Flerområdefunksjon

        SSK


        Øhj


        Pol


        Seng

        SSA


        Øhj


        Pol


        Seng

        SSF


        Øhj


        Pol


        Seng

        Vakt leger

        e kl 16

        Kommentar

        PCI

        x

        x

        x

        x

        Vakt 24/7 SSA

        El fys kardiologi

        x

        x

        x

        Vakt 24/7 SSK

        Oral kirurgi

        x

        x

        x

        x

        Luftambulansebase*

        x

        x

        Organisert eksternt

        Rehabilitering av alvorlig traumatisk

        x

        x

        x

        Vestfold, Telemark, Agder Også ambulant team

        hodeskade (ATBI)

        Program intensivert habilitering (PIH)

        x

        x

        x

        PIH er regionalt henvisningskompetansesenter for Helse Sør-Øst i forhold til førskolebarn med hjerneskader.


      2. Status funksjonsfordelinger, Rehab/hab, SSHF


        Seng

        Pol

        Dag

        ambulant

        Voksenhab

        x

        x

        SSA/ SSK

        Rehab (døgn)

        x

        x

        SSK

        Rehab (dag/ pol)

        x

        x

        SSA/ SSK, SSF


        KPH

        Ø-hj

        Døgntilbud

        Dagtilbud

        Poliklinikk / Ambulant

        Nasjonal

        utvikl

        KPH

        Ø-hj

        Døgntilbud

        Dagtilbud

        Poliklinikk / Ambulant

        Nasjonal

        utvikl

      3. Status funksjonsfordelinger, KPH, SSHF


        Krsan

        Arenda

        Liste

        Krsan

        Arenda

        Liste

        Krsan

        Arenda

        Liste Krsan

        Arenda

        Liste Kristiansan

        d

        l

        r

        d

        l

        r

        d

        l

        r d

        l

        r d

        Vedlegg 1: Status funksjonsfordeling somatikk , SSHF, høst 2010


        image

        KPH Ø-hj Døgntilbud Dagtilbud Poliklinikk / Ambulant Nasjonal

        utvikl

        Krsan d

        Arenda l

        Liste r

        Krsan d

        Arenda l

        Liste r

        Krsan d

        Arenda l

        Liste r

        Krsan d

        Arenda l

        Liste r

        Kristiansan d

        Avd. for rus- og avhengighets

        -beh (ARA)

        LAR x x


        Avgiftning x x

        Gruppebehandl x x

        Poliklinikk x x x

        Amb.ute x x x

        Tvang fleromr x

        Rus/psykiatri/flerom x

        r

        Psykatrisk sykehusavd

        Liaison x x


        Akutt x x

        Alderspsyk x x x

        Sikkerhetspsyk x

        Dobbeldiagnose x x x

        Alvorlig x

        allmennpsyk

        Psykose rehab x x x

        Førstegangs psykose

        x x x x x

        PST x

        Barns Beste x

        DPS x 4 x x x x x x x x

        ABUP x x x x x x x

        Vedlegg 1: Status funksjonsfordeling somatikk , SSHF, høst 2010


    2. BARNESENTERET, ANBEFALING FRA PROSJEKTGRUPPEN


Prosjektgruppen finner innenfor mandatets økonomiske rammer og antallet tilgjengelige legestillinger, ikke å kunne anbefale noen av de tre driftsalternativene som er vurdert i prosessen så langt.

Med utgangspunkt i Barnesenterets visjon, føringene i Nasjonal kvalitetsstrategi, samt under hensyntagen til at områdefunksjonene skal videreutvikles og fordeles mellom Arendal og Kristiansand på en måte som fremstår som balansert, til beste for barnepasienten i Agder, vil Prosjektgruppen komme med følgende anbefaling til sykehuset strategiplan 2012-2014:


  1. Det diagnostiske og behandlingsmessige tilbudet til barn ved SSA videreføres med en heldøgns barnepost og nyfødtpost.

  2. Øyeblikkelig hjelp-mottak av barn skal foregå 24/7, men med nødvendig adgang til overføring SSK når vakthavende pediater i SSA vurderer at det er faglig eller ressursmessig nødvendig.

  3. Tilgjengelighet til pediatrisk kompetanse for føde/barsel og Nyfødtpost opprettholdes i tråd med ny vaktordning.

    Dette forutsetter også fokus på å sikre nødvendig kompetanse i anestesilegestaben, i samarbeid med Barnesenteret og Fødeavdelingen.

  4. Det etableres en vaktfunksjon med tilstedevakt minimum 12 timer på hverdager og minimum 7 timer lørdager/helligdager, samt hjemmevakt de øvrige av døgnets timer.

  5. Elektive funksjoner på dagtid videreføres og søkes videreutviklet i tråd med kompetanse og kapasitet, ved begge sykehus.

  6. Denne omforente løsningen forutsetter at SSA tilføres ressurser tilsvarende én lege i spesialisering (LIS), og i den nåværende legeressurssituasjon engasjeres midlertidig én overlege i pediatri.

  7. Seleksjon av fødende i tråd med nye nasjonale retningslinjer og drøftinger i lokalt fagmiljø, forutsettes å medføre endret pasientstrøm mellom sykehusene.

  8. Nødvendig ressursallokering mellom SSA og SSK må foretas i tråd med endret pasientstrøm.


Ordningen forutsettes evaluert etter ett år (pasientstrømmer, vaktbelastning og total ressurssituasjon) i tillegg til den løpende evaluering som tilligger Barnesenterets ledelse i samarbeid med ansatterepresentanter.


Prosjektgruppen står samlet bak de anbefalingene som her er presentert. Revsnes, 1. desember 2010


Aud Askvold

Avdelingsleder Kvinneklinikken SSK


Kåre Danielsen

Avdelingsleder Barnesenteret SSHF


Per Engstrand

Fagdirektør SSHF


Tone Kr. Hansen

Stedlig leder Barneseksjonen SSA


Jasmina Kejalic

Overlege/medisinsk faglig rådgiver Barneseksjonen SSA


Anita Torland Kivle

Enhetsleder Nyfødtposten SSK

Vedlegg 1: Status funksjonsfordeling somatikk , SSHF, høst 2010


Ole Bjørn Kittang

Overlege Barneseksjonen SSK


Mette S. Kjos-Hanssen

Foretakstillitsvalgt


Astrid Helene Liavaag Stedfortredende avdelingsleder Gyn/obst. avdeling SSA


Geir Noraberg

Foretakstillitsvalgt


Espen Huldt Nystrøm Avdelingsleder/overlege Anestesiavdelingen SSA


Bente Karin Reiersølmoen

Fagutviklingssykepleier Nyfødtposten SSA


Øyvind Rosenvinge

Hovedverneombud


Oliver Scheck

Overlege Barneseksjonen SSA


Svein Svenningsen

Avdelingsleder Ortopedisk avd. SSA


Jorunn Ulriksen

Stedlig leder/overlege Barneseksjonen SSH

1


Strategiplanen for SSHF 2012 - 2014 Høringsuttalelse fra Østre Agder


Innledning

Dette er en felles høringsuttalelse fra kommunene som deltar i det interkommunale samarbeidet i Østre Agder. Samarbeidet omfatter kommunene Åmli, Vegårshei, Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Arendal.

Det følger to vedlegg til høringsuttalelsen:

  1. Innspill fra politisk arbeidsgruppe.

  2. Forslag om satsing på to utvalgte fagområder, intervensjonsradiologi og flått.


    Generelt

    Kommunene i Østre Agder, heretter forkortet ØA, mener at SSHF er et foretak som leverer gode helsetjenester til hele befolkningen på Sørlandet innenfor de økonomiske rammer som er stilt til rådighet.

    Diskusjonen om sykehusstruktur på Agder med mye rivalisering har i inneværende periode flyttet oppmerksomhet bort fra nødvendig effektivt samarbeid mellom kommunene og SSHF.

    ØA er tilfreds med formuleringer i strategiplan hvor det understrekes på en tydelig måte at alle sykehusene skal ha et bredt akuttilbud inkludert fødende og barn.

    Overordnet mål

    Befolkningen i Agder-fylkene skal gis et kvalitetsmessig godt spesialisthelsetjenestetilbud hvor målet må være å gi helhetlige og sammenhengende pasientforløp i samsvar med prinsippene i samhandlingsreformen.

    Dette forutsetter at det er en avldart arbeidsfordeling mellom sykehusene, og en god dialog med kommunene"

    Stortingets vedtak om samhandlingsreformen med en ny kommunerolle i helsetjenesten må legge til rette for et forsterket samarbeid mellom kommunene og SSHF. Pasientsikkerhet må være overordnet, og SSHF og kommunene må samarbeide spesielt om overgangene ved innskrivning og utslaivning av pasienter fra sykehuset.

    Samarbeidsstruktur

    For å møte utfordringene som samhandlingsreformen stiller kommunene og sykehusforetakene er det nødvendig at samarbeidet styrkes og struktureres effektivt utover det samarbeid som i dag foregår innenfor Overordnet Strategisk Samarbeidsutvalg (OSS).


Samarbeid med kommunene om utvikling av akuttilbud

I Nasjonal helse- og omsorgsplans. 35, (St. meld. 16, 2010-2011) foreslår Regjeringen at kommunene pålegges å utvikle et kommunalt øyeblikkelig hjelp-døgntilbud. I en slik sammenheng er nærhet til spesialiserte sykehustjenester av særlig betydning ved tilstander der tidsfaktoren er kritisk. For å sikre et helhetlig og likeverdig akuttilbud i hele pasientforløpet er det nødvendig at kommunene og Sørlandet sykehus HF i større grad samarbeider om å utvikle de akuttmedisinske tjenester slik at tilbudet samlet sett blir tilstrekkelig tilgjengelig og av god kvalitet.

Felles FoU- og utdanningssamarbeid.

Kommunenes nye og forsterkede rolle i samhandlingsreformen vil medføre et betydelig behov for styrket kompetanse i kommunehelsetjenesten. For å tilpasse undervisningsoppleggene bedre til behovene for fremtidig kompetanse i kommunene er det nødvendig med et styrket samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, sykehus og kommuner. Det er også viktig å legge til rette for kommunal medvirkning i forskning, utredning og innovasjon for å fremme omsetting av ny kunnskap i helse- og omsorgstjenestene og styrke forskningens relevans gjennom praksisnær forskning.


Områdefunksjoner

Kommunene i Østre Agder støtter opp om strategiplanens formulering om en balansert videreutvikling av områdefunksjoner (akutte og planlagte oppgaver) mellom sykehusene i Arendal og Kristiansand. ØA forutsetter at plan for implementering følges opp og forankres i berørte kommuner. Det forslås at SSHF under pkt. 6 i strategiplanen følger opp prinsippvedtaket med en egen utredning i løpet av 2011.

Organisering av sykehustjenester (helseforetaksmodellen)

ØA vil understreke at spesialisthelsetjenestene i Agder må videreutvikles i samsvar med Nasjonal helse- og omsorgsplan, jfr. St. meld. 16 (2010-2011). I denne planen varsler Regjeringen at den vil gjennomgå helseforetaksmodellen med sikte på mulige forbedringer av modellen og endringer i lovverket. Styringspraksis og lokal forankring vil bli vurdert.

ØA ser frem til at en slik gjennomgang blir gjennomført i løpet av de neste to år.

Kilde: NHOP, St. meld. 16, punkt 6.1 s. 74: Videre utvikling av helseforetaksmodellen, siste avsnitt.


Foregående strategiplanperiode 2009 - 2013 var preget av uro og bidrog til utrygghet i befolkningen, spesielt i Aust - Agder.

ØA ønsker at perioden 2012-2014 skal ha fokus på fagutvikling og forsterket samarbeid mellom SSHF og kommunene på Agder.

image

3


image

Vedlegg 1. Politisk forberedte innspill til strategiplanen


Fire ordførere oppnevnt av Østre Agder har stått for saksbehandlingen av denne delen av høringsuttalelsen. Det er ordførerne i Arendal, Gjerstad, Åmli og Nissedal. Leder for helse og sosialkomiteen i Arendal har vært sekretær.

image

a) Det er viktig å opprettholde og videreutvikle et bredt akuttilbud ved SSA


Sykehuset i Arendal har en gunstig beliggenhet i forhold til å betjene hovedtyngden av Aust­ Agders befolkning på en effektiv måte. For ca 90.000 mennesker, en tredjedel av befolkningen i sykehusområde Sørlandet, er sykehuset i Arendal det nærmeste sykehuset.

image

Nærhet til sykehuset er viktig, særlig for personer med kroniske sykdommer og behov for hyppige sykehusbesøk. Beliggenheten senker risikoen for komplikasjoner eller fatale utfall når det er behov for øyeblikkelig hjelp.

SSA tar imot pasienter fra Risør/Gjerstad i øst, fra Nissedal og Fyresdal i nordøst, fra Valle og Bykle i Nord og fra Lillesand og Birkeland i vest. Det er et stort oppland.

Avstand/distriktsproblemstillinger bør derfor synliggjøres bedre i den nye strategiplanen.

Det er avgjørende for befolkningens trygghet at det ved SSA finnes et bredt akuttilbud. Faglig bredde er også betingelse for god kvalitet. Dette er viktig også for de mange ferierende som besøker området. Når noen trenger hjelp så er tidsfaktoren (nærheten) viktig. Fra Nissedal og Fyresdal kan en feks med blålys forflytte seg på en times tid til Arendal. Med luftambulanse tar det kortere tid.

Strategiplanen bør gi et signal om at legedekningen på sykehuset skal styrkes. Både oppgavene og vaktbelastningen må fremstå som attraktiv for leger og andre yrkesgrupper.

Det er viktig å videreutvikle luftambulansetjenestens basefunksjon i Arendal. Også for å fylle områdefunksjoner er luftambulansetjenesten viktig, for eksempel for PCI-senteret som har et ekstra stort område å betjene.

Et bredt akuttilbud er påkrevd for å skape trygghet i befolkningen, men er også en nødvendig forutsetning for å legge utvalgte medisinske tilbud på områdenivå til SSA.

Det er fare for at det alminnelige nevrologitilbudet til befolkningen er svekket som følge av nytt behandlingsopplegg for slagpasienter. Sykehusledelsen må sørge for at omleggingen av slagbehandlingen, som styret vedtok i november 2010, ikke resulterer i at andre nevrologiske pasientgrupper i Aust-Agder får et dårligere tilbud. Endring av vaktordning for barn må ikke redusere akuttfunksjonen. Det er viktig å holde fokus på at kronikere og alvorlig syke barn trenger helsehjelp hele døgnet.


  1. SSA's områdefunksjoner må konkretiseres


    Styret for SSHF har bestemt at det skal være en balansert fordeling av områdefunksjoner. Dette er en viktig prinsipiell beslutning som bør legge klare føringer for innholdet i den nye strategiplanen. Vi etterlyser en konlaetisering av hva som menes med områdefunksjoner og hvordan ledelsen ser for seg at disse skal fordeles. Det foreslås at SSHF i 2011 utreder hvordan vedtaket om balansert fordeling av områdefunksjoner skal følges opp.

    Utgangspunktet bør være at det finnes en rekke nye oppgaver som kan være aktuelle å legge til Arendal. Ledelsen kan feks se etter hvilke oppgaver der det nasjonalt er lang ventetid. To eksempler på dette er: Mange barn med epilepsi må vente lenge på tjenester, et tilbud innen


    image

    4


    barnenevrologi kan være interessant både for Agder og Sør-Norge. Et medisinsk fedmesenter for barn er et annet eksempel på et tiltak som kan være viktig å bygge opp i Agder, da levekår og kosthold her en ekstra stor utfordring. Andre eksempler er kompetansesenter innen flåttbehandling eller intervensjonsradiologi, som utdypes senere i uttalelsen. Skapes det tro på at sykehuset skal videreutvikles vil det bli mye lettere å rekrutteres dyktige leger.

    Det skal i 2011 og de kommende år utredes hvordan en rekke ulike sykehustjenester skal gis, vi viser til strategiplanens punkt 6 og 7. Alle disse sakene blir enklere å behandle dersom en på forhånd har utformet en plan for hva balansert fordeling av områdefunksjoner betyr.

    Barneavdelingen ved SSA har en gastromedisinsk områdefunksjon som har betydd mye for avdelingen, og som derfor bør utvikles. Legedekningen innen pediatri er i dag svakere i Arendal enn i Kristiansand. Barneavdelingen må gis en legebemanning som er på linje med barneavdelinger på andre sykehus.

    Strategiplanen sier noe om behovet for bærekraftige og rekrutterende fagmiljøer. Hva er det? Hva er forutsetningen for at leger skal søke seg til et sykehus. Strategiplanen må vise hvordan en vil sikre seg god rekruttering i SSA og de andre enhetene, ikke minst ut fra den nedbygging som styret har vedtatt (karkirurgi, slagbehandling, nevrologi, ambulansetjeneste). Hvordan tenker ledelsen ved SSHF seg at det skal være mulig å rekruttere leger til nevrologistillinger i Arendal framover? Eller barneleger til en avdeling med høy vaktbelastning? For å rekruttere nye leger er det nødvendig å være mye mer tydelig på hva sykehuset framover skal gi av tjenester.


  2. Det må utformes en ny organisasjonsmodell for SSHF


    Aust-Agder fylkeskommune drev Aust-Agder sentralsykehus fram til 2002. Det ble da organisert som et eget helseforetak, i tråd med ny lovregulering. Organiseringen av sykehuset både som et sentralsykehus og som et selvstendig helseforetak bidro til en gradvis oppbygging av sykehusets tjenester og en trinnvis forbedring av den bygningsmessige infrastrukturen.

    Stedlig ledelse ble i 2003 fjernet ved SSA, både på sykehusnivå og klinikknivå. På avdelingsnivå er det delvis stedlig ledelse, delvis ikke. ØNH, nevrologi og barneenheten er eksempler på avdelinger som mangler stedlig leder. Å innføre stedlig ledelse er helt nødvendig for å skape forutsigbarhet og framtidstro. Dagens organisering er også uheldig for ikke-medisinske støttefunksjoner. Mangel på stedlig ledelse i Driftsklinikken er også uheldig, fordi lederne mangler viktig kunnskap om drift og personale i Arendal. Medarbeiderne i Arendal, enten de arbeider med kjøkkentjenester, renhold, teknisk støtte, ikt eller portørtjenester kommer lett på sidelinjen, både når det handler om den daglige drift og hver gang mulige endringer vurderes.

    Sykehusene i Flekkefjord, Kristiansand og Arendal bør fortsette under en samlet SSHF­ ledelse. Det er kun som et samlet sykehus sykehuset kan framstå som nasjonalt interessant. Det kan være behov for overordnede klinikksjefer, men under dette nivået må det være stedlig ledelse. Dette både for skape et faglig fokus, for å unngå geografiske konflikter og for å sette sykehuset i stand til å samhandle med kommunene. Det er jo SSA som har de beste forutsetningene for å samhandle med kommunene i Aust-Agder.

    Valg av organisasjonsform legger avgjørende føringer for hvordan tjenestene utvikles, for medarbeidernes motivasjon og for hvordan sykehuset oppleves fra kommuner og andre samarbeidspartnere. Utvalget mener at dagens organisasjonsmodell med tverrgående

    5


    avdelinger uten stedlig leder er destruktiv for sykehuset i Arendal og vil derfor foreslå en endret organisering av SSHF. Dagens organisasjonsmodell er bare hensiktsmessig dersom målet er å tappe SSA for ressurser.

    image

    Å endre organisasjonsform er den mest grunnleggende forutsetningen for å videreutvikle tjenestene ved SSA. Strategiplanen bør derfor signalisere at organisasjonsmodellen må endres, med sikte på at det skal være stedlig ledelse, dette bør gjelder for alle avdelinger under klinikksjefnivå. Legeforeningen anbefaler at hvert sykehus må ha stedlig ledelse.


  3. Det er investeringsutfordringer også ved SSA


    Det er et faktum at sykehuset i Kristiansand trenger omfattende bygningsmessig oppgradering. Vi vil likevel peke på at dette ikke må resultere i at sykehuset i Arendal skal bli forsømt bygningsmessig eller utstyrsmessig. Uten et kontinuerlig vedlikehold og oppgradering av enkelte avdelinger, feks intensiv avdeling, vil sykehuset gradvis få en dårligere standard.

    Den store investeringssatsingen som er nødvendig i Kristiansand må ikke benyttes til i neste omgang flytte funksjoner fra Arendal.


  4. Bedre medvirkning i omstillingsprosesser


    Det er maktpåliggende - og en selvfølge - at SSHF følger Helse Sørøsts prinsipper når det gjelder medvirkning i omstillingsarbeid. Det vil sikre en god prosess, det vil sikre at fagfolk får sagt sin mening og det vil bidra til at sykehuset gjenvinner tillit.

    Alle prosjektledere og utvalgsledere som SSHF skal engasjere må i fortsettelsen sertifiseres i forhold til de prosessregler som foretaket er forpliktet til å følge, for eksempel de 12 prinsippene for gjennomføring av omstillingsarbeid. Enhver større omstilling må etterfølges av en uavhengig evaluering.


  5. Styresammensetning


Styret for SSHF bør sammensettes på en ny måte. Vi begrenser oss her til åta opp noen momenter som bør drøftes i denne sammenheng:

Kommunesektoren bør få plass rundt styrebordet. Sykehuset og kommunene blir mer og mer avhengige av hverandre. Dette kan løses ved at hver region får i oppgave å utpeke en representant, eventuelt at Fylkestingene gis en rolle her.

Styret bør bestå av erfarne folkevalgte og tillitsvalgte.

På bakgrunn av at Sørlandet sykehus skal dekke to fylker bør styret være godt geografisk fordelt.

For tillitsvalgtes representasjon bør styret sørge for at det fastsettes geografiske kvoter.


Hvis foretaksmodellen videreføres bør Sørlandets sykehus søke Helse Sørøst om en ny styringsmodell slik at styret består av folkevalgte som står ansvarlig ovenfor sine parti og som er koblet til fylkestingene.

6


image

Vedlegg 2: fagområder som bør ha fokus i strategiplanen 2012 - 2014

Deler av kommuneoverlegemiljøet har fremmet spesifikke fagområder som de mener bør utvikles videre i perioden. Det gjelder intervensjonsradiologi og behandling av flått.

Dette utdypes mer her:

Intervensjonsradiologi

Intervensjonsradiologi er viet svært liten plass i strategiplanen. Kun angitt med "Intervensjonsradiologi vurderes" (side 20).

Strategiplanen bør ha tanker om at SSHF skal drive intervensjonsradiologi. Ny teknologi vil trolig gjøre det mulig å utføre slik virksomhet ved flere lokalisasjoner i området til Sørlandet Sykehus. En bør tenke synergieffekter gjennom samarbeid med andre intervensjonsmiljø ved sykehuset, som PCI-senteret ved sykehuset i Arendal, og tenke utvikling på tvers av radiologiske og andre fagmiljø i foretaket (PCI: Percutan Coronar Intervensjon).

Flått

En ekspertgruppe nedsatt av Helsedirektoratet leverte i november 2009 rapporten "Diagnostikk og behandling av lyme borreliose". Rapporten anbefalte at det etableres et prosjekt der hovedfokus er lagt på pasienter som i dag mener de er borreliasyke, men som innen de etablerte testmetoder/behandlingsregimer ikke opplever å få nødvendig hjelp og bistand. Det bør kartlegges grundigere hvilke tiltak som kan gjøres i forhold til å bedre forholdene for denne pasientgruppen med "kronisk borreliose".

Det foreslås å opprette en borreliapoliklinikk med landsfunksjon, eller et nasjonalt kompetansesenter for flåttbåme sykdommer kan være et slikt tiltak.

image

Gjerstad kommune

Administrasjonsenheten

Saksfremlegg


Dato: Arkivref:

01.04.2011

2011/422-1 / A10

Bente Glundberg

37 11 97 45

bente.glundberg@gjerstad.kommune.no


Saksnr

Utvalg

Møtedato

11/24

Formannskapet

12.04.2011

11/31

Kommunestyret

19.05.2011


image

Opptak av barn til barnehagen - konsekvenser


Rådmannens innstilling:

Fra og med 1. august 2011 styrkes grunnbemanningen i Visedal barnehage med en pedagogisk leder og 2 assistenter/fagarbeidere i hele stillinger på bakgrunn av opptak av 10 barn med rettighet på plass som er tatt opp for barnehageåret 2011/12.

Fra samme tidspunkt reduseres allmennpedagogisk-/tilpasset opplæring med 1 hel stilling som assistent.

Kommunestyret forutsetter at bemanningen brukes fleksibelt iht. behov i enheten.


Visedal barnehages ramme økes med kr 400.000,- for 2011. Beløpet finansieres ved bruk av udisponert regnskapsmessig mindreforbruk.


Barn fra Nissedal kommune tas opp i Visedal barnehage med forbehold om refusjon og med forbehold om at barn med rettigheter får plass.


Kommunestyret forutsetter at barnehageplanen rulleres i forbindelse med neste års budsjettbehandling til høsten.

Kommunestyret vil da, på fritt grunnlag, vurdere framtidige budsjettrammer til barnehagen i lys av denne planen, opptaket og kommunens økonomiske situasjon.


Saksprotokoll i Formannskapet - 12.04.2011


Skole- og barnehagefaglig rådgiver Bente Glundberg møtte under behandlingen av denne saken.


Rådmannen la fram ny innstilling med slik ordlyd:


”Fra og med 1. august 2011 styrkes grunnbemanningen i Visedal barnehage med en pedagogisk leder og to assistent/fagarbeidere i hele stillinger på bakgrunn av opptak av 10 barn med rettighet på plass som er tatt opp for barnehageåret 2011/12.

Visedal barnehages ramme økes med kr. 500.000,- for 2011. Beløpet finansieres ved bruk av udisponert regnskapsmessig mindreforbruk.


Barn fra Nissedal kommune tas opp i Visedal barnehage med forbehold om refusjon og med forbehold om at barn med rettigheter får plass.


Kommunestyret forutsetter at barnehageplanen rulleres i forbindelse med neste års budsjettbehandling til høsten.

Kommunestyret vil da, på fritt grunnlag, vurdere framtidige budsjettrammer til barnehagen i lys av denne planen, opptaket og kommunens økonomiske situasjon.”


Ordføreren framsatte følgende forslag:


”Fra og med 1. august 2011 styrkes grunnbemanningen i Visedal barnehage med en pedagogisk leder og to assistenter/fagarbeidere i hele stillinger, på bakgrunn av opptak av 10 barn med rettigheter på plass som er tatt opp for barnehageåret 2011/2012.


I tillegg til de ti barna med rettigheter på plass, tilbys det plass til fire barn født i perioden 01.09 - 31.12.2010.


Barn fra andre kommuner kan tilbys plass i Visedal barnehage under forutsetning av at barnets hjemkommune dekker utgiftene til plassen fullt ut. Det skal likevel ikke tilbys slike gjesteplasser dersom man som følge av dette risikerer at Gjerstad kommunes egne innbyggere ikke får plass.


Fondskonto 25 19 90 28 avsluttes, og saldo kr. 509.639,65 føres til inntekt i Visedal barnehage

i 2011.

Kompetanseutvikling innenfor enheten skal for fremtiden skje via enhetens rammeoverføringer, på linje med de andre enhetene i kommunen.


Kommunestyret forutsetter at barnehageplanen rulleres i forbindelse med neste års budsjettbehandling. Normtall for pedagogisk bemanning hentes inn fra sammenlignbare private og offentlige barnehager, for å fastsette andelen pedagoger/fagpersoner pr. barn på ulike alderstrinn.


Kommunestyret vil da, på fritt grunnlag, vurdere framtidige budsjettrammer til barnehagen i lys av denne planen, opptaket og kommunens økonomiske situasjon."


Ved voteringen ble ordførerens forslag enstemmig vedtatt.


Vedlegg:

Saksdokumenter:

Saksopplysninger:

Til hovedopptak for barnehageåret 2011/12 er det 32 barn som har søkt plass i Visedal barnehage. Av disse er det 22 søkere med lovfestet rett til barnehageplass.10 av barna er født i 2010. Barn under 3 år teller for 2 bemanningsmessig. Det er i alt 7 barn fra nye familier som har flyttet til Gjerstad. Viser til enhetsleders orientering til F-skap 22.mars : Innenfor vedtatt budsjett ramme for Visedal barnehage 2011, kan barnehagen ta opp 12 av de 22 barna med rettighet på plass.


Lovfestet rett til barnehageplass er hjemlet i barnehagelovens § 12a, ”Rett til plass dersom barnet fyller 1 år innen utgangen av august det året det søker plass”. Denne retten ble innført fra 01.01.2009. Retten gjelder barnets bostedskommune. For øvrig skal barn med nedsatt funksjonsevne og barn det er fattet vedtak om fra barnevernet prioriteres.


Kommunen har ansvar for at retten til barnehageplass oppfylles.


Det er i tillegg 4 søkere uten rett (født etter august 2010) og det er 6 søkere fra barn bosatt i andre kommuner.

Helsestasjonen opplyser at det er født 26 barn i 2010. Det betyr at det er 13 barn som av ulike årsaker ikke har søkt plass.


Hovedopptak til barnehagen er gjennomført 25. mars etter føringer i F-skap den 22.3 og alle barn med rettighet til plass, bosatt i kommunen er tatt opp.

Antall barn etter opptak i barnehagen er 108. Av disse er 56 barn tre år og yngre.

Det er mange små barn i Visedal barnehage og det er blitt en veldig stor barnehage med mange avdelinger fordelt på 2 hus.


Private barnehager fastsetter egne vedtekter og derav egne opptaksregler og opptakskretser. Barn fra Gjerstad kan derfor tas opp av private barnehager i andre kommuner. Barnets hjemmekommune må da eventuelt dekke kostnadene til den private barnehagen etter nasjonale gjennomsnittsatser.. Dette gjelder også barn som ikke har rettighet og er født etter utgangen av august. For barn under 3 år er tilskuddsatsen (hel plass) kr 180.000, for barn over 3 år er satsen kr 91.000 (hel plass). Det kan medføre store utgifter for en kommune dersom barn tas opp i andre kommuner. Kommuner kan gjøre avtaler seg imellom for opptak av barn fra andre kommuner i kommunale barnehager. Departmentet anbefaler å benytte nasjonale satser eventuelt fastsette interkommunale satser. De 4 søkere fra Gjerstad uten rettighet søker også plass i private barnehager i andre kommuner.

Der er 3 søkere fra Nissedal over 3 år, og 3 søkere under 3 år fra Risør som har søkt Gjerstad til hovedopptaket.

Nissedal kommune har gitt signaler om at de er villige til å betale for barn som tas opp i Gjerstad, og skal behandle saken politisk. Det kan gi vår kommune ca 200.000 i inntekt fra Nissedal.


Fra 01.01.2010 ble det innført rammefinansiering av barnehagesektoren. Konsekvensen for Gjerstad kommune ble en redusert ramme fra 2010, da en del parametre har slått negativt ut for vår kommune. Gjerstads økonomiske situasjon har i tillegg medført reduserte rammer for barnehagen fra 2011.


Bemanning:

Barnehagelovens § 18, og forskrift om pedagogisk bemanning.

Bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Norm for pedagogisk bemanning: Det skal være minimum en pedagogisk leder pr 14-18 barn over 3 år, og en pedagogisk leder pr 7-9 barn under 3 år.

I tillegg til pedagogiske ledere utgjør barnehagenes bemanning assistenter/fagarbeidere, og spesialpedagog og assistenter til spesialpedagogisk arbeid og tilpasset opplæring.


Erfaringsmessig er grunnbemanning i barnehager 3 stillinger pr 18 barn(over 3år) og 3 pr 9 barn(under 3år). Bemanningsnormen har vært uendret i 30 år, og den har ikke tatt høyde for at så mange små barn er kommet inn i barnehagene. Gjerstad kommune har til nå fulgt denne normen.

Kommunestyret har også gitt klare kvalitetsføringer, blant annet vedtatt i barnehageplanen en styrking av den pedagogiske ressurs ved å gjøre om assistentstillinger til pedagogstillinger.

Dette innebærer ikke flere ansatte, men en styrking av innhold og kvalitet, og en fleksibilitet i forhold til organisering av grupper.

Det er barnehageeier, dvs. kommunen, som har ansvar for at den totale bemanningen er tilstrekkelig slik at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Kommunen har ansvar for å påse at barn får gode utviklings og aktivitetsmuligheter i barnehagen. Hva som er tilstrekkelig må vurderes ut fra barnegruppenes behov og størrelse og barnas behov.

Tilfredsstillende pedagogisk bemanning skal sørge for at barnehagen kan drives i samsvar med krav til formål.


I Barnegruppene i Visedal barnehage er det et betydelig antall barn med nedsatt funksjonsevne/tilpasset opplæring, og barn som har rettigheter til spesialpedagogiske tiltak etter opplæringsloven. Før rammefinansieringen var tilskudd til barn med nedsatt funksjonsevne et øremerket tilskudd som kunne benyttes til økt bemanning, utstyr, ombygginger mm. Gjerstad kommune mottok kr 360.000 i 2010. Nå er dette tilskuddet lagt inn i rammen. Det er en sammenheng mellom reduksjon av midler til tilpasset opplæring/allmennpedagogisk styrking og økning i antall enkelt vedtak. Konsekvensene av dette er tydelig allerede i mange kommuner.

Tilskudd til spesialpedagogikk er lovpålagt og er overført som tidligere jf opplæringsloven. Allmennpedagogiske tiltak er nå opp til den enkelte kommune.

Gjerstad kommune/Visedal barnehage har 1 årsverk til spesialpedagog og 1 årsverk til assistent for å ivareta barn i barnehage med vedtak/rettigheter etter opplæringsloven.

Gjerstad kommune/Visedal barnehage har 2 årsverk til tilpasset opplæring/allmennpedagogisk styrking for å ivareta barn med spesielle behov. KOSTRA- tall viser at Gjerstad kommune har lavere utgifter enn sammenlignbare kommuner.


Der er også mange språklige minoritetsbarn fra ulike land i barnehagen, og disse trenger ekstra stimulering av språk/begrep i f. eks språkgrupper slik at de mestrer livet nå og lærer seg norsk til skolestart.


Rådmannens vurdering/merknader

Vurdering:


Det er foretatt opptak av alle barn med rettigheter. Det innebærer en økning av 10 barn under tre år utover den økonomiske rammen som er lagt for barnehageåret 2011. Økningen innebærer et behov for styrking av bemanningen i barnehagen. Det er med utgangspunkt i praksis for grunnbemanning, et behov for en økning på 3 stillinger, for å ivareta kvalitet og krav til tilfredsstillende bemanning og forsvarlighet. Visedal barnehage har et høyt antall små barn, disse har behov for mye voksenkontakt og oppfølging. Gruppene i barnehagen for øvrig, er bemannet i henhold til antall barn og alder. Dette er i tråd med gjeldende praksis i barnehagene

i Norge. Visedal barnehage ble etter sammenslåing av Renstøl og Alvheim en veldig stor barnehage på landsmålestokk.


Tilskudd til allmennpedagogiske styrking til barn med nedsatt funksjonsevne/tilpasset opplæring er ikke lenger øremerkede midler, men inkludert i rammetilskuddet. Det betyr at kommunen står fritt til å disponere disse midlene. En reduksjon i disse allmennpedagogiske stillingene vil redusere barnehagens mulighet til å jobbe forebyggende med tidlig innsats overfor barn før skolestart.


Det er arealmessig plass til å øke den ene småbarnsgruppen med de 4 barn født etter august som søkte til hovedopptaket, men ikke har rettighet på plass i år. Opptak av disse barna vil få bemanningsmessige konsekvenser.

Dersom disse barna tas opp i en privat barnehage i en av våre nabokommuner må Gjerstad kommune betale vertskommunen kr 180.000 pr barn etter gjeldende nasjonale satser. I så tilfelle vil være kostnadsbesparende for Gjerstad kommune å ta opp alle 4 barna i egen barnehage.

Dersom øvrige barn født i 2010 søker, er det ikke plass i Visedal barnehage.


Det er jf barnehageloven krav til kommunen om et årlig opptak. Kommunene kan velge det, men også innføre fortløpende opptak gjennom året. På denne måte får barn født etter august også mulighet til plass når de fyller 1 år, og slipper å vente til året etter. Kan få bemanningsmessige konsekvenser.


Inntak av barn fra Nissedal vil kunne gi kommunen en inntekt på ca. kr 200.000. Tas barna opp må det likevel være plass til barn over 3 år som kommer flyttende til kommunen i løpet av året. Erfaringsmessig gjelder det få barn. Det er sterke signaler fra politisk nivå i Nissedal kommune på å vedta refusjonsordninger tilsvarende nasjonale satser. Barna kan tas opp i de store basene i barnehagen uten at bemanningen må økes.


Visedal barnehage har begrenset mulighet til å ta opp flere barn i løpet av året. Det er nødvendig med en rullering av barnehageplanen for å vurdere muligheter for opprettelse av flere plasser. Et alternativ kan være utbygging av eksisterende barnehagebygg på Alvheim.


Melding om vedtak sendes til:

image

Gjerstad kommune

Dato:

28.03.2011

Egil Nic. Haugland

Arkivref:

2011/424-1 / 036

37 11 97 33

egil.nic.haugland@gjerstad.kommune.no

Dato:

28.03.2011

Egil Nic. Haugland

Arkivref:

2011/424-1 / 036

37 11 97 33

egil.nic.haugland@gjerstad.kommune.no

Administrasjonsenheten


image

Saksnr

Utvalg

Møtedato

11/26

Formannskapet

12.04.2011

11/32

Kommunestyret

19.05.2011

Saksnr

Utvalg

Møtedato

11/26

Formannskapet

12.04.2011

11/32

Kommunestyret

19.05.2011

Farlig skoleveg - oppnevning av ad hoc gruppe

Saksfremlegg


Rådmannens innstilling:

Som medlemmer av ad hoc gruppe for å foreta en gjennomgang av skolevegene i Gjerstad

kommune med tanke på trafikksikkerhet oppnevnes:


image


image


image


image


Ad hoc gruppa konstituerer seg selv med leder og sekretær. Gruppa skal levere sin utredning til rådmannen innen 1. juli 2011.


Saksprotokoll i Formannskapet - 12.04.2011


Ordføreren foreslo at saken legges fram for kommunestyret til behandling. Forslaget ble enstemmig vedtatt.


Vedlegg:

Saksdokumenter:


Saksopplysninger:

Det er kommet henvendelse om skolevegen fra Holmen Gård til Gjerstad skole der formannskapet blir bedt om å se på saken.


Når det gjelder gjelder skolevegen fra Gjerstad skole til Mostad, skal det som kjent utarbeides reguleringsplan i forbindelse med bygging av gang/sykkelveg.

Det skal være oppstartsmøte med Statens Vegvesen 12. april i år.


Det er en del veger som defineres som ”farlig skoleveg” i kommunen og formannskapet har tidligere signalisert et ønske om å foreta en drøfting av skolevegene i Gjerstad.


Det er, etter rådmannens oppfatning, ikke riktig å se isolert på en strekning.

Alle skolevegene bør befares og vurderes og så tas det stilling til hvilke veger som eventuelt må/bør defineres som ”farlig skoleveg” og for hvilke årstrinn.

Det kan være at strekningen er farlig for de mindre barna men ikke for de større.


Rådmannen vil derfor foreslå at det nedsettes en hurtigarbeidende komite som foretar en gjennomgang av alle skolevegene i kommunen og deretter definerer hvilke strekninger som er farlig.

Komiteen må også foreslå avbøtende tiltak som eksempelvis fri skoleskyss og en grov vurdering av hva tiltaket vil koste.


Disse tiltakene har en kostnadsside som man skal være klar over. I tillegg til at avbøtende tiltak medfører direkte utgifter, vil en definisjon av farlig skoleveg kunne ”binde opp” arealbruken i kommunen i andre sammenhenger ved at man eksempelvis blir hindret i å legge områder ut til boligfelt.


En slik ad hoc komite bør ha representanter fra Samfunn og teknikk, administrasjonen ved skolene, foreldreutvalgene og fra formannskapet.

Skolene og foreldreutvalgene kan evt. oppnevne fellesrepresentanter.


Innstillingen fra komiteen bør legges fram for formannskapet som egen sak i første møte etter sommerferien.


Rådmannens vurdering/merknader:


Melding om vedtak sendes til:

image

Gjerstad kommune

Dato:

10.05.2011

Egil Nic. Haugland

Arkivref:

2011/610-1 / 085

37 11 97 33

egil.nic.haugland@gjerstad.kommune.no

Dato:

10.05.2011

Egil Nic. Haugland

Arkivref:

2011/610-1 / 085

37 11 97 33

egil.nic.haugland@gjerstad.kommune.no

Administrasjonsenheten


image

Saksnr

Utvalg

Møtedato

11/33

Kommunestyret

19.05.2011

Saksnr

Utvalg

Møtedato

11/33

Kommunestyret

19.05.2011

Folkevalgtopplæring - drøftingssak Rådmannens innstilling:

Ingen innstilling.


Vedlegg:

Saksfremlegg


Spørsmålet om folkevalgtopplæring etter kommunestyrevalget i 2011 har vært drøftet i formannskapet/kommunestyret og ordføreren ber om at det lages en sak til kommunestyret.


Rådmannen har valgt å utarbeide saken som en ren drøftingssak der kommunestyret kan drøfte saken på grunnlag av nærværende notat.


Det er av stor betydning for kommunestyrets funksjon som det øverste politiske organ i kommunen at de nyvalgte representantene har et så godt grunnlag som mulig for å utøve vervet som representant.

En grundig og god folkevalgtopplæring som tar for seg kommunestyrets plikter og rettigheter, kommunens oppgaver, både som forvaltningsorgan, samfunnsutvikler og som tjenesteyter, men også kommunestyrets rolle som øverste arbeidsgiver er det viktig å ha fokus på.


Folkevalgtopplæringen kan organiseres på flere måter.


KS har tilbud om folkevalgtopplæring.

KS sitt folkevalgtprogram skal ”skape engasjement og forståelse for det lokale selvstyret og kommunens unike oppdrag med å drive samfunnsutvikling og yte tjenester. Inspirere til og gi trygghet til rollen som folkevalgt. Gi innføring i/tilpasse til lokale forhold, prioriteringer og utfordringer”


KS folkevalgtprogram legger opp til tre folkevalgtdager i perioden. Hovedstrukturen vil være to dager etter konstituering og en oppfølgingsdag som en forlengelse av det første tilbudet. Det er åpent for lokal tilpasning av gjennomføringen, men med en kjernedel som alle skal gjennomføre. Folkevalgtdagene i kommunene ledes av en prosessleder som velges av kommunen blant regionens prosessveiledere og som betales av KS.

Nærmere informasjon om KS sitt folkevalgtprogram finnes på KS sin hjemmeside.


”Eget” folkevalgtprogram.

Gjerstad kommune har god erfaring med gjennomføring av sitt ”eget folkevalgtprogram” i regi av Utviklingspartner v/Rolf Petter Bjørke.

I 2009 ble det gjennomført en to dagers samling på Danskebåten til København. Dette kostet kr. 94.500,- i reise, opphold for deltakerne og utgifter til foreleser. I tillegg kom dekning av tapt arbeidsfortjeneste. Disse utgiftene har vi ikke oversikt over.


Dersom kommunestyret velger å gjennomføre ”eget” program, kan dette tilpasses det behov som kommunestyret har og det vil da etter rådmannens oppfatning være fornuftig å nedsette et ad hoc utvalg for å utarbeide forslag til program i samarbeid med for eksempel Utviklingspartner.


Dersom kommunestyret vil gjennomføre KS-opplæringen, antas det at ordfører og rådmann kan tilpasse opplæringen sammen med den prosessveilederen som blir valgt ut fra programmet.


Tidsmessig er det uansett fornuftig å gjennomføre et opplegg raskt etter konstituering av det nye kommunestyret og så et oppfølgingsopplegg når representantene er blitt ”varme i trøya”.


Det kan diskuteres hvordan man skal gjennomføre tiltaket. Her er det forskjellige alternativer som kan tenkes.


  1. Gjennomføre opplegget i kommunestyresalen med flere kveldssamlinger.

  2. Gjennomføre opplegget i kommunestyresalen som en kombinert løsning med dag og kveldssamlinger, evt. bare som dagsamlinger.

  3. Gjennomføre opplegget eksternt på et hotell i Norge.

  4. Gjennomføre opplegget eksempelvis på Danskebåten som i 2009.


    Fordelen med alternativ A er at dette kostnadsmessig blir det rimeligste alternativet. Ulempen er at kommunestyret ikke får mulighetene til å bli kjent gjennom sosiale aktiviteter og at opplæringen trekker i langdrag.


    Når det gjelder alternativene C og D, vil rådmannen tro at dette kostnadsmessig ikke vil bety de store differansene. Fordelen er at kommunestyret blir bedre kjent gjennom sosiale aktiviteter utenom selve kursaktiviteten og at opplæringen er intensivert gjennom kursdagene.

    Gjennomføring av opplæringen utenfor Norge – selv om dette kostnadsmessig trolig ikke vil ha de store konsekvensene – vil likevel kunne gi en viss ”signaleffekt” til kommunens befolkning som man skal være oppmerksom på.


    Saken legges med dette fram for kommunestyret til drøfting.

    image

    Gjerstad kommune

    Administrasjonsenheten

    Saksfremlegg


    Dato: Arkivref:

    09.05.2011

    2006/2448-7 / U62

    Birger Løvdal 37 11 97 97

    birger.lovdal@gjerstad.kommune.no


    Saksnr

    Utvalg

    Møtedato

    11/34

    Kommunestyret

    19.05.2011


    image

    Vinmonopol i Gjerstad - søknad om godkjenning av beliggenhet for utsalg


    Rådmannens innstilling:

    Gjerstad kommunestyre godkjenner plasseringen av vinmonopolbutikk i tilknytning til Eurosparbygget på Brokelandsheia.


    Vedlegg:


Saksopplysninger:

Vinmonopolet søkte om salgsbevilling i Gjerstad kommune 24.11.2010. Gjerstad kommunestyre gjorde følgende vedtak i K-sak 10/86;


”AS Vinmonopolet gis bevilling for salg av alkoholholdig drikk med høyere alkoholinnhold enn 4,7 volumprosent i nytt selvbetjent utsalg i Gjerstad kommune. Bevilling gis med

virkning fra oppstart i 2011. Bevillingsperioden følger bestemmelsen i Alkoholloven § 1-6 første ledd.


Salgstid er i henhold til alkoholloven § 3-4. Vilkår for bevillingen;

Kommunen avventer søknad fra AS Vinmonopolet om godkjenning av beliggenhet for butikk, jfr. alkoholloven § 3-3.”


Den 3. mai 2011 søkte Vinmonopolet om godkjennelse av beliggenhet for vinmonopolbutikk i Gjerstad kommune.


Etter annonsering i lokalpressen hadde Vinmonopolet mottatt 3 tilbud om lokaler i kommunen. De har valgt å gå videre med tilbudet om lokaler i Eurosparbygget på Brokelandsheia, som de anser som det beste alternativet. Blant annet gjelder dette krav til god adkomst, sentral beliggenhet i handelsområdet, god parkering og driftsmessige krav til varemottak.


Brokelandsheia Sentrumsforening har sendt et brev til ordføreren i sakens anledning. De oppfordrer politikerne til å bruke sin mulighet til å plassere vinmonopolbutikken mer strategisk på Brokelandsheia. Hensikten er å få til en god kundegjennomstrømning gjennom hele området.


Rådmannens vurdering/merknader:

Iht. Alkoholloven § 3-3 er det kommunestyret som godkjenner utsalgets beliggenhet. Videre skal Alkohollovens § 1-7a første ledd første punktum anvendes for å vurdere mulige hensyn i saken, dvs. at alle hensyn som fremmer alkohollovens formål er relevant.


Vinmonopolet har gjennom kommunestyrevedtak 10/86 fått bevilling for opprettelse av vinmonopolbutikk i Gjerstad kommune. I henhold til vilkår for bevillingen søkes det nå om godkjennelse av plassering.


Fra Gjerstad kommune vil rådmannen trekke frem behovet for en god og tydelig avskjerming til matbutikken Eurospar. I følge planskissen så legges inngangsdøren til vinmonopolbutikken inne i matbutikken. I samtale med saksbehandler i Vinmonopolet går det frem at de i planleggingen bestreber seg på at vinmonopolbutikken ikke skal fremstå som ”butikk i butikk.”.

image

image

image

image

image

''

VINMONOPOLET

VINMONOPOLET

0

0

-'o



Gjerstad kommune


MOTTATT

GJERSTAD KOMMUNE

4980 Gjerstad D 4 MAI 2011


Deres ref: Vår ref:

Str

Direkte innvalg:

22 01 50 91

Dato:

3. mai 2011



Søknad om godkjennelse av beliggenhet for vinmonopolbutikk i Gjerstad kommune.


Det vises til Vinmonopolets søknad av 24.11.10 om salgsbevilling i Gjerstad kommune, der det også fremgår at Vinmonopolet etter å ha fått bevilling vil søke kommunen om godkjennelse av beliggenhet, jfr. alkohollovens § 3-3.


Etter annonsering i lokalpressen mottok Vinmonopolet tre tilbud om lokaler i kommunen. Vi valgte å gå videre med tilbudet om lokaler i Eurosparbygget på Brokelandsheia, som vi ser som det beste alternativet. Lokalene innfrir våre krav om god adkomst, sentral beliggenhet i handelsområdet, god parkering, samt driftsmessige krav om blant annet varemottak.


Under henvisning til alkohollovens § 3-3 søker vi derfor Gjerstad kommune om godkjennelse av beliggenhet for Vinmonopolets butikk i Eurosparbygget på Brokelandsheia (gnr 3, bnr 373).


Eventuelle spørsmål til søknaden kan rettes til undertegnede pr telefon eller pr e-post til birger.stromsheim@vinmonopolet.no.


V lig hilse

4/?ie, 4-t

Birger Strømsheim

Advokat


Side 1 av 1


MOTTATT

GJERSTAD KOMMUNE

0 3 MAI 2011

Arkivnr.

MOTTATT

GJERSTAD KOMMUNE

0 3 MAI 2011

Arkivnr.

Brokelandsheia Sentrumsforening.

image

Til

Ordfører Rune Hagestrand


Angående plassering av Vinmonopolet.


Da vi ser med bekymring på at trafikken Nord på Brakelandsheia har blitt vesentlig redusert ettersom alle de store kundeskaperne er plassert Sør på området.ber vi nå om at kommunen benytter sin mulighet til å få plassert den siste store kundeskaperen strategisk til i området.På denne måten mener vi at vi kan få en god kundegjennomstrømning gjennom hele området.

Da vi vil at Brakelandsheia skal være et handelssted også for de fastboende.er detviktig at grunnlaget for all næring er tilstede og ikke bare et tilbud til de veifarende

Det er ledige lokaler nord på området med bra eksponering mot E-18 og som gjør ,1

at plasseringen blir bedre for området totalt sett. Vinmonopolet er ute etter å finne den beste løsningen for dem selv om det måtte gå på bekostning av fremdriften.

Vi håper at formannskapet ser viktigheten av dette for å få til et bra handelssentrum også for lokalbefolkningen her på Brakelandsheia. Vi tar gjerne et møte med formannskapet om videreutvikling av handelen på Brokelandheia.

image

Håper på rask og positiv tilbakemelding.


Kopi sendt til formannskapet.

image

image

image

image



16A

W6 Bak&-Oft 16A

W7 Mccold 16A(0,9kw)

we Mc\&fffl 16A.(3. )


®



!lo!


Vl


1-- - - - -+

0

TIL B YGG -\

<

-"' 3 11

.!:!

>c:l=±==± = = k;;;;;=±=d = = ±;;;;=d= = k = d = = k;;;;;=;;;;;b=d== = = = = = = = = = =

0 I 2 3 4 j

(.)

(.)

:f-- - ----;:=R==A==MMES ØKNAD = = =Opp=dr.N=r. =526=901= =Da=t o: =13.0=4. 11=Kn=tr1=:

= K=nt=r2: = =Teg=ne=t:P.=Ch.M=Ol e=sto=kk=: 1:1=5 0 = = = = = = = = = = = = = = = = = =

.wilAN\WCM

.wilAN\WCM

Arendal ia,.-.......n, Longum

EUROS P AR , BROK ELA DSHEI A PL A NU TS NI TT

1. ETG .

-- 701, .._ Arw,dal

Tit. 370 l55IO Fmc 370 23280

AF0 1- 00 1

image

image

image



z

5

i

;

d


ffl


102

BUTIKKAREAL

+95 70


L'.J

L'.J

CD

cc!

f---

..........

z

!,' t-- - - - - - - - - - - - - - - ----i

!,' t-- - - - - - - - - - - - - - - ----i

f== = = = = = = = = = = = = = ===== ======= == --------;-;;;;;;;;rn;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;-;H= ;;:=:::::;;t;:= ::::il 1


.>.

I

t----- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -----l

t----- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -----l

l!i


®

C:

C, t i

(I)

<(

(.)

RAMM ES ØKNAD Oppdr .Nr . 526901 Dato :13.04 .11 Kntr1: Kntr2: Teg net:P.Ch.M61estokk: 1100/200

EUR OSP AR, BROKE LA DSH EI A S I T T - 0PPR I S S mpla1n1 VO<CJlk

A!PIM WK ,a

Arondd kunook-cn. l..onl'Jm Son!- 701, '4808 Arwldal llf. J70 J55eO fox: o 23280

AS - 01

image

image

AS OOIN[ TE(- ER BESKYTTET VED LOV IJ1 OPPHAVSRETT TL JNOSVERIC AV 12.05.19'1 06 Kl *KE KOPIRES ELLER BENYTTES UTEN (OPPHAVSMANNENS) SAMTYKKE.

/ / / I

/

/

I

I

/ I /

/ /

/ / I

/ /

\


/

/


/

RAMMES ØKNAD Oppdr.Nr. 526901 Dat o:13. 04.11 Kntr1 : Kntr2: Tegnet :P.Ch. MOlestokk : 1:500

EUROSPAR, BROKELANDSHEI A PLANUTSNITT

A C - 01


102

BUTIKK AREA L +95 70

= = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = - ----;;;;i;;--

t-= -''"='-- - - ---==- ------==- - =--=----- ---'-,j-.... - - - - - - - - - - - ----="-'-- ------,, E_K _SI_S T_ E_R_EN_D_E _ B_Y _G G_


-------- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -


-. ltl - - - - -== =-- - - - ---'-'--- - - - - - -

-------Jf,b)<lf--- - -T IL _BY_G_G --+


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - --------ii

===;:====::::::;:====:::;::======:;===


C,

C,

r-


--


--


---- ---

NYTT TILB YGG

CD

0

CD

® ®

RAMMES ØKNAD

ELJROSP AR,

Oppd r.Nr. 526901 Dat o:13.0 4 .11 Kn tr1:

BROKELA DSHE I A OPPR I SS

Kn tr 2:

Tegnet :P.Ch.MOl estokk: 1:100

ØUN WI( Ill

,ø.Gljpie!llll voalk Arendal kunOllcapapcrk, l.anl',lm

-T-·if. 370 357580,01 F"4a8x:08:s7-0d2a32l80

AS - 01


102

BUTIKK AREA L +95 70

= = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = - ----;;;;i;;--

t-= -''"='-- - - ---==- ------==- - =--=----- ---'-,j-.... - - - - - - - - - - - ----="-'-- ------,, E_K _SI_S T_ E_R_EN_D_E _ B_Y _G G_


-------- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -


-. ltl - - - - -== =-- - - - ---'-'--- - - - - - -

-------Jf,b)<lf--- - -T IL _BY_G_G --+


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - --------ii

===;:====::::::;:====:::;::======:;===


C,

C,

r-


--


--


---- ---

NYTT TILB YGG

CD

0

CD

® ®

RAMMES ØKNAD

ELJROSP AR,

Oppd r.Nr. 526901 Dat o:13.0 4 .11 Kn tr1:

BROKELA DSHE I A OPPR I SS

Kn tr 2:

Tegnet :P.Ch.MOl estokk: 1:100

ØUN WI( Ill

,ø.Gljpie!llll voalk Arendal kunOllcapapcrk, l.anl',lm

-T-·if. 370 357580,01 F"4a8x:08:s7-0d2a32l80

AS - 01



image

image

image

image

image

z

5


ei

al

il,'.l

"

,!


l!i

oi f>

i

image

s

s

I

0

!;:



C:


(/)

(/)

<

(.)

image

Gjerstad kommune

Dato:

27.04.2011

Egil Nic. Haugland

Arkivref:

2011/462-2 / 033

37 11 97 33

egil.nic.haugland@gjerstad.kommune.no

Dato:

27.04.2011

Egil Nic. Haugland

Arkivref:

2011/462-2 / 033

37 11 97 33

egil.nic.haugland@gjerstad.kommune.no

Administrasjonsenheten


image

Saksnr

Utvalg

Møtedato

11/35

Kommunestyret

19.05.2011

Saksnr

Utvalg

Møtedato

11/35

Kommunestyret

19.05.2011

Søknad om fritak Rådmannens innstilling:

Saksfremlegg

Søknader om fritak for verv som medlemmer i eldrerådet imøtekommes ikke.


Saksdokumenter:


Saksopplysninger:


I brev av 4. april 2011, underskrevet av samtlige medlemmer i eldrerådet, heter det:


”Undertegnede medlemmer av eldrerådet ber med dette om å bli fritatt fra våre verv med snarest mulig virkning.

Vi kan ikke se at vi har noen som helst mulighet til å utføre den oppgaven vi er tiltenkt fra departementets side. Vi blir ikke sett på fra kommunestyrets side med unntak av noen få som seriøse medspillere i saker som spesielt gjelder eldre eller saker som gjelder den øvrige befolkningen her i bygda.

Vi kan gå mange år tilbake og se på saker som eldrerådet har fremmet tilråding til som har vært svært viktige for eldre og spesielt minstepensjonister som det ikke er tatt hensyn til, bare oversett.


Vi ber om snarlig svar på vår anmodning.”


Uttreden, herunder søknader om fritak, reguleres av kommuneloven. I § 15 nr. 2 i kommuneloven heter det:

”Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet.”


I note 3 til ovennevnte lovbestemmelse heter det i kommentarutgaven til kommuneloven: ”Fritak er betinget av at vedkommende ”ikke uten uforholdsmessig vanskeligheter eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet”. Fritaksgrunn vil i første rekke være at søkerens arbeidsforhold, dårlig helse eller andre velferdsgrunner gjør det ekstra byrdefullt å oppfylle de plikter vervet medfører. Avgjørelsen må nødvendigvis bli temmelig skjønnsmessig. Forhold som politisk motgang, endret politisk oppfatning eller utilfredshet med organets arbeid vil imidlertid etter tradisjonell lære som utgangspunkt ikke kunne kvalifisere til fritak. Men etter at man i loven nå også har tatt inn ordet ”belastning” som alternativ til ”vanskelighet”, kan man ikke helt utelukke slike forhold som fritaksgrunn i situasjoner hvor de har ført til helsemessige eller sosiale belastninger for et medlem.


I note 3 heter det videre at dersom kommunestyret finner ”at lovlig fritaksgrunn er til stede, må det deretter vurdere om det er rimelig å innvilge søknaden.

Her må det tas hensyn både til søkerens og kommunens situasjon. Blant annet må en ha det for øye at en ikke fritar så mange personer at det blir for få igjen å velge mellom, for eksempel til ordførervervet. Det har ikke vært meningen at de nye bestemmelsene skal bli brukt til å frita personer i særlig stor utstrekning. Kommunestyret bør være varsomme med å innvilge søknader om fritakelse.”


Rådmannens vurdering/merknader:


Rådmannen kan ikke se at lovens fritaksgrunner er oppfylt i dette tilfellet. Loven er klar på at ”politisk motgang” eller ”utilfredshet med organets arbeid” ikke kvalifiserer til fritak med mindre slike forhold kan medføre helsemessige eller sosiale belastninger for et medlem. Det er neppe tilfelle i denne saken.


Eldrerådet har imidlertid med sin søknad om fritak for samtlige medlemmer fått markert sine meninger i media og har derfor oppnådd å få satt fokus på eldrerådets funksjon i kommunen.


Melding om vedtak sendes til:

Søkerne (Eldrerådets medlemmer)

image

Gjerstad kommune

Dato:

26.04.2011

Kai Høgbråt

Arkivref:

2011/512-2 / 200

37 11 97 50

kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no

Dato:

26.04.2011

Kai Høgbråt

Arkivref:

2011/512-2 / 200

37 11 97 50

kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no

Administrasjonsenheten


image

Saksnr

Utvalg

Møtedato

11/36

Kommunestyret

19.05.2011

Saksnr

Utvalg

Møtedato

11/36

Kommunestyret

19.05.2011

Årsrapport fra skatteoppkreveren for 2010 Rådmannens innstilling:

Kommunestyret tar saken til orientering.


Vedlegg:


Saksdokumenter:

Årsrapport for 2010 fra skatteoppkreveren Brev fra skatteetaten av 15.2.11 Kontrollutvalgssak 10/11

Instruks for skattekontorenes kontroll av skatteoppkrevere


Saksopplysninger:

Saksfremlegg


Skatteregnskapet avgis overfor Skattedirektoratet. Skattedirektoratet stiller ingen krav til formell behandling av kontrollrapporten i den enkelte kommune, men forutsetter at eventuelle anmerkninger og forbedringspunkter blir fulgt opp.


Kontrollutvalget plikter imidlertid å følge opp at kommunen ivaretar skatteoppkreverfunksjonen på en tilfredsstillende måte, og at funksjonen blir utøvd i samsvar med regelverket og eventuelle pålegg fra skatteetaten. Skatteetaten gjennomfører løpende kontroll med skatteoppkrever. I forbindelse med denne kontrollen utarbeides det årlig en kontrollrapport som sendes til kommunestyret i den enkelte kommune, med gjenpart til kontrollutvalget.


Ved denne kontrollrapporten får kommunestyret og kontrollutvalget en tilbakemelding mht. hvorledes skatteoppkreverfunksjonen er blitt ivaretatt og utført. Rapporten vil også kunne inneholde konkrete forslag til tiltak og forbedringspunkter.


Kontrollutvalget har gjort følgende vedtak i sak 12/10:

” Kontrollutvalget tar skatteoppkreverens årsmelding for 2010 samt skatteetatens kontrollrapport for 2010 til orientering. Saken oversendes kommunestyret for videre behandling.”


Skatteetaten skriver bl.a. følgende:


”Etter en samlet vurdering finner skattekontoret at skatteoppkreverkontoret ikke har vært organisert slik at gjøremålene i henhold til skatteoppkreverinstruksen kan utføres tilfredsstillende.


Det anmerkes at det er avdekket følgende vesentlige forhold hvor gjeldende lov, forskrift eller instruks ikke er overholdt:

Skatteoppkreveren har ikke utarbeidet virksomhetsplan for kontoret slik skatteoppkrever- instruksen § 2-2 nr. 2 krever.


Skattekontoret har også merket seg at skatteoppkrever i sin årsrapport har anført at internkontrollen i 2010 ikke har vært tilfredsstillende.”


For øvrig vises det til rapporten som følger vedlagt.


Rådmannens vurdering/merknader:

Fra 1.1.2011 er skatteoppkreverfunksjonen nå inngått i interkommunalt samarbeid med Tvedestrand som vertskommune, og en forutsetter at de mangler som skatteetaten påpeker vil bli rettet opp.


Melding om vedtak sendes til:

Skatteetaten, Postboks 2412, 3104 Tønsberg

Kemneren i Østregionen, postboks 38, 4901 Tvedestrand Kontrollutvalget v/Aust-Agder fylkesrevisjon, p.b. 788, Stoa, 4809 Arendal


image

Skatteetaten Saksbehandler

Else-Gunn Palland

Halvorsen Telefon 35585742


image

Kommunestyret i Gjerstad kommune 4980 GJERSTAD


Deres dato Vår dato 15.02.2011


Deres referanse Vår referanse 2011/3156


image

Kontrollrapport 2010 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Gjerstad kommune

Vi har gjennomført kontroller knyttet til skatteoppkreverfunksjonen for Gjerstad kommune for 2010. Regnskapet viser per 31. desember 2010 en skatte- og avgiftsinngang1 til fordeling mellom skattekreditorene (etter fradrag for avsetning til margin) på kr 160 422 753 og utestående

restanser2 på kr 6 973 960 herav berostilte krav på kr 1 269 201. Skatteregnskapet er avgitt av

kommunens skatteoppkrever den 21. januar 2011.


  1. Oppgaver og kontroll

    Grunnlaget for skatteetatens kontroll av skatteoppkreverfunksjonen er "Instruks for skattekontorenes kontroll av skatteoppkreverne" av 29. november 2007.


    Skattekontoret har ansvaret for å avklare at skatteoppkreverfunksjonen utøves tilfredsstillende i henhold til gjeldende regelverk på følgende områder:

  2. Omfanget av kontrollen

    Skattekontoret har i 2010 ikke gjennomført stedlig kontroll av skatteoppkreverkontoret for områdene skatteregnskap og innkreving. Siste stedlige kontroll ble avholdt 28. mai 2008.


    Skattekontoret har 16. og 17. november 2010 gjennomført stedlig kontroll av Interkommunal arbeidsgiverkontroll i Agder.


    image

    image

    1 Sum innbetalt og fordelt til skattekreditorene

    2 Sum åpne (ubetalte) forfalte debetkrav


    Postadresse Postboks 2412

    3104 Tønsberg

    Besøksadresse

    Se www.skatteetaten.no Org. nr: 991733078

    Sentralbord 800 80 000

    Telefaks

    For elektronisk henvendelse se www.skatteetaten.no 33 74 12 00


    image



    image

    image

    2011/3156 Side 2 av 3


    Skattekontoret har i 2010 gjennomført kontorkontroll av skatteoppkreverkontoret for områdene skatteregnskap, innkreving og arbeidsgiverkontroll.


    Skatteoppkreverkontoret har gitt tilbakemelding på pålegg og anbefalinger som er gitt.


  3. Resultat av utført kontroll

    Basert på utført kontroll mener skattekontoret følgende:



    image

    Etter en samlet vurdering finner skattekontoret at utførelsen av arbeidsgiverkontrollen i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk, retningslinjer og utføres i tilstrekkelig omfang.


  4. Ytterligere informasjon om kontrollene

Skattekontoret har gjennom sine kontrollhandlinger i 2010 gitt pålegg som er meddelt skatteoppkrever i brev av 20. januar 2011. I tillegg er anbefaling meddelt Interkommunal arbeidsgiverkontroll i Agder i brev av 13. desember 2010 med kopi til skatteoppkrever.


J'

J'

Med hilsen

,W/


\Å '· ·

image

Kathrine Stein avdelingsdirektør Avdeling for innkreving Skatt sør


Kopi til:

Kontrollutvalget i Gjerstad kommune Kemneren i Østregionen, Aust-Agder Riksrevisjonen

Skattedirektoratet


image


MOTTATT

GJERSTAD KOMMUNE

2 4 JAN 2011

Arkivnr.

MOTTATT

GJERSTAD KOMMUNE

2 4 JAN 2011

Arkivnr.

ÅRSRAPPORT

image

FOR image KEMNEREN I GJERSTAD

2010



image


image


image

INNLEDNING


Det følger av instruks for skatteoppkrevere§ 2-5 nr. 1 at skatteoppkreveren skal utarbeide en årsrapport som skal omtale alle ansvarsområder angitt i skatteoppkreverinstruksen. Det vil si at skatteoppkreverens virksomhet, skatteregnskapet, innfordring av krav og arbeidsgiverkontrollen skal omtales.


I henhold til instruksens § 3-1 nr. 3 skal årsregnskapet vedlegges rapporten.


I henhold til instruksens§ 2-5 nr. 2 skal rapporten sendes skattekontoret og kommunale styringsorganer innen 20. januar. Rapportering til kommunen, som er administrativt overordnet myndighet, skal sikre at den er kjent med skatteoppkreverens resultater og måloppnåelse.


Rapporten er avgitt med utgangspunkt i de ovennevnte krav. GENERELT OM KEMNERENS VIRKSOMHET KEMNERKONTORET

Kontoret har i 2010 bestått av følgende personer: Kemner 40 % stilling Espen Grimsland

Kontoret har i 2010 benyttet 0,49 årsverk til arbeid som angitt i skatteoppkreverinstruksen. Årsverkene ble fordelt på følgende måte:


Føring av skatteregnskap

Innfordring av skatt og arbeidsgiveravgift Kontrollvirksomhet

Informasjon og veiledning av skatteytere og regnskapsførere Skatteutvalg

Administrasjon

0,2 årsverk

0,2 årsverk

0,09 årsverk

0,0 årsverk

0,0 årsverk

0,0 årsverk


image

Gjerstad er med i et interkommunalt samarbeid om arbeidsgiverkontroll hvor det i 2010 ble kjøpt tjenester (kontroller) som tilsvarer 0,09 årsverk. Kontrollvirksomheten er således ikke utført av ansatte ved kemnerkontoret. Kontrollenheten har også ytt noe informasjonsvirksomhet rettet mot regnskapsførere.


Gjerstad kommune har med virkning fra 1. januar 2011 trådt inn i interkommunalt samarbeid om kemnerfunksjon med Tvedestrand, Åmli og Risør kommuner med kontorsted i Tvedestrand. Kontorets navn er Kemneren i Østregionen, Aust-Agder, og kemner er Hugo Røen. Denne rapport er ført i pennen av Hugo Røen. Espen Grimsland har medvirket med nødvendig informasjon.


INTERNKONTROLL


image

Kemneren er pålagt å sørge for at kontoret har en tilfredsstillende intern kontroll med rutiner og prosedyrer slik at krav til fremdrift og kvalitet blir oppfylt.

image

Ett samarbeid mellom NKK (Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund) og Skatt Sør med utarbeidelse av detaljerte beskrivelser for internkontroll og arbeidsrutiner ved kemnerkontorene antas å være ferdigstilt innen relativt kort tid. Disse vil bli tilpasset vårt kontor, og tatt i bruk så snart de er klar.

Det utarbeides, for hvert år, en virksomhetsplan i tråd med krav oppstilt i skatteoppkrever­

instruksen§ 2-2 nr. 2, og skattedirektoratets retningslinjer.


Det har i 2010 ikke vært tilfredsstillende internkontroll ved kontoret. Det er gitt flere pålegg etter kontorkontroll fra Skattekontoret, både på innfordrings- og regnskapsvirksomheten.

Overgang til interkommunalt kontor vil sikre bedre kvalitet for fremtiden. VURDERING AV SKATTEINNGANGEN

Fra 2009 og frem til 2010 er følgende beløp innbetalt til Gjerstad kommune. Oversikten under viser totalt innbetalt skatt (ikke arbeidsgiveravgift) til staten, fylket og kommunen. Videre er kommunens andel spesifisert. Tallene er gitt i hele tusen kroner.


image

Totalt innbetalt skatt


132.589

132.004,

Kommunens Andel

38.656

41.441


image

De totale skatteinntektene har, som det fremgår av tabellen, blitt redusert noe fra 2009 til 2010.

For Gjerstad kommunes del hadde man for 2010 budsjettert med en skatteinngang på kr. 42.018.000, mens resultatet ble kr. 41.441.412. Gjerstad kommune hadde en vekst i skatteinntektene på 7,2 % fra 2009 til 2010.

image

Vekstsanslagene i revidert statsbudsjett for 2010 var 6,4 %, i forhold til skatteinngangen for 2009, samlet for alle landets kommuner. Det siste anslaget for 2010, i statsbudsjettet for 2011, var på 7,0 %.

Den totale skatteinngangen er redusert med kr. 585.000 fra foregående år. Det kommunale skatteøret forble uendret fra 2009 til 2010, og var 12,8 %.


SKATTEUTVALG


Det har ikke vært saker til behandling i skatteutvalget i 2010.


SKATTEREGNSKAPET


Skatteregnskapet er ført, avstemt og avlagt i samsvar med forskrift av 31.08.2005 nr. 943 om føring av skatteregnskapet. Årsregnskapet følger som vedlegg til denne rapport i tråd med skatteoppkreverinstruksen§ 3-1, nr. 3.


image

MARGINOPPGJØRET FOR 2009

Avsetning margin for 2009 pr 31.12.2009

Kr 12.676.473

Avsetning margin for 2009 periode 1-6 i 2010

+

Kr 2.327.335

= sum avsetning margin for 2009

=

Kr 15.003.808

- bruk av margin for 2009

-

Kr 15.003.808

innestående margin

Kr 0

Utbetalt overskytende forskudd for 2009

Kr 15.450.512

image

image

I = For lite avsatt margin 1 = 1 Kr 446.104

Prosentsats marginavsetning er 11 %.

Marginavsetning for 2010 pr. 31.12.10 kr. 13.063.858. INNFORDRING AV KRAV RESTANSEUTVIKLINGEN SISTE ÅR

Prosentsats for 2010: 11



153 199

623 606 694 698'

22 810

'

32 18

- --------,

1400: 1600

4 186 009; 3 823 254

-------«««i

2 062 453 1607947,

I

I

59 119 0

Sum: 7 451231 6973960


Restansene for skatt og arbeidsgiveravgift pr. 31.12.2010 var kr. 6.973.960 mot kr. 7.451.231 pr. 31.12.2009.

Det har vært marginale økninger i de fleste kravtyper siste år. Men for kravtypene restskatt person og utskrevet forskuddsskatt person har det vært en nedgang i restansene. Det kan bero på at det har vært en økning av innfordringsvirkemidler fra foregående år.


Det er ikke foretatt avskrivninger i 2010. RESTANSEUTVIKLINGEN ELDRE ÅR

Det er viktig å være oppmerksom på at eldre krav utgjør en stor del av restansemassen. Restanser f.o.m. 1995 t.o.m. 2008 utgjør kr. 5.325.295. Eldre krav skal følges regelmessig opp for å prøve å finne dekningsmuligheter, samt med sikte på å unngå foreldelse. For eldre krav er ofte innfordringsmulighetene uttømt ved tidligere pågang, og en vesentlig del av kravene vurderes som uerholdelig.


INNFORDRINGENS EFFEKTIVITET


Pr. 30.06.10 var resultatkravet fra Skatt Sør til totalt innbetalt, restskatt for 2008 ikke oppfylt. Av fem måleparametre ble resultatkrav innfridd for tre. For kravtypen arbeidsgiveravgift var måloppnåelse 0,1 % under kravet.


Det ble avholdt 13 utleggsforretninger og nedlagt 45 utlegstrekk i 2010. Det er inngått 39 betalingsavtaler. Dette anses som noe høyt, da kemneren skal forholde seg til ny innfordringsstrategi fra overordnet forvaltningsorgan. En del av innfordringsstrategien er at kemneren skal være restriktiv med inngåelse av betalingsavtaler. Innfordringsstrategien vil føre til at det går noe lengre tid å få inn utestående krav. Det forutsettes at de fleste skatteytere skal betale ved forfall.

Mulighet for motregning av krav ved dekning i tilgodehavende beløp er benyttet.

image


image

ANVENDELSE AV SÆRNAMSKOMPETANSE


Kemneren er tillagt sæmamskompetanse på skatteinnfordringsområdet. Denne har blitt benyttet i 2010. Sæmamskompetansen har vært et godt middel i innfordringsarbeidet, og har ført til bedring i restansesituasjonen fra 2009 til 2010. Kompetansen innbærerer at man f'ar sikret krav, og nedlagt utleggstrekk raskt. Dette vil i mange tilfeller øke sannsynligheten for dekning av krav, da man har mulighet for å komme eventuelle andre kreditorer i forkjøpet.


ARBEIDSGIVERKONTROLL


Gjerstad er med i et interkommunalt samarbeid om arbeidsgiverkontroll. En løsning som fungerer svært bra, blant annet fordi ordningen innebærer at særlig god kompetanse på området er tilgjengelig i kontrollarbeidet.


Det er avholdt totalt 5 kontroller i 2010, hvorav 4 fullstendig stedlige kontroller, og 1 begrenset stedlig kontroll. Dette utgjør ett resultat på 6,2 %, noe over målet på 5 % fastsatt av skattedirektoratet.


Kontrollene har resultert i forslag om økning av grunnlag for arbeidsgiveravgift og inntektsgrunnlaget med kr. 747.597. Kontrollene har så langt ikke resultert i vedtak om økning av grunnlag for arbeidsgiveravgift eller økning i inntektsgrunnlaget.


Det er ikke utført informasjonsvirksomhet fra kontrollenhetens side overfor nye arbeidsgivere i kommunen., mens slik informasjon er gitt til regnskapsførere.

Kemnerkontoret driver fortløpende informasjonsvirksomhet overfor arbeidsgivere og skatteytere generelt.


Kemneren i Gjerstad

V/Kemneren i Østr nen, Aust-Agder, den 21.01.11

image

image

H;{r

image

Kemner /Skatteoppkrever


image

Årsregnskap - kommune - sammendrag


Utvalgskriterier: Komm nr: '0911', Ar: '2010', Hovedbokstype: 'k'


Valgt år Forrige år


Likvider

14 176 465

14 018 422

Skyldig skattekreditorene

-1 040 696

-1 287 693

Skyldig andre

-71 908

-54 253

Innestående margin

-13 063 858

-12 676 473:

Udisponert resultat

-3

-3

Sum

0

0

Arbeidsgiveravgift

-28 418 816

-29 013 747

Kildeskatt

0

0

Personlige skatteytere

-128 512 717

-125 011 608

Selskapsskatt

-3 813 522

-7 963 406

Renter

313 518

385 829

Innfordring

8 784

394

Sum

-160 422 753

-161602538

Fordelt til Folketrygden - arbeidsgiveravgift

28 418 816

29 013 746

Fordelt til Folketrygden - medlemsavgift

35 892 420

36 953 233

Fordelt til Fylkeskommunen

8 226 019

7 549 284

Fordelt til kommunen

41 441 412

38 655 814

Fordelt til Staten

46 444 086 •

49430460

Krav som er ufordelt

0

Sum

160 422 753

161602538

Sum totalt

0

0



image


image

no,tn· 17 n1 ?011 .1? ?Q Arc:rønnc:J<:::an - knmm1,nø - c::::lmmønrir:::an !=:irfø 1


image

image

Gjerstad kommune

Dato:

09.05.2011

Elfi Brit Jonassen

Arkivref:

2010/645-7 / 026

37 11 97 62

elfi.jonassen@gjerstad.kommune.no

Dato:

09.05.2011

Elfi Brit Jonassen

Arkivref:

2010/645-7 / 026

37 11 97 62

elfi.jonassen@gjerstad.kommune.no

Familiehuset


image

Saksnr

Utvalg

Møtedato

11/37

Kommunestyret

19.05.2011

Saksnr

Utvalg

Møtedato

11/37

Kommunestyret

19.05.2011

Organisering av krisesenter fra 2011

Saksfremlegg


Rådmannens innstilling:

  1. Gjerstad kommunestyre slutter seg til forslag til samarbeidsavtale mellom kommunene i Østre Agder og Grimstad kommune vedrørende organisering og drift av krisesenter i Østre Agder fra og med 01.01.11.


  2. De budsjettmessige konsekvenser ved etablering av Østre Agder krisesenter legges inn i budsjett 2011 og handlingsprogram 2011-2014.


  3. I Gjerstad kommune legges det administrative og budsjettmessige ansvaret for Østre Agder krisesenter til enheten familiehuset med virkning fra 01.01.11.


Vedlegg:

Saksopplysninger:

Bakgrunn for saken

Lov om krisesenter i kraft trådte i kraft 01.01.10. Loven pålegger kommunen å sørge for godt og helhetlig krisesentertilbud til kvinner, menn og barn utsatt for vold i nære relasjoner. 2010 har vært et overgangsår, hvor statlige og kommunale tilskudd til krisesentrene har vært stort sett som tidligere.


Gjerstad kommune har i likhet med samtlige kommuner i Aust-Agder i flere år hatt en avtale med Aust-Agder krisesenter på frivillig basis og gitt driftstilskudd. Når nå kommunene har fått oppgaven lovpålagt, har Østre Agder samarbeidet initiert en interkommunalt samarbeid. Det er utarbeidet et forslag til samarbeidsavtale gjeldende fra 01.01.11. Forslaget følger vedlagt.

Problemstilling

Hvordan vil Gjerstad kommune møte lovens krav om krisesentertilbud for sine innbyggere? Er forslag om en interkommunal ordning tilfredsstillende for Gjerstad kommune?


Faglige merknader/historikk

Østre Agder samarbeidet oppnevnte våren 2010 en arbeidsgruppe for å utrede hvordan kommunene i Østre Agder i fellesskap kunne ta tak i utfordringen i forhold til dette nye kommunale ansvaret. Arbeidsgruppens mandat har vært å utarbeide et forslag til en samarbeidsavtale om fortsatt drift av Aust-Agder krisesenter som et interkommunalt tiltak med Arendal kommune som vertskommune.


Gruppen har bestått av

Kåre Andersen, Arendal kommune, har vært sekretær for arbeidsgruppa.


Saken om organisering av krisesenter fra 2011 fremlegges nå parallelt i flere kommuner innenfor Østre Agder.


Historikk

Krisesenteret i Aust-Agder ble opprettet som en nødtelefon i 1981, og var i begynnelsen basert på frivillige ufaglærte vakter. I dag er alle tilsatt og har ordnede lønns- og arbeidsforhold samt forsikrings- og pensjonsordninger i hht gjeldende regelverk. Alle ledige stillinger blir utlyst eksternt og den enkelte blir tilsatt på bakgrunn av kompetanse, erfaring og egnethet.


Krisesenteret har i dag 9,41 årsverk (inkludert 1,5 nye årsverk fra 2010) fordelt på 16 fast tilsatte. Alle tilsatte er kvinner.


Dagens organisering

Krisesenteret ble i 1996 organisert som en stiftelse, med Arendal kommune som vertskommune. I dag er senteret registrert som en KS-bedrift og medlem i Krisesentersekretariatet.


Styret har det overordnede faglige, administrative og økonomiske ansvaret og har representanter fra vertskommunen, KS, og de tilsatte. Den daglige ledelse av krisesenteret ligger hos daglig leder.


Økonomi frem til 31.12.10

Arendal kommune har som vertskommune ansvar for godkjenning av budsjett og regnskap. Fram til 31.12. 2010 dekker staten 80 % av budsjettet, mens kommunene spleiser på de resterende 20 %. Krisesenteret har i dag driftsavtale med samtlige kommuner i Aust-Agder.


Aust-Agder krisesenter for kvinner er et døgnåpent tilbud til kvinner og barn utsatt for vold og mishandling.


I Gjerstad kommunes budsjett for 2010 ligger det inne 22 097,- til krisesenteret.


Saksdokumenter:


Hvilket tilbud gis i dag?

Tilbudet er bl.a.:


Krisesenteret skal være et lavterskeltilbud – en trenger ingen henvisning og det skal alltid være plass.


Statistikk

Krisesenteret hadde i 2009 høy aktivitet. 40 kvinner og 34 barn har overnattet på senteret med til sammen 3715 overnattingsdøgn, hvilket betyr et gjennomsnitt på over 10 brukere hver natt.


I løpet av 2009 ble det gjennomført 467 dagsamtaler fordelt på 79 dagbrukere.


Flere av kvinnene har utenlandsk opprinnelse, men blant disse har mer enn 60 % av overgriperne norsk opprinnelse.


I tillegg til dette kommer telefonisk dialog med kvinner som av ulike årsaker ikke ønsker å oppsøke Krisesenteret.


I 2009 hadde Krisesenteret 1449 telefonhenvendelser som omhandlet brukere. Av disse var 215 krisetelefoner.


Gjeldende regelverk på området

Krisesenterlova ( 01.01.10) har slik formulering i §§ 1-4 som tydeliggjør kommunens ansvar:


§ 1. Formålet med lova

Formålet med denne lova er å sikre eit godt og heilskapleg krisesentertilbod til kvinner, menn og barn som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar.


§ 2. Krav til krisesentertilbodet

Kommunen skal sørgje for eit krisesentertilbod som skal kunne nyttast av personar som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar, og som har behov for rådgjeving eller eit trygt og mellombels butilbod.

Tilbodet skal gi brukarane støtte, rettleiing, hjelp til å ta kontakt med andre delar av tenesteapparatet og skal omfatte:

  1. eit krisesenter eller eit tilsvarande gratis, heilårs, heildøgns, trygt og mellombels butilbod, og

  2. eit gratis dagtilbod, og

  3. eit heilårs og heildøgns tilbod der personar nemnde i første ledd kan få råd og rettleiing per telefon, og

  4. oppfølging i reetableringsfasen, jf. § 4.

Enkeltpersonar kan vende seg direkte til krisesentertilbodet som nemnt i andre ledd, utan tilvising eller timeavtale.

Kommunen skal sørgje for god kvalitet på tilbodet, mellom anna ved at dei tilsette har kompetanse til å ta vare på dei særskilte behova til brukarane.

Butilbodet til kvinner og butilbodet til menn skal vere fysisk skilde.

Departementet kan gi forskrift om krav til kompetanse hos dei tilsette og krav til fysisk sikring av lokale.


§ 3. Individuell tilrettelegging av tilbod

Kommunen skal sørgje for at tilbodet så langt råd er blir lagt til rette slik at det kjem dei individuelle behova til brukarane i møte.

Kommunen skal sørgje for å ta vare på barn på ein god måte som er tilpassa deira særskilte behov, og skal også sørgje for at barn får oppfylt dei rettane dei har etter anna regelverk.

Kommunen skal sørgje for at brukarar av bu- og dagtilbodet får tilgang til kvalifisert tolk dersom det er nødvendig for at dei skal få eit fullgodt tilbod. Kommunen skal sørgje for rutinar for kvalitetssikring, bestilling og betaling av tolketenester.


§ 4. Samordning av tenester

Kommunen skal sørgje for at kvinner, menn og barn som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar, får ei heilskapleg oppfølging gjennom samordning av tiltak mellom krisesentertilbodet og andre delar av tenesteapparatet.

Tilbod og tenester etter denne lova kan inngå som ledd i samordninga av ein individuell plan etter anna lovgiving, jf. sosialtjenesteloven § 4-3 a, pasientrettighetsloven § 2-5, psykisk helsevernloven § 4-1 og lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene § 6-2 a.


Kommuneloven har i § 28b. Bestemmelse om administrativt vertskommunesamarbeid :


  1. En kommune (samarbeidskommune) kan avtale med en annen kommune (vertskommune) at vertskommunen skal utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet fra samarbeidskommunen i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning.

  2. Bestemmelsen i nr. 1 gjelder tilsvarende for vertskommunesamarbeid mellom fylkeskommuner.

  3. Delegasjon av myndighet som nevnt i nr.1 skjer ved at kommunestyret eller fylkestinget selv gir instruks til egen administrasjonssjef om delegasjon til administrasjonssjefen i vertskommunen.

  4. Folkevalgte organer i vertskommunen har ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet der delegasjon er skjedd i samsvar med nr. 3.

  5. En samarbeidskommune kan gi vertskommunen instruks om utøvelsen av den delegerte myndighet i saker som alene gjelder samarbeidskommunen eller berørte innbyggere.

  6. For vedtak vertskommunen treffer etter delegasjon fra en samarbeidskommune, har samarbeidskommunen samme omgjøringsmyndighet som etter forvaltningsloven § 35 første ledd.


Tidligere vedtak

Livsløpskomiteen ble orientert om den nye loven om Krisesenter i sitt møte den 8. desember 2009.


Styret i Østre Agder behandlet arbeidsgruppens forslag til organisering/forslag til samarbeidsavtale i møte den 27.9.2010 og det refereres fra protokollen:


Kommunalsjef Torill Skår i Arendal informerte om saken. Grimstad kommune var tilstede under presentasjonen. Styret vedtok å anbefale en vertskommunemodell for organisering av krisesenteret. Utdelt forslag til vedtekter for krisesenteret ble gjennomgått. Styret ba om at vedtektene ble justert i tråd med innspill fremkommet i møtet. I forhold til styringsmodell anbefales at rådmennene og ordførerne i de

aktuelle kommunene kalles inn til et drøftingsmøte før budsjettbehandlingen hver høst. Videre anbefales at evt. overskudd setts av på eget fond. Dette skal bidra til å sikre en forutsigbar økonomi for de deltakende kommunene.


I forbindelse med dialogen som har vært mellom Aust-Agder krisesenter og Arendal kommune/Østre-Agder fattet styret i Aust-Agder krisesenter 01.09.10 følgende vedtak:


”Arendal kommune har bedt om styrets oppfatning ifm med virksomhetsoverdragelsen. Styret ser positivt på at kommunen har valgt en løsning med vertskommunemodell og at virksomhetsoverdragelse vil skje fra 01.01.11.


Styret er svært glad for at kommunen har innsett at krisesenteret trenger umiddelbart nytt hus, da eksisterende lokaler ikke fungerer.

Styret har startet opphevelsen av stiftelsen, og ser positivt på overføring av alle stiftelsens verdier til det nye interkommunale krisesenteret. Dette forutsetter imidlertid godkjenning av lotteri og stiftelsestilsynet.”


Rådmannens vurdering/merknader:


Gjeldende budsjettforutsetninger

Forslaget til ny organisering, innebærer at Arendal kommune utarbeider driftsbudsjett fra og med 2011.

Fra 2011 vil deler av kommunens merkostnader i forbindelse med de lovpålagte tiltak i forhold til krisesenter bli innlemmet i rammetilskuddet.

I vedlagte forslag til samarbeidsavtale, foreslås det at netto drifts- og kapitalutgifter fordeles prosentvis på de deltagende kommunene etter siste endelige innbyggertall.


Som det fremkommer nedenfor, er Gjerstad kommunes kostnader fra 2011 anslått til å bli i kr 193.645,-.


Alternative løsninger og konsekvenser


Frem til 01.01.11 har samtlige av Aust-Agders kommuner deltatt med driftstilskudd i forhold til Aust-Agder krisesenter. Styret i Østre Agder har i løpet av 2010 gjennomført en prosess for å avklare hvilke kommuner som vil være med i felles krisesenterløsning fra 01.01.2011 og hvordan dette bør organiseres.


Følgende kommuner har gitt signaler om at de ønsker å være med:

Arendal, Tvedestrand, Risør, Gjerstad, Froland, Åmli, Vegårshei og Grimstad. De øvrige kommuner i fylket er forespurt, men har foreløpig valgt å stå utenfor samarbeidet.


Forslag til organisering fra 2011

Arbeidsgruppen har tilrådd at driftskonseptet slik det er i dag ved Aust-Agder krisesenter opprettholdes. Lokalitetene er ikke tilfredsstillende, og på et senere tidspunkt må en forvente at det vil bli igangsatt arbeid i forhold til nye lokaler.


Krisesentertilbudet til menn skal være klart adskilt fra kvinner og barn. Det er ikke tilfredsstillende å utvide kapasiteten i eksisterende lokaliteter. Det totale krisesentertilbudet utvides i første omgang med en kommunal utleiebolig for menn, i Arendal og det foreslås å inngå leiekontrakt for utleieboligen med Arendal kommune eiendom KF.


Aust-Agder krisesenter foreslås organisert etter samme modell som legevakten og Østre Agder Brannvesen. Det vil si at krisesenteret etableres som en enhet med enhetsleder på linje med øvrige enheter i Arendal kommune. Dette innebærer at virksomheten følger kommunens årshjul og knyttes organisatorisk opp til kommunalsjef helse og omsorg i Arendal kommune.


Forslag til navn


Navnet foreslås endret til Østre Agder krisesenter.


Virksomhetsoverdragelse

Det er foreslått at Aust-Agder krisesenter overføres til Arendal kommune i tråd med bestemmelsene om virksomhetsoverdragelse i Arbeidsmiljøloven.

Vertskommunesamarbeidet skal videreføre driften av krisesenter slik det i all hovedsak drives i dag. På den måten er virksomhetens identitet bevart ved overføringen.


Oppløsning av stiftelsen:

Styret i stiftelsen må igangsette og gjennomføre prosessen med oppløsning av stiftelsen overfor stiftelsestilsynet. Denne prosessen innbefatter også realisering av eiendommen hvor krisesenteret i dag driver sin virksomhet. Styret må da søke stiftelsestilsynet om tillatelse til å overføre midlene fra realisering av eiendommen til den nye virksomheten (vertskommunesamarbeidet). Hvorvidt stiftelsen vil være avviklet pr. 01.01.11 vil være avhengig av saksbehandlingstiden ved stiftelsestilsynet.


Bygningsmessige forhold:

I dag holder krisesenteret til i gamle lokaler. Lokalene er trange, med lav takhøyde og i følge krisesenteret lite egnet til formålet uten en totalrenovering. Det vesentligste argumentet for å vurdere utbygging eller nye lokaler er likevel behovet for større plass tilpasset dagens behov. Bygget er registrert i SEFRAK – registeret som verneverdig og gjør det vanskelig å foreta eksteriørmessige endringer. Krisesenteret overtok eiendommen av Arendal kommune, og i kjøpsavtalen ble det avtalt at kr 600 000,- skulle utbetales til Arendal kommune dersom bygget selges.


Arbeidsgruppen som var nedsatt av Østre Agder har sett på ulike forslag med hensyn til lokaler i framtiden. Gjennomgangen har vist at det sannsynligvis må finnes nye lokaler til krisesenteret. Det er enighet med stiftelsen om at hele verdien av dagens bygg legges inn i et nytt prosjekt. En autorisert takstmann har vurdert bygget og har satt verdien til kr 3 150 000,-.


Fram til nytt bygg er på plass driftes krisesenterets tilbud fra dagens lokaler. I tillegg leies det 2 eksterne leiligheter. Den ene er et tilbud til menn og den andre er en gjennomgangsleilighet til kvinner med etter hvert noe mindre oppfølgingsbehov. Begge leilighetene innredes med kontorer og samtalerom, som ikke er tilfredsstillende løst i dagens lokaler.


Videre drift av krisesenteret vil over tid fordre betydelige utbedringer eller nybygg. Plasseringen av et nytt bygg er åpent, og Arendal kommune som vertskommune vurderer flere alternativer til plassering. Konkret beslutning om lokalisering samt tidspunkt for bygging vil det være nødvendig å komme tilbake til i de løpende budsjett- og handlingsplanprosessene.


Et nybygg er kostnadsmessig anslått til kr 20 mill. Dette vil kunne bli en avskrivningskostnad på 1,3 mill. Avskrivingskostnadene er foreslått fordelt på de samarbeidende kommunene med samme norm som fastsetting av driftstilskuddet. Dette blir en problemstilling når et nybygg eventuelt kommer.

Økonomi - fordeling av utgifter mellom medlemskommunene fra og med 2011 Driftsutgifter

Krisesenteret har i 2010 hatt et brutto utgiftsbudsjett på kr 5 252 000. I tillegg har krisesenteret den 3.5.2010 etter søknad fra Arendal kommune til barne-, ungdoms- og familiedirektoratet fått følgende tilleggsbevilgning for 2010 og 2011:

2010

2011

Tolketjeneste

50 000

50 000

Kompetanseoppbygging

50 000

50 000

Lønnsutgifter til 50 % stilling som miljøterapeut tilbud

150 000

252 500

menn (7 måneders virkning i 2010)

Lønnsutgifter til 1 stilling barnefaglig ansvarlig (7 måneders virkning i 2010)


287 500


505 000

SUM

537 500

857 500


Helårsvirkningen av tilleggsbevilgningen for 2010 videreføres og blir en del av det som innlemmes i rammefinansieringen fra 2011. Det er derfor naturlig å ta utgangspunkt i følgende grunnlag for budsjettet til Krisesenteret i 2011 når det gjelder driftsutgifter:


Driftsbudsjett videreført fra 2010

kr 5 252 000

Diverse økninger knyttet til 2 leiligheter utenom senteret og evt andre mindre endringer


kr 300 000

Tilleggsbevilgninger fra 2010 (helårsvirkning)

kr 857 500

Justering for lønn og pensjon

290 312

Totalt

kr 6 699 812


Med nåværende innbyggertall vil dette gi følgende fordeling mellom kommunene:


Til fordeling

Driftskostnader

kr 6 699 812

Kapitalkostnader

kr 0


Kommune

Endelig folketall 01.jan.10


%-andel-11

(alle)


kr 6 699 812

0901 Risør

6 895

8,00 %

kr 536 218

0904 Grimstad

20 430

23,71 %

kr 1 588 824

0906 Arendal

41 660

48,36 %

kr 3 239 863

0911 Gjerstad

2 490

2,89 %

kr 193 645

0912 Vegårshei

1 890

2,19 %

kr 146 984

0914 Tvedestrand

5 935

6,89 %

kr 461 560

0919 Froland

4 990

5,79 %

kr 388 068

0929 Åmli

1 860

2,16 %

kr 144 651

86 150

100,00 %

kr 6 699 812


For Gjerstad kommune vil kostnadene medføre en merutgift på kr 171.558.

Arbeidsgruppen tilrår at dagens bemanning i krisesenteret beholdes på tross av nedgang i antall deltakende kommuner, men det forutsettes samtidig at disse også tar ansvaret for tilbudet til menn. Det forutsettes videre at det er rom for å ta imot evt. andre kommuner i Aust-Agder innenfor eksisterende bemanningsramme, dersom dette på et senere tidspunkt blir aktuelt.


Ansvar i egen kommune

Som det fremgår av forslag til samarbeidsavtale, foreslås at styret i Østre Agder utgjør samarbeidsutvalget for det nye Østre Agder krisesenter.


Administrativt må Østre Agder krisesenter plasseres organisatorisk og budsjettmessig i egen kommune. Rådmannen anser det hensiktsmessig å legge ansvaret til Familiehuset også i fortsettelsen.

Konklusjon

Gjerstad kommune har på ingen måte mulighet for på egenhånd å etablere et krisesenter med de oppgaver som er nedfelt i loven, jfr. ovenfor.


Krisesenterets målsettinger og plattform er nedfelt i Aust-Agder krisesenters årsmelding. Oppgavene og tilbudet er i tråd med de oppgaver som kommunen nå er pålagt gjennom lov, med unntak at det nå også er menn som skal omfattes av tilbudet.


I tråd med tilrådingen fra Østre Agder samarbeidet tilrår rådmannen at kommunestyret slutter seg til tilrådingen fra Østre Agder og godkjenner samarbeidsavtalen, med Arendal kommune som vertskommune for et vertskommunesamarbeid organisert etter kommunelovens § 28b.


Melding om vedtak sendes til: Arendal kommune,

Torill Skår,

Kommunalsjef helse og omsorg.

SAMARBEIDSAVTALE ØSTRE AGDER KRISESENTER

(Behandlet i de deltakende kommuner …..)


  1. Formål


    Østre Agder krisesenter (heretter kalt Krisesenteret) skal sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner.

    Østre Agder krisesenter er et vertskommunesamarbeid organisert etter kommunelovens

    § 28 bokstav b.


  2. Deltakerne


    Deltakere i Krisesenteret er de kommuner som har inngått denne avtale., og de kommuner som senere tiltrer Krisesenteret, se avtalens pkt. 3.


  3. Vertskommunens ansvar


    Arendal kommune er arbeidsgiverkommune med budsjett- og arbeidsgiveransvar. Kommunen står for den daglige ledelse av Krisesenteret og er sekretariat for samarbeidsutvalget.

    Vertskommunen kan inngå avtale med nye kommuner om deltagelse i Krisesenteret. Før nye avtaler inngås skal samarbeidsutvalget uttale seg.


  4. De øvrige kommuners ansvar


    De øvrige deltagende kommunene kjøper tjenester av Arendal kommune i henhold til vilkårene i denne avtalen.


  5. Samarbeidsutvalg


    Styret i Østre Agder utgjør samarbeidsutvalget.

    Rådmennene og ordførerne i de deltakende kommunene i Østre Agder krisesenter møter i samarbeidsutvalget i september hvert år til et statusmøte. Rådmannen i vertskommunen skal på disse møtene presentere neste års budsjett.

    Vertskommunen kan forelegge saker for samarbeidsutvalget som administrasjonen ønsker uttalelse/råd om.

    Samarbeidsutvalget kan selv ta opp saker med vertskommunen som utvalget mener har betydning for Krisesenterets funksjon.


  6. Finansiering/ økonomi


    Netto drifts- og kapitalutgifter fordeles prosentvis på de deltagende kommunene etter siste endelige innbyggertall.

    Arendal kommune fakturerer A-konto de øvrige deltagende kommunene en gang pr. år, med betalingsfrist 1. juli. Endelig oppgjør for regnskapsåret foretas i sammenheng med revisjonsbekreftet regnskap.

    Dersom endelig regnskap for krisesenteret viser regnskapsmessig overskudd, skal vertskommunen sette beløpet av på bundet fond.

    Dersom endelig regnskap for krisesenteret viser regnskapsmessig underskudd, og fondsmidler fra tidligere år ikke dekker opp dette, skal hver enkelt deltakerkommunes andel av underskuddet legges til ved A-kontobetalingen for kommende regnskapsår.


  7. Oppsigelse/ oppløsning


    Hver av partene kan si opp avtalen med 1 års varsel regnet fra 01/01. Det gis ingen form for økonomisk kompensasjon til en kommune dersom den velger og si opp avtalen og tre ut av samarbeidet.

    Den kommunen som eventuelt trer ut av samarbeidet, er ved uttreden forpliktet til å innbetale restverdi av kapitalkostnaden som vedkommende kommune svarer for.


  8. Tvister


    Enhver tvist om forhold etter avtalen, eller med utspring i denne, avgjøres ved frivillig voldgift i henhold til tvisteloven § 7-1.

    image

    Gjerstad kommune

    Dato:

    12.05.2011

    Lars Lauvhjell

    Arkivref:

    2011/530-2 / 026

    37119731

    lars.lauvhjell@gjerstad.kommune.no

    Dato:

    12.05.2011

    Lars Lauvhjell

    Arkivref:

    2011/530-2 / 026

    37119731

    lars.lauvhjell@gjerstad.kommune.no

    Rådmannen


    image

    Saksnr

    Utvalg

    Møtedato

    11/38

    Kommunestyret

    19.05.2011

    Saksnr

    Utvalg

    Møtedato

    11/38

    Kommunestyret

    19.05.2011

    Strategidokument for Østre Agder

    Saksfremlegg


    Rådmannens innstilling:

    Gjerstad kommune slutter seg til det framlagte utkastet til strategidokument for Østre Agder.


    Vedlegg:


Saksopplysninger:

Utkast til strategidokument ble behandlet i styret i Østre Agder 15.04.2011. Styret ønsket at den enkelte kommune skulle behandle dokumentet politisk i løpet av mai måned, og eventuelt komme med innspill til utkastet. Styret vil deretter utarbeide et endelig strategidokument, som så vil bli lagt fram til behandling og godkjenning i kommunene i løpet av høsten 2011.


Arbeidet med dette strategidokumentet startet opp med en samling for styret (ordførerne) og rådmenn 27. – 28. september 2010. I etterkant av denne samlingen kom ordførerne og rådmennene med innledende innspill med ønsker og behov til framtidig strategi fra hver kommune. Dette ble så fulgt opp med et felles møte for alle kommunestyrene 17.01.2011, der strategi og videre samarbeid i Østre Agder var tema.


Det framlagte utkastet til strategidokument er utarbeidet av sekretæren i Østre Agder, i samarbeid med styreleder og rådmannsgruppa, og er drøftet med styret underveis i prosessen.


Gjerstad kommunestyre inviteres med dette til å gi innspill til utkast til strategidokument for Østre Agder.

Rådmannens vurdering/merknader:

Behovet for samarbeid og samhandling mellom kommunene synes å bli stadig større. Vi opplever økte krav til kvalitet og kompetanse i den kommunale tjenesteytingen, i takt med flere og mer omfattende tjenestetilbud innen kommunal sektor. På mange områder blir tjenestene stadig mer krevende og komplekse, noe som innebærer en løpende utfordring for mindre kommuner med små fagmiljøer. En gjennomgående svak kommuneøkonomi gjør det også vanskelig å ivareta alle krav og pålegg, og ikke minst møte forventninger blant innbyggerne på en god nok måte. Store statlige reformer som er på gang, bare forsterker disse utfordringene. Samhandlingsreformen, som gradvis vil tre i kraft fra 1. januar 2012, er et klart eksempel på det.


Etter rådmannens vurdering er det derfor viktig for Gjerstad kommune å være med i et interkommunalt regionsamarbeid. Østre Agder-samarbeidet vil gi oss mulighet til å yte et fortsatt godt tjenestetilbud til våre innbyggere, og vil også bidra til å styrke både egen kommune og hele regionen.


Interkommunalt samarbeid er krevende på mange måter, og innebærer at en både må gi og ta. Derfor er det viktig at vi er tydelige på våre ønsker, krav og behov, og er med på å påvirke både innhold og retning for samarbeidet.


Samarbeidet innen Østre Agder er under stadig utvikling og forbedring, og dette strategidokumentet er et viktig ledd i denne prosessen. Rådmannen mener at dette dokumentet legger et godt grunnlag for et nyttig og nødvendig samarbeid videre.


Melding om vedtak sendes til:

Østre Agder

Tilbakemelding fra Gjerstad kommune 20.10.2010.


Med utgangspunkt i vedtekter, formål og organisering for Østre Agder


Hva skal Østre Agder prioritere videre?


  1. Hva er viktig for den enkelte kommune i videre samarbeid?



Saksopplysninger:

Gjerstad kommunestyre vedtok 16.09.2004 ”Handlingsplan for likestilling”. Denne planen ble sist rullert i 2008 (Adm.utv.), og gjelder for perioden 2008 - 2012. I planen er følgende visjon satt opp for likestillingspolitikken: Gjerstad kommune skal ha full likestilling mellom kvinner og menn både i kvalitet og kvantitet.

I kommunelovens § 48 er det nedfelt en plikt for kommunene til å rapportere/redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i kommunen. Det skal redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt for å fremme formålet i diskrimineringsloven og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.


I Gjerstad kommune har det vært lagt fram egne rapporter om likestillingsarbeidet, denne rapporteringen kan skje ved at det innarbeides i kommunens årsmelding.


Rapporteringsplikten omfatter at det i årsberetningen skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling mellom kjønn blant de ansatte. Det skal også redegjøres for planlagte og gjennomførte tiltak for å fremme likestilling, sikre muligheter og hindre diskriminering på grunnlag av kjønn, etnisitet og nedsatt funksjonsevne.


I Gjerstad kommunes Handlingsplan for likestilling er det kun satt mål for likestilling mellom kjønnene. Det blir derfor viktig å ta med i handlingsplanen for neste periode, tiltak for å fremme likestilling også på grunnlag av etnisitet og nedsatt funksjonsevne. Å ha fokus på disse områdene når det gjelder likestilling er et virkemiddel til gode tjenester, inkludering, rekruttering, bolyst og stedsutvikling. At det i lovverket også er et krav om rapportering på disse områdene gjør det til et absolutt å ta disse aspektene med i framtidige planer.


Det er Likestillings- og diskrimineringsombudet og diskrimineringsnemnda som har ansvar for å føre tilsyn med og medvirke til gjennomføring av det regelverk som likestillingsarbeidet reguleres av. I Gjerstad kommune har det til nå ikke vært gjennomført tilsyn fra Likestillings- og diskrimineringsombudet.


I følge handlingsplanen er hovedmålet for likestillingsarbeidet i Gjerstad kommune at kvinner og menn skal være sikret like muligheter til å delta i og påvirke Gjerstad kommunes drift og utvikling. Målene er spesifisert på fire ulike områder: personalpolitikk, organisasjon og ledelse, politikk og forvaltning/tjenesteyting.


Personalpolitikk:

Dette området omfatter rekruttering, stillinger og lønn. De skisserte tiltakene er fulgt opp ved utlysninger og ansettelser. Det er fortsatt forskjeller når det gjelder andel kvinner og menn i full stilling, se vedleggene: Oversikt over ansatte fordelt på stillingsprosent og kjønn og Oversikt over antall menn/kvinner ansatt i de ulike sektorer.


Det er heller ikke oppnådd reell likelønn mellom menn og kvinner, men tendensen går riktig veg. Se vedleggene: Oversikt over lønnsutvikling og Oversikt over fortjeneste per månedsverk og gjennomsnittlig grunnlønn for kvinner i prosent av menns lønn.


Organisasjon og ledelse:

Dette området omfatter kjønnsballanse ved nedsettelse av administrative prosjektgrupper og midlertidige utvalg, samt rekruttering av ledere. Det har ikke vært gjort noen organisatoriske endringer i løpet av året. Rådmannens ledergruppe har hatt samme kjønnsballanse som fra høsten 2009, 4 kvinner og 6 menn. En indikator på 50/50 innen 2012 synes å være en urealistisk målsetting.


Som kommunens største arbeidsgiver, bør Gjerstad kommune utvise størst mulig bevissthet ifht utlysing av stillinger både når det gjelder å oppfordre menn til å søke stillinger i kvinnedominerte yrker og vise versa. I utlysningstekstene bør det også tas med en oppfordring til søkere med annen etnisk bakgrunn enn

norsk om å søke stillingen. Når det gjelder etnisk bakgrunn kan for eksempel et framtidig mål være at andelen ansatte i kommunen skal gjenspeile andelen bosatte i kommunen.


Området politikk:

Sammensetningen i kommunens styrer, råd og utvalg har stort sett vært uendret i 2010 med unntak av en utskiftning i kommunestyret pga flytting fra kommunen. Vedkommende mann ble erstattet av en kvinnelig representant, noe som gav en økt kvinneandel, fordelingen er nå 13 menn og 8 kvinner.


Området forvaltning og tjenesteyting:

Det blir gitt det samme tilbudet om tjenester til kvinner og menn bosatt i kommunen. Det kan være aktuelt å ta inn i den planlagte brukerundersøkelsen om kommunens servicetilbud om det er forskjell på hvordan kvinner og menn opplever kommunens tilbud.


Rapportering på andre områder:

Permisjoner:

Oversikten over uttatt permisjon i perioden 4. kv.2009 til 3. kv. 2010 er utarbeidet av KS. Den viser at det har vært en økning i uttatte permisjoner i denne perioden. Den største andelen av permisjonene er på området svangerskap-/omsorgspermisjon. Det har i perioden ikke vært tatt ut permisjon uten lønn. Se vedlegg: Oversikt over uttatt permisjon….. .


Sykefravær:

Oversikten over sykefravær i perioden 4. kv. 2009 til 3. kv 2010 viser at det totalt er en økning i sykefraværet. Kvinner har høyest andel både for korte fravær (1-10 dager) og for lengre fravær(11->40 dager). Se vedlegg: Oversikt over sykefravær…. .


Livsfasepolitikk:

Gjerstad kommune har ingen vedtatt politisk plan for livsfasepolitikk. men fra 2008 har det vært en aktiv seniorpolitikk med formål å få beholde arbeidstakere i jobb lengst mulig etter fylte 62 år. I perioden 2008 til 2010 har 30 personer gjort bruk av tiltakene, 2/3 av disse er menn. 7 kvinner og 3 menn har benyttet seg av redusert arbeidstid, mens de øvrige 7 menn og 13 kvinner har inngått avtale om bonusbeløp. Det er planlagt en evaluering av seniortiltakene i forbindelse med utarbeidelse av en ny plan for livsfasepolitikk i kommunen.


Kompetanseheving:

Rapportering innenfor dette feltet kommer vi tilbake til når kommunen får en overordnet kompetanseplan basert på enhetenes kompetanseplaner.


Vedlegg

Oversikt over fortjeneste per månedsverk og gjennomsnittlig grunnlønn for kvinner i % av menns lønn Oversikt over lønnsutvikling

Oversikt over ansatte fordelt på stillingsprosent og kjønn Oversikt over antall menn/kvinner ansatt i de ulike sektorer

Oversikt over sykefravær i perioden 4. kvartal 2009 til 3. kvartal 2010

Oversikt over uttatt permisjon i perioden 4. kvartal 2009 til 3. kvartal 2010


Oversikt over fortjeneste per månedsverk og gjennomsnittlig grunnlønn for kvinner i % av menns lønn.


2008

2009

2010


Justert for


Kvinners måneds- fortjeneste i % av menns


Kvinners grunnlønn i % av menns


Kvinners måneds- fortjeneste i % av menns


Kvinners grunnlønn i % av menns


Kvinners måneds- fortjeneste i % av menns


Kvinners grunnlønn i % av menns

Alder

92

87

91

86

91

88

2008

2009

2010


Justert for


Kvinners måneds- fortjeneste i % av menns


Kvinners grunnlønn i % av menns


Kvinners måneds- fortjeneste i % av menns


Kvinners grunnlønn i % av menns


Kvinners måneds- fortjeneste i % av menns


Kvinners grunnlønn i % av menns

Ansiennitet

92

87

91

86

90

87

Arbeidstakergruppe

99

96

99

96

100

98

Stillingskode

97

95

97

96

99

98

Utdanning

94

91

93

91

93

92


Oversikt over lønnsutvikling for fast- og timelønte i hoved- og bistillinger i Gjerstad kommune.



Kjønn


Måneds- fortjeneste 2010

Grunn- lønn 2010

Endring måneds- fortjeneste 2009-2010

Endring i grunn- lønn

2009-2010


Ansatte 2010


Årsverk 2010


Endring i årsverk

2009-2010

Kvinner og menn

32.872

31.089

4,5 %

5,1 %

262

202

-0,6 %

Kvinner

32.150

30.130

4,4 %

5,4 %

214

162

1,2 %

Menn

35.790

34.959

5,5 %

5,0 %

48

40

-7,3 %


Oversikten viser at Det har vært en endring i fortjeneste både for kvinner og menn ansatt i Gjerstad kommune.

Det var i 2010 ansatt 262 kvinner og menn mens tallet i 2009 var 259. Det har vært en endring i antall årsverk som viser at kvinner har en økt andel av de totale årsverk utført i kommunen.


Oversikt over ansatte fordelt på stillingsprosent og kjønn


2008

2009

2010


Stillingsprosent


Kjønn

Antall ansatte


Prosent

Antall ansatte


Prosent

Antall ansatte


Prosent

0 - 24,9 %

Kvinner og menn

11

4,5

13

5,0

14

5,3

Kvinner

8

4,1

9

4,3

9

4,2

Menn

3

6,1

4

8,2

5

10,4

25 - 49,9 %

Kvinner og menn

15

6,1

12

4,6

21

8,0

Kvinner

15

7,6

11

5,2

19

8,9

Menn

.

.

1

2,0

2

4,2

50 - 74,9 %

Kvinner og menn

64

26,0

64

24,7

58

22,1

Kvinner

61

31,0

61

29,0

53

24,8

Menn

3

6,1

3

6,1

5

10,4

2008

2009

2010


Stillingsprosent


Kjønn

Antall ansatte


Prosent

Antall ansatte


Prosent

Antall ansatte


Prosent

75 - 99,9 %

Kvinner og menn

50

20,3

60

23,2

60

22,9

Kvinner

48

24,4

58

27,6

58

27,1

Menn

2

4,1

2

4,1

2

4,2

100 %

Kvinner og menn

106

43,1

110

42,5

109

41,6

Kvinner

65

33,0

71

33,8

75

35,0

Menn

41

83,7

39

79,6

34

70,8


Oversikten som er utarbeidet av KS, viser at det er stor andel kvinner ansatt i Gjerstad kommune med ulik stillingsbrøk. Spesielt med en prosent på 50 - 74,9 % er andelen kvinner høy. De fleste ansatte har 75 – 100 % stilling. Det jobbes bevist med å redusere andelen som ufrivillig er ansatt i lave stillingsbrøker.


Oversikt over antall kvinner og menn ansatt i de ulike sektorer


Kvinner

Menn

Sektor

Andel kvinner i %

Andel menn i %

I ALT

214

48

82

18

Sentraladministrasjonen

7

6

54

46

Oppvekst

75

19

80

20

PP-tjeneste

2

0

100

0

Grunnskole

37

18

67

33

Barnehager

35

1

97

3

Fritidshjem / SFO

7

0

100

0

Helse/sosial

121

11

92

8

Administrasjon

0

2

0

100

Alm helsevern

13

0

100

0

Alders- og sykehjem

67

6

92

8

PU

24

1

96

4

Hjemhjelp/-sykepl

19

1

95

5

Sosialhjelp

8

2

80

20

Andre virksomheter

1

1

50

50

Kultur

1

1

50

50

Teknisk sektor

12

10

55

45

Ymse

3

3

50

50

Oversikten som er utarbeidet av KS viser at det er stor forskjell mellom de ulike sektorene når det gjelder andel ansatte av kvinner og menn, i alt utgjør kvinner 82 % av de ansatte i Gjerstad kommune.

Oversikten må leses med bakgrunn i at inndelingen i enheter i Gjerstad ikke stemmer helt med inndelingen i tabellen.


Vedlegg: Oversikt over sykefravær


Sykefravær i Gjerstad kommune -

image

erioden 4. kvartal 2009 til 3. kvartal 2010

0

I alt

8,0

0,6

0,8

1,9

4,8

Menn

6,4

0,4

0,8

1,5

3,6

Kvinner

8,4

0,6

0,7

1,9

5,1

Undervisnin

4,7

0,2

0,5

1, I

2,8

Menn

9,9

0,1

1,0

1,1

7,7

Kvinner

1,6

0,2

0,2

1,1

0,0

Turnus

9,0

0,6

0,9

2,8

'i

Menn

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

Kvinner

9,1

0,6

0,9

2,9

4,7

Annet

8,6

0,7

0,8

1,6

5,6

Menn

4,7

0,6

0,8

1,8

1,5

Kvinner

9,9

0,7

0,7

1,5

7,0

Samlet sykefravær i perioden 4. kvartal 2008 - 3. kvartal 2009 var 7,2 mot 8,0 for perioden vist i tabellen over. Størst økning har det vært på fravær over 40 dager. Opplysningene er gitt av KS.

Vedlegg: Oversikt over uttatt permisjon Permisjoner i Gjerstad kommune -

I alt

3,0

0,2

0,3

0,0

Menn

1,4

0,1

0,9

0,0

Kvinner

3,4

0,2

0,2

0,0

Undervisnin

2,6

0,1

1,8

0,7

0,0

Menn

2,3

0,0

0,8

1,5

0,0

Kvinner

2,8

0,1

2,4

0,3

0,0

Turnus

5,7

0,1

5,4

0,3

0,0

Menn

0,4

0,0

0,0

0,4

0,0

Kvinner

5,8

0,1

5,4

0,3

0,0

Annet

1,6

0,3

1,0

0,2

0,0

Menn

1,0

0,2

0,2

0,6

0,0

Kvinner

1,8

0,3

1,3

0,1

0,0

I alt

3,0

0,2

0,3

0,0

Menn

1,4

0,1

0,9

0,0

Kvinner

3,4

0,2

0,2

0,0

Undervisnin

2,6

0,1

1,8

0,7

0,0

Menn

2,3

0,0

0,8

1,5

0,0

Kvinner

2,8

0,1

2,4

0,3

0,0

Turnus

5,7

0,1

5,4

0,3

0,0

Menn

0,4

0,0

0,0

0,4

0,0

Kvinner

5,8

0,1

5,4

0,3

0,0

Annet

1,6

0,3

1,0

0,2

0,0

Menn

1,0

0,2

0,2

0,6

0,0

Kvinner

1,8

0,3

1,3

0,1

0,0

i erioden 4. kvartal 2009 til 3. kvartal 2010

image


Permisjon med lønn (ved barns sykdom, svangerskaps- /omsorgspermisjon) har totaltsett økt fra fo1Tige periode(4. kv. 2008 - 3. kv. 2009), 2,1 mot 3,0 i siste periode. Størst økning var det på området svangerskaps-/omsorgspermisjon hvor andelen naturlig nok var størst for kvinner.

image

Gjerstad kommune

Dato:

14.04.2011

Cecilie A. Løvdal

Arkivref:

2010/1856-5 / 210

37119734

cecilie.lovdal@gjerstad.kommune.no

Dato:

14.04.2011

Cecilie A. Løvdal

Arkivref:

2010/1856-5 / 210

37119734

cecilie.lovdal@gjerstad.kommune.no

Administrasjonsenheten


image

Saksnr

Utvalg

Møtedato

11/31

Formannskapet

10.05.2011

11/40

Kommunestyret

19.05.2011

11/12

Administrasjonsutvalg

10.05.2011

Saksnr

Utvalg

Møtedato

11/31

Formannskapet

10.05.2011

11/40

Kommunestyret

19.05.2011

11/12

Administrasjonsutvalg

10.05.2011

Årsregnskap 2010

Saksfremlegg


Rådmannens innstilling:

Det fremlagte driftsregnskap for 2010 som viser et regnskapsmessig mindreforbruk, kr 9.434.404, fastsettes som Gjerstad kommunes driftsregnskap for 2010.


Beløpet disponeres som følger.

Avsetning til ubundet disposisjonsfond: kr. 8.934.404 Avsetning til fond for kompetanseutvikling: kr 300.000

Avsetning til fond for samfunnsutvikling/kommuneplan: kr 200.000


Rådmannen gis fullmakt til å disponere fond for kompetanseutvikling og fond for samfunnsutvikling/kommuneplan.


Det fremlagte investeringsregnskapet for 2010 som viser et udekket beløp på kr.2.599.024 samt et udisponert beløp på kr. 1.890.148 fastsettes som Gjerstad kommunes investeringsregnskap for 2010.


Beløpene dekkes inn/disponeres som følger:

2 536 291 Dekkes ved ubrukte lånemidler

-1 890 148 Avsettes til ubundet investeringsfond

62 733 Dekkes ved bruk av ubundet investeringsfond


Saksprotokoll i Formannskapet - 10.05.2011 - -


Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.


Formannskapets innstilling:

Formannskapet behandler saken i møte den 10.05.2011 og innstillingen ettersendes.

Saksdokumenter:


Saksopplysninger:

Regnskapet for 2010 ble avsluttet 28.03.2011 og overlevert revisjonen samme dato. Arendal revisjonsdistrikt avga sin revisjonsberetning 07.04.2011.


Rådmannens vurdering/merknader:

DRIFTSREGNSKAPET


Overskudd er virkelig resultat målt mot regulert budsjett. Kommunen har et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på kr. 9.434.404. Kr. 8.934.404 av overskuddet foreslås overført ubundet disposisjonsfond, og kommunen vil etter et slikt vedtak ha totalt kr 26.607.519 på det generelle disposisjonsfondet. Disposisjonsfondet er viktig å ha med seg for å møte våre fremtidige utfordringer knyttet til økte kapitalkostnader som følge av store investeringer, samt endring av regnskapsreglene knyttet til merverdiavgiftskompensasjon og kostnader knyttet til premieavvik.


Rådmannen ønsker å sette av et sentralt styrt fond på kr. 300.000 til kompetanseutvikling, lederutvikling mv, samt et sentralt styrt fond på kr 200.000 til samfunnsutvikling/kommuneplanarbeid.


Rådmannen vil benytte anledningen til å takke samtlige enheter for god budsjettstyring gjennom 2010. Økonomireglementet tilsier at enheter kan få med seg deler av overskudd til neste år og tilsvarende at underskudd kan gi trekk i neste års ramme. Vurderingen foretas av rådmannen i lys av måloppnåelse, kvalitet på tjenesteleveranse og medarbeidertilfredshet. For 2010 er det tilført følgende midler til disposisjonsfond for enhetene:

Fiane skole 200.000kr PLO 200.000kr

Adm.enheten 185.000kr Barnehage 100.000kr


INVESTERINGSREGNSKAPET


De enkelte investeringsregnskapene fremgår av regnskapet, og er også omtalt i årsmeldingen. Etter at finansieringen av investeringene er gjort i henhold til budsjett, har kommunen et udekket beløp på kr 2.599.024 samt et udisponert beløp på kr 1.890.148 som stammer fra kapitalnedsettelser fra Agder Energi samt nedbetalt lån fra Holmen gård på 1.200.000.


Det udekkede beløpet foreslås dekket/disponert som følger:


2 536 291 Dekkes ved ubrukte lånemidler

-1 890 148 Avsettes til ubundet investeringsfond

62 733 Dekkes ved bruk av ubundet investeringsfond

PS 11/41 Eventuelt:

1


image

Gjerstad kommune Møteprotokoll


Utvalg: Kommunestyret

Møtested: kommunestyresalen, Almuestaua Dato: 14.06.2011

Tid: 18:30


Faste medlemmer som møtte:

Navn

Funksjon

Representerer

Birger Westlund

Medlem

H

Ånon Ausland

Medlem

V

Brit Brendalsmo

Medlem

AP

Kjell Trygve Grunnsvoll

Varaordfører

SP

Jon Olav Gryting

Medlem

KRF

Rune Hagestrand

Ordfører

H

Samuel Arnt Larsen

Medlem

AP

Kai Ove Sandåker

Medlem

V

Hans Martin Ulltveit

Medlem

SP

Arnhild Fone

Medlem

H

Else Uyar

Medlem

KRF

Kathrine Hagane

Medlem

AP

Simen Andreas Aasbø

Medlem

AP

Inger Haldis Løite

Medlem

AP

Håkon Sundsli

Medlem

AP

Kåre Dalane

Medlem

SP

Knut Erik Ulltveit

Medlem

SP

Elise Aasbø

Medlem

H

Navn

Funksjon

Representerer

Birger Westlund

Medlem

H

Ånon Ausland

Medlem

V

Brit Brendalsmo

Medlem

AP

Kjell Trygve Grunnsvoll

Varaordfører

SP

Jon Olav Gryting

Medlem

KRF

Rune Hagestrand

Ordfører

H

Samuel Arnt Larsen

Medlem

AP

Kai Ove Sandåker

Medlem

V

Hans Martin Ulltveit

Medlem

SP

Arnhild Fone

Medlem

H

Else Uyar

Medlem

KRF

Kathrine Hagane

Medlem

AP

Simen Andreas Aasbø

Medlem

AP

Inger Haldis Løite

Medlem

AP

Håkon Sundsli

Medlem

AP

Kåre Dalane

Medlem

SP

Knut Erik Ulltveit

Medlem

SP

Elise Aasbø

Medlem

H

image


Faste medlemmer som ikke møtte:

Navn Funksjon Representerer

image

Knut Hagelia MEDL AP

Ragnhild Løvdal Kveim MEDL H

Gro Anita Gundersen MEDL FRP


Varamedlemmer som møtte:

Navn Møtte for Representerer

image

Jan Erik Borgli Knut Hagelia AP Jonna Elisabeth Petersen Ragnhild Løvdal Kveim H


Fra administrasjonen møtte:

Navn Stilling

image

Lars Lauvhjell rådmann

Egil Nic. Haugland Enhetsleder

Espen Grimsland Økonomisjef


Det lyktes ikke å få tak i vararepresentanter for Gro Anita Gundersen. De voterende antall er dermed 20.

2


Saksliste


Saksnr Innhold

image

PS 11/43 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

PS 11/44 Referatsaker

RS 11/41 Ordføreren: Gjøremål m.v. siden forrige møte

RS 11/42 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

RS 11/43 Innkalling til styremøte i Østre Agder 10.6.2011 (sendt medlemmene pr. e-post)

RS 11/44 Protokoll fra møte i Gjerstad ungdomsstyre i mai (sendt medlemmene pr. e-post)

RS 11/45 Fylkesmannen: Gjerstad forliksråd - valg av nytt medlem og formann RS 11/46 Agder Energi: Nyhetsbrev nr. 2/2011 (deles ut i møtet)

RS 11/47 Agder Energi: Referat fra eiermøte den 18.5.11 (deles ut i møtet) RS 11/48 KS, Agder: Aktuelt (deles ut i møtet)

PS 11/45 Kjøp av tomt - Forskuddering finansering

PS 11/46 Tertialrapport 1. tertial 2011

PS 11/47 2.gangs behandling av detaljregulering av boligfelt på Mostad. PS 11/48 Fritak for eiendomsskatt

PS 11/49 Samhandlingsreformen - ansettelse av samfunnsmedisiner i et tre-årig prosjekt i Østre Agder

PS 11/50 Prisvurdering av næringstomter på Brokelandsheia

PS 11/51 Forslag om utplassering av kriminelle asylsøkere i kommunene – brev til regjeringen

PS 11/52 Eventuelt:


PS 11/43 Godkjenning av protokoll fra forrige møte


Saksprotokoll i Kommunestyret - 14.06.2011 - -

Protokollen ble godkjent.

3


PS 11/44 Referatsaker


RS 11/41 Ordføreren: Gjøremål m.v. siden forrige møte RS 11/42 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

RS 11/43 Innkalling til styremøte i Østre Agder 10.6.2011 (sendt medlemmene pr. e-post) RS 11/44 Protokoll fra møte i Gjerstad ungdomsstyre i mai (sendt medlemmene pr. e-post) RS 11/45 Fylkesmannen: Gjerstad forliksråd - valg av nytt medlem og formann

RS 11/46 Agder Energi: Nyhetsbrev nr. 2/2011 (deles ut i møtet)


RS 11/47 Agder Energi: Referat fra eiermøte den 18.5.11 (deles ut i møtet) RS 11/48 KS, Agder: Aktuelt (deles ut i møtet)


Saksprotokoll i Kommunestyret - 14.06.2011 - -


I tillegg til oppførte referatsaker orienterte rådmannen om følgende:


Besvarte spørsmål fra representanten Arnhild Fone framført i sist kommunestyremøte og opplyste om at det ikke er utarbeidet en fullstendig vedlikeholdsplan for kommunale bygninger og orienterte om vedlikeholdsoppgavene.


Rådmannen opplyste også om at det kan være aktuelt å selge kommunale boliger og begrunnelse for dette.


Rådmannen viste til innspill fra Samuel A. Larsen i sist kommunestyremøte om å avsette en sum fra ubundet driftsfond til vedlikeholdsoppgaver.

Rådmannen opplyste om at saken ikke er ferdig utredet og kommer til behandling i kommunestyret over sommerferien.


Rådmannen orienterte om at det nå ser ut til at Jernbaneverket og Vegvesenet kommer til enighet om koordinering av sine innspill til kommuneplanen.

Dette gjør til at planen trolig kan behandles av kommunestyret i første møte etter sommerferien.


Rådmannen opplyste om at han har fått tilbakemeldinger fra brukere av tjenestene om at ny avtale med Risør/organisering av landbrukstjenestene fungerer greit.


PS 11/45 Kjøp av tomt - Forskuddering finansering


Formannskapets tilråding til vedtak:

Formannskapets innstilling vil bli lagt fram i møtet.


Rådmannens innstilling:

På bakgrunn av de boligsosiale utfordringer Gjerstad kommune står overfor, anbefaler rådmannen at prosjektet iverksettes.

4


  1. Gjerstad kommune kjøper arealet fra Jan Olav Ausland til en pris av kr. 150.000.

  2. I tillegg til kjøpesummen godkjenner kommunestyret kostnadene for opparbeidelse av boligtomten med en prosjektkostnad inntil kr. 200.000.

  3. Låneopptak for 2011 økes med kr. 350 000,-


Saksprotokoll i Formannskapet - 07.06.2011


Uttrykket ”robust bolig” ble kommentert.

Formannskapet ba administrasjonen undersøke om det er flere beboere i området som ønsker å koble seg på det kommunale vannverket.


Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.


Saksprotokoll i Kommunestyret - 14.06.2011 - -


Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.


PS 11/46 Tertialrapport 1. tertial 2011

Formannskapets tilråding til vedtak:

Formannskapets innstilling vil bli lagt fram i møtet.


Rådmannens innstilling:

Kommunestyret tar tertialrapport for 1. tertial 2011 til orientering.

Saksprotokoll i Formannskapet - 07.06.2011 Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Saksprotokoll i Kommunestyret - 14.06.2011 - - Varaordfører Kjell Trygve Grunnsvoll foreslo: ”Kommunestyret tar tertialrapporten til orientering.

Kommunestyret er bekymret for det høye sykefraværet ved Visedal barnehage. Bedriftshelsetjenesten engasjeres til å kartlegge årsaksforholdene rundt det høye sykefraværet i enheten.

Administrasjonsutvalget skal forelegges rapport om årsakene og eventuelle iverksatte tiltak i sitt møte i september”


Ved alternativ votering mellom rådmannens innstilling og forslaget fra Kjell Trygve Grunnsvoll ble Grunnsvolls forslag enstemmig vedtatt.

5


PS 11/47 2.gangs behandling av detaljregulering av boligfelt på Mostad.


Rådmannens innstilling:

Gjerstad kommunestyre vedtar, i medhold av plan- og bygningsloven § 12-12, detaljert reguleringsplan for Mostad gnr. 14 bnr. 7 m/fl med plankart datert 21.01.11 sist revidert

      1. og bestemmelser datert 22.01.11, sist revidert 03.06.11.


        Kommunestyrets endelige vedtak om reguleringsplan kan påklages jf. § 1-9 i plan- og bygningsloven.


        Saksprotokoll i Kommunestyret - 14.06.2011 - -


        Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.


        PS 11/48 Fritak for eiendomsskatt

        Fritak for eiendomsskatt Rådmannens innstilling:

        Eiendommer som nyttes til kirker, menighetshus, grendehus, klubbhus og lignende gis i medhold av eigedomsskattelova §7 a) etter søknad fritak for eiendomsskatt. Dette gjelder eiendommer som drives av lag, foreninger og stiftelser på et ideelt eller humanitært grunnlag.


        Bygninger med historisk verdi gis i medhold av eigedomsskattelova §7 b) etter søknad fritak for eiendomsskatt. Dette gjelder bygninger fredet etter kulturminneloven §§4, 15 og 20.


        Rådmannen gis fullmakt til å innvilge søknader som oppfyller ovenstående kriterier.

        Saksprotokoll i Kommunestyret - 14.06.2011 - -


        Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.


        PS 11/49 Samhandlingsreformen - ansettelse av samfunnsmedisiner i et tre-årig prosjekt i Østre Agder

        Rådmannens innstilling:


        Gjerstad kommune slutter seg til forslaget om ansettelse av samfunnsmedisiner i et treårig prosjekt i Østre Agder.


        Saksprotokoll i Kommunestyret - 14.06.2011 - -


        Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

        6


        PS 11/50 Prisvurdering av næringstomter på Brokelandsheia


        Rådmannens innstilling:

        Gjerstad kommune setter ned prisene på næringstomter på Brokelandsheia.


        • Prisene utenfor sentrumsområdet settes til:

          1. 260 kr/m2 for råtomt med VVA til tomtegrense (en reduksjon på vel 35 % ift dagens pris)

          2. 395 kr/m2 for grovopparbeidet tomt med VVA til tomtegrense (en reduksjon på vel 25 % ift dagens pris)


          Det gis rom for forhandlinger på pris utenfor sentrumsområdet, hvis kjøper selv ønsker å bygge ut VVA.


        • Prisene innenfor definert sentrumsområde settes til:

  1. 260 kr/m2 for råtomt med VVA til tomtegrense

  2. 420 kr/m2 for grovopparbeidet tomt med VVA til tomtegrense

  3. 500 kr/m2 for opparbeiding av fellesareal kommer som et tillegg i prisen, for både råtomt og grovopparbeidet tomt, innenfor definert sentrumsområde.


Saksprotokoll i Kommunestyret - 14.06.2011 - -


Saksbehandler Tone Berger Ausland møtte ved behandlingen av denne saka. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.


PS 11/51 Forslag om utplassering av kriminelle asylsøkere i kommunene.


Saksprotokoll i Kommunestyret - 14.06.2011 - -


Kommunestyret voterte over forslag fra ordføreren om å sende brev til Regjeringa. 12 representanter stemte for å sende brev i samsvar med ordførerens utkast.

8 representanter stemte imot.


PS 11/52 Eventuelt:


Saksprotokoll i Kommunestyret - 14.06.2011 - -


Under eventuelt ble følgende saker behandlet:


Inger Løite viste til at Kriminalomsorgen har ansvar for gjennomføring av samfunnsstraff og uttrykte skuffelse over at Gjerstad ikke har skaffet arbeidsplasser for straffedømte.

Hun signaliserte at kommunen bør være positiv til å finne plasser slik at de straffedømte kan få en ny sjanse i egen kommune og ikke må sendes til andre kommuner.


Samuel Larsen etterlyste melkepulver til kaffen.


Ånon Ausland stilte spørsmål om hva som kan gjøres av tiltak for uorganisert ungdom og fremmet følgende forslag på vegne av Gjerstad Venstre:

7


”Gjerstad kommunestyre innvilger kr. 20.000 til asfaltering og grusing av en skatepark ved Klokkargården stadion.

Pengene dekkes av formannskapets disposisjonskonto.”


Det ble besluttet å votere over forslaget som ble enstemmig vedtatt.

image

Gjerstad kommune Møteinnkalling


Utvalg: Kommunestyret

Møtested: kommunestyresalen, Almuestaua Dato: 14.06.2011

Tid: 18:30


Evt. lovlige forfall meldes til utvalgssekretær, Kai Høgbråt, tlf.: 37119750 – eller pr. e-post; kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no - som sørger for innkalling av vararepresentanter.

image

Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.


Gro Anita Gundersen og Ragnhild Løvdal Kveim har meldt forfall. I deres sted innkalles Tone Elisabeth Sølvberg og Jonna Elizabeth Petersen til å møte.


Innkalling er sendt til:

Navn


Funksjon


Representerer

Knut Hagelia

Medlem

AP

Kathrine Hagane

Medlem

AP

Samuel Arnt Larsen

Medlem

AP

Inger Haldis Løite

Medlem

AP

Håkon Sundsli

Medlem

AP

Brit Brendalsmo

Medlem

AP

Kjell Trygve Grunnsvoll

Varaordfører

SP

Kåre Dalane

Medlem

SP

Ånon Ausland

Medlem

V

Kai Ove Sandåker

Medlem

V

Rune Hagestrand

Ordfører

H

Ragnhild Løvdal Kveim

Medlem

H

Birger Westlund

Medlem

H

Gro Anita Gundersen

Medlem

FRP

Simen Andreas Aasbø

Medlem

AP

Knut Erik Ulltveit

Medlem

SP

Arnhild Fone

Medlem

H

Hans Martin Ulltveit

Medlem

SP

Jon Olav Gryting

Medlem

KRF

Else Uyar

Medlem

KRF

Elise Aasbø

Medlem

H


Side 1

Saksliste


Saksnr Innhold

image

PS 11/43 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

PS 11/44 Referatsaker

RS 11/41 Ordføreren: Gjøremål m.v. siden forrige møte

RS 11/42 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

RS 11/43 Innkalling til styremøte i Østre Agder 10.6.2011 (sendt medlemmene pr. e-post)

RS 11/44 Protokoll fra møte i Gjerstad ungdomsstyre i mai (sendt medlemmene pr. e-post)

RS 11/45 Fylkesmannen: Gjerstad forliksråd - valg av nytt medlem og formann RS 11/46 Agder Energi: Nyhetsbrev nr. 2/2011 (deles ut i møtet)

RS 11/47 Agder Energi: Referat fra eiermøte den 18.5.11 (deles ut i møtet) RS 11/48 KS, Agder: Aktuelt (deles ut i møtet)

PS 11/45 Kjøp av tomt - Forskuddering finansering

PS 11/46 Tertialrapport 1. tertial 2011

PS 11/47 2.gangs behandling av detaljregulering av boligfelt på Mostad. PS 11/48 Fritak for eiendomsskatt

PS 11/49 Samhandlingsreformen - ansettelse av samfunnsmedisiner i et tre-årig prosjekt i Østre Agder

PS 11/50 Prisvurdering av næringstomter på Brokelandsheia

PS 11/51 Forslag om utplassering av kriminelle asylsøkere i kommunene – brev til regjeringen

PS 11/52 Eventuelt:


Side 2

PS 11/43 Godkjenning av protokoll fra forrige møte


Side 3

PS 11/44 Referatsaker


RS 11/41 Ordføreren: Gjøremål m.v. siden forrige møte RS 11/42 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

RS 11/43 Innkalling til styremøte i Østre Agder 10.6.2011 (sendt medlemmene pr. e-p


RS 11/44 Protokoll fra møte i Gjerstad ungdomsstyre i mai (sendt medlemmene pr. RS 11/45 Fylkesmannen: Gjerstad forliksråd - valg av nytt medlem og formann

RS 11/46 Agder Energi: Nyhetsbrev nr. 2/2011 (deles ut i møtet)


RS 11/47 Agder Energi: Referat fra eiermøte den 18.5.11 (deles ut i møtet) RS 11/48 KS, Agder: Aktuelt (deles ut i møtet)


Side 4

image

Gjerstad kommune

Enhet for samfunn og teknikk

Saksfremlegg


Dato: Arkivref:

13.05.2011

2008/1399-10 / F17

Simon Gukasjan

37119724

simon.gukasjan@gjerstad.kommune.no


Saksnr

Utvalg

Møtedato

11/38

Formannskapet

07.06.2011

11/45

Kommunestyret

14.06.2011


image

Kjøp av tomt – Budsjettregulering


Formannskapets tilråding til vedtak:

Formannskapets innstilling vil bli lagt fram i møtet.


Rådmannens innstilling:

På bakgrunn av de boligsosiale utfordringer Gjerstad kommune står overfor, anbefaler rådmannen at prosjektet iverksettes.


  1. Gjerstad kommune kjøper arealet fra Jan Olav Ausland til en pris av kr. 150.000.

  2. I tillegg til kjøpesummen godkjenner kommunestyret kostnadene for opparbeidelse av boligtomten med en prosjektkostnad inntil kr. 200.000.

  3. Låneopptak for 2011 økes med kr. 350 000,-


    Vedlegg:


    Saksopplysninger:

    Bygging av 2 robuste boliger til personer med spesielle behov ble videreført i handlingsprogrammet for 2011-2014. Robuste boliger er i tråd med intensjonen i Boligsosial handlingsplan 2009-2013, mennesker med avhengighetssyndrom. Kommunens mål for god boligpolitikk er å skaffe nok boliger til vanskeligstilte. På bakgrunn av dette ønsker Gjerstad kommunen erverve tomt til 2 boliger.


    Kommunen har vært i kontakt med eier av eiendom gnr. 13 bnr. 23 ved Langvei. Eier av eiendommen Jan Olav Ausland fremviste eiendomstaksten som var på kr. 150.000,-.

    Kommunen har inngått en muntlig avtale at eiendommen kjøpes dersom formannskapet vedtar at noe av midlene som er avsatt i investeringsbudsjettet 2012 kan brukes til kjøp av boligtomta.


    Kommunen trenger da kr. 350.000,- til kjøp av boligtomt og opparbeidelse av tomta. I tillegg bør boligene knyttes til kommunalt vann.


    Side 5

    Prosjektet er tidligere finansiert av kommunestyret for 2012, og budsjettregulering må gjøres.


    Lokalisering

    Tomten som foreslås kjøpt, er valgt ut fra en samlet vurdering av blant annet følgende forhold:


    Konsekvenser i forhold til kommuneplan:

    Tomten som foreslås er privat eiendom og har bolig som formål i kommuneplan.


    Rådmannens vurdering/merknader:

    Boligsosial handlingsplan har som mål at kommunens innbyggere skal disponere en god og egnet bolig uavhengig av blant annet helsemessige eller sosiale forutsetninger. Gjerstad kommune har stort antall boliger for ulike kategorier leietakere. Robuste boliger er ny type bolig som representerer et ønsket tilskudd i boligmassen for å oppnå bedre tilpasning til enkeltes behov. Tomten som er beskrevet ovenfor egner seg godt til brukergruppen.


    Melding om vedtak sendes til:


    Side 6


    TAKSERINGSF


    image

    Generell beskrivelse

    Takstmann Thomas Kildahl

    Tømrer/ bygningstekniker

    I

    LJ


    Tomt beliggende ved Melås i Gjerstad. På tomten har det tidligere vært oppført en enebolig. Denne ble totalskadet i brann. Tomten er ryddet.


    Tomten har privat septik og brønnvann.


    Det er ca. 1,5 km til Gjerstad sentrum, hvor det er forretninger, skole, jernbane, buss pg servicetilbud.

    Tomt beliggende ved Melås i Gjerstad. På tomten har det tidligere vært oppført en enebolig. Denne ble totalskadet i brann. Tomten er ryddet.


    Tomten har privat septik og brønnvann.


    Det er ca. 1,5 km til Gjerstad sentrum, hvor det er forretninger, skole, jernbane, buss pg servicetilbud.



    image

    Andre opplysninger


    Hjemmelshaver: Jan Olav Ausland Konsesjonsplikt: Nei.

    Siste omsetning/ år: 400 000,-/ 2003.

    Hjemmelshaver: Jan Olav Ausland Konsesjonsplikt: Nei.

    Siste omsetning/ år: 400 000,-/ 2003.


    Arealer


    Bruttoareal

    m2

    Bruksareal

    m2

    Byggeår

    Tomteareal

    985 m2 eiet tomt


    Teknisk verdi


    image

    Normale tomtekostnader inkl. opparbeidelse:

    Sum teknisk verdi:

    kr 150 000

    kr 150 000


    På bakgrunn av ovenstående settes dagens markedsverdi til:


    Kr 150 000,-

    På bakgrunn av ovenstående settes dagens markedsverdi til:


    Kr 150 000,-



    image

    Risør, 12.02.2008


    image


    image

    Taksbnann MNTF


    Adresse: Myrstad, 4990 Søndeled Mobil: 410 46 178

    www.kildahl.net


    E-post: thomas@kildahl.net Side 2av 2

    Konto nr: 2907 11 29738

    Org. nr: 981 263 286 MVA

    Utskriftsdato:27.06.2008


    Side 7


    TAKsERINGsF

    Takstmann Thomas Kildahl

    image

    Tømrer/ bygningstekniker


    image

    Tomtetakst

    Granheim

    Gårdsnummer: 13 Bruksnummer: 23 Gjerstad kommune


    Utført av

    Thomas Kildahl



    image

    Forutsetninger og mandat


    Denne vurderingen er gjort på bakgrunn av takstmannens kjennskap til området, sammenlignbare omsetninger, opplysninger fra lnfoland/ Norges Eiendommer og opplysninger gitt av rekvirenten.

    Denne vurderingen er gjort på bakgrunn av takstmannens kjennskap til området, sammenlignbare omsetninger, opplysninger fra lnfoland/ Norges Eiendommer og opplysninger gitt av rekvirenten.


    Oppdraget

    Rekvirent

    Dato rekvirert

    Befarin / tilstede

    Jan Olav Ausland

    06.11.2007

    06.11.2007/ Jan Olav Ausland


    image


    Adresse: Myrstad, 4990 Søndeled Mobil: 410 46 178

    www.kildahl.net


    1. post: thomas@kildahl.net Side 1 av 2


      Side 8

      Konto nr: 2907 11 29738

      Org. nr: 981 263 286 MVA

      Utskriftsdato: 27.06.2008

      image

      Gjerstad kommune

      Dato:

      27.05.2011

      Espen Grimsland

      Arkivref:

      2011/693-1 / 153

      37 11 97 36

      espen.grimsland@gjerstad.kommune.no

      Dato:

      27.05.2011

      Espen Grimsland

      Arkivref:

      2011/693-1 / 153

      37 11 97 36

      espen.grimsland@gjerstad.kommune.no

      Administrasjonsenheten


      image

      Saksnr

      Utvalg

      Møtedato

      11/37

      Formannskapet

      07.06.2011

      11/46

      Kommunestyret

      14.06.2011

      Saksnr

      Utvalg

      Møtedato

      11/37

      Formannskapet

      07.06.2011

      11/46

      Kommunestyret

      14.06.2011

      Tertialrapport 1. tertial 2011 Formannskapets tilråding til vedtak:

      Formannskapets innstilling vil bli lagt fram i møtet.


      Rådmannens innstilling:

      Kommunestyret tar tertialrapport for 1. tertial 2011 til orientering.


      Saksdokumenter:

      • Tertialrapport 1. tertial 2011


    Saksopplysninger:

    Ingen ut over vedlagte rapport.


    Rådmannens vurdering/merknader:

    Intet spesielt.

    Saksfremlegg


    Side 9


    TERTIALRAPPORT

    Økonomisk oversikt for Gjerstad kommune

    30. april 2011


    1. Generelle kommentarer

    side

    2

    2. Finansrapportering i henhold til finansreglementet pkt. 6.1 og 7.7

    side

    2

    3. Generelle inntekter og utgifter drift (regnskapsskjema 1A)

    side

    3

    4. Regnskap for enhetene

    side

    4

    5. Investeringsregnskapet

    side

    14


    Side 10

    Generelle kommentarer


    Enhetenes økonomiske resultater i 1. tertial vitner om god budsjettstyring, og per i dag tyder alt på at kommunen som helhet i 2011 vil kunne komme i mål noenlunde i henhold til budsjett. Til tross for kutt i rammene fra 2010 til 2011, later det altså til at enhetene har tilpasset seg den nye situasjonen på en svært god måte.

    Hva angår over- og underforbruk i de enkelte enheter, vises det til enhetenes egne kommentarer. Folketallet i kommunen har i første kvartal 2011 utviklet seg slik:

    Folketallet 01.01.2011

    2 497

    + Fødte

    3

    - Døde

    3

    + Innvandring

    4

    - Utvandring

    0

    + Innflytting, innenlandsk

    26

    - Fraflytting, innenlandsk

    39

    = Folketallet 01.04.2011

    2 488


    Nedgangen i folketall gir grunn til bekymring hva fremtidige skatte- og rammetilskuddsinntekter angår, og innbyggertallet per 01.07.2011 vil danne grunnlaget for rammetilskuddet i 2012.


    Kommunens disposisjonsfond utgjorde 01.01.2011 kr 17.673.115. I tillegg ble kr 8.934.404 av regnskapsmessig mindreforbruk fra 2010 den 19.05.2011 vedtatt avsatt til fondet (kommunestyresak 11/40). Fondet utgjør etter dette kr 26.607.519.


    Den store økningen i lånegjeld i 2010 har gjort oss betydelig mer sårbare enn tidligere med hensyn til svingninger i rentenivået. Det vil derfor være av avgjørende betydning å bevare disposisjonsfondet, for å kunne møte eventuelle renteøkninger uten å måtte foreta brå og drastiske kutt i kommunens tjenestetilbud.


    Finansrapportering i henhold til finansreglementet pkt. 6.1 og 7.7


    Det er ikke foretatt finansielle plasseringer i 2011.


    Kommunens midler til driftsformål er i sin helhet plassert på konto i Gjerstad Sparebank. Saldo per 30.04.2011 var kr 68.547.218,60. Rentebetingelsene er 3 mnd NIBOR +0,40%. Det foretas daglig avlesning, slik at vår rente endres fra dag til dag i takt med markedsrentene. Per 30.04.2011 utgjorde 3 mnd NIBOR 2,71%, og vår innskuddsrente i Gjerstad Sparebank var følgelig 3,11% denne dagen.


    Det er i 2011 tatt opp lån i Husbanken kr 5.000.000 til videreformidling startlån, i henhold til kommunestyrevedtak 15.12.2010.


    Kommunen har per 30.04.2011 kr 257.618.096 i gjeld til Kommunalbanken, med p.t.-rente 2,60%. I tillegg kommer kr 32.732.915 i gjeld til Husbanken (startlån) med p.t.-rente 2,70%.


    2


    Side 11

    Generelle inntekter og utgifter drift


    REGNSKAPSSKJEMA 1A

    Budsjett HELE 2011

    Regnskap 30.04.2011

    1

    Skatt på inntekt og formue

    -37 871 000

    -12 016 919

    2

    Ordinært rammetilskudd

    -87 720 000

    -31 475 530

    3

    Skatt på eiendom

    -2 000 000

    0

    4

    Andre direkte eller indirekte skatter

    0

    0

    5

    Andre generelle statstilskudd

    -6 602 000

    -3 544 368

    5.1 Rente- og avdragskompensasjon PLO

    -1 546 000

    0

    5.2 Investeringskomp. reform '97

    -234 000

    -117 144

    5.3 Momskompensasjon fra investeringsutg.

    -1 602 000

    -3 232 024

    5.4 Tilskudd særlig ressurskrevende tjenester

    -2 576 000

    0

    5.5 Rentekompensasjon skoleanlegg

    -309 000

    0

    5.6 Rentekompensasjon kirkebygg

    -140 000

    0

    5.7 Vertskommunetilskudd asylmottak

    -195 000

    -195 200

    6

    Sum frie disponible inntekter

    -134 193 000

    7

    Renteinntekter og utbytte

    -4 790 000

    -474 834

    7.1 Renteinntekt/avkastning plasseringer

    -650 000

    -474 834

    7.2 Utbytte/garantiinnt. fra lån Agder Energi

    -4 140 000

    0

    8

    Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter

    8 589 000

    2 310 340

    8.1 Renteutgifter på eksisterende gjeld

    8 125 000

    8.2 Renteutgifter på ny gjeld

    464 000

    9

    Avdrag på lån

    10 300 000

    367 342

    9.1 Avdrag på eksisterende gjeld

    10 300 000

    9.2 Avdrag på ny gjeld

    0

    10

    Netto finansinntekter/-utgifter

    14 099 000

    11

    Til dekning av tidl. års regnskapsm. merforbruk

    0

    0

    12

    Til ubundne avsetninger (disposisjonsfond)

    0

    13

    Til bundne avsetninger

    0

    14

    Bruk av tidl. års regnskapsm. mindreforbruk

    0

    15

    Bruk av ubundne avsetninger (disposisjonsfond)

    -5 052 000

    0

    16

    Bruk av bundne avsetninger

    0

    17

    Netto avsetninger

    -5 052 000

    0

    18

    Overført til investeringsbudsjettet

    641 000

    0

    19

    Til fordeling drift

    -124 505 000

    20

    Sum fordelt til drift (enhetene/rammeområdene)

    124 505 000

    21

    Merforbruk (+)/mindreforbruk (-)

    0

    Vi har her valgt å vise budsjettet for hele 2011 uten å periodisere dette. Grunnen til dette er at inntekter og utgifter kommer svært ujevnt gjennom året. Dette er også grunnen til at enkelte poster er angitt med null i regnskapet - dette er tilskudd som ennå ikke er utbetalt, men som vi vet kommer. Avsetninger er også angitt med null, da alle avsetninger først gjøres i forbindelse med regnskapsavslutningen.



    3


    Side 12

    Administrasjonsenheten


    Tjeneste

    Regnsk. 30.04.2011

    Budsj. 30.04.2011

    Avvik

    Forbruk %

    1100

    Kontroll og revisjon

    145 000

    122 668

    -22 332

    118,21

    1200

    Administrasjonsenheten

    2 694 543

    2 692 328

    -2 215

    100,08

    1205

    Felles IT-tjenester

    1 068 332

    850 996

    -217 336

    125,54

    1803

    Arbeidsmiljøutvalget

    0

    16 668

    16 668

    0,00

    1809

    Velferdstiltak ansatte

    0

    17 268

    17 268

    0,00

    2020

    Grunnskoleundervisning

    16 443

    0

    -16 443

    0,00

    3920

    Tilskudd til frimenigheter

    0

    36 668

    36 668

    0,00

    100

    Administrasjonsenh.

    3 924 317

    3 736 596

    -187 721

    105,02

    Kommentarer fra enheten:


    Innledningsvis bemerkes det at det pr. 30.04.2011 ikke er grunnlag for alarmerende meldinger om budsjettsituasjonen i enheten. Selv om regnskapstallene er høyere enn budsjettallene, har dette med periodisering av utgiftene å gjøre. Så langt er situasjonen under kontroll.


    Fravær

    Administrasjonsenhetens sykefravær 1. kvartal 2011 er 4,84% og nødvendiggjør ingen spesielle kommentarer.


    Medarbeidersamtaler

    Medarbeidersamtaler er for størstedelen avholdt og enkelte stillingsbeskrivelser ajourført som følge av samtalene.


    Prosjektstatus

    Enheten deltar i prosjektet innføring av eiendomsskatt som pågår. Enheten er også representert i Portalprosjektet i interkommunal styringsgruppe og arbeidsgruppe. Dette prosjektet har med kommunens hjemmesider å gjøre og er et fellesprosjekt i DDØ. Ellers deltar enheten også med representant i interkommunal arbeidsgruppe for tilrettelegging av opplæring/kompetanseheving i forbindelse med innføring av Windows 7 og Office 2010.


    Oppfølging/manglende oppfølging av politisk vedtatte saker Ingen spesielle kommentarer


    Spesielle forhold

    Enheten ”sliter” med å tilpasse oppgavene til ny virkelighet med 2 årsverk mindre. Det er en krevende øvelse, men vi skal klare å tilpasse oss.


    Status likestillingstiltak

    Ingen spesielle merknader. I administrasjonsenheten arbeider det 5 menn og 6 kvinner. Tar vi med rådmannen som får sin lønn m.v. over administrasjonsenhetens budsjett, blir det 6 menn og 6 kvinner.


    Opprettelse av nye og utvidelse av eksisterende stillingshjemler Budsjettsituasjonen gjør det umulig å utvide stillingshjemlene.


    4


    Side 13

    Politisk virksomhet


    Tjeneste

    Regnsk. 30.04.2011

    Budsj. 30.04.2011

    Avvik

    Forbruk %

    1000

    Pol.aktivitet,møtevirksom

    540 540

    629 256

    88 716

    85,90

    1001

    Utgifter til valg

    30 374

    45 632

    15 258

    66,56

    1002

    Politiske partier

    32 500

    0

    -32 500

    0,00

    1100

    Kontroll og revisjon

    1 050

    21 904

    20 854

    4,79

    1801

    Tillitsvalgte

    372

    0

    -372

    0,00

    1805

    Overformynderiet

    5 618

    4 892

    -726

    114,83

    1807

    Eldrerådet

    588

    0

    -588

    0,00

    8805

    Formannskap / ordf disp.

    0

    555 000

    555 000

    0,00

    110

    Politisk virksomhet

    611 041

    1 256 684

    645 643

    48,62

    Kommentarer fra enheten:


    Tjenesten ”Formannskapets / ordførers disposisjonskonto” er ikke periodisert, men viser sum for hele 2011. Disposisjonskontiene har ikke vært benyttet i 1. tertial 2011.


    Abel ungdomsskole


    Tjeneste

    Regnsk. 30.04.2011

    Budsj. 30.04.2011

    Avvik

    Forbruk %

    2020

    Grunnskoleundervisning

    3 426 049

    3 203 692

    -222 357

    106,94

    2230

    Skoleskyss

    225 522

    214 700

    -10 822

    105,04

    211

    Abel u-skole

    3 651 571

    3 418 392

    -233 179

    106,82

    Kommentarer fra enheten:


    Fravær

    Fraværet etter 1. kvartal er 10,45%. Dette er svært høyt og skyldes at 3 lærere er langtidssykemeldt


    Medarbeidersamtaler

    I henhold til oppsatt plan ble medarbeidersamtaler gjennomført i mars/april


    Prosjektstatus


    Oppfølging/manglende oppfølging av politiske vedtatte saker Midlertidig stilling utgår pr. 31.07.2011.



    5


    Side 14

    Spesielle forhold i den enkelte enhet

    Regnskapet viser balanse per 30.04.2011 med følgende merknader: Driftbudsjettet er belastet innkjøp av lærebøker som normalt vil komme i august.


    Likestillingstiltak

    Enheten har pt 8 kvinner og 9 menn i staben.


    Opprettelse av nye eller utvidelse av eksisterende stillingshjemler

    Det opprettes eller utvides ikke stillinger. Per 01.08.2011 blir bemanningen redusert med 1,6 stilling (en midlertidig stilling forsvinner, en 60% stilling lyses ikke ut)


    Gjerstad skole


    Tjeneste

    Regnsk. 30.04.2011

    Budsj. 30.04.2011

    Avvik

    Forbruk %

    2020

    Grunnskoleundervisning

    3 000 654

    3 222 276

    221 622

    93,12

    2150

    SFO

    116 931

    188 188

    71 257

    62,14

    2230

    Skoleskyss

    54 805

    110 212

    55 407

    49,73

    212

    Gjerstad skole

    3 172 391

    3 520 676

    348 285

    90,11

    Kommentarer fra enheten:


    Fravær

    Sykefraværet i første kvartal ligger totalt på 2,22%. Langtidssykefraværet har gått markert ned i forhold til i fjor. I en forholdsvis liten enhet får få personer forholdsvis stort utslag. Korttidssykefraværet er fremdeles lavt


    Medarbeidersamtaler

    Medarbeidersamtalene ble gjennomført i løpet av februar og mars.


    Prosjektstatus

    Status likestillingstiltak

    Enheten sliter fortsatt med å få ansatt nok menn. Det er en stor utfordring at bare 22% av de ansatte er menn


    6


    Side 15

    Fiane skole


    Tjeneste

    Regnsk. 30.04.2011

    Budsj. 30.04.2011

    Avvik

    Forbruk %

    2020

    Grunnskoleundervisning

    2 832 849

    2 995 128

    162 279

    94,58

    2150

    SFO

    139 040

    137 528

    -1 512

    101,10

    2230

    Skoleskyss

    139 919

    156 668

    16 749

    89,31

    213

    Fiane skole

    3 111 808

    3 289 324

    177 516

    94,60

    Kommentarer fra enheten:


    Fravær

    Per i dag har vi en person som er under avklaring hos NAV og er ikke i jobb. Det er ellers bort i mot 100 % jobbnærvær på Fiane skole. Utfordringen er å dekke opp fraværet ved alle kursene. Det er også stor hyppighet av deltakelse som meddommer. Vi har ca 10 dager til nå i 2011 hvor en av de ansatte er meddommer.


    Medarbeidersamtaler

    Undertegnede har gjennomført medarbeidersamtaler i februar. Alle de ansatte har i samarbeid med leder utviklet en handlingsplan som resultat av denne. Vi brukte malen til kommunen.


    Prosjektstatus

    Leseprosjektet: Vi utvikler oss på dette området og har satset kraftig på biblioteket. Lærerne har fått faglig veiledning fra fagpersonen/koordinatoren i prosjektet, Liv Epletveit. Vi jobber med å lære oss en teknikk for å se hvor elevene er i sin leseutvikling. Til forskjell fra før, da fokus var på teknisk lesing, er nå fokus flyttet over på forståelse. Elevene ved skolen leser 20 minutter hver morgen, dette gjelder alle klasser fra og med 2.klasse. Vi er nå inne i en mellomfase der rutinene utvikles og kultiveres.

    Vurdering for læring: Dette er virkelig en storsatsing. Rektor følger den nasjonale satsingen ved Udir og har vært på 4 samlinger av 2 dager i Oslo. Ved skolen er to lærere utpekt som ressurspersoner, samt at hele personalgruppen skoleres av prosjektet sin lokale koordinator Erik Hjelmberg. Planleggingsdagene i januar, mars og april er alle brukt til dette temaet. Vi jobber på systemnivå og med å opparbeide vår kunnskap og forståelse for denne måten å tenke undervisning på.

    SKUP: Her er vi nå ferdig med undersøkelsesfasen. Skolene og kommunen har fått utarbeidet en SWOT analyse. Det vil si en klargjøring av hva som er skolenes og kommunen sin styrke, svakhet, mulighet og trusler sett med blikk for skoleutvikling. Neste trinn er at Udir kommer med anbefalte tiltak til å følge opp. Det følger med penger til dette, men disse midlene kan ikke brukes til vikarutgifter. Det er en stor utfordring.


    Oppfølging/manglende oppfølging av politisk vedtatte saker Jeg kjenner ikke til at det er noe som nå involverer vår enhet


    Spesielle forhold som kommunestyret bør ha kjennskap til

    Når det ikke er penger til å lønne vikarer ved etterutdannelse og prosjekter betalt av Udir kan skolene gå glipp av store muligheter.


    Status likestillingstiltak

    Vi har to flyktinger som har språkpraksis ved skolen. De er inne både i skoletida og på SFO. Dette er et samarbeid med flyktningtjenesten.

    En ansatt har tinnitusplager og det er tatt sterke hensyn til dette ved utarbeidelse av timeplanen.


    Opprettelse av nye og utvidelse av eksisterende stillingshjemler

    En ansatt har søkt om å utvide sin stilling fra 50 – 60 %, gjeldene fra 01.01.2011. Dette er innvilget. Det vil fra høsten 2011 reduseres stilling på Fiane skole med 40%. Dette er på grunn av budsjettrammene. Dessuten er skolene pålagt å ha spesialpedagogisk rådgiver og dette vil redusere den totale undervisningstiden med 3 timer i uka. Disse kuttene vil medføre mindre tid til styrkning av klassene.


    Felles kommentar fra Abel ungdomsskole, Gjerstad skole og Fiane skole:

    Rektorene har "rektormøte" ca hver 3dje uke, dette kommer i tillegg til alle de andre møtene vi deltar på sammen. Vi har til nå i 2011 hatt 2 planleggingsdager, disse har vært arrangert for alle tre skolene sammen. I


    7


    Side 16

    tillegg har barneskolene hatt en felles pedagogisk ettermiddag der vi har jobbet ut en mal for felles læringsplaner (tidligere kalt ukeplaner).

    Alle tre skolene deltar i leseprosjektet, vurdering for læring og i SKUP.

    Skolene holder på å utarbeide like stillingsinstrukser og samarbeidsdokumenter for IT ansvarlig og spes.ped. koordinator.

    Rektorene har hatt opplæring på Unique skole, skoleadministrasjonsprogram som alle tre skolene skal benytte. SFO samler elevene i feriene, og veksler på å være ved Fiane og på Gjerstad barneskole.


    Visedal barnehage


    Tjeneste

    Regnsk. 30.04.2011

    Budsj. 30.04.2011

    Avvik

    Forbruk %

    2010

    Visedal barnehage

    3 953 745

    3 738 540

    -215 205

    105,76

    2111

    Spesiell hjelp førskoleb.

    161 519

    208 688

    47 169

    77,40

    221

    Visedal barnehage

    4 115 265

    3 947 228

    -168 037

    104,26

    Kommentarer fra enheten:


    Fravær

    Enheten sliter fortsatt med et svært høyt sykefravær, 17,05% i første kvartal 2011. Mange tiltak blir jobbet med, og utprøvd. De ansatte melder om et høyt arbeidspress i enheten, men at det i all hovedsak er sykefravær som ikke har sitt utspring i arbeidsmiljø/jobben. Enhetsleder har ved to anledninger vært i administrasjonsutvalget og orientert om tiltak og organisering i forhold til dette. Siste kvartal viser en svak nedgang i forhold til kvartalet før, og 2.kvartal for 2011 ligger an til en markant nedgang når statistisk materiale foreligger der.


    Medarbeidersamtaler

    Gjennomføres for alle ansatte to ganger pr år.


    Prosjektstatus

    Prosjekt med språkoppfølging av nye flyktninger avsluttes i juni 2011.


    Oppfølging/manglende oppfølging av politisk vedtatte saker

    Alle barn som søkte plass ved hovedopptaket pr mars 2011, har nå fått tilbud om plass. Dette vil føre til behov for en budsjettjustering av Visedal barnehages økonomiske ramme.


    Spesielle forhold som kommunestyret bør ha kjennskap til

    I løpet av perioden mai tom desember 2011 skal enheten rekruttere 7 nye medarbeidere. Fire faste stillinger og tre vikariater. Vikariatene er pedagogstillinger, og de faste stillingene er en ped.leder og tre fagarbeidere. Det å rekruttere nye mennesker er ressurskrevende både med tanke på tid og penger. Det kreves mye arbeid i forhold til organisering og tilrettelegging. Pedagogkompetansen er svært vanskelig å få tak i, og vil framover i tid by på store utfordringer.

    Fra og med 1.august har barnehagen en bemanning akkurat i tråd med minstenorm, og det er ikke ressurser knyttet til allmennpedagogisk arbeid lenger. Disse er ikke lovpålagte, og dermed i forbindelse med budsjett. Dette vil gjøre det vanskelig å jobbe forebyggende, og vil sannsynligvis ganske raskt føre til flere enkeltvedtak hjemlet etter opplæringsloven.


    Status likestillingstiltak

    Ingen endring, kun en mannlig medarbeider. Menn oppfordres videre til å søke ledige stillinger i barnehagen.


    Opprettelse av nye og utvidelse av eksisterende stillingshjemler

    Tre nye årsverk blir opprettet på bakgrunn av flere små barn som trenger barnehageplass. Av disse tre stillingene er en av dem en allerede eksisterende ped.lederstilling. Den var planlagt redusert fra og med 1.august.


    8


    Side 17

    Pleie og omsorg


    Tjeneste

    Regnsk. 30.04.2011

    Budsj. 30.04.2011

    Avvik

    Forbruk %

    1203

    Administrasjon PLO

    953 256

    1 043 408

    90 152

    91,36

    2414

    Fysioterapi/ergoterapitjeneste

    89 811

    94 220

    4 409

    95,32

    310

    Administrasjon PLO

    1 043 067

    1 137 628

    94 561

    91,69

    2341

    Dagsenter

    86 556

    102 900

    16 344

    84,12

    2530

    Institusjonspleie

    4 395 517

    4 540 520

    145 003

    96,81

    316

    Gjerstadheimen

    4 482 073

    4 643 420

    161 347

    96,53

    2540

    Hjemmehjelp/amb.vaktmester

    549 854

    656 136

    106 282

    83,80

    2541

    Hjemmesykepleie distrikt

    2 625 245

    3 169 156

    543 911

    82,84

    2544

    Personlige assistenter

    386 049

    353 588

    -32 461

    109,18

    2545

    Omsorgslønn

    72 955

    82 612

    9 657

    88,31

    317

    Hjemmetjenesten

    3 634 103

    4 261 492

    627 389

    85,28

    2341

    Dagsenter

    26 811

    24 388

    -2 423

    109,93

    2344

    Støttekontakt (eldre/fh)

    177 733

    124 964

    -52 769

    142,23

    2541

    Hjemmesykepleie distrikt

    15 050

    0

    -15 050

    0,00

    2546

    Hoppehagen 10

    2 402 294

    2 453 696

    51 402

    97,91

    2547

    Hoppehagen 14-15

    1 186 954

    1 260 440

    73 486

    94,17

    318

    Tjenester til funksj.hemm.

    3 808 842

    3 863 488

    54 646

    98,59

    2343

    PLO-buss

    994

    0

    -994

    0,00

    2535

    Kjøkkentjen/vaskeri/renh.

    888 864

    892 716

    3 852

    99,57

    2610

    Drift/renhold institusjoner

    175 769

    238 724

    62 955

    73,63

    3203

    Catering kjøkken PLO-avd.

    -24 354

    -65 332

    -40 978

    37,28

    319

    Servicetjenester

    1 041 273

    1 066 108

    24 835

    97,67

    Sum Pleie og omsorg

    14 009 358

    14 972 136

    962 778

    93,57

    Kommentarer fra enheten:


    Fravær

    Sykefravær for første kvartal er 7,39%, en økning på 0,43 i fht tilsvarende periode i 2010. Enheten er aktiv til å benytte virkemidler gjennom NAV for å forebygge sykemeldinger.


    Medarbeidersamtaler

    Er i gang med medarbeidersamtaler, medarbeidersamtaler gjennomføres gjennom hele året.


    Prosjektstatus

    Deltar i prosjekt sammen med de andre kommunene i DDØ om innføring av Meldingsløftet.

    (Programmet Meldingsløftet i kommunene skal sørge for utveksling av elektroniske basismeldinger, f eks epikrise, henvisning, og pleie- og omsorgsmeldinger mellom pleie- og omsorgstjenesten, legekontor, helseforetak og helsestasjoner i kommunene.)

    Representanter fra enheten deltar i styringsgruppe og i en av arbeidsgruppene.

    Deltar i faggruppe vedr. innføring av Samhandlingsreformen sammen med de andre kommunene i Østre-Agder.


    Oppfølging/manglende oppfølging av politisk vedtatte saker. Enheten ligger bra an i forhold til årsplan.


    9


    Side 18

    Spesielle forhold

    Inngått avtale med Senter for Omsorgsforskning-Sør om å være omsorgsforskningskommune.

    I samarbeid med tillitsvalgte er det innført bonusordning for ansatte i forbindelse med sommerferieavvikling, dette for å sikre faglig forsvarlig bemanning og belønne ansatte som bidrar med en ekstra innsats i denne perioden. I tillegg vil det bli brukt vikarbyrå i hovedferien.


    Status likestillingstiltak

    Det vil fortsatt være en utfordring å kunne nå målsetning om 100% stillinger og å øke andelen av mannlige ansatte.


    Opprettelse av nye og utvidelse av eksisterende stillingshjemler Ingen nyopprettede eller utvidelse av stillingshjemler.


    NAV


    Tjeneste

    Regnsk. 30.04.2011

    Budsj. 30.04.2011

    Avvik

    Forbruk %

    2331

    Forebygg.edruskapsarbeid

    201 628

    243 480

    41 852

    82,81

    2332

    Annet forebygg.h/s-arbeid

    0

    3 632

    3 632

    0,00

    2420

    Sosialkontortjenester

    1 156 786

    837 672

    -319 114

    138,10

    2422

    Forebygg. edruskapsarb.

    -26 011

    -11 668

    14 343

    222,93

    2430

    Tilbud til rusmisbrukere

    0

    3 452

    3 452

    0,00

    2730

    Sysselsettingstiltak

    11 504

    15 140

    3 636

    75,98

    2760

    Kvalifiseringsordningen

    299 482

    139 884

    -159 598

    214,09

    2810

    Økonomisk sos.hjelp

    1 224 792

    894 996

    -329 796

    136,85

    320

    NAV

    2 868 181

    2 126 588

    -741 593

    134,87

    Kommentarer fra enheten:


    Fravær

    Det er ikke sykefravær i enheten.


    Medarbeidersamtaler

    Medarbeidersamtaler gjennomføres i juni. Vår mal er en blanding av statlig og kommunal praksis. Den statlige har fokus på utvikling av kompetanse, mens den kommunale har fokus på LØFT.


    Prosjektstatus

    Enheten strever sammen med andre med å finne formen på gjennomføring av ”Boligsosial handlingsplan.”.


    Oppfølging av politisk vedtatte saker Kommentert under ”Prosjektstatus”.


    Forhold som kommunestyret bør ha kjennskap til


    Familiehuset


    Tjeneste

    Regnsk. 30.04.2011

    Budsj. 30.04.2011

    Avvik

    Forbruk %

    1207

    Familiehuset

    420 342

    387 648

    -32 694

    108,43

    1805

    Overformynderiet

    21 598

    0

    -21 598

    0,00

    2021

    PP-tjenesten

    346 897

    351 864

    4 967

    98,59

    2130

    Voksenoppl.fremmedspråkl.

    -1 406 000

    -96 324

    1 309 676

    1 459,66

    2320

    Helsestasjonstjenester

    350 822

    385 508

    34 686

    91,00

    2321

    Jordmor

    139

    44 716

    44 577

    0,31

    2322

    Skolehelsetjeneste

    53 678

    32 332

    -21 346

    166,02

    2323

    Helsestasjon for ungdom

    0

    3 112

    3 112

    0,00

    2332

    Annet forebygg.h/s-arbeid

    -21 000

    0

    21 000

    0,00

    2344

    Støttekontakt (eldre/fh)

    197 404

    345 948

    148 544

    57,06

    2410

    Kommunelege

    99 441

    91 340

    -8 101

    108,87

    2412

    Driftstilskudd fysioterapi

    279 106

    298 284

    19 178

    93,57

    2413

    Legevakt/legevaktsentral

    88

    157 796

    157 708

    0,06

    2414

    Fysioterapi/ergoterapitjeneste

    18 328

    24 476

    6 148

    74,88

    2416

    Logopedtjeneste

    4 981

    8 632

    3 651

    57,71

    2417

    Legekontor Brokelandsheia

    843 894

    541 408

    -302 486

    155,87

    2421

    Flyktningekontor

    262 945

    335 564

    72 619

    78,36

    2440

    Barnevernstjenesten

    280 798

    451 760

    170 962

    62,16

    2510

    Barnevernstiltak i familien

    129 203

    199 768

    70 565

    64,68

    2520

    Barnevernstiltak utenfor fam.

    849 779

    638 500

    -211 279

    133,09

    2543

    Psykiatritjeneste

    686 023

    659 372

    -26 652

    104,04

    2750

    Introduksjonsstønad flyktn.

    1 385 928

    1 149 216

    -236 712

    120,60

    2815

    Økon.sos.hjelp flyktn.

    342 722

    261 404

    -81 318

    131,11

    8500

    Flyktningetilskudd

    -1 547 875

    -2 515 656

    -967 781

    61,53

    400

    Familiehuset

    3 599 243

    3 756 668

    157 425

    95,81

    Kommentarer fra enheten:


    Fravær

    Statistikken viser 6,27 i 1.kvartal, noe som skyldes langtids sykefravær i en tjeneste og kortidsfravær/aktiv sykmelding i en annen.


    Medarbeidersamtaler Gjennomført hovedsakelig i april.


    Prosjektstatus

    Enheten har til enhver tid driftsprosjekter innen de ulike tjenestene og forebyggingsprosjekter som driftes på kommunenivå: Kjærlighet og Grenser, MOT, Helsekilden, Ung fritid, Folkehelsekoordinator.


    Spesielle forhold som kommunestyret bør ha kjennskap til

    Regnskapstallene tilsier at vi ligger i rute, men vi har usikkerhet knytta til økning i flere tjenester. Store kostnader i barneverntjenesten med 4 nye fosterbarn i 2011. Utgiftsdekning og frikjøp utgjør 70 000 pr måned med virkning fra februar. Dette krever en budsjettregulering etter hvert. Jeg har overforbruk på lønn


    11


    Side 20

    barneverntjenesten i tre måneder før tilsagnet om øremerkede midler kom. Legekontoret har merutgifter til leievask fordi det er overtatt av firmaet Renhold service til en annen pris og standard enn tidligere vask. Dette er en kostnad på 9500 pr mnd, en økning med 100.000 pr år i forhold til tidligere.


    Status likestillingstiltak Ingenting å rapportere.


    Opprettelse av nye og utvidelse av eksisterende stillingshjemler

    I barneverntjenesten økte vi med 0,4 stilling fra januar, vi mottok øremerkede midler etter søknad til dette fra mars. Enheten har i lengre tid synliggjort behovet for økt bemanning i henhold til oppgavene. Enheten har mottatt 200 000 ifra helsedirektoratet til økt skolehelsetjeneste i 2011. Det opprettes en ny stillingshjemmel for en person i henhold til HTA.


    Samfunn og teknikk


    Tjeneste

    Regnsk. 30.04.2011

    Budsj. 30.04.2011

    Avvik

    Forbruk %

    1206

    Samf.og teknikk adm.

    290 240

    310 720

    20 480

    93,41

    1210

    Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltn.

    413 970

    138 000

    -275 970

    299,98

    1300

    Drift administrasjonsbygg

    237 781

    270 120

    32 339

    88,03

    1302

    Gjerstadsenteret

    -44 184

    16 100

    60 284

    -274,43

    1305

    Investeringer adm.lokaler

    2 271

    0

    -2 271

    0,00

    2211

    Drift barnehagelokaler

    238 035

    208 388

    -29 647

    114,23

    2221

    Drift skolelokaler

    1 959 155

    1 878 279

    -80 876

    104,31

    2225

    Investeringer skolelokale

    1 828

    0

    -1 828

    0,00

    2312

    Ungdommens kommunestyre

    364

    332

    -32

    109,51

    2313

    Andre barne-/ungd.tiltak

    0

    16 332

    16 332

    0,00

    2342

    Frivillighetssentral

    60 000

    20 000

    -40 000

    300,00

    2346

    Drift bygg dagsenter o.l.

    26 632

    43 944

    17 312

    60,61

    2547

    Hoppehagen 14-15

    30 662

    0

    -30 662

    0,00

    2610

    Drift/renhold institusjoner

    676 570

    575 924

    -100 646

    117,48

    2612

    Drift alderssenter

    26 605

    0

    -26 605

    0,00

    2650

    Drift kommunale boliger

    -661 484

    -584 905

    76 579

    113,09

    3010

    Plansaksbehandling

    48 602

    49 092

    490

    99,00

    3020

    Bygge-og delesaksbehandling / seksj.

    120 623

    100 104

    -20 519

    120,50

    3030

    Kart og oppmåling

    183 915

    117 360

    -66 555

    156,71

    3152

    Tomter boligformål

    -706

    -9 668

    -8 962

    7,30

    3200

    Kommunale skoger

    0

    0

    0

    0,00

    3253

    Næringsbygg/areal

    1 872

    51 656

    49 784

    3,62

    3255

    Annen tilrettelegging

    410 703

    170 308

    -240 395

    241,15

    3290

    Landbruksforvaltning og næringsutv.

    265 986

    262 496

    -3 490

    101,33

    3300

    Div.samf./transp.tiltak

    69 197

    70 060

    863

    98,77

    3330

    Vedlikeh.veier/gater

    80 094

    203 996

    123 902

    39,26

    3331

    Vintervedlikehold veier

    749 668

    531 260

    -218 408

    141,11

    3350

    Parker og lekeplasser

    790

    12 660

    11 870

    6,24

    3381

    Feiervesen

    -277 097

    -8 335

    268 762

    3 324,49

    3390

    Brannvesen

    498 021

    709 283

    211 262

    70,21

    3400

    Vannproduksjon

    12 810

    2 716

    -10 094

    471,65

    3450

    Distribusjon av vann

    -699 343

    -682 690

    16 653

    102,44

    3500

    Avløpsrensing

    611 002

    547 687

    -63 315

    111,56

    3501

    Behandling kloakk (slam)

    0

    45 000

    45 000

    0,00

    3502

    Innsamling kloakk(komm.)

    0

    90 000

    90 000

    0,00

    3531

    Kommunalt avløpsnett

    -1 138 161

    -1 001 333

    136 828

    113,66


    12


    Side 21

    3540

    Tømming slam (privat)

    27 396

    28 196

    800

    97,16

    3550

    Innsamling renovasjon

    4 508

    -1 668

    -6 176

    -270,26

    3601

    Friluftsliv

    0

    5 000

    5 000

    0,00

    3602

    Viltarbeid

    -738

    -4

    734

    18 450,00

    3700

    Bibliotek

    321 633

    279 496

    -42 137

    115,08

    3770

    Sang og musikk

    1 598

    18 332

    16 734

    8,72

    3800

    Drift av idrettsanlegg

    6 288

    48 604

    42 316

    12,94

    3801

    Støtte til idrettslag

    16 488

    9 000

    -7 488

    183,20

    3830

    Kulturskolen

    4 465

    241 000

    236 535

    1,85

    3850

    Kulturkontoret

    97 824

    118 848

    21 024

    82,31

    3852

    Div. kulturaktiviteter

    0

    35 668

    35 668

    0,00

    3853

    Drift kulturbygg

    38 342

    19 667

    -18 675

    194,96

    3860

    Kommunale kultur - og idrettsbygg

    0

    13 668

    13 668

    0,00

    600

    Samfunn og teknikk

    4 714 225

    4 970 693

    256 468

    94,84


    Kommentarer fra enheten:


    Fravær

    Sykefraværet 1. kvartal ligger i overkant på 9 %, fordelt på 7 % langtidsfravær litt over 2 % på korttidsfravær. En langtidssykemeldt er nå tilbake på aktiv/gradert sykemelding.


    Medarbeidersamtaler

    Det ikke gjennomført noen medarbeidersamtaler, årsaken til dette er sykefravær.


    Prosjektstatus

    Se kommentarer under investeringsregnskapet


    Oppfølging/manglende oppfølging av politisk vedtatte saker Ingen merknader


    Spesielle forhold i den enkelte enhet som kommunestyret bør ha kjennskap til

    Bemanningen på utedrifta er styrket med en person i 100% stilling, og vedkommende ble ansatt 1. mai. Nåværende driftsoperatør kommer til å flytte ut av bygda i løpet av august måned og har opplyst at han søker ny jobb, og at han slutter når dette er på plass. Dette resulter i at nyansatt må være med driftsoperatør på full tid framover for å sikre så god opplæring som mulig. Resultatet blir redusert kapasitet.


    Økonomi

    Pr. i dag ser det ut til at vi får en overskridelse på ca. 300.000,-. Dette skyldes i hovedsak merutgifter til vintervedlikehold, strømutgifter og høyere utgifter på kommunale VA gebyrer.


    Status likestillingstiltak Ingen merknader


    Opprettelse av nye og utvidelse av eksisterende stillingshjemler Kommentert under ”Spesielle forhold”


    13


    Side 22

    Investeringsregnskapet


    Prosjekt

    Regnsk. 30.04.2011

    Budsj. HELE 2011

    Forbr %

    UTGIFTER

    234 658

    2 000 000

    11,73

    INNTEKTER

    0

    -2 000 000

    0,00

    0020

    Brokelandsheia (næring)

    234 658

    0

    0,00

    UTGIFTER

    1 050

    0

    0,00

    INNTEKTER

    0

    0

    0,00

    0027

    Utviklingsplan Brokelandsheia

    1 050

    0

    0,00

    UTGIFTER

    0

    1 000 000

    0,00

    INNTEKTER

    0

    -1 000 000

    0,00

    0029

    Brokelandsheia (næring) - Salg tomter

    0

    0

    0,00

    UTGIFTER

    -12 190

    1 500 000

    -0,81

    INNTEKTER

    0

    -1 500 000

    0,00

    0030

    VAR - Vannbehandlingsanlegg

    -12 190

    0

    0,00

    UTGIFTER

    3 974 841

    5 000 000

    79,50

    INNTEKTER

    -1 660 926

    -5 000 000

    33,22

    0270

    Startlån

    2 313 915

    0

    0,00

    UTGIFTER

    2 547 401

    3 300 000

    77,19

    INNTEKTER

    0

    -3 300 000

    0,00

    0322

    Kommunehuset - Ventilasjonsanlegg

    2 547 401

    0

    0,00

    UTGIFTER

    200

    300 000

    0,07

    INNTEKTER

    0

    -300 000

    0,00

    0340

    Lagerbygg Egddalen - Sanitæranlegg

    200

    0

    0,00

    UTGIFTER

    1 524

    0

    0,00

    INNTEKTER

    0

    0

    0,00

    0370

    Brannvesen - Ombygging brannstasjon

    1 524

    0

    0,00

    UTGIFTER

    42 951

    0

    0,00

    INNTEKTER

    0

    0

    0,00

    0390

    Almuestaua - Ombygging kommunestyresal

    42 951

    0

    0,00

    UTGIFTER

    0

    100 000

    0,00

    INNTEKTER

    0

    -100 000

    0,00

    0410

    Kveim - Boligområde, planlegging

    0

    0

    0,00

    UTGIFTER

    0

    500 000

    0,00

    INNTEKTER

    0

    -500 000

    0,00

    0421

    VAR - Oppgradering av ledningsnett

    0

    0

    0,00


    14


    Side 23


    Prosjekt

    Regnsk. 30.04.2011

    Budsj. HELE 2011

    Forbr %

    UTGIFTER

    0

    150 000

    0,00

    INNTEKTER

    0

    -150 000

    0,00

    1300

    Brokelandsheia Sørvest (bolig) - Planl.

    0

    0

    0,00

    UTGIFTER

    0

    300 000

    0,00

    INNTEKTER

    0

    -300 000

    0,00

    1310

    VAR - Kloakkledn. Gjerstad-Sunde, planarb.

    0

    0

    0,00

    UTGIFTER

    76 750

    2 500 000

    3,07

    INNTEKTER

    0

    -2 500 000

    0,00

    1320

    VAR - Tilknytning av Løite vannverk

    76 750

    0

    0,00

    UTGIFTER

    0

    450 000

    0,00

    INNTEKTER

    0

    -450 000

    0,00

    1330

    VAR - Vannforsyning til Mostad

    0

    0

    0,00

    UTGIFTER

    0

    1 450 000

    0,00

    INNTEKTER

    0

    -1 450 000

    0,00

    1340

    Flyktningebolig 1 2011

    0

    0

    0,00

    UTGIFTER

    0

    1 450 000

    0,00

    INNTEKTER

    0

    -1 450 000

    0,00

    1350

    Flyktningebolig 2 2011

    0

    0

    0,00

    UTGIFTER

    0

    1 500 000

    0,00

    INNTEKTER

    0

    -1 500 000

    0,00

    1360

    Flyktningebolig 3 2011

    0

    0

    0,00

    UTGIFTER

    11 866

    1 000 000

    1,19

    INNTEKTER

    0

    -1 000 000

    0,00

    2130

    Veier - Standardheving

    11 866

    0

    0,00

    UTGIFTER

    0

    100 000

    0,00

    INNTEKTER

    0

    -100 000

    0,00

    2180

    Egenkapital KLP

    0

    0

    0,00

    A

    UTGIFTER

    0

    450 000

    0,00

    B

    INNTEKTER

    0

    -450 000

    0,00

    8115

    Lindvollheia 1. byggetrinn - Salg tomter

    0

    0

    0,00

    A

    UTGIFTER

    224 071

    1 310 000

    17,10

    B

    INNTEKTER

    0

    -1 310 000

    0,00

    8200

    IKT - Lokale investeringer utenom DDØ

    224 071

    0

    0,00

    A

    UTGIFTER

    56 953

    0

    0,00

    B

    INNTEKTER

    0

    0

    0,00

    8202

    IKT - Nytt møterom med utstyr

    56 953

    0

    0,00


    15


    Side 24


    Prosjekt

    Regnsk. 30.04.2011

    Budsj. HELE 2011

    Forbr %

    A

    UTGIFTER

    18 625

    0

    0,00

    B

    INNTEKTER

    0

    0

    0,00

    8208

    IKT - Investeringer i skolene

    18 625

    0

    0,00

    A

    UTGIFTER

    2 571 796

    300 000

    857,27

    B

    INNTEKTER

    0

    -300 000

    0,00

    8300

    Abel ungdomsskole - Nybygg inkl. fyr.anl.

    2 571 796

    0

    0,00

    A

    UTGIFTER

    0

    300 000

    0,00

    B

    INNTEKTER

    0

    -300 000

    0,00

    9020

    Diverse bygg - Legionellabeskyttelse

    0

    0

    0,00

    A

    UTGIFTER

    795 186

    2 500 000

    31,81

    B

    INNTEKTER

    0

    -2 500 000

    0,00

    9080

    PLO - Ny heis Gjerstadheimen

    795 186

    0

    0,00

    A

    UTGIFTER

    262 500

    4 000 000

    6,56

    B

    INNTEKTER

    0

    -4 000 000

    0,00

    9110

    VAR - Sundsmyra, avkloakkering

    262 500

    0

    0,00

    Totalt investert per 30.04.2011

    9 147 256

    0

    0,00


    Kommentarer fra Samfunn og teknikk:


    Ventilasjon kommunehuset er ferdig, og får et underforbruk på ca 0,5 mill. Ny heis på Gjerstadheimen er også ferdigstilt, og prosjektet er avsluttet innenfor økonomisk ramme.

    Følgende prosjekter er påbegynt: Sluttføring av tiltak rundt det ny vannbehandlingsanlegget, sluttføring utomhus arbeider Abel u-skole, sluttføring avkloakkering Sundsmyra, planarbeid Brokelandsheia, planarbeid Lindeberga boligområde, forprosjekt - avløpsledning fra Gjerstad renseanlegg til Sunde renseanlegg, vannledning til Løite vannverk.

    Følgende prosjekter er ikke påbegynt: Legionellabeskyttelse bygg, sanitæranlegg Lagerbygg, standardheving kommunale veier, oppgradering vannledningsnett og vannforsyning nytt boligområde Mostad.


    16


    Side 25

    image

    Gjerstad kommune

    Enhet for samfunn og teknikk

    Saksfremlegg


    Dato: Arkivref:

    03.06.2011

    2010/598-24 / L12

    Astrid Haugen Gustavson

    37 11 97 70

    ahg@gjerstad.kommune.no


    Saksnr

    Utvalg

    Møtedato

    11/47

    Kommunestyret

    14.06.2011


    image

    2.gangs behandling av detaljregulering av boligfelt på Mostad.


    Rådmannens innstilling:

    Gjerstad kommunestyre vedtar, i medhold av plan- og bygningsloven § 12-12, detaljert reguleringsplan for Mostad gnr. 14 bnr. 7 m/fl med plankart datert 21.01.11 sist revidert

        1. og bestemmelser datert 22.01.11, sist revidert 03.06.11.


          Kommunestyrets endelige vedtak om reguleringsplan kan påklages jf. § 1-9 i plan- og bygningsloven.


          Vedlegg:

          • Planforslag datert 22.01.11

          • Reviderte bestemmelser

          • Revidert plankart,21.05.2011


            Saksdokumenter:

          • Varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid på Mostad bnr.14/7.

          • Planprogram for regulering av Mostad bnr. 14/7 med oppsummering av innspill datert 30.05.10

          • Planforslag datert 24.11.11 fra MNLA Ingunn Hellerdal i samarbeid med Klaro renseanlegg norge AS.

            • Planutvalget, 1.gangs behandling av detaljregulering av boligfelt på Mostad.


    Saksopplysninger:

    Formålet med planen er å tilrettelegge for inntil 28 nye boliger på Mostad gnr.14 bnr. 7 m.fl. Området ligger i kommuneplanen avsatt som landbruk, natur og friluftsområde.

    Melding om oppstart av planarbeid og forslag til planprogram ble sendt ut til offentlige instanser, organisasjoner og berørte naboer i brev av 07.04.2010, samt annonsert i Aust Agder Blad. I tillegg har planprogrammet ligget ute på kommunens nettside. Frist


    Side 26

    for merknader var 22.05.10 Det kom tilbakemelding fra 5 offentlige instanser og 2 private.

    Fylkesmannen i Aust-Agder (19.05.10):

    Aust-Agder fylkeskommune (19.05.10 og 24.11.10):

    Statens vegvesen (12.05.10): Agder Energi Nett AS (06.05.10):

    Risør og Tvedestrand Avfallsselskap AS (14.05.10): Gunstein Lunde (20.05.10):

    Mostad bilverksted v/Frode Hansen

    Disse innspillene har planlegger tatt hensyn til ved utarbeidelse av detaljregulering. Planprogrammet ble tatt opp til politisk behandling i Planutvalget i Gjerstad kommune i møte 17.08.10 (sak10/06). Planprogrammet ble vedtatt og planlegger har utarbeidet detaljregulering av området.

    Planutvalget i Gjerstad kommune vedtok i møte 01.03. 2011 å legge reguleringsplan for boligfelt på Mostad ut på offentlig høring.


    Da fristen for innspill gjekk ut den 5 april 2011 var det kommet inn 4 innspill. Fylkesmannen i Aust – Agder, 19.04.11

    Aust- Agder Fylkeskommune,14.04.11 Statens Vegvesen, 14.04.11

    Risør og Tvedestrand Avfallsselskap AS(11.04.11)


    Utdrag av uttalelser til høring: Fylkesmannen i Aust – Agder: Miljøvernavdelingen:

    Fylkesmannen minner om at kommunen har ansvar for å ivareta støyhensyn ved arealplanlegging etter plan- og bygningsloven, og i lys av forskrift om miljøretta helsevern. På bakgrunn av kartlegging av støy fra bilverkstedet, tar miljøvernavdelingen dette til etterretning. Miljøvernavdelingen finner det positivt at det fastsettes bestemmelser i forhold til støy, men vil anbefale at det fastsettes bestemmelser kun med tanke på fremtidig virksomhet. Det påpekes at bestemmelsene er vage og upresise og de vil anbefale at det fastsettes mer konkrete og klare bestemmelser med hensyn på hva som tillates av utstyr og tidspunkt for drift.


    Landbruksavdelingen vil påpeke at nødvendige installasjoner i forbindelse med renseanlegget og etterpolering på jordbruksareal må plasseres slik at de vil medføre minst mulig ulempe for driften av jordbruksarealet.


    Administrasjonens merknad:

    Kommunen mener at bestemmelsene for næringsvirksomheten ivaretar øvrige interesser i det regulerte feltet godt nok. Det er vist til at virksomheten ikke må medføre fare for forurensing eller medføre sjenanse for naboer med hensyn til trafikk, støy og lukt. Det er foretatt kartlegging av støy fra virksomheten.

    Etter innspill fra landbruksavdelingen er infiltrasjonsanlegget flyttet lenger mot øst. Aust – Agder fylkeskommune:

    Kommunen bør være mer tydelig i forhold til vurderinger av behov for universelt utformede bygg. Planavdelingen vil sterkt oppfordre til at bestemmelsene bør være tydelige på at en viss andel av boligene skal ha universell utforming og /eller bolig med livsløpsstandard.


    Side 27

    Det vises også til at det bør legges større begrensninger i forhold til støy fra eksisterende bedrift, for å unngå fremtidige konflikter.


    Administrasjonens merknad:

    En er enig i at bestemmelsene bør endres til at: ….” leilighetene på bakkeplan skal utformes etter prinsippene om universell utforming…”

    Når det gjelder hensyn i forhold til støy, se kommentar under fylkesmannen.


    Statens Vegvesen:

    I krysset ved fv 71 ønskes det at det reguleres inn en siktsone på 20x 100 meter (retning Røed) og 10x 100 m(retning Gjerstad kirke). I reguleringsbestemmelsene i pkt.

        1. må det presiseres at det i frisiktsonen ikke skal være noe som hindrer fri sikt høyere enn 0,5 meter over vegbanen.

          Det anbefales at veg A i planområdet flates noe ut da stigningen ligger rundt 10 %. Av hensyn til planlegging av fremtidig gang/sykkelvei bør det avsettes 10 meter til annet veiformål på sydsiden langs fylkesvei.

          Det bør vurderes behov for kollektiv, noe de ikke kan se er gjort i planbeskrivelsen. Det bør tilrettelegges for busstopp med universell utforming i etterkant av krysset.

          Det vises også til at flere avkjøringer bør samles i et kryss. Det vises spesielt til naboeiendom gnr. 14 bnr. 40.

          Infiltrasjonsanlegget er plassert for nærme vegen og må flyttes til minst 10 meters avstand fra fv 71.

          Etter møte med Gjerstad kommune ble det enighet om ikke å gå til innsigelse på manglende gang- og sykkelvei langs fylkesvei 71 fra nytt boligfelt til skole. Det presiseres derfor at det er viktig at kommunen prioriterer arbeidet med å få godkjent reguleringsplan for gang- og sykkelveg/fortau på denne vegstrekningen.


          Administrasjonens merknad:

          Siktsoner reguleres inn og bestemmelsene endres i tråd med dette.

          Intern vei A er flatet ut i krysset mot felt As i tråd med merknad. Plankartet endres. Behov for kollektiv og busstopp i tilknytning til boligfelt blir ivaretatt i reguleringsplanarbeid for ny gang/sykkelvei. Planarbeid er startet opp.

          Til samling av kryss. Det er samlet avkjøring fra eksisterende bolig, verksted og nytt boligfelt i en avkjøring. Dette gjør avkjøringsforholdene bedre enn dagens løsning. Kommunen har ikke sett på sammenkobling av avkjøring til naboeiendom, da den private avkjøringen til boligeiendommen er godkjent og oversiktelig.

          Reguleringsplanarbeid for gang/sykkelvei er startet opp og kommunen prioriterer dette høyt.


          Risør og Tvedestrand Avfallsselskap AS:

          RTA ber om at kurver, stigningsforhold og snuplasser blir tilpasset renovasjonsbilen, og blir utformet etter normaler for landbruksveier, veiklasse 5.


          Administrasjonens merknad:

          Adkomst og stikkveier ligger innenfor angitte normer, og anses som imøtekommet. Felles renovasjonsanlegg ligger i kryss ved stikkvei til felt A.

          Rådmannens vurdering/merknader:

          Det har vært et sterkt ønske om boligtomter i øvre del av bygda, og kommunen er positiv til det private planforslaget.

          Gjennom innspillene er det ikke kommet negative merknader til at planprosessen videreføres.


          Side 28

          For å sikre sikker skolevei, har Gjerstad kommune startet reguleringsplanarbeid for gang- og sykkelvei/fortau mellom Gjerstad kirke og Røed. Dette er svært viktig for å ivareta trafikksikkerheten, spesielt nå med utlegging av flere boligtomter på Mostad. Siden dette er en fylkesvei må fylkeskommunen bevilge penger til utførelse av arbeidet. Gjerstad kommune har sterkt ønske om å få på plass gangvei så raskt som råd.


          På bakgrunn av godkjenning av planprogram ble detaljregulering av området foretatt. Planbeskrivelsen gir en utfyllende beskrivelse av området, der natur, landbruk, friluftsinteresser, landskap og estetikk, kulturminner og barn og unges interesser blir omtalt.

          Bebyggelsen er omtalt og tilpasset terrenget på en god måte. De 28 nye enhetene er fordelt på 3 firemannsboliger, 4 tomannsboliger og 8 eneboliger. Alle leiligheter på bakkeplan blir universelt utformet, og er tilpasset terrenget med angitte kotehøyder. Adkomst til feltet er lagt mellom eksisterende bolig og verksted.

          Vann og avløp løses med kommunal vanntilknytning og avløpet løses med privat renseanlegg.

          Det er utarbeidet risiko og sårbarhetsanalyse for uønskede hendelser. Eventuell forurensing fra renseanlegg blir ivaretatt med jevnlig prøvetaking i Sandåkerhølen. Bilverksted vil kunne fortsette sin virksomhet, da det er foretatt kartlegging av støy fra bedriften. Målinger viser at dagens virksomhet i liten grad utfører støyende handlinger. Det er foretatt grunnundersøkelse av området. Det er anbefalt å sikre skråninger med etablering av murer, for å sikre stabile skråninger.


          Det er foreslått noen mindre endringer etter offentlig ettersyn. Bakgrunnen for dette er oppfølging av innspill til planforslaget, og kommentarer fra administrasjonen. I tillegg til innkomne innspill ønsker kommunen at det legges til et punkt i bestemmelsen under tekniske anlegg som sier at strømkabel skal legges i grunn.

          Endringene er ikke av en slik karakter at planforslaget bør ut på nytt offentlig ettersyn.


          Endringene kan kort oppsummeres slik, og blir endret i bestemmelser og plankart:


          • Infiltrasjonsanlegget er flyttet mer mot øst (imøtekomme merknad fra FM- landbruk) Endret i plankart.

          • Frisiktsone i krysset mot fv 71 er endret til 20 x 100 m i retning Røed, og 10x 100 meter i retning Gjerstad kirke (vegvesenets merknad). Endret både i plankart og bestemmelser.

          • Intern vei A er flatet ut i krysset mot felt A (vegvesenets merknad). Endret i plankart.

          • Hele fv 71 er regulert inn på planen med sideareal min. 10 m (vegvesenets merknad). Endret i plankart.

          • Infiltrasjonsanlegget flyttes slik at det er min 10 m fra fv 71 (vegvesenets merknad). Endret i plankartet.

          • Strømkabel skal legges i grunnen innenfor planområdet. Endret i bestemmelsene.

          • Punkt 3.2.2 i bestemmelsene endres til: Leiligheter på bakkeplan skal utformes etter prinsippene om universell utforming. Endret i bestemmelsene.


    Rådmannen vil etter en samlet faglig vurdering anbefale at planforslaget vedtas som fremlagt, med de endringer som er gjort i tråd med innspill.


    Side 29

    REGULERINGSPLAN FOR:


    MOSTAD Gnr/Bnr 14/7 m/flere


    BESTEMMELSER


    Bestemmelsenes dato: 22.01.2011, endret 03.06.11


    1. GENERELT


      1. Disse bestemmelsene gjelder for området som er vist med reguleringsgrense på plankartet.


      2. Området reguleres til følgende formål ihht. PBL § 12-5:


        Byggeområder - Boliger

        • Næring


          Grønnstruktur - Lek/rekreasjon

        • Buffersone


          Samferdselstiltak og teknisk infrastruktur

        • Kjøreveg

        • Annen veggrunn

        • Kommunaltekniske tiltak/renovasjon


          Hensynssone -Naturvern


          Kombinerte formål -Næring/frittliggende bolig

          -Landbruk/renseanlegg/infiltrasjon


          Landbruk -Landbruk


    2. FELLESBESTEMMELSER


      1. Nye bygg skal plasseres innenfor byggegrensene.


      2. Forstøtningsmurer skal ha en enhetlig utforming og oppføres i naturstein.


      1. Nødvendig infrastruktur som kabler og tekniske anlegg skal så langt som mulig legges i vegene i området.


      2. Det kan ikke inngås privatrettslige avtaler i strid med reguleringsbestemmelsene.


    1. BYGGEOMRÅDER


    Side 30

      1. Byggeområde boliger, fellesbestemmelser

        1. Sammen med byggesøknad skal det foreligge detaljert situasjonsplan som viser opparbeidelse av tomt, fasadetegninger med kotesatte terrenglinjer før og etter bygging. Kommunen kan kreve ytterligere dokumentasjon hvis nødvendig. For felt B kreves tomtedelingsplan.


        2. I boligområdene A – D skal ny bebyggelse oppføres med saltak, takvinkel 28 – 35 grader. Taktekkingen skal utføres med materialer som gir en mørk og matt fargevirkning. Ytterkledning skal være av tre. Fargesettingen skal være dempet.


        3. Boligene skal terrengtilpasses.


      2. Felt A

        1. Innenfor Felt A kan det oppføres konsentrert bebyggelse. Utnyttelsesgraden kan være opp til BYA 35 %. Bebyggelsen kan oppføres i 3 leilighetsbygg, hver med 4 leiligheter. Maks mønehøyde 8,5 m over høyder angitt på plankartet. Bebyggelsen kan oppføres i 2 etasjer med loft. Topp grunnmur/pilarer skal ikke overstige 0,6 meter over gjennomsnittlig terreng.


        2. Leilighetene på bakkeplan skal utformet etter prinsippene om universell utforming. Dette gjelder også størstedelen av utearealene. Det skal være tilgjengelighet for alle fra felles parkeringsanlegg til leilighetenes adkomstparti.


        3. Alt uteareal som er regulert til boligformål, inkludert garasjeanlegg og parkeringsplasser, skal være felles for felt A.


        4. Det kreves 1,5 biloppstillingsplass pr leilighet, opparbeidet i fellesanlegg som vist på planen. Felles parkeringsplasser kan ikke benyttes til oppbevaring av båter, campingvogner, tilhengere eller lignende, eller hensetting av utstyr.


      3. Felt B

        1. Innenfor Felt B kan det oppføres konsentrert bebyggelse. Utnyttelsesgraden kan være opp til BYA 30 %. Bebyggelsen kan oppføres i 4 leilighetsbygg, hver med 2 leiligheter. Maks mønehøyde 6,5 m over høyder angitt på plankartet. Bebyggelsen kan oppføres i 1 etasje med loft. Topp grunnmur/pilarer skal ikke overstige 0,6 meter over gjennomsnittlig terreng.


        2. Boligene kan kreves utformet etter prinsippene om universell utforming. Dette gjelder også størstedelen av utearealene. Det skal være tilgjengelighet for alle fra felles parkeringsanlegg til leilighetenes adkomstparti.


        3. Det kreves 1,5 biloppstillingsplass pr leilighet, opparbeidet i fellesanlegg som vist på planen. Felles parkeringsplasser kan ikke benyttes til oppbevaring av båter, campingvogner, tilhengere eller lignende, eller hensetting av utstyr.


      4. Felt C og D

        1. Innenfor feltene C og D kan oppføres eneboliger. Utnyttelsesgraden kan være opp til BYA 25 % innenfor felt C. Innenfor felt D kan utnyttelsesgraden være opp til BYA 30%. Maks mønehøyde 6,5 m over høyder angitt på plankartet for felt C.


          Side 31

          For felt D kan høyden være opp til 9 m over høyder angitt på plankartet. Møneretningen for boligene skal være i samme hovedretning som kotene, dvs parallelt med terrenget.


        2. Garasje kan oppføres som separat bygning. Det kreves 2 biloppstillingsplasser pr bolig på egen tomt.


      5. Kombinert område Næring/Bolig

        1. Området kan nyttes til bolig og/eller næring, eller kombinert næring/bolig. Utnyttelsesgraden kan være opp til BYA 15 %. Næringsvirksomheten skal være av en slik karakter at den ikke er til vesentlig sjenanse for naboer.


        2. Det kreves minimum 2 biloppstillingsplasser på egen tomt for boligen. Kommunen kan kreve annen parkeringsdekning avhengig av hvilken type næringsvirksomhet som utøves.


      6. Byggeområde for næringsvirksomhet

        1. Området kan nyttes til bilverksted eller annen næringsvirksomhet. Utnyttelsesgraden kan være opp til BYA 20 %. Næringsvirksomheten må være av en slik karakter at den ikke er til vesentlig sjenanse for naboer mht trafikk, støy og lukt. Virksomheten må ikke medføre fare for forurensning for omgivelsene.


        2. Innenfor næringsområdet skal stort lønnetre søkes bevart.


  4. GRØNNSTRUKTUR


    1. Lek/rekreasjon

      1. Område for lek/rekreasjon skal være felles for alle boligene innenfor planområdet. Området kan opparbeides til lekeplass/akebakke, samt felles grillplass, sitteplass med mer. Deler av området skal være tilgjengelig for alle, og planlagt ut fra prinsippet om universell utforming.


    2. Buffersone mot annen arealbruk

      1. I buffersonen mot næringsområdet kan det beplantes eller vokse til med naturlig vegetasjon. Det kan også settes opp annen form for skjerming som tilfredsstiller estetiske krav og som er godkjent av kommunen.


      2. I hensynssonen langs bekken skal det ikke foretas inngrep som kan påvirke bekken eller kantsonen negativt. Kantsonen skal fortrinnsvis ha naturlig tre- og krattvegetasjon. Det kan foretas tynningshogst innenfor hensynssonen.


  5. SAMFERDSELSTILTAK


  1. 1 Privat veg

        1. Kjøreveg skal opparbeides som vist på planen. Kjøreveg skal ha minimum asfaltert bredde 4 meter, i tillegg 0,5 m skuldre og 2,5 m til snøopplag på hver side. Området til snøopplag (annen veggrunn) kan opparbeides med plen eller annen beplantning som tåler snøopplag. I denne sonen kan det ikke etableres hekker eller annen beplantning som vil bli ødelagt ved normal snørydding eller annet vedlikehold av vegen.


          Side 32

        2. Private veger skal være åpne for gangtrafikk.


        3. I frisiktsonen mot Fv 71 kan det ikke etableres beplantning eller gjerder høyere enn 0,5 meter over vegbanen, som kan hindre fri sikt i begge retninger.

  2. KOMMUNALTEKNISK INFRASTRUKTUR 6. 1 K/R 1

    6.1.1 I område avsatt til K/R 1 kan det etableres trafo-stasjon.


      1. K/R 2

        1. I område avsatt til K/R 2 skal det etableres fellesanlegg for renovasjon. Renovasjonsanlegget skal være felles for alle nye boliger (Felt A – D). Anlegget skal være nedgravd i bakken eller plassert i bod.


      2. K/R 3

        1. Område K/R 3 er avsatt til kommunal trykkforsterker for vann.


  3. KOMBINERT OMRÅDE


    1. Landbruk/renseanlegg/infiltrasjon

      1. Innenfor området kan det plasseres minirenseanlegg og opparbeides infiltrasjonsgrøfter til rensing av avløpsvann. Infiltrasjonsgrøfter skal plasseres så dypt at det ikke vil hindre normal landbruksdrift, minimum 0,5 m under markoverflata.


      2. Renseanlegget skal plasseres i øvre del av området. Rundt renseanlegget må det være fri tilgang til kumlokk, og det kan ikke drives landbruk på et areal ca 30 m2.


  4. REKKEFØLGEKRAV


    1. Tekniske anlegg

      Følgende krav stilles før igangsetting av byggearbeidene:

      • Før utbygging kan påbegynnes skal det foreligge godkjent vann- og avløpsplan.

      • Vann og avløpsledning skal være ferdig opparbeidet for felt A og B, og føres fram til tomt innenfor felt C og D når feltene omsøkes.

      • Ved rammetillatelse skal det foreligge dokumentasjon på at grunnforholdene er ivaretatt mht stabilitet.

      • Trafo skal være etablert i område K/T 1.

      • Strømkabel skal legges i grunnen.

      • Trykkeforsterker skal være i funksjon når boligene i felt C og D etableres.


    2. Fellesanlegg

      Følgende krav stilles før ferdigtillatelse av første bolig:

      • Lekeplass og fellesområde skal være ferdig opparbeidet, inkludert utstyr.

      • Parkeringsplasser og veganlegg A fram til skal være ferdig opparbeidet med asfalt.

      • Felles renovasjonsanlegg skal være etablert.


    3. Natursteinsmurer


      Side 33

      • Når veg A opparbeides skal tilhørende murer etableres samtidig.

      • Mur nord for felt A skal ferdigstilles samtidig med byggearbeidene for boliger innenfor feltet.

      • Mur sør for felt B (mot felt C) skal ferdigstilles samtidig med byggearbeidene for boligene innenfor feltet.

      • Mur sør for felt D skal være etablert samtidig med ferdigstillelse av veganlegget fram til snuhammer.


    4. Avkjørsel til fv 71

Følgende krav stilles før ferdigstillelse av første bolig:


Arendal, 22.01.2011, med endring av 03.06.11


Side 34

image

Side 35

image

image

I

I I I I I I I I I I I I

I Forslag til

Detaljreguleringsplan for boliger på Mostad

I

gnr 14, bnr 7 m/flere, Gjerstad kommune.

I Dato 22.01 2011

I I I I

Side 36

image

I

I

I Innledning


Mostad 14/7 - IH 22.01.11

I

I

I

I

Formålet med planen er å legge til rette for bygging av inntil 28 nye boliger på Mostad på eiendommen gnr/bnr 14/7 tilhørende Kari og Olaf Henning Ausland. Gjerstad kommune ble orientert om planarbeidet i møte 02.06.09. I hht den nye plan­ og bygningsloven ble det krevd planprogram i oppstartsmeldingen og at tiltaket vurderes opp mot forskrift om konsekvensutredning, ettersom formålet er i strid med overordnet kommuneplan. Planprogrammet ble godkjent av Gjerstad kommune i

I møte 17.08.10. På denne bakgrunnen er det utarbeidet foreliggende planforslag.

I

I

Klare renseanlegg i samarbeid med Landskapsarkitekt MNLA Ingunn Hellerdal ble

I

I

høsten 2009 engasjert til å utforme reguleringsplanen. Ansvarlig for utarbeidelse av plandokumentene er landskapsarkitekt Ingunn Hellerdal. Ansvarlig for planlegging av avløpsanleggetog ROS-analyse er bygg- og anleggstekniker Halvor Skåli.

Karttegning er utført av arealplanlegger Kristian de Lange. Det har underveis vært møter med Gjerstad kommune.

I

I

I

Innhold:


I

I

  1. Bakgrunnen og premisser for planarbeidet

  2. Planprosessen

    1. Melding m/planprogram

      I

      I

    2. Innkomne merknader m/kommentar

    3. Behandling av planprogrammet

  3. Beskrivelse

    I

    I

    1. Natur, landbruk og friluftsliv

    2. Landskap og estetikk

      I

      I

    3. Kulturminner

    4. Barn og unge

    5. Bebyggelsen

      I

      I

    6. Veier og infrastruktur

    7. Renovasjon

      I

      I

    8. Vann og avløpsanlegg

    9. Samfunnssikkerhet og mulig forurensningsfare

  4. Plankart

    I

    I

    1. Reguleringsplan (nedfotografert)

    2. Illustrasjonsplan (nedfotografert)

    3. Lengdeprofil av vei

I 5. Planbestemmelser

I Vedlegg:

2

2

I

I Side 37

image

image


Melding om oppstartet planarbeid Planprogram

Innspill til planarbeidet Godkjenning av planprogrammet Vann og avløp

I

Mostad 14n - IH 22.01.11 I

I I

I

I

ROS-analyse Støyvurdering Grunnundersøkelser

I

  1. Bakgrunnen og premisser for planarbeidet

    Grunneierne Kari og Olaf Ausland ønsker å legge til rette for bygging av boliger på I

    I

    I

    I

    I

    I

    I

    en del av sin eiendom på Mostad gnr/bnr 14n. Området er avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde i kommuneplanen, og saken har vært til politisk drøfting/behandling i Gjerstad kommune ved flere anledninger. Første gang var i juni 2009, hvor spørsmål om regulering ble drøftet, og andre gang ved fradelingen av eiendommen 14n med formål å bygge boliger. Sistnevnte behandling fant sted i Formannskapet 10.11.09, og vedtaket var enstemmig positivt. Seinere er også planprogrammet behandlet (møte 17.08.10).

    I

    I

    I

    I

    Det ble avholdt forhåndskonferanse med Gjerstad kommune 21.10.2009. Det ble da slått fast at planen skulle være en detaljreguleringsplan og at det måtte utarbeides et planprogram. I og med at formålet vil være i strid med overordnet kommuneplan, ble det krevd at tiltaket skulle vurderes i henhold til forskrift om konsekvensutredning.

    I

    I

    Utarbeidelse av planprogram og vurdering av konsekvensutredningsbehov er nye krav som har blitt innført i ny plan- og bygningslov, som trådte i kraft 1.07 2009.

    Kommunens nye digitale kart med 1-meters koter er lagt til grunn for planarbeidet.

    I

  2. Planprosessen I

I

I

Melding med planprogram


I

I

Melding om oppstartet planarbeid og forslag til planprogram ble sendt ut til offentlige instanser, organisasjoner og berørte naboer i brev av 07.04. 2010 (se vedlegg), samt annonsert i Aust Agder Blad. I tillegg har meldingen og forslag til planprogram ligget ute på kommunens nettsider. Frist for innsending av merknader var 22.05.10.

Det kom tilbakemeldinger fra 5 offentlige instanser og 2 private. Brevene vedlegges. I

Merknadene kan oppsummeres slik:

Innkomne merknader I

3 I

Side 38 I

image

I

I

I

I

Fylkesmannen i Aust-Agder (19.05.10):


Mostad 14/7- IH 22.01.11


Støy: Gjør oppmerksom på at kommunen er ansvarlig for å ivareta støyhensyn i sin planlegging, og at det er eksisterende støykilder innenfor planområdet

I (bilverkstedet). Det vises til retningslinjer for behandling av støy i area/planlegging T-

I

I

1442. Retningslinjene skal forebygge støyplager. I retningslinjene anbefales det at

I

I

anleggseier foretar støyberegninger som viser støysonekart med røde og gule soner, og at dette legges til grunn for planleggingen. Miljøvernavdelingen ber om at støy omtales i planbeskrivelsen.

I

I

Tiltakshaver/plan/eggers kommentar: Støy skal omtales i planbeskrive/sen.


I

I

I

I

I

I

I

I

I

I

Barn og unge - grønnstruktur og friområder: Hensynet til barn og unge skal ivaretas i planleggingen. Rikspolitiske retningslinjer skal legges til grunn for planleggingen. Det er pekt på at barns talsperson skal tas med i planprosessen. Det skal finnes områder i nærmiljøet hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø, tilpasset forskjellige årstider og aldre. Ved omdisponering av arealer innen planområdet som blir brukt til barns lek, skal det skaffes fullverdige erstatningsarealer. Gjør oppmerksom på at det er et nasjonalt mål at det ved boliger, skoler og barnehager skal være god tilgang på trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grønnstruktur i sammenheng med omkringliggende naturområder. Miljøvernavdelingen forventer at det i planbeskrivelsen gjøres rede for hvordan barn er sikret en trygg skolevei og at det settes av tilstrekkelig lekearealer innenfor planområdet.

Tiltakshaver/plan/eggers kommentar: Hensynet til barn og unge skal omtales i

I

I

planbeskrive/sen og tas med i planleggingen. Kommunen har ansvaret for å trekke inn barns talsperson i planleggingen.

Landskap og estetikk: Miljøvernavdelingen gjør oppmerksom på at all planlegging etter PBL skal ivareta estetiske hensyn. Ny bebyggelse bør plasseres og utformes ut

I fra de premisser landskapet legger, og som hindrer at bebyggelsen medfører

silhuettvirkning.

I Tiltakshaver/plan/eggers kommentar: Tas hensyn til i planleggingen. Ny bebyggelse vil ha god forankring i landskapet og vil ikke medføre silhuettvirkning.

I Strandsone langs vassdrag: Kommunen oppfordres til å sikre miljøverdier og

I

I

friluftsliv langs vassdrag ved å hindre nedbygging. Miljøvernavdelingen minner om§

I

I

11 i vannressursloven som sier at "Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr."

Tiltakshaver/plan/eggers kommentar: Det er ikke dokumentert at bekken i vest har

I årssikker vannføring. Det settes av et vegetasjonsbelte langs bekken.

4

4

I

I Side 39

image

image

image

I

Mostad 14/7 - IH 22.01.11 I

I

I

Naturmangfold : Planlegging etter PBL skal skje i hht naturmangfoldloven. Miljøvernavdelingen forventer at temaet omtales i det videre planarbeidet, og at kommunen foretar og synliggjør relevante vurderinger i hht de aktuelle

bestemmelsene i naturmangfoldloven. I

Tiltakshaver/plan/eggers kommentar: Naturmangfold og spesielle arter skal

undersøkes/omtales i planbeskrive/sen. I

I

I

Samfunnssikkerhet og beredskap: Det skal gjennomføres risiko- og

I

I

sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Dersom det ikke gjennomføres en slik analyse, eller Fylkesmannen finner at analysene er mangelfulle, kan Fylkesmannen fremme innsigelse til planforslaget.

I

I

Tiltakshaver/plan/eggers kommentar: Det skal gjennomføres en ROS-analyse.


I

I

I

I

I

I

Landbruk: Planområdet inkluderer ca 13 daa kulturmark og dyrka jord. I området sør for fylkesveien er det beite/kulturmark i svært skrånende terreng. Dette er arealer som landbruksavdelingen vurderer til å være av en slik karakter at omdisponering til boliger vil være forsvarlig i forhold til jordvernet. Det påpekes samtidig at arealene nord for fylkesveien er del av et større sammenhengende jordbruksareal som er viktig å opprettholde intakt. Det forventes at reguleringsformålet her blir landbruk, eller at plangrensen settes langs fylkesveien.

I

I

Tiltakshaver/plan/eggers kommentar: Hensynet til landbruksinteressene vil bli ivaretatt. Det anbefales at dyrka mark på nordsida av Fv 71 tas med i planen og reguleres til landbruksformål.

I

I

I

I

I

I

Miljørettet helsevern: Påpeker faren for kryssende interesser mellom boliger og næringsvirksomhet. Viser til at forskrift om miljørettet helsevern skal fremme folkehelse og bidra til gode miljømessige forhold, samt sikre befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helse. Mulige helsekonsekvenser skal belyses i planarbeidet. Saker som innebærer støy, støv, lukt eller smitteproblemer skal oversendes kommunelegen for uttalelse. Det bes om at kommunelegen tas med i den videre planprosessen.

I

I

Tiltakshaver/plan/eggers kommentar: Det avklares hvordan næringsvirksomheten vil påvirke boligene mht støy, støv eller annen aktivitet. Kommunen har ansvaret for å trekke inn kommunelegen i planleggingen.

I

I

I

I

Universell utforming: Det gjøres oppmerksom på at prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen. Dette betyr at det skal sikres god tilgjengelighet for alle brukergrupper i befolkningen.

I

I

Tiltakshaver/plan/eggers kommentar: Universell utforming skal omtales i beskrivelsen og tas med i planleggingen.


5 I

Side 40 I

image

I

I

Aust-Agder fylkeskommune (19.05.10 og 24.11.10):


Mostad 14/7 - IH 22.01.11

I Det konstateres at detaljplanen ikke er i samsvar med overordnet plan, da

I

I

kommuneplanen har avsatt området til LNF. Det skal da vurderes om det kreves konsekvensutredning. Planavdelingen i fylkeskommunen gir tilbakemelding på at de er enig i planlegger/kommunens vurdering om at det ikke er nødvendig med en

I konsekvensutredning.

Det pekes på at det forventes at det opparbeides tilstrekkelige lekeområder for barn,

I og at barn og unge sikres en sikker skolevei.

Det minnes om at universell utforming skal legges til grunn for planarbeidet.

I Avdeling for kulturminnevern har befart området og finner det nødvendig å foreta

I

I

arkeologiske undersøkelser av området da det er potensial for funn av automatisk

I

I

fredete kulturminner i området. Kostnadene dekkes av tiltakshaver, og kostnadsoverslag oversendes i eget brev.

Tiltakshaver/plan/eggers kommentar: Det tas til etterretning at FK er enig i at planleggingen ikke utløser krav om konsekvensutredning, samt at kravet om

I arkeologiske undersøkelser er frafalt. De andre punktene er kommentert tidligere.

I Statens vegvesen (12.05.10):

I

I

Planområdet grenser tett opp til Fv 71. Gjør oppmerksom på at veien med tilhørende eiendomsområde må reguleres til samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur.

I

I

I

I

I

I

Trafikksikkerheter meget viktig for Statens vegvesen og at det tilrettelegges for sikker skolevei. Boligområdet vil ligge nær sentrale funksjoner som barneskole, kommunehus og butikk. Peker på at det er viktig at gang- og sykkelvei/fortau er på plass før boligfeltet tas i bruk. Etablering av denne må påregnes gjennomført som en del av utbyggingen.

Det må reguleres inn byggegrense mot fylkesveien. Denne er i hht veiloven§ 29 50 meter fra riks- og fylkesvei. For gang- og sykkelvei er avstanden 15 meter.

I

I

Avstanden regnes fra midten av veien.


I

I

Det gjøres oppmerksom på at det er flere avkjørsler langs sletta. Før å øke trafikksikkerheten er det ønskelig at eksisterende avkjørsler blir samlet, og at det etableres et felles kryss mot Fv 71. Det må reguleres inn siktsoner og andre tekniske

I

I

krav. Annen veigrunn skal bl.a sikre tilfredsstillende drift og vedlikehold og areal til snøopplag. Det er en forutsetning at krysset er ferdig etablert før boligfeltet kan tas i bruk, og dette må nedfelles i reguleringsbestemmelsene som et rekkefølgekrav.

I Det må vurderes om det er behov for busslommer med tanke på kollektivtrafikk.

6

6

I

I Side 41

image

image

I

Mostad 14ll - IH 22.01.11 I

I

I

Det gjøres oppmerksom på at Statens vegvesen vil vurdere å fremme innsigelse til planen dersom ikke momentene nevnt ovenfor tas til følge.

I

I

I

I

I

I

Tiltakshaver/plan/eggers kommentar: Behovet for gang- og sykkelvei/fortau utløses ikke av denne planen, men behovet forsterkes. Det synes urimelig dersom gjennomføringen av boligfeltet skal gjøres avhengig av at det er etablert gang- og sykkelvei/fortau, da dette er et stort prosjekt i seg selv. Her er kommunen og fylkeskommunen/vegvesenet sentrale aktører, og det vil være i alles interesse at planleggingen og finansiering av GS-veienlfortauet får fortgang. Et rekkefølgekrav

om en tidsfrist kan være en mulig løsning. Kommunen må påta seg ansvaret for å

avklart planpremissene på dette punktet.

Vedr. opparbeidelse av felles avkjørsler/etablering av nytt kryss: Innenfor I

I

I

planområdet er det i dag en avkjørsel som er benyttet av eksisterende bolig og

I

I

bilverkstedet. Det er denne som er tenkt strammet inn og utformet mer presist, og som også skal benyttes av det nye boligfeltet. Andre avkjørsler innenfor planområdet anses ikke aktuelt at vil bli opprettholdt i forslag til planløsning.

De tekniske kravene i reguleringen vil i størst mulig grad bli ivaretatt.

I

I

I

Agder Energi Nett AS (06.05.10):


· 1

· 1

I

I

I

I

I

I

Det gjøres oppmerksom på at det finnes lavspentledninger i området som ønskes regulert (vedlagt kart der disse er inntegnet). Det er ikke kapasitet i bestående lavspentanlegg til å forsyne 15 - 25 nye boliger, og det må etableres en egen transformator for feltet. AE ber om å komme inn i planleggingen på et tidlig stadium for å finne et egnet område til transformatorkiosk. Siden bestående høyspentlinje ikke er i nærheten av feltet, kan planleggingen for å få fram høyspenning til området være tidkrevende. Det antydes at kostnader med å framføre høyspenning til området og for å tilknytte boligene til nettet vil være i størrelsesorden 1 million. Det gis et anleggstilskudd på inntil kr 10.000 pr bolig. Kostnader ut over dette, må dekkes av tiltakshaver.

I

I

Tiltakshaver/plan/eggers kommentar: Kravet om framføring av ny høgspent og etablering av trafo vil innebære en stor kostnad for prosjektet, og det tas kontakt med AE om mulige løsninger.

I

Risør og Tvedestrand Avfallsselskap AS (14.05.10):

Det må settes av tilstrekkelig areal til renovasjon i området. Det må settes av areal til I

I

I

fellesløsninger ved flermannsboliger. Renovasjonsanlegget må legge til rette for

kildesortering. Næringsvirksomheten må ha renovasjonsløsninger adskilt fra boligene. Renovasjonsforskriftens krav til adkomst må tilfredsstilles.

7

7

I

Side 42 I

image

I

I Mostad 14n - IH 22.01.11

I

I

I

I

Tiltakshaver/plan/eggers kommentar: Hensynet til renovasjonsløsninger vil bli ivaretatt i planarbeidet.


Private:

I Gunstein Lunde (20.05.10):

I

I

I

I

I

I

Viser til et vedlagt kart hvor det er inntegnet brønn og vannledning til deres eiendom, gnr/bnr 13/2-4. Peker på at vannledningen sannsynligvis går i ei sløyfe innom 14/7 i ei ca 80 cm dyp grøft. Brønnen ligger på hans grunn i umiddelbar nærhet øst for planområdet. Han ber om at utformingen av detaljplanen tar hensyn til vannledning og brønn, slik at det ikke oppstår negative påvirkninger for hans vannforsyning, verken under anleggsperioden eller seinere. Dersom brønnen blir forurenset, tørrlagt eller ledningen får skade, vil det bli krevd full erstatning.

I

I

Tiltakshaver/plan/eggers kommentar: Det skal tas hensyn til at brønnen og vannledningen gjennom området ikke skades.


I

I

I Mostad bilverksted v/Frode Mostad har muntlig gitt beskjed om at de ønsker å opprettholde sin virksomhet, og at boligfeltet ikke må få negative konsekvenser for deres verksted.


I

I

Tiltakshaver/plan/eggers kommentar: Tas til etterretning.


I Behandling av planprogrammet

I

I

I

I

Etter at forslag til planprogram hadde ligget ute til høring i hht PBL § 12-9, ble det tatt opp til politisk behandling i Planutvalget i Gjerstad kommune i møte 17.08.10 (sak 10/06). I saksutredningen har rådmannen følgende vurderinger: " Det er stort behov for boligtomter i øvre del av bygda, og kommunen har arbeidet med å finne egnede områder for tilrettelegging for boligutbygging. Vi er derfor positive til at private aktører

setter i gang regulering.

I Gjennom innspillene er det ikke kommet negative merknader til at planprosessen

I

I

I

I

videreføres. Med unntak av vegvesenets merknad, er ingen av innspillene av slik karakter at planarbeidet vil stoppe opp. På bakgrunn av Statens Vegvesens innspill, der det kreves at gang- og sykkelvei/fortau være på plass før boligfeltet tas i bruk, har Gjerstad kommune hatt møte med Statens Vegvesen i sakens anledning.


I

I

Gjerstad kommune har i handlingsplan for 2010 avsatt midler til planlegging/regulering av gang- og sykkelvei/fortau mellom Gjerstad kirke og Røed. Dette planarbeidet vil bli satt i gang høsten 2010. Siden dette er en fylkesvei må

8

8

I

I Side 43

image

I

Mostad 14/7 - IH 22.01.11 I

I

I

fylkeskommunen bevilge penger til utførelse av arbeidet. Dette vil kunne ta noe tid, siden det ikke er avsatt penger innenfor nåværende budsjettperiode. Gjerstad kommunen har sterkt ønske om å få på plass gangvei så raskt som råd.

Statens Vegvesen har forståelse for situasjonen og vil kunne godta dagens løsning I

frem til gang- og sykkelvei/fortau er på plass, men peker på at det er svært viktig at

sikkerheten for bam og unge ivaretas, og at dette prioriteres. I

Rådmannens innstilling: "I henhold til§ 12-9 i plan- og bygningsloven godkjennes

planprogram for detaljregulering av boligfelt på Mostad gnr. 14 bnr. 7 m.fl." I

I

I

Saksprotokoll i Planutvalg - 17.08.2010: Representanten Kåre Dalane stilte spørsmål

I

I

om gang- og sykkelvei. Representanten Ånon Ausland stilte spørsmål om offentlig avløpsanlegg til Mostad. Barnas representan,t Bente Glundberg, opplyste at det må settes av lekeområde, og at det må være trygg skolevei.

Rådmannen opplyste at det trolig ikke vil bli noen innsigelse til reguleringsplanen selv om gang- og sykkelvei ikke er på plass før boligfeltet utbygges.

Rådmannen opplyste også at det foreløpig ikke er tatt stilling til evt. utbygging av I

kommunalt avløpsnett til Mostad.

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. I

I I I I I I


9


Side 44

image

I

I

I 3. Planbeskrivelsen

Natur, landbruk og friluftsliv

I Natur


Mostad 14/7 - IH 22.01.11

I

I

I

I

Tilgjengelige databaser på internett om spesielle arter og verneverdier er sjekket. I "Artsdatabanken" ble det ikke gjort funn. I "Naturbasen" ble det vist et skravert felt for kategorien "artsforekomst" i tilgrensende område mot sørvest, men ytterligere informasjon kom ikke fram. Det er ingen andre observasjoner eller opplysninger om natur som er kommet fram ved befaringer eller andre innspill. Planlegger tolker dette slik at det ikke påvirker planleggingen spesielt.

I Det renner en mindre bekk (Mostadbekken) gjennom planområdet i vest. Det er

I

I

uvisst om bekken på den aktuelle strekningen har årssikker vannføring. Bekkeløpet

I

I

er imidlertid tydelig å se i terrenget. Det vokser kratt og noen trær langs bekken, og i partier har vegetasjonen preg av at bekken flommer. Det vil derfor være hensiktsmessig å avsette en kantsone omkring bekken med tanke på å ivareta biologiske og landskapsmessige verdier, og også funksjonelt. Det er i planen foreslått en hensynssone på ca 5 meter omkring bekken.

I Landbruk

I

I

Planområdet inkluderer ca 13 daa kulturmark og dyrka jord. Det er området på

I

I

I

I

I

I

sørsida av Fylkesveien som ønskes omdisponert til boligformål, og terrenget her er sterkt skrånende. Fylkesmannens landbruksavdeling har i sin vurdering ment at området her er av en slik karakter at omdisponering til boligformål vil være forsvarlig i forhold til jordvernet. Det påpekes samme sted at arealene på nordsida av fylkesveien er del av et større sammenhengende jordbruksareal som er viktig å opprettholde intakt. Dette området er foreslått regulert til landbruksformål. Avstanden til de nye boligene vil være omlag 30 meter. Mot sør, ovenfor planområdet, er det i dag et ekstensivt beiteområde som grenser inntil. Det vil være en viss høydeforskjell mot boligene.

I

I

Friluftsinteresser

I

I

Det er ingen kjente friluftsinteresser i området, og det er ikke kommet fram nye opplysninger om dette i innspillene til planarbeidet. Det er mange flotte friluftsområ­ der i Gjerstad, og det er bare noen hundre meter til et vernet naturområde, Lundeåsen. Innen boligområdet legges det til rette for felles samlingsplass/lekeplass.

I

Landskap og estetikk

I Eksisterende forhold

I

I

Planområdet ligger i et - til dels sterkt - skrånende terreng mot nordøst. Det er

brattest i sør. Der boligene blir liggende skråner landskapet fra kote 115 til omkring


I

I

10



Side 45

image

image

image

Mostad 14/7 - IH 22.01.11 1

kote 95. Innenfor planområdet, på nordsida av vegen faller terrenget videre mot ca

kote 80. I

I

I

Som beskrevet i avsnittet om landbruk, er området på sørsida av fylkesveien del av et kulturlandskap. Den delen av dette landskapsrommet, som ligger nærmest veien,

ønskes nå omdisponert til boliger.

Planområdet sett mot sør. I

Byggeområdet er nedre del av

det åpnelandskapet. I

Pila peker mot sentrum av ny I

I

I

bebyggelse.


I

I

Vegetasjonen som bildet viser (til venstre og høyre for pila), er nå hogd. Det finnes ett markant

I

I

tre, ei spisslønn, like sør for bilverkstedet, og dette treet er ønskelig å bevare.


I

I

I

I

Mot øst og vest er det tilgrensende skogsområder. I sør grenser planområdet til gården Høgbråt, omgitt av dyrka jord og beite. Mot nord danner fylkesvei 71 ei grense, og nord for veien er det jorder omkranset av naturlig kantskog og bekkedaler. I nordvest ligger flere bruk på Mostad.

Bebyggelsen i planområdet består av en bolig fra slutten av 1960-åra, hvor det også drives noe næringsvirksomhet i under­ etasjen (solstudio). Her har tidligere vært butikk (dagligvare). Dessuten et bilverksted (Mostad Bilverksted) som er i

aktiv drift. Både mot øst og vest ligger det boliger langs fylkesveien.


Ny bebyggelse

Ny bebyggelse vil i liten grad bli synlig fra omkringliggende spredt bebyggelse pga skog. Fra fylkesveien vil de nye boligene bli eksponert over en kortere strekning (150

- 200 meter). Ny bebyggelse vil også bli synlig fra bebyggelsen i nord, men her vil avstanden være stor. De nye boligene vil alle sammen ha god ryggdekning i bakenforliggende terreng.


I

I

11


Side 46

image

I

I Mostad 14/7 - IH 22.01.11

I

I

I

I

Den nye bebyggelsens karakter er planlagt som hustyper med innbyrdes "slektskap", men med variasjoner i forhold til boligtyper og størrelser. Bebyggelsen vil framstå som samlet og konsentrert i ett felt. I området for øvrig er det enkelte gårdsbruk og en del spredte eneboliger, og slik sett vil flerbolighus og boliger i felt oppfattes som avvikende byggeskikk i dette området.

I

I

I

I

Det er en utfordring å bygge i et så vidt sterkt skrånende terreng. Bebyggelsen vil ligge "trinnvis" oppover i skråningen. Det er lagt vekt på at flerbolighusene innbyrdes skal ligge på samme nivå, slik at en oppnår universell tilpasning. I utformingen av veger og tilgrensende tomter/felt er det lagt vekt på at terrengtilpasning skal skje ved oppbygging av kraftige natursteinsmurer. Disse må bygges samtidig med veger og

I grunnplanering. Terrengutfordringene er størst i feltet med eneboliger.

I Kulturminner

I

I

I

I

I

I

Kulturvernseksjonen i Aust-Agder fylkeskommune opplyste først at det vil være nødvendig med forundersøkelse etter fredete kulturminner, da det er potensial for funn av automatisk fredete kulturminner, men har seinere frafalt dette kravet (brev av 24.11.10). Det gjøres særlig oppmerksom på at dersom det under arbeidets gang skulle komme fram gjenstander eller andre spor fra eldre tid, skal arbeidene straks stanses og kulturminnevernseksjonen i Aust-Agder fylkeskommune straks varsles.

Det er ingen eldre bygningsregistreringer i området, og ingen andre kjente

I kulturminner som påvirkes av planen.

I Barn og unge

I

I

I

I

I

I

Ved flerboligene planlegges det opparbeidet felles samlingsplass og lekeområde for hele feltet. Det ligger til rette for at det kan lages en naturlig akebakke, og det er tilstrekkelig med areal til at det kan lages en felles grillplass, settes ut bord, benker, sandkasse og evt. mindre lekeapparater. Ved opparbeidelsen av uteområdene bør det planlegges for at flere aldersgrupper kan møtes. En del skal være universelt utformet.

I

I

Trafikksikker skolevei har vært sterkt fokusert på, både fra lokalt og regionalt hold. Det vises til kommunens behandling av planprogrammet:

I

I

Gjerstad kommune har i handlingsplan for 2010 avsatt midler til planlegging/regulering av gang- og sykkelvei/fortau mellom Gjerstad kirke og Røed. Dette planarbeidet vil bli satt i gang høsten 2010. Siden dette er en fylkesvei må fylkeskommunen bevilge penger til utførelse av arbeidet. Dette vil

I kunne ta noe tid, siden det ikke er avsatt penger innenfor nåværende

I

I

12


I Side 47

image

I

Mostad 1417 - IH 22 .01 .11 I

I

I

budsjettperiode. Gjerstad kommunen har sterkt ønske om å få på plass gangvei så raskt som råd.

I

I

Statens Vegvesen har forståelse for situasjonen og vil kunne godta dagens løsning frem til gang- og sykkelvei/fortau er på plass, men peker på at det er svært viktig at sikkerheten for barn og unge ivaretas, og at dette prioriteres.

I møte med Gjerstad kommune 09.12.10 ble den foreløpige reguleringsplanen I

I

I

presentert. Spørsmålet om hvordan gang-sykkelvei/fortau langs Fv 71 vil påvirke

I

I

boligfeltet ble drøftet. Kommunen opplyste at planleggingen av gang-sykkelvei/fortau vil bli igangsatt i 2011.På denne bakgrunn har en valgt å dele planen, slik at selve fylkesveien med noe sideareal er unntatt fra planen. Det er tatt høyde for at det kan legges inn g/s-vei/foratu på sørsida av tv-veien. Byggegrense er satt 23 meter fra senterlinje av fylkesveien i dag. Minimumskravet er 15 meter utenfor gis-vei/fortau.

I

I

I

Bebyggelsen


I

I

I

I

I

I

Planen legger til rette for at det kan bygges 28 nye boenheter, fordelt på 3 firemannsboliger (felt A), 4 tomannsboliger (felt 8) og 8 eneboliger (felt C). Ved plasseringen av bebyggelsen i landskapet er det lagt vekt på at den "tyngste" bebyggelsen blir liggende lavest, og den "lettere" bebyggelsen høyere i terrenget. Feltene kan bygges ut trinnvis, noe som anses gunstig mht å tilpasse utbyggingen til etterspørselen. Felt A og B er tenkt bygget ut først, og dette vil også inkludere utbygging av fellesområde/lekeplass, samt felles renovasjonsanlegg.

I

I

I

I

I

I

Flermannsboligene som ligger nærmest veien er tenkt bygd samlet, som ett prosjekt. De skal bygges med universell utforming for boliger med inngang på grunnflatenivå. Firemannsboligene er planlagt bygd i to etasjer, og i disse er det bare leilighetene i 1. etasje som har universell utforming. Parkering (1,5 plass pr leilighet) løses som fellesanlegg med mulighet til å kjøre nær inngangen. Et mindre antall parkeringsplasser kan omgjøres til garasjeplasser. I dette feltet er planlagt en rundkjøring for renovasjonsbiler, drosjer, utrykningskjøretøy med mer.

Firemannsboligene vil være leilighetsbygg, der målgruppen ønsker en mindre,

lettstelt leilighet. Utearealene er derfor tenkt planlagt som felles grøntanlegg og

oppholdsarealer. I

I

I

Tomannsboligene planlegges med et lite privat uteoppholdsareal til hver enhet.

I

I

Parkering (1,5 plasser pr boenhet) skjer i fellesanlegg fordelt på flere områder. Garasjer kan opparbeides (1 pr bolig).En av tomannsboligene blir liggende ca 2 meter lavere i terrenget. Alle tommansboligene vil få universellutforming.

I

I

Eneboligene er planlagt lengst sør i planområdet. Disse vil få den vanskeligste adkomstveien og terrengtilpasningen, men også den beste utsikten. Det planlegges garasje + 1 ekstra biloppstillingsplass på hver tomt. Boligene er planlagt med 1 %

I

I

13


Side 48 I

image

I

I Mostad 14n - IH 22.01.11

I

I

etasje som tradisjonelle eneboliger med tomter på 500 - 700m2, samt et par større tomter.

I

I

I

I

Det er generelt satt byggegrense 4 meter fra formålsgrensa. Mot fylkesveien er byggegrense 15 meter fra (antatt) ytterkant av gang-/sykkelvei/fortau.


I

I

Veier - infrastruktur


I

I

Fylkesvei 71 går gjennom planområdet. Det er bestemt at det i nær framtid skal planlegges sammenhengende fortau eller gang-sykkelvei på strekningen forbi Mostad, fram til skolen. Planleggingen har imidlertid ikke startet. Foreliggende reguleringsplan har derfor avsatt en åpen korridor i samme trase som fylkesveien har

i dag (se også omtale under barn og unge).

I Hovedatkomsten til de nye boligene er lagt i grensa mot eksisterende bolig og

I

I

næringsvirksomhet. Krysset skal stramme opp kjøremønsteret, som i dag er noe utflytende, og andre avkjøringer stenges. Frisiktsone er regulert til 10 x 100 m.

I

I

Intern boligvei er planlagt med regulert veibredde 8 meter, dvs 4 meter asfaltert bredde + 0,5 m skulder + 1,5 m snøopplag på hver side. Skråningsutslag gjør at siderarealet til dels er betydelig større. Stigningen er lik 1:10 eller slakere. Et veiprofil

I over hovedveien vedlegges.

I Renovasjon

I

I

I

I

Det er planlagt felles renovasjonsanlegg for alle de nye boligene (K/R 2). Eksisterende bolig og bilverkstedet beholder sine separate renovasjonsløsninger.


I

I

Vann og avløpsanlegg


I

I

Spørsmål om påkopling til kommunalt avløpsnett har vært drøftet og framlagt i brev for Gjerstad kommune. Saken ble lagt fram for formannskapet 09.11.10. I møte med kommunen 09.12.10 ble det opplyst at feltet skal prosjekteres for bruk av privat renseløsning. Renseanlegget er biologisk men benytter kjemisk felling av fosfor.

I

I

Ren set avløpsvann føres til etterpolering i et opparbeidet areal nord for fylkesvegen. Siget fra området fører mot en bekk som har sitt utløp ved Sandåkerhølen.

I

I

Sandåkerhølen er regulert til badeplass. Det skal derfor anlegges anordning for prøvetaking av renset avløpsvann i renseanlegget og i forbindelse med etterpoleringen. Det bør tas prøver av vannet i bekken et stykke ovenfor

I Sandåkerhølen i forbindelse med prosjekteringen av rensløsningen for boligfeltet.

I

I

14


I Side 49

image

image

I

Mostad 14/7 - IH 22.01.11 I

I

I

Dette for å kunne dokumentere bekkens vannkvalitet før anleggelse av renseanlegget.

I

I

Boligfeltet tilknyttes den kommunale vannforsyningen. Det skal anlegges en trykkforsterker.

I

I

I

I

Slokkevann baseres på vann fra den kommunale vannforsyningen, samt brannvesenets brannslokningsutstyr.


Samfunnssikkerhet og mulig forurensningsfare

Risiko- og sårbarhetsanalyse for uønskede hendelse ligger vedlagt. Evt. I

forurensningskilde fra boligfeltet kan være avløpsvann fra renseanlegget. Her er det

planlagt et sikkerhetsopplegg med prøvetakinger oppstrøms Sandåkerhølen. I

I

I

Det foreligger ingen kjente farer som vil utgjøre en trussel for ny bebyggelse. Dagens

I

I

næringsvirksomhet, Mostad bilverksted, vil kunne fortsette sin aktivitet. Det foreligger en kartlegging av støy fra bilverkstedet som viser at dagens virksomhet i liten grad utfører støyende handlinger (vedlagt). Det avsettes en mindre buffersone omkring bilverkstedet.

I

I

Det er foretatt en grunnundersøkelse som viser at løsmassene består av humusholdig sand 1,3 - 1.8 meter ned til fastbunn/fjell i 4 borepunkter. Det er gitt anbefalinger mht skråningsvinkler/murer for å sikre stabile skråninger både under

anleggsperioden og for varig terrengbearbeiding. Grunnundersøkelsen er vedlagt. I

I I I I I I I

I

I

15


Side 50 I

image

Gjerstad kommune

Dato:

30.05.2011

Espen Grimsland

Arkivref:

2010/719-10 / 232

37 11 97 36

espen.grimsland@gjerstad.kommune.no

Dato:

30.05.2011

Espen Grimsland

Arkivref:

2010/719-10 / 232

37 11 97 36

espen.grimsland@gjerstad.kommune.no

Administrasjonsenheten


Saksnr

Utvalg

Møtedato

11/48

Kommunestyret

14.06.2011

Saksnr

Utvalg

Møtedato

11/48

Kommunestyret

14.06.2011

Fritak for eiendomsskatt

Saksfremlegg


image

Rådmannens innstilling:

Eiendommer som nyttes til kirker, menighetshus, grendehus, klubbhus og lignende gis i medhold av eigedomsskattelova §7 a) etter søknad fritak for eiendomsskatt. Dette gjelder eiendommer som drives av lag, foreninger og stiftelser på et ideelt eller humanitært grunnlag.


Bygninger med historisk verdi gis i medhold av eigedomsskattelova §7 b) etter søknad fritak for eiendomsskatt. Dette gjelder bygninger fredet etter kulturminneloven §§4, 15 og 20.


Rådmannen gis fullmakt til å innvilge søknader som oppfyller ovenstående kriterier.


Saksopplysninger:

Eigedomsskattelova §7 lyder:


§ 7. Kommunestyret kan fritaka desse eigedomane heilt eller delvis for eigedomsskatt:

  1. Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten.

  2. Bygning som har historisk verde.

  3. Bygning som heilt eller i nokon mon vert nytta til husvære. Fritaket kan gjelda i opptil 20 år frå den tida bygningen vart ferdig. Formannskapet eller det utvalet som er nemnt i kommuneloven § 10, kan få fullmakt til å avgjera einskildsaker om skattefritak.

  4. Bygning og grunn i visse luter av kommunen. e) - – –


Rådmannens vurdering/merknader:

Eiere av fredede bygninger legger ned et betydelig arbeid, ofte ledsaget av store økonomiske utlegg, for å ivareta vår felles kulturarv. Rådmannen finner det derfor rimelig at de aktuelle eiendommene fritas for eiendomsskatt. En slik lettelse antas å kunne være av betydning for den enkelte eier, mens kommunens tap ved et fritak må sies å være svært begrenset. Det finnes per i dag kun 15 fredede bygninger i Gjerstad kommune, og disse utgjør følgelig en marginal andel av det totale skattegrunnlaget.


Side 51

Rådmannen er videre opptatt av å gi lag, foreninger og trossamfunn best mulig vilkår for å kunne drive sin virksomhet i kommunen, og mener fritak for eiendomsskatt vil kunne være et viktig bidrag i så måte. Også her vil inntektstapet være begrenset.

Menighetshus, klubbhus og lignende har ofte lav markedsverdi, og følgelig lav skattetakst. Samtidig kan det konkluderes med at dette også gjelder et begrenset antall eiendommer, selv om rådmannen per i dag ikke kjenner det eksakte antallet.


Rådmannen vil minne om at visse typer eiendom automatisk er fritatt for eiendomsskatt, og at det følgelig ikke vil være nødvendig med noe vedtak vedrørende disse.

Om dette sier eigedomsskattelova:


§ 5. Fri for eigedomsskatt er:

  1. Eigedom som staten eig, så langt

  2. Eigedom som høyrer til jernvegar til ålmenn bruk, så langt og så lenge eigedomen vert nytta i verksemda.

  3. Kyrkjer.

  4. Eigedomar som kommunen sjølv eig.

  5. Legasjons- og konsulateigedomar som ein annan stat eig, når den andre staten fritek norsk eigedom for tilsvarande skatt hjå seg.

  6. Eigedom som statens lufthamnselskap eig, i same omfang som fritaket for statens eigedom etter bokstav a femte strekpunkt.

  7. Eigedom som helseforetak eig, i same omfang som fritaket for statens eigedom etter bokstav a sjette strekpunkt.

  8. Eigedom som vert driven som gardsbruk eller skogbruk, herunder gartneri og planteskule tilknytta slik drift.

  9. Ikkje utbygde delar av Finnmarkseiendommen sin grunn i Finnmark fylke. Dette fritaket gjeld likevel ikkje tomteareal, jamvel om arealet ikkje er utbygd enno.

Departementet kan gje nærare regler til utfylling og avgrensing av denne bestemmelsen.


Side 52

image

Gjerstad kommune

Administrasjonsenheten

Saksfremlegg


Dato:

06.06.2011

Birger Løvdal

Arkivref:

2010/891-2 / 024

37 11 97 97

birger.lovdal@gjerstad.kommune.no


Saksnr

Utvalg

Møtedato

11/49

Kommunestyret

14.06.2011


image

Samhandlingsreformen - ansettelse av samfunnsmedisiner i et treårig prosjekt i Østre Agder


Rådmannens innstilling:


Gjerstad kommune slutter seg til forslaget om ansettelse av samfunnsmedisiner i et treårig prosjekt i Østre Agder.


Vedlegg:


Side 53


Prosjektstillingen som samfunnsmedisiner bør plasseres i et fagmiljø med tilstrekkelig bredde, nærhet til spesialisthelsetjenesten og nærhet til sekretariatet for Østre Agder. En samfunnsmedisiner må ha interesse for analysearbeid, statistikk og tolkning av helsedata, være initiativrik og inkluderende. Personen må drive med nettverksledelse, ha erfaring med strategisk planlegging og håndtere sammensatte og komplekse oppgaver.


Forslag til vedtak:

Det foreslås derfor å opprette en prosjektstilling som samfunnsmedisiner (100 %) i et tre – årig prosjekt i Østre Agder. Arendal kommune blir vertskommune for prosjektet.

Total årlig kostnad blir i underkant av 1.500.000 (inkluderer lønn, sos.utg, fagutvikling og permisjonsavtaler etter overenskomst).


Side 55

1.0 Bakgrunn og mandat:

Stortinget behandler to nye helselover (lov om folkehelse og ny kommunal helse – og omsorgslov ) og ny nasjonal helse – og omsorgsplan 2011 – 2015 denne vårsesjonen. Endelig vedtak i Stortinget er 14. juni.


Vedtakene i Stortinget vil ventelig ha den konsekvens at kommunene fåret større ansvar for mer krevende medisinsk behandling av ulike pasientgrupper. En del pasientgrupper vil bli tidligere overført fra spesialisthelsetjenesten til kommunene da større deler av behandlingsforløpt skal utføres av kommunene. Krevende oppgaver venter derfor i forhold til planlegging av nye helsetjenester, oppbygging av gode forebyggende tiltak og et forsterket behandlingstilbud for pasientgrupper innenfor den kommunale pleie – og omsorgssektor.


Samhandlingsreformen stiller krav om å utvikle felles behandlingstilbud sammen med bl.a sykehuset og distriktspsykiatriske sentre (spesialisthelsetjenesten). I like stor grad krever reformen økt samhandling mellom kommunene. Interkommunale tilbud vil være aktuelt både innenfor forebyggende helsetjenester, og for pasientgrupper med ulike behov. Det vil være nødvendig å etablere tilbud til innbyggerne innenfor folkehelse, forebyggende behandlingstiltak, rehabiliteringstjenester, eldremedisin og behandling av andre brukere med relativt omfattende behov for kommunale pleie – og omsorgstjenester.


Østre Agder er en felles bo – og arbeidsmarkedsregion, og utvikling av et likeverdig og felles helsetilbud i alle kommunene må være en klar målsetting. Vi er derfor avhengige av samarbeid om de nye utfordringene som trer i kraft ved iverksettelsen av samhandlingsreformen fra 2012.


Denne erkjennelsen var bakgrunnen for at styringsgruppa for Østre Agder vedtok følgende på Lyngørporten 27.09.2010:


”Det var enighet om å utrede ansettelse av en felles samfunnsmedisiner for kommunene i Østre Agder (prosjektstilling), knyttet til arbeidet med samhandlingsreformen. Funksjonen vil sannsynligvis koste brutto kr. 1-1,5 millioner. Stillingen bør ev. være på plass innen 1.1.2012, og ansettes i løpet av 2011. Sekretariatet gis i oppdrag å utrede saken videre, primært med sikte på behandling innen 1.1.2011.”

2.0 Nåværende tilgjengelig samfunnsmedisinsk kompetanse i kommunene

Kildetilgang i utredningsarbeidet:

I dette utredningsarbeidet har vi innhentet informasjon fra Den norske legeforening, fylkeslegen i Aust – Agder, Kristiansand kommune v/ samfunnsmedisinsk enhet, og avholdt flere møter med kommuneoverlegeforumet i Østre Agder. Faktagrunnlaget bygger også på Regjeringens framleggelse av to nye helselover som nå er til behandling i Stortinget, og diverse departementale utredninger noe tilbake i tid.


Kommunelegen i Risør, Ottar Christiansen og kommuneplanlegger i Arendal kommune, Ole Jørgen Etholm har bistått særskilt i utredningen.


Side 56

Nasjonale vurderinger og anbefalinger

Samfunnsmedisinsk kompetanse må få en sentral plass i den nye samhandlingsreformen. Nasjonale myndigheter, legeforeningen og blant kommuneoverlegene selv er det påpekt at funksjonen som samfunnsmedisiner i kommunene ikke er tilstrekkelig utbygd.


Allerede i 1999 i forbindelse med innføring av Fastlegeordningen, foreslo Helse – og omsorgsdepartementet (HOD) i egen i Ot.prp tiltak som skal styrke samfunnsmedisinsk arbeid i kommunene. Departementet anmodet kommunene om en økning av stillingsressursene til kommuneoverlegefunksjonen. Det pekte også på interkommunale løsninger. Det ble videre angitt en veiledende ressursdimensjonering som sier at kommuner med mindre enn 10.000 innbyggere bør ha en kommuneoverlege i halv stilling med stedfortreder, og kommuner med mer enn 10.000 innbyggere bør ha kommuneoverlege i full stilling.

I 2007 påpekte et utvalg nedsatt av Helsedirektoratet utfordringene med dårlig utbygd kommuneoverlegefunksjon i kommunene. Av gruppens mange forslag var et at interkommunalt samarbeid kan være et grep som sikrer økt tilgang på samfunnsmedisinsk kompetanse. Lansering av samhandlingsreformen og planlagt iverksettelse av nasjonal helse – og omsorgsplan understreker dette.

Nåværende ressurser til kommuneoverlegefunksjonen i Østre Agder

De seks kommunene som er tilknyttet samarbeidet om samhandlingsreformen i Østre Agder har i underkant av 60.000 innbyggere. De har i dag følgende ressursbruk knyttet til kommuneoverlegefunksjonen:


Kommune innbyggertall

Stillingsprosent

Risør 6.871

60

Arendal 42.229

70

Tvedestrand 5.969

40

Vegårshei 1.922

20

Åmli 1.829

50

Gjerstad 2.497

30

Totalt ant innb: 61.317 2,7 årsverk fordelt på 6 brøkstillinger

Kommuneoverlegeressursene i Østre Agder består således av 2,7 stillinger i et område med befolkningsgrunnlag på over 60.000 innbyggere. Det er 6 brøkstillinger som innehas av til sammen 6 forskjellige leger. En lege dekker to kommuner (Vegårshei og Tvedestrand), mens to leger dekker en kommune (Arendal). I mange kommuner er det brøkstillinger med en uklar posisjon i organisasjonen hvor kommunelegen ofte kombinerer stillingen med andre oppgaver for eks. egen fastlegepraksis.


Arbeidsoppgavene i dag omfatter tradisjonelle funksjoner som en kommuneoverlegefunksjon skal fylle. Kort nevnes:


Side 57

Dagens kommuneoverlegeressurser i Østre Agder har begrenset kapasitet til å planlegge samhandlingsreformen som skal innfases i perioden 2012 – 2015. Dette er en del av argumentasjonen for å tilsette en felles samfunnsmedisiner i en prosjektstilling i tre år.


3.0 Utfordringene fra 2012 med ny kommunerolle og økt ansvar

Samhandlingsreformen er en ny helsereform som særlig representerer utfordringer for kommunene. Regjeringen bruker begrepet retningsreform. Flere av tiltakene i nasjonal helse – og omsorgsplan iverksettes allerede fra 2012. Kommunene bør av den grunn styrke den helsefaglige kompetansen med mer ressurser i innfasingsperioden 2012 - 2015.


Kommunene i Østre Agder bør i perioden 2012 – 2015 i sterkere grad samordne planlegging og drift av primærhelsetjenesten i regionen. Østre Agder bør i denne sammenheng beskrive og utvikle en kommuneoverlegefunksjon som dekker de behovene kommunene får når Samhandlingsreformen gradvis innføres fra 01.01.2012.

Følgende områder peker seg ut som sentrale oppgaver: 3.1 Initiere systematisk arbeid med helseovervåking – kartlegging av helsetilstand

En god helse - og omsorgstjeneste må være basert på sikker kunnskap. Planer og tiltak må være kunnskapsbaserte. Dette gjelder både for forebyggende tiltak, behandling og rehabilitering. Som nevnt er primæroppgaven til dagens kommuneoverlegefunksjon rettet bl.a mot planlegging og beredskapsoppgaver, smittevern, helseberedskap og miljørettet helsevern. Akuttberedskap med tilstrekkelig hastevedtakskompetanse og vaktordninger er også en del av oppgaven. Framover vil det også være behov for mer tid til det langsiktige planarbeidet med å kartlegge helsetilstanden i kommunene. I en slik sammenheng må det etableres programmer som innhenter faste styringsdata om sykdomsforekomst og udekket

behandlingsbehov i kommunene. Dette må organiseres i et samspill med nasjonale myndigheter, regional overvåking (helsemonitorering) og lokalt fastlegemiljø.

Bl.a vil felles kvalitetsindikatorer bidra til at det blir mulig å dimensjonere kommunenes

fremtidige helsetjenester i samhandling med spesialisthelsetjenesten.


    1. Utvikle systemer og gode rutiner for samarbeid og samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten

      Nasjonal helse – og omsorgsplan foreslår at kommunene og helseforetakene skal pålegges å inngå samarbeidsavtaler. Mange vil hevde at spesialisthelsetjenesten sitter med definisjonsmakta når avtaler om pasientansvar, samarbeidsløsninger og pasientforløp skal inngås. Det er derfor viktig at kommunene står samlet og samordnet i dialogen, og når avtaler skal inngås med spesialisthelsetjenesten. I en slik sammenheng er den interkommunale administrasjon som skal representere kommunene avhengig av medisinsk – faglig rådgivning. Det er også viktig at en samfunnsmedisiner med interkommunal tilhørighet tar initiativ til at det utformes gode avtaler, og utvikles systemer og gode rutiner for daglig samarbeid. Av oppgaver som skal planlegges og etableres med gradvis innfasing fra 2012 – 2015 er et døgnbasert kommunal øyeblikkelig hjelp – tilbud. Formålet er å unngå unødvendige innleggelser, utrede samarbeid om bedre utredninger av pasienter med diffuse lidelser m.v. En videreføring av dette vil være utforming av likeverdige samhandlingsavtaler ved utskrivning av pasienter, utredning av ulike modeller og vurdere å etablering interkommunal organisering av lokal medisinske sentra. Forslaget nasjonal helse – og omsorgsplan 2011 – 2015 om etablering


      Side 58

      av kommunal øyeblikkelig hjelp – døgn enhet, åpner for nye grenseflater mellom kommunene og sykehuset.


    2. Utvikle systematisk kvalitets – og forbedringsarbeid i tjenestene innenfor den kommunale pleie – og omsorgssektoren

      Kommunene har allerede forut for samhandlingsreformen store utfordringer med å dekke et stadig økende behov for pleie – og omsorgstjenester. Kommuneoverlegefunksjonen må framover delta mer aktivt i kommunal planlegging, styring og evaluering av kommunens daglige leveranser av helsetjenester. Dette området vil ha et kontinuerlig fokus med stadig økende behov i årene framover. En sterkere samordning av et geriatrisk kompetansemiljø i Østre Agder vil være en mulig måte å møte disse utfordringene på. Styrket medisinsk – faglig rådgivning, tilsyn og tverrfaglig innsats i forhold til pleie – og omsorgssektoren blir derfor spesielt sentralt. Nylig innført forskrift med verdighetsgaranti understreker dette.


    3. Planlegge og iverksette tiltak innen folkehelsearbeid og forebyggende helsetjenester, herunder sektorovergripende planarbeid

      Satsing på forebyggende og helsefremmende arbeid er selve grunntenkningen i ny helse- og omsorgsplan. Primærforebyggende tiltak som er sektorovergripende må ha større fokus inn i planarbeidet i hver enkelt kommune og på tvers av kommunene. Andre folkehelseoppgaver som helsestasjonsvirksomhet, ambulant helsesøsterordning, lavterskeltilbud og assisterte selvhjelpsgrupper er tiltak som bør initieres. Pasientgrupper med feks. diabetes 2, kols, hjerte/karlidelser, lettere overvekt og lettere angst – og depresjonsplager trenger bedre behandlingstilbud. Disse tilbudene må bygges ut på en slik måte at de er fleksible slik at de kan flyttes til ulike steder i kommunene, og endres ved behov. Samtidig er det nødvendig å bygge opp struktur og rammer som gjør det mulig å etablere et stabilt fagmiljø som kan utvikle gode tiltak. Slik utvikling bør ha forankring i et samfunnsmedisinsk miljø som samhandler tett med fastlegene. I tråd med forslag til ny folkehelselov vil det være nødvendig med en sterkere samfunnsmedisinsk tilnærming ved utarbeidelse av det strategiske planarbeidet i kommunene som er sektorovergripende (utover helseområdet) f.eks. kommuneplaner, handlingsprogrammer og årsbudsjett.


    4. Styrke planlegging og styring av Østre Agder kommunenes samlede legeressurser, både fatslegevirksomheten og sykehjemslegetjenesten, herunder innføre nasjonale kvalitets – og funksjonskrav.

      Flere pasientgrupper trenger et tverrfaglig tilbud som er bedre enn dagens, som av mange brukere beskrives som oppsplittet og dårlig koordinert. Andelen personer med sammensatte lidelser er økende. Kommuneoverlegefunksjonen bør i framtida ta et større ansvar for å kople sammen ulike fagmiljøer til felles innsats for samme pasientgrupper. Det fordrer at det legges til rette for samhandling mellom feks. psykiatriske sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og fastleger. Det er behov for den samme helhetlige og tverrfaglige innsatsen mot pleie – og omsorgssektoren (jfr. pkt 3.2).

      Kommunens samlede legeressurser må anvendes slik at de helsepolitiske målsettinger og vedtak som kommunestyrene vedtar blir realisert. Dette oppnås bl.a ved et mer samlet og integrert samspill mellom fastleger og øvrig kommunehelsetjeneste. Innføring av nye nasjonale kvalitets – og funksjonskrav for fastlegene som fremmes i egen forskrift våren 2011 blir en viktig del av denne samhandlingen.

      Samarbeidsutvalget for fastlegeordningen er en sentral arena, og god ledelse av legevaktordningen er inkludert i dette. Dette er oppgaver som kan løses i en interkommunal sammenheng koordinert og ledet av en felles samfunnsmedisiner.


      Side 59

    5. Praksisnær forskning og kompetanseutvikling

      Kommunehelsetjenestenes nye oppgaver vil kreve en egen FoU – strategi med sterk vektlegging på kompetanseutvikling av medarbeidere og praksisnær forskning. Forskning bør inngå i avtaleverket mellom Sørlandets sykehus og kommunene.

      En ventet økende andel legestillinger i kommunehelsetjenesten gjør at kommunene må tilrettelegge for opprettelse av såkalte undervisningsstillinger. Det kreves solid medisinsk – faglig kompetanse å lede slike funksjoner.


      Egenskaper til en samfunnsmedisiner

      En samfunnsmedisiner i Østre Agder må ha følgende personlige egenskaper for å oppnå forventet resultater:


      • trives med nettverksledelse og ha samhandlingskompetanse

      • ha tilstrekkelig erfaring med strategisk planlegging, og ha arbeidet med utviklingsoppgaver

      • være initiativrik (proaktiv) og nytenkende

      • ha en inkluderende væremåte som fremmer kommunesamarbeid

      • ha god erfaring med organisering av sammensatte oppgaver (utrede nye kommunale/interkommunale tilbud)

      • ha interesse for analysearbeid, statistikk og tolkning av helsedata.


4.0 Tiltak

Med utgangspunkt i framtidige utfordringer for kommunene i Østre Agder i forbindelse med samhandlingsreformen foreslås: å opprette en stilling som samfunnsmedisiner på heltid i Østre Agder i et tre – årig prosjekt fra 2012. Stillingen som opprettes kommer i tillegg til nåværende kommuneoverlegeressurser.


Konsekvensvurdering av foreslåtte tiltak

Det vil være både en økonomisk og en organisatorisk utfordring for kommunene i Østre Agder å ansette en samfunnsmedisiner i et tre – årig prosjekt på heltid for å bistå innfasingen av samhandlingsreformen i perioden 2012 – 2015.


Økonomiske konsekvenser knyttet til avlønning og øvrige betingelser

Lønnsfastsettelsen av en samfunnsmedisiner skjer lokalt i hver kommune.

Sentrale forbundsvis særavtale mellom KS og legeforeningen regulerer betingelsene. Kommuneoverleger i fulle stillinger har gjennomgående høyere lønnsnivå enn de som kombinerer stillingen med fastlegepraksis. Basert på Legeforeningens statistikk er lønnsspennet for stillinger som samfunnsmedisiner mellom 850.000.- og 1.100.000.-. I dette forslaget er det lagt inn en avlønning på 900.000.-

I tillegg til stillingsstørrelse har forhold som spesialitet, erfaring, antall søkere til stillingen, arbeidstidskrav utenom kontortid (beredskapskrav) og innplassering i kommunens ledelsesstruktur innflytelse på lønnsfastsettelse. Det må i en kostnadsberegning også legges inn utgifter til fagutvikling. Det er vanlig praksis at en samfunnsmedisiner får 4 måneders lønnet utdanningspermisjon etter 5 års tjeneste. Det vil innebære en årlig tilleggskostnad.


Side 60

En enkel oppstilling over samlende kostnader pr. år vil da være:

Lønn inkl sos. utg (basert på 900.000.- x 1.4 ) = 1.260.000.-* Fagutvikling 100.000.-

Årlig avsetning til vikar hvert 5. år 84.000.-

Sum: 1.444.000.-

*Det tas forbehold om at lønnsnivå på 900.000.- er tilstrekkelig. Avhenger av resultatet av personlige forhandlinger ved ansettelse.


Finansiering av stillingen:

Østre Agder har søkt om 1.995.000 for inneværende år til å utvikle samhandlingstiltak, herunder ansettelse av felles samfunnsmedisiner i et tre – årig prosjekt. Vi vet i løpet av mai måned hvor mye vi får tildelt i prosjektmidler.


Det foreslås at stillingen som felles samfunnsmedisiner finansieres etter folketall i kommunen i tråd med § 5 i vedtektene.


Organisering

Funksjonen som samfunnsmedisiner i Østre Agder må tilhøre et fagmiljø hvor det både er god tilgang på aktører som sitter i besluttende organer, samtidig som en slik funksjon må føle tilhørighet til annet personell som arbeider med helsefaglige oppgaver og som har faglige grenseflater til samfunnsmedisinerfunksjonen. I et interkommunalt samarbeid kan en slik funksjon bli isolert hvis det ikke tilrettelegges for faglig inspirasjon og utvikling. Opprettelse av en funksjon som samfunnsmedisiner vil av den grunn fungere best med en vertskommmuneorganisering. Stillingen bør plasseres i tilknytning til rådmannens stab.


Varighet

Funksjonen som samfunnsmedisiner knyttes tett opp mot prosjektet helseovervåking som har en foreløpig tidsramme på 3 år (2012 – til desember 2014), som tilsvarer innfasings-perioden for samhandlingsreformen. Derfor foreslås det at stillingen som samfunns-medisiner lyses ut som en 3 – årig prosjektansettelse. Det tas i prosjektperioden stilling til om det etter prosjektperioden skal opprettes et interkommunalt samarbeid på kommuneoverlegenivå med fast tilsatte leger.


Vertskommune

Arendal kommune peker seg ut som den naturlige vertskommunen av følgende grunner:


Prisene på Brokelandsheia ligger hhv. nesten seks ganger så høyt som på Fikjebakke og over dobbelt så høyt som på Moland/Akland, de to nærmeste næringsområdene langs E18. Dette er dog snakk om reine industriområder. Prisene inni sentrumsområdet på Brokelandsheia ligger rett i overkant av prisene på Stoa.


Prisjustering på næringstomter på Brokelandsheia, ble drøftet i formannskapet 10.05.11, PS 11/32. Det ble der vedtatt at saken skulle legges frem for kommunestyret, med forslag om reduserte priser for kjøp av næringstomter på Brokelandsheia. Differensierte priser for råtomt og grovopparbeidet tomt, og differensierte priser for tomter inne i og utenfor definert sentrumsområde, iht. regional plan for senterstruktur og handel. Pris for vei, vann og kloakk ble også drøftet. En fikk her signaler om at dette bør vurderes i hvert enkelt tilfelle.


Rådmannens vurdering/merknader:

Med bakgrunn i henvendelser og forhandlinger med næringsinteressenter de siste årene, er det et klart inntrykk at prisene på råtomt og grovopparbeidet tomt utenfor definert sentrumsområde på Brokelandsheia, ligger for høyt. Innenfor definert sentrumsområde har det vært flere grunner til at det ikke har kommet etableringer de siste årene, slik som avventing pga planer om omlegging av infrastruktur/vei, som vil frigi ønskede tomter, altså plassering, og størrelse på tomter. Vi har hatt én henvendelse hvor pris har blitt en sak ved ønske om kjøp av tomt innenfor definert sentrumsområde. Gjerstad kommune ønsker å få til positiv utvikling på Brokelandsheia, med en jevn og naturlig ekspansjon. Da blir det viktig å ikke prise seg ut.


Side 63

Når vi ser på våre nabokommuners priser, er det et veldig vidt spenn. Likevel ligger alle priser langt under prisene Gjerstad kommune har på næringstomter på Brokelandsheia, bortsett fra på Stoa, hvor det ikke er så stor forskjell. Men Brokelandsheia ligger også her litt over prismessig. Det er kanskje mest naturlig å sammenligne seg med Fikjebakke i Kragerø kommune og Moland/Akland i Risør kommune med tanke på tomtene utenfor sentrumsområdet. Kanskje skal prisene her ligge noe over prisene på sammenlignbare tomter langs E18, pga attraktivitet, men vi bør likevel gjøre noe med prisnivået. Innenfor definert sentrumsområde, er det vanskelig å finne et sted som gir godt sammenligningsgrunnlag, men det vil kanskje være naturlig å ligge noe under Stoa prismessig.


Hvis en ser det hele i et økonomisk perspektiv, så vil en selvfølgelig få mindre fortjeneste på tomtene ved å sette ned prisene, men samtidig vil konsekvensene forhåpentligvis bli økt salg. Dette vil igjen gi en positiv virkning for hele området.


Vi har vurdert tre strategier for justering av prisnivå. Det ene er å fastsette pris for grovplanert tomt og råtomt med og uten VVA. Det andre vil være å ha en fastpris for råtomt og en for grovplanert tomt, begge med VVA, og forhandle på pris ut ifra om en ønsker å legge VVA selv. Det tredje er å forhandle på pris i hvert enkelt tilfelle ut ifra hvilke grunnlagsinvesteringer som er gjort og hvor stor jobb det vil være å legge til rette for VVA. Det var det siste alternativet som ble innstilt for formannskapet med forslag om at endelig pris fastsettes politisk, etter endte forhandlinger. Formannskapet ønsket imidlertid en innstilling med faste priser.


Det vil være litt forskjell på grunnlagsinvesteringene på de forskjellige tomtene utenfor definert sentrumsområde, men de er generelt ganske lave. Innenfor sentrumsområdet er grunnlagsinvesteringene som er gjort kostbare. I tillegg vil det ha noe å si om kommunen skal tilrettelegge VVA til tomtegrense eller ikke. Hvis det gis rom for forhandlinger uten fastpriser, vil en ha et større og bedre forhandlingsgrunnlag, og prisen i det enkelte tilfelle vil bli mer riktig.


Om en velger å operere med faste priser, så bør de uansett differensieres bedre og nedjusteres til en pris som er mer i tråd med nabokommunene. Når en ser på de sprikende prisene her, så er det ikke lett å sette en fast pris som vil være mest mulig riktig sett under ett. Prisfastsettingen på Fikjebakke viser hvor vanskelig det er å sette en riktig fastpris på et helt næringsområde. Likevel vil dette gi kjøper større forutsigbarhet.


Det ble mye drøfting rundt spørsmålet om priser med eller uten VVA til tomtegrense i formannskapet. Om vi setter ned prisene og velger å ha dem uten VVA til tomtegrense, for at kjøper skal ta denne biten selv, så kan vi med stor sikkerhet si at den reelle kostnaden for kjøper vil bli høyere enn kostnaden er med dagens priser for svært mange av tomtene.

Rådmannen vil derfor foreslå at det settes faste priser med VVA til tomtegrense.


Rådmannen foreslår at det settes faste priser for råtomt og grovplanert tomt, med forskjellig pris innenfor og utenfor sentrumsområdet som i dag, men at prisen settes ned. Utenfor sentrumsområdet vil rådmannen anbefale å sette ned prisen vel 25 % i forhold til dagens priser for grovopparbeidet tomt og vel 35 % for råtomt, mens en innenfor sentrumsområdet må tenke litt annerledes med tanke på at det her er en todelt pris.


I tillegg vil rådmannen forslå at alle priser fastsettes med VVA til tomtegrense, men at kjøper kan forhandle på pris utenfor sentrumsområdet, hvis en ønsker å bygge ut VVA selv. Det bør da administrativt gis rom for å forhandle på pris på næringstomter utenfor sentrumsområdet, i hvert enkelt tilfelle der kjøper ønsker å bygge ut VVA selv. Den enkelte tomts grunnlagsinvesteringer må da vurderes, i tillegg til kostnadene ved å bygge ut VVA til den enkelte tomt. I tillegg må en vurdere ut ifra om det er snakk om grovplanert tomt eller råtomt. Formannskapet godkjenner endelig pris, etter endte forhandlinger.


Innenfor sentrumsområdet er det en todelt m2-pris. Prisen på 555 kr/m2 for opparbeiding av fellesområdet foreslås justert ned til 500 kr/m2, mens den største justeringen vil vær på prisen for grovopparbeidet tomt og råtomt. Prisen for opparbeiding av fellesareal blir liggende


Side 64

tilnærmet lik dagens nivå for at kommunen skal kunne opparbeid området med samme standard som i dag.


Prisene innenfor sentrumsområdet settes ned vel 18 % (grovopparbeidet tomt) og vel 21 % (råtomt).


Melding om vedtak sendes til:


Side 65

image



image



image


image

Brokelandsheia ind.omr.

SP-eiendom

leil.nr.2(3/304)

8 Kr/mnd

5 494 5 598

I

Brokelandsheia ind.omr.

SP-eiendom

leil.nr.3(3/304\

8 Kr/mnd

5 494 5 596

I

Brokelandsheia ind.omr.

SP-eiendom

leil.nr.413/304)

8 Kr/mnd

5 494 5 596

.

I

Brokelandsheia ind.omr.

SP-eiendom

leil.nr.5(3/304)

8 Kr/mnd

5 494 5 596

I

Brokelandsheiaind.omr.

SP-eiendom

leil.nr.6(2/304\ ·

7 Kr/mnd

4 807 4 898

Innleide boliger til utleie

-

Lokaler/rom

Gvmnastikksal <leie or.aanal

Kr

440 448

1,90 %

Klasserom, møterom, rom ved barnehaqer, kjøkkeno.l. oris or. rom pr. gang

Kr

294 300

"Gamlebanke"nFørste etasie <leie or.aanal

Kr

294 300

"Gamlebanke"nAndre etasie /leie or.aanq)

Kr

737 751

Større arr. oris or. døqn

Kr

1 471 1 499

Kommunehus

-

Statskoa ( + 10% for lvs, varme, renhold)

Kr/m2 i året

904 921

Landbrukskontor

Kr/m2 i året

904 921

Gierstadheimen

-

Fysioterapeutene

Kr/m2

904 921

Gierstadsenteret

-

Kommunestyresal

(leie av sal pr. døqn)

Kr

727 741

Leiepris av kontorlokaler pr. m2 pr. år for nye leieavtaler (lnndeksreguleres)


Kr

904 921


DIVERSE

Avg. 2010

eks. mva

Avg. 2011

eks. mva

Avg. 2011

inkl._ m va

Økning i%

2011

Personalutleie

4,00 %

Manuell arbeidskraft (salq av tieneste)

kr/time

331

344

430

Renhold ved utleie

kr/time

331

344

430

Vaktmestertilsyn ved utleie

kr/time

331

344

430

Vilt- ettersøk

kr/time

220

229

286

Strøinq for Private inkl. strøsand

kr/time

767

798

997

Utleie av vaskemaskin til Coop

Pr. qanq

46

48

60

Utleie av skuremaskin til Cooo

Pr. aana

274

285

356

Brakelandsheia, sprengstein. inntil 100m3 Minus 10%

for entreprenører.


kr/m3


71


74


92

over 100 m3. Minus 10% for entreprenører.

kr/m3

52

54

68

Brakelandsheia, sprengstein.Til næringsdrivende

Brokelandsheia


kr/m3


48


50


62

Renhold etter faste avtaler Ufr. statskontorene i

sentrumsbvnnet oå lianende [

kr/m2

pr. vask


1,88


utgått


Betaling for kopiering og utarbeidelseav kart fastsettes etter priser som er utarbeidet ved teknisk etat. Prisene kan variere fra oppdrag til oppdraa avhenaia av tidsbruk oa menade.


Når utleie av lokalene er hovedinntekt, kommer vask av de sammelokalene som et tillegg, og skal da ikke faktureres med m.v.a.

.. Det er tre bedrifter/institusjoner som er tilknyttet alarmsentralen. Det er Biordammen AS, Gjerst

ad sparebank oq Gierstad kirke.

AVG. 2010

Avg. 2011

in kl. mva

Økning i %

2011


NÆRINGSTOMTER. RENSTØL

Med tekniske anlegg menes vann, kloakk, strøm, telefon til eiendomsgrensen. Tilkoplinqsavqift for VIA kommer som tilleqq til kvadratmeterprisen.


Kr/m2


228


237


4,00 %


NÆRINGSTOMTER. BROKELANDSHEIA

Med tekniske anlegg menes vann, kloakk, strøm, telefon til eiendomsgrensen. Tilkoplinqsavqift for VIA kommer som tilleqq til kvadratmeterprisen.

Utenfor sentrumsområde

Tomt m/teknisk anleaa (Utenfor sentrumsområde)

Kr/m2

397

'- 413

Pris pr. '!l. netto tomteareal for grovplanert tomt med vei, vann og avløp fram


554

r- 57&

til tomtearensa.

Kr/m2

Innenfor sentrumsområde

"Følaende realer oa satser leaaes til arunn for fastsettina av oriser oå tomtene i sentrumsområdet oå Brokelandsheia:

1. Pris pr. m2 netto tomteareal for råtomt med vei, vann og avløp fram til tomteqrensa.


Kri m2


397


413

2. Pris pr. m2 netto tomteareal for grovplanert tomt med vei, vann og avløp fram til tomtearensa.lGK avaiør om oooarbeidet tomtskal selaesl


Kr/m2


554

I 576

3. Utgiftene til opparbeidelse av fellesanleggene settes til: (Areal= tomteareal).


Kr/m2


534


555

4. Rådmannen vurderer i hvert enkelt tilfelle hvor mye areal tomtekjøper må erverve og hvor mye vedkommende, ut fra en kosVnytte-vurdering,må

bekoste av fellesanleaaene for at ounkt 2 skal innfries.

6. Kontraktstidspunktet skal danne arunnlaaet for prisfastsetina av tomtene.

7. Tomter som ikke allerede er grovplanert, selaes i hovedsak som råtomt innenfor og utenfor sentrumsområde.

Brokelandsheia ind.omr.

SP-eiendom

leil.nr.2(3/304)

8 Kr/mnd

5 494 5 598

I

Brokelandsheia ind.omr.

SP-eiendom

leil.nr.3(3/304\

8 Kr/mnd

5 494 5 596

I

Brokelandsheia ind.omr.

SP-eiendom

leil.nr.413/304)

8 Kr/mnd

5 494 5 596

.

I

Brokelandsheia ind.omr.

SP-eiendom

leil.nr.5(3/304)

8 Kr/mnd

5 494 5 596

I

Brokelandsheiaind.omr.

SP-eiendom

leil.nr.6(2/304\ ·

7 Kr/mnd

4 807 4 898

Innleide boliger til utleie

-

Lokaler/rom

Gvmnastikksal <leie or.aanal

Kr

440 448

1,90 %

Klasserom, møterom, rom ved barnehaqer, kjøkkeno.l. oris or. rom pr. gang

Kr

294 300

"Gamlebanke"nFørste etasie <leie or.aanal

Kr

294 300

"Gamlebanke"nAndre etasie /leie or.aanq)

Kr

737 751

Større arr. oris or. døqn

Kr

1 471 1 499

Kommunehus

-

Statskoa ( + 10% for lvs, varme, renhold)

Kr/m2 i året

904 921

Landbrukskontor

Kr/m2 i året

904 921

Gierstadheimen

-

Fysioterapeutene

Kr/m2

904 921

Gierstadsenteret

-

Kommunestyresal

(leie av sal pr. døqn)

Kr

727 741

Leiepris av kontorlokaler pr. m2 pr. år for nye leieavtaler (lnndeksreguleres)


Kr

904 921


DIVERSE

Avg. 2010

eks. mva

Avg. 2011

eks. mva

Avg. 2011

inkl._ m va

Økning i%

2011

Personalutleie

4,00 %

Manuell arbeidskraft (salq av tieneste)

kr/time

331

344

430

Renhold ved utleie

kr/time

331

344

430

Vaktmestertilsyn ved utleie

kr/time

331

344

430

Vilt- ettersøk

kr/time

220

229

286

Strøinq for Private inkl. strøsand

kr/time

767

798

997

Utleie av vaskemaskin til Coop

Pr. qanq

46

48

60

Utleie av skuremaskin til Cooo

Pr. aana

274

285

356

Brakelandsheia, sprengstein. inntil 100m3 Minus 10%

for entreprenører.


kr/m3


71


74


92

over 100 m3. Minus 10% for entreprenører.

kr/m3

52

54

68

Brakelandsheia, sprengstein.Til næringsdrivende

Brokelandsheia


kr/m3


48


50


62

Renhold etter faste avtaler Ufr. statskontorene i

sentrumsbvnnet oå lianende [

kr/m2

pr. vask


1,88


utgått


Betaling for kopiering og utarbeidelseav kart fastsettes etter priser som er utarbeidet ved teknisk etat. Prisene kan variere fra oppdrag til oppdraa avhenaia av tidsbruk oa menade.


Når utleie av lokalene er hovedinntekt, kommer vask av de sammelokalene som et tillegg, og skal da ikke faktureres med m.v.a.

.. Det er tre bedrifter/institusjoner som er tilknyttet alarmsentralen. Det er Biordammen AS, Gjerst

ad sparebank oq Gierstad kirke.

AVG. 2010

Avg. 2011

in kl. mva

Økning i %

2011


NÆRINGSTOMTER. RENSTØL

Med tekniske anlegg menes vann, kloakk, strøm, telefon til eiendomsgrensen. Tilkoplinqsavqift for VIA kommer som tilleqq til kvadratmeterprisen.


Kr/m2


228


237


4,00 %


NÆRINGSTOMTER. BROKELANDSHEIA

Med tekniske anlegg menes vann, kloakk, strøm, telefon til eiendomsgrensen. Tilkoplinqsavqift for VIA kommer som tilleqq til kvadratmeterprisen.

Utenfor sentrumsområde

Tomt m/teknisk anleaa (Utenfor sentrumsområde)

Kr/m2

397

'- 413

Pris pr. '!l. netto tomteareal for grovplanert tomt med vei, vann og avløp fram


554

r- 57&

til tomtearensa.

Kr/m2

Innenfor sentrumsområde

"Følaende realer oa satser leaaes til arunn for fastsettina av oriser oå tomtene i sentrumsområdet oå Brokelandsheia:

1. Pris pr. m2 netto tomteareal for råtomt med vei, vann og avløp fram til tomteqrensa.


Kri m2


397


413

2. Pris pr. m2 netto tomteareal for grovplanert tomt med vei, vann og avløp fram til tomtearensa.lGK avaiør om oooarbeidet tomtskal selaesl


Kr/m2


554

I 576

3. Utgiftene til opparbeidelse av fellesanleggene settes til: (Areal= tomteareal).


Kr/m2


534


555

4. Rådmannen vurderer i hvert enkelt tilfelle hvor mye areal tomtekjøper må erverve og hvor mye vedkommende, ut fra en kosVnytte-vurdering,må

bekoste av fellesanleaaene for at ounkt 2 skal innfries.

6. Kontraktstidspunktet skal danne arunnlaaet for prisfastsetina av tomtene.

7. Tomter som ikke allerede er grovplanert, selaes i hovedsak som råtomt innenfor og utenfor sentrumsområde.


image

.. image

image

,


Utskriftsdato: 08.12.2010 5 av 8 Sist revidert: 10.11.2010


image


image

Forholdene er lagt til rette på hele 180.000 m 2,

image

og gir de beste forutsetninger for vekst og utvikling.


Teknisk informasjon og kontaktin formasjo n:


Eier: Risør kommune Omkostninger: Avhenger av størrelse på tomt og bygning.

Beliggenhet: Sentralt beliggende på Moland , ved

siden av nye E-18 i Risør.

Svært enkel adkomst med direkte av- og påkjørsel fra motorvegen.


Areal: Tota lt 180 dekar, hvorav 115 dekar er netto byggeareal. 35 dekar er

allerede klargjo rt for vann, kloakk og bredbånd.


Regulering: Tomtene er ment for lett industri og

næringsrelate rt virksomhet.


Prisant ydning: Kr. 215,- t il kr 265,- pr m2,


Pr eiendom engangsavgift (tilko bling) ti l vann: kr 6500


Pr eiendom engangsavgift (tilkobling) t il avløp: kr 6500


Bebyggelsesomkostninger for over 600 m2, kr 25,50 pr m2.

Oppmålingsgebyr må fastsettes

avhengig av tomtestørrelser, og følger vedtatt gebyrregulativ .

Prisen e er eksklusiv m.v.a.

avhen gig av beliggenhet. Visning: Kontakt oss for visning


Konta ktper son: Næringssjef Reidar Grøsle,

t lf: 37 14 96 23,

e-post: reidar.grosle@risor. kommune.no


Ordfører Knut Henning Thygesen, t lf: 37 14 96 35

e-post: kht @risor.kommune .no


image

image


Kragerø kommune - Kjøp av bolig- og næringstomter Side 1 av 1


Du er her: Priser og gebyrer 2011 > Kjøp av bolig- og næringstomter


Kjøp av bolig- og næringstomter

Oppdatert av: stein ove sannes (04.jan.2011)


Kjøp av boligtomt i kommunalt boligfelt


Priser

Boligfelt

Refusjon/ anleggsb idrag

Kr / m 2

Refusjon / anleggsbidrag

Sjådamveien

Kr 103 619, -

Kr 51,70

Kr 103 619,-

Stabbestad

Kr 200 581, -

Kr 47,00

Kr 200 581, -

Sjådammen

Kr 304 940,-

Kr 51,70

Kr 304 940, -

Sollia

Kr 75 000,-

Kr 31, 00

Kr 75 000, -


Tinglysningsgebyr : Ett er gjeldende satser, for tiden 1.548, - Dokumentavgif t : Ett er gjeldende satser, for tiden 2,5%

I tillegg kommer kostnader til oppmåling av parsellen (se eget gebyr) .


Priser for kjøp av næringstomter

Kr 100,- per m2


http://www.kragero.kommune.no/print/kjop-av-bolig--og-neringstomter 29.04.2011

image



)

)

1


RETNINGSLINJER FOR PRISFASTSETTING AV NÆRINGSAREALER


Vedtatt av formannskapet i sak 4/10 - 26.01.10


For prisfastsetting av næringsarealer legger en til grunn følgende begreper:



Vurderingskriterier

Råtomt ul infrastruktur utenfor sentrumsom råder

Råtomt ul infrastruktur innen sentrumsområ der (Myra og Ubergsmoen)

Råtomt mlvva

Bearbeidet tomt

Prisantydning

Fra kr. 20,-

/m2

Fra kr. 50.-/m2

Fra kr. 120,-

/m2

Vurder tomtas beskaffenhet

X

X

Vurder kostnader med vva på konkret tomt

X

Tomter skal prisvurderes ifm ny regulering/profilering (grunnundersøkelser)


X

Tomter prises etter reell kostnad

X

Tomter skal prisvurderes ifm ny regulering/ profilerinQ/bearbeidinQ


X

Tillegg for bolig. (utg.pkt leiligh. 80 m2 for 12.500,-) Utnyttelsesgrad på tomta avgjørende for pris, utreones


Fra kr. 25,-

/m2


Fra kr. 25,-

/m2

Arlig regulering etter bvooekostnadsindeksen

X

X

Arlig regulering etter konsumprisindeksen

X

X

Vurderingskriterier

Råtomt ul infrastruktur utenfor sentrumsom råder

Råtomt ul infrastruktur innen sentrumsområ der (Myra og Ubergsmoen)

Råtomt mlvva

Bearbeidet tomt

Prisantydning

Fra kr. 20,-

/m2

Fra kr. 50.-/m2

Fra kr. 120,-

/m2

Vurder tomtas beskaffenhet

X

X

Vurder kostnader med vva på konkret tomt

X

Tomter skal prisvurderes ifm ny regulering/profilering (grunnundersøkelser)


X

Tomter prises etter reell kostnad

X

Tomter skal prisvurderes ifm ny regulering/ profilerinQ/bearbeidinQ


X

Tillegg for bolig. (utg.pkt leiligh. 80 m2 for 12.500,-) Utnyttelsesgrad på tomta avgjørende for pris, utreones


Fra kr. 25,-

/m2


Fra kr. 25,-

/m2

Arlig regulering etter bvooekostnadsindeksen

X

X

Arlig regulering etter konsumprisindeksen

X

X

·


Tomtenes beliggenhet kan også tas med som et moment i prisvurderingen.


Alle arealkjøp skal til politisk behandling i formannskapet som også ivaretar oppgaven som kommunens tiltaks-/ og næringsorgan.

image

Gjerstad kommune

Ordføreren


Den norske regjering v/statsminister Jens Stoltenberg



image

Deres dato: Deres ref:

Vår dato: Vår ref:

07.06.2011

2011/744-1 /F30

Saksbeh: Direkte tlf.nr:

Rune Hagestrand 37 11 97 30


image


Forslag om utplassering av kriminelle asylsøkere i kommunene.

image

Gjerstad kommunestyre vil med dette protestere mot regjeringens forslag om å utplassere kriminelle asylsøkere fra storbyene til ulike distriktskommuner i landet vårt.


For oss er det uvesentlig om asylsøkerne er tatt for å omsette et mindre parti narkotika, da vi ønsker en nulltoleranse på dette området. Dette bør være klargjort for alle som ønsker å søke asyl i Norge.


Gjerstads utfordringer innenfor kriminalitet og rus er mer synlige enn i større kommuner. Det er verken ønskelig eller mulig for oss å ta over noen av storbyenes utfordringer med ruskriminelle. Mennesker som omsetter narkotika har i de aller fleste tilfellene store nettverk rundt seg. Disse vil naturlig nok flytte med rundt i landet, og vil bidra til å skape utrygge lokalsamfunn.


Regjeringens forslag i denne saken er ingen god distriktspolitikk. I små kommuner som vår sliter vi med å opprettholde innbyggertallet, mens man i storbyene opplever sterk vekst.

Regjeringens forslag vil bidra til å øke distriktskommunenes utfordringer i så måte.


Med hilsen

Gjerstad kommunestyre


Rune Hagestrand

ordfører


Adresse: 4980 Gjerstad Epost: postmottak@gjerstad.kommune.no Hjemmeside: www.gjerstad.kommune.no

Telefon: Telefax: Org. nr: 964 964 998 Bankgiro: 2907 07 91011

Side 70

PS 11/52 Eventuelt:


Side 71

1


image

Gjerstad kommune Møteprotokoll


Utvalg: Kommunestyret

Møtested: kommunestyresalen, Almuestaua Dato: 18.08.2011

Tid: 18:30 – 20:45


Faste medlemmer som møtte:

Navn

Funksjon

Representerer

Birger Westlund

Medlem

H

Ånon Ausland

Medlem

V

Brit Brendalsmo

Medlem

AP

Kjell Trygve Grunnsvoll

Varaordfører

SP

Jon Olav Gryting

Medlem

KRF

Rune Hagestrand

Ordfører

H

Ragnhild Løvdal Kveim

Medlem

H

Samuel Arnt Larsen

Medlem

AP

Kai Ove Sandåker

Medlem

V

Hans Martin Ulltveit

Medlem

SP

Arnhild Fone

Medlem

H

Else Uyar

Medlem

KRF

Simen Andreas Aasbø

Medlem

AP

Knut Hagelia

Medlem

AP

Inger Haldis Løite

Medlem

AP

Håkon Sundsli

Medlem

AP

Kåre Dalane

Medlem

SP

Elise Aasbø

Medlem

H

Navn

Funksjon

Representerer

Birger Westlund

Medlem

H

Ånon Ausland

Medlem

V

Brit Brendalsmo

Medlem

AP

Kjell Trygve Grunnsvoll

Varaordfører

SP

Jon Olav Gryting

Medlem

KRF

Rune Hagestrand

Ordfører

H

Ragnhild Løvdal Kveim

Medlem

H

Samuel Arnt Larsen

Medlem

AP

Kai Ove Sandåker

Medlem

V

Hans Martin Ulltveit

Medlem

SP

Arnhild Fone

Medlem

H

Else Uyar

Medlem

KRF

Simen Andreas Aasbø

Medlem

AP

Knut Hagelia

Medlem

AP

Inger Haldis Løite

Medlem

AP

Håkon Sundsli

Medlem

AP

Kåre Dalane

Medlem

SP

Elise Aasbø

Medlem

H

image


Faste medlemmer som ikke møtte:

Navn Funksjon Representerer

image

Kathrine Hagane MEDL AP

Gro Anita Gundersen MEDL FRP

Knut Erik Ulltveit MEDL SP


Varamedlemmer som møtte:

Navn Møtte for Representerer

image

Alf Fjeldstad Kathrine Hagane AP Tone Elisabeth Sølvberg Gro Anita Gundersen FRP


Fra administrasjonen møtte:

Navn Stilling

image

Lars Lauvhjell Rådmann

Kai Høgbråt Utvalgssekretær


Knut Erik Ulltveit møtte ikke. De voterendes antall er således 20.

2


Det ble holdt 1 minutts stillhet for å minnes de som omkom under tragediene på Utøya og i Oslo.


Saksliste


Saksnr Innhold

image

PS 11/53 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

PS 11/54 Referatsaker

RS 11/49 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte

RS 11/50 Rådmannen: orienteringer fra administrasjonen

RS 11/51 Referat fra styremøte i Østre Agder 10.6.2011 (sendt ut i juni)

RS 11/52 IMDI: Orientering om behov for bosetting av flyktninger (deles ut i møtet)

RS 11/53


RS 11/54


RS 11/55 RS 11/56

Kjell Olav Masdalen: Åpent brev til kommunestyremedlemmene om riving av fabrikkbygninger på Stifoss (sendt kst som e-post).

Innkalling til styremøte i Østre Agder den 19.8.2011 (ble delt ut i møtet)

KS-aktuelt for uke 33 (ble delt ut i møtet)

Aust-Agder utviklings- og kompetansefond – årsberetning og regnskap for 2010 (ble delt ut i møtet)

PS 11/55 Delegerte saker

DS 11/2 Søknad om skjenkebevilling i forbindelse med åpning av sommerutstilling - Studio D'arte

PS 11/56 Rullering av kommuneplan 2011 - 2023 - sluttbehandling PS 11/57 Budsjettendring - Prosjekt 1320, tilknytning Løite vannverk PS 11/58 Frivilligsentralen - framtidig drift

PS 11/59 Kathrine Hagane - søknad om fritak fra politiske verv pga. flytting

PS 11/60 Strategidokument for utvikling av Østre Agder-samarbeidet - sluttbehandling

PS 11/61 Eventuelt:


PS 11/53 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Kommunestyret - 18.08.2011 Protokollen ble godkjent.


PS 11/54 Referatsaker


Saksprotokoll i Kommunestyret - 18.08.2011


Referatsaker ble tatt til orientering.

3


RS 11/49 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 11/50 Rådmannen: orienteringer fra administrasjonen

RS 11/51 Referat fra styremøte i Østre Agder 10.6.2011 (sendt ut i juni)


RS 11/52 IMDI: Orientering om behov for bosetting av flyktninger (deles ut i møtet)


RS 11/53 Kjell Olav Masdalen: Åpent brev til kommunestyremedlemmene om riving av fabrikkbygninger på Stifoss (sendt kst som e-post).


RS 11/54 Innkalling til møte i styret for Østre Agder den 19.8.11 (ble delt ut i møtet). RS 11/55 KS: KS-aktuelt for uke 33 (ble delt ut i møtet)

RS 11/56 Aust-Agder utviklings- og kompetansefond; Årsberetning og regnskap for 2010 (ble delt ut i møtet)


PS 11/55 Delegerte saker


Saksprotokoll i Kommunestyret - 18.08.2011


Delegert sak ble tatt til orientering.


DS 11/2 Søknad om skjenkebevilling i forbindelse med åpning av sommerutstilling - Studio D'arte


PS 11/56 Rullering av kommuneplan 2011 - 2023 - sluttbehandling


Rådmannens innstilling:

Gjerstad kommunestyre vedtar kommuneplanen for perioden 2011-2023.


Saksprotokoll i Kommunestyret - 18.08.2011


Ordfører Rune Hagestrand foreslo at nåværende visjon (Best når det gjelder!) fortsatt skal gjelde.


Representanten Kåre Dalane fremmet følgende endringsforslag til kommuneplanens arealdel

§ 11-11.

Kulepunkt 1, underpunkt 2 endres til:


”Tomter kan ikke ligge nærmere enn 100 m fra vann og vassdrag”


Kulepunkt 2 endres til:


”Det er forbudt å sette i verk bygge og anleggstiltak, herunder også terrenginngrep, langs vasssdrag inntil 100 m fra vannkant. Nye tomter tillates ikke fradelt innenfor 100 m grense.”


Arbeiderpartiet forlangte så gruppemøte.


Inger Løite foreslo følgende visjon: ”Gjerstad – best for alle!”


Inger Løite trakk så sitt forslag om ny visjon.

4


Ordfører Rune Hagestrands forslag om at nåværende visjon beholdes ble enstemmig vedtatt.


Ved votering fikk forslag til kulepunkt 1, underpunkt 2 fra Kåre Dalane 15 stemmer. 5 representanter stemte imot.

Dalanes forslag til kulepunkt 2 fikk 14 stemmer. 6 representanter stemte imot.


Hele planen ble så tatt opp til endelig votering.

Rådmannens innstilling med de endringsforslag som representanten Dalane foreslo ble enstemmig vedtatt.


PS 11/57 Budsjettendring - Prosjekt 1320, tilknytning Løite vannverk


Rådmannens innstilling:

Følgende endringer gjøres i investeringsbudsjett for 2011:

”Økningen på kr 400.000 blir ikke finansiert med økning av gebyrinntektene, men blir finansiert med besparelser fra andre prosjekter.”


Ved votering fikk forslaget fra representanten Sandåker 6 stemmer og falt. Rådmannens innstilling fikk 14 stemmer og ble vedtatt.


PS 11/58 Frivilligsentralen - framtidig drift


Rådmannens innstilling:


Kommunestyret oppnevner følgende utvalg til å vurdere framtidig drift av frivilligsentralen:


image


image


image


Kommunestyret gir utvalget følgende mandat:


  1. Utvalget skal vurdere organisering av frivilligsentralen, herunder om sentralen skal være et frittstående organ med eget styre eller innlemmes i den kommunale virksomheten.


  2. Utvalget skal vurdere sentralens framtidige drift og oppgaver, herunder de oppgaver sentralen utfører i dag og om det kan være aktuelt å tilføre sentralen nye oppgaver.

    Denne vurderingen ses også i lys av Samhandlingsreformen.


  3. Utvalget skal vurdere sentralens økonomiske forhold, herunder hvor et eventuelt kommunalt tilskudd skal utgiftsføres og muligheter for ytterligere tilskudd/samarbeid med andre instanser som kan styrke de økonomiske rammene for virksomheten.

    5


    Utvalget skal levere sin innstilling innen 15. oktober 2011.


    Saksprotokoll i Kommunestyret - 18.08.2011


    Representanten Jon Olav Gryting foreslo følgende medlemmer til utvalget:



    Rådmannens innstilling med de forslag på medlemmer som kom fram i møtet ble enstemmig vedtatt.


    PS 11/59 Kathrine Hagane - søknad om fritak fra politiske verv pga. flytting


    Rådmannens innstilling:

    1. Kommunestyret viser til Kommunelovens § 15, 1 og gir Kathrine Hagane fritak fra sine politiske verv for resten av valgperioden.


    2. Jan Erik Borgli rykker opp som fast medlem av kommunestyret. De øvrige varamedlemmene rykker opp.

    3. Som nytt medlem av formannskapet og planutvalget velges…………..

    4. Som nytt medlem av valgstyret velges ………………

    5. Som nytt medlem av styret til Frivilligsentralen velges ………………

    6. Som nytt varamedlem til forliksrådet velges …………………………..

Saksprotokoll i Kommunestyret - 18.08.2011


Det ble opplyst feil i innstillingen. Det er Senada Begic som rykker opp som fast medlem av kommunestyret.


Som nye medlemmer til hhv. formannskap/planutvalg og valgstyret samt varamedlem til forliksrådet ble Inger Løite foreslått.

Som nytt medlem til styret av Frivilligsentralen ble Knut Hagelia foreslått.


Rådmannens innstilling med den korreksjon og de forslag som ble satt fram i møtet ble enstemmig vedtatt.


Vedtaket er dermed slik:


  1. Kommunestyret viser til Kommunelovens § 15, 1 og gir Kathrine Hagane fritak fra sine politiske verv for resten av valgperioden.


  2. Senada Begic rykker opp som fast medlem av kommunestyret. De øvrige varamedlemmene rykker opp.

  3. Som nytt medlem av formannskapet og planutvalget velges Inger Løite.

  4. Som nytt medlem av valgstyret velges Inger Løite.

  5. Som nytt medlem av styret til Frivilligsentralen velges Knut Hagelia.

  6. Som nytt varamedlem til forliksrådet velges Inger Løite.”

6


PS 11/60 Strategidokument for utvikling av Østre Agder-samarbeidet - sluttbehandling


Rådmannens innstilling:

Gjerstad kommunestyre godkjenner for sin del Endelig strategidokument for Østre Agder.

Saksprotokoll i Kommunestyret - 18.08.2011


Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.


PS 11/61 Eventuelt:


Saksprotokoll i Kommunestyret - 18.08.2011


Under eventuelt ble følgende saker tatt opp:


Representanten Jon Olav Gryting stilte spørsmål om utviklingen og status i saka vedr. Agderfjell.

Rådmannen orienterte.


Representanten Arnhild Fone tok opp manglende vedlikehold av uteområdene rundt kommunehuset og omsorgssenteret, og kommunale bygninger.

Hun fremmet følgende forslag:


”Doktorgården” legges ut for salg og penger brukes i sin helhet til vedlikehold av kom. boliger og uteområder.”


Rådmannen orienterte.

Ordføreren foreslo at dette ble tatt opp som sak i neste møte. Dette gav representanten sin tilslutning til.


Representanten Birger Westlund viste til utdelt årsmelding og regnskap fra Aust-Agder utviklings- og kompetansefond og spurte om det var mulig å melde seg ut, og om så Gjerstad kommunes andel (kr 2 mill) kunne frigjøres.


Rådmannen orienterte og ville lage et notat til neste møte.


Representanten Hans Martin Ulltveit stilte spørsmål om hvem som er ansvarlig for vedlikehold av rasteplassene i kommunen, og om det var mulig å flytte rasteplassen ved Fone til Stranda.


Rådmannen orienterte om at vedlikeholdsansvaret lå hos Risa og Lemminkainen, og opplyste at en evt. flytting av rasteplassen måtte komme som et initiativ fra Gjerstad kommune.


Representanten stilte også spørsmål om mulige næringsetablerere. Ordføreren orienterte om at dette var saker som var unntatt offentlighet.


Representanten Samuel Arnt Larsen stilte spørsmål om hvem som har ansvar for å fjerne ulovlig oppsatt skilt/plakater ved Brokelandsheia handelssenter og om når trafikkreguleringa blir igangsatt.

Rådmannen orienterte, og opplyste at formannskapet vil bli orientert i neste møte.

7


Representanten Elise Aasbø gav ros til enhet for pleie og omsorg og helsetjenesten i kommunen.


Representanten Inger Løite stilte spørsmål om ordførerens gjøremål. Ordføreren orienterte.


Representanten Kai Ove Sandåker stilte spørsmål til ordførerens gjøremål. Ordføreren orienterte.

image Gjerstad kommune Møteinnkalling


Utvalg: Kommunestyret

Møtested: kommunestyresalen, Almuestaua Dato: 18.08.2011

Tid: 18:30


image

Lovlige forfall meldes til utvalgssekretær, Kai Høgbråt, 37119750 – eller pr. e-post: kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no - som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.

Fra Frp har Gro Anita Gundersen meldt forfall. Tone Elisabeth Sølvberg kalles inn til å møte. Fra Ap har Kathrine Hagane meldt forfall. Senada Begic kalles inn til å møte.


Til sak 11/56 (rullering av kommuneplan) har Kragerø kommune kommet med en innsigelse som angår framtidig jernbanetrase. Rådmannen skal i dag (11.8.11) ha et møte med Kragerø kommune og jernbaneverket. Kommunestyret vil bli orientert om dette i møtet.


Innkalling er sendt til:

Navn


Funksjon


Representerer

Knut Hagelia

Medlem

AP

Kathrine Hagane

Medlem

AP

Samuel Arnt Larsen

Medlem

AP

Inger Haldis Løite

Medlem

AP

Håkon Sundsli

Medlem

AP

Brit Brendalsmo

Medlem

AP

Kjell Trygve Grunnsvoll

Varaordfører

SP

Kåre Dalane

Medlem

SP

Ånon Ausland

Medlem

V

Kai Ove Sandåker

Medlem

V

Rune Hagestrand

Ordfører

H

Ragnhild Løvdal Kveim

Medlem

H

Birger Westlund

Medlem

H

Gro Anita Gundersen

Medlem

FRP

Simen Andreas Aasbø

Medlem

AP

Knut Erik Ulltveit

Medlem

SP

Arnhild Fone

Medlem

H

Hans Martin Ulltveit

Medlem

SP

Jon Olav Gryting

Medlem

KRF

Else Uyar

Medlem

KRF

Elise Aasbø

Medlem

H

Saksliste


Saksnr Innhold

image

PS 11/53 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

PS 11/54 Referatsaker

RS 11/49 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte

RS 11/50 Rådmannen: orienteringer fra administrasjonen

RS 11/51 Referat fra styremøte i Østre Agder 10.6.2011 (sendt ut i juni)

RS 11/52 IMDI: Orientering om behov for bosetting av flyktninger (deles ut i møtet)

RS 11/53


RS 11/54


RS 11/55 RS 11/56

Kjell Olav Masdalen: Åpent brev til kommunestyremedlemmene om riving av fabrikkbygninger på Stifoss (sendt kst som e-post).

Innkalling til styremøte i Østre Agder den 19.8.2011 (ble delt ut i møtet)

KS-aktuelt for uke 33 (ble delt ut i møtet)

Aust-Agder utviklings- og kompetansefond – årsberetning og regnskap for 2010 (ble delt ut i møtet)

PS 11/55 Delegerte saker

DS 11/2 Søknad om skjenkebevilling i forbindelse med åpning av sommerutstilling - Studio D'arte

PS 11/56 Rullering av kommuneplan 2011 - 2023 - sluttbehandling PS 11/57 Budsjettendring - Prosjekt 1320, tilknytning Løite vannverk PS 11/58 Frivilligsentralen - framtidig drift

PS 11/59 Kathrine Hagane - søknad om fritak fra politiske verv pga. flytting

PS 11/60 Strategidokument for utvikling av Østre Agder-samarbeidet - sluttbehandling

PS 11/61 Eventuelt:

PS 11/53 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

PS 11/54 Referatsaker


RS 11/49 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 11/50 Rådmannen: orienteringer fra administrasjonen

RS 11/51 Referat fra styremøte i Østre Agder 10.6.2011 (sendt ut i juni)


RS 11/52 IMDI: Orientering om behov for bosetting av flyktninger (deles ut i møtet)

RS 11/53 Kjell Olav Masdalen: Åpent brev til kommunestyremedlemmene om riving av fabrikkbygninger på Stifoss (sendt kst som e-post).

RS 11/54 Innkalling til møte i styret for Østre Agder den 19.8.11 (ble delt ut i møtet).

RS 11/55 KS: KS-aktuelt for uke 33 (ble delt ut i møtet)


RS 11/56 Aust-Agder utviklings- og kompetansefond; Årsberetning og regnskap for 2010 (ble delt ut i møtet)

PS 11/55 Delegerte saker


DS 11/2 Søknad om skjenkebevilling i forbindelse med åpning av sommerutstilling - Studio D'arte

image

Gjerstad kommune

Dato:

14.07.2011

Birger Løvdal

Arkivref:

2009/393-47 / 140

37 11 97 97

birger.lovdal@gjerstad.kommune.no

Dato:

14.07.2011

Birger Løvdal

Arkivref:

2009/393-47 / 140

37 11 97 97

birger.lovdal@gjerstad.kommune.no

Administrasjonsenheten


image

Saksnr

Utvalg

Møtedato

11/56

Kommunestyret

18.08.2011

Saksnr

Utvalg

Møtedato

11/56

Kommunestyret

18.08.2011

Rullering av kommuneplan 2011 - 2023 - sluttbehandling Rådmannens innstilling:

Gjerstad kommunestyre vedtar kommuneplanen for perioden 2011-2023.

Saksfremlegg

Vedlegg:


Vedleggene til saken er forhåndsutsendt til kommunestyrerepresentantene i uke 28.


Saksdokumenter som følger saken:


Egen perm er tilgjengelig i kommunens resepsjon. Kopi av aktuelle dokumenter kan fås ved henvendelse til resepsjonen.


  1. Endelig utkast til kommuneplan 2011 til 2023 for behandling i K-styret 18.08.2011.

  2. Plankart datert juli 2011

  3. Begrenset høring vedrørende forslag til endring av hensynssone landbruk på Eikeland.

  4. Begrenset høring vedrørende forslag til endringer jernbanekorridor mv.

  5. Frafall innsigelser; Fylkesmann, fylkeskommunen, Jernbaneverket og Statens vegvesen

  6. Høringsuttalelser samlet, se liste nedenfor

  7. Plankart datert 20.01.2011.

  8. Høringsdokument kommuneplan 2011 – 2023, januar 2011

  9. Saksutredning med vedlegg og vedtak i planutvalget sak 11/3; Kommuneplan 2011 til 2023

    – utlegging til offentlig høring .

  10. K-sak 10/40 og resymé ad hoc og folkemøte om befolkningsutvikling 10.06.2010·

  11. Referat fra kommunestyreverksted 20.05.2010

  12. Resymé av skriftlige innspill pr. 12.04.2010.

  13. Resymé folkemøte om omsorg, oppvekst og utdanning 24.03.2010

  14. Resymé folkemøte om senterutvikling, 18.03.2010

  15. Innspill fra ad hoc utvalg hensynssoner landbruk

  16. Innspill fra ad hoc utvalg senterutvikling

  17. Innspill fra ad hoc utvalg omsorg, oppvekst og utdanning

  18. Uttalelse fra Eldrerådet i Gjerstad datert 01.12.2009.

  19. Uttalelse fra Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne datert 26.11.2009

  20. Brev og innspill fra Gjerstad Bondelag datert 02.12.2009

  21. Brev og innspill fra Havrefjell Turlag datert 01.12.2009

  22. Brev og innspill fra Jernbaneverket datert 04.12.2009

  23. Brev og innspill fra Norges vassdrags- og energidirektorat datert 08.12.2009

  24. Brev og innspill fra Statens vegvesen datert 09.12.2009

  25. Brev og innspill fra Aust Agder fylkeskommune datert 08.12.2009

  26. Brev og innspill fra fylkesmannen i Aust Agder datert 14.12.2009

  27. Vedtatt planprogram for revisjon av kommuneplan

  28. Referat fra kommunestyreverksted 06.10.2009

  29. Gjeldende kommuneplan 2006 – 2018 med plankart



Saksopplysninger:


Gjerstad kommunestyret vedtok våren 2009 å starte arbeidet med å revidere kommuneplanen. Planprogram og strategi ble utarbeidet og vedtatt høsten 2009. I den anledning var politikere og ledere i kommunen sammen om å gi føringer i kommunestyreverksted oktober 2009.


For å bedre levekårene for alle og legge grunnlaget for en sunn og god vekst i kommunen, ble det valgt å fokusere på følgende hovedområder i kommuneplanen;



Planprogrammet ble lagt ut til offentlig gjennomsyn i perioden 23.oktober 2009 til 5.desember 2009. Med bakgrunn i dette dokumentet inviterte fylkeskommunen og fylkesmannen Gjerstad kommune til kommuneplanmøte7.desember 2009 for å gjennomgå planprogrammet til Gjerstad, og å drøfte problemstillinger knyttet til den forestående revisjon av kommuneplanen. Med på møtet var representanter fra fagavdelingene hos fylkesmannen og fylkeskommunen i Aust – Agder. Fra Gjerstad kommune møtte ordfører, rådmann, enhetsledere og aktuelle fagpersoner og rådgivere. Etter møtet mottok Gjerstad kommune skriftlige kommentarer og innspill fra fylkesmannen, fylkeskommunen og Statens vegvesen.


Gjennom 2010 har det foregått en bred prosess i arbeidet med å revidere kommuneplanen. Ad hoc grupper og folkemøter innenfor hvert fokusområde har hatt bred deltakelse og stort engasjement. Brukerorganisasjonene er blitt utfordret til å delta aktivt og komme med innspill. Gjennom et par kommunestyreverksteder har lokalpolitikere og ansatte fått anledning til å gi signaler og komme med forslag til planen. For temaene omsorg, helse, oppvekst og utdanning har fagpersoner i aktuelle enheter som Familiehuset, barnehage og skole vært trukket inn underveis.



3

Enhet for samfunn og teknikk har bistått ved utformingen av utviklingsstrategier for næring, kultur og boligtiltak. De er også ansvarlig for utarbeidelsen av arealdel med plankart og tekstdelen til denne. I den anledning har enheten hatt møter og løpende kontakt med fylkesmannen og fylkeskommunen.


I forbindelse med revisjon av kommuneplanen har Gjerstad kommune søkt å ivareta nasjonale og regionale føringer der det er aktuelt.


En egen administrativ kommuneplangruppe har arbeidet med å sy sammen det som er kommet frem i løpet av prosessen. Hvert fokusområde er omtalt i hvert sitt kapittel med beskrivelse av hovedmålsettinger, strategier og hovedtiltak. Når det gjelder barna og de unges behov

må temaene omsorg, oppvekst og utdanning sees i sammenheng.


Planutvalget vedtok i januar 2011 å legge forslag til kommuneplan ut på høring i tidsrommet 3.februar til 17.mars 2011. Fristen ble senere utvidet til ut mars 2011, dette for å imøtekomme ønske fra regionalt planforum om et møte med Gjerstad kommune 22.mars for å avklare enkelte spørsmål knyttet til planen. Her møtte representanter fra fylkesmann, fylkeskommunen, Statens vegvesen og Friluftsrådet Sør.


Rådmannens merknader:

Kommuneplanen 2011 – 2023 som kommunestyret skal ta stilling til har hatt en omfattende og bred prosess. Fylkesmannen har gitt skryt for at Gjerstad kommune legger frem en kommuneplan av høy kvalitet, med god sammenheng mellom samfunnsdelen og arealdelen, totalt sett.


Høringsuttalelser og innsigelser vedrørende arealdel og tekstdelen til denne, er gjennomgått og behandlet av arbeidsgruppe i enhet for samfunn og teknikk. Det har vært ført forhandlingsmøter med fylkemannen, Aust Agder fylkeskommune, Statens vegvesen og Jernbaneverket om innsigelsene de hadde til planen. Resultatet er omforente løsninger og avklaringer som gjør at innsigelsene er frafalt.


Punktet om fremtidig jernbanetrasé har vært gjenstand for drøftinger mellom Jernbaneverket og Vegvesenet for å komme til en felles enighet. Foreslått utvidelse av hensynssone jernbane og infrastruktur med 100 meter i sørøstlig retning fra Gjerstadvassdraget til Kragerø grense, og utvidelse av jernbanetraseen ved Skorstøl, er sendt på en begrenset høring til de partene som blir berørt av det reviderte forslaget til arealplan. Det samme gjelder forslag til endring av hensynssone landbruk på Eikeland for å sikre et større sammenhengende areal. Frist for uttale er satt til mandag 11.august 2011. Eventuelle uttalelser vil følge saken i kommunestyret i august.


Øvrige innspill til samfunnsdelen ble gjennomgått og anbefalt av administrativ kommuneplangruppe den 31.mai 2011.


I samfunnsdelen er kapittel om ”Befolkning – utvikling og levekår” flyttet lenger frem i planen, og det er lagt til aktuell ny statistikk innenfor områdene levekår og sysselsetting. Det er videre gjort enkelte redaksjonelle endringer og tilføyelser til tema om folkehelse, oppvekst og barnefattigdom.


Alle endringer er innarbeidet i kommuneplanen 2011 – 2023 – versjon datert 11.juli 2011.


4

Rådmannens vurdering og konklusjon av høringsuttalelser vedrørende arealdelen


Gryting Trelast A/S

Kartfesting av Gryting Trelast som industriområde


Området markeres i kommuneplanenes arealdel som industriområde.


Morten Bråten

Boligfelt på Øvre Haugen, Løite, ligger inne i eksisterende kommuneplan. Dette var tatt ut i forslag til ny kommuneplan 2011-2023.


Boligfeltet skal opprettholdes i ny kommuneplan.


Havrefjell Turlag

  1. Presisering av at nordre del av Gjerstad er av høy nasjonal verdi og innehar flere godt benytta turområder, som må bevares som friområde for fremtiden.


    Dette tas til orientering


  2. Det bør ved utarbeiding av reguleringsplaner legges inn traseer for turstier og gamle ferdselsårer


Gjerstad kommune har forsøkt å markere de viktigste turstiene og gamle ferdselsårene i kommunen, i forslag til kommuneplan for 2011-2023, men vi tar gjerne imot konkrete forslag, hvis det er noe vi har uteglemt. Kommunen vil bl.a. markere “vestlandske hovedvei”, pluss sti til Øygardslia (kulturminne) og Barlinden, i revidert utgave av kommuneplanen.


Knut Hartveit

  1. “Kværnåsen hyttefelt” ikke arealmessig riktig inntegnet


    Dette er sjekket opp, uttalelsen stemmer og det rettes opp i kommuneplanens arealdel


  2. Ønske om utvidelse av hyttetomt ved Holmvann, gnr.20 bnr.6, vestover inn på eiendommen gnr.20 bnr.1 – ca. 50 daa


    Gjerstad kommune mener innspillet kommer noe seint, da det har vært annonsert for over et år siden at kommuneplanarbeidet er i gang. Dette betyr at vi føler at vi ikke får konsekvensvurdert området godt nok til å ta det inn i denne omgang. I tillegg er det flere brikker som må på plass før området evt. kan tas inn i kommuneplanen, bl.a. veirett, vann og avløp. Gjerstad kommune har likevel hatt en befaring i området, for å få et bilde av sammenhengen med eksisterende hyttefelt. Området består av et tynt jordlag med lav (til middels) bonitet. Deler av arealet har en grei beliggenhet landskapsmessig, med tanke på hyttetomter, men beliggenheten kan være utfordrende med tanke på å få til høy sanitærteknisk standard. Ved en nærmere avklaring av nevnte ting som må på plass, kan en ved en seinere anledning ta området opp til vurdering som en utvidelse av eksisterende hyttefelt, men i denne omgang tas området ikke med kommuneplanen.


    5

  3. Det bør settes en generell 100-meters byggegrense mot vann og vassdrag

    Gjerstad kommune har vurdert differensieringen mellom 50- og 100-meters byggegrense fra de forskjellige vannene/vassdragene i kommunen nøye.

    Kommunen mener allmennhetens interesser blir godt ivaretatt. Grensene som ligger i forslag til kommuneplan 2011-2023 opprettholdes.


  4. Nytt innspill til utbyggingsområde, Urvassmoen (Statskog), mangler et viktig moment i saksutredningen


Urvassmoen er ikke tatt inn i planen som utbyggingsområde. Gjerstad kommune tar likevel det nye momentet om opparbeidet badestrand ved Urvasshølen, med i planen under konsekvensvurderingen.


Friluftsrådet Sør

  1. Fokus på fysisk aktivitet i det daglige og gode turmuligheter i nærområdene, pluss lavterskeltilbud for de med dårlig førlighet, nedsatt syn etc.


    Gjerstad kommune vil jobbe mer konkret med dette i områdereguleringer og detaljreguleringer i nye utbyggingsområder. Turnettet som ligger i tilknytning til næringsområdet på Brokelandsheia vil f.eks. integreres i områdereguleringen der. I tillegg ser en her på et lavterskeltilbud ved å utbedre og tilrettelegge for en kort rundløype i noe skogsterreng.


  2. Oppfordring til at de grønne sonene rundt Lindtjenn og Nybøtjenn på Brokelandsheia opprettholdes som i eksisterende kommuneplan.


Det er i forslag til ny kommuneplan 2011-2023 benyttet samlefarge på områdene i utsnittet av Brokelandsheia; senterfunksjon (brun farge) og boligområder (gul farge). Disse funksjonene ivaretar også grøntareal. Det ville blitt veldig mye farger og lite oversiktlig, hvis alle detaljer skulle markeres i kommuneplanen. Grøntområdene vil bli opprettholdt. Detaljene vil komme i områdereguleringen for Brokelandsheia.


Beboerne på Skorstøl

Forslag til ny jernbanetrasé gjennom gården på Skorstøl aksepteres ikke.


Gjerstad kommune ser at Skorstøl er en historisk gammel gård, og at det er rom for å se på andre løsninger for jernbanetrasé i området. Kommunen vil sammen med jernbaneverket (JBV) se på muligheten for å utvide traseen her, slik at både JBVs alternativ og grunneiernes alternativer tas inn i kommuneplanen som en noe bredere korridor for jernbane på Skorstøl. Dette vil si at hensynssonen for jernbane blir bredere i området, og at det da ved utbygginger innenfor denne sonen må søkes om dispensasjon. Disse må sendes fylkeskommunen, fylkesmannen og JBV for uttale, før Gjerstad kommune kan behandle søknaden.


NVE

Merknader knyttet til samfunnssikkerhet og ivaretakelse av naturfare, i hovedsak flom- og skredfare


6

  1. Retningslinjen for byggeforbud knyttet til områdene med flomfare bes gjort om til en bestemmelse

    Gjerstad kommune vil ta inn byggeforbud i områder med flomfare i kommuneplanens bestemmelser

  2. Det anbefales at kommunen innarbeider hensynssoner for skred med bakgrunn i aktsomhetskartene for snøskred/steinsprang og at hensynssonene tilknyttes bestemmelser som ivaretar videre utredning og avklaring av faren


Det er få områder i Gjerstad som er utsatt for skredfare. Aktsomhetskartet som det refereres til viser likevel veldig mange små og mellomstore skraveringer av områder for skredfare i Gjerstad kommune. Kartet sier dog ingen ting om hvor stor fare det er for skred i de enkelte områdene. Hvis disse skulle markeres som hensynssoner i kommuneplankartet, ville dette gjøre kartet svært rotete og uoversiktlig. Gjerstad kommune vil derfor ikke markere dette i plankartet, men heller få med i bestemmelsene at en på reguleringsplannivå skal utrede og ivareta reell fare for flom, erosjon og skred.


Jernbaneverket (JBV)

  1. Retningslinjen som omhandler jernbane/infrastruktur er ikke helt dekkende.


    Gjerstad kommune vil se på formuleringen her og gjøre ordlyden mer presis, iht.

    JBVs uttalelse.


  2. JBV fremmer innsigelse til kommuneplanen for Gjerstad for manglende bruk av arealformål jernbane på Gjerstad stasjon og på fri sporlinje.


    Gjerstad kommune vil i tillegg til avmerking av traseen som linjesymbol avsette jernbanenes arealer som eget arealformål (sosikode 2020), både for stasjonsområdet og de frie sporlinjene som ikke går i tunnel.


  3. Jernbanelovens § 10 om 30 meters bygge- og graveforbud mot jernbane


Gjerstad kommune tar inn jernbanelovens § 10 i kommuneplanenes generelle bestemmelser.


Statens Vegvesen

  1. Det er uheldig at byggeområder er tegnet helt inntil veg. Byggeområdene bes tydeliggjort ved at området mellom veg og byggegrense tegnes inn som grønn korridor.


    Med målestokken som er i plankartet i kommuneplanens arealdel, vil dette være lite formålstjenlig. Kommunen mener at dette heller vil gjøre kartet mer rotete enn det vil gi bedre forståelse. Områdene er gitt en samlefarge, som også ivaretar grøntområder. Grøntarealer med mer vil konkretiseres på reguleringsplannivå.


  2. Vegvesenet er skeptisk til utvikling på østsiden av E18, Brokelandsheia – det henvises til regional plan for senterstruktur og handel.


    Gjerstad kommune vil forholde seg til regional plan for senterstruktur og handel.


  3. Det anbefales å benytte byggegrense i Vegloven § 29, som sier byggegrense mot kommunal veg er 15 meter.


    7

    Gjerstad kommune vil benytte byggegrense i Vegloven § 29, som sier at byggegrense mot kommunal veg er 15 meter. Annen byggegrense vil bli vurdert i forbindelse med reguleringsplanarbeid der det virker naturlig, og ved oppføring av bygg i tilknytning til eksisterende bebyggelse som ligger nærmere kommunal veg enn 15 meter. Det vil da kunne foretas dispensasjon.


  4. Hensynssone jernbanetrasé og konsekvensutredninger. Vegvesenet fremmer innsigelse til hensynssone jernbanetrasé, da denne er smal og kan få stor konsekvenser for E18- korridoren. I tillegg påpekes det at antall krysningspunkt på E18 må reduseres.


Angående konsekvensutredning, så er denne gjort i mindre skala fordi strekket foreløpig ikke ligger inne i nasjonal transportplan (NTP). Korridoren for jernbane som ligger i eksisterende kommuneplan, kan ikke videreføres, da denne har lagt i kommuneplanen i to perioder uten å bli effektuert, eller tatt inn som prosjekt i NTP. Gjerstad kommune har de siste årene, sammen med JBV og Aust-Agder Fylkeskommune jobbet med å få smalnet inn korridoren for jernbane gjennom Gjerstad kommune. Når en i fremtiden skal planlegge for utbygging av jernbane og en firefelts E18 i området det vises til, vil dette forhåpentligvis bli et samprosjekt, med felles prosjektering. Gjerstad kommune ønsker at det skal legges til rette for både vei og bane og vil utvide bredden på traseen med 100 meter i østlig retning, slik at den går fra å være 100 meter bred til å bli 200 meter bred. Dette vil gi større spillerom for planlegging av både vei og jernbane i fremtiden.


Når det gjelder jernbanetraseens krysninger av E18, så vil alle krysninger bortsett fra én gå i tunnel under veien. Den krysningen som går i dagen, vil gå i bro langt over veibanen. Når jernbanen skal bygges her i framtiden, vil en måtte foreta en grundig konsekvensutredning før en kan gjennomføre en utbygging. E18 vil bli tatt med i dette arbeidet, for å få til et godt samspill mellom vei og bane.


Gjerstad kommune kan ikke løse varsel om innsigelse på dette punktet, annet enn å gi rom for en utvidelse av traseen i østlig retning. 1) Det vil ikke være lovlig å opprettholde jernbanekorridoren slik den vises i eksisterende kommuneplan, jf. § 11- 8 om hensynssoner, underpunkt d om båndlegging. 2) Slik traseen er tegnet inn i forslag til ny kommuneplan, varsler Vegvesenet innsigelse. 3) Tas traseen ut, noe som ikke er ønskelig fra kommunens side, så vil JBV komme med innsigelse. JBV har vært i dialog med Statens Vegvesen, for å se om en kan finne en omforent løsning, som skissert ovenfor. Partene er kommet til enighet om at innsigelse trekkes hvis traseen utvides som skissert ovenfor. Gjerstad kommune vil legge dette inn i revidert forslag til kommuneplan 2011-2023.


Aust-Agder Fylkeskommune

  1. Jernbanetrasé – Fylkeskommunen ser at det kan være konfliktpunkter mellom fremtidig E18 og forslag til jernbanetrasé, men at en innenfor korridoren bør kunne finne omforente løsninger


    JBV og Vegvesenet går i dialog på dette. Gjerstad kommune vil se hva de to institusjonene kommer fram til gjennom sin dialog, og ta en vurdering ut ifra utfallet her.


  2. Kulturminnevern


    8

    1. Kulturminnevernavdelingen ønsker å få alle nye utbyggingsområder inn for vurdering om undersøkelse etter Kulturminneloven § 9


      Gjerstad kommune vil sette dette inn i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel.


    2. Kulturminnevernseksjonen foreslår en ny ordlyd i pkt. 7 i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel, som omhandler bevaring av bygninger og kulturmiljø.


      Gjerstad kommune forandrer ordlyden iht. kulturminnevernseksjonens forslag.


    3. Eikelands Verk – Fylkeskommunen påpeker at områdets kvaliteter både når det gjelder opplevelsesverdi og historisk verdi bør sikres gjennom reguleringsplan, i og med at de vedtaksfredete kulturminnene kun omhandler de enkelte bygningene. Det foreslås at området gis et formelt vern, som markeres med hensynssone med henvisning til bevaringsverdig bygningsmiljø.


      I påvente av reguleringsplan for vern, har Eikelands Verk i forgående kommuneplan og kommuneplanen før det vært avsatt som verneverdig område, med egen skravur. Gjerstad kommune har tidligere forsøkt å få på plass en reguleringsplan for området, uten at en har lykkes i å få det til. I eksisterende kommuneplan, måtte skravuren fjernes, jf. krav om utvikling/handling innen fire år, med mulighet for forlengelse i ytterlig fire år. Dette iht. § 11-8 om hensynssoner, underpunkt d om båndlegging. Gjerstad kommune ser ikke at det vil bli mulig å få laget reguleringsplan for Eikelands Verk i nærmeste framtid og vil derfor ikke legge området inn som hensynssone bevaringsverdig bygningsmiljø i ny kommuneplan.


    4. Vestlandske hovedvei – Kulturminnevernseksjonen vil anbefale at vegen markeres på plankartet som turveg med historisk verdi.


      Gjerstad kommune legger Vestlandske hovedveg inn i plankartet som turveg med historisk verdi.


  3. Fylkeskommunen fremmer innsigelse til forslag til kommuneplan 2011-2023 grunnet manglende samsvar med regional plan for senterstruktur og handel.


    1. Varsel om innsigelse til Kirkebygda definert som lokalsenter


      Gjerstad kommune fjerner kommuneplanens bestemmelser til arealformål som omhandler Kirkebygda definert som lokalsenter. I tillegg kuttes begrepet lokalsenter der Kirkebygda omtales, også utover dette.


      Brokelandsheia er gjennom sin status som kommunesenter (handelssenter) utpekt som det området i Gjerstad hvor en ønsker å utvikle handel. Gjerstad kommune har ingen intensjoner om å tilrettelegge for spredning av handelsvirksomhet i kommunen, og har heller ikke avsatt områder utover Brokelandsheia til større handelsvirksomhet.


      Kartutsnittet over Kirkebygda opprettholdes i plankartet, men definisjonen lokalsenter fjernes. Det er heller ikke avsatt egne områder til handelsvirksomhet her.


      9

    2. Varsel om innsigelse til avgrensing av senterområde for handel på Brokelandsheia i forslag til kommuneplan 2011-2023. Kommuneplanens arealavgrensninger og bestemmelser for senterområde for handel på Brokelandsheia, må samsvare med vedtatt regional plan for senterstruktur og handel.

      Kommuneplanen skal forholde seg til regional plan for senterstruktur og handel.

      Gjerstad kommune vil ta dette inn i kommuneplanens bestemmelser til arealformål.


      Sentrumssonen som er avsatt for Brokelandsheia i den regionale planen innarbeides i kommuneplankartet, og vil også følges opp i områdereguleringen for Brokelandsheia.


  4. Fylkeskommunen støtter fylkesmannens forslag til endringer av bestemmelser for arealdel og arealformål, og forutsetter at kommunen retter opp disse i tråd med fylkesmannens anbefalinger.


    Gjerstad kommune vil gå igjennom kommuneplanens bestemmelser for arealdel og arealformål og gjøre diverse omstruktureringer og rettinger her. En vil i stor grad ta hensyn til fylkesmannens råd og anbefalinger. (Se Gjerstad kommunes vurderinger av Fylkesmannens uttalelser nedenfor).


  5. Snøscooterområde i Digerdal – Fylkeskommunen er i utgangspunktet positiv til formålet, men forutsetter at bestemmelse om plankrav for området blir innarbeidet i kommuneplanen, jfr. Fylkesmannens innsigelse.


Krav til øvingsområde for snøscooter i Digerdal endres i tråd med innspill fra Fylkesmannen. (Se mer utfyllende kommentarer i vurderingen av Fylkesmannens uttalelser nedenfor).


Fylkesmannen i Aust-Agder


  1. Konsekvensutredning og ROS-analyse – totalt sett fremstår konsekvensutredningen som relativt god. Fylkesmannen bemerker likevel at utredningen ville fremstå noe mer oversiktlig, dersom kommunen ikke hadde tatt med vurderinger for områder som ikke er tatt inn i planen. Videre savnes en helhetlig vurdering av konsekvensene av planen, sett under ett, samt en omtale og vurdering av områdene som er lagt inn som LNFR – spredt boligbebyggelse.


    Gjerstad kommune har bevisst valgt å ta med vurderingene av områder som ikke er tatt inn i planen, for å synliggjøre vurderingene for de det måtte vedkomme.

    Kommunen konstaterer ellers bemerkningene.


  2. Arealbruksendringer;


    1. Sentrumsområdene


      o Brokelandsheia – Kommunesenter for handel:


      Fylkesmannen forutsetter at det foretas en omregulering, slik at fremtidige utvidelser av E18 innarbeides i reguleringsplanen for området, spesielt med tanke på østsiden av E18. Fylkesmannen forventer at sentrumssonen på østsiden av E18 kartfestes i


      10

      kommuneplanen. Fylkesmannen forventer at endelig vedtatt kjøpesenterplan blir lagt til grunn for videre kommunal planlegging og virksomhet, jf. pbl. § 8-2.


      Gjerstad kommune Gjerstad kommune vil gå i dialog med Vegvesenet for å se på fremtidig E18 ved Brokelandsheia. Dette vil gjøres i forbindelse med arbeidet med en ny områderegulering på Brokelandsheia. Ellers vil kommunen forholde seg til en hver tids gjeldende kjøpesenterplan. Aust-Agder Fylkeskommune har signalisert at de vil justere kartet som skal ligge vedlagt ny regionale plan for senterstruktur og handel, slik at østsiden også kommer med i sentrumssonen, slik vedtaket i Fylkestinget sier. Dette vil Gjerstad kommune kartfeste i kommuneplanen.


      • Kirkebygda


        Fylkesmannen påpeker at Kirkebygda ikke er definert som “lokalsenter” i ny regional plan for senterstruktur og handel, og at denne planen må følges, jf. pbl. § 8-2.

        Fylkesmannen finner det videre uheldig at det er fastsatt rektangulær avgrensning av området.


        Gjerstad kommune fjerner begrepet lokalsenter i kommuneplanen og bruker kun betegnelsen Kirkebygda, for å være i tråd med ny regional plan for senterstruktur og handel. Kommunen beholder den rektangulære avgrensningen, da dette kun er for å synliggjøre et kartutsnitt av Kirkebygda i plankartet, og dette kartutsnittet får med seg det essensielle.


    2. Boligområder


      • Lindeberga (Kveim) – Fylkesmannen viser til uttalelser i forbindelse med oppstart av planarbeid.


        Gjerstad kommune vil bearbeide alle høringsuttalelser i det videre arbeidet med reguleringsplanen på Lindeberga.


      • Mostad – Fylkesmannen viser til brev fra Klaro Renseanlegg og uttalelse fra Fylkesmannen i forbindelse med arbeidet.


        Gjerstad kommune har vært i dialog med alle parter gjennom prosessen med reguleringsplanarbeidet og holder på å revidere planene iht. høringsuttalelser.


      • Lindtjenn og Lindvollheia – Fylkesmannen finner det positivt at gjeldende reguleringsplaner og kommuneplanen er brakt i overensstemmelse.


        Dette tas til orientering.


      • LNFR – spredt boligbebyggelse.

        Fylkesmannen bemerker at det ikke foreligger noen nærmere beskrivelse eller KU i forhold til de fem nye områdene (Tollheia, Lindkleivvollen, Mo, Hegdsbråte og Holte). Fylkesmannen mener forslaget imidlertid fremstår som nøkternt, da kommunen bare har lagt inn de felt som anses realistisk å bygge ut innenfor tidsperioden. Det påpekes at det foreligger noen registreringer av rødlistearter (nær truet) innenfor og rett utenfor området som er avsatt på Mo, samt at det sør i


        11

        området på Holte er et stort våtmarksområde med mange verdifulle kvaliteter (verdi B – viktig).


        Ved senere fradeling og plassering av bebyggelse, vil det gjøres en vurdering i forhold til dette, og nevnte arter og naturtyper vil bli tatt hensyn til.


      • Øvrige boligområder;

        Fylkesmannen påpeker at områdene inneholder eksisterende boliger, som tidligere er lovlig omdisponert til bolig, men ikke regulert. I praksis er disse områdene ikke lenger LNFR-områder, slik som gjeldende kommuneplan viser. Fylkesmannen har ingen merknader til at områdene avsettes til boligområder som sådan, da dette er for å få overensstemmelse med virkeligheten, men det bør imidlertid fastsettes bestemmelser til områdene, slik at kommunen fortsatt skal ha kontroll med type tiltak som kan tillates uten dispensasjon. Fylkesmannen sier videre at det bør fastsettes i bestemmelsene at søknad om tiltak også innenfor disse områdene, skal sendes kulturminnemyndighetene for uttale.


        Begge nevnte punkt (type tiltak som tillates uten krav om reguleringsplan og at alle tiltak skal sendes kulturminneseksjonen for uttale) tas med i reviderte bestemmelser og retningslinjer til plankartet.


      • Boligområder som ikke er tatt inn i planen – Bråten og Moen.

      Fylkesmannen finner det positivt at KU er lagt til grunn i så stor grad, ved vurdering av hvorvidt en skal ta inn et nytt utbyggingsområde eller ikke.


      Dette tas til orientering.


    3. Område for fritidsbebyggelse


      Kommunen har fått innspill om ett nytt hytteområde, Urvassmoen. Området er ikke tatt inn i forslag til ny kommuneplan 2011-2023. Fylkeskommunen finner dette positivt, jf. merknad over (boligområder som ikke er tatt inn i planen).


      Dette tas til orientering.


    4. Områder for næring og industri


      Her nevnes at et lite område i Kirkebygda, nærmere bestemt i Egddalen, er omgjort fra å være avsatt til fremtidig forretning i eksisterende kommuneplan til nå å bli lagt inn som næring. Endringen av arealformål i aktuelle sak innebærer i realiteten ingen vesentlig endring, og berører uansett ingen nasjonale eller regionale interesser.


      Dette tas til orientering.


    5. Jernbanetrasé


      Iht. pågående jernbaneprosjekt, et samarbeidsprosjekt mellom Gjerstad kommune, JBV og AAFK, er korridoren fra gjeldende kommuneplan snevret inn til en 100 m. bred trasé. Fylkesmannen finner at bruk av LNFR i kombinasjon med hensynssone,


      12

      er tilstrekkelig for å ha kontroll med evt. utbygging innenfor traséområdet. Det presiseres at retningslinjen som er fastsatt med henblikk på dette, følger av pbl. § 19-1, og således er unødvendig å ha med.


      Gjerstad kommune merker seg Fylkesmannens uttalelse, men velger å ha med punktet om at Fylkesmannen, Fylkeskommunen og JBV skal ha alle utbyggingsplaner innenfor hensynsone jernbane/infrastruktur til uttale, for å tilfredsstille JBVs ønske om at dette er med i arealdelens retningslinjer. Setningen er noe justert iht. JBVs uttalelse.


    6. Digerdal – snøscooterområde


      Fylkesmannen fremmer innsigelse til at området blir lagt inn i planen, slik det er framstilt i forslag til kommuneplan 2011-2023, i hovedsak på grunn av manglende plankrav. Innsigelsen fremmes på grunnlag av at det foreligger uklarheter med hensyn til forholdet mellom tidligere reguleringsplan og kommuneplanen, og i forhold til hvilken plan og hvilke bestemmelser kommunen har ment skal ha forrang. Det er heller ikke tatt hensyn til reglene for motorisert ferdsel etter Forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag av 15.05.88 nr. 356 (motorkjøretøyforskriften), jf. lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10.06.77 nr. 82 (motorferdselloven). Da reguleringsplanen kun gjelder frem til desember 2012, er det ikke logisk å gi denne planen forrang, da det etter 2012 ikke vil foreligge noen gyldig reguleringsplan for området.


      Gjerstad kommune vil stille plankrav til fortsatt bruk av området etter 2012. Dette er lagt inn i kommuneplanens bestemmelser til arealformål under § 11-9, 1.

      Plankrav. Snøscooterklubben er gjort oppmerksom på dette, iht. notat av Rolf Pihlstrøm 05.05.11. Ellers er både motorkjøretøyforskriften og motorferdselloven tatt hensyn til i reguleringsplanen som gjelder frem til des. 2012.

    7. Meåna – steinbrudd/område for steinuttak


      Fylkesmannen påpeker her noen negative konsekvenser for en utvidelse av området, og påpeker behov for avklaring i reguleringsplan. Det påpekes at en må være særlig oppmerksom på at det er registrert nattravn i nærområdet.


      Det stilles plankrav før videre uttak evt. kan forekomme. Dette er tatt med i bestemmelsene i forslag til kommuneplan 2011-2023, og er også videreført i revidert utgave.


    8. Solem


      Fylkesmannen påpeker det samme her som under punktet for Meåna (bortsett fra registrering av nattravn). Fylkesmannen anbefaler krav om reguleringsplan også for Solem. Dette blir presisert ytterligere og mer bestemt i nytt brev fra Fylkesmannen, datert 31.05.11.


      Plankrav for Solem ble ikke diskutert i møtet Gjerstad kommune, Fylkesmannen og Fylkeskommunen hadde om kommuneplanen 24.05.11, derfor har kommunen bare høringsuttalelsen å forholde seg til. Gjerstad kommune mener Solem ikke er et område det vil være nødvendig å stille plankrav til, da dette bare er snakk om en arrondering av terrenget i forbindelse med tidligere masseuttak i området, for å få et


      13

      mindre synlig sår i landskapsbildet. Det er ikke snakk om et permanent masseuttak. Massene som tas ut i forbindelse med arronderingen av terrenget, kan naturlig brukes til veiutbygging ved Skorva (ferdig regulert hyttefelt).


  3. Hensynssoner


    Fylkesmannen finner at Gjerstad kommune har gjort bruk av hensynssoner på en riktig og fornuftig måte, dvs. at det er vist hensyn og restriksjoner i “nødvendig utstrekning”, men heller ikke i større eller mindre grad enn det loven legger opp til. Kommunen har ut fra dette utnyttet de muligheter som ligger i dette virkemiddelet, uten å overdrive bruken. Spesielt er Fylkesmannen tilfreds med hensynsone landbruk som viser arealer som er svært viktige for jordbruket i kommunen. Det ses fram til at dette følges opp i fremtidig revidering av kommunes landbruksplan.


    Dette tas til orientering.


  4. Bestemmelser og retningslinjer


Fylkesmannen fremmer innsigelse til bestemmelsene til kommuneplanenes arealdel, sett under ett, og til enkelte bestemmelser. Innsigelsen fremmes på bakgrunn av at bestemmelsene generelt sett er upresise, uklare, mangelfulle og unødvendige (gjentakelse av loven). Fylkeskommunen har kommet med flere konkrete bemerkninger og forslag til justeringer og forbedringer.


Gjerstad kommune har tatt kommentarer og anbefalinger fra Fylkesmannen til etterretning og foretatt flere justeringer og endringer både i bestemmelsene og retningslinjene til kommuneplanenes forslag til revidert arealdel.


14

image

Gjerstad kommune

Enhet for samfunn og teknikk

Saksfremlegg


Dato:

29.07.2011

Ole Arthur Løite

Arkivref:

2010/935-26 / 145

37 11 97 82

ole.loite@gjerstad.kommune.no


Saksnr

Utvalg

Møtedato

11/57

Kommunestyret

18.08.2011

11/47

Formannskapet

09.08.2011


image

Budsjettendring - Prosjekt 1320, tilknytning av Løite vannverk


Rådmannens innstilling:

Følgende endringer gjøres i investeringsbudsjett for 2011:


Saksopplysninger:

Budsjett for tilknytning av Løite vannverk er på 2,5 mill. Dette er laget på bakgrunn av kostnadsoverslag som ble gjort i forbindelse med søknaden fra Nye Løite vannverk om kommunal overtakelse.


I oppstartfasen av prosjektet har det oppstått nye elementer som medfører økte utgifter. Planen var å legge vannledningen i den gamle veien som går fra Øygarden til Åsbø. Dette har Aust-Agder fylkeskommune, ved Seksjon for kulturminnevern, gått i mot da nevnte vei oppfattes som et automatisk fredet kulturminne. De vil heller ikke anbefale en eventuell dispensasjonssøknad.

Dette medfører at det blir noe lenger ledningstrasè, mer komplisert anleggsdrift, og mer tømmerhogst.


Ett annet element som er underbudsjettert er strømforsyning. Agder Energi hadde ikke tilstrekkelig kapasitet i området, og må derfor bygge ny trafo til den nye pumpestasjonen. Kommunen vil bli krevd ca kr. 200.000,- i anleggsbidrag. Det presiseres at dette er et kostnadsoverslag, og at kommune vil bli krevd for 50% av faktiske kostnader.


I prosjektbeskrivelsen for pumpestasjonen er det prosjektert 2 stk.10 kW pumper, der den ene går kontinuerlig for å opprettholde nødvendig trykk hos abonnentene på Åsbø og Løite. Dette mener pumpeleverandørene ikke er en optimal løsning, og anbefaler sterkt å plasser et nedgravd høydebasseng på 50m3 nær dagens vannkilde til Løite vannverk. Ved en slik løsning kan

pumpestørrelsen reduseres til 2 stk. 3 kW pumper, og med en forventet gangtid på ca 15 timer i døgnet. Dette gir selvfølgelig en betydelig reduksjon i strømforbruket. Uavhengig av løsning vil det under normal driftssituasjon bare være en pumpe som går av gangen.


Kostnadene til kjøp og legging av høydebasseng er estimert til kr. 300.000,-.


Økonomiske konsekvenser:

Kommunens utgifter innen vann og avløp kan dekkes av gebyrinntekter.


Miljømessige konsekvenser:

Kommunen får en miljømessig gevinst i form av reduserte strømutgifter ved bygging av høydebasseng.


Beredskapsmessige konsekvenser:

Ved strømbrudd vil høydebassenget ha en kapasitet på ca ett døgns vannforbruk, og økt kapasitet ved behov for brannslukkingsvann.


Rådmannens vurdering/merknader:

Med unntak av kostnadene til strømforsyning kunne opprinnelig prosjekt blitt gjennomført innenfor vedtatt budsjettramme.

Etter en nærmere vurdering av fordeler kontra kostnader ved bygging av høydebasseng er konklusjonen at kommunen bør ta disse kostnadene. Fordelene vil være bedre teknisk løsning, og reduserte driftskostnader i form av strømforbruk. En antar også at årskostnadene over tid reduseres ved bygging av basseng.


For investeringer og utgifter innen drikkevannsforsyning vil det være reglene for selvkostregnskap som gjelder. Dette innebærer at kommune får dekt utgiftene gjennom gebyrinntekter.


I driftssammenheng er det viktig for kommunen å få gode og kostnadseffektive løsninger.

image

Gjerstad kommune

Dato:

12.07.2011

Egil Nic. Haugland

Arkivref:

2011/924-1 / 033

37 11 97 33

egil.nic.haugland@gjerstad.kommune.no

Dato:

12.07.2011

Egil Nic. Haugland

Arkivref:

2011/924-1 / 033

37 11 97 33

egil.nic.haugland@gjerstad.kommune.no

Administrasjonsenheten


image

Saksnr

Utvalg

Møtedato

11/58

Kommunestyret

18.08.2011

Saksnr

Utvalg

Møtedato

11/58

Kommunestyret

18.08.2011

Frivilligsentralen - framtidig drift Rådmannens innstilling:

Saksfremlegg

Kommunestyret oppnevner følgende utvalg til å vurdere framtidig drift av frivilligsentralen:


image


image


image


Kommunestyret gir utvalget følgende mandat:


  1. Utvalget skal vurdere organisering av frivilligsentralen, herunder om sentralen skal være et frittstående organ med eget styre eller innlemmes i den kommunale virksomheten.


  2. Utvalget skal vurdere sentralens framtidige drift og oppgaver, herunder de oppgaver sentralen utfører i dag og om det kan være aktuelt å tilføre sentralen nye oppgaver.

    Denne vurderingen ses også i lys av Samhandlingsreformen.


  3. Utvalget skal vurdere sentralens økonomiske forhold, herunder hvor et eventuelt kommunalt tilskudd skal utgiftsføres og muligheter for ytterligere tilskudd/samarbeid med andre instanser som kan styrke de økonomiske rammene for virksomheten.


Utvalget skal levere sin innstilling innen 15. oktober 2011.


Vedlegg:

Ingen vedlegg


Saksdokumenter:

Ingen spesielle dokumenter

Saksopplysninger:

I formannskapets møte 12. april 2011 tok ordføreren opp spørsmål om frivilligsentralen og følgende er protokollert fra møtet:


”Ordføreren tok også opp spørsmål om Frivilligsentralen.

Formannskapet konkluderte med at det skal lages sak til kommunestyret for å nedsette et ad hoc utvalg for å vurdere fremtidig drift av Frivilligsentralen. I saken må mandatet utformes nøye.”


Styrelederen i frivilligsentralen har bedt om at utvalget nedsettes og kommer i arbeid. Dette av hensyn til sentralens økonomiske situasjon som er bekymringsfull.

Det antas at sentralen ved utløpet av regnskapsåret 2011 vil ha et akkumulert underskudd på rundt kr. 30.000,- og rammene som sentralen opererer under er ikke tilstrekkelig til å opprettholde driften.

Tilskuddet fra kommunen har stått uendret over flere år.


Styreleder opplyser at sentralen i dag fungerer som en ordinær forening eid av kommunen og menighetsrådet.

Øvrige samarbeidspartnere har trukket seg ut av virksomheten.


Rådmannens vurdering/merknader:


Når kommunestyret nå skal nedsette et utvalg, er det viktig at utvalget har fokus på følgende områder:


Organisering av sentralen

Her må utvalget vurdere om nåværende organisasjonsform skal opprettholdes med eget styre eller om kommunen skal overta driften.

Dersom nåværende organisasjonsform velges, må det vurderes om det er rett om det kommunale tilskuddet fortsatt skal høre inn under rammen for Samfunn og teknikk eller om det skal velges en annen løsning.


Det er viktig at utvalget er oppmerksom på de sentrale retningslinjene for drift av frivilligsentraler når utvalget vurderer organiseringen.


Framtidig drift –vurdere behov for frivillighet

Her må utvalget se på framtidig drift for sentralen. Er det naturlig at sentralen utfører de oppgaver den gjør i dag og kan det være aktuelt å tilføre sentralen nye oppgaver.

Hva slike oppgaver eventuelt skal/kan bestå av bør skisseres. Behovet for sentralen og ”frivillighet” bør derfor vurderes/utredes.


Samhandlingsreformen kommer og utvalget bør se på frivilligsentralen også i lys av denne reformen.

Jeg vil tro det er naturlig å se på samarbeidet mellom kommunen og en aktiv frivillig sektor. Samordning av frivillige ressurser kan organiseres av frivilligsentralen.

Det er derfor viktig å utrede behovet for ”frivillighet”, jfr. avsnittet ovenfor.


Det er også naturlig at utvalget kontakter tidligere samarbeidspartnere for å klarlegge årsakene til at disse har trukket seg ut av virksomheten.

(eldresenteret og pensjonistforeningen).

Økonomisk ramme for frivilligsentralen


Dersom frivilligsentralen skal videreføres i tiden framover, må sentralen gis en ramme som gjør til at sentralen kan utføre de oppgavene den blir pålagt.

Den økonomiske rammen må stå i forhold til oppgavene.


Utvalget bør se på muligheter for ytterligere tilskudd/samarbeid med andre instanser som eventuelt kan gi sentralen nye muligheter og bedre økonomi til å utføre oppgavene.


Diverse forhold

Denne saken er utredet i administrasjonsenheten fordi kultur- og næringskonsulenten som hadde vært naturlig som saksbehandler er inhabil som styreleder i sentralen.


Så vidt mulig bør innstillingen og kommunestyrets behandling av den samordnes med HP/årsplanprosessen høsten 2011 slik at eventuelle konsekvenser kan innarbeides i budsjettet.


I sitt utredningsarbeid er det naturlig at utvalget samarbeider med frivilligsentralen og kommunens enheter, spesielt gjelder det Samfunn og teknikk, PLO og Familiehuset.

image

Gjerstad kommune

Administrasjonsenheten

Saksfremlegg


Dato:

08.06.2011

Kai Høgbråt

Arkivref:

2011/750-2 / 033

37 11 97 50

kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no


Saksnr

Utvalg

Møtedato

11/59

Kommunestyret

18.08.2011


image

Kathrine Hagane - søknad om fritak fra politiske verv pga. flytting


Rådmannens innstilling:

  1. Kommunestyret viser til Kommunelovens § 15, 1 og gir Kathrine Hagane fritak fra sine politiske verv for resten av valgperioden.


  2. Jan Erik Borgli rykker opp som fast medlem av kommunestyret. De øvrige varamedlemmene rykker opp.

  3. Som nytt medlem av formannskapet og planutvalget velges…………..

  4. Som nytt medlem av valgstyret velges ………………

  5. Som nytt medlem av styret til Frivilligsentralen velges ………………

  6. Som nytt varamedlem til forliksrådet velges …………………………..


Vedlegg:


Saksopplysninger:

Kathrine Hagane opplyser i e-post at hun den 1. juli d.å. flytter fra kommunen, og søker av den grunn om fritak fra sine politiske verv.


I Kommunelovas § 15 om uttreden/suspensjon heter det i pkt. 1:

”Den som taper valgbarheten til et folkevalgt organ i valgperioden, trer endelig ut av dette. Hvis tap av valgbarhet skyldes registrert utflytting fra kommunen eller fylkeskommunen for to år eller mindre, trer vedkommende ut av vervet for den tid utflyttingen varer.


I Kommunelovas § 16, 2 heter det:

”Hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg. Er et kommunestyre valgt ved flertallsvalg, trer varamedlemmer inn i den nummerorden de er valgt.”


Og videre i § 16, 3:


”Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn.”


I Domstollovens § 59 heter det:


Når et forliksrådsmedlem eller varamedlem dør eller flytter fra kommunen, eller når det opplyses at vedkommende mangler noen av de betingelser som nevnt i §§ 53 eller 56 første ledd, eller vedkommende ellers blir varig forhindret fra å gjøre tjeneste, foretar kommunestyret nytt valg av medlem eller varamedlem for den tid som er igjen. Valget foretas som flertallsvalg.


Når det gjelder valg av medlemmer og varamedlemmer til forliksrådet må dette skje i hht. Domstollovas §§ 52 – 59.

Fylkesmannen skal kontrollere at kommunestyrets valg av forliksrådsmedlemmer er lovlig, og foretar den formelle oppnevnelsen.


Rådmannen gjør oppmerksom på at Arbeiderpartiets kommunestyregruppe har nå bare to varamedlemmer igjen. Siden funksjonstiden nå nærmere seg slutten anses det ikke nødvendige med suppleringsvalg.


Likestillingsmessige konsekvenser:

Kommunestyret må ta hensyn til Lov om likestilling, § 21. Når det skal velges nytt medlem til formannskapet/planutvalget og valgstyret betyr dette at det må velges en kvinne.


Rådmannens vurdering/merknader:

Rådmannen mener saken er kurant og har ingen spesielle kommentarer utover det som kommer fram av saksopplysningene.


Melding om vedtak sendes til: Kathrine Hagane Fylkesmannen

De som er valgt

image

Gjerstad kommune

Administrasjonsenheten

Saksfremlegg


Dato:

27.07.2011

Kai Høgbråt

Arkivref:

2011/530-5 / 026

37 11 97 50

kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no


Saksnr

Utvalg

Møtedato

11/60

Kommunestyret

18.08.2011


image

Strategidokument for utvikling av Østre Agder-samarbeidet - sluttbehandling


Rådmannens innstilling:

Gjerstad kommunestyre godkjenner for sin del Endelig strategidokument for Østre Agder.


Vedlegg:


Saksopplysninger:

Utkast til strategidokument ble behandlet i styret i Østre Agder 15.04.2011. Styret ønsket at den enkelte kommune skulle behandle dokumentet politisk i løpet av mai måned, og eventuelt komme med innspill til utkastet. Styret vil deretter utarbeide et endelig strategidokument, som så vil bli lagt fram til behandling og godkjenning i kommunene i løpet av høsten 2011.


Arbeidet med dette strategidokumentet startet opp med en samling for styret (ordførerne) og rådmenn 27. – 28. september 2010. I etterkant av denne samlingen kom ordførerne og rådmennene med innledende innspill med ønsker og behov til framtidig strategi fra hver kommune. Dette ble så fulgt opp med et felles møte for alle kommunestyrene 17.01.2011, der strategi og videre samarbeid i Østre Agder var tema.


Det framlagte utkastet til strategidokument er utarbeidet av sekretæren i Østre Agder, i samarbeid med styreleder og rådmannsgruppa, og er drøftet med styret underveis i prosessen.


Gjerstad kommunestyre inviteres med dette til å gi innspill til utkast til strategidokument for Østre Agder.

Rådmannens vurdering/merknader:

Behovet for samarbeid og samhandling mellom kommunene synes å bli stadig større. Vi opplever økte krav til kvalitet og kompetanse i den kommunale tjenesteytingen, i takt med flere og mer omfattende tjenestetilbud innen kommunal sektor. På mange områder blir tjenestene stadig mer krevende og komplekse, noe som innebærer en løpende utfordring for mindre kommuner med små fagmiljøer. En gjennomgående svak kommuneøkonomi gjør det også vanskelig å ivareta alle krav og pålegg, og ikke minst møte forventninger blant innbyggerne på en god nok måte. Store statlige reformer som er på gang, bare forsterker disse utfordringene. Samhandlingsreformen, som gradvis vil tre i kraft fra 1. januar 2012, er et klart eksempel på det.


Etter rådmannens vurdering er det derfor viktig for Gjerstad kommune å være med i et interkommunalt regionsamarbeid. Østre Agder-samarbeidet vil gi oss mulighet til å yte et fortsatt godt tjenestetilbud til våre innbyggere, og vil også bidra til å styrke både egen kommune og hele regionen.


Interkommunalt samarbeid er krevende på mange måter, og innebærer at en både må gi og ta. Derfor er det viktig at vi er tydelige på våre ønsker, krav og behov, og er med på å påvirke både innhold og retning for samarbeidet.


Samarbeidet innen Østre Agder er under stadig utvikling og forbedring, og dette strategidokumentet er et viktig ledd i denne prosessen. Rådmannen mener at dette dokumentet legger et godt grunnlag for et nyttig og nødvendig samarbeid videre.


Melding om vedtak sendes til:

Østre Agder

Tilbakemelding fra Gjerstad kommune 20.10.2010.


Med utgangspunkt i vedtekter, formål og organisering for Østre Agder


Hva skal Østre Agder prioritere videre?


  1. Hva er viktig for den enkelte kommune i videre samarbeid?



Østre Agder

Interkommunalt samarbeid for kommunene Arendal, Froland, Gjerstad, Risør, Tvedestrand,

Vegårshei og Åmli


STRATEGIDOKUMENT

- FOR UTVIKLING AV ØSTRE AGDER-SAMARBEIDET


Vedtatt i styret i Østre Agder 10.6.2011


image

Østre Agder

– et interkommunalt samarbeidsforum

Innhold:

  1. Bakgrunn

    1. Strategiprosessen

    2. Vedtektsfestede formål for Østre Agder

    3. Organisering Østre Agder

    4. Sekretariat og prosjektressurser

    5. Bo- og arbeidsmarkedsregioner i Østre Agder


  2. Samarbeid i Østre Agder – status, utfordringer og veien videre

    1. Samarbeid i regionen

    2. NIVI Analyse sine vurderinger og påpekning av behov Østre Agder

    3. Strategi for styrket samarbeid

    4. Hva er visjonen for Østre Agder?


  3. Strategi - bevisst jobbing ut fra formålet

    1. Samarbeidsforum for kommunene i regionen

    2. Samordne regionens og kommunenes interesser ovenfor fylke, stat m.fl.

    3. Arbeide for å styrke regionens infrastruktur

    4. Systematisk arbeid for at regionen velges som lokaliseringssted

    5. Bidra til etablering av samarbeidsløsninger for to eller flere kommuner

    6. Stimulere til at regionen gjennomfører prosjekter for å øke kompetansen i regionens kommuner

    7. Utvikle løsninger knyttet til levering av kommunale tjenester


  4. Oppsummering av videre strategi for utvikling av Østre Agder


Linker:


Dokumenter:

  1. BAKGRUNN

    Det foregår mye praktisk samarbeid i Østre Agder- regionen, på ulike områder, der to eller flere kommuner deltar. Samarbeidet er utviklet over tid, men er i liten grad satt inn i et felles system for oppfølging og rapportering. Kommunene i regionen er enige om at interkommunalt samarbeid er nødvendig for å løse oppgaver og tjenestetilbud på en hensiktsmessig måte. Samfunnsutviklingen og stadig større krav og forventninger til kommunene gjør behovet for samarbeid stadig større.


    Balansegangen mellom det lokale selvstyret og det interkommunale samarbeidet er krevende. Mange er redde for at lokalpolitisk styring og kontroll svekkes. Samarbeid kan utfordre lokaldemokratiet i den enkelte kommune, og mange påpeker fare for å etablere ”ordfører- og rådmannsvelder” i mer eller mindre lukkede rom. Det er utfordrende å få alle by- og kommunestyremedlemmer, administrasjon, ansatte, innbyggere og media involvert i – og godt nok kjent med - det interkommunalt samarbeidet. Det er viktig å være observant på disse utfordringene. Staten har gjennom lovverk pålagt kommunen å ha en bevisst holdning til et levende demokrati, åpenhet og informasjon. Både Kommunelovens §4 og Offentlighetsloven § 1 tydeliggjør dette.


    Slik kommunenorge ser ut i 2011, vil behovet for samarbeid mellom kommuner øke, snarere enn å minke. Det vises i denne sammenheng til reformer som er på gang, og Stortingets manglende vilje mot bruk av tvang for å endre kommunestruktur.


    Interkommunalt samarbeid er krevende, men det representerer også mange muligheter som kan komme innbyggerne til gode, og det kan bidra til å styrke regionen. Dette ønsker styret i Østre Agder å sette økt fokus på, og det er derfor igangsatt en prosess for videre utvikling av samarbeidet.

    Arbeidet skal i første omgang lede til utarbeidelse av et strategidokument som kan behandles i alle kommunestyrene før valget høsten 2011.


    1. STRATEGIPROSESSEN

      Som et ledd i arbeidet ble Geir Vinsand fra NIVI Analyse leid inn til å holde foredrag om temaet interkommunalt samarbeid. Han holdt først foredrag for styret og rådmennene høsten 2010, siden for alle kommunestyrene i Østre Agder i et felles møte for kommunestyrene den 17.1.2011. Geir Vindsand har i etterkant av dette møte kommet med ytterlige innspill til videre prosess. Han har bidratt med viktig kunnskap om status for kommunesamarbeid i Norge, – og utfordringer og muligheter fremover. Gjennom dette er det lagt et felles grunnlag for refleksjon og diskusjon i de ulike by- og kommunestyrene.


      Ordførere og rådmenn har også gitt innledende innspill til strategiprosessen, gjennom korte notater. Notatene er skrevet med utgangspunkt i dagens vedtekter, formål og organisering for Østre Agder – og fokus var rettet mot hva skal Østre Agder prioritere videre?

      • Hva er viktig for den enkelte kommune i videre samarbeid?

      • Hvilke forventninger og krav har den enkelte kommune til samarbeidet?

      • Hva er aktuelle samarbeidsområder? areal- og transportplanlegg, næringsutvikling, tjenesteproduksjon, kompetanseutvikling (evnt hva/hvilket område) eller annet?

      • Regionplan Agder 2020 – hva er, blir og kan være Østre Agders rolle i det videre arbeidet?

        Selv om svarene fra ordførerne og rådmennene spriker, er det fra de fleste uttrykt et klart behov for å videreutvikle et forpliktende interkommunalt samarbeid, med fokus på god ressursutnyttelse og større fokus på regional utvikling.


        Rådmennene utarbeidet den 11.2.2011 et notat til styret i Østre Agder. I møtet deltok også styreleder Maya Twedt Berli. Innspill fra dette møtet er tatt med i det videre arbeidet med strategidokumentet. Rådmennene har gjennom systematisk og langsiktig arbeid bygd opp kjennskap og tillit til hverandres kommuner, og har uttrykt et klart ønske og behov for å utøve sin rådmannsrolle i samarbeid med sine kolleger. Et godt samarbeid mellom rådmennene er avgjørende for en god utvikling av det videre samarbeid mellom kommunene. Tilsvarende er det viktig at både ordførere og kommunestyrer også bygger gode relasjoner og samhandler på tvers av kommunegrensene.


        Strategidokumentet er for øvrig utarbeid av sekretæren i samarbeid med styreleder og rådmannsgruppa, og er drøftet med styret underveis. Før det blir oversendt til behandling i hvert enkelt kommunestyre, inviteres kommunene til å gi innspill til utkastet før det sluttbehandles i styret, og endelig behandling i kommunestyrene.


    2. VEDTEKTSFESTEDE FORMÅL FOR ØSTRE AGDER

      Østre Agder er et samarbeidsforum for kommunene i regionen. Det skal bidra til å samordne regionens og kommunenes interesser overfor fylket, staten og andre organer på region-, fylkes- og/ eller riksplan. Samarbeidet skal arbeide for å styrke regionens infrastruktur og systematisk arbeide for at regionen velges som lokaliseringssted for offentlige og private virksomheter.


      Østre Agder kan bidra til etablering av samarbeidsløsninger for to eller flere kommuner knyttet til områder av kommunenes virksomhet og tjenesteproduksjon der kommunene finner det formålstjenelig. I tillegg skal samarbeidet stimulere til at regionen gjennomfører prosjekter for å øke kompetansen i regionens kommuner og utvikle løsninger knyttet til levering av kommunale tjenester.


      Østre Agder kan fatte vedtak knyttet til den løpende drift innenfor rammen av innbetalt deltakeravgift, men kan ikke forplikte den enkelte kommune utover dette uten etter særskilt avtale.


    3. ORGANISERING

      Samarbeidet er hjemlet i vedtekter fastsatt av de deltakende kommuner, og er organisert med hjemmel i Kommunelovens § 27, interkommunalt og interfylkeskommunalt samarbeid.


      Finansiering:

      Virksomheten i Østre Agder finansieres gjennom kontingent fra de deltakende kommunene basert på innbyggertallet pr.31.12 året før. Kontingenten utgjør nå kr. 10.- per innbygger. I tillegg kan styret søke om eksterne bidrag til enkeltprosjekt på vegne av de deltakende kommuner.


      Styret:

      Ordførerne + opposisjonsleder i Arendal bystyre utgjør styret. Rådmennene innkalles til alle styremøter (styret ønsker at de møter fast, personlig eller ved stedfortreder). Fylkesordfører og fylkesrådmann inviteres til å delta på møtene.

      Styremøter:

      Etter vedtektene minimum 4 per kalenderår, samt temasamlinger og seminarer for et bredere utvalg av politikere og administrasjon. Erfaringsmessig er det behov for flere møter i året. I 2011 er det planlagt 1 møte per mnd.


      Underutvalg (temporære eller faste):

      • Arbeidsutvalg: styreleder, en valgt rådmann og sekretær – saker til styrebehandling

      • Prosjektgrupper Samhandlingsprosjekt: Rådmennene + faggrupper

      • Leseprosjektet: Prosjektleder - faglig e prosjektgrupper


    4. SEKRETARIAT OG ADMINISTRATIVE PROSJEKTRESSURSER

      Østre Agder leier en 50 % sekretærstilling fra Arendal kommune. I tillegg er det engasjert administrative prosjektledere til Samhandlingsprosjektet og Leseprosjektet. De enkelte kommuner bidrar i tillegg med fagpersoner i forberedelsen av saker til styret og felles saksfremlegg til kommunestyrene.


      image

    5. BO- OG ARBEIDSMARKEDSREGIONER I ØSTRE AGDER

      Østre Agder består i 2011 av 7 kommuner, beliggende øst i Aust- Agder. Regionen har et samlet innbyggertall på i overkant av 66 000 innbyggere og et samlet areal på 3 340 km2. Regionen kan vise til befolkningsvekst det siste tiåret, men det er utfordrende forskjeller mellom kommunene både når det gjelder både innbyggerantall og areal. Det vises til nedenstående tabell, som viser forskjellene mellom kommune.


      Areal:

      År 2000

      År 2002

      År 2004

      År 2006

      År 2007

      År 2008

      År 2009

      År 2010

      År 2011

      Kommune

      km2

      Innbygg

      innbygg

      innbygg

      innbygg

      innbygg

      Innbygg

      Innbygg

      innbygg

      Innbygg

      Arendal

      270

      39446

      39554

      39495

      39826

      40057

      40701

      41241

      41655

      42 229

      Risør

      192

      7000

      7027

      6938

      6863

      6873

      6888

      6889

      6894

      6 871

      Tvedestrand

      217

      5967

      5957

      5887

      5838

      5822

      5874

      5939

      5939

      5 969

      Froland

      643

      4497

      4630

      4698

      4764

      4759

      4853

      4896

      5002

      5 127

      Gjerstad

      323

      2509

      2486

      2541

      2506

      2513

      2519

      2496

      2478

      2 497

      Vegårshei

      356

      1838

      1831

      1856

      1849

      1864

      1884

      1881

      1886

      1 922

      Åmli

      1 130

      1862

      1853

      1859

      1785

      1815

      1836

      1855

      1861

      1 829

      Sum:

      63119

      63338

      63274

      63431

      63 703

      64555

      65 197

      65715

      66 444


      I en NIBIR rapport fra 2002 er landet delt inn i funksjonelle bo- og arbeidsmarkedsregioner. Grunnlaget for inndelingen er geografiske områder med begrensede interne reiseavstander, der avgrensningen er knyttet til forholdet mellom bosted og arbeidssted. I denne inndelingen er Risørregionen (Gjerstad og Risør) en region, mens de øvrige kommune (+Grimstad) er samlet i Arendalsregionen. I NIBIR-rapporten blir det påpekt at en sammenslåing av Risørregionen og Arendalregionen er aktuell. Utviklingen fra rapporten ble utarbeid og frem til i dag viser også at de 2 regionene over tid veves tettere sammen, noe bl.a. de ulike interkommunale samarbeidsløsningene og nyere pendlingsdata viser. Ny E-18 mellom Brokelandsheia og Akland har kortet ned reisetiden, og det jobbes nå med konkrete planer for ny E-18 mellom Tvedestrand og Arendal. Ny E-18 mellom Grimstad og Kristiansand påvirker også arbeidsmarkedet i regionen.

  2. SAMARBEID I ØSTRE AGDER STATUS, UTFORDRINGER OG VEIEN VIDERE

    Dagens formelle Østre-Agder er en arvtager etter det tidligere 8K samarbeidet. Samarbeidet representerer mye positivt, men det er også klare utfordringer som det bevisst bør tas tak i for å styrke samarbeidet ytterlige. Tydeligere rammer for arbeidet og felles forståelse for hva samarbeidet er – og skal være – er vesentlig i så måte.


    1. SAMARBEID I REGIONEN

      Kommunene i regionen samarbeider om svært mye, blant annet: brannvesen, overformynderi, krisesenter, friluftsråd, legevakt, IKT, kulturskole, PPT, renovasjon, skatteinnkreving, arbeidsgiverkontroll, næringsfond, landbruksforvaltning, etablererveiledning m.m. Samarbeidet er organisert på ulike måter; som AS’er, IKS’er, vertskommuneløsninger og samarbeidsavtaler etter kommunelovens bestemmelser. Østre Agder utarbeidet i 2008 publikasjonen Samarbeid på tvers i Østre Agder som viser svært mye av det to eller flere av kommunen i regionen samarbeider om.

      Østre Agder har også etablert nettsiden www.ostreagder.no for å bidra til informasjon om virksomheten.


      Det foregår også samarbeid med Grimstad og Froland på en rekke områder. Grimstad har valgt å stå utenfor Østre-Agder samarbeidet, og Froland har vedtatt utmeldelse fra 01.01.12. Disse kommunene blir dermed de eneste kommunene på Agder som ikke er med i et forpliktende regionsamarbeid.

      Dette utfordrer koordineringen av samarbeidet i regionen. Rådmennene og administrasjonene samarbeider likevel med Grimstad og Froland der dette er naturlig. Ideelt sett burde både administrativt og politiske nivå vært bedre samordnet, da dette kunne styrket regionen som helhet.


      Østre Agder har ved flere anledninger tatt initiativ til og utredet samarbeid på ulike områder, men etter utredningsfasen er over er samarbeidet overlatt til de kommunene som deltar. Ingen samarbeids-løsninger driftes av Østre Agder. De ulike samarbeidsløsningene er hjemlet i egne avtaler mellom de kommunene som deltar i det respektive samarbeidet. Østre Agder har også tatt initiativ til tidsavgrensa prosjektorganisert samarbeid. Prosjektene driftes i regi av Østre Agder, med innleide eksterne prosjektledere. Prosjektmedarbeiderne rapporterer jevnlig til styret.


      Geir Vinsand/ Nivi Analyse påpeker i sine foredrag at det generelt sett er lettest å samarbeide om typiske støttefunksjoner, som publikum ikke merker i det daglige. Lokaliseringsdebatter er som regel krevende, og vi har sett eksempler i Østre Agder på at disse har ført til at samarbeid ikke er iverksatt.


    2. NIVI ANALYSES VURDERINGER AV ØSTRE AGDER OG PÅPEKNING AV BEHOV FOR UTVIKLING AV VIDERE SAMARBEID

      Nivi Analyse/Geir Vinsand sine vurderinger av Østre Agder:

      • en fornuftig samarbeidsregion

      • problematisk at Grimstad ikke er med (Agderbyen naturlig vokser frem langs kysten)

      • samarbeid som hittil har vært preget av en rekke praktiske samarbeidsløsninger

      • ikke et forpliktende og strategisk overordnet samarbeid, med en klar politisk målsetting


        Vinsand påpeker behov for:

      • sterkere fokus på overordna mål

      • uttrykt vilje og intensjon om å utvikle Østre Agder som en sterk samarbeidsregion med enighet om strategiske fellessatsinger

      • å etablere tydeligere prinsipper for organisering og styring

      • å tilrettelegge slik at alle kommunene får en opplevelse av ”å få” når det gjelder lokalisering, selv om alle ikke kan få alt…

      • at kommunenes beste kompetanse må settes på arbeidet med denne saken


    3. STRATEGI FOR ET STYRKET SAMARBEID

      Det foregår som nevnt svært mye praktisk samarbeid i regionen, men styret i Østre Agder ser behov for å samordne og strukturere dette bedre. Styret ønsker å styrke samarbeidet ytterlige. Regionen har felles samfunnsmessige utfordringer som det i større grad må tas tak i. Strategien må knyttes til hva vi skal ha gjort, og hva som er viktig for å nå mål og visjoner. En uttalt strategi tydeliggjør hva som skal gjøres, og i utgangspunktet ikke så mye om hvordan ting skal gjøres. Styret mener det er helt nødvendig å tydeliggjøre ansvarsforhold og arbeidsformer, og dette støttes også av Vinsands sine innspill.


    4. VISJONEN FOR ØSTRE AGDER

Selv om formålet i vedtektene sier noe om hva det skal jobbes med i Østre Agder-samarbeidet er det ikke i fastsatt konkrete felles overordna mål. Østre Agder har heller ingen uttalt felles visjon for regionen. Dette bør det jobbes mer med. Det vil være naturlig å knytte visjon for det regionale samarbeidet opp mot den nylig vedtatte Regionplan 2020. Skal en slik visjon bli verdifull, må den forankres i de enkelte kommuner. Dette er en utfordring som ordførerne som velges til høsten må ta ansvar for å ta tak i.


3. Å JOBBE BEVISST UT FRA FORMÅLSBESTEMMELSENE I VEDTEKTENE

Det sentrale spørsmålet videre er hva Østre Agder skal drive med. Det er sentralt at både by- og kommunestyrene, ordførerne, rådmenn og kommunenes administrasjoner har en felles forståelse av hva samarbeidet skal handle om og ha fokus på, og at det er gitt tydelige rammer og prinsipper for det felles arbeidet. Når det nå utarbeides et strategidokument for å styrke samarbeidet i regionen, er det tatt utgangspunkt i dagens formål. Gjennom endrede krav i ny Plan- og bygningslov, vedtatt Regionplan Agder 2020 og arbeidet med strategidokumentet er det tydeliggjort et behov for å vurdere formålsbestemmelsene for samarbeidet.


Strategisk tiltak:


Større bevissthet – og styrka fokus – på felles visjoner for regionen og formålet for samarbeidet


    1. ET SAMARBEIDSFORUM FOR KOMMUNENE I REGIONEN

      I regionen er det 7 by- og kommunestyrer med selvstendig ansvar og myndighet. Mange er bekymret for at kommunestyrene ved opprettelse av interkommunale samarbeid mister makt og myndighet.

      Det finnes en rekke eksempler på at kommunene samarbeider svært godt på administrativt og faglig nivå, gjennom kjøp av tjenester fra hverandre, eller i samarbeid som er bygd på formelle samarbeidsavtaler, felles interkommunale selskaper, eller vertskommunemodeller. Dette gjelder spesielt innenfor typiske støttefunksjoner, men også innen publikumsrettede funksjoner, som for eksempel brannvern. Det er i svært liten grad delegert myndighet til Østre Agder. Den reelle styringen ligger derfor ikke til styret for Østre Agder, men styremøtene er en hensiktsmessig arena der ordførere og rådmenn får felles informasjon, drøfter aktuelle saker og felles strategier for pågående samarbeid og nye samarbeidsområder.


      Forholdet politikk og administrasjon. I kommunens virksomhet er det et skille mellom politikk og administrasjon. Grunnpilaren i vårt lokaldemokrati er at de folkevalgte vedtar og bestiller, mens rådmennene med sine fagfolk utreder og utfører. Det er rådmannens oppgave å sørge for at de aktuelle tjenestene leveres, med den kvalitet og pris kommunestyret har bestemt. Det interkommunale samarbeidet i Østre Agder har i stor grad vært av praktisk / administrativ karakter. Det forventes at rådmennene er bevisst på hvilke typer samarbeid de kan igangsette innenfor sine administrative rammer, og hvilke saker som krever overordnede politiske avklaringer.


      Rapportering til styret og by- og kommunestyrer. Politisk styring og kontroll må ivaretas også der det samarbeides på tvers av kommunegrenser. Det er svært viktig med klare bestillinger, formålsbestemmelser og målformuleringer fra de folkevalgte, samt tilbakerapportering til de folkevalgte fra administrasjonen. Fokuset må være om de tjenester som leveres har den ønskede kvalitet, og om de leveres i forhold til avtalt økonomi og målsetting.


      De folkevalgtes rolle og oppgaver i samarbeidet. Det er viktig å understreke betydningen av å ha sterke by- og kommunestyrer. Disse har en helt avgjørende rolle i å uttrykke folkemeningen og behovene i de enkelte lokalsamfunn. Dette må vernes om, ved at kommunestyrene sikres gode arbeidsvilkår og settes i stand til å trekke de store linjene for sin kommune og en samlet region. De folkevalgte skal:

      • stille krav (definere og sette mål)

      • gi armslag (tildele rammer og ressurser, gi ansvar)

      • spørre etter resultater underveis

      • markere støtte når det er behov for dette

      • evaluere resultatene grundig og redelig

      • ivareta medbestemmelse og medinnflytelse


        Skal man lykkes i å utvikle det interkommunale samarbeidet er det viktig at alle kommunestyre- representantene føler fellesskap med de andre kommunene, og at viktige saker har en god politisk forankring. Felles møter for alle kommunestyrene kan bidra til å styrke fellesskapsfølelsen.


        Styrets rolle og oppgaver. Styrets rolle må være klart definert. Styret har ikke omfattende fullmakter til å fatte vedtak på vegne av kommunene. Styret må forholde seg til vedtatt budsjett for Østre Agder. Styret kan ha en viktig rolle i forbindelse med høringsuttalelser fra kommunene. Disse er ofte omfattende og krevende å saksbehandle, og det vil være arbeidsbesparende for alle om saksbehandlingen gjøres felles. Det er likevel det enkelte kommunestyre som avgir høringsuttalelse for den respektive kommune dersom ikke annet er bestemt.

        Felles administrativ ressurs. I dagens Østre Agder- samarbeid er det satt av 50 % stilling til sekretariatsoppgaver, og sekretæren er ansatt i Arendal kommune. Det forutsettes at det settes av inntil 100% stilling til arbeidet fremover, men det skal ikke bygges opp et eget administrativt nivå. Stillingens betegnelse endres til sekretariatsleder. Når nye oppgaver skal utredes, må rådmennene bli enige om hvilke ressurser som skal settes inn, og hva den enkelte kommune kan bidra med av personell.


        Strategisk tiltak:


        Tydeliggjøre ”oppdraget” og de ulikes roller og ansvar i samarbeidet Styrke forankringen mot kommunestyrene

        Styrke og strukturere det administrative samarbeider på rådmannsnivå Styrke sekretariatsressursene, uten å øke den felles stillingsressursen


      • Samarbeidet skal fortsatt bygges på at konkrete samarbeidsløsninger skal være hjemlet i egne vedtekter eller samarbeidsavtaler mellom de kommunene som deltar. Bevissthet om rolleforståelse skal økes, og kan frigjøre kapasitet til reelle styringsoppgaver. Overordnede, prinsipielle og strategiske saker behandles politisk.


      • For å sikre forankring og god informasjonsflyt skal det være faste, strukturerte møtepunkter mellom rådmenn og ordførere. Ordfører/ rådmannsmøtene for Østre Agder-kommunene formaliseres som faste møtepunkter for informasjon og drøftinger av viktige saker for regionen. Politikerne/Styret har et særskilt ansvar for å sette dagsorden for viktige regionale saker. Både ordførere og rådmenn skal prioritere deltakelse og møtevirksomhet i Østre Agder-samarbeidet. Ordførerne har et særskilt ansvar for å orientere kommunestyrene om viktige saker, tilsvarende har rådmenn et særskilt ansvar for å orientere administrativt nivå i de respektive kommuner om viktige saker som pågår, eller ligger foran oss.


      • Styret skal være den viktigste politiske samordningsarenaen for kommunene. Felles saker som krever behandling i kommunene skal forelegges, og drøftes i, styret før sakene sendes ut til politiske behandling i de respektive by- og kommunestyrer. Dette gjelder også for rapportering og saker som er hjemlet i egne samarbeidsavtaler mellom kommunene. Målsettingen med dette vil være at kommunestyrenes vedtak alltid får med det regionale perspektivet, og at kommunene har mulighet til å opptre samlet der det er ønskelig og hensiktsmessig. Styret kan iverksette prosjekter og bestille utredninger. Styret kan ikke forplikte kommunen utover innbetalt kontingent. Styret skal innstille i høringsuttalelser, men det er det enkelte kommunestyre som formelt må avgi høringsuttalelser dersom ikke annet er bestemt i det enkelte tilfelle.


      • Forankringen mot kommunestyrene skal styrkes. Kommunestyrene samles minst en gang i året til et felles møte. Tema for slike møter kan være fokus på store saker, som for eksempel regionale planstrategier, politi, sykehus eller samferdsel, men det kan også være samlinger hvor målsettingen er å gi de folkevalgte samlet informasjon om nye reformer, utviklingstrekk i landet mv. Fylkeskommunen trekkes aktivt inn i planleggingen av disse møtene, med spesielt fokus på oppfølgingen av regionplanen/regionale saker.


      • For å utvikle det videre samarbeid i Østre Agder må det planmessige samarbeid på rådmannsnivå styrkes. Rådmennene skal ha et uttrykt politisk mandat i ryggen for å finne

        gode løsninger på administrative problemstillinger, og skal ha mulighet til å utnytte kreativitet og kompetanse, også på tvers av kommunegrenser.

      • Rådmannsmøtene skal struktureres, og skal følge kommunenes årshjul for viktige budsjett- og beslutningsprosesser. Rådmennene skal være oppdatert i saker hvor den ene kommunen er vertskommune, slik at alle kommunestyrene kan få oppdatert informasjon på aktuelle fagfelt.

      • Rådmennene skal fortsatt gi vanlige rapportering til sine kommunestyrer gjennom års- og tertialrapporter, i tillegg skal det rapporteres jevnlig til kommunestyrene på de ulike samarbeidsområdene som kommunene samarbeider om.

      • Sekretariatsoppgaven utvikles til mer saksbehandling for styret. Saker som fremlegges bør fortrinnsvis inneholde forslag til vedtak.

      • Betegnelsen på funksjonen endres til sekretariatsleder.


    2. BIDRA TIL Å SAMORDNE REGIONENS OG KOMMUNENES INTERESSER OVENFOR FYLKE, STAT M.FL.

      Kommunal planstrategi. Planlegging etter Plan- og bygningsloven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser.

      Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter.

      Kommunestyrene skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunene skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Det er grunn til å anta at de kommuner som kan vise til konkrete forsknings- resultater vil stå sterkere i forhold til statlige myndigheter for å tiltrekke seg ytterligere statlige virkemidler.


      Regionplan Agder 2020. I samsvar med Plan- og bygningslovens § 8-2 skal Regionplan Agder 2020 legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i Agder. Planen gir viktige føringer for arbeidsområder Østre Agder-kommunene må jobbe med. Hovedmålet i Regionplan Agder 2020 – Med overskudd til å skape – er:

      å utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og de indre distriktene. I planen blir det lagt til grunn at:

      • hele landsdelen skal tas i bruk, med vekt på balansert utvikling og helhetstenkning

      • et spesielt fokus på å videreutvikle regionens sterke sider gjennom økt samhandling

      • fellesskap er en forutsetning for å nå de ambisiøse målene


        Planen har fem hovedsatsingsområder:

      • Klima: Høye mål – lave utslipp

      • Det gode livet: Agder for alle

      • Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap

      • Kommunikasjon: De viktige veivalgene

      • Kultur: Opplevelser for livet


      Regionplanen er ikke et detaljert handlingsprogram, den er først og fremst en prioritering av viktige mål for landsdelen. Fylkestingene i Agder har vedtatt en organisering av arbeidet som vil involvere alle regionene i fylkene ved at de inkluderes både i den politiske og administrative organiseringen.

      Det skal nedsettes administrative prosjektgrupper, og regionrådssekretariatene skal delta i administrativ sekretariatsgruppe. Videre skal en representant fra Østre Agder skal delta i politisk samordningsgruppe. Samordningsgruppen har fått fullmakt til å nedsette politiske ad hoc- og eller referansegrupper. Samordningsgruppen er for øvrig et rådgivende organ som også skal ta initiativ ved behov, og samordne lobby virksomhet i forhold til landsdelens interesser.

      Strategisk tiltak:

      Ta større fellesansvar for regional samordning og utvikling


      • Østre Agder skal bidra aktivt i arbeidet med å nå regionplanens målsettinger.

      • Både kommunestyrer og styret skal aktivt engasjeres i prioritering av oppgaver det bør og må jobbes med på tvers av kommunegrensene. Østre Agder-kommunene skal i større grad enn tidligere sammenstille statistikk og analysegrunnlag, og bruke dette som et grunnlag for å se på felles utfordringer. Særskilte fellesutfordringer skal tas inn i den enkelte kommune ved utarbeidelse av kommunal planstrategi, kommuneplaner og økonomiplaner.

      • Styret i Østre Agder vil aktivt bidra til samarbeid med de øvrige regionråd på Agder. Dette kan bl.a. skje gjennom felles møter mellom regionrådssekretariatene, felles opplegg for folkevalgtopplæring mv.

      • Det etableres tettere dialog med forskningsmiljøer, og settes i gang forskningsprosjekter knyttet til for eksempel Samhandlingsreformen.


    3. ARBEIDE FOR Å STYRKE REGIONENS INFRASTRUKTUR

      En viktig oppgave for Østre Agder skal være å styrke regionens infrastruktur. Dette gjelder både vei, tog og fly. God kommunikasjon er en viktig forutsetning for et styrka og variert arbeidsmarked, og bedret levekår i regionen.


      Strategisk tiltak

      Økt felles fokus på regionens infrastruktur – og betydning den har for regional utvikling


      - Kommunene i Østre Agder skal arbeide for felles prioriteringer for kommunene som innspill til kommende fylkeskommunale handlingsplaner.


    4. SYSTEMATISK ARBEIDE FOR AT REGIONEN VELGES SOM LOKALISERINGSSTED

      Det er en viktig oppgave å tiltrekke ny offentlig og privat virksomhet til regionen. Skal man lykkes med dette må kommunene samarbeide, og være villig til å fordele nye arbeidsplasser mellom seg.


      Strategisk tiltak:

      Økt fokus på en balansert utvikling for alle Østre Agder-kommunene


      • Østre Agder skal utvikle en felles strategi for å tiltrekke seg ny virksomhet.

      • Det skal utarbeides en felles overordnet næringsplan for regionen.

    5. BIDRA TIL ETABLERING AV SAMARBEIDSLØSNINGER FOR TO ELLER FLERE KOMMUNER

      Gjennom felles arbeid i styret og rådmannsmøtene vil de enkelte kommuners behov for samarbeid alltid være i fokus, og det må tilstrebes at det finnes nye fellesløsninger som gir god ressursutnyttelse.

      Strategisk tiltak:

      Økt fokus på at Østre Agder er ”førstevalget” for videreutvikling av eksisterende og nye samarbeid


      • Dersom en kommune ønsker samarbeid med andre i regionen på nye områder er vedkommende kommune ansvarlig for å informere om dette i felles ordfører/ rådmannsmøter i Østre Agder. Kommunene tar hver for seg stilling til om de ønsker å være med på utredninger. Ingen kommuner plikter å være med på mer enn det de selv ønsker.

      • Utredninger kan foregå i regi av Østre Agder og kan finansieres av kontingentmidler. Dersom kommuner som står utenfor samarbeidet skal delta i utredningen, må disse faktureres spesielt.


    6. STIMULERE TIL AT REGIONEN GJENNOMFØRER PROSJEKTER FOR Å ØKE KOMPETANSEN I REGIONENS KOMMUNER

      Rådmennene har spesielt pekt på at det allerede nå er problematisk å skaffe fagfolk til alle relevante fagfelt i kommunene. Et tettere faglig samarbeid over kommunegrensene kan derfor være avgjørende for om vedkommende kommune i det hele tatt kan utføre alle sine oppgaver fremover. Et godt eksempel på felles opplæringstiltak er søknad om BKA midler (basiskompetanse i arbeidslivet). Her kan Østre Agder ta initiativ til og samordne søknader og tiltak.


      Strategisk tiltak:

      Større fokus på felles kompetansehevingstiltak i regionen


      • Kommunene skal i større grad samordne sine opplæringsbehov og så langt som mulig gjennomføre opplæringen lokalt i regionen. Dette er både billigere og gir normalt større effekt enn om bare enkeltmedarbeidere sendes på dyre kurs i andre deler av landet. Ved at kommunene står sammen har man i stedet mulighet til å hente gode forelesere inn til regionen.

      • Samarbeidet med fylkeskommunen skal bedres med tanke på lærlingplasser, fagutdannelse og viktige utdanningstilbud på videregående nivå

      • Østre Agder skal bedre kontakten mot Universitetet i Agder og andre utdanningsmiljøer for å styrke mulighetene for lokalt tilrettelagte undervisningstilbud og kompetansehevingstiltak i tråd med våre kommuners behov


    7. UTVIKLE LØSNINGER KNYTTET TIL LEVERING AV KOMMUNALE TJENESTER

Erfaringsmessig er det lettest å samarbeide om typiske støttefunksjoner, som publikum ikke merker i det daglige. Geir Vinsand i NIVI Analyse påpeker at utviklingen i Norge sannsynligvis også vil føre til behov for økt samarbeid om lovpålagte tjenesteytende oppgaver, noe Samhandlingsreformens målsettinger tydeliggjør nokså klart. Det vil være behov for en rekke spesialiserte tjenester, hvor kommunene bør gi seg selv mulighet til å samarbeide.

I det interkommunale samarbeidet er det vesentlig at alle kommunene opplever å få, men alle kan ikke få alt. Dette utfordrer, og det er viktig å være bevisst dette. Raushet fra de største blir ofte trukket frem som en viktig forutsetning for å lykkes med interkommunalt samarbeid.


I dag er det en rekke samarbeid i regionen. Samarbeidet er bygd opp over tid, og er ikke strukturert gjennom enhetlige organisasjonsformer og tydelige styringsmodeller. Dette svekker den politiske styringen og kontrollen med virksomhetene, og mange føler at samarbeidene lever sitt eget liv.

Mange politikere opplever dette som vanskelig, særlig i forhold til budsjettprosesser i den enkelte kommune.


Strategiske tiltak:

Bedret struktur, styring og kontroll med regionens samarbeidsløsninger



  1. Oppsummering av hovedstrategi for utvikling av Østre Agder


    Hovedstrategien for utvikling av Østre Agder-samarbeidet baseres på følgende hovedelementer:

    1. Styrke forankringen av Østre Agder-samarbeidet i by/kommunestyrene.

    2. Ordfører/rådmannsmøter som strategisk samarbeidsorgan.

    3. Vertskommuneløsninger som hovedprinsipp for organisering av samarbeidet mellom to eller flere kommuner om praktiske oppgaver – organisert med hjemmel i Kommuneloven §27.

    4. Systematisk samarbeid mellom rådmennene om budsjettarbeid innenfor alle vertskommuneløsninger.

      PS 11/61 Eventuelt:

      1


      image

      Gjerstad kommune Møteprotokoll


      Utvalg: Kommunestyret - 2011 - 2015 Møtested: kommunestyresalen, Almuestaua Dato: 20.10.2011

      Tid: 20:00


      Faste medlemmer som møtte:

      Navn Funksjon Representerer

      image

      Kjell Trygve Grunnsvoll Medlem SP

      Ragnhild Løvdal Kveim Medlem H

      image

      Samuel Arnt Larsen Medlem AP

      Kai Ove Sandåker Medlem V

      Arne Bjørn Sunde Medlem SP

      Knut Hagelia Medlem AP

      Inger Haldis Løite Medlem AP

      Håkon Sundsli Medlem AP

      Knut Erik Ulltveit Medlem SP

      Eddny Øybekk Medlem KRF

      Birger Westlund Medlem H

      Tone Elisabeth Sølvberg Medlem FRP

      Jan Fred Pedersen Medlem FRP

      Rune Hagestrand Medlem H

      Åse Kristine Mæsel Trydal Medlem SP

      Guro Hem Vevstad Medlem SP

      Ole Einar V. Seierdalen Medlem AP

      Lasse Fosse Medlem AP

      Rolf Arne Skogli Medlem H

      Gunnar Fløystad Medlem H

      Morten Sverre Presthagen Medlem H


      Fra administrasjonen møtte:

      Navn Stilling

      image

      Lars Lauvhjell rådmann

      Egil Nic. Haugland enhetsleder


      Saksliste


      Saksnr Innhold

      image

      PS 11/1 Godkjenning av kommunestyrevalget

      PS 11/2 Valg av formannskap

      PS 11/3 Valg av ordfører

      PS 11/4 Valg av varaordfører

      PS 11/5 Valg av administrasjonsutvalg

      PS 11/6 Valg av kontrollutvalg

      2


      PS 11/1 Godkjenning av kommunestyrevalget

      Godkjenning av kommunestyrevalget Rådmannens innstilling:

      Kommunestyret godkjenner kommunestyrevalget for 2011.

      Saksprotokoll i Valgstyret - 13.09.2011


      Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.


      Saksprotokoll i Kommunestyret - 2011 - 2015 - 20.10.2011 - -

      Innstillinga ble enstemmig vedtatt.


      PS 11/2 Valg av formannskap


      Saksprotokoll i Kommunestyret - 2011 - 2015 - 20.10.2011 - -

      Ordføreren foreslo at valget skjer ved forholdstallsvalg og bad om listeforslag.


      Samuel A. Larsen la fram følgende listeforslag på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet:


      1. Kjell Trygve Grunnsvoll, SP

      2. Inger Løite, AP

      3. Samuel Arnt Larsen, AP

      4. Åse Kristine Mæsel Trydal, SP

      5. Håkon Sundsli, AP

      6. Knut Erik Ulltveit, SP

      7. Knut Hagelia, AP

      8. Guro Hem Vevstad, SP

      9. Ole Einar Seierdalen, AP

      10. Arne Bjørn Sunde, SP

      11. Lasse Fosse, AP


Birger Westlund la fram følgende listeforslag på vegne av Høyre:


  1. Stein Runde Hagestrand

  2. Ragnhild Løvdal Kveim

  3. Rolf Arne Skogli

  4. Gunnar Fløystad

  5. Morten Sverre Presthagen

  6. Birger Westlund


Kai Ove Sandåker la fram følgende listeforslag på vegne av Frp, Venstre og Kr.F:


  1. Tone Elisabeth Sølvberg

  2. Kai Ove Sandåker

  3. Edny Øybekk


Som tellekorps ble valgt rådmann Lars Lauvhjell og enhetsleder Egil Nic. Haugland.

3


Ved valget fikk:


Listeforslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet 11 stemmer Listeforslaget fra Høyre 6 stemmer

Listeforslaget fra Frp, Venstre og Kr. F 4 stemmer. Mandatutregningen blir som følger:

Divisjon med

1

2

3

4

5

AP/SP

11,00

5,50

3,67

2,75

2,20

Høyre

6,00

3,00

2,00

1,50

1,20

Fr.p, Venstre og Kr.F

4,00

2,00

1,33

1,00

0,80


Listeforslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet får 4 mandater. Listeforslaget fra Høyre får 2 mandater

Listeforslaget fra Frp, Venstre og Kr.F får 1 mandat

Følgende er valgt som medlemmer og varamedlemmer i formannskapet: Fra Arbeiderpartiet og Senterpartiets liste:

Kjell Trygve Grunnsvoll, medlem Inger Løite, medlem

Samuel Arnt Larsen, medlem

Åse Kristine Mæsel Trydal, medlem Håkon Sundsli, varamedlem

Knut Erik Ulltveit, varamedlem Knut Hagelia, varamedlem

Guro Hem Vevstad, varamedlem Ole Einar Seierdalen, varamedlem Arne Bjørn Sunde, varamedlem


Fra Høyres liste:

Stein Rune Hagestrand, medlem Ragnhild Løvdal Kveim, medlem Rolf Arne Skogli, varamedlem Gunnar Fløystad, varamedlem

Morten Sverre Presthagen, varamedlem Birger Westlund, varamedlem


Fra Frp, Venstre og Kr.F sin liste:


Tone Elisabeth Sølvberg, medlem Kai Ove Sandåker, varamedlem Edny Øybekk, varamedlem


PS 11/3 Valg av ordfører


Saksprotokoll i Kommunestyret - 2011 - 2015 - 20.10.2011 - -

Samuel Arnt Larsen foreslo Kjell Trygve Grunnsvoll som ordfører.

4


Birger Westlund foreslo Rune Hagestrand som ordfører og bad om skriftlig votering.


Ved voteringen fikk Kjell Trygve Grunnsvoll 11 stemmer og ble valgt som ordfører. Rune Hagestrand fikk 10 stemmer.


PS 11/4 Valg av varaordfører


Saksprotokoll i Kommunestyret - 2011 - 2015 - 20.10.2011 - -

Samuel Arnt Larsen foreslo Inger Løite som varaordfører.


Ved voteringen fikk Inger Løite 15 stemmer og ble valgt som varaordfører. 6 representanter avga blank stemme.


Ragnhild Løvdal Kveim fikk nå ordet og takket Rune Hagestrand for godt utført ordførergjerning i perioden.


Nyvalgt ordfører og varaordfører tok nå sete.


PS 11/5 Valg av administrasjonsutvalg


Saksprotokoll i Kommunestyret - 2011 - 2015 - 20.10.2011 - -

Ordføreren foreslo valget avholdt som forholdstallsvalg og bad om listeforslag


Samuel Arnt Larsen la fram følgende listeforslag på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet:


  1. Inger Løite, Ap

  2. Kjell trygve Grunnsvoll, Sp

  3. Samuel Arnt Larsen, Ap

  4. Åse Kristine Mæsel Trydal, Sp

  5. Håkon sundsli, Ap

  6. Knut Erik Ulltveit, Sp

  7. Knue Hagelia, Ap

  8. Guro Hem Vevstad, sp

  9. Ole Einar Seierdalen, Ap

  10. Arne Bjørn Sunde, Sp

  11. Lasse Fosse, Ap


Jan Fred Pedersen la fram følgende listeforslag på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti:


  1. Rolf Arne Skogli

  2. Tone Elisabeth Sølvberg

  3. Ragnhild Løvdal Kveim

  4. Kai Ove Sandåker

  5. Morten Presthagen

  6. Gunnar Fløystad

    5


    Ved valget fikk listeforslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet 11 stemmer.

    Listeforslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti fikk 10 stemmer. Mandatutregningen blir som følger:

    Divisjon med:

    1

    2

    3

    4

    5

    AP/SP

    11

    5,50

    3,67

    2,75

    2,20

    H/Fr.P/V/Kr.F

    10

    5,00

    3,33

    2,50

    2,00


    Arbeiderpartiet og Senterpartiet får tre mandater.

    Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti får 2 mandater. Følgende er valgt som medlemmer og varamedlemmer:

    Fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:


    Inger Løite, medlem

    Kjell Trygve Grunnsvoll, medlem Samuel Arnt Larsen, medlem

    Åse Kristine Mæsel Trydal, varamedlem Håkon Sundsli, varamedlem

    Knut Erik Ulltveit, varamedlem Knut Hagelia, varamedlem

    Guro Hem Vevstad, varamedlem

    Fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti: Rolf Arne Skogli, medlem

    Tone Elisabeth Sølvberg, medlem Ragnhild Løvdal Kveim, varamedlem Kai Ove Sandåker, varamedlem Morten Presthagen, varamedlem Gunnar Fløystad, varamedlem


    PS 11/6 Valg av kontrollutvalg

    Valg av kontrollutvalg Rådmannens innstilling:

    Som medlemmer av kontrollutvalget velges:


    , leder

    , nestleder


    image


    Som varamedlemmer velges:

    6


    image


    image


    image


    Saksprotokoll i Kommunestyret - 2011 - 2015 - 20.10.2011 - -

    Birger Westlund foreslo saken utsatt til neste møte. Utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt

    image Gjerstad kommune Møteinnkalling


    Utvalg: Kommunestyret - 2011 - 2015 Møtested: kommunestyresalen, Almuestaua Dato: 20.10.2011

    Tid: 20:00


    Evt. gyldige forfall meldes til utvalgssekretær, Kai Høgbråt, tlf.: 37119750 – eller pr. e-post; kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no - som sørger for innkalling av vararepresentanter.

    image

    Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.


    Valg av formannskap og administrasjonsutvalg er tenkt holdt som forholdstallsvalg, og partiene bes om å ha listene klare til møtet.


    Innkalling er sendt til:

    Navn


    Funksjon


    Representerer

    Inger Haldis Løite

    Medlem

    AP

    Samuel Arnt Larsen

    Medlem

    AP

    Håkon Sundsli

    Medlem

    AP

    Knut Hagelia

    Medlem

    AP

    Ole Einar V. Seierdalen

    Medlem

    AP

    Lasse Fosse

    Medlem

    AP

    Kjell Trygve Grunnsvoll

    Medlem

    SP

    Åse Kristine Mæsel Trydal

    Medlem

    SP

    Knut Erik Ulltveit

    Medlem

    SP

    Guro Hem Vevstad

    Medlem

    SP

    Arne Bjørn Sunde

    Medlem

    SP

    Eddny Øybekk

    Medlem

    KRF

    Kai Ove Sandåker

    Medlem

    V

    Rune Hagestrand

    Medlem

    H

    Ragnhild Løvdal Kveim

    Medlem

    H

    Rolf Arne Skogli

    Medlem

    H

    Gunnar Fløystad

    Medlem

    H

    Morten Sverre Presthagen

    Medlem

    H

    Birger Westlund

    Medlem

    H

    Tone Elisabeth Sølvberg

    Medlem

    FRP

    Jan Fred Pedersen

    Medlem

    FRP

    Saksliste


    Saksnr Innhold

    image

    PS 11/1 Godkjenning av kommunestyrevalget

    PS 11/2 Valg av formannskap

    PS 11/3 Valg av ordfører

    PS 11/4 Valg av varaordfører

    PS 11/5 Valg av administrasjonsutvalg

    PS 11/6 Valg av kontrollutvalg

    image

    Gjerstad kommune

    Dato:

    05.09.2011

    Kai Høgbråt

    Arkivref:

    2011/1284-1 / 014

    37 11 97 50

    kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no

    Dato:

    05.09.2011

    Kai Høgbråt

    Arkivref:

    2011/1284-1 / 014

    37 11 97 50

    kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no

    Administrasjonsenheten


    image

    Saksnr

    Utvalg

    Møtedato

    11/16

    Valgstyret

    13.09.2011

    11/1

    Kommunestyret - 2011 - 2015

    20.10.2011

    Saksnr

    Utvalg

    Møtedato

    11/16

    Valgstyret

    13.09.2011

    11/1

    Kommunestyret - 2011 - 2015

    20.10.2011

    Godkjenning av kommunestyrevalget Rådmannens innstilling:

    Kommunestyret godkjenner kommunestyrevalget for 2011.


    Saksprotokoll i Valgstyret - 13.09.2011


    Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.


    Vedlegg:


Saksopplysninger:

Det framgår av valglovens § 13.4 at det nyvalgte kommunestyret treffer vedtak om kommunestyrevalget er gyldig.


I Kommunal- og regionaldepartementets valghåndbok heter det i pkt. 22.2 om kontroll og godkjenning av kommunestyrevalget:


Bestemmelser om kontroll av valget står i valgloven § 13-4. Det er det nyvalgte kommunestyret som skal treffe vedtak om å godkjenne – eventuelt underkjenne – valget.

Fylkesmannen fører ikke lenger kontroll med valgstyrens møtebøker ved kommunestyrevalget. Kommunestyret godkjenner selv valget på bakgrunn av en innstilling fra valgstyret. Kopi av ferdig utfylt møtebok for valgstyret må følge med som vedlegg til denne innstillingen.

Godkjenningen av valget skal skje i det nye kommunestyrets konstituerende møte, jf. kommuneloven § 17. Valget skal godkjennes før kommunestyret velger formannskap og

ordfører. Godkjenning - eventuelt underkjenning - av valget skal tas opp som sak nr. 1 i det konstituerende møtet. Tjenestegjørende ordfører innkaller til dette møtet og leder behandlingen av saken.

Dersom kommunestyret finner at valget er gjennomført i henhold til regelverket, godkjennes valget. Deretter velges formannskap, ordfører osv.

Valgstyrets møtebøker er grunnlaget for valgstyrets innstilling og således kommunestyrets beslutning. Feil som valgstyret har blitt klar over, men som ikke kan rettes, bør nevnes i innstillingen til kommunestyret. Valgstyret bør i innstillingen gi sin vurdering av betydningen av denne feilen i forhold til gyldigheten av valget.

Valget kan og skal kjennes ugyldig hvis det er begått feil som har betydning for mandatfordelingen mellom listene, og som det ikke er mulig å rette på andre måter enn ved å avholde omvalg.

Dersom kommunestyret kjenner valget ugyldig, skal det sendes melding til departementet. Det er departementet som påbyr omvalg, jf. § 13-4 fjerde ledd.

Departementet skal ikke ha kopi av vedtak om godkjenning av kommunestyrevalget.


Protokollen vil bli delt ut i valgstyremøtet. Denne vil bli lagt som vedlegg når det nye kommunestyret får saken til behandling.


Rådmannens vurdering/merknader:

Godkjenningsordningen for kommunestyrevalget innebærer at valgstyret først må behandle saken og avgi innstilling til det nyvalgte kommunestyret.

Det nyvalgte kommunestyret behandler saken som første sak i det konstituerende møtet.


Melding om vedtak sendes til:

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 Side 1 av 22


image

Kommunestyre- og Valgprotokoll for

fylkestingsvalg valgstyret

Kommune:

År: 2011 0911 GJERSTAD

Fylke........:

0900 AUST-AGDER


A Administrative forhold


Al Valgstyret


Valgstyrets sekretær: Egil Nic. Haugland

E-postadresse: egil.nic.haugland@gjerstad.kommune.no

Telefon: 37119733

Faksnr: 37119701

Valgstyrets leder: Rune Hagestrand

Øvrige medlemmer (inkl. møtende varamedlemer)

Inger Haldis Løite, Medlem Knut Hagelia, Medlem

Ragnhild Løvdal Kveim, Medlem Kjell Trygve Grunnsvoll, Nestleder


https://valg.ergogroup.no/regr/R844NO11C844?XYT=5HOQOOOSOUHVI&PRM=S2& 13.09.2011

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 Side 2 av 22


A2 Valgtinget - Stemmekretser og tid

Navn alle kretsene i kommunen


Krets

Åpningstid

0001

Fiane

Man. kl.09.00 - kl.19.00

0002

Sunde

Man. kl.09.00 - kl.19.00

0003

Gjerstad

Man. kl.09.00 - kl.20.00


https://valg.ergogroup.no/regr/R844/V01 l C844?XYT=5HOQOOOSOUHVI&PRM=S2& 13.09.2011

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 Side 3 av 22


B Foreløpig opptelling av forhåndsstemmer

Bl Forhåndsstemmegivninger mottatt totalt


Bl.1 Mottatt - forkastet - godkjent

kol 1 mottatt

kol 2 forkastet

kol 3 godkjent

a. Antall forhåndsstemmegivn. innenriks fra 1. juli - 9. august (tidlig-stemmegivn.)

3

0

3

b. + Antall forhåndsstemmegivn. innenriks fra 10. august

299

1

298

c. + Antall brevstemmer utenriks

0

0

0

d. + Antall øvrige forhåndsstemmegivninger utenriks og på Svalbard og Jan Mayen

0

0

0

e. = Totalt antall godkjente stemmegivninger etter § 10 - 1

301

f. - Stemmeseddelkonvolutter til foreløpig opptelling senest fire timer før valglokalene stengte. Til 82.1a

279

g. - Stemmeseddelkonvolutter til behandling etter at valglokalene stengte, inkl. sent innkomne. Til 82.2a

22

h. = KONTROLLSUM

0


Bl.2 Grunnene til atforhåndsstemmegivningene ble forkastet

a Innenriks


Bl.la+b kol 2

b Utenriks, Svalbard og Jan Mayen Bl.lc+d kol 2

Totalt antall forkastede stemmegivninger Fra B1.1

1

0

a. - Velgeren var ikke manntallsført i kommunen§ 10-1(1) a)

0

0

b. - Det var ikke mulig å identifisere velgeren§ 10-1(1) b)

0

0

c. - Stemmegivningen var ikke avgitt til rett tid§ 10-1(1) c)

0

0

d. - Stemmegivningen var ikke levert rett stemmemottaker§ 10-1(1) d)

0

0

e. - Noe tyder på at omslagskonvolutten har vært åpnet§ 10-1(1) e)

0

0

f. - Velgeren har allerede fått

godkjent en stemmegivning § 10-1(1) t)

1

0

g. - Stemmegivningen kom for sent frem§ 10-1(1) g)

0

0

h. SUM=

0

0


Bl.2.1 Kontroll


JA Isum Bl.2 rad h.) = 0

Årsak til eventuell differanse:


https://valg.ergogroup.no/regr/R844/V01l C844?XYT=5HOQOOOSOUHVl&PRM=S2& 13.09.2011

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 Side 4 av 22


image

B2 Forhåndsstemmer til foreløpig opptelling


B2.1 Stemmer til foreløpig opptelling senest fire timer [ør valglokalene stengte


Antall

a. Stemmeseddelkonvolutter til foreløpig opptelling senest fire timer før valglokalene ble stengt. Fra B1.1f

279

Innholdet fordelte seg slik:

I Fvalg kol l I Kvalg kol 2 I

b. Stemmeseddelkonvolutter lagt til side etter§ 10-5(4) for nærmere vurdering av innholdet (tvilsomme). Til D2.la

0

c. Blanke stemmesedler 'fH B4.5

5

2

d. Godkjente stemmesedler til fordeling på de ulike valgene Til fordeling i B3.la og B3.2a

251

277


B2.2 Stemmer til foreløpig opptelling etter at valglokalene stengte


Antall

a. Stemmeseddelkonvolutter til behandling etter at valglokalene var stengt, inkl. sent innkomne. Fra B1.1g

22

Innhold: Stemmesedlene fordelte seg slik

I Fvalg kol I IKvalg kol 2 I

b. Stemmeseddelkonvolutter lagt til side etter § 10-5(4) for nærmere vurdering av innholdet. Til D2.1b

0

c. Blanke stemmesedler 'fH B4.5

0

0

d. Godkjente stemmesedler til fordeling på de ulike valgene Til fordeling i B3.lb og B3.2b

18

22


https://valg.ergogroup.no/regr/R844/V011C844?XYT=5HOQOOOSOUHVI&PRM=S2& 13.09.2011

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 Side 5 av 22


B3 Fordeling av godkjente stemmesedler på de ulike valglistene


B3.1 Fylkestingsvalget-Resultatfraforeløpigopptelling


a

b

C


Valgliste

Forhåndsstemmer Fra foreløpig opptelling fire timer før valglokalene stengte

-----------------------

Fra B2. ld kol l

Forhåndsstemmer Fra opptelling etter at valglokalene stengte

----------------------

Fra B2.2d kol l


Totalt

Det norske Arbeiderparti

107

6

113

+

Sosialistisk Venstreparti

14

1

15

+

Rødt

2

1

3

+

Senterparti et

28

2

30

+

Kristelig Folkeparti

26

0

26

+

Venstre

11

0

11

+

Høyre

48

7

55

+

Fremskrittspartiet

13

1

14

+

Demokratene i Norge

0

0

0

+

Kystpartiet

1

0

1

+

Miljøpartiet De Grønne

0

0

0

+

Pensjonistpartiet

1

0

1

SUM

251

18

269

Til sammenstilling D3.la koll


B3.1.1 Kontroll


Ja I 82.ldkol 1 erliksum83.la

Årsak til eventuell differanse:

Ja I 82.2d kol I er lik sum 83.lb

Årsak til eventuell differanse:


https://valg.ergogroup.no/regr/R844/VO11C844?XYT=5HOQ000SOUHVl&PRM=S2& 13.09.2011

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 Side 6 av 22


B3.2 Kommunestyrevalget - Resultat fra foreløpig opptelling


a

b

C

Forhåndsstemmer

Forhåndsstemmer

Fra foreløpig

Fra opptelling

Valgliste

opptelling fire timer før valglokalene stengte

-----------------------

Fra B2. ld kol 2

etter at valglokalene stengte

----------------------

Fra B2.2d kol 2


Totalt

Det norske Arbeiderparti

101

8

109

+

Senterpartiet

55

4

59

+

Kristelig Folkeparti

20

0

20

+

Venstre

18

0

18

+

Høyre

76

9

85

+

Fremskrittspartiet

7

1

8

SUM

277

22

299

Til sammenstilling D3.la kol 2


B3.2.l Kontroll


Ja I B2.ld kol 2 er lik sum B3.2a

Årsak til eventuell differanse:

Ja I B2.2d kol 2 er lik sum B3.2b

Årsak til eventuell differanse:


https://valg.ergogroup.no/regr/R844/V011C844?XYT=5HOQOOOSOUHVI&PRM=S2& 13.09.2011

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 Side 7 av 22


C Foreløpig opptelling av valgtingsstemmer

Cl Oversikt over stemmegivninger mottatt i alle kretsene


Stemmekrets

Sted for foreløpig opptelling

Manntall

Antall stemmegivninger avgitt på valgtinget

a

Kryss i manntallet

b

Ordinære (urnene)

C

Særskilt omslag

d Særskilt omslag

Søndag

Mandag

Fvalg

koll

Kvalg

kol 2

Fremmede

Forhånds- avkryss/ ikke i mannt.

0001 Fiane

Valgstyret

0

322

270

315

3

0

0002 Sunde

Valgstyret

0

280

243

281

7

0

0003 Gjerstad

Valgstyret

0

408

339

407

1

1

SUM

0

1010

852

1003

11

1

Videreføres

ev. C2.2a kol I

ev. C2.2a kol2

C2.l.la eller Dl.la

Dl.2a


Cl.1 Kontroll av stemmestyrenes valgprotokoller


Ja

Det er ikke mottatt flere ordinære stemmegivninger til fylkestingsvalget (C1b kol 1) enn det er kryss i manntallet totalt søndag og mandag (Cla)

Ja

Det er ikke mottatt flere ordinære stemmegivninger til kommunestyrevalget (C1b kol 2) enn det er kryss i manntallet totalt søndag og mandag (Cla)

Årsak til eventuell differanse:


https://valg.ergogroup.no/regr/R844/VO11C844?XYT=5HOQOOOSOUHVI&PRM=S2& 13.09.2011

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 Side 8 av 22


C2 Valgtingsstemmer til foreløpig opptelling hos valgstyret


C2.1 Fremmede stemmer som ble tatt med i foreløpig opptelling


C2.1.1 Godkjenning av stemmegivninger

Antall

a. Antall stemmegivninger (konvolutter) Fra Clc

b. - forkastet fordi velgeren ikke stod i manntallet i kommunen§ 10-2(1) a)

C. - forkastet fordi velgeren hadde stemt i den kretsen der vedkommende var manntallsført§ 10-2(1) c)

d. - forkastet fordi velgeren hadde avgitt godkjent forhåndsstemme

§ 10-2(1) c)

e. =Godkjentstemmegivninger til foreløpig opptelling Til C2.1.2a



C2.1.2 Godkjenning av stemmesedlene

Antall

a.

Godkjente stemmegivninger fra fremmede Fra C2.1.le

Innhold:

Stemmesedlene fordelte seg slik


Fvalg kol I


Kvalg kol 2

b.

Blanke stemmesedler Til D4.5


C.

forkastet fordi:

seddelen mangler off. stempel§ 10-3(1) a)

d.

forkastet fordi:

fremgår ikke hvilket valg seddelen gjelder§ 10-3(1) b)

e.

forkastet fordi:

fremgår ikke hvilken liste velger har stemt på§ 10-3(1) c)

f.

forkastet fordi:

partiet/gruppen stiller ikke liste § 10-3(1) d)

g.

Godkjente stemmesedler til foreløpig opptelling

Til C2.2b


https://valg.ergogroup.no/regr/R844/VO11C844?XYT=5HOQ000SOUHVI&PRM=S2& 13.09.2011

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 Side 9 av 22


C2.2 Stemmesedler til foreløpig opptelling hos valgstyret

Antall Fvalg kol I

Antall Kvalg kol 2

a. Ordinære valgtingsstemmesedler fra stemmekretser som

ikke teller selv. (Ev. fra Cl b kol 1 og kol 2)


841


1003

b. +

Stemmesedler blant de som ble avgitt "fremmed" Fra C2.1.2g


0


0

C. =

Mellomsum


841


1003

d. -

Stemmesedler lagt til side etter§ 10-5(4) for nærmere vurdering. Til D2.2a


0


0

e. -

Blanke stemmesedler Til Bof..5


20


6

f. Godkjente stemmesedler til fordeling på de ulike valglistene. Til fordeling i C3.1a og C3.2a


821


997


https://valg.ergogroup.no/regr/R844N011C844?XYT=5HOQOOOSOUHVI&PRM=S2& 13.09.2011

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 Side 10 av 22


C3 Fordeling av godkjente stemmesedler på de ulike valglistene


C3.J Fylkestingsvalg - Resultat fra foreløpig opptelling


Valgliste

a

b


image


Valgtingsstemmer Fra foreløpig opptelling hos stemmestyrene


image

Fra*

C


Valgtingsstemmer Fra foreløpig opptelling hos valgstyret


image

Fra C2.2f kol 1


Totalt

Det norske Arbeiderparti

275

0

275

+

Sosialistisk Venstreparti

27

0

27

+

Rødt

8

0

8

+

Senterpartiet

125

0

125

+

Kristelig Folkeparti

76

0

76

+

Venstre

31

0

31

+

Høyre

176

0

176

+

Fremskrittspartiet

89

0

89

+

Demokratene i Norge

2

0

2

+

Kystpartiet

1

0

1

+

Miljøpartiet De Grønne

3

0

3

+

Pensjonistpartiet

8

0

8

SUM

821

0

821

Til sammenstilling D3.ld kol 1



Saksopplysninger:

Ihht. Kommuneloven heter det bl.a. følgende i § 77:


”1. Kommunestyret og fylkestinget velger selv et kontrollutvalg til å forestå det løpende tilsyn med den kommunale og fylkeskommunale forvaltning på sine vegne. Utvalget skal ha minst tre medlemmer. Kommunestyret og fylkestinget velger selv medlemmer og varamedlemmer til utvalget, og blant medlemmene leder og nestleder. Minst ett av utvalgets medlemmer skal

velges blant kommunestyrets eller fylkestingets medlemmer. Utvalgets leder har møte- og talerett i kommunestyret og fylkestinget når utvalgets saker behandles.

  1. Utelukket fra valg er ordfører, fylkesordfører, varaordfører, medlem og varamedlem av formannskap og fylkesutvalg, medlem og varamedlem av kommunal eller fylkeskommunal nemnd med beslutningsmyndighet, medlem av kommuneråd eller fylkesråd og ansatte i kommunen eller fylkeskommunen.

  2. Kommunestyret og fylkestinget kan når som helst foreta nyvalg av utvalgets medlemmer - - - ”.


I kommunelovas § 10a nr. 2 heter det bl.a.:

”Medlemmer av kontrollutvalget som også sitter i kommunestyret eller fylkestinget, er utelukket fra valg til komiteene”


Likestillingsmessige konsekvenser:

I § 21 i likestillingsloven heter det:

”Når et offentlig organ oppnevner eller velger utvalg, styrer, råd, nemnder mv. skal begge kjønn være representert på følgende måte:

1. Har utvalget to eller tre medlemmer, skal begge kjønn være representert. - - - ”


Rådmannens vurdering/merknader:

Rådmannen ber kommunestyret merke seg spesielt bestemmelsen i § 10 a, nr. 2. Utover dette er oppnevning av styrer, råd og utvalg rene politiske oppnevninger og rådmannen fremmer ikke forslag på medlemmer.


Melding om vedtak sendes til:


Sekretæren for kontrollutvalget, Aust-Agder fylkesrevisjon, Arendal

image image

image

Valg av kontrollutvalg


I høst skal det velges nye kommunestyrer og fylkesting, som i sin tur skal velge medlemmer av diverse kommunale organer, herunder kontrollutvalg. Det viste seg i 2007 at valgene av kontrollutvalg skapte problemer enkelte steder, og noen feil ble gjort. Kommunerevisoren bringer derfor her en artikkel om valg av kontrollutvalg.


Av Bernt Frydenberg, juridisk rådgiver, NKRF


Tilrådinger for styrket egenkontroll

I desember 2009 avga en arbeidsgruppe som var nedsatt av Kommunal-- og regional-­ departementet (KRD), rapporten 85 til-­ rådingarfor styrkteigenkontroll i kom-­ munane. På dette grunnlaget har depar­ tementet utarbeidd et høringsnotat. Saks-­ behandlingen har imidlertid ikke kommet så langt at lovendringer er vedtatt. Enkelte av tilrådingene er av interesse i samband

"Når det er avgjort at valg som nevnt i første og annet punktum er gyldige, foretas valg av formannskap eller fylkes-­ utvalg, ordfører eller fylkesordfører og varaordførere, og kontrollutvalg for den nye valgperioden".


Funksjonstiltredelsestidspunkt

Ifølge kom!. § 17 nr. 3 andre setning trer "andre folkevalgte organer" (herunder KU)

lemmer kontrollutvalet har, dess meir sann-­ synleg er det at (medlemmer av) utvalet set søkjelys på kritikkverdige forhold". Departe­ mentet gjør framlegg om følgende endring av bestemmelsen:


"Utvalget skal ha minst fem medlem-­ mer".


image

Dette er, som nevnt, ennå

med valg av kontrollutvalg (heretter kalt KU), og det vil derfor likevel bli vist til disse i det følgende.


Tidspunkt for valget

Det første møtet i et nyvalgt kommunestyre og fylkesting kalles konstituerende, jf. kom­ muneloven (kom!.) § 17. I dette møtet skal formannskap/fylkesutvalg, ordfører/fylkesord­ fører og varaordfører velges. Videre heter det: "I møtet bør (kursivert av oss) det også vel­ ges medlemmer av kommunale eller fylkes-­ kommunale nemnder, og ledere for disse hvis det ikke er overlatt til vedkommende nemnd selv å foreta dette valget".


Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) har merket seg at en del kommuner ikke har valgt kontrollutvalg i det konstituerende

i funksjon fra det tidspunkt de er valgt. Or-­ ganer som er valgt i det konstituerende møtet trer derfor i funksjon da, mens tilsvarende organ fra forrige periode sjølsagt trer ut av funksjon fra samme tidspunkt. For å tilpasse denne regelen til det framlegget som er nevnt i forrige avsnitt, har departementet i sitt hør­ ingsnotat gjort følgende framlegg til endring av § 17 nr. 3 første setning:


"Kommunestyre og fylkesting, for-­ mannskap og fylkesutvalg og kontroll-­ utvalg trer i funksjon fra det konstitu­ erende møte".


Valgmåte. Kjønnsmessig balanse

KU velges på samme måte som andre kom­ munale nemnder, enten som forholdsvalg etter kom!. § § 36 og 37 eller avtalevalg etter

ikke gjeldende rett, men NKRF rår for sin del til at det velges minst fem med-­ lemmer. Dette vil gi flere partier mulighet for slikt innsyn som utvalget har rett til, samtidig som det vil bidra til å understreke ut-­ valgets betydning.


Hvor mange varamedlemmer?

Ifølge kom!. § 77 nr. 1 tredje setning skal det vel­ ges varamedlemmer til KU, men det sies ikke noe om hvor mange. Vi finner ikke noen andre bestem-- meise i kommuneloven om

Regelverket inne­ holder ikke bestem­ melser eller føringer om partitilknytning for leder/nestleder.

Vi har imidlertid inntrykk av at leder ofte velges fra opposisjonen.

Kommunesektorens etikkutvalg har nylig Guni 20 I I) anbefalt at opposisjonen har

både rertallet og

møte og noen har valgt dette utvalget etter at andre nemnder er valgt. Dette har i noen kommuner ført til at man "ikke har fått kabalen til å gå opp", og KU'er valgt i strid med reglene om sammensetningen. Slike valg er opphevd som ulovlige av fylkesman­ nen i lovlighetskontroll.


NKRF har derfor rådd til at KU'ene blir valgt i det konstituerende møtet, og før valget av andre nemnder. Det samme har den nevnte arbeidsgruppa kommet til, og KRD gjør i høringsnotatet framlegg om følgende endring av kom!. § 17 nr. 2 tredje setning (endringer i kursiv):

kom!. § 38a, og reglene i disse bestemmel­ sene om kjønnsmessig balanse gjelder også for KU. Det går ikke klart fram av lovteksten, men ved underhåndshenvendelse til KRD har vi fått opplyst at ved vurderinga om kravet til kjønnsmessig balanse er oppfylt, skal man se på valget av faste representanter og varamed-­ lemmer hver for seg.


Hvor mange medlemmer skal KU ha?

Ifølge kom!. § 77 nr. 1 andre setning skal KU ha minst tre medlemmer. Spørsmålet er drøftet av arbeidsgruppa og departementet, og departementet sier bl.a.: "Dess fleire med--

antall varamedlemmer av lederen i utvalget.

kommunale organer enn

image

bestemmelsene i §§ 37 og

38a om valgoppgjøret. Etter § 37 (om for­ holdsvalg) nr. 4 skal hver liste "så vidt mulig tildeles så mange varamedlemmer som den får medlemmer, med et tillegg av to". I§ 38a (om avtalevalg) nr. 2 sies det mer ubestemt at innstillingen kan "inneholde et antall vara-­ medlemmer for hver gruppe som tilsvarer antall medlemmer gruppen skal ha, med til-­ legg av to". Ved underhåndshenvendelse til KRD har vi fått opplyst at ordet kan her er misvisende og skal leses som skal.

Forts. side 10

KOMMUNEREVISOREN 5/11 9


Forts. fra side 9 )


Leder og nestleder

Når kommunestyret/fylkestinget velger KU, velger det samtidig leder og nestleder for utvalget blant medlemmene, jf. § 77 nr. 1 tredje setning. Det er ikke adgang til å over­ late dette valget til utvalget sjøl. Regelverket inneholder ikke bestemmelser eller føringer om partitilknytning for leder/nestleder. Vi har imidlertid inntrykk av at leder ofte vel­ ges fra opposisjonen. Kommunesektorens etikkutvalg har nylig (juni 2011) anbefalt at opposisjonen har både flertallet og lederen i utvalget.


Hvem skal være med i KU?

Ifølge kom!. § 77 nr. 1 femte setning skal minst ett av utvalgets medlemmer velges blant kommunestyrets eller fylkestingets medlemmer (varamedlem er ikke tilstrek-

image

kelig). Det kan ikke dis­ penseres fra denne be-

Medlem av styret for stemmeisen. Det er særlig


sitter i kommunestyret eller fylkestinget, er utelukket fra valg til komiteene".


image

Departementet har uttalt at heller ikke vara­ medlemmer av KU kan være medlemmer av disse komiteene.


Dersom man ikke følger rådet om å velge KU før man velger øvrige nemnder, innebærer regelen altså at medlem av kommunestyre-­ komite ikke kan velges som medlem eller varamedlem av KU. Skjer dette likevel, kan saken løses ved at vedkommende trer ut av komiteen.


Arbeidsgruppa og departementet har gjort framlegg om at denne utelukkelsesregelen "av pedagogiske omsyn" blir tatt inn i kom!.

§ 77 nr. 2.


KRD har avgitt en del uttalelser om enkelte spesifiserte persongrupper er utelukket fra valg eller ikke:



For det tredje finnes en utelukkelsesregel bortgjemt i kom!.§ 10a (om kommunestyre-­ og fylkestingskomiteer) nr. 2 andre setning. Denne lyder:


"Medlemmer av kontrollutvalgetsom også


I O KOMMUNEREVISOREN 5/ I I

av eldreråd kan velges som medlemmer av kontrollutvalget, da dette rådet bare er råd­ givende.


Visse vervskombinasjoner

Det finnes ingen lovbestemmelse som gjør det ulovlig å kombinere vervet som medlem av kontrollutvalg med vervet som medlem av styret for en interkommunal revisjon elle styret for et interkommunalt KU-sekretariat. Men arbeidsgruppa har gitt følgende tilråd­ ing (nr. 7):


"Leiarar og styremedlemmer i kom­ munalt åtte selskap bør ikkje kunne sitje i kontrollutvala ".


Da tilrådinga altså gjelder "selskap" vil den gjelde for bl.a. IKS'er og de § 27-virksom­ hetene som er organisert som egne juri­ diske personer. Tilrådinga er grunngitt med at ugildhetsreglene ikke er tilstrekkelige for å sikre rolleklarhet.

eksempel hvis det er på tale å endre sekre­ tariatets geografiske virkeområde.


Plikt til å motta valg

Kom!. § 14 inneholder bestemmelser om plikt til å ta imot valg til de mest sentrale kommunale nemndene, herunder KU.


Pliktig til å ta imot valg er enhver som har stemmerett ved kommunevalget og som på valgdagen står innført i folkeregisteret som bosatt i vedkommende kommune (for fylkes­ tingsvalget: bosatt i en kommune i vedkom­ mende fylke).


Den som ikke har nådd stemmerettsalder, er valgbar, men ikke pliktig til å ta imot valg.

1


image

Gjerstad kommune Møteprotokoll


Utvalg: Kommunestyret - 2011 - 2015 Møtested: kommunestyresalen, Almuestaua Dato: 17.11.2011

Tid: 20:00


Faste medlemmer som møtte:

Navn

Funksjon

Representerer

Kjell Trygve Grunnsvoll

Ordfører

SP

Ragnhild Løvdal Kveim

Medlem

H

Kai Ove Sandåker

Medlem

V

Arne Bjørn Sunde

Medlem

SP

Knut Hagelia

Medlem

AP

Inger Haldis Løite

Varaordfører

AP

Håkon Sundsli

Medlem

AP

Knut Erik Ulltveit

Medlem

SP

Eddny Øybekk

Medlem

KRF

Birger Westlund

Medlem

H

Jan Fred Pedersen

Medlem

FRP

Rune Hagestrand

Medlem

H

Guro Hem Vevstad

Medlem

SP

Ole Einar V. Seierdalen

Medlem

AP

Lasse Fosse

Medlem

AP

Rolf Arne Skogli

Medlem

H

Gunnar Fløystad

Medlem

H

Morten Sverre Presthagen

Medlem

H

Navn

Funksjon

Representerer

Kjell Trygve Grunnsvoll

Ordfører

SP

Ragnhild Løvdal Kveim

Medlem

H

Kai Ove Sandåker

Medlem

V

Arne Bjørn Sunde

Medlem

SP

Knut Hagelia

Medlem

AP

Inger Haldis Løite

Varaordfører

AP

Håkon Sundsli

Medlem

AP

Knut Erik Ulltveit

Medlem

SP

Eddny Øybekk

Medlem

KRF

Birger Westlund

Medlem

H

Jan Fred Pedersen

Medlem

FRP

Rune Hagestrand

Medlem

H

Guro Hem Vevstad

Medlem

SP

Ole Einar V. Seierdalen

Medlem

AP

Lasse Fosse

Medlem

AP

Rolf Arne Skogli

Medlem

H

Gunnar Fløystad

Medlem

H

Morten Sverre Presthagen

Medlem

H

image


Faste medlemmer som ikke møtte:

Navn Funksjon Representerer

image

Samuel Arnt Larsen MEDL AP

Åse Kristine Mæsel Trydal MEDL SP

Tone Elisabeth Sølvberg MEDL FRP


Varamedlemmer som møtte:

image

Navn Møtte for Representerer Tone Vestøl Bråten Åse Kristine Mæsel Trydal SP

Tanja Øverland Samuel Arnt Larsen AP Vigdis Synnøve Brubakken Tone Elisabeth Sølvberg FRP


Fra administrasjonen møtte:

Navn Stilling

image

Lars Lauvhjell Rådmann

Egil Nic. Haugland Enhetsleder adm.enheten


Styreleder Jon Olav Gryting i Holmen Gård Eiendom møtte og orienterte om selskapet og situasjonen ved Holmen Gård

2


Saksliste


Saksnr Innhold

image

PS 11/7 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

PS 11/8 Referatsaker

Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte Rådmannen: orienteringer fra administrasjonen

Statens bygningstekniske etat: Brosjyre om god kommunal eiendomsforvaltning (deles ut i møtet)

Agder energi: Resultat pr. 3. kvartal 2011 (deles ut i møtet)

Østre Agder: Referat fra styremøte den 21. oktober 2011 (sendt medlemmene pr. e-post)

Kgl. Justis- og politidept.: Svar på kommunestyrets brev om kriminelle asylsøkere (deles ut i møtet)

Landsorganisasjonen i Norge: Uttalelse vedtatt på LO's fylkeskonferanse 18-19 Okt. (deles ut i møtet)

Rapporter etter utført salg- og skjenkekontroll

PS 11/9 Delegerte saker

Svar på søknad om serveringsbevilling - Bankplassen Inger Haaland Røed

PS 11/10 Endring av godtgjørelse mellom ordfører og varaordfører PS 11/11 Valg av leder og nestleder i administrasjonsutvalget

PS 11/12 Valg av styrer, råd og utvalg for perioden 2011 - 2015

PS 11/13 Samuel Arnt Larsen - søknad om permisjon fra verv som folkevalgt PS 11/14 Rammevedtak vedrørende bosetting av flyktninger i Gjerstad 2012 til

2015

PS 11/15 Sekretariatsfunksjon for kontrollutvalget for 2012 og 2013

PS 11/16 Søknad om skjenkebevilling - Bankplassen Inger Haaland Røed

PS 11/17 Planleggingsprosessen på Brokelandsheia fra 2008 og fram til i dag PS 11/18 Møteplan for formannskap, administrasjonsutvalg og kommunestyre

for 2012

Gjerstad Venstre: Interpellasjon angående Holmen Gård

PS 11/19 Eventuelt


PS 11/7 Godkjenning av protokoll fra forrige møte


Saksprotokoll i Kommunestyret - 2011 - 2015 - 17.11.2011 - -

Protokoll fra sist møte ble enstemmig godkjent.

3


PS 11/8 Referatsaker


Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte Rådmannen: orienteringer fra administrasjonen

Statens bygningstekniske etat: Brosjyre om god kommunal eiendomsforvaltning (deles ut i møtet)


Agder energi: Resultat pr. 3. kvartal 2011 (deles ut i møtet)


Østre Agder: Referat fra styremøte den 21. oktober 2011 (sendt medlemmene pr. e-post)


Kgl. Justis- og politidept.: Svar på kommunestyrets brev om kriminelle asylsøkere (deles ut i møtet)


Landsorganisasjonen i Norge: Uttalelse vedtatt på LO's fylkeskonferanse 18-19 Okt. (deles ut i møtet)


KS: "Aktuelt" for november 2011 (ble delt ut i møtet)


Østre Agder: Innkalling til styremøte i november (ble delt ut i møtet)

Kommunenes Sentralforbund: Styrevedtak fra hovedstyrets møte i oktober (ble delt ut i møtet) Rapporter etter utført salg- og skjenkekontroll

Saksprotokoll i Kommunestyret - 2011 - 2015 - 17.11.2011 - -

Referatsaker ble tatt til orientering.


PS 11/9 Delegerte saker


Svar på søknad om serveringsbevilling - Bankplassen Inger Haaland Røed

Saksprotokoll i Kommunestyret - 2011 - 2015 - 17.11.2011 - -

Delegerte saker ble tatt til orientering.


PS 11/10 Endring av godtgjørelse mellom ordfører og varaordfører


Rådmannens innstilling:

Kommunestyret godkjenner en endring av arbeidsfordeling mellom ordfører og varaordfører. Endringen innebærer at ordfører får 90 % verv og varaordfører 20 % verv. Godtgjørelsen endres tilsvarende.

Ordningen gjelder fra 1. desember 2011 og gjelder for denne valgperioden.

Saksprotokoll i Kommunestyret - 2011 - 2015 - 17.11.2011 - -

Birger Westlund foreslo følgende endring:


”Kommunestyret godkjenner en endring av godtgjørelsen mellom ordfører og varaordfører. Godtgjørelsen endres slik at ordfører får 90 % av tidligere fastsatt godtgjørelse og varaordføreren får 20 %.”


Ordføreren foreslo følgende tillegg:

4


”Øvrige godtgjørelser i ”Regulativ for godtgjøring til folkevalgte” endres ikke.” Forslaget fra Birger Westlund og tilleggsforslaget fra ordføreren ble enstemmig vedtatt. Saksoverskriften endres til” Endring av godtgjørelse mellom ordfører og varaordfører”


PS 11/11 Valg av leder og nestleder i administrasjonsutvalget


Rådmannens innstilling:

Som leder av administrasjonsutvalget velges ……………

Som nestleder av administrasjonsutvalget velges ………………

Saksprotokoll i Kommunestyret - 2011 - 2015 - 17.11.2011 - -

Knut Hagelia foreslo Inger Løite som leder og Kjell Trygve Grunnsvoll som nestleder i administrasjonsutvalget.

Forslaget ble enstemmig vedtatt.


PS 11/12 Valg av styrer, råd og utvalg for perioden 2011 - 2015


Valgnemndas innstilling:


  1. Valg av kontrollutvalg:


    Else Uyar, leder

    Jan Fred Pedersen, nestleder Hans Martin Ulltveit


    Varamedlemmer: Halvard Skaaland Tanja Øverland

    representant fra AP/SP


  2. Valg til KS fylkesmøte for perioden


    Representant: Kjell Trygve Grunnsvoll Vararepresentant: Inger Løite


  3. Valg av takstnemnd for ligninga


    Representant: Morten Sverre Presthagen Representant: Håkon Sundsli Representant: Guro Hem Vevstad


    Vararepresentant: Elise Aasbø Vararepresentant: Annie Vika Vararepresentant: Gjeruld Lunden


  4. Valg av representant til representantskapet i Aust-Agder kulturhistoriske senter

    5


    Representant: Kåre Dalane Vararepresentant: Mona Hoel


  5. Valg av forhandlingsutvalg


    Representant: Trond Valle Representant: Samuel Arnt Larsen Representant: Inger Løite


    Vararepresentant: Åse Kristine Mæsel Trydal Vararepresentant Tormod Sødal Vararepresentant Kerstin Flaten


    Som leder velges:


  6. Valg av representant til stiftelsen Holmen Gård


    Representant: Håkon Sundsli

    Vararepresentant


  7. Valg av representant til representantskapet i revisjonsdistriktet


    Representant: Else Uyar Vararepresentant: Jan Fred Pedersen


  8. Valg av representant til interkommunal legevakt


    Representant: Ragnhild Løvdal Kveim Vararepresentant: Tellev Presthagen


  9. Valg av representant til barnevernssamarbeidet i østregionen


    Representant: Tone Elisabeth Sølvberg Vararepresentant: Lasse Fosse


  10. Valg av representanter til samarbeidsutvalg i skolene og barnehagen Gjerstad skole

    Representant: Gunnar Fløystad Vararepresentant: Åse Kristine Mæsel Trydal


    Fiane skole


    Representant: Ole Einar Seierdalen Vararepresentant: Aina Såmundsen


    Abel ungdomsskole


    Representant: May Yvonne Eng Vararepresentant: Lasse Fosse


    Visedal barnehage


    Representant: Renate Brubakken

    6


    Vararepresentant: Knut Erik Ulltveit


  11. Valg av medlem til menighetsrådet


    Representant: Samuel Arnt Larsen Vararepresentant: Ragnhild Løvdal Kveim


  12. Valg av representant til Aust-Agder Utviklings- og kompetansefond


    Representant: Kjell Trygve Grunnsvoll Vararepresentant: Inger Løite


  13. Valg av medlem til Frivilligsentralen


    Representant: Else Uyar Vararepresentant: Samuel Arnt Larsen


  14. Representasjonsordning - mennesker med nedsatt funksjonsevne Representant Personlig vararepresentant

    Mona Hoel , leder Samuel Arnt Larsen

    Tor Arne Nøst, nestleder Vigdis Brubakken

    Vivi Ausland Bakler Kjersti Brendalsmo

    Else Uyar Edny Øybekk

    Knut Hagelia Ole Einar Seierdalen


  15. Oppnevning av støttegruppe til GUS


    Representant: Samuel Arnt Larsen Representant: Else Uyar


    Vararepresentant:


  16. Valg av legatstyre


    Representant: Else Uyar Representant: Knut Hagelia Representant: Håkon Sundsli


  17. Valg av eldreråd


    Representant Personlig vararepresentant


    Nils Audun Gryting Alf Fjeldstad

    Kjersti Brendalmo Karen Margit Sandåker

    Anders Moe Eldbjørg Hagestrand

    Hans Martin Ulltveit Jon Olav Gryting

    Inger Løite Edny Øybekk


  18. Valg av medlem til oppnevningsutvalget i konfliktrådet


    Representant: Kai Ove Sandåker


  19. Valg av skatteutvalg

    7


    Representant: Knut Hagelia, leder Representant: Hans Martin Ulltveit Representant: Tonje Berger Ausland


  20. Valg av næringsutvalg


    Representant personlig vararepresentant

    Kjell Trygve Grunnsvoll, leder Samuel Arnt Larsen Morten Sverre Presthagen, nestleder Gunnar Fløystad Trond Valle Kai Ove Sandåker

    Inger Løite Annie Vika

    Guro Hem Vevstad Åse Kristine Mæsel Trydal


  21. Valg av Heimevernsnemnd


    Representant: Arnhild Fone Representant: Arne Bjørn Sunde


    Vararepresentant: Samuel Arnt Larsen Vararepresentant:Inger Løite


  22. Valg av representanter til forstanderskapet i Gjerstad sparebank


    Representant: Birger Westlund Representant: Tanja Øverland Representant:Knut Erik Ulltveit Representant: Tone Vestøl Bråten


    Vararepresentant: Kai Ove Sandåker Vararepresentant: Kerstin Flaten


  23. Valg av overformynderi


    Representant: Nils Audun Gryting


  24. Friluftsrådet Sør – valg av politiske representanter Til årsmøtet.


    Representant: Arne Bjørn Sunde Vararepresentant: Tanja Øverland


  25. Friluftsrådet Sør – valg av politiske representanter Til styret


    Representant: Samuel Arnt Larsen Vararepresentant: Elise Aasbø


  26. Valg av klagenemnd


    Representant: Knut Hagelia Representant: Håkon Sundsli Representant: Edny Øybekk


    Vararepresentant: Guro Hem Vevstad

    8


    Vararepresentant: Tone Vestøl Bråten


  27. Valg av valgstyre


Representant: Kjell Trygve Grunnsvoll, leder Representant: Inger Løite, nestleder Representant: Samuel Arnt Larsen Representant: Ragnhild Løvdal Kveim Representant: Åse Kristine Mæsel Trydal


  1. Vararepresentant: Kai Ove Sandåker

  2. Vararepresentant:Rolf Arne Skogli


  1. Møtefullmektiger til forliksrådet


    Representant: Samuel Arnt Larsen Representant: Representant: Representant:


  2. Sakkyndig nemnd (eiendomsskatt)


    Representant personlig vararepresentant

    Kai Ove Sandåker, leder Kåre Dalane Arnhild Fone, nestleder Inger Løite

    Jan Erik Borgli Knut Erik Ulltveit


  3. Sakkyndig ankenemnd (eiendomsskatt) Representant personlig vararepresentant

    Birger Westlund, leder Elise Aasbø Brit Brendalsmo, nestleder Håkon Sundsli

    ??? Ulltveit Tor Arne Nøst


  4. Valg av representant til kommunenes eiermøte i Agder energi


Representant: Kjell Trygve Grunnsvoll Vararepresentant: Inger Løite


Saksprotokoll i Kommunestyret - 2011 - 2015 - 17.11.2011 - -


Ved behandlingen tok kommunestyret utgangspunkt i valgkomiteens innstilling og behandlet og voterte over valg i hvert enkelt utvalg.


  1. Knut Hagelia foreslo Knut Hagelia som vararepresentant.

    Valgnemndas forslag med tilleggsforslag fra Knut Hagelia ble enstemmig vedtatt.


  2. Inger Løite foreslo Samuel A. Larsen som vararepresentant istedenfor Inger Løite. Valgkomiteens forslag med tilleggsforslag fra Inger Løite ble enstemmig vedtatt.


  3. Knut Hagelia foreslo Annie Vika som representant istedenfor Guro Hem Vevstad og Marie Bakka som vararepresentant istedenfor Annie Vika.

    Valgnemndas innstilling med endringsforslaget fra Knut Hagelia ble enstemmig vedtatt.

    9


  4. Knut Hagelia foreslo Mona Hoel som representant og Kåre Dalane som vararepresentant. Knut Hagelias forslag ble enstemmig vedtatt.


  5. Knut Hagelia foreslo Samuel A. Larsen som leder.

    Valgnemndas forslag med tilleggsforslag fra Knut Hagelia ble enstemmig vedtatt.


  6. Knut Hagelia foreslo Knut Hagelia som representant istedenfor Håkon Sundsli og Marie Bakka som vararepresentant.

    Knut Hagelias forslag ble enstemmig vedtatt.


  7. Valgnemndas forslag enstemmig vedtatt.


  8. Valgnemndas forslag enstemmig vedtatt.


  9. Valgnemndas forslag enstemmig vedtatt.


  10. Valgnemndas forslag enstemmig vedtatt.


  11. Rådmannen bemerket at ”menighetsrådet” i overskriften endres til ”fellesrådet” Valgnemndas forslag enstemmig vedtatt.


  12. Valgnemndas forslag enstemmig vedtatt


  13. Valgnemndas forslag enstemmig vedtatt


  14. Valgnemndas forslag enstemmig vedtatt.


  15. Knut Hagelia foreslo Tanja Øverland som vararepresentant.

    Valgnemndas forslag med tilleggsforslag fra Knut Hagelia enstemmig vedtatt.


  16. Valgnemndas forslag enstemmig vedtatt.


  17. Valgnemndas forslag enstemmig vedtatt.


  18. Valgnemndas forslag enstemmig vedtatt.


  19. Knut Hagelia foreslo Lasse Fosse som medlem og leder istedenfor Knut Hagelia. Valgnemndas forslag med Knut Hagelias endringsforslag ble enstemmig vedtatt.


  20. Valgnemndas forslag ble enstemmig vedtatt.


  21. Valgnemndas forslag ble enstemmig vedtatt.


  22. Kai Ove Sandåker foreslo Tonje Berger Ausland som representant istedenfor Tanja Øverland.

    Knut Hagelia foreslo Tanja Øverland som vararepresentant istedenfor Kai Ove Sandåker. Valgnemndas forslag med endringsforslag fra Kai Ove Sandåker og Knut Hagelia ble enstemmig vedtatt.

    10


  23. Valgnemndas forslag ble enstemmig vedtatt.


  24. Valgnemndas forslag ble enstemmig vedtatt.


  25. Valgnemndas forslag ble enstemmig vedtatt.


  26. Knut Hagelia foreslo Lasse Fosse som medlem og leder istedenfor Knut Hagelia. Valgnemndas forslag med endringsforslag fra Knut Hagelia ble enstemmig vedtatt.


  27. Valgnemndas forslag ble enstemmig vedtatt.


  28. Edny Øybekk foreslo Turid Ausland og Tonje Berger Ausland som representanter. Knut Hagelia foreslo Arne Bjørn Sunde som representant.

    Valgnemndas innstilling og forslagene fra Edny Øybekk og Knut Hagelia ble enstemmig vedtatt.


  29. Valgnemndas forslag enstemmig vedtatt.


30 Navnet på siste representant skal være Hans Martin Ulltveit. Valgnemndas forslag enstemmig vedtatt.


31. Valgnemndas forslag enstemmig vedtatt.


PS 11/13 Samuel Arnt Larsen - søknad om permisjon fra verv som folkevalgt


Rådmannens innstilling:

Kommunestyret viser til Kommunelovens § 15, 2 og gir Samuel Arnt Larsen permisjon fra sine politiske verv fram til 31.12.2011.


I permisjonstida:


rykker Tanja Øverland opp som fast medlem av kommunestyret. De øvrige varamedlemmene rykker opp.


velger kommunestyret som medlem av formannskapet


velger kommunestyret som medlem av administrasjonsutvalget


Saksprotokoll i Kommunestyret - 2011 - 2015 - 17.11.2011 - -

Knut Hagelia foreslo Håkon Sundsli som medlem av formannskapet i fritaksperioden og Åse

K.M. Trydal som medlem av administrasjonsutvalget. Innstillinga med Knut Hagelias forslag ble enstemmig vedtatt.


PS 11/14 Rammevedtak vedrørende bosetting av flyktninger i Gjerstad 2012 til 2015


Rådmannens innstilling:

  1. Gjerstad kommunestyre ønsker å ta imot inntil 40 nye flyktninger fordelt over årene 2012 til og med 2015.

    11


  2. Behov for gjennomgangsboliger for flyktninger følges opp i henhold til boligsosial handlingsplan.


  3. Det utarbeides en felles plan på tvers av enhetene i løpet av 2012 med tiltak som sikrer en best mulig inkludering av barn og voksne innvandrere i Gjerstad.


    Saksprotokoll i Kommunestyret - 2011 - 2015 - 17.11.2011 - -

    Rune Hagestrand foreslo saken utsatt til neste møte. Utsettelsesforslaget falt med 10 mot 11 stemmer.


    Familiehuset, representert med enhetsleder Elfi Jonassen, Liv D. Gjetmundsen og Birger Løvdal, orienterte om mottak av flyktninger før kommunestyret behandlet saken.


    Innstillinga ble enstemmig vedtak.


    PS 11/15 Sekretariatsfunksjon for kontrollutvalget for 2012 og 2013


    Rådmannens innstilling:

    Gjerstad kommunestyre velger Aust-Agder fylkesrevisjon som kontrollutvalgets sekretær for årene 2012 og 2013.

    Saksprotokoll i Kommunestyret - 2011 - 2015 - 17.11.2011 - -

    Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.


    PS 11/16 Søknad om skjenkebevilling - Bankplassen Inger Haaland Røed


    Rådmannens innstilling:


    Gjerstad kommunestyre gir serveringsstedet Bankplassen, org nr 997 437 365 v/ eier og daglig leder Inger Haaland Røed, bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk på følgende vilkår frem til 31.02.2012:


    1. Det tillates skjenking av alkoholholdig drikk med innhold lavere enn 22 volumprosent, begrenses til lokaler på Brokelandsheia gnr 3, bnr 314/2 fra kl. 09:00 til 24:00. Gjelder kafé inne og på avgrenset terrasse ute.

    2. Skjenkebevillingen forutsetter at skjenkebestyrer Inger Haaland Røed har bestått kunnskapsprøve om alkohollovgivningen.

    3. Virksomheten skal føre internkontroll, jf. Alkoholforskriften kapittel 8.

    4. Skjenkebevillingen forutsetter godkjent serveringsbevilling.

    5. Vedtaket er hjemlet i Alkoholloven §§ 1-4b, 1-7ff, 4-1, 4-2, 4-3, 4-4 og forskrift av 8.juni 2005 nr. 538 om omsetning av alkoholholdig drikk mv.


      Saksprotokoll i Kommunestyret - 2011 - 2015 - 17.11.2011 - -

      Innstillinga ble vedtatt med 19 mot 2 stemmer.

      12


      PS 11/17 Planleggingsprosessen på Brokelandsheia fra 2008 og fram til i dag


      Rådmannens innstilling:

      Saken tas til orientering.

      Saksprotokoll i Kommunestyret - 2011 - 2015 - 17.11.2011 - -

      Tonje Berger Ausland innledet og ”snurret” film om plansmie Brokelandsheia Kommunestyret tok saken til orientering


      PS 11/18 Møteplan for formannskap, administrasjonsutvalg og kommunestyre for 2012


      Rådmannens innstilling:

      Møteplanen vedtas.

      Kommunestyret gir ordføreren fullmakt til å endre møtedatoer, evt. avlyse møter, dersom det skulle være nødvendig.

      Saksprotokoll i Kommunestyret - 2011 - 2015 - 17.11.2011 - -

      Innstillinga ble enstemmig vedtatt.


      Gjerstad Venstre: Interpellasjon angående Holmen Gård


      Representanten Kai Ove Sandåker fra Gjerstad Venstre framførte interpellasjon angående Holmen Gård.

      Interpellasjonen ble besvart av ordføreren.


      PS 11/19 Eventuelt


      Saksprotokoll i Kommunestyret - 2011 - 2015 - 17.11.2011 - -

      Representanten Rune Hagestrand tok opp problem med flyktninger og busstransport og anmodet ordføreren om å sende skriv om problemstillingen til fylkeskommunen.


      Representanten Rune Hagestrand bad også om å få se ”den politiske plattformen” for Senterpartiet og Arbeiderpartiet og mente velgerne også var interessert i dette.


      Ordføreren svarte at Senterpartiet og Arbeiderpartiet er valgt inn på sine politiske valgprogram og den felles plattformen bygger på disse programmene.


      Ordføreren svarte også at skriv vil bli sendt til fylkeskommunen om busstransport.


      Representanten Birger Westlund spurte om midler som er ”låst” i Aust Agder kompetansefond evt. kan frigjøres.

      Rådmannen vil gi en redegjørelse om problemstillingen i neste møte.

      image Gjerstad kommune Møteinnkalling


      Utvalg: Kommunestyret - 2011 - 2015 Møtested: kommunestyresalen, Almuestaua Dato: 17.11.2011

      Tid: 20:00


      Evt. gyldige forfall meldes til utvalgssekretær, Kai Høgbråt, tlf.: 37119750 – eller pr. e-post: kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no - som sørger for innkalling av vararepresentanter.

      image

      Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.


      Fra Arbeiderpartiet har Samuel Arnt Larsen meldt forfall. 1. vararepresentant, Tanja Øverland, innkalles til å møte.


      Innkalling er sendt til:

      Navn


      Funksjon


      Representerer

      Kjell Trygve Grunnsvoll

      Ordfører

      SP

      Inger Haldis Løite

      Varaordfører

      AP

      Samuel Arnt Larsen

      Medlem

      AP

      Håkon Sundsli

      Medlem

      AP

      Knut Hagelia

      Medlem

      AP

      Ole Einar V. Seierdalen

      Medlem

      AP

      Lasse Fosse

      Medlem

      AP

      Åse Kristine Mæsel Trydal

      Medlem

      SP

      Knut Erik Ulltveit

      Medlem

      SP

      Guro Hem Vevstad

      Medlem

      SP

      Arne Bjørn Sunde

      Medlem

      SP

      Eddny Øybekk

      Medlem

      KRF

      Kai Ove Sandåker

      Medlem

      V

      Rune Hagestrand

      Medlem

      H

      Ragnhild Løvdal Kveim

      Medlem

      H

      Rolf Arne Skogli

      Medlem

      H

      Gunnar Fløystad

      Medlem

      H

      Morten Sverre Presthagen

      Medlem

      H

      Birger Westlund

      Medlem

      H

      Tone Elisabeth Sølvberg

      Medlem

      FRP

      Jan Fred Pedersen

      Medlem

      FRP

      Saksliste


      Saksnr Innhold

      image

      PS 11/7 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

      PS 11/8 Referatsaker

      Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte Rådmannen: orienteringer fra administrasjonen

      Statens bygningstekniske etat: Brosjyre om god kommunal eiendomsforvaltning (deles ut i møtet)

      Agder energi: Resultat pr. 3. kvartal 2011 (deles ut i møtet)

      Østre Agder: Referat fra styremøte den 21. oktober 2011 (sendt medlemmene pr. e-post)

      Kgl. Justis- og politidept.: Svar på kommunestyrets brev om kriminelle asylsøkere (deles ut i møtet)

      Landsorganisasjonen i Norge: Uttalelse vedtatt på LO's fylkeskonferanse 18-19 Okt. (deles ut i møtet)

      Rapporter etter utført salg- og skjenkekontroll

      PS 11/9 Delegerte saker

      Svar på søknad om serveringsbevilling - Bankplassen Inger Haaland Røed

      PS 11/10 Endring av arbeidsfordeling mellom ordfører og varaordfører PS 11/11 Valg av leder og nestleder i administrasjonsutvalget

      PS 11/12 Valg av styrer, råd og utvalg for perioden 2011 - 2015

      PS 11/13 Samuel Arnt Larsen - søknad om permisjon fra verv som folkevalgt PS 11/14 Rammevedtak vedrørende bosetting av flyktninger i Gjerstad 2012 til

      2015

      PS 11/15 Sekretariatafunksjon for kontrollutvalget for 2012 og 2013

      PS 11/16 Søknad om skjenkebevilling - Bankplassen Inger Haaland Røed

      PS 11/17 Planleggingsprosessen på Brokelandsheia fra 2008 og fram til i dag PS 11/18 Møteplan for formannskap, administrasjonsutvalg og kommunestyre

      for 2012

      Gjerstad Venstre: Interpellasjon angående Holmen Gård

      PS 11/19 Eventuelt

      PS 11/7 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

      PS 11/8 Referatsaker


      Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte Rådmannen: orienteringer fra administrasjonen

      Statens bygningstekniske etat: Brosjyre om god kommunal eiendomsforvaltning (deles ut i møtet)

      Agder energi: Resultat pr. 3. kvartal 2011 (deles ut i møtet)


      Østre Agder: Referat fra styremøte den 21. oktober 2011 (sendt medlemmene pr. e-post)

      Kgl. Justis- og politidept.: Svar på kommunestyrets brev om kriminelle asylsøkere (deles ut i møtet)

      Landsorganisasjonen i Norge: Uttalelse vedtatt på LO's fylkeskonferanse 18-19 Okt. (deles ut i møtet)

      Rapporter etter utført salg- og skjenkekontroll

      PS 11/9 Delegerte saker


      Svar på søknad om serveringsbevilling - Bankplassen Inger Haaland Røed

      image

      Gjerstad kommune

      Administrasjonsenheten

      Saksfremlegg


      Dato:

      25.10.2011

      Kai Høgbråt

      Arkivref:

      2011/1511-1 / 080

      37 11 97 50

      kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no


      Saksnr

      Utvalg

      Møtedato

      11/10

      Kommunestyret - 2011 - 2015

      17.11.2011


      image

      Endring av arbeidsfordeling mellom ordfører og varaordfører


      Rådmannens innstilling:

      Kommunestyret godkjenner en endring av arbeidsfordeling mellom ordfører og varaordfører. Endringen innebærer at ordfører får 90 % verv og varaordfører 20 % verv. Godtgjørelsen endres tilsvarende.

      Ordningen gjelder fra 1. desember 2011 og gjelder for denne valgperioden.


      Vedlegg:

      • Ingen


        Saksdokumenter:

      • Kommunelova

      • Regulativ for godtgjøring til folkevalgte.

        Saksopplysninger:

        Ordfører og varaordfører ble valgt av kommunestyret under sitt konstituerende møte den 20. oktober d.å.

        Det har vært praksis tidligere at ordfører har hatt hhv.100 % verv og varaordfører 10 %. Ordfører og varaordfører har signalisert at de ønsker å endre denne fordelingen.


        Økonomiske konsekvenser: Ingen.


        Personalmessige konsekvenser: Ingen.


        Likestillingsmessige konsekvenser: Kun positive.


        Rådmannens vurdering/merknader:

        Rådmannen har ingen spesielle merknader eller kommentarer til saken.

        Melding om vedtak sendes til:


        Ordfører og varaordfører.

        image

        Gjerstad kommune

        Dato:

        25.10.2011

        Kai Høgbråt

        Arkivref:

        2011/1241-12 / 033

        37 11 97 50

        kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no

        Dato:

        25.10.2011

        Kai Høgbråt

        Arkivref:

        2011/1241-12 / 033

        37 11 97 50

        kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no

        Administrasjonsenheten


        image

        Saksnr

        Utvalg

        Møtedato

        11/11

        Kommunestyret - 2011 - 2015

        17.11.2011

        Saksnr

        Utvalg

        Møtedato

        11/11

        Kommunestyret - 2011 - 2015

        17.11.2011

        Valg av leder og nestleder i administrasjonsutvalget Rådmannens innstilling:

        Som leder av administrasjonsutvalget velges ……………

        Som nestleder av administrasjonsutvalget velges ………………

        Saksfremlegg



        Vedlegg:

        Saksdokumenter:

      • Kommunestyresak 11/5

      • Kommunestyresak 07/27

      • Kommunelova

      • Kommunalt delegasjonsreglement


Saksopplysninger:

Kommunestyret valgte følgende medlemmer og varamedlemmer til administrasjonsutvalg for perioden 2011 – 2015 under sitt møte den 20.10.d.å:


Arbeiderpartiet og Senterpartiet:


Inger Løite, medlem

Kjell Trygve Grunnsvoll, medlem Samuel Arnt Larsen, medlem

Åse Kristine Mæsel Trydal, varamedlem Håkon Sundsli, varamedlem

Knut Erik Ulltveit, varamedlem Knut Hagelia, varamedlem

Guro Hem Vevstad, varamedlem Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti:

Rolf Arne Skogli, medlem

Tone Elisabeth Sølvberg, medlem Ragnhild Løvdal Kveim, varamedlem Kai Ove Sandåker, varamedlem Morten Presthagen, varamedlem Gunnar Fløystad, varamedlem


Det ble ikke valgt leder og nestleder.

Kommunelovas § 25 omhandler valg av partsammensatte utvalg (administrasjonsutvalg). Det heter blant annet i pkt. 2:

”- - - Flertallet i utvalget skal bestå av representanter for kommunen eller fylkeskommunen. Kommunestyret og fylkestinget velger selv kommunens eller fylkeskommunens representanter og utvalgets leder og nestleder blant disse.”

I vedlegg til kommunens delegasjonsreglement, om sammensetning og oppgaver for styrer, råd og utvalg, heter det følgende om administrasjonsutvalget:


7 medlemmer.

5 av medlemmene velges av kommunestyret blant driftstyrets medlemmer. (Ordføreren er leder av utvalget. Varaordføreren er nestleder.)

2 av medlemmene velges av fagorganisasjonene.”


I forrige periode fattet kommunestyret i møte den 22.11.2007 i sak 07/27 slikt enstemmig vedtak om valg av leder og nestleder i administrasjonsutvalget:

Leder: Kjell Trygve Grunnsvoll Nestleder: Rune Hagestrand


Rådmannens vurdering/merknader:

Rådmannen vil opplyse at delegasjonsreglementet vil bli justert. Utover dette ingen spesielle kommentarer til saka.


Melding om vedtak sendes til:

image

Gjerstad kommune

Dato:

20.10.2011

Kai Høgbråt

Arkivref:

2011/1241-11 / 033

37 11 97 50

kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no

Dato:

20.10.2011

Kai Høgbråt

Arkivref:

2011/1241-11 / 033

37 11 97 50

kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no

Administrasjonsenheten


image

Saksnr

Utvalg

Møtedato

11/12

Kommunestyret - 2011 - 2015

17.11.2011

Saksnr

Utvalg

Møtedato

11/12

Kommunestyret - 2011 - 2015

17.11.2011

Valg av styrer, råd og utvalg for perioden 2011 - 2015 Valgnemndas innstilling:

  1. Valg av kontrollutvalg:


    Else Uyar, leder

    Jan Fred Pedersen, nestleder Hans Martin Ulltveit


    Varamedlemmer: Halvard Skaaland Tanja Øverland

    representant fra AP/SP


  2. Valg til KS fylkesmøte for perioden


    Representant: Kjell Trygve Grunnsvoll Vararepresentant: Inger Løite


  3. Valg av takstnemnd for ligninga


    Representant: Morten Sverre Presthagen Representant: Håkon Sundsli Representant: Guro Hem Vevstad


    Vararepresentant: Elise Aasbø Vararepresentant: Annie Vika Vararepresentant: Gjeruld Lunden

    Saksfremlegg


  4. Valg av representant til representantskapet i Aust-Agder kulturhistoriske senter


    Representant: Kåre Dalane Vararepresentant: Mona Hoel

  5. Valg av forhandlingsutvalg


    Representant: Trond Valle Representant: Samuel Arnt Larsen Representant: Inger Løite


    Vararepresentant: Åse Kristine Mæsel Trydal Vararepresentant Tormod Sødal Vararepresentant Kerstin Flaten


    Som leder velges:


  6. Valg av representant til stiftelsen Holmen Gård


    Representant: Håkon Sundsli

    Vararepresentant


  7. Valg av representant til representantskapet i revisjonsdistriktet


    Representant: Else Uyar Vararepresentant: Jan Fred Pedersen


  8. Valg av representant til interkommunal legevakt


    Representant: Ragnhild Løvdal Kveim Vararepresentant: Tellev Presthagen


  9. Valg av representant til barnevernssamarbeidet i østregionen


    Representant: Tone Elisabeth Sølvberg Vararepresentant: Lasse Fosse


  10. Valg av representanter til samarbeidsutvalg i skolene og barnehagen Gjerstad skole

    Representant: Gunnar Fløystad Vararepresentant: Åse Kristine Mæsel Trydal


    Fiane skole


    Representant: Ole Einar Seierdalen Vararepresentant: Aina Såmundsen


    Abel ungdomsskole


    Representant: May Yvonne Eng Vararepresentant: Lasse Fosse


    Visedal barnehage


    Representant: Renate Brubakken Vararepresentant: Knut Erik Ulltveit


  11. Valg av medlem til menighetsrådet


    Representant: Samuel Arnt Larsen

    Vararepresentant: Ragnhild Løvdal Kveim


  12. Valg av representant til Aust-Agder Utviklings- og kompetansefond


    Representant: Kjell Trygve Grunnsvoll Vararepresentant: Inger Løite


  13. Valg av medlem til Frivilligsentralen


    Representant: Else Uyar Vararepresentant: Samuel Arnt Larsen


  14. Representasjonsordning - mennesker med nedsatt funksjonsevne Representant Personlig vararepresentant

    Mona Hoel , leder Samuel Arnt Larsen

    Tor Arne Nøst, nestleder Vigdis Brubakken

    Vivi Ausland Bakler Kjersti Brendalsmo

    Else Uyar Edny Øybekk

    Knut Hagelia Ole Einar Seierdalen


  15. Oppnevning av støttegruppe til GUS


    Representant: Samuel Arnt Larsen Representant: Else Uyar


    Vararepresentant:


  16. Valg av legatstyre


    Representant: Else Uyar Representant: Knut Hagelia Representant: Håkon Sundsli


  17. Valg av eldreråd


    Representant Personlig vararepresentant


    Nils Audun Gryting Alf Fjeldstad

    Kjersti Brendalmo Karen Margit Sandåker

    Anders Moe Eldbjørg Hagestrand

    Hans Martin Ulltveit Jon Olav Gryting

    Inger Løite Edny Øybekk


  18. Valg av medlem til oppnevningsutvalget i konfliktrådet


    Representant: Kai Ove Sandåker


  19. Valg av skatteutvalg


    Representant: Knut Hagelia, leder Representant: Hans Martin Ulltveit Representant: Tonje Berger Ausland

  20. Valg av næringsutvalg


    Representant personlig vararepresentant

    Kjell Trygve Grunnsvoll, leder Samuel Arnt Larsen Morten Sverre Presthagen, nestleder Gunnar Fløystad Trond Valle Kai Ove Sandåker

    Inger Løite Annie Vika

    Guro Hem Vevstad Åse Kristine Mæsel Trydal


  21. Valg av Heimevernsnemnd


    Representant: Arnhild Fone Representant: Arne Bjørn Sunde


    Vararepresentant: Samuel Arnt Larsen Vararepresentant:Inger Løite


  22. Valg av representanter til forstanderskapet i Gjerstad sparebank


    Representant: Birger Westlund Representant: Tanja Øverland Representant:Knut Erik Ulltveit Representant: Tone Vestøl Bråten


    Vararepresentant: Kai Ove Sandåker Vararepresentant: Kerstin Flaten


  23. Valg av overformynderi


    Representant: Nils Audun Gryting


  24. Friluftsrådet Sør – valg av politiske representanter Til årsmøtet.


    Representant: Arne Bjørn Sunde Vararepresentant: Tanja Øverland


  25. Friluftsrådet Sør – valg av politiske representanter Til styret


    Representant: Samuel Arnt Larsen Vararepresentant: Elise Aasbø


  26. Valg av klagenemnd


    Representant: Knut Hagelia Representant: Håkon Sundsli Representant: Edny Øybekk


    Vararepresentant: Guro Hem Vevstad Vararepresentant: Tone Vestøl Bråten

  27. Valg av valgstyre


Representant: Kjell Trygve Grunnsvoll, leder Representant: Inger Løite, nestleder Representant: Samuel Arnt Larsen Representant: Ragnhild Løvdal Kveim Representant: Åse Kristine Mæsel Trydal


  1. Vararepresentant: Kai Ove Sandåker

  2. Vararepresentant:Rolf Arne Skogli


  1. Møtefullmektiger til forliksrådet


    Representant: Samuel Arnt Larsen Representant: Representant: Representant:


  2. Sakkyndig nemnd (eiendomsskatt)


    Representant personlig vararepresentant

    Kai Ove Sandåker, leder Kåre Dalane Arnhild Fone, nestleder Inger Løite

    Jan Erik Borgli Knut Erik Ulltveit


  3. Sakkyndig ankenemnd (eiendomsskatt) Representant personlig vararepresentant

    Birger Westlund, leder Elise Aasbø Brit Brendalsmo, nestleder Håkon Sundsli

    ??? Ulltveit Tor Arne Nøst


  4. Valg av representant til kommunenes eiermøte i Agder energi


    Representant: Kjell Trygve Grunnsvoll Vararepresentant: Inger Løite


    Vedlegg:

    Saksdokumenter:


Saksopplysninger:

Valgnemnda har ikke fremmet forslag til leder for forhandlingsutvalget. Når det gjelder eldrerådet heter det i § 2, stjernepunkt 3:

Rådet velger selv leder og nestleder blant pensjonistene.”


Likestillingsmessige konsekvenser: Valgnemnda har tatt hensyn til dette.


De politiske partia som er representert i kommunestyret ble anmodet om å velge/oppnevne en representant hver til ei valgnemnd.

Valgnemnda har hatt et møte, og fremmer for kommunestyret en enstemmig innstilling. Likevel slik at noen av navna ikke var klare på det tidspunkt saka ble sendt ut. Disse sees i innstillinga som blanke.

Når det gjelder vararepresentanter er valgene å forstå i prioritert rekkefølge så lenge annet ikke er nevnt.


Gjerstad pensjonistforeningen ble i brev av 21.9.d.å. tilskrevet med anmodning om å komme med forslag på kandidater til eldreråd.

Pensjonistforeningen skriver i brev av 11.10.d.å. følgende:


”Gjerstad pensjonistforening har følgende forslag til medlemmer og varamedlemmer av eldrerådet for perioden 2011—2015.:


Faste medlemmer: Personlige varamedlemmer:

Nils Audun Gryting - Alf Fjeldstad

Kjersti Brendalsmo - Karen Margit Sandåker

Anders Moe - Eldbjørg Hagestrand”


Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Risør og Gjerstad lokallag av NFU (Norsk forbund for utviklingshemmede) og Gjerstad revmatikerlag ble tilskrevet med anmodning om å komme med forslag til representanter. Det ble gitt frist for tilbakemelding til 15.10.d.å.


Det har bare kommet tilbakemelding fra FFO som skriver i e-post av 12.10.d.å. følgende:


”- - -

Derimot har vi hatt kontakt med Vivi A. Bakler som sitter i rådet nå. Hun ønsker å fortsette, og da hun tilhører en av våre medl.org. nemlig Revmatikerforb. mener styret i FFO at hun kan sitte som FFO`s representant i rådet.”


Valgnemnda har lagt til grunn ønskene fra pensjonistforeningen og FFO.


I retningslinjene for Gjerstad ungdomsstyre heter det i § 7 om konstituering:

”Formannskapet utnevner en politiker som skal hjelpe til med møteledelse sammen med lederen i GUS. Ytterligere en politiker utnevnes som mentor i GUS. De to politikerne skal bidra med hjelp til møteinnkalling, til å sette dagsorden og til møteledelse.”

Valgnemnda har i dette tilfellet også innstilt til medlemmer i dette utvalget.

Som kommunestyret trolig er kjent med har det pågått et arbeid med å forberede ikraftsettelse av den nye vergemålsloven. Det er ikke tatt beslutning om når tid ikraftsettelse vil skje, men det er klart at det ikke vil skje fra 1.1.2012

Det blir gjort oppmerksom på at det i forskriftene til den nye vergemålsloven er inntatt noen overgangsbestemmelser om at overformynderienes oppgaver består inntil dagens oppgaver er sluttført eller overført til den nye vergemålsmyndigheten hos fylkesmannen. Dette vil for eksempel være å avslutte regnskap for midler til forvaltning og kontroll av vergene og hjelpevergenes regnskaper.


Dette betyr at kommunene inntil videre fortsatt har ansvar for overformynderiene, og kommunene må velge overformyndere som vanlig.


Om klagenemnd:


I delegasjonsreglementets kapittel om div. styrer, råd og utvalg heter det om klagenemnd:


”Etter forvaltningsloven § 28 kan kommunestyret opprette en eller flere klagenemnder som behandler klagesaker på kommunestyrets vegne.


Sammensetning.

5 medlemmer som oppnevnes av kommunestyret. (De samme medlemmene skal utgjør valgstyret.)


Oppgaver.

Nemnda skal på kommunestyrets vegne behandle klager på vedtak som er truffet av organ som er underordnet kommunestyret.”


Det står ikke nevnt i lovverket om hvor mange medlemmer ei slik nemnd skal ha. Saksbehandler har derfor lagt til grunn det vedtaket kommunestyret gjorde når klagenemnd ble valgt i sak 2009/6. Der ble der lagt til grunn 3 medlemmer.


Rådmannens vurdering/merknader:

Valg av ulike styrer, råd og utvalg er politiske oppnevninger som rådmannen ikke innstiller til. Rådmannen vil opplyse at delegasjonsreglementet er modent for revisjon.


Melding om vedtak sendes til:


De som er valgt.

image

Gjerstad kommune

Administrasjonsenheten

Saksfremlegg


Dato:

02.11.2011

Kai Høgbråt

Arkivref:

2011/1521-2 / 033

37 11 97 50

kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no


Saksnr

Utvalg

Møtedato

11/13

Kommunestyret - 2011 - 2015

17.11.2011


image

Samuel Arnt Larsen - søknad om permisjon fra verv som folkevalgt


Rådmannens innstilling:

Kommunestyret viser til Kommunelovens § 15, 2 og gir Samuel Arnt Larsen permisjon fra sine politiske verv fram til 31.12.2011.


I permisjonstida:


rykker Tanja Øverland opp som fast medlem av kommunestyret. De øvrige varamedlemmene rykker opp.


velger kommunestyret som medlem av formannskapet


velger kommunestyret som medlem av administrasjonsutvalget


Vedlegg:


Saksopplysninger:

Samuel Arnt Larsen søker i skriv av 24.10.d.å. om permisjon ut året på grunn av medisinsk behandling.


Samuel Arnt Larsen ble valgt inn som nr. 2 på Det norske Arbeiderpartis liste ved høstens kommunestyrevalg.

Videre ble han i kommunestyrets møte den 20.10.d.å. valgt som medlem av formannskap og administrasjonsutvalg.

Videre skal det i møtet den 17.11.2011 velges en rekke styrer, råd og utvalg der Larsen er tiltenkt verv.

I kommunelovas § 15,2 heter det;

”Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet.”


Likestillingsmessige konsekvenser:

Kommunestyret må ta hensyn til likestillingslova ved valg av midlertidig medlem til formannskap

, administrasjonsutvalg og de andre verva Larsen måtte bli valgt inn i.


Rådmannens vurdering/merknader:

Rådmannen mener søknaden er kurant og vil anbefale kommunestyret å gi permisjon som omsøkt.

Kommunestyret skal velge en rekke styrer, råd og utvalg i kveldens møte, og der Samuel Arnt Larsen velges inn må/bør det velges midlertidige medlemmer.


Melding om vedtak sendes til:


Samuel Arnt Larsen Tanja Øverland

De som blir valgt

image

Gjerstad kommune

Familiehuset

Saksfremlegg


Dato: Arkivref:

28.10.2011

2011/1381-2 / F30

Birger Løvdal 37 11 97 97

birger.lovdal@gjerstad.kommune.no


Saksnr

Utvalg

Møtedato

11/14

Kommunestyret - 2011 - 2015

17.11.2011


image

Rammevedtak vedrørende bosetting av flyktninger i Gjerstad 2012 til 2015


Rådmannens innstilling:

  1. Gjerstad kommunestyre ønsker å ta imot inntil 40 nye flyktninger fordelt over årene 2012 til og med 2015.


  2. Behov for gjennomgangsboliger for flyktninger følges opp i henhold til boligsosial handlingsplan.


  3. Det utarbeides en felles plan på tvers av enhetene i løpet av 2012 med tiltak som sikrer en best mulig inkludering av barn og voksne innvandrere i Gjerstad.


Følger saken:


Saksopplysninger:


Tidligere kommunestyrevedtak:


Det siste rammevedtaket om mottak av flyktninger ble behandlet i kommunestyret 21.juni 2007 som sak 07/32;


  1. Gjerstad kommunestyre ønsker å ta imot inntil 50 nye flyktninger fordelt over perioden 2007 til 2012.

  2. Gjerstad kommunestyre vedtar revidert reglement for deltakere i introduksjonsprogrammet med virkning fra 1.juli 2007.

  3. Det settes av midler til kjøp eller bygging av gjennomgangsboliger for flyktninger i handlingsplanen for 2008 til 2012.

  4. Gjerstad kommunestyre ser det som viktig at det utarbeides en felles tiltaksplan for minoritetsspråklige barn som revideres årlig


Etter dette har det vært behandlet noen enkeltsaker i kommunestyret i forbindelse med kjøp av bolig for utleie til flyktninger. Jfr. også boligsosial handlingsplan vedtatt 19.juni 2008.


Mottak av flyktninger de siste 10 årene:


I perioden 2001 til oktober 2011 har kommunen tatt imot 97 flyktninger inkludert 10 barn som er født her og 4 i familiegjenforening. Av disse er 14 flyttet fra kommunen, mens en er død.


Netto bosetting pr. oktober 2011 for hele 10-årsperioden er 82 personer, mens resultatet for de siste 5 år er netto 51 personer. Det vil si at ca 85 % fortsatt bor i kommunen. Det vises for øvrig til vedlagt statistikk.


FLYKTNINGER BOSATT FRA 2001 TIL OG MED 2006


Alle flyktningene i denne perioden kommer fra Tsjetsjenia.


Boligforhold:


Pr. oktober 2011 bor det 31 flyktninger som er bosatt i perioden 2001 til 2006. De er fordelt på 5 boenheter der det bor til sammen 31 personer.


Pr. oktober 2011 er 1 kommunale utleiebolig, mens 4 familier har bygget sine egne hus. Det som har gjort dette mulig er at familiene har egen inntekt, og at de gjennom Husbanken har fått tilskudd og lån.


Alle bor på Brokeland / Fiane området.


Utdanning, arbeid og inntekt:


Gjennom introduksjonsprogrammet har familieforsørgerne tatt sertifikat for personbil, lastebil og buss. Gjennom utplassering i bedrifter i Gjerstad og omegn har alle etter hvert kommet inn i faste jobber knyttet til transport, byggeindustri og mekanisk industri. På grunn av nedleggelse av industrivirksomhet og egen helsesituasjon har enkelte nå oppfølging av NAV med tanke på omskolering og tilrettelegging for annen jobb. Det har vist seg at mødrene kun sporadisk har kommet i jobb. Årsaken er store barnekull som disse familiene har, og at kjønnsrollemønsteret nok er noe forskjellig fra vår kultur.


2

FLYKTNINGER BOSATT FRA 2007 TIL OKTOBER 2011


Pr. oktober 2011 bor det 51 flyktninger som har hatt opphold mindre enn 5 år. Disse kommer fra:


Av 22 leiligheter pr. oktober 2011 er 11 kommunale utleieboliger og 11 blir leid av private.


Av de 51 flyktningene er 16 personer bosatt på Brokeland / Fiane området, fordelt på 8 leiligheter. De resterende 35 bor i øvre bygda, fordelt på 14 leiligheter.


Husbanken gir gunstige lån og tilskudd til flyktninger som ønsker å etablere seg i egen bolig, og til kommunale utleieboliger. Se vedlagt info fra Husbanken.


Utdanning, arbeid og inntekt:


I gruppen på 51 personer er det:



3

I 2012 vil det være ca. 16 personer som må følges opp av NAV i samarbeid med flyktningtjenesten. Dette arbeidet er alt startet høsten 2011. Hovedutfordringen i 2012 og fremover er å skaffe nok praksisplasser og senere jobb for disse i Gjerstad eller i nabokommunene. Jfr. egen samarbeidsavtale mellom NAV Gjerstad og Gjerstad kommune om gjennomføringen av introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere.


Siden de fleste ikke har egen bil, vil de være helt avhengig av busstilbud eller andre ordninger for å komme til skole eller jobb. Flyktningtjenesten har derfor praktisert en støtteordning som forutsetter at den enkelte flyktning betaler utgiftene til sertifikat selv, men kan søke om å få dekket kr. 6000 til kjøreskole og kr. 4000 til oppkjøring. På voksenopplæringen får alle som ønsker det tilbud om gratis trafikkalt grunnkurs. Noen har i tillegg fått et kortsiktig sosiallån som betales tilbake ved trekk i introduksjonsutbetalingen. Gjennom disse tiltakene har hele 4 personer fått lappen i det siste. Erfaringen fra tidligere bosetting er at sertifikat fører til at flyktningene lettere får seg jobb.


Barnehage, Skole og SFO:


Det er helt avgjørende at minoritetsspråklige barn stimuleres fra første dag, både for å lære seg norsk, og for å integreres. Kommunen motiverer og legger derfor spesielt til rette for at barn i innvandrerfamilier får tilbud i barnehage og SFO. Foreldre som er i introduksjonsprogrammet får refundert 40 % av kostnadene til barnehageplass og alle utgiftene til SFO. Denne ordningen er en felles for kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei, Froland og Åmli.


I kommuneplanen punkt 5.3.1, veien til en god utdanning, står det blant annet; ”Gjerstad har mange barn med minoritetsspråklig bakgrunn. For disse er det viktig å bli integrert og at de utvikler språk, kunnskaper og personlighet i et trygt og inkluderende miljø. Egen plan for oppfølging av minoritetsspråklige barn i barnehage og skole er viktig redskap i dette arbeidet.”


Statlig tilskudd til integrering og opplæring i Norsk og samfunnsfag:


Stortinget vedtar justerte tilskuddsatser for hvert budsjettår. Rundskriv 01/11 OG 09/11 fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) gir nærmere informasjon. www.imdi.no


Statlig integreringstilskudd (kap. 651, post 60) utbetales for personer som har fått beskyttelse (asyl)l i Norge eller personer som har fått oppholdstillatelse på humanitært grunnlag etter utlendingsloven § 8 annet ledd. Tilskuddet gjelder også personer som har fått kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon og overføringsflyktninger med innreisetillatelse. I tillegg kommer familiegjenforening med disse gruppene, både de som kommer til Norge samtidig med hovedperson og de som får familiegjenforening på et senere tidspunkt.


Tilskuddet skal bidra til at kommunene gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, med sikte på at de bosatte skal komme i jobb og greie seg selv.

Erfaringene viser at et godt arbeid de første årene bidrar til lavere utgifter i årene etter at tilskuddet er falt bort


Integreringstilskuddet skal sammen med bl.a. tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (kap. 651, post 61), finansiere kommunenes utgifter til introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere. Inntekter og utgifter fremkommer i Familiehusets budsjett. I tildelt budsjettramme for enheten er det helt fra etableringen i 2007 forutsatt et netto overskudd på inntekter og utgifter til flyktningene.


4

Det ordinære rammetilskuddet:


Den enkelte flyktning teller på samme måte som øvrige innbyggere når rammefinansieringen til kommunen beregnes. De som alt er kommet til Gjerstad som flyktning eller innvandrer, og de man planlegger for, utgjør et betydelig beløp i denne sammenheng.


Kommunens ansvar for opplæring i Norsk og samfunnsfag for nyankomne flyktninger og innvandrere:


For å gjennomføre kravet til opplæring i norsk og samfunnsfag for nyankomne flyktninger og innvandrere har Gjerstad kommune inngått samarbeid og avtale med voksenopplæringen i Risør. (VIRK)


Kommunen har ansvar for å tilby nødvendig opplæring, gjøre vedtak og sende inn dokumentasjon til myndighetene på gjennomføring. Det som blir registrert er avgjørende for om vedkommende får bosettings – og oppholdstillatelse i Norge. For å følge opp alle innvandrere og flyktninger som kommer til landet er det opprettet et statlig Norsk introduksjonsregister - NIR. De som arbeider i flyktningtjenesten i Gjerstad har sammen med kontaktperson på VIRK tilgang til dette. Søknad om tilskudd gjennom fylkesmannen skjer også via NIR hvert kvartal.


Lovverk og forskrifter:


Innvandrere og flyktninger har rett til samme tjenester som øvrige borgere i Gjerstad kommune.


Ved siden av de lover og forskrifter som gjelder for tjenesteyting fra sosial, skole, barnehage, helse m.v., må kommunen forholde seg til Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) og forskriftene til denne.


Introduksjonslovens formål er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnsliv, og deres økonomiske selvstendighet.


Saksfremstilling:

Statlige myndigheter forventer at kommunene i Norge organiserer og legger til rette for mottak av nye flyktninger hvert år. Samtidig må dette skje i et omfang som sikrer en god integrering i det norske samfunn. I den anledning mottar kommunen hvert år en anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om å ta imot flytninger.


Antall flyktninger som kommunen skal motta må være politisk forankret med vedtak i kommunestyret. I Gjerstad legges det opp til at kommunestyret gjør et rammevedtak som gjelder for 4 år fremover.


For å ta imot flyktninger må kommunen stille med egnede boliger. Gjennom vedtatt Boligsosial handlingsplan for Gjerstad er det laget en plan som skal sikre dette. Når flyktningene får egen fast inntekt vil de ha mulighet for å kjøpe den kommunale utleieboligen de bor. Husbanken gir tilskudd og gunstige lån til denne type bolig, Jf. Vegårshei - modellen.


Erfaringen viser at de fleste flyktninger etter hvert blir etablert med jobb og bolig. De er derfor en ressurs i forhold til arbeidskraft og bosetting. Forutsetningen er at intensjonen med Integreringsloven følges opp. Dette innebærer et toårig løp der den enkelte får nødvendig opplæring i norsk og samfunnskunnskap, samtidig som vedkommende får språk- og arbeidstrening på en arbeidsplass. Målet er at de fleste skal være etablert i jobb og egen bolig etter 3 – 4 år i kommunen. Introduksjonsprogrammet stiller klare krav til flyktningene som kommer til kommunen, jfr. eget reglement som er vedlagt.


5

Mottak av familier med barn stiller store krav til god samhandling mellom familiene, barnhage, skole, helsestasjon og PP tjenesten. Det vil også ofte være behov for å koble inn psykisk helse og barnevernstjenesten i forhold til barn eller voksne som har opplevd traumer, eller har problemer av andre årsaker. Alle enhetene som tilbyr nødvendige tjenester har et selvstendig ansvar for å følge opp tiltak iht. lov og forskrift.


God integrering forutsetter;



For å lykkes arbeidet med god integrering er det viktig å ha god oppfølging av de flyktningene som kommer. Hovedoppgavene til flyktning- og programrådgiver er saksbehandling, økonomistyring, tilrettelegge for opplæring i norsk og samfunnskunnskap, kartlegge kompetanse og muligheter for den enkelte, skaffe språk- og arbeidstrening på aktuelle arbeidsplasser, jobbsøking i samarbeid med NAV, samarbeid med barnehage, skole, frivillige organisasjoner og andre om fritidstilbud og aktiviteter, og ikke minst nødvendig praktisk opplæring og bistand i det daglige.


Stillingsressurser til flyktningtjenesten blir vurdert og tilpasset årlig til de utfordringer og oppgaver som til en hver tid foreligger. Lønn dekkes innenfor de tilskudd kommunen mottar til integrering.


De siste årene har det kommet mange enslige flyktninger til Norge, noe som fører til at Gjerstad har måtte ta sin del av disse. Utfordringene er å skaffe nok boliger og at det er behov for økt individuell oppfølging. Noen av de enslige er under 20 år. De har behov for mer tett oppfølging fra flyktningtjenesten, og det må være et større fokus på blant annet fritidsaktiviteter.


I forbindelse med inntak av nye flyktninger må man vurdere hvilke nasjonalitet og folkegruppe som er aktuelt å bosette. Anbefalingen fra IMDi er å veksle litt, slik at ikke en gruppe blir for dominerende i kommunen. .


Rådmannens vurdering/merknader:


Gjerstad kommune har etter hvert fått lang erfaring med å ta imot flyktninger. Som vedlagt statistikk viser har dette gitt synlig tilvekst av nye innbyggere i Gjerstad. Gledelig er det å registrere at ca. 85 % av bosatte flyktninger de siste 10 årene fortsatt bor her. Viktige suksessfaktorer er tilbud om egnede boliger, utdanning, jobb, fritidstilbud og nettverk.


Arbeidet med mottak og bosetting av flyktninger i Gjerstad har til nå et godt omdømme og er synlig i bygda. Utfordringen fremover er å opprettholde og styrke et fortsatt engasjement i befolkningen til å inkludere innvandrerne i fellskap og aktiviteter.



6

Det påhviler kommunen et stort ansvar å ta imot flyktninger, og oppfølgingen av de som kommer krever et målrettet arbeid. For nyankomne flyktningene er det viktig at de raskt finner sin plass i lokalsamfunnet i Gjerstad, føler seg velkommen i bygda vår og møter et inkluderende felleskap. Spesielt er dette viktig for barna.


For den neste 4-års periode foreslår rådmannen å ta imot inntil 40 nye flyktninger. Erfaringene viser at et gjennomsnitt på 10 flyktninger i året er noe Gjerstad kommune kan klare, og som gir mulighet for kontinuitet i arbeidet.


Kommunen har utfordringer fremover med å få til en bærekraftig utvikling, blant annet opprettholde og helst øke innbyggertallet. Mottak av flyktninger vil representere en viktig ressurs for kommunen fremover – økonomisk og menneskelig.


For å lykkes med integrering og oppnå formålet med integrasjonsloven; dvs. styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnsliv, og deres økonomiske selvstendighet, må hele befolkningen i Gjerstad ta ansvar.


Kompetanse omkring arbeid med flyktninger må bygges opp slik at det ikke bare hviler på få personer. Innsatsen må til enhver tid tilpasses hvem, og hvor mange som blir tatt imot.


Mange flyktninger bærer med seg traumatiske opplevelser, noe som tjenesteapparatet må fange opp og hjelpe den enkelte med å bearbeide. I Gjerstad har Familiehuset med alle sine faggrupper en bred kompetanse for å hjelpe og følge opp i forhold til dette sammen med øvrige tjenester.


Rådmannen foreslår at det utarbeides en felles plan for inkludering av innvandrere og flyktninger i Gjerstad. Begrunnelsen er å sikre bredde og engasjement i arbeidet med å inkludere, og legge grunnlaget for deltakelse og mangfold.



7

Vedlegg 1:


Tabell som viser bosetting inklusive fødte i Gjerstad, familiegjenforening og flytting mv. fra 2001 til og med oktober 2011.


Bosatt år

Tekst

Over 18 år

Barn

Sum

Flyttet

Annet

Merk

Netto boset. pr. 01.11.11

2002

2 familier

4

9

13

13

2003

Enslige

2

2

4

2

04 og 05

2

2003

2 familier

2

9

11

7

1 fam.10

4

2004

1 familie

2

5

7

7

2006

1 familie

2

3

5

5

2006

Enslige

1

1

1

2007

0

2007

2 familier

5

4

9

1

:fød i 201

8

2008

1 familie

1

1

2

2

2008

Enslige

1

1

1

2009

Enslige

13

13

4

,-

09og 11

9

2009

2 familier

4

3

7

7

2010

Enslige

3

3

6

6

2010

3familier

7

8

15

15

2011

Enslige

3

3

3

Perioden

2002 - 2011

50

47

97

14

1

82

Perioden

2007 - 2011

37

19

56

4

1

51


I perioden 2001 til 2011 er det født 10 barn i familiene som er bosatt. Det er også kommet 4 personer i forbindelse med familiegjenforening. Dette tilsvarer like mange som har flyttet i de siste 10 årene.


De som bosettes går på voksenopplæringen i Risør for å lære norsk og samfunnsfag, vanligvis 2 - 3 års varighet. De ungdommene som mangler grunnskole fra sitt hjemland går på eget opplegg gjennom voksenopplæringen. Flere har startet på videregående utdanning etter dette.


Ut fra sin alder har barna tilbud gjennom kommunes barnehage og skole. De fleste i barneskolealder har i tillegg deltatt på SFO.


Tabell som viser innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Gjerstad pr. 01.01.2011


Alle innvandrere

Innvandrere fra EU/EØS, USA,

Canada og New Zealand

Innvandrere fra resten av verden

Innvandrere i prosent av folketallet

Alle inn -

vandrere

Fra EU/EØS m.fl.

Fra resten av verden


197

personer


70 personer


127 personer


7,9%


2,8%


5,1 %


Fordeling på land, se neste side.


0911 Gjerstad


Russland inkl. Tsjetsjenia Polen

Eritrea

Bosnia-Hercegovina Tyskland

Danmark Afghanistan Sudan Andre


Sum

Pr. 01.01

2011

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre


39

30

30

22

12

10

9

8

37

197


image

image Di

lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet


MOTTATT

GJERSTAD KOMMUNl:

2 7 SEPT 2011

Arkivnr.

I J'JIJrn.1111!

MOTTATT

GJERSTAD KOMMUNl:

2 7 SEPT 2011

Arkivnr.

I J'JIJrn.1111!

Gjerstad kommune 4980 Gjerstad


Vær vennlig og distribuer brevet tll:

Ordfører Rådmann

NAV/Flyktningtjenesten

IMDI S.r

image

Postadresse:

Postboks 64 7

4666 Kristiansand


Besøksadresse: Tordenskjoldsgt. 9 Kristiansand


Internett: www.imdi.no


  1. post:

image

Sent ralbord :

24 16 88 00



DERES REF VÅR REF

09-00471


DATO

23.09.2011

Telefaks:

38 02 04 80

Org.nr.:

988 715 ..io5


Anmodning om bosetting av flyktninger i 2012

I 2012 ventes det at 6700 flyktninger trenger en kommune å flytte tll, 400 av disse er enslige mindreårige. Tallet inkluderer personer som får oppholdstillatelse etter søknad om asyl, samt overføringsflyktninger som Norge forplikter seg til å ta I mot.

Også i 2012 vil det være flest enslige som har behov for å bli bosatt i en kommune.

IMDi ber Gjerstad kommune om åta imot 10 nyankomne for bosetting I 2012.


Det er til stor hjelp hvis kommunen fatter presise vedtak for antall flyktninger som skal bosettes, og unngår vedtaksformuleringer som skaper uklarhet i hvor mange flyktninger kommunen faktisk kommer til å ta imot.

IMDi sør har i samarbeid med KS foretatt fordelingen mellom kommunene i vår region.

For å sikre en mer forutsigbar situasjon for både din kommune og IMDi er det viktig med en jevn bosetting gjennom hele året. Dette bidrar også til at den enkelte flyktning ikke må vente unødvendig lenge i mottak i påvente av ledige plasser i kommunene. Målet er at flyktninger skal bosettes i en kommune innen 6 måneder etter vedtak om opphold, og innen 3 måneder for enslige mindreårige.

Arbeid er en av de viktigste nøklene til god integrering. Å være i arbeid gir både økonomisk selvstendighet og økt selvfølelse for den enkelte flyktning, samtidig som

det bidrar til sosial inkludering. For å få flest mulig flyktninger over i arbeid er det viktig å ha fokus på kvalitet i introduksjonsprogrammet, og god opplæring i norsk og samfunnskunnskap.


Deltakelse i fritidsaktiviteter fremmer også integrering og er en ressurs med stort ubrukt potensiale. IMDi har inngått intensjonsavtaler med Norges Røde Kors, Norges Fotballforbund, Redd Barna, Norske Kvinners Sanitetsforening og Norsk Folkehjelp for

å styrke det lokale integreringsarbeidet. Vi oppfordrer kommunen til å kontakte

lokale lag og foreninger for å få til en dialog om hva de kan bidra med for å gi bosatte flyktninger et større tilbud om aktiviteter i deres kommune.


·-

IMDI ønsker svar på anmodningen Innen 15. desember 2011. Vennligst send kommunenes vedtak på epost tll post@lmdj.no med kopl til KS v/Nlna Gran njna,gran@ks.no.

Hvis dere ønsker mer Informasjon kan dere ta kontakt med Tore Engelsen, ten@lmdl.no, tlf. 95456901 I IMDI sør. VI kan også stille på et møte med kommunen dersom det er ønskelig.


Mer utfyllende Informasjon om tilskuddsordninger, rundskriv med mer I forbindelse med bosetting av nyankomne tll Norge, finnes IMDI sine hjemmesider: www.imdl.no. VI viser også til vedlagte faktaark fra Husbanken, hvor Husbankens økonomiske virkemidler og opplærlngsverktøy er forklart.


VI ser fram til å fortsette det gode samarbeidet med din kommune I 2012!


Med hilsen

for lntegrerlngs- og mangfoldsdirektoratet Sør


image

\(

Tormod Fl je reglondlre tør


Tore Engelsen rådgiver


Side 2 av 2


. ff ..

image

image


image

Økonomiske virkemidler


Bostotte

Personer som deltar i introduksjonsprogrammet har rett til å søke bostøtte. Generelt har alle med lav inntekt og høye boutgifter krav på bostøtte.


" Holtgtilskudd til utleieboliger

Tilskuddet gis til kommuner, stiftelser og lignende, og formålet er å øke antall utleieboliger til vanskeligstilte på boligmarkedet.


·· Bollgt I udd til etabl ering

Boligtilskudd til etablerlng gis til kommuner for vlderetildeling. Tilskuddet kan gis i kombinasjon med startlån for å redusere lånebyrden. Tilskuddet er sterkt behovsprøvd, og det legges vekt på behovet for bolig og om den økonomisk vanskelige situasjonen er av varig karakter.


Startlan

Startlån gis til kommuner for viderefordeling til enkeltpersoner. Startlånet kan benyttes til topp- eller fullfinansiering ved kjøp av bolig, og kan også gis til refinansiering og til toppfinansiering ved bygging av ny bolig.


G, unn16ri

Enkeltpersoner kan søke om inntil 80 prosent finansiering til oppføring av ny bolig. Lånet gis også til kommuner eller stiftelser til kjøp og oppføring av utleieboliger - ofte i kombinasjon med tilskudd. Det stilles krav rundt tilgjengelighet, miljøvennlighet og energieffektivitet i boligene.


image


Opplæring og verktøy

"Å. ho "

Nettbasert opplæringsverktøy på syv språk utviklet i samarbeid med Migranorsk AS. Kurset retter seg mot flyktninger og innvandrere og er en del av den obligatoriske norskundervisningen ved 75 læresteder. "Åbo" er et gratis kurs som gir deltakerne kunnskap om det å bo i Norge.


" Bohg r tll llyklni ger og I nvandr I e"

image

En brosjyre om tilskuddsordninger rettet mot arbeidet med framskaffelse av boliger til flyktninger og innvandrere. Brosjyren er utarbeidet I et samarbeid mellom IMDi og Husbanken.


Hostottekalkulatoren

Bostøttekalkulatoren er et verktøy for å beregne forventet bostøtte i forhold til inntekter og boutgifter.



Saksopplysninger:

I forskrift om kontrollutvalg, § 20, heter det:


”Kommunestyret eller fylkestinget skal sørge for at kontrollutvalget har sekretariatsbistand som til enhver tid tilfredstiller utvalgets behov.

Sekretariatet skal påse at de saker som behandles av kontrollutvalget er forsvarlig utredet og at utvalgets vedtak blir iverksatt.

Sekretariatsfunksjonen kan ikke legges til kommunens eller fylkeskommunens administrasjon. Den som utfører revisjonsoppgaver for den aktuelle kommunen eller fylkeskommunen kan ikke utøve sekretariatsfunksjoner for kontrollutvalget.

Den som utfører sekretariatsfunksjon for kontrollutvalget er direkte underordnet kontrollutvalget og skal følge de retningslinjer og pålegg som utvalget gir. Administrasjonssjefen har innenfor kontrollutvalgets myndighetsområde ikke instruksjons- eller avgjøringsmyndighet overfor sekretariatet.”


Kommunestyret fattet følgende vedtak i sak 06/79 under sitt møte den14.12.2006

”Avtalen om sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalget mellom fylkesrevisjonen i Aust-Agder og Gjerstad kommune forlenges. Avtalen løper frem til 2010 med ett års gjensidig oppsigelsesfrist.”


Videre ble det i kommunestyremøtet den 25.3.2010 fattet slikt vedtak i sak 10/28:


”Avtale om sekretariatsfunksjonen mellom fylkesrevisjonen i Aust-Agder og Gjerstad kommune forlenges. Avtalen løper fram til 31.12.2011 med ett års gjensidig oppsigelsesfrist.”


Kontrollutvalget fattet slikt vedtak i sak 12/11:


”Til neste møte i kontrollutvalget forbereder kontrollutvalgets leder i samråd med revisor, en sak om tilbud og valg av sekretariat for Gjerstad kontrollutvalg.”


Arendal revisjonsdistrikt sendte så ut forespørsel til 4 tilbydere av tjenesten. Det kom bare inn et tilbud fra Aust-Agder fylkesrevisjon. Tilbudet var på kr 590 pr. time + mva.


Økonomiske konsekvenser:

Nåværende ordning for kontrollvalgssekretariat koster kr 575 pr. time + mva. Ny avtale har en pris på kr 590 pr. time + mva. En økning på ca. 3 %.


Personalmessige konsekvenser:

Ingen.


Rådmannens vurdering/merknader:

Arendal revisjonsdistrikt mener at tilbudet fra Aust-Agder fylkesrevisjon er akseptabelt. Den konklusjonen slutter rådmannen seg til.


Melding om vedtak sendes til:


Aust-Agder fylkesrevisjon, sekretær for kontrollutvalget, Postboks 788, Stoa, 4809 Arendal Arendal revisjonsdistrikt, pb. 63, 4801 Arendal

GJERSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET



image



GJERSTAD KOt.lMUNE

2 6 SEPT 2011

Arkivnr. Journalnr

, 131


GJERSTAD KOt.lMUNE

2 6 SEPT 2011

Arkivnr. Journalnr

, 131

.; Gjerstad kommune

i

Dokumentasjon

image

Parkeringsplass under næringsbygg gir mer plass til fortetting. Fjellhall kan bygges i forb. ny togstasjon

Det bør foreløpig bygges parkeringsplasser på asfalterte flater i friluft.


  1. Noen mener tilgjengelighet må komme foran trivsel, men må det nødvendigvis være noen motsetning her? Hvordan kan vi kombinere trivsel og tilgjengelighet?

    Bør bygges flere sitteplasser, sette ut flere søppeldunker m.m. Kan legge forholda mer til rette med trivselsfremmende tiltak.


  2. Nevn minst tre konkrete ting som er mulig å gjennomføre innen en fem-års-periode, for å videreutvikle eksisterende sentrumsområde på Brokelandsheia til det bedre?

    1. Vinmonopol – vil trekke mye folk fra E18 og nærområdene

    2. Erstatte aktiviteten på Viking med noe som passer bedre inn i omgivelsene, og bedre bygningsutformingen på dette bygget.

    3. Fortette området med næringbygg/forretninger mellom Sparbutikken og Eurospar

    4. Fylle de tomme næringslokalene med aktiviteter. Det må ikke stå tomme næringslokaler.


  3. Scenarier/Løsningsforslag for videre utbygging i området rundt et framtidig stasjonsområde:

    ./ NTNU-studentene, Thomas Brattheim og Eivind Randen sitt forslag. (Se vedlegg). Løsningsforslaget s. 41 (skisse for arealbruk og prosessen videre…) ble gjennomgått og det var stor enighet om de fleste av forslagene. Det var ikke full enighet om å redusere bruken av motorisert transport i sentrum.

    Det bør benyttes tre framfor stål og betong som byggematerialer.


    ./ ”Hundremeterbyen”rundt en framtidig jernbanestasjon.

    ""7 Tett boligutbygging, evt. med næring i 1.etg., tilpasset kollektivtransport. Grønne energiløsninger. Stedet skal invitere til fellesskap. (Se vedlegg).

    Gruppa støtter forslaget til arealutnyttelse.

    Jernbanen kan gjerne senkes med 5 meter under stasjonsområdet. Dette vil også gi mindre inngrep i terrenget i Holte-grenda.

    Må avklares hvor jernbanen kommer før det bygges 100-meters by.

    Næring og bolig er ok i omr. S4. Dette kan være et boligområde for pendlere.

    Bør etableres et næringsbygg (kommunalt og privat) med nettbaserte aktiviteter som netthandel og anna servicevirksomhet.


    ./ Tilrettelegging for offentlige virksomheter og statsetater, evt. et storkommunesenter.


    61

    Posten bør beholdes på Brokelandsheia, og det må arbeides med gode tilbud for å beholde denne virksomheten på Brokelandsheia. Det er sterk konkurranse fra nabokommunene.

    Bør etableres et beredskapsbygg (vei, ambulanse/lege, politi, brann) med 24t. opningstid pga. nærhet til E18 og sentral beliggenhet i forhold til omgivelsene/regionen.


    ./ Forslag som evt. kommer opp i gruppa.

    Felles lagerbygg for hele området med mulighet for leie av lagerplass.


    (Det ene scenariet trenger ikke nødvendigvis å utelukke det andre. Kanskje kan man trekke ut elementer fra et scenarie og bruke i et annet?)


     Finn positive og negative sider ved disse scenariene. Hvilke konsekvenser kan de forskjellige scenariene føre med seg?


  4. Hvilke visjoner og drømmer har du for Brokelandsheias framtid?


Martin Due-Tønnessen 27.01.09


65

;-- - ·- Y'

image

I ' --

I

r• I

/

/

I 1

""I - 1 !


I


, ,... - .....

'----I {I -, I

LrJ


· - - I


/'


image


66

image


67

Referat fra workshop 26.01.2009 – gruppe 3


Til stede:

Rolf Pihlstrøm (sekretær), Ånon Ausland (leder), Astrid Haugen Gustavson, Inger Mari Sørvig, Knut Erik Ullveit, Elise Aasbø, Elsa May Masdalen, Olav Brokeland, Øystein Øygarden, Kristine Øya, Cato Solstad, Ellinor Borgi, Lasse Fosse


  1. Hva er fordelene og ulempene med:


    1. mange små torg/møteplasser med forskjellige funksjoner kontra ett litt større torg med flere forskjellige funksjoner integrert?


      • fordeler og ulemper med begge

      • flere små møteplasser skaper mer intimitet og trivsel og åpner for mer beplantning, utformingen betyr mye

      • med handelsfunksjon bør det være ett større torg, krever mer plass

      • større torg har plass til flere mennesker å myldre på

      • større torg er mer fleksible, kan også brukes til parkering ved behov

      • større torg ”sluker” mye areal

      • små møteplasser mer tilpasset behovet fra barnefamilier og den eldre befolkningen, en fontene bør anlegges ved lekeplassen

      • små møteplasser vil bryte opp- og gjøre den lange hovedgata mer innbydende

      • små møteplasser skaper en følelse av kortere avstander

      • et stort torg mer hensiktsmessig for veifarende og tilereisende


    2. fortetting av eksisterende område?¨


      • fortetting reduserer antall p-plasser

      • fortetting viktig først og fremst for utviklingen nord på området, reduserer faren for tomme butikker

      • fortetting vil gjøre det koseligere, særlig nord på området

      • inntrykket av en lang og uoverkommelig hovedgate vil reduseres ved fortetting, og det vil bli mer ”innbydende” å gå turen

      • fortetting kan hindre innsyn fra E18

      • alternativet til fortetting med bygg i ”hullene” kan være attraksjoner/noe koselig som skaper lyst til å vandre mer i hele sentrumsområdet, særlig viktig for veifarende/turister


    3. videre utbygging i sørlig, nordlig og vestlig retning – her med tanke på handel, service og næring


      • bør tilrettelegges for størst mulig gjennomstrømming

      • utfordring å få lys i vinduene i tomme lokaler nord på området

      • store nok avstander som det allerede er, utbyggingen bør begrenses av Bjordammen i nord og Nybøtjenna i sør

      • må først fortette og fylle de ”hull” som fins og deretter bygge ut i vestlig retning i første omgang

      • trengs sterk politisk vilje til å styre etableringer til nord i området, for

      • eksempel polet


        68

        • både fordeler og ulemper ved at markedet regulerer utbyggingsretningen

        • kommunen bør ta styringen for å unngå ”avfolking” i nord

        • tomtepriser et viktig og riktig virkemiddel til å styre utviklingen i en bestemt retning, tilby om nødvendig gratis tomter, vil betale seg på sikt, eller for eksempel billigere tomter nord i området enn i sør.


    4. kun tilrettelegging for næringsutbygging kontra tilrettelegging for næring og bolig i blanding?


      • har gått for raskt til verks med å bygge boliger, legger beslag på verdifulle næringstomter

      • bør være ekstra forsiktig med rene boligfelt for ikke å båndlegge fremtidige næringsareal og bli en hemsko for næringsutvikling

      • bør tenke boliger som grunnlag for å investere i næringsbygg

      • den oppnådde blandingen av bolig og næring er ideell, folk trives, kan være begynnelsen på en liten by

      • butikker og handel på gateplan og boliger over er en mix det bør satses videre på nede i sentrumsområdet, rene boliger kan bygges lenger oppover i heia

      • skal Brokelandsheia være et næringsområde, bør boliger begrenses

      • skal Brokelandsheia bli et tettsted, må det satses på et variert boligmønster

      • behov for langsiktig helhetsplan for hele Brokelandsheia, med klar arealdisponering og plassering av de ulike funksjoner som boliger, ulik næring, offentlig virksomhet og institusjoner

      • variasjon av boligtyper avgjørende både for å oppnå spenstig arkitektur og for å unngå segregering og forgubbing av befolkningen


    5. innsnevring av internvei kontra å opprettholde eksisterende bredde?


      • enveiskjørt gate vil ødelegge tilgjengeligheten og være uheldig for butikkene

      • lett adkomst og god tilgjengelighet et av Brokelandsheias største fortrinn som må opprettholdes, avgjørende ettersom hoveddelen av kundene er veifarende

      • hovedgata bør beholdes som den er inntil videre fordi det er avgjørende med liv og aktivitet langs gata, endring kan ses på igjen om 10 – 20 år

      • hovedgata bør snevres inn noen steder for å tilrettelegge for fotgjengere og universell utforming. Sammenhengende fortau finnes ikke nå, bør komme


        69

    6. utbygging av et stort antall p-plasser på ei asfaltflate kontra parkering i fjell, p-hus eller parkering under næringsbygg?


      • egen p-plass for ansatte, evt ut mot E18, vil frigjøre plass til publikums-parkering

      • fjerne mulighetene for parkering på begge sider av gata der det er mulig nå, for eksempel ved Info Sør-bygget

      • mer enn god nok p-kapasitet allerede

      • p-hus uaktuelt før jernbanen kommer

      • sterk fortetting aktualiserer p-hus, bør være sentralt i området, men Viking-tomta bør bevares til andre formål

      • parkeringen bør styres til baksiden av næringsbyggene, vekk fra hovedgata


  2. Noen mener tilgjengelighet må komme foran trivsel, men må det nødvendigvis være noen motsetning her? Hvordan kan vi kombinere tilgjengelighet og trivsel?



  3. Nevn minst tre konkrete ting som er mulig å gjennomføre innen en femårs- periode, for å utvikle eksisterende sentrumsområde på Brokelandsheia til det bedre.



  4. Scenarier/løsningsforslag for videre utbygging i området rundt et fremtidig stasjonsområde – finn positive og negative sider ved disse scenariene. Hvilke konsekvenser kan de forskjellige scenariene føre med seg?



  5. Hvilke visjoner og drømmer har du for Brokelandsheias fremtid?



27.01.2009

Rolf Pihlstrøm


71

Vedlegg 4. Mer om Brokelandsheia, plansmier og stedsutvikling her Lokalt - Regionalt:

Gjerstad Kommune: www.gjerstad.kommune.no


Nettside om Gjerstad: www.gjerstad.org


Husbanken Region Sør

http://www.husbanken.no/valgfrie%20emner/regioner/arendal.aspx


Aust-Agder Fylkeskommune

http://www.aa-f.kommune.no/


Lokalaviser

www.agderposten.no og www.austagderblad.no


Nasjonalt

Plansmier

Allgrønn

Naboskap

www.plansmier.org

www.omgivelser.no

www.naboskap.no


Arkitekt Arne Sødal

www.sodalarkitekter.no


Regjeringens nettportal for stedsutvikling www.stedsutvikling.no


Nettportal for bærekraftig utviklingsarbeid i distriktene: www.distriktssenteret.no


Internasjonalt:


CEU – Council for Europen Urmanism www.ceunet.org


Academy of Urbanism (UK) http://www.academyofurbanism.org.uk/


CNU – Congress for the New Urbanism www.cnu.org


Duany Plater – Zyberk arkitekter og byplanleggere (USA) http://www.dpz.com/services_charrettes_public.htm


Prince’s Foundation for the Buildt Environment http://www.princes-foundation.org/index.php?id=33



72

Vedlegg 5. Minirapport fra Gjerstad Kommune

PLANSMIE BROKELANDSHEIA 2009 – PROSESSEN

Rapport


Forarbeid:


Forankring

Plansmia var godt forankret i kommunestyret og formannskapet. Det har vært en god dialog mellom prosjektgruppa, styringsgruppa og formannskapet under hele prosessen.

Formannskapet ble opprettet som styringsgruppe for plansmia, gjennom et kommunestyrevedtak. Det var viktig at de kunne delta hver kveld slik at de fikk løpende informasjon, og at man fikk tatt viktige avgjørelser ved endt dag.


Målsettinger og avgrensninger var vedtatt politisk.


Medvirkning i forkant

Mye av grunnlaget for suksessen ble lagt i forbindelse med de to workshopene vi hadde i forkant. Her deltok 50 spesielt inviterte personer, som også ble oppringt for å høre om de hadde anledning til å delta. Nesten alle deltok, og de gjorde et viktig arbeid i forhold til å klargjøre behovene rundt Brokelandsheia.


Valg av faggruppe

Faggruppen vår har bestått av en gruppe fra Oslo, med en lokal landskapsarkitekt som vi gjerne ville ha med i gruppen. De hadde erfaring med denne måten å jobbe på, og vi hadde mye nytte av denne erfaringen. Det er nødvendig at man har med noen som vet hva som trengs av erfaring og grunnkunnskap, og at man har med seg nødvendig IT-personell, dataprogrammer etc. I en slik gruppe er det med andre ord viktig at man har med seg profesjonelle i forhold til de utfordringer en har.


Det ble også lagt opp til et studentopplegg, ledet av ei erfaren dame på området, hentet inn fra London, som gikk parallelt med plansmia. Her deltok både studenter fra NTNU, UMB og Portugal. Disse ble integrert og godt involvert i plansmiearbeidet, samtidig som de hadde egne veilednings- og undervisningsbolker. Studentene skulle fungere som en ekstra ressurs i plansmia, samtidig som de skulle tilegne seg kunnskap ift denne type planleggingsmetode.


I tillegg til faggruppen hentet vi inn fagpersoner fra Husbanken, Aust-Agder fylkeskommune, Statens vegvesen og Jernbaneverket. Dette var viktig for å få et godt resultat som også andre etater kunne leve med.


Markedsføring

Markedsføring av plansmia ble gjort ved at vi utarbeidet en Plansmieavis som ble sendt ut til alle bygdas husstander. I tillegg ble det sendt ut invitasjoner til nabokommuner, Fylkesmann, og andre interesserte. Media ble også brukt aktivt, og vi fikk god respons både fra lokalavisa, Agderposten og NRK-sørlandet.


73

Et viktig ledd i markedsføringen var at vi satte opp en premie på 10 000 kroner til beste forslag/idé for Brokelandsheias utvikling. Dette fungerte godt, og vi fikk inn masse gode forslag som vi kan ta med oss videre.


Plan for arbeidet

Det ble laget en detaljert plan som viste oppstart for fagteam, når det var åpent for publikum, møter med eksterne aktører, styringsgruppemøter og åpne folkemøter.


Bidragsytere

I vårt prosjekt har vi fått økonomisk støtte fra

Fylkeskommunen

800 000,-

Husbanken

400 000,-

Reginalt næringsfond

200 000,-

Fulkesmannen

100 000,-

NHO

25 000,-


Arbeidet under plansmia:


Teknisk utstyr, bilder og kartmateriell

Å ha tilgjengelig teknisk utstyr som printer/scanner, prosjector etc var helt nødvendig for å få ting til å flyte. I tillegg ble det å kunne visualisere gjennom kart og bilder viktig for felles forståelse av virkeligheten. Det å ha kart til å skissere og tegne rett på var bra i møter med de som var innom.


Involvering

Å ha en strukturert møteplan viste seg å være veldig lurt. Det var til tider litt vanskelig å holde styr på hvem som tok seg av de som kom innom uanmeldt, for det var ganske mange flere enn vi hadde drømt om, og de fastsatte møtene måtte gå sin gang. Vi så derfor viktigheten av å ha nok ”verter”.


Involverte instanser og bidragsytere var svært viktig å få på plass med fastsatte møter/møtedager, slik at deres kunnskap og behov kunne komme fram i planleggingsarbeidet. For oss gjaldt dette grunneiere, næringsdrivende, Fylkeskommunen, Husbanken, Vegvesenet, Jernbaneverket og Jernbaneforum Sør. Dette var av stor relevans for å kunne utarbeide konkrete løsninger som ikke gikk i strid med disse instansenes planer og arbeid framover. For eksempel veiløsninger ift Vegvesenet og Fylkeskommunen osv.


Formannskapets representanter fungerte som styringsgruppe hver ettermiddag/kveld, etter endt dag. De fikk informasjon om alle innspill og dagens forløp, hvorpå de så staket ut veien videre for morgendagens arbeid, gjennom vedtak for eller imot retninger som hadde pekt seg ut.


74

Samling av fagteam

Det var behov for å samle fagteamet til et oppstartsmøte hver morgen, for å informere om gårsdagens innspill og hendelser, videre fremdrift og fordele dagens oppgaver. Dette hadde vi prioritert litt for liten tid til før det var åpent for publikum.


Befaringer

Befaringer i og rundt eksisterende sentrumsområde var veldig nyttig for å få samlet fagteamet, og ikke minst det at alle fikk en følelse med det faktiske terrenget. Kartet sier mye, men det klarer ikke å formidle alle nyansene.


Konfliktområder

Vi tok tak i konfliktområdene helt i startfasen, og satte opp avtalte møter tidlig første dag med de involverte partene. Det var viktig at de som følte behov for det fikk snakket og fortalt om det som bekymret dem, eller det som føltes konfliktfylt. Lytting er et godt stikkord her.


Åpne folkemøter

Det fungerte veldig godt med et oppstartsmøte hvor premisser og tanker om muligheter for videre utvikling ble presentert, og avslutningsvis et møte med presentasjon av prosessen, detaljskisser og overordnet planskisse for videre utbygging. Det var godt oppmøte begge kvelder, selv om avslutningsmøtet trakk nesten dobbelt så mange mennesker som oppstartsmøtet. Vi avsluttet med så godt som full oppslutning rundt utbygningsskissen som ble presentert.


Resultat

Vi hadde tre hovedmålsetninger for Plansmia:


  1. Plansmia skal avklare fremtidig arealbruk og bygningsstruktur på østsiden av den fremtidige jernbanestasjonen, og i området videre syd-øst for denne. (Området er avgrenset på eget kart).


  2. Plansmia skal vise forslag på utvikling av eksisterende sentrumsstruktur med hensyn til infrastruktur, fortetting og tilrettelegging for uu og grønne lunger.


  3. Plansmia skal vise et godt eksempel på noe som kan være et landemerke på Brokelandsheia.

Punkt én fikk vi ganske raskt avklart. Her ville det ikke bli mulig å planlegge for boliger eller lignende p.g.a. støy fra fremtidig jernbane. Området kunne reguleres for friområde, lekeområde, idrettsanlegg eller skole etc. Forventningene om en konkret plan for kombinert bolig- og næringsområde her, forsvant mao raskt.


Punkt to og tre ivaretok utbyggingsskissen fra Plansmia og idékonkurransen som ble gjennomført.


75

Veien videre:


Politisk behandling

Rapporten fra fagteamet med utbyggingsskissa fra Plansmia, må opp til politisk behandling i kommunestyret. Der er det å håpe på at vi i første omgang får et intensjonsvedtak, slik at vi kan foreta en omregulering av eksiterende reguleringsplan, eller lage en områdeplan i henhold til ny plan- og bygningslov, som sikrer at kommunen kan bygge ut i henhold til utbyggingsskissa fra Plansmia, hvis det er det vi finner formålstjenelig.


Strategisk hanlingsplan

Det blir viktig å komme i dialog med grunneiere som blir berørt av utviklingsplanene, for å få til gode avtaler for alle involverte parter.


Vi må legge et løp for en trinnvis utbygging, med dertil økonomisk plan. Denne må videre opp til politisk behandling. Deretter er det mulig at vi må foreta en omregulering ift gjeldene reguleringsplan for området, eller lage en ny områdeplan, etter ny plan- og bygningslov.


Utviklingsplan

Utbyggingsskissa fra Plansmia blir en viktig del av utviklingsplanen for Brokelandsheia i forhold til arealdisponering og funksjonsblanding. Utviklingsplanen sluttføres og legges forhåpentligvis ut på høring 1.juli 2009. Denne planen er første ledd i et treårig prosjekt, som vi gjennomfører i tett samarbeid med Fylkeskommunen og Husbanken.


Utviklingsplanen vil i prosjektet utarbeides som en sektorplan, men vil fungere som grunnlag for en ny kommunedelplan, som kan rulleres sammen med kommuneplanen i 09/10, hvis vi kommer til at det er det vi må gjøre for å få befestet planen på en god måte.


Detaljplaner

I den siste fasen av det treårige prosjektet, vil vi jobbe med å utarbeide detaljplaner/detaljutredninger innen for viktige tema/elementer i utviklingsplanen, og videre kommunedelplanen. Dette vil for eksempel være å utarbeide en plan, en ”standard”, for universell utforming på Brokelandsheia, som kanskje også kan videreføres til Gjerstad kommune generelt. Et annet eksempel er en Sansegate som vi ønsker å etablere langs interngata i sentrumsområdet.


Vi vil, når utviklingsplanen er ferdig utarbeidet, vurdere hvilke elementer vi ønsker å detaljutrede i det videre arbeidet.


Gjennomføring

Det er viktig at vi, i det videre arbeidet, holder fokuset oppe på faktisk å få realisert planene. Det er helt klart at det økonomiske spiller en sentral rolle her, men samtidig er det slik at hvis man ønsker å planlegge, så følger gjennomføring og realisering hakk i hæl. Dette krever politisk investeringsvilje, noe det er masse av i Gjerstad kommune;).


Raske, synlige resultater vil også være viktig, for å holde folks engasjement oppe i en slik prosess som dette.


76

Markedsføring og profilering

Vi må bruke planleggingsarbeidet og det som blir gjort ift utviklingen av Brokelandsheia i videre arbeid med å markedsføre stedet overfor interessenter. Vi vil etter hvert også forsøke å sette mer fokus på spesifiserte målgrupper og målrettede aktiviteter.


Resultatene fra denne prosessen vil også bli brukt for å promotere en framskynding av ny jernbanetrasé (Grenlandsbanen) og knutepunktstasjon på Brokelandsheia.


Prosessen presentert i strekpunkter (sjekkliste)


Forarbeid:


Fire dager, ble litt knapt med tid – kunne godt ha brukt fem dager for og fått fram enda bedre illustrasjoner – men det gikk akkurat.


Etterarbeid:

- Fagteam lager sluttrapport og ferdigstiller 3D-modell og kartskisser


Saksopplysninger:


Ordføreren foreslår følgende møteplan for 2012:


Forslag møteplan 2012

Måned/Utvalg

Kommunestyret

Formannskapet

Administrasjonsutvalget

Januar

26.

17.

17.

Februar

23.

7.

7.

Mars

22.

13.

13.

April

19.

24.

24.

Mai

24.

8., 22.

8., 22.

Juni

21.

5., 26.

5., 26.

Juli

August

23.

28.

28.

September

20.

11., 25.

11., 25.

Oktober

18.

9., 30.

9., 30.

November

22.

13., 26. (mandag)

13., 26. (mandag)

Desember

19. (onsdag)

11.

11.

Møtestart

Kl 18.30

Kl 18.30

Kl 17.00

Rådmannens vurdering/merknader:

Rådmannen har ingen spesiell kommentar til møteplanen, men gjør oppmerksom på skolenes vinterferie som er i uke 9, dvs. fra 27. februar – 4. mars.

Siste skoledag før sommerferien er 20. juni. Skolerute for 2012/2013 er ikke satt opp enda. Møter i planutvalget tas etter behov.


Melding om vedtak sendes til:

Gjerstad Venstre: Interpellasjon angående Holmen Gård PS 11/19 Eventuelt

1


image

Gjerstad kommune Møteprotokoll


Utvalg: Kommunestyret

Møtested: kommunestyresalen, Almuestaua Dato: 14.12.2011

Tid: 16:00


Faste medlemmer som møtte:

Navn

Funksjon

Representerer

Kjell Trygve Grunnsvoll

Ordfører

SP

Ragnhild Løvdal

Medlem

H

Kai Ove Sandåker

Medlem

V

Arne Bjørn Sunde

Medlem

SP

Knut Hagelia

Medlem

AP

Inger Haldis Løite

Varaordfører

AP

Håkon Sundsli

Medlem

AP

Knut Erik Ulltveit

Medlem

SP

Eddny Øybekk

Medlem

KRF

Birger Westlund

Medlem

H

Tone Elisabeth Sølvberg

Medlem

FRP

Jan Fred Pedersen

Medlem

FRP

Rune Hagestrand

Medlem

H

Åse Kristine Mæsel Trydal

Medlem

SP

Guro Hem Vevstad

Medlem

SP

Ole Einar V. Seierdalen

Medlem

AP

Lasse Fosse

Medlem

AP

Rolf Arne Skogli

Medlem

H

Gunnar Fløystad

Medlem

H

Morten Sverre Presthagen

Medlem

H

Navn

Funksjon

Representerer

Kjell Trygve Grunnsvoll

Ordfører

SP

Ragnhild Løvdal

Medlem

H

Kai Ove Sandåker

Medlem

V

Arne Bjørn Sunde

Medlem

SP

Knut Hagelia

Medlem

AP

Inger Haldis Løite

Varaordfører

AP

Håkon Sundsli

Medlem

AP

Knut Erik Ulltveit

Medlem

SP

Eddny Øybekk

Medlem

KRF

Birger Westlund

Medlem

H

Tone Elisabeth Sølvberg

Medlem

FRP

Jan Fred Pedersen

Medlem

FRP

Rune Hagestrand

Medlem

H

Åse Kristine Mæsel Trydal

Medlem

SP

Guro Hem Vevstad

Medlem

SP

Ole Einar V. Seierdalen

Medlem

AP

Lasse Fosse

Medlem

AP

Rolf Arne Skogli

Medlem

H

Gunnar Fløystad

Medlem

H

Morten Sverre Presthagen

Medlem

H

image


Faste medlemmer som ikke møtte:

Navn Funksjon Representerer

image

Tanja Øverland Medlem AP


Varamedlemmer som møtte:

Navn Møtte for Representerer

image

Bente Therese Solheim Tanja Øverland AP


Fra administrasjonen møtte:

Navn Stilling

image

Lars Lauvhjell rådmann Egil Nic. Haugland

Espen Grimsland


Andre som møtte:

Navn Funksjon

image

Nils Audun Gryting Leder av eldrerådet (sak 11/27)

2


Saksliste


Saksnr Innhold

image

PS 11/20 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

PS 11/21 Referatsaker

Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

Sørlandet sykehus HF: Strategiplan 2012 - 2014 (kan lastes ned her: http://sshf.no)

Stemmerettskomiteen: Stemmerettsjubileet 1913-2013 i kommuner og fylker (deles ut i møtet)

Agder energi: Veileder til Agder kommunenes eierskap i Agder energi (deles ut i møtet)

Miljøverndepartementet: Trykksak; Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (deles ut i møtet)

Gjerstad skole: Referat fra samarbeidsutvalgsmøte/ Skolemiljøutvalgsmøte 10.11 2011 (deles ut i møtet)

Ordfører: Brev til Aust-Agder fylkeskommune: Øvre Gjerstad – Kollektivtilbud i helgene

Agder energi: Referat fra eiermøte den 25.11.11 (deles ut i møtet)

Agder energi: Grunnlag for utbytte for regnskapsåret 2011 (deles ut i møtet)

Agder energi: Nyhetsbrev nr. 3/2011 (deles ut i møtet)

Østre Agder: Protokoll fra møte 18.11., innkalling til møte 1 6.12 og innkalling til felles kommunestyremøte 12.3.12 (ble delt ut i møtet)

Likestillings- og diskrimineringsombudet: Brosjyre “likeverdige helsetjenester for alle” (ble delt ut i møtet)

Abel U-skole; Referat fra møte i samarbeidsutvalget og skolemiljøutvalget den 8.12.11 (ble delt ut i møtet)

PS 11/22 Barnehageplan 2011-2023

PS 11/23 Kategorisering av avslutning av driftsfond

PS 11/24 Budsjettregulering 2011

PS 11/25 HMS handlingsplan for 2012

PS 11/26 Deltakelse i Agder Wood sin satsing på bærekraftig og energieffektiv boligutvikling - Brokelandsheias nye boligområde som forbildeprosjekt

PS 11/27 Handlingsprogram 2012-2015, årsplan 2012 og avgiftsfastsettelse for 2012

PS 11/28 Valg av ny møtefullmektig til forliksrådet

PS 11/29 Forslag på kandidater til nye styrer i helseforetakene i Helse Sør-Øst PS 11/30 Eventuelt

3


PS 11/20 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Kommunestyret - 14.12.2011 Protokollen ble godkjent.


PS 11/21 Referatsaker


Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

Sørlandet sykehus HF: Strategiplan 2012 - 2014 (kan lastes ned her: http://sshf.no) Stemmerettskomiteen: Stemmerettsjubileet 1913-2013 i kommuner og fylker (deles ut i møtet) Agder energi: Veileder til Agder kommunenes eierskap i Agder energi (deles ut i møtet)

Miljøverndepartementet: Trykksak; Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (deles ut i møtet)


Gjerstad skole: Referat fra samarbeidsutvalgsmøte/ Skolemiljøutvalgsmøte 10.11 2011 (deles ut i møtet)


Ordfører: Brev til Aust-Agder fylkeskommune: Øvre Gjerstad – Kollektivtilbud i helgene Agder energi: Referat fra eiermøte den 25.11.11 (deles ut i møtet)

Agder energi: Grunnlag for utbytte for regnskapsåret 2011 (deles ut i møtet) Agder energi: Nyhetsbrev nr. 3/2011 (deles ut i møtet)

Østre Agder: Protokoll fra møte 18.11., innkalling til møte 16.12 og innkalling til felles kommunestyremøte 12.3.12 (ble delt ut i møtet)


Likestillings- og diskrimineringsombudet: Brosjyre "Likeverdige helsetjenester for alle" (ble delt ut i møtet)


Referat fra møte i samarbeidsutvalget og skolemiljøutvalget den 8.12.11 (ble delt ut i møtet)

Saksprotokoll i Kommunestyret - 14.12.2011 - -

Rådmannen orienterte om følgende:


4


PS 11/22 Barnehageplan 2011-2023


Rådmannens innstilling:

Barnehageplan for 2011-2023 godkjennes som den foreligger. Saksprotokoll i Kommunestyret - 14.12.2011 Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.


PS 11/23 Kategorisering av avslutning av driftsfond


Rådmannens innstilling:

Følgende driftsfond avsluttes, og saldi overføres ubundet driftsfond (generelt disposisjonsfond):


Konto

Navn

Saldo 31.12.2010

25199048

Kompetanseutvikling- personal

kr

9 200,00

25199064

Gjerstad skole - "månelanding"

kr

324 838,55

25199007

Kompetanseutv.Fiane skole

kr

51 065,06

25199086

IA midler barnehage

kr

18 316,00

25199031

Opplæring-kvalitet PLO-avd

kr

47 768,81

25199019

PLO-bilen

kr

103 771,62

25199003

Aksjonsprogr.barn-helse

kr

2 750,03

25199030

Ekstra flyktn.tilsk(RH)

kr

44 836,26

25199034

Ekstra tilsk.-UDI (AI)

kr

5 340,11

25199037

Helseavd.-Folkehelse

kr

5 819,00

25199044

Helsestasjon -bilstol

kr

3 629,49

25199047

Kosthold i skolene - helse

kr

6 930,26

25199049

20 år - trygg og målbevisst

kr

35 000,00

25199056

Helsestasjonen - svømmegruppe

kr

8 550,00

25199058

Helsestasjonen - jentegruppe

kr

9 864,00

25199060

Lokalt folkehelsearbeid

kr

37 331,24

25199066

Ung fritid

kr

266 022,00

25199067

Opptrapp.plan psyk.helse fam.huset

kr

136 000,00

25199077

Sammen gjør vi en forskjell

kr

20 722,00

25199081

Tilskudd fysisk aktivitet fam.huset

kr

13 000,00

25199004

Statstilskudd fiskeforv.

kr

3 960,99

25199008

Næringsfond

kr

23 446,11

25199011

Gjvassdraget enkelttiltak

kr

23 384,07

25199051

Næringsutvikling Brokel.heia drift

kr

99 300,20

25199036

SLT-midler

kr

33 927,68

25199015

Samarb.prosjekt vann/avløp

kr

2 758,13

Sum

kr

1 337 531,61

Konto

Navn

Saldo 31.12.2010

25199048

Kompetanseutvikling- personal

kr

9 200,00

25199064

Gjerstad skole - "månelanding"

kr

324 838,55

25199007

Kompetanseutv.Fiane skole

kr

51 065,06

25199086

IA midler barnehage

kr

18 316,00

25199031

Opplæring-kvalitet PLO-avd

kr

47 768,81

25199019

PLO-bilen

kr

103 771,62

25199003

Aksjonsprogr.barn-helse

kr

2 750,03

25199030

Ekstra flyktn.tilsk(RH)

kr

44 836,26

25199034

Ekstra tilsk.-UDI (AI)

kr

5 340,11

25199037

Helseavd.-Folkehelse

kr

5 819,00

25199044

Helsestasjon -bilstol

kr

3 629,49

25199047

Kosthold i skolene - helse

kr

6 930,26

25199049

20 år - trygg og målbevisst

kr

35 000,00

25199056

Helsestasjonen - svømmegruppe

kr

8 550,00

25199058

Helsestasjonen - jentegruppe

kr

9 864,00

25199060

Lokalt folkehelsearbeid

kr

37 331,24

25199066

Ung fritid

kr

266 022,00

25199067

Opptrapp.plan psyk.helse fam.huset

kr

136 000,00

25199077

Sammen gjør vi en forskjell

kr

20 722,00

25199081

Tilskudd fysisk aktivitet fam.huset

kr

13 000,00

25199004

Statstilskudd fiskeforv.

kr

3 960,99

25199008

Næringsfond

kr

23 446,11

25199011

Gjvassdraget enkelttiltak

kr

23 384,07

25199051

Næringsutvikling Brokel.heia drift

kr

99 300,20

25199036

SLT-midler

kr

33 927,68

25199015

Samarb.prosjekt vann/avløp

kr

2 758,13

Sum

kr

1 337 531,61

Saksprotokoll i

Formannskapet - 28.11.2011


Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

5


Saksprotokoll i Kommunestyret - 14.12.2011

Innstillinga ble enstemmig vedtatt.


PS 11/24 Budsjettregulering 2011

Rådmannens innstilling:

Følgende endringer gjøres i driftsbudsjettet for 2011:

Inntekt eiendomsskatt økes med

-1 400 000

MVA-kompensasjon fra investeringer økes med

-2 150 000

Tilbakeføring av MVA-kompensasjon fra investeringer økes med

860 000

Ramme 706 Felles økes til dekning av takseringsprosjekt eiendomsskatt (jfr PS 10/47)

2 050 000

Ramme Gjerstad skole økes til dekning av norskopplæring fremmedspråklige

150 000

Ramme Abel ungdomsskole økes til dekning av norskopplæring fremmedspråklige

50 000

Tilskudd særlig ressurskrevende tjenester fjernes fra 1A

2 576 000

Tilskudd særlig ressurskrevende tjenester føres til inntekt i PLO, ramme reduseres tilsvarende

-2 576 000

Bruk av disposisjonsfond reduseres med

440 000

Sum

0


Følgende endringer gjøres i investeringsbudsjettet for 2011:

Prosjekt 0020 Brokelandsheia (næring) reduseres med

-800 000

Prosjekt 0029 Brokelandsheia (næring) - Salg tomter reduseres med

900 000

Prosjekt 0030 VAR - Vannbehandlingsanlegg reduseres med

-1 200 000

Prosjekt 0310 Agder Energi AS - Kapitalnedsettelse budsjetteres til

-450 000

Prosjekt 0322 Kommunehuset - Ventilasjonsanlegg reduseres med

-700 000

Prosjekt 0340 Lagerbygg Egddalen - Sanitæranlegg reduseres med

-150 000

Prosjekt 0421 VAR - Oppgradering av ledningsnett utgår

-500 000

Prosjekt 1310 VAR - Kloakkledning Gjerstad til Sunde reduseres med

-200 000

Prosjekt 1330 VAR - Vannforsyning til Mostad utgår

-450 000

Prosjekt 8115 Lindvollheia 1. byggetrinn - Salg tomter økes med

-800 000

Prosjekt 8300 Abel ungdomsskole økes med

2 500 000

Prosjekt 9080 PLO - Ny heis Gjerstadheimen reduseres med

-900 000

Prosjekt 9110 VAR - Sundsmyra, avkloakkering reduseres med

-3 450 000

Bruk av driftsmidler (Tilbakeført MVA-kompensasjon) økes med

-860 000

Avsetning til ubundet investeringsfond budsjetteres til

3 300 000

Låneopptak 2011 reduseres med

3 760 000

Sum

Saksprotokoll i Formannskapet - 28.11.2011

0

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.


Saksprotokoll i Kommunestyret - 14.12.2011

Innstillinga ble enstemmig vedtatt.

6


PS 11/25 HMS handlingsplan for 2012


Rådmannens innstilling:


Kommunestyret i Gjerstad tar vernerunden for 2011, og forslag til HMS – tiltak med prioriteringer for 2012 til etterretning.


Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalg - 28.11.2011


Jan Olav Olsen etterlyste 1-årsbefaring på Abel ungdomsskole. En del forhold som er meldt inn etter vernerunden er knyttet til oppfølging og sluttføring av byggeprosjektet. Blant annet takrenner mv.


Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.


Saksprotokoll i Administrasjonsutvalg - 28.11.2011


Vedtaket i AMU ble referert.


Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.


Saksprotokoll i Kommunestyret - 14.12.2011


Innstillinga ble enstemmig vedtatt.


PS 11/26 Deltakelse i Agder Wood sin satsing på bærekraftig og energieffektiv boligutvikling - Brokelandsheias nye boligområde som forbildeprosjekt


Rådmannens innstilling:

  1. Gjerstad kommune ønsker at 1.byggetrinn av nytt boligområde på Brokelandsheia skal være et forbildeprosjekt i Agder Wood-programmet

  2. Gjerstad kommune vil ta nødvendige prinsipper for Agder Wood-programmet inn i bestemmelsene i detaljreguleringen for 1.byggetrinn av nytt boligområde på Brokelandsheia

  3. Rådmannen får fullmakt til å inngå avtale om samarbeid med Agder Wood

Saksprotokoll i Kommunestyret - 14.12.2011


Tonje Berger Ausland møtte under behandlingen av saken.


Arkitekt Bengt Michaelsen fra Agder Wood møtte og orienterte om Agder Wood og prosjektet. Rune Hagestrand foreslo at pkt 1 i rådmannens innstilling får slik ordlyd:

7


”Gjerstad kommune ønsker at halvparten av 1. byggetrinn av nytt boligområde på Brokelandsheia legges til rette for passivbygg”.


Det ble votert punktvis.


Rune Hagestrand sitt forslag til pkt 1 fikk 21 stemmer og ble vedtatt. Rådmannens innstilling fikk 0 stemmer.


Pkt. 2 og 3 i rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt..


PS 11/27 Handlingsprogram 2012-2015, årsplan 2012 og avgiftsfastsettelse for 2012


Rådmannens innstilling:

  1. Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til handlingsprogram og 2012-2015 og årsplan for 2012 slik det foreligger.

  2. Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til avgifter, gebyrer og egenandeler for 2012 slik det foreligger.

  3. I medhold av eigedomsskattelova §§ 3, 10 og 13 skrives eiendomsskatt ut med 4 promille i hele kommunen i 2012.

Saksprotokoll i Administrasjonsutvalg - 28.11.2011


Olav Smestad etterlyste en konsekvensbeskrivelse av virkningene av budsjettrammene i de ulike enhetene.


Vedtaket i AMU ble referert.


Olav Smestad foreslo følgende tillegg:


”Bruk av disposisjonsfond kr. 3.mill.


  1. 1,5 mill overføres Visedal barnehage.

  2. 1,5 mill. overføres til PLO. Dette beløpet skal brukes til styrking av kjøkken, hjemmehjelp og hjemmesykepleie.


Enhetene må arbeide videre med innsparinger innen enheten i 2012 og prøve å redusere ned mot rådmannens forslag i handlingsprogrammet fra 2013.”


Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Tilleggesforslaget fra Olav Smestad falt med 5 mot 2 stemmer.


Saksprotokoll i Formannskapet - 28.11.2011


Vedtaket i AMU og administrasjonsutvalgets flertallsvedtak og mindretallsforslag ble referert. Rådmannens innstilling ble vedtatt med 4 stemmer. 3 representanter stemte imot.

Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalg - 28.11.2011

8


Ole Lund savnet en mer konkret konsekvensbeskrivelse av tildelte budsjettrammer for den enkelte enhet.


Før drøfting av saken ble det delt ut en uttalelse fra Norsk Sykepleierforbund lokalt.


Noen steder er Sunde ungdomsskole blitt brukt i tekstdelen. Dette må rettes til Abel ungdomsskole.


Under drøfting av saken kom det frem hvilke økonomiske utfordringer kommunen har, og de utfordringene som enhetene har for å tilpasse driften til reduserte rammer. Ved behov for å redusere bemanningen, er det vedtatt retningslinjer for nedbemanning som skal følges.


Det ble ikke fremmet alternative forslag til rådmannens innstilling i saken, men repr. for de ansatte signaliserte at det kunne komme i den videre prosessen.


Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt:


Saksprotokoll i Eldreråd - 01.12.2011


Sekretæren delte ut skriv med vedtaka som arbeidsmiljøutvalg, administrasjonsutvalg og formannskap hadde gjort.


Inger Løite opplyste om skriv fra Norsk Sykepleierforbund, og refererte litt av innholdet. Etter en diskusjonsrunde samlet rådet seg om følgende uttale:

“Eldrerådet ber kommunestyret prioritere å opprettholde kjøkkentjenesten og dagtilbudet på omsorgssenteret.”


Det ble foreslått følgende tillegg til pkt. 2:


“Eldrerådet er bekymret for den foreslåtte økningen på kommunale avgifter.”


Det ble foreslått følgende tillegg til pkt. 3:


“Eldrerådet er bekymret for den foreslåtte økningen på eiendomsskatt.“ Rådmannens innstilling med uttale og tilleggsforslag framsatt i møtet ble vedtatt. Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne - 05.12.2011

Sekretæren delte ut skriv med vedtak som arbeidsmiljøutvalg, administrasjonsutvalg, formannskap og eldreråd hadde gjort.


Rådet gikk gjennom Handlingsprogrammet/årsplanen side for side.


Rådet ønsker at betaling av kommunale avgifter og gebyrer kan skje hver måned. Rådet vil fremme følgende forslag: (identisk med eldrerådets uttale):

“Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne ber kommunestyret prioritere å opprettholde kjøkkentjenesten og dagtilbudet på omsorgssenteret.”

9


Det ble foreslått følgende tillegg til pkt. 2:


“Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne er bekymret for den foreslåtte økningen på kommunale avgifter.”


Det ble foreslått følgende tillegg til pkt. 3:


“Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne er bekymret for den foreslåtte økningen på eiendomsskatt.“


Leder fremmet følgende forslag:


“Det må settes av en sum til rådets arbeid.”


Rådmannens innstilling med uttale og tilleggsforslag framsatt i møtet ble vedtatt.


Saksprotokoll i Kommunestyret - 14.12.2011


Ordføreren bemerket at formannskapet har avgitt innstilling. Rådmannens innstilling endres derfor til formannskapets innstilling.


Knut Hagelia la fram følgende forslag på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet:


  1. Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til handlingsprogram for 2012-2015 og årsplan for 2012 med følgende endringer:



    Endringene er justert inn i vedlagte skjema 1A og 1B.


  2. Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til avgifter, gebyrer og egenandeler for 2012 slik det foreligger med de endringer som vises i vedlagte oversikt.


  3. I medhold av eigedomsskattelova §§ 3, 10 og 13 skrives eiendomsskatt ut med 4 promille i hele kommunen i 2012.

    Kommunestyret anmoder sakkyndig ankenemnd vurdere samme skjønnsmessig vurdering ved taksering verker og bruk som den Birkenes kommune har valgt og om denne kan implementeres i Gjerstad kommune.


  4. Kommunestyret ber rådmannen starte prosess for å gjennomgå kommunens organisering, og vurdere områder som kan være aktuelle å inngå interkommunale

    10


    samarbeidsløsninger på. Rådmannen bes fremme egen sak for kommunestyret der mandat og plan for gjennomføring er beskrevet medio februar.

    Til å finansieres prosjektet søkes det om skjønnsmidler fra Fylkesmannen. Dersom kommunen ikke skulle få tilsagn om skjønnsmidler ber kommunestyret om å få saken opp til ny vurdering om prosjektfinansiering.


  5. Kommunestyret ber rådmannen utrede tiltak med kostnadsoverslag for vask av kjørka, eventuelt maling dersom det er nødvendig.

Dette legges fram som egen sak i kommunestyrets møte i mars, der en tar endelig stilling til tiltak.”

11


Driftsbudsjett 2012 - 2015


BUDSJETTSKJEMA 1A

HANDLINGSPROGRAM-PERIODEN (2012-KR)

R-2010

B-2011

2012

2013

2014

2015

1

Skatt på inntekt og formue

-41 441

-37 871

-40 296

-40 296

-40 296

-40 296

2

Ordinært rammetilskudd

-69 141

-87 720

-96 076

-96 076

-96 076

-96 076

3

Skatt på eiendom

0

-2 000

-6 784

-7 632

-10 176

-11 024

4

Andre direkte eller indirekte skatter

0

0

0

0

0

0

5

Andre generelle statstilskudd

-18 064

-6 602

-3 072

-2 875

-2 167

-2 118

5.1 Rente- og avdragskompensasjon PLO

-1 513

-1 546

-1 515

-1 488

-1 460

-1 433

5.2 Investeringskomp. reform '97

-228

-234

-230

-224

-218

-212

5.3 Momskompensasjon fra investeringsutg.

-12 322

-1 602

-806

-658

0

0

5.4 Tilskudd særlig ressurskrevende tjenester

-2 990

-2 576

0

0

0

0

5.5 Rentekompensasjon skoleanlegg

-101

-309

-391

-385

-378

-372

5.6 Rentekompensasjon kirkebygg

-129

-140

-130

-120

-111

-101

5.7 Vertskommunetilskudd asylmottak

-781

-195

0

0

0

0

6

Sum frie disponible inntekter

-128 646

-134 193

-146 228

-146 879

-148 715

-149 514

7

Renteinntekter og utbytte

-8 717

-4 790

-4 840

-4 904

-4 999

-5 095

7.1 Renter av bankinnskudd

-3 211

-650

-700

-764

-859

-955

7.2 Utbytte Agder Energi AS

-5 506

-4 140

-4 140

-4 140

-4 140

-4 140

8

Renteutgifter, provisjoner og andre finansutg.

7 409

8 589

9 565

10 612

11 370

11 855

8.1 Fastrente 130 mill, 3,52% til 09.09.2016

4 576

4 576

4 576

4 576

8.2 Renteutgifter på eksisterende gjeld (p.t.-rente)

7 409

8 125

4 550

4 750

4 838

4 814

8.3 Renteutgifter på ny gjeld (p.t.-rente)

464

439

1 286

1 956

2 465

9

Avdrag på lån

7 234

10 300

11 240

11 882

12 535

13 126

9.1 Avdrag på eksisterende gjeld

7 234

10 300

11 240

11 240

11 240

11 240

9.2 Avdrag på ny gjeld

0

642

1 295

1 886

10

Netto finansinntekter/-utgifter

5 926

14 099

15 965

17 590

18 907

19 886

11

Til dekning av tidl. års regnskapsm. merforbruk

0

0

0

0

0

0

12

Til ubundne avsetninger (disposisjonsfond)

8 010

18

838

13

Til bundne avsetninger

5 450

14

Bruk av tidl. års regnskapsm. mindreforbruk

-3 927

15

Bruk av ubundne avsetninger (disposisjonsfond)

-10

-5 052

-891

-27

16

Bruk av bundne avsetninger

-1 407

0

17

Netto avsetninger

8 116

-5 052

-891

-27

18

838

18

Overført til investeringsbudsjettet

3 080

641

484

526

0

0

19

Til fordeling drift

-111 524

-124 505

-130 670

-128 790

-129 790

-128 790

20

Sum fordelt til drift (enhetene/rammeområdene)

102 090

124 505

130 670

128 790

129 790

128 790

21

Merforbruk (+)/mindreforbruk (-)

-9 434

0

0

0

0

0

Posten ”Overført til investeringsbudsjettet” skal ved regnskapsavslutningen for 2012 justeres slik at den utgjør 60 % av faktisk mottatt MVA-kompensasjon fra investeringsutgifter.


BUDSJETTSKJEMA 1B

HANDLINGSPROGRAM-PERIODEN (2012-KR)

R-2010

B-2011

2012

2013

2014

2015

100

Administrasjonsenheten

9 873

10 430

11 460

11 390

11 390

11 390

110

Politisk virksomhet

2 112

2 595

2 020

2 010

2 010

2 010

211

Abel ungdomsskole

9 498

9 330

9 010

8 860

8 860

8 860

212

Gjerstad skole

9 116

9 680

10 090

10 030

10 030

10 030

213

Fiane skole

8 880

9 050

9 320

9 260

9 260

9 260

221

Visedal barnehage

1 865

8 570

9 800

9 740

9 740

9 740

310

Pleie og omsorg (310-319)

39 018

40 730

38 220

37 990

37 990

37 990

320

NAV

6 152

6 050

6 300

6 260

6 260

6 260

400

Familiehuset

9 777

10 340

10 860

10 790

10 790

10 790

600

Samfunn og teknikk

13 319

12 770

14 710

14 520

14 520

14 520

700

Tilskudd Kirkelig Fellesråd

1 276

1 260

1 310

1 300

1 300

1 300

701

Felles (1A)

-7 725

0

0

0

0

0

704

Avsatt lønnsoppgjør / AGA-sone 1a

-2 087

2 500

3 400

2 500

3 500

2 500

706

Fellesinntekter / fellesutgifter

1 016

1 200

4 170

4 140

4 140

4 140

Fordelt til drift

102 090

124 505

130 670

128 790

129 790

128 790

12


Investeringsprogram 2012 – 2015


Berettiget MVA-kompensasjon

2012

2013

2014

2015

Kommunehuset - ENØK-system

0

600

0

0

Lagerbygg Egddalen - Sanitæranlegg

1 200

0

0

0

Kart - Oppdatering av digitalt kartverk

0

0

300

0

Samfunn og teknikk - Bil utedrift

0

400

0

0

Samfunn og teknikk - Lift vedlikeholdsarbeid

250

0

0

0

Samfunn og teknikk - Traktor

0

0

450

0

Veier - Asfaltering Renstøl og Alvheim

0

260

0

0

Veier - Standardheving Vestølveien

1 500

1 000

0

0

Veier - Standardheving diverse veier

0

0

1 000

1 000

Gjerstad skole - Nye vinduer gymsal

0

0

0

300

HMS - Solavskjerming diverse bygg

0

100

100

0

Fiane skole - Arbeidsrom for lærere

150

0

0

0

IKT - Lokale investeringer utenom DDØ

930

930

930

930

Sum

4 030

3 290

2 780

2 230


Ikke berettiget MVA-kompensasjon

2012

2013

2014

2015

Brokelandsheia - Infrastruktur

5 000

3 000

3 000

0

Brokelandsheia - Utvikling / næring

300

300

500

1 000

Brokelandsheia (næring) - Salg tomter

-1 000

-1 000

-1 000

-1 000

Brokelandsheia Sør-Vest (bolig) - Infrastruktur

500

3 000

0

0

Brokelandsheia Sør-Vest (bolig) - Salg tomter

0

-2 000

-2 000

-2 000

Brokelandsheia Sør-Vest (bolig) - Planl. utvidelse

0

0

0

200

Lindeberga (boligområde, Kveim) - Investeringer

0

4 000

3 000

0

Lindeberga (boligområde, Kveim) - Salg tomter

0

0

-700

-1 200

Lindvollheia 2. byggetrinn - Investeringer

3 000

2 000

0

0

Lindvollheia 2. byggetrinn - Salg tomter

-500

-1 000

-1 000

-1 000

Boligsosialt - 4 boenheter (ett bygg) Lindvollheia

0

0

0

5 000

Boligsosialt - 2 robuste boliger

2 400

0

0

0

Sunde energisentral - Kjøp av gasstank

100

0

0

0

Pleie og omsorg - Biler hjemmetjenesten (3 stk)

420

0

750

0

Pleie og omsorg - Albert Hall, 1 kjellerleilighet

500

0

0

0

Pleie og omsorg - Albert Hall, 2 leil. hovedetasje

0

1 000

0

0

Startlån

5 000

5 000

5 000

5 000

Egenkapital KLP

100

100

100

100

Sum eksklusive salg av tomter

17 320

18 400

12 350

11 300


VAR (ikke berettiget MVA-kompensasjon)

2012

2013

2014

2015

VAR - Gjerstad renseanlegg, rehabilitering

0

0

500

3 000

VAR - Tilknytning Løite vannverk

300

0

0

0

VAR - Oppgradering ledningsnett

400

400

400

400

VAR - Vannbehandlingsanlegg, ferdigstilling

600

0

800

0

Sum

1 300

400

1 700

3 400


Oppsummering

2012

2013

2014

2015

Sum investeringer (inklusive startlån 5 000 hvert år)

22 650

22 090

16 830

16 930

Sum bruk av driftsmidler (Tilbakeført MVA-komp.)

-484

-526

0

0

Sum salg av tomter (avsettes til ubundet inv.fond)

-1 500

-4 000

-4 700

-5 200

Avsetning ubundet inv.fond (salg tomter + MVA-komp.)

1 984

4 526

4 700

5 200

Sum bruk av ubundet investeringsfond (Egenkap. KLP)

-100

-100

-100

-100

Sum låneopptak (herav 5 000 i Husbanken til startlån)

-22 550

-21 990

-16 730

-16 830

13


Gebyrer 2012


Rådmannens innstilling til gebyrer vedtas med unntak av vann og avløp, som skal ha følgende gebyrer:


Avg. 2011

eks. mva

Avg. 2012

eks. mva

Avg. 2012

inkl. mva

25 %

Vann

Påkoblingsgebyr

Kr/gang

14 968

14 968

18 710

Kategori 1 - 0 til 99 m2 - Abonnement + forbruk

Kr

2 495

2 704

3 380

Kategori 2 - 100 til 150 m2 - Abonnement + forbruk

Kr

3 263

3 501

4 376

Kategori 3 - 151 til 250 m2 - Abonnement + forbruk

Kr

4 556

4 843

6 053

Kategori 4 - Over 250 m2 - Abonnement + forbruk

Kr

5 419

5 737

7 171

Abonnementsgebyr - private

Kr

1 108

1 265

1 581

Abonnementsgebyr - næring og offentlige

Kr

2 217

2 530

3 163

Vannmåler

kr/m3

10,78

11,18

13,98

Abonnenter med egen trykkøkningsstasjon

Inntil 50% reduksjon på forbruksdelen etter søknad

Avløp

Påkoblingsgebyr

Kr/gang

14 968

14 968

18 710

Kategori 1 - 0 til 99 m2 - Abonnement + forbruk

Kr

4 942

4 942

6 177

Kategori 2 - 100 til 150 m2 - Abonnement + forbruk

Kr

6 399

6 399

7 999

Kategori 3 - 151 til 250 m2 - Abonnement + forbruk

Kr

8 853

8 853

11 066

Kategori 4 - Over 250 m2 - Abonnement + forbruk

Kr

10 489

10 489

13 111

Abonnementsgebyr - private

Kr

2 309

2 309

2 886

Abonnementsgebyr - næring og offentlige

Kr

4 619

4 619

5 774

Vannmåler

kr/m3

20,45

20,45

25,56


Kai Ove Sandåker la fram følgende forslag på vegne av Høyre, Venstre, Kr. F og Fr.P:


  1. Forslag til handlingsplan 2012 – 2015, årsplan 2012 og avgiftsfastsettelse (se vedlagte forslag). I forslaget ligger inne en frysing av eiendomsskatten for hele perioden. Likeledes fryses satsene for vann og avløpsavgifter på dagens nivå. Øvrige avgifter som i formannskapets innstilling. Investeringsbudsjettet er styrket med inntekter fra salg av kommunale boliger på kr 1 mill i 2012 og 2013.

  2. Det settes av kr 250 000,- i 2012 til ytre oppussing av Gjerstad kirke. Midlene tas fra disposisjonsfond og overføres til enhet for samfunn og teknikk.

  3. Det settes av kr 200 000,- til et tilflytnings- og profileringsprosjekt i 2012. Midlene tas fra disposisjonsfond, og overføres enhet for samfunn og teknikk.

  4. Det settes av kr 150 000 til hver av de tre skolene i 2012, totalt kr 450 000,-. Midlene skal på barneskolene brukes til tidlig innsats på de minste trinnene samt styrking av norskopplæring av fremmedspråklige. På ungdomsskolen brukes midlene til styrking av realfagene. Rådmannen styrer tildelingen av disse midlene. Midlene tas fra disposisjonsfond, og overføres til de tre skolene.

  5. Det settes av kr 50 000,- til styrking av frivillighetssentralen i 2012. Midlene tas fra disposisjonsfond og overføres til enhet for samfunn og teknikk.

  6. Det settes av kr 75 000,- i 2012 til kulturlandskapspleie. Midlene tas fra disposisjonsfond og overføres enhet for samfunn og teknikk.

  7. Det settes av kr 50 000,- i støtte til kommunikasjon/busstilbud i 2012 dersom det kan etableres et frivillig ungdomsklubbtilbud. Midlene tas fra disposisjonsfond og overføres til enhet for samfunn og teknikk.

  8. Det settes av kr 100 000 i 2012 for å få til et busstilbud i helgene fra Øvrebygda til Brokelandsheia som kommuniserer med øvrig busstilbud fra Brokelandsheia. Midlene tas fra disposisjonsfond og overføres til enhet for samfunn og teknikk.

    14


  9. Gjerstad kommune innfører et forsøk med kommunal kontantstøtte til 2-åringer på 4000,-/mnd.

  10. Rådmannen bes fremme et budsjettforslag for 2013 uten eiendomsskatt

  11. Opprettholdelse av kjøkkenet og dagsenteret på omsorgssenteret. Dette ligger innbakt i rammen. “


BUDSJETTSKJEMA 1A

HANDLINGSPROGRAM-PERIODEN (2012-KR)

R-2010

B-2011

2012

2013

2014

2015

1

Skatt på inntekt og formue

-41 441

-37 871

-41 296

-42 046

-42 796

-43 546

2

Ordinært rammetilskudd

-69 141

-87 720

-96 076

-96 826

-97 826

-98 826

3

Skatt på eiendom

0

-2 000

-3 392

-3 392

-3 392

-3 392

4

Andre direkte eller indirekte skatter

0

0

0

0

0

0

5

Andre generelle statstilskudd

-18 064

-6 602

-3 072

-2 875

-2 167

-2 118

5.1 Rente- og avdragskompensasjon PLO

-1 513

-1 546

-1 515

-1 488

-1 460

-1 433

5.2 Investeringskomp. reform '97

-228

-234

-230

-224

-218

-212

5.3 Momskompensasjon fra investeringsutg.

-12 322

-1 602

-806

-658

0

0

5.4 Tilskudd særlig ressurskrevende tjenester

-2 990

-2 576

0

0

0

0

5.5 Rentekompensasjon skoleanlegg

-101

-309

-391

-385

-378

-372

5.6 Rentekompensasjon kirkebygg

-129

-140

-130

-120

-111

-101

5.7 Vertskommunetilskudd asylmottak

-781

-195

0

0

0

0

6

Sum frie disponible inntekter

-128 646

-134 193

-143 836

-145 139

-146 181

-147 882

7

Renteinntekter og utbytte

-8 717

-4 790

-5 392

-5 825

-5 836

-5 826

7.1 Renteinntekt/avkastning plasseringer

-3 211

-650

-700

-650

-661

-651

7.2 Utbytte/garantiinnt. fra lån Agder Energi AS

-5 506

-4 140

-4 692

-5 175

-5 175

-5 175

8

Renteutgifter, provisjoner og andre finansutg.

7 409

8 589

9 635

10 231

10 613

10 680

8.1 Fastrente 130 mill, 3,52% til 09.09.2016

4 576

4 576

4 576

4 576

8.2 Renteutgifter på eksisterende gjeld (p.t.-rente)

7 409

8 125

4 550

4 157

3 763

3 370

8.3 Renteutgifter på ny gjeld (p.t.-rente)

464

509

1 498

2 274

2 734

9

Avdrag på lån

7 234

10 300

11 240

12 022

12 825

13 501

9.1 Avdrag på eksisterende gjeld

7 234

10 300

11 240

11 240

11 240

11 240

9.2 Avdrag på ny gjeld

0

782

1 585

2 261

10

Netto finansinntekter/-utgifter

5 926

14 099

15 483

16 428

17 602

18 355

11

Til dekning av tidl. års regnskapsm. merforbruk

0

0

0

0

0

0

12

Til ubundne avsetninger (disposisjonsfond)

8 010

827

1 667

13

Til bundne avsetninger

5 450

14

Bruk av tidl. års regnskapsm. mindreforbruk

-3 927

15

Bruk av ubundne avsetninger (disposisjonsfond)

-10

-5 052

-1 441

-502

-281

16

Bruk av bundne avsetninger

-1 407

0

17

Netto avsetninger

8 116

-5 052

-1 441

325

-281

1 667

18

Overført til investeringsbudsjettet

3 080

641

484

526

0

0

19

Til fordeling drift

-111 524

-124 505

-129 310

-127 860

-128 860

-127 860

20

Sum fordelt til drift (enhetene/rammeområdene)

102 090

124 505

129 310

127 860

128 860

127 860

21

Merforbruk (+)/mindreforbruk (-)

-9 434

0

0

0

0

0


BUDSJETTSKJEMA 1B

HANDLINGSPROGRAM-PERIODEN (2012-KR)

R-2010

B-2011

2012

2013

2014

2015

100

Administrasjonsenheten

9 873

10 430

11 460

11 460

11 460

11 460

110

Politisk virksomhet

2 112

2 595

2 020

2 020

2 020

2 020

211

Abel ungdomsskole

9 498

9 330

8 910

8 910

8 910

8 910

212

Gjerstad skole

9 116

9 680

10 090

10 090

10 090

10 090

213

Fiane skole

8 880

9 050

9 320

9 320

9 320

9 320

221

Visedal barnehage

1 865

8 570

9 550

9 100

9 100

9 100

310

Pleie og omsorg (310-319)

39 018

40 730

37 350

37 350

37 350

37 350

320

NAV

6 152

6 050

5 950

5 950

5 950

5 950

400

Familiehuset

9 777

10 340

10 860

10 860

10 860

10 860

600

Samfunn og teknikk

13 319

12 770

14 820

14 820

14 820

14 820

700

Tilskudd Kirkelig Fellesråd

1 276

1 260

1 310

1 310

1 310

1 310

701

Felles (1A)

-7 725

0

0

0

0

0

704

Avsatt lønnsoppgjør / AGA-sone 1a

-2 087

2 500

3 500

2 500

3 500

2 500

706

Fellesinntekter / fellesutgifter

1 016

1 200

4 170

4 170

4 170

4 170

Fordelt til drift

102 090

124 505

129 310

127 860

128 860

127 860

Justering fra året før

0,00 %

0,00 %

0,00 %

15


FORUTSETNINGER

ENDRINGER HER OVERFØRES AUTOMATISK TIL 1A

2012

2013

2014

2015

Rentesats p.t.

3,50 %

3,50 %

3,50 %

3,50 %

Gammel gjeld med p.t.-rente

130 000

118 760

107 520

96 280

Gjennomsnittlig likviditet gjennom året

20 000

18 559

18 884

18 603

Resultat Agder Energi AS

680 000

750 000

750 000

750 000

Sats eiendomsskatt

2,00 ‰

2,00 ‰

2,00 ‰

2,00 ‰

Sum investeringer berettiget MVA-komp.

4 030

3 290

(Føres i inv)

(Føres i inv)


Kai Ove Sandåker la også fram følgende forslag til framtidig budsjettbehandling:


”Budsjettforslagene fra både posisjon og opposisjon skal være offentlig kjent senest i siste formannskapsmøte før jul, før endelig budsjettbehandling i kommunestyret.”


Det ble først votert alternativt mellom pkt. 1 i forslaget fra Kai Ove Sandåker mot pkt. 1-3 i forslaget fra Knut Hagelia.

Knut Hagelia sitt forslag ble vedtatt med 11 stemmer. 10 representanter stemte for forslaget fra Kai Ove Sandåker.


Deretter ble det votert punktvis over punktene 4 og 5 i forslaget fra Knut Hagelia. Pkt. 4 og 5 i Knut Hagelias forslag ble enstemmig vedtatt.


Så ble det votert punktvis over punktene 2-11 i forslaget fra Kai Ove Sandåker.

Forslaget fra Kai Ove Sandåker fikk 10 stemmer for alle punktene og falt. 11 representanter stemte imot på alle punktene.


Til slutt ble det votert over forslaget fra Kai Ove Sandåker om framtidig budsjettbehandling. Forslaget ble enstemmig vedtatt.


PS 11/28 Valg av ny møtefullmektig til forliksrådet


Rådmannens innstilling:

Som ny møtefullmektig til forliksrådet i stedet for Tonje Berger Ausland velges Vigdis Brubakken.

Saksprotokoll i Kommunestyret - 14.12.2011


Enstemmig vedtatt etter innstillinga.


PS 11/29 Forslag på kandidater til nye styrer i helseforetakene i Helse Sør-Øst


Rådmannens innstilling:

Gjerstad kommunestyre fremmer følgende begrunnede forslag på folkevalgte kandidater til styret for Helse Sør-Øst RHF for perioden 2012 – 2014:


image

Begrunnelse:

16


image

Begrunnelse:


image

Begrunnelse:


Saksprotokoll i Kommunestyret - 14.12.2011


Kai Ove Sandåker foreslo Birger Westlund og la fram begrunnelse på fastsatt skjema.


Knut Hagelia foreslo Tone Vestøl Bråten og Ole Einar Seierdalen som kandidater og opplyste om at begrunnelse vil bli meddelt ordføreren i etterkant av kommunestyremøtet.


Rådmannens innstilling med forslag til kandidater fra Sandåker og Hagelia ble enstemmig vedtatt.


PS 11/30 Eventuelt


Saksprotokoll i Kommunestyret - 14.12.2011


Under eventuelt tok representanten Rune Hagestrand opp en artikkel i AAB om hans uttalelse om Agderfjell i et formannskapsmøte og understreket at hans uttalelse om å få en statusrapport om Agderfjell-saken i hvert formannskap og også i hvert kommunestyremøte er alvorlig ment.


Ordføreren orienterte om at det 12. mars blir felles kommunestyremøte i Østre Agder.

image Gjerstad kommune Møteinnkalling


Utvalg: Kommunestyret

Møtested: kommunestyresalen, Almuestaua Dato: 14.12.2011

Tid: 16:00


Evt. gyldige forfall meldes til utvalgssekretær, Kai Høgbråt, tlf.: 37119750 – eller pr. e-post: kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no - som sørger for innkalling av vararepresentanter.

image

Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.


Fra Arbeiderpartiet har Tanja Øverland har meldt forfall. 1. vararepresentant, Alf Fjelstad, innkalles til å møte.


Innkalling er sendt til:

Navn


Funksjon


Representerer

Kjell Trygve Grunnsvoll

Ordfører

SP

Ragnhild Løvdal

Medlem

H

Kai Ove Sandåker

Medlem

V

Arne Bjørn Sunde

Medlem

SP

Knut Hagelia

Medlem

AP

Inger Haldis Løite

Varaordfører

AP

Håkon Sundsli

Medlem

AP

Knut Erik Ulltveit

Medlem

SP

Eddny Øybekk

Medlem

KRF

Birger Westlund

Medlem

H

Tone Elisabeth Sølvberg

Medlem

FRP

Jan Fred Pedersen

Medlem

FRP

Rune Hagestrand

Medlem

H

Åse Kristine Mæsel Trydal

Medlem

SP

Guro Hem Vevstad

Medlem

SP

Ole Einar V. Seierdalen

Medlem

AP

Lasse Fosse

Medlem

AP

Tanja Øverland

Medlem

AP

Rolf Arne Skogli

Medlem

H

Gunnar Fløystad

Medlem

H

Morten Sverre Presthagen

Medlem

H

Saksliste


Saksnr Innhold

image

PS 11/20 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

PS 11/21 Referatsaker

Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

Sørlandet sykehus HF: Strategiplan 2012 - 2014 (kan lastes ned her: http://sshf.no)

Stemmerettskomiteen: Stemmerettsjubileet 1913-2013 i kommuner og fylker (deles ut i møtet)

Agder energi: Veileder til Agder kommunenes eierskap i Agder energi (deles ut i møtet)

Miljøverndepartementet: Trykksak; Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (deles ut i møtet)

Gjerstad skole: Referat fra samarbeidsutvalgsmøte/ Skolemiljøutvalgsmøte 10.11 2011 (deles ut i møtet)

Ordfører: Brev til Aust-Agder fylkeskommune: Øvre Gjerstad – Kollektivtilbud i helgene

Agder energi: Referat fra eiermøte den 25.11.11 (deles ut i møtet)

Agder energi: Grunnlag for utbytte for regnskapsåret 2011 (deles ut i møtet)

Agder energi: Nyhetsbrev nr. 3/2011 (deles ut i møtet)

PS 11/22 Barnehageplan 2011-2023

PS 11/23 Kategorisering av avslutning av driftsfond

PS 11/24 Budsjettregulering 2011

PS 11/25 HMS handlingsplan for 2012

PS 11/26 Deltakelse i Agder Wood sin satsing på bærekraftig og energieffektiv boligutvikling - Brokelandsheias nye boligområde som forbildeprosjekt

PS 11/27 Handlingsprogram 2012-2015, årsplan 2012 og avgiftsfastsettelse for 2012

PS 11/28 Valg av ny møtefullmektig til forliksrådet

PS 11/29 Forslag på kandidater til nye styrer i helseforetakene i Helse Sør-Øst PS 11/30 Eventuelt

PS 11/20 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

PS 11/21 Referatsaker


Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

Sørlandet sykehus HF: Strategiplan 2012 - 2014 (kan lastes ned her: http://sshf.no)

Stemmerettskomiteen: Stemmerettsjubileet 1913-2013 i kommuner og fylker (deles ut i møtet)

Agder energi: Veileder til Agder kommunenes eierskap i Agder energi (deles ut i møtet)

Miljøverndepartementet: Trykksak; Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (deles ut i møtet)

Gjerstad skole: Referat fra samarbeidsutvalgsmøte/ Skolemiljøutvalgsmøte


    1. 2011 (deles ut i møtet)


      Ordfører: Brev til Aust-Agder fylkeskommune: Øvre Gjerstad – Kollektivtilbud i helgene

      Agder energi: Referat fra eiermøte den 25.11.11 (deles ut i møtet)


      Agder energi: Grunnlag for utbytte for regnskapsåret 2011 (deles ut i møtet) Agder energi: Nyhetsbrev nr. 3/2011 (deles ut i møtet)

      image

      Gjerstad kommune

      Administrasjonsenheten

      Saksfremlegg


      Dato: Arkivref:

      05.12.2011

      2011/1595-1 / A10

      Bente Glundberg 37 11 97 45

      bente.glundberg@gjerstad.kommune.no


      Saksnr

      Utvalg

      Møtedato

      11/22

      Kommunestyret

      14.12.2011


      image

      Barnehageplan 2011-2023


      Rådmannens innstilling:

      Barnehageplan for 2011-2023 godkjennes som den foreligger.


      Vedlegg:

      • Barnehageplan for 2011-2023


Saksopplysninger:

Barnehageplanen tar utgangspunkt i eksisterende barnehageplan for 2008-16 vedtatt av kommunestyret i januar 2009. Ny plan tar utgangspunkt i vedtatt budsjett for 2011, og antall barn som har plass i Visedal barnehage pr. desember 2011.

Barnehagens økonomiske rammer får konsekvenser for bemanning og antall barn. Kommunen har plikt til å oppfylle barns rett til barnehageplass.


I barnehageplan for 2008-16, vedtok kommunestyret en videreføring av en bevisst praksis for kvalitetsheving, ved å øke pedagog tettheten i barnehagen. Målsettingen var en barnehageplass av god kvalitet til alle som ønsker det. Det er ansatt førskolelærere/pedagoger fremfor assistenter eller fagarbeidere. Hver gruppe (18/9 barn) har 2 pedagoger og en fagarbeider/assistent, (i stedet for 2 fagarbeidere og 1 førskolelærer) Økonomisk skiller det ca. kr 40.000 i lønn mellom førskolelærer og fagarbeider.

Tilsyn fra Fylkesmannen foretatt i september 2011 var svært positivt for kommunen som barnehagemyndighet og eier. Visedal barnehage fikk svært positive tilbakemeldinger på kvalitet og innhold. Det ble ikke gitt noen avvik. Tilsyn foretatt av kommunen, ved barnehagefaglig i september 2011, viser at bemanning står i forhold til antall barn over/under 3 år.

Barnehagen har tatt opp alle barn med rettighet, (født innen utgangen av august), som søkte til hovedopptaket i 2011. I tillegg ble det politisk vedtatt opptak av barn født i løpet av høsten, uten rettighet. I og med at 2010 var et år med et høyt fødselstall, ble svært mange barn små barn tatt opp i barnehagen fra august, og utover høsten ble også de uten rettighet tatt inn i barnehagen. De økonomiske rammene ble noe øket, for det var nødvendig med bemanningsøkning, da barn under 3 teller for 2. Det ble ikke gitt økning til de 4 barn uten rettighet som ble vedtatt tatt opp i løpet av høsten. Bemanning i barnehage må følge barnehagelovens krav til pedagogisk norm.

Utover det skal bemanningen være tilstrekkelig til å drifte forsvarlig og sørge for det enkelte barns utvikling, som beskrevet i planen. Kunnskapsdepartementet har i en veileder klargjort kravet til pedagogisk norm, 1 pedagog/førskolelærer pr. 18 barn over 3/9 under tre, dersom barnetallet overstiger dette antall, må der økes med 100% pedagog. Visedal er godt innenfor pedagogisk norm. Pr. september 2011 var det 3,45% førskolelærerstillinger utover norm. Det er likevel innenfor en grunnbemanning på 3 voksne, dvs. 6 barn over 3 år/3 barn under 3år pr som er det ”vanlige ”i barnehage Norge, som beskrevet i planen. De fleste private barnehager følger minimumskravet i barnehageloven for norm for pedagogisk bemanning.

Kunnskapsdepartementet har sendt ut en veileder som øker kravet til pedagoger. Der man før har kunnet ansette i prosent når barnetallet overstiger normen, må man nå ansette ekstra pedagog i 100% stilling. Man har anledning til å se hele barnehage hus samlet, dvs. si Alvheim og Renstøl separat.

Personalet arbeider turnus for å dekke åpningstiden. Bemanningen beregnes ut fra antall barn og alder. Fra 2011 er det ikke lenger tildelt allmennpedagogisk styrkingstiltak. Barnehagen har dermed ikke lenger ekstra midler til å jobbe forebyggende med tilpasset opplæring.


Som en konsekvens av varslede økonomiske rammer for 2012 kan det bli aktuelt å se nærmere på bemanningsstrukturen. Bemanningstettheten må også vurderes.


Kommunen har ansvar for at det er tilstrekkelig med barnehageplasser slik at barn med rett til plass får tilbud. Det er krav til et årlig hovedopptak. Med dagens barnetall er det tilnærmet full kapasitetsutnyttelse i Visedal barnehage, dette gjelder avdeling Renstøl og avdeling Alvheim. Tall fra SSB viser en befolkningsøkning i årene fremover som der ikke er plass til i eksisterende lokaler.


Rådmannens vurdering/merknader:

Gjerstad kommune har plikt til å oppfylle kravet om barnehageplasser til barn med rettigheter. Innenfor dagens økonomiske rammer er det ikke rom for å gå utover lovens minimumskrav til opptak av barn. Bare barn med lovfestet rett kan tas inn. Opprettholdes antall barn i barnehage pr desember 2011, og vi får en befolkningsøking jf tall fra SSB, vil det likevel være behov for opprettelse av noen nye barnehage plasser på sikt. Det kan derfor relativt snart bli behov for en snarlig utbygging av en avdeling småbarnsplasser 0-3 år, for 9-12 barn, på Alvheim.

Gjerstad kommune ønsker å opprettholde den gode kvalitet på barnehage tilbudet. Barnehage er en del av livslang læring, tidlig innsats er et mål i kommuneplanen. Bemanningen må være slik at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal drives i henhold til de krav som stilles i lov om barnehager. Rammeplanen stiller helt spesifikke krav til barnehagens personale. Det er strenge krav om dokumentasjon og evaluering.

Der må tas stilling til om Gjerstad kommune skal opprettholde satsing på pedagogisk bemanning og øvrig bemanningsnorm pr. barn. Tilbudet må først og fremst sikre at

barnehagelovens krav opprettholdes. Det betyr at hvert enkelt barn får det pedagogiske tilbudet, gis den trygghet og god stabil voksenkontakt, og den individuelle oppfølgingen det har krav på.


Melding om vedtak sendes til:

image

BARNEHAGEPLAN

Gjerstad kommune 2011-2023

Forslag til barnehageplan pr 01.12.2011.

INNHOLDSFORTEGNELSE

1. Kommunale føringer …………………………………………………………… side 3 2. Lov og regelverk ……………………………………………………………… side 4/5 3. Kvalitet og innhold ……………………………………………………………… side 6 4. Dagens tilbud …………………………………………………………………… side 7

5. Påvirkning etterspørsel ………………………………………………………… side 8 6. Tiltaksplan ……………………………………………………………………… side 8

  1. KOMMUNALE FØRINGER Kommuneplan 2011 -23

    Barn og unge skal møte omsorg og respekt, i familien, i møte med kommunale tjenester, i familiehuset, pleie og omsorg, barnehage og skole.

    Hovedmålsetting oppvekst: Barn og unge skal ha et trygt oppvekstmiljø i hjem, barnehage, skole og fritid, som fremmer personlig utvikling og tilhørighet.

    Barn som opplever utfordringer i forhold til helse, funksjon eller livssituasjon, skal fanges opp så tidlig som mulig, og sikres individuell oppfølging og tilrettelegging. Målet er å legge grunnlaget for et godt og meningsfylt liv ut fra den enkeltes forutsetninger.

    Ved siden av hjemmet, er barnehage og skole den viktigste arena i kommunen, der barna gjennom leik og kunnskap, gis muligheter til å vokse opp, og utvikle seg til gode sunne og harmoniske samfunnsborgere. Det er viktig at personalet i barnehage og skole setter av tid til utviklingsarbeid gjennom refleksjon over pedagogisk praksis, pedagogisk erfaring, bruk av pedagogisk verktøy, pedagogisk samhandling og pedagogisk profil.


    Kommunen skal legge til rette for at Gjerstad blir et attraktivt sted å bosette seg for yngre mennesker og familier med barn.

    Gjerstad kommune ønsker å legge til rette for en netto befolkningsvekst i perioden der barnefamilier og yngre mennesker utgjør grunnlaget for dette.


    Gjerstad kommune skal sikre at kommunens tjenester har god kvalitet og godt omdømme gjennom kompetente tjenesteytere, forutsigbarhet, effektivitet og samhandling.


    Det er i kommuneplanen lagt føringer for utvikling av Kirkebygda, med utbygging ved Mostad, Lindeberg/Kveim og Tollnes. Dette kan medføre økt tilflytting til kommunen.


    Visedal barnehage


    Fra Visedal barnehages pedagogiske plan; ”Barna i Gjerstad skal møte en barnehage der de blir møtt med Trygghet, Leikenhet, Respekt og Energi”, en fantasifull verden der det utrolige skal skje”. Fra hovedmålsettinger for barnehagen i

    kommunens handlingsplan: Barnehagen må ha en personaldekning som er tilstrekkelig for å møte varierende behov i barnegruppa. Rekruttering av kvalifisert personalet er svært viktig. Samhandling med andre enheter er en forutsetning i forebyggende arbeid. Barnehagen er svært viktig i arbeidet med levekårsutvikling i kommunen. Høy kvalitet på barnehagens faglige innhold har hovedfokus.

  2. LOVER OG REGELVERK


    Hvem er planen for?

    Barnehageplanen skal være et styringsredskap for kvalitet og utvikling for kommunale barnehager i Gjerstad kommune.


    Lov og regelverk

    Barnehagen skal drives i samsvar med Lov om barnehager med forskrifter av 17.06.2005.

    Barnehagens innhold er basert på Rammeplanen for barnehager (01.08.2006). Rammeplanen er et styrings og kvalitetsverktøy, og en forskrift til barnehageloven. Barnehagen har en viktig rolle som oppvekst og læringsarena for barn under opplæringspliktig alder. Barnehagen skal støtte barns utvikling ut fra deres egne forutsetninger og gi det enkelte barn og barnegruppen utfordringer. Barnehagen skal gi barn omsorg og nærhet. Et kompetent personale er den viktigste forutsetningen for å lykkes med en god barnehage. Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse.


    Barnehageloven stiller krav om bemanning. Det skal være tilstrekkelig bemanning slik at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal drives i forhold til krav til formål og innhold, som fremgår av formålsbestemmelse, innholdsbestemmelse, bestemmelse om barns rett til medvirkning og rammeplan for barnehagens oppgaver og innhold. Det stilles krav i loven om at barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse.


    Høsten 2011 ble 4 barn som søkte hovedopptaket, men ikke oppfylte kriteriene(fylte 1 år etter 31.8) tatt inn i barnehagen.

    En økning av antall barn i løpet av budsjettet året, kan medføre krav om bemanningsøkning. En veiledende norm for grunnbemanning i Norge, har vært 6 barn pr. ansatt for barn over 3 år, og 3 barn pr ansatt under 3 år. Strammere økonomiske rammer for barnehagen kan gjøre det nødvendig å se på bemannings struktur og vurderer bemanningstetthet.

    Gjerstad kommune har oppfylt kravet i barnehageloven til norm for pedagogisk bemanning. Jf. dagens barnetall må det være minimum 9 pedagoger. Visedal barnehage har ved omgjøring av assistentstillinger bevisst styrket den pedagogiske kompetansen, og har i dag 12 pedagoger ansatt. Dette har vært en bevisst kvalitetssatsing ved omgjøring av stillinger. Dette innebærer ikke flere ansatte i barnehagen. Fram til 1.1 2011 var barnehagens bemanning også styrket med allmennnpedagogiske ressurser. I forbindelse med rammefinansiering er midlene ikke lenger øremerket, og ressursen ble fjernet i barnehagens budsjett for 2011. Muligheten til å jobbe forebyggende er dermed redusert.

    Det har de siste årene vært en stor økning av små barn, dvs. 1-åringer, som trenger nærhet fast og god voksenkontakt.


    Kommuner har utgifter i forbindelse med utøvelse av barnehagemyndighet overfor kommunale og private barnehager; tilsyn, veiledning, godkjenning, samordnet opptak med mer. Denne utgiften har ikke private eiere/drivere. Private barnehagers kostnader til bemanning er noe lavere enn kommunale barnehager. Dette har blant annet sammenheng med utgifter til pensjoner (minimumsnivå) og rekruttering av personell. Det er også en lavere andel barn med spesielle behov og tilleggsressurser i private barnehager. Likeverdig behandling av private barnehager vil, når det er 100% innfaset, innebære at kommuner kan stille krav om likeverdige lønns og arbeidsvilkår overfor private barnehageeiere.

    Departementet har kommet med en veileder til norm for pedagogisk bemanning som gir en presisering av kravet og innebærer økt krav til pedagogisk bemanning. Tidligere kunne man

    beregne en prosent andel økning av pedagoger i forhold til øking av antall barn. Nå kreves 100% økning av pedagog dersom barnetallet går over lovens norm. (eks fra 9 til 10 barn, fra 18- 19 barn.). Dette får ikke konsekvenser for Visedal barnehage. i dag, som har flere pedagogstillinger pga. omgjøring fra assistent- stillinger.


    Nasjonale mål og føringer

    Fra 2010 er det innført lovfestet rett til barnehageplass etter fylte 1 år.

    Regjeringens mål i barnehagepolitikken var full barnehagedekning. Det er så å si oppnådd. Regjeringens mål er nå :


    Kommunalt ansvar

    Kommunen er barnehagemyndighet og barnehageeier. Fra Lov om barnehager

    §8; ”Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning, og påse at barnehagen drives i samsvar med gjeldende regelverk. Kommunen har plikt til å sørge for at det finnes et tilstrekkelig antall barnehageplasser for barn under opplæringspliktig alder. Utbyggings og driftsmønster skal tilpasses lokale forhold og behov”. Kommunen er forpliktet til å oppfylle retten til barnehageplass.


    Kommunen som myndighet skal føre tilsyn med barnehagevirksomheten. Kommunen skal rapportere til staten via fylkesmannen. Staten fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet via fylkesmannen.

  3. KVALITET OG INNHOLD


    Barnehagevirksomheten i Gjerstad omfatter Visedal barnehage, og består av 2 hus: Avdeling Alvheim og avdeling Renstøl, som er lokalisert i hver sin ende av bygda. Barnehagetilbudet i kommunen sees under ett, og er organisert med 1

    enhetsleder. Jf. barnehagelovens § 17 skal barnehager ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse. Det kan i særskilte unntakstilfeller være rom for at flere barnehager samler sine ressurser i et team. Styrer eller styrerteamet skal ha daglig oppfølging av hver enkelt barnehage. Styrerressursen i Visedal barnehage bør vurderes øket.


    Kommunens barnehagetilbud er kommunalt drevet.

    I barnehagen har kommunen valgt å øke pedagog tettheten. Det er satset

    bevisst på å ansette flere pedagoger, for å øke kvaliteten på tilbudet. Det er ikke flere ansatte, men det er ansatt pedagoger fremfor assistenter/fagarbeidere.

    Som rekruttering er dette også et viktig virkemiddel.

    Barnehagen har fra 2011 grunnet reduserte rammer, måttet redusere åpningstiden. Det gis fortsatt tilbud om fleksible plasser, slik at foresatte kan søke den plassen de har behov for. Åpningstiden er nå fra kl.7.00 til kl. 16.30.

    Det er fortsatt mange foresatte som pendler til arbeid.

    .

    Barnehage- bygningene er organisert som baser. Det er 4 baser. Småbarnsplassene er i all hovedsak lagt til nybygget ved avdeling

    Renstøl. Her er det organisert i 2 småbarnsbaser, en for 1 åringer, 1 for 2 åringer, og en base for de eldste. Mange av de yngste barna fra hele kommunen får tilbud om plass her. De ansatte har etter hvert fått god kompetanse og erfaring til arbeid med denne aldersgruppen. Organisering av aldersgrupper er avhengig av de til enhver tid økonomiske rammer. Dagens organisering er basert på budsjett for 2011.

    Foresatte til barn i aldersgruppen 0-3 år som

    søker Alvheim, blir i stor grad henvist til Renstøl. Unntaket her er søsken som bør ha plass i samme barnehagehus. Barnehagen bestreber seg på å ha et tett samarbeid på tvers av begge barnehagebygg, og det er ikke nødvendig å gå i barnehage i den skolekretsen du bor i. Barna vil ha venner og kjennskap til skole på tvers av begge barnehagebyggene.


    Det er utarbeidet en handlingsplan for overgang barnehage/skole. Barnehagene er en del av det helhetlige opplæringsløpet. Foresatte og barn skal ha forutsigbarhet i overgangen fra barnehage til skole, og det skal være sammenheng i tilbudet. Samarbeidet skal videreutvikles og styrkes.


    Barnehagen i Gjerstad holder stengt 4 uker i sommerferien.


    Barn, som har spesielle behov, får tilbud om individuell oppfølgingsplan. Dette gjøres i samarbeid med de foresatte. Barnehagen har egen spesialpedagog i full stilling. Barnehagen arbeider svært godt med tilpasset opplæring.


    Barnehagen i Gjerstad følger departementets krav om kompetanseutviklingsplaner for de ansatte.

    Kommunene i øst regionen samarbeider om felles kurs og kompetansetiltak for barnehageansatte.


    Gjerstad kommune har hatt tilsyn fra fylkemannen på kommunens oppgaver som barnehagemyndighet og drift av barnehagen. Tilbakemeldingen var svært positiv. Det var ingen skriftelige avvik. Tilsynsmyndigheten påpekte muntlig at styreressursen var lav.

    Pedagogtettheten ble framhevet som svært positiv.

  4. DAGENS TILBUD


    Antall barn i barnehage/behov

    Det er pr.september- 2011, 112 barn i barnehage i Gjerstad. Av disse er i dag 51

    barn under 3 år. Det er forholdsvis mange små barn i barnehagen. Søknad til barnehage fra barn under tre år er økende i Gjerstad, og den samme erfaringen gjøres på

    landsbasis. De minste barna er stadig yngre når de starter i

    barnehagen. Dette har blant annet sammenheng med foresattes mulighet til tidskonto-ordning i permisjonstiden. Det er viktig at bemanningen tilpasses, da denne aldersgruppen har behov for høy voksentetthet.

    Fra Kostra tall 2010 ser vi at prosent andelen barn i barnehage fra 1-2 år er 82.5%. For aldersgruppen 3-5 år er den 100 %.

    Totalt andel barn mellom 1-5 år med barnehageplass er 94,1 %. Det er fortsatt noen barn i kommunen som ikke går i barnehage.

    Kostra tall for 2010 viser også at det er stadig flere småbarn i barnehagene og økningen var størst i aldersgruppen 1-2 år.

    Alle som søkte til hovedopptaket i 2011 og har rettighet på plass, er gitt et tilbud. Det er et årlig hovedopptak med søknadsfrist 1. mars. Det har vært kontinuerlig opptak gjennom året. Denne praksis bør vurderes og må sees i sammenheng med bemanning og budsjett. Det gir barnehagen lite kontinuitet og uforutsigbarhet, men det gir foresatte et godt tilbud.

    Det bør også vurderes om det skal tas opp barn som ikke er prioritert dovs, har rettighet på plass (fyller 1 år etter 31.8).

    Dekningsgrad og barnetall baserer seg på tall fra september 2011, og på budsjett for 2011. reduserte rammer kan medføre redusert tilbud.


    Antall barn i kommunen, tall fra SSB

    Befolkningstall fra SSB, moderat vekst, viser en økning på ca 15 barn fra 2010 – 2022, og frem mot 2018 en økning på ca. 10 barn. Nye utbyggingsområder og tilflytting, kan gi større endringer og medføre en større økning av veksten. Det er meldt tilflytting av 4 flyktninger i førskolealder i november 2011.


    Antall plasser/areal i 2008

    Godkjent netto leke og oppholdsareal i barnehagen totalt, fordelt på begge hus, er

    540.9 m2. Arealnormen er 4m2 over 3 år og 5.3 m2 under 3år. Dette samsvarer

    med departementets veiledende norm. Det er ikke plass til flere barn ved avdeling Alvheim. Avhengig av antall barn under tre år (krever større plass) er det litt ledig kapasitet ved Renstøl (2-3 barn).

    Organiseringen av barnehagen (antall små/store barn) har betydning for antallet barn som kan tas opp.

  5. PÅVIRKNING/ETTERSPØRSEL


    Forhold som påvirker etterspørsel etter barnehageplasser er:

    Kontaktstøtteordningen – fjernes nå for 2 åringer, men økes for 1 åringer, kan redusere 1 åringer, men øke for 2 åringer. Regjeringen har lagt inn en økning av antall barnehageplasser i statsbudsjettet.

    Arbeidsmarkedet – lav arbeidsledighet eller høy ledighet.

    Økt tilflytting til kommunen, også i forbindelse med arbeidsinnvandring/flyktninger. Tilgjengelighet – åpningstid

    Syn på barnehage, - barnehager blir i større grad sett på som en del av en

    livslang lærings- prosess med sammenheng til skole. Flere søker på grunn av dette. Mer fokus på kvalitet i innholdet fra statlig hold.


  6. TILTAKSPLAN 2008- 2016

    Fødselstall for 2010, viste at det var ca 10 barn som ikke ble søkt inn i barnehagen til hovedopptak i 2011. I 2010 ble det født forholdsvis mange barn i Gjerstad. Det kan bety en økning av søkere i løpet av vinteren 2011, og til hovedopptaket i 2012.

    Erfaringer fra landet for øvrig har vist økt antall søkere fra aldersgruppen 0-1

    år. Endring i kontantstøtteordningen kan medføre økt etterspørsel. Lovfestet rett til plass, stiller krav til kommunen. Det vil bli gitt bøter dersom rettigheten ikke oppfylles.


    Ved Visedal barnehage avd. Renstøl er det arealmessig jf arealnorm plass til en liten økning i antall barn. Organiseringen av barnegruppene er imidlertid avgjørende for det totale antall barn som barnehagen kan ta i mot.

    Barnehagen har i dag mange barn, og svært mange er under 3 år. Det vil bli utfordringer i forhold til romløsinger og organisering. Visedal barnehage synes i dag å ha nådd tilnærmet maksimal kapasitetsutnyttelse basert på det antall og aldersammensetning pr september 2011.


    Det er ikke plass til flere barn innenfor godkjent areal på Alvheim. For å kunne møte en mulig befolkningsøking og møte behovet for barnehageplasser til alle kan det raskt bli behov for utbygging av Alvheim.


    For å kunne møte befolkningsøkingen i årene fremover, og oppfylle kravet om barnehageplass til alle, bør det satses på en snarlig utbygging av avdeling Alvheim, og legge til rette for en småbarnsgruppe på 9-12 barn. Gjerstad kommune vil da oppfylle kravet om barnehagesplass til alle.


    Barnehageplanen bygger på en forutsetning om at dagens tilbud opprettholdes. Rammefinansiering av barnehager er innført fra 01.01. 2011. Dagens tilbud baseres på de økonomiske rammer som er vedtatt for enhet barnehage for 2011. Reduksjon i bemanning kan få konsekvenser for antall barn.

    image

    Gjerstad kommune

    Administrasjonsenheten

    Saksfremlegg


    Dato:

    14.11.2011

    Espen Grimsland

    Arkivref:

    2011/426-3 / 242

    37 11 97 36

    espen.grimsland@gjerstad.kommune.no


    Saksnr

    Utvalg

    Møtedato

    11/4

    Formannskapet

    28.11.2011

    11/23

    Kommunestyret

    14.12.2011


    Kategorisering og avslutning av driftsfond


    image

    Rådmannens innstilling:

    Følgende driftsfond avsluttes, og saldi overføres ubundet driftsfond (generelt disposisjonsfond):


    Konto

    Navn

    Saldo 31.12.2010

    25199048

    Kompetanseutvikling- personal

    kr

    9 200,00

    25199064

    Gjerstad skole - "månelanding"

    kr

    324 838,55

    25199007

    Kompetanseutv.Fiane skole

    kr

    51 065,06

    25199086

    IA midler barnehage

    kr

    18 316,00

    25199031

    Opplæring-kvalitet PLO-avd

    kr

    47 768,81

    25199019

    PLO-bilen

    kr

    103 771,62

    25199003

    Aksjonsprogr.barn-helse

    kr

    2 750,03

    25199030

    Ekstra flyktn.tilsk(RH)

    kr

    44 836,26

    25199034

    Ekstra tilsk.-UDI (AI)

    kr

    5 340,11

    25199037

    Helseavd.-Folkehelse

    kr

    5 819,00

    25199044

    Helsestasjon -bilstol

    kr

    3 629,49

    25199047

    Kosthold i skolene - helse

    kr

    6 930,26

    25199049

    20 år - trygg og målbevisst

    kr

    35 000,00

    25199056

    Helsestasjonen - svømmegruppe

    kr

    8 550,00

    25199058

    Helsestasjonen - jentegruppe

    kr

    9 864,00

    25199060

    Lokalt folkehelsearbeid

    kr

    37 331,24

    25199066

    Ung fritid

    kr

    266 022,00

    25199067

    Opptrapp.plan psyk.helse fam.huset

    kr

    136 000,00

    25199077

    Sammen gjør vi en forskjell

    kr

    20 722,00

    25199081

    Tilskudd fysisk aktivitet fam.huset

    kr

    13 000,00

    25199004

    Statstilskudd fiskeforv.

    kr

    3 960,99

    25199008

    Næringsfond

    kr

    23 446,11

    25199011

    Gjvassdraget enkelttiltak

    kr

    23 384,07

    25199051

    Næringsutvikling Brokel.heia drift

    kr

    99 300,20

    25199036

    SLT-midler

    kr

    33 927,68

    25199015

    Samarb.prosjekt vann/avløp

    kr

    2 758,13

    Sum

    kr

    1 337 531,61

    Saksprotokoll i Formannskapet - 28.11.2011

    Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.


    Saksopplysninger:

    Etter anmodning fra revisjonen har rådmannen foretatt en gjennomgang av alle driftsfond for å kategorisere disse i henholdsvis bundne og ubundne.

    Kommunen har hatt svært mange fond, og en stor andel av disse har også blitt stående mange år uten å ha blitt benyttet. Gjennomgangen har avdekket at mange fond gjennom årenes løp har blitt feilaktig kategorisert som bundne.


    Rådmannens vurdering/merknader:

    Omklassifiseringen vil ikke ha noen økonomisk betydning for kommunen, men er likevel prinsipielt viktig. Bundne fond benyttes for å sikre at øremerkede midler fra staten og andre benyttes etter hensikten. Midlene er således utenfor kommunestyrets kontroll.

    Ved at det gjennom en del år feilaktig har vært avsatt midler til bundne fond, har altså kommunestyret vært avskåret fra å disponere midler som i realiteten er en del av kommunens frie midler. Dette forholdet ryddes det nå opp i, ved at de feilaktig bundne fondene overføres til kommunens disposisjonsfond.


    Melding om vedtak sendes til:

    Samtlige enheter i Gjerstad kommune.

    image

    Gjerstad kommune

    Administrasjonsenheten

    Saksfremlegg


    Dato:

    14.11.2011

    Espen Grimsland

    Arkivref:

    2010/935-29 / 145

    37 11 97 36

    espen.grimsland@gjerstad.kommune.no


    Saksnr

    Utvalg

    Møtedato

    11/3

    Formannskapet

    28.11.2011

    11/24

    Kommunestyret

    14.12.2011


    Budsjettregulering 2011

    Rådmannens innstilling:

    Følgende endringer gjøres i driftsbudsjettet for 2011:

    Inntekt eiendomsskatt økes med

    -1 400 000

    MVA-kompensasjon fra investeringer økes med

    -2 150 000

    Tilbakeføring av MVA-kompensasjon fra investeringer økes med

    860 000

    Ramme 706 Felles økes til dekning av takseringsprosjekt eiendomsskatt (jfr PS 10/47)

    2 050 000

    Ramme Gjerstad skole økes til dekning av norskopplæring fremmedspråklige

    150 000

    Ramme Abel ungdomsskole økes til dekning av norskopplæring fremmedspråklige

    50 000

    Tilskudd særlig ressurskrevende tjenester fjernes fra 1A

    2 576 000

    Tilskudd særlig ressurskrevende tjenester føres til inntekt i PLO, ramme reduseres tilsvarende

    -2 576 000

    Bruk av disposisjonsfond reduseres med

    440 000

    Sum

    0


    Følgende endringer gjøres i investeringsbudsjettet for 2011:

    Prosjekt 0020 Brokelandsheia (næring) reduseres med

    -800 000

    Prosjekt 0029 Brokelandsheia (næring) - Salg tomter reduseres med

    900 000

    Prosjekt 0030 VAR - Vannbehandlingsanlegg reduseres med

    -1 200 000

    Prosjekt 0310 Agder Energi AS - Kapitalnedsettelse budsjetteres til

    -450 000

    Prosjekt 0322 Kommunehuset - Ventilasjonsanlegg reduseres med

    -700 000

    Prosjekt 0340 Lagerbygg Egddalen - Sanitæranlegg reduseres med

    -150 000

    Prosjekt 0421 VAR - Oppgradering av ledningsnett utgår

    -500 000

    Prosjekt 1310 VAR - Kloakkledning Gjerstad til Sunde reduseres med

    -200 000

    Prosjekt 1330 VAR - Vannforsyning til Mostad utgår

    -450 000

    Prosjekt 8115 Lindvollheia 1. byggetrinn - Salg tomter økes med

    -800 000

    Prosjekt 8300 Abel ungdomsskole økes med

    2 500 000

    Prosjekt 9080 PLO - Ny heis Gjerstadheimen reduseres med

    -900 000

    Prosjekt 9110 VAR - Sundsmyra, avkloakkering reduseres med

    -3 450 000

    Bruk av driftsmidler (Tilbakeført MVA-kompensasjon) økes med

    -860 000

    Avsetning til ubundet investeringsfond budsjetteres til

    3 300 000

    Låneopptak 2011 reduseres med

    3 760 000

    Sum

    0

    Budsjettregulering 2011

    Rådmannens innstilling:

    Følgende endringer gjøres i driftsbudsjettet for 2011:

    Inntekt eiendomsskatt økes med

    -1 400 000

    MVA-kompensasjon fra investeringer økes med

    -2 150 000

    Tilbakeføring av MVA-kompensasjon fra investeringer økes med

    860 000

    Ramme 706 Felles økes til dekning av takseringsprosjekt eiendomsskatt (jfr PS 10/47)

    2 050 000

    Ramme Gjerstad skole økes til dekning av norskopplæring fremmedspråklige

    150 000

    Ramme Abel ungdomsskole økes til dekning av norskopplæring fremmedspråklige

    50 000

    Tilskudd særlig ressurskrevende tjenester fjernes fra 1A

    2 576 000

    Tilskudd særlig ressurskrevende tjenester føres til inntekt i PLO, ramme reduseres tilsvarende

    -2 576 000

    Bruk av disposisjonsfond reduseres med

    440 000

    Sum

    0


    Følgende endringer gjøres i investeringsbudsjettet for 2011:

    Prosjekt 0020 Brokelandsheia (næring) reduseres med

    -800 000

    Prosjekt 0029 Brokelandsheia (næring) - Salg tomter reduseres med

    900 000

    Prosjekt 0030 VAR - Vannbehandlingsanlegg reduseres med

    -1 200 000

    Prosjekt 0310 Agder Energi AS - Kapitalnedsettelse budsjetteres til

    -450 000

    Prosjekt 0322 Kommunehuset - Ventilasjonsanlegg reduseres med

    -700 000

    Prosjekt 0340 Lagerbygg Egddalen - Sanitæranlegg reduseres med

    -150 000

    Prosjekt 0421 VAR - Oppgradering av ledningsnett utgår

    -500 000

    Prosjekt 1310 VAR - Kloakkledning Gjerstad til Sunde reduseres med

    -200 000

    Prosjekt 1330 VAR - Vannforsyning til Mostad utgår

    -450 000

    Prosjekt 8115 Lindvollheia 1. byggetrinn - Salg tomter økes med

    -800 000

    Prosjekt 8300 Abel ungdomsskole økes med

    2 500 000

    Prosjekt 9080 PLO - Ny heis Gjerstadheimen reduseres med

    -900 000

    Prosjekt 9110 VAR - Sundsmyra, avkloakkering reduseres med

    -3 450 000

    Bruk av driftsmidler (Tilbakeført MVA-kompensasjon) økes med

    -860 000

    Avsetning til ubundet investeringsfond budsjetteres til

    3 300 000

    Låneopptak 2011 reduseres med

    3 760 000

    Sum

    0

    image

    Saksprotokoll i Formannskapet - 28.11.2011


    Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.


    Saksopplysninger:

    Vedrørende endringer i driftsbudsjettet:


    Takstgrunnlaget for eiendomsskatt var i budsjettet for 2011 anslått til 1 mrd, slik at inntekten ville være kr 2 mill. Etter at takseringen nå er gjennomført viser det seg imidlertid at grunnlaget er noe høyere, om lag 1,7 mrd. Inntekten fra eiendomsskatt vil følgelig utgjøre om lag kr 3,4 mill i 2011.


    Da eiendomsskatten ble vedtatt innført (sak PS 10/47) het det i vedtaket:

    Kostnadene til taksering og annen tilrettelegging dekkes ved bruk av ubundet driftsfond (disposisjonsfond). Rådmannen legger frem sak om budsjettregulering så snart disse kostnadene er kjent.”

    Prosjektet er nå i ferd med å bli avsluttet, og totalkostnaden vil beløpe seg til om lag kr 2 050 000.


    Gjerstad skole og Abel ungdomsskole har i 2011 hatt utgifter til norskopplæring for fremmedspråklige elever. Dette behovet var ikke kjent på det tidspunktet budsjettet ble vedtatt, og rådmannen innstiller følgelig på at de to skolenes rammer økes tilsvarende merutgiften.


    ”Tilskudd særlig ressurskrevende tjenester” ytes fra staten i henhold til faktisk ressursinnsats innenfor aktuelle tilskuddberettigede tjenester i Pleie og omsorg. Enhetens egne disposisjoner påvirker følgelig størrelsen på tilskuddet. Det er generelt et godt prinsipp at en enhet som har mulighet til å påvirke størrelsen på en budsjettpost også har ansvaret for den samme posten. Rådmannen finner det derfor naturlig at tilskuddet føres til inntekt i Pleie og omsorg i stedet for 1A. Dette er implementert i budsjettinnstillingen for 2012, og det foreslås at det samme gjøres gjeldene for 2011 ved at dette budsjettet endres.


    Vedrørende endringer i investeringsbudsjettet:


    For prosjekt 8300 Abel ungdomsskole ble enkelte leveranser i 2010 først fakturert i begynnelsen av 2011. Nettoutgiften (ekskl. MVA) ble i henhold til anordningsprinsippet ført i regnskapet for 2010, da dette ennå ikke var avlagt. MVA, om lag kr 2 500 000, måtte imidlertid i henhold til regelverket føres i regnskapet for 2011. Budsjettendringen innebærer følgelig ingen utvidelse av prosjektrammen, kun en teknisk fordeling av MVA-kompensasjon mellom 2 budsjettår.


    Hva angår de øvrige prosjektene har disse enten blitt rimeligere enn forutsatt, eller av ulike grunner blitt utsatt / forsinket. For de sistnevnte vil det bli innstilt på ny bevilgning i budsjettet for 2012.


    Avsetning til ubundet investeringsfond gjelder inntekter fra følgende prosjekter: 0029 Brokelandsheia (næring) – Salg tomter kr 100 000

    0310 Agder Energi AS - Kapitalnedsettelse kr 450 000

    8115 Lindvollheia 1. byggetrinn – Salg tomter kr 1 250 000

    Tilbakeført MVA-kompensasjon fra investeringer kr 1 500 000

    Disse beløpene utgjør summen av tidligere vedtatt budsjett og foreslåtte budsjettendringer.

    Rådmannens vurdering/merknader:

    Rådmannen kan ikke se at de foreslåtte endringene medfører endringer i de økonomiske realitetene for kommunen som helhet, da ingen av disse medfører iverksetting av nye tiltak. Endringene gjøres derfor kun med det formål å bringe budsjettet i tråd med de faktiske forhold.


    Hva angår avsetning til ubundet investeringsfond, er dette midler som alternativt kunne vært benyttet til reduksjon av låneopptak eller nedbetaling av gjeld. Dette var også forutsatt i budsjettet for 2011. Når rådmannen nå likevel innstiller på å avsette til fond, har dette sin primære årsak i det faktum at vi per i dag mottar høyere innskuddsrente på våre likvide midler enn vi betaler i rente på lån. Det kan samtidig være hensiktsmessig å ha ubundet investeringsfond tilgjengelig, i fall kommunestyret på et senere tidspunkt skulle vedta investeringsprosjekter som etter regelverket ikke kan lånefinansieres.

    image

    Gjerstad kommune

    Dato:

    02.09.2011

    Birger Løvdal

    Arkivref:

    2011/453-12 / 440

    37 11 97 97

    birger.lovdal@gjerstad.kommune.no

    Dato:

    02.09.2011

    Birger Løvdal

    Arkivref:

    2011/453-12 / 440

    37 11 97 97

    birger.lovdal@gjerstad.kommune.no

    Administrasjonsenheten


    image

    Saksnr

    Utvalg

    Møtedato

    11/11

    Arbeidsmiljøutvalg

    28.11.2011

    11/5

    Administrasjonsutvalg

    28.11.2011

    11/25

    Kommunestyret

    14.12.2011

    Saksnr

    Utvalg

    Møtedato

    11/11

    Arbeidsmiljøutvalg

    28.11.2011

    11/5

    Administrasjonsutvalg

    28.11.2011

    11/25

    Kommunestyret

    14.12.2011

    HMS tiltak 2012 med bakgrunn i vernerunden 2011


    Rådmannens innstilling:

    Saksfremlegg


    Kommunestyret i Gjerstad tar vernerunden for 2011, og forslag til HMS – tiltak med prioriteringer for 2012 til etterretning.


    Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalg - 28.11.2011


    Jan Olav Olsen etterlyste 1-årsbefaring på Abel ungdomsskole. En del forhold som er meldt inn etter vernerunden er knyttet til oppfølging og sluttføring av byggeprosjektet. Blant annet takrenner mv.


    Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.


    Saksprotokoll i Administrasjonsutvalg - 28.11.2011


    Vedtaket i AMU ble referert.


    Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

    Vedlegg til saken:



Saksopplysninger:

I henhold til vedtatt HMS -handlingsplan skal enhetsleder og verneombud gjennomføre årlige vernerunder innenfor sitt verneområde. Fra og med i år representerer hver av kommunens 9 enheter et eget verneområde med et valgt verneombud. Det er også valgt et felles verneombud for hele kommunen. Listen nedenfor viser hvem som fungerer som hovedvernombud og verneombud i 2011.


HV Inger Lise Sundsli Gjerstad omsorgssenter

VO Helga Pettersen Fiane skole VO Marit Lohne Presthagen Gjerstad skole

VO Harald Færsnes Abel ungdomsskole

VO Laila Aasbø Barnehagen

VO Ole A. Løite Samfunn og teknikk

VO Darren Fry NAV Gjerstad VO Hanne Grunnsvoll Torjussen Familiehuset

VO Cecilie Løvdal Administrasjonsenheten

VO Anne Jorunn Moen Gjerstad omsorgssenter


Før vernerunden har alle ansatte fått anledning til å fylle ut en sjekkliste i QM+ for å kartlegge arbeidsmiljøet. Av i alt 320 ansatte har 129 benyttet denne muligheten. Innspill og merknader som kom frem i arbeidsmiljøundersøkelsen ble fulgt opp i vernerundene på de enkelte arbeidsplassene.


Tiltaksplan HMS for 2012 er utarbeidet på grunnlag av vernerunder og tilbakemeldinger fra enhetene. Verneombudene har i eget møte 23.august 2011 gjennomgått disse og gitt sin tilskutning til de tiltak som kan bedre arbeidsmiljøet i kommunen. Foreslåtte tiltak må senere koordineres og prioriteres i kommunens årsplan og budsjett for 2012.


Bare avvik 2 som medfører store utgifter, eller er av vesentlig betydning for arbeidsmiljøet, blir tatt med i HMS tiltak som søkes gjennomført. Utgifter til tiltak under kr. 100.000,- forutsettes gjennomført over ordinært driftsbudsjett.


Enkelte avvik som enhetene har rapportert i skjema 2 er alt utført og lukket i etterkant av vernerunden. Noen tiltak løses også innenfor ordinær drift i enhetene i år, eventuelt i samarbeid med enhet for samfunn og teknikk.


Avtalen som Gjerstad kommune har med Vestmar bedriftshelsetjeneste ivaretar kommunens behov for råd og veiledning innen;



Saksopplysninger:


Vest-Agder fylkeskommune, Fylkesmannen i Vest-Agder, Aust-Agder fylkeskommune, Fylkesmannen i Aust-Agder og Husbanken samarbeider om et nytt program kalt ”Agder Wood”.


Agder Wood er et program som skal bidra til utvikling av bærekraftige bygg i Agder. Agder Wood skal bidra til et klimaeffektivt byggeri i forhold til redusert utslipp av klimagasser fra energibruk og materialbruk. Programmet skal bidra til å fremme miljøvennlig bruk av tre spesielt og miljøvennlig materialbruk generelt.


Agder Wood skal plukke ut et knippe ”forbildeprosjekter” på Agder. For disse forbildeprosjektene gjelder ulike kriterier. Her må presiseres at alle kriteriene ikke trenger å være tilfredsstilt for at en skal kunne være med i programmet. Noen prinsipper må dog være

gjeldende: Tre og treprodukter skal i utgangspunktet benyttes både i hovedkonstruksjon, overflater, detaljer og øvrige komponenter. Tre skal imidlertid kun brukes der det er fornuftig å bruke dette materialet. Forbildeprosjektene skal benytte minst mulig miljøbelastende og helseskadelige tilsettingsstoffer, overflatebehandlinger og supplerende materialer. Samtidig bør forbildeprosjektene fremme bruk av ny miljøteknologi knyttet til trebruk.


Tek 10 stiller strenge krav til miljø- og energieffektivisering. Signalene som gis i forbindelse med utarbeiding av ny teknisk forskrift (Tek 14/15), er at en beveger seg mot passivhusstandard. Det som ligger i kravene i dag er lavenergihus.


Agder Wood vil bidra til planlegging, gjennomføring og evaluering av gode forbildeprosjekter med betydelig profilering, visning og kunnskapsformidling i ulike faser av prosjektene.


Status som et Agder Wood prosjekt gir:


Fylkesmannen i Aust-Agder, som er en av aktørene bak Agder Wood, har fattet stor interesse for Gjerstad kommunes sentrumssatsing på Brokelandsheia. Måten en tenker konsentrasjon av boliger og næringsarealer, med fellesløsninger i forhold til arkitektonisk utforming i tre er helt i tråd med Agder Wood sin satsing. I møte mellom representanter for Agder Wood og Gjerstad kommune våren 2011 ble det gitt et tilbud om å gjøre nytt boligområde på Brokelandsheia til et forbildeprosjekt.


Rådmannens vurdering/merknader:

Politisk har rådmannen fått signaler om at boligområdet på Brokelandsheia skal ha en tett utnyttelsesgrad, og boligene skal bygges over samme lest som resten av området; trehusbebyggelse med i hovedsak saltak eller pulttak. I tillegg har en signalisert at det er en stor fordel om det tas miljøhensyn og at det fremmes energisparende tiltak i nye utbyggingsprosjekter. I Gjerstad kommunes klima- og energiplan (deles ut i møtet), vedtatt av kommunestyret 21.12.09, står det bl.a.: Kommunen har en viktig rolle som holdningsskaper. Hvis kommunen går foran med gode eksempler, så blir dette lagt merke til. Hvis vi kan vise frem godt vedlikeholdte bygninger og et lavt miljøvennlig energiforbruk, så vil elever og ansatte ta med seg positive holdninger ut i samfunnet. …. Kommunen eier viktige utviklingsarealer på og rundt Brokelandsheia, noe som gjør oss i stand til å legge premisser for en energivennlig utbygging. I gjeldende reguleringsplan er det krav om påkobling til fjernvarme der dette er mulig, og en vil også kunne legge inn krav om passivhus og andre energisparende tiltak hvis en ønsker det.


I alle utbyggingssaker er det viktig at man har miljøtankegangen som en viktig del av planleggingen. Det innebærer at man må tenke på:


Dette er et godt utgangspunkt for å gå i dialog med Agder Wood for å få til et samarbeid.


Investeringskostnaden vil være noe høyere ved bygging av ”passivhus”-standard, noe som er et krav til forbildeprosjektene i Agder Wood. Imidlertid er gevinsten i form av redusert bruk av strøm så høy at ekstrakostnaden vil være tjent inn i løpet av et begrenset antall år. ENOVA har også tilskuddsordninger som skal begrense denne ekstra investeringskostnaden. Byggingen av passivhus vil medføre endringer i måten hus bygges på, men konsulent, arkitekt og byggefirmaeier Bengt Michalsen i Agder Wood mener dette er relativt små endringer. Det handler om kursing og kompetanseheving hos byggmestere for å sette dem i stand til å iverksette disse endringene.


En har så langt i planleggingen forsøkt å fjerne seg fra tanken om stereotype boligområder, hvor alt er flatsprengt og alt ser mer eller mindre likt ut, men samtidig holdt fokus på at en skal tilfredsstille krava til universell utforming og ta miljøhensyn med tanke på materialbruk (tre framfor betong) og lysforhold. Dette ble tatt positivt imot i formannskapet i møtet 09.11.10, da en del prinsipper ble presentert i forbindelse med regulering av et nytt boligområde på Brokelandsheia.


Det er mulig at å gjøre det på denne måten kan fordyre utbyggingen noe, men det er langt ifra sikkert at det trenger å bli så mye dyrere. Det er også mulig at noen utbyggere vil vegre seg i forhold til at kommune her ønsker å ta sterkere grep rundt bestemmelsene i planen, men kommunen tror også at det vil være utbyggere som synes dette prosjektet er spennende og utviklende.


Agder Wood er i hovedsak et tilbud om kompetansebidrag til gjennomføring av forbildeprosjektene. Et av tiltakene gjennom Agder Wood kan være et kurs for lokale håndverkere i bygging av boliger etter fremtidens krav og standard. Det ble holdt et slik kurs på Brokelandsheia høsten 2011, hvor utbyggere i Risør, Vegårshei og Gjerstad var invitert. Det er mulig å gjennomføre et tilsvarende kurs i forbindelse med at boligområdet på Brokelandsheia blir lagt ut på markedet.


Et forbildeprosjekt i Agder Wood vil også åpne for flere andre muligheter. Blant annet vil det gi et kvalitetsstempel som kan brukes opp mot regionale og nasjonale tiltaksmidler og bl.a. tilskudd og rådgivning fra ENOVA. Det vil også bli arbeidet for at forbildeprosjektene vil få utstrakt grad av mediedekning.


Rådmannen ser at en deltakelse i Agder Wood kan gjøre at Gjerstad kommune og lokale håndverkere kan være i front i utviklingen av nye og mer miljøvennlige boliger. Prosjektet vil kunne gi positive tilskudd omdømmet både til kommunen og lokale håndverkere.


Melding om vedtak sendes til:

image


Agder Wood Agder Wood

Prosjektet eies av Vest-Agder fylkeskommune i samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune, Fylkesmannen i Vest-Agder, Fylkesmannen i Aust-Agder og Husbanken. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Framtidens Byer Kristiansand og Arendal kommune.

Kontaktpersoner: Roar Flatland, tlf 37 01 76 05, rof@fmaa.no

Sigvart Bariaas, tlf 38 07 46 93, sigvart.barias@vaf.no

Klimavennlig og energismart bygging i tre

image


Kvalitetskriterier for pilotprosjekter i Agder Wood

  1. Kvalitetskriterier knyttet til resultat

    1. Klimaeffektivitet


      Agder Wood skal bidra til et klimaeffektivt byggeri i forhold til redusert utslipp av klimagasser fra energibruk, materialbruk og transport. Agder Wood byggeprosjektene bør som et minimum ha et klimagassutslipp som er 50 % lavere en dagens praksis.


      På energiområdet skal det tilstrebes å oppnå passivhusstandard.


      I løpet av prosjektperioden skal det realiseres noen klimanøytrale bygg og byområder. Det bør vurderes å bruke Statsbyggs klimagasskalkulator som verktøy (www.klimagassregnskap.no) eller evt andre verktøy som grunnlag for beregning av klimagassutslipp.


    2. Klimatilpasning

      Agder Wood skal bidra til at byggeriet skal være tilpasset endrede og mer krevende klimatiske forhold. Dette innebærer fokus på funksjonelle løsninger og materialvalg med god bestandighet og lang levetid. Overvannshåndtering er også et aktuelt tema.


    3. Arkitektonisk kvalitet

      Agder Wood skal bidra til å utvikle miljøeffektivt byggeri med høy arkitektonisk kvalitet som på en god måte forholder seg til regional byggeskikk og tradisjoner.


    4. Miljøvennlig materialbruk

      Trevirke har et stort potensial for å være et miljøvennlig byggemateriale gjennom hele sin livssyklus ved riktig bruk. Agder Wood skal bidra til å fremme miljøvennlig bruk av tre spesielt og miljøvennlig materialbruk generelt.


      Tre skal inngå som et hovedmateriale i alle byggeprosjektene. Tre og treprodukter skal i utgangspunktet brukes både i hovedkonstruksjon, overflater, detaljer og øvrige komponenter. Tre skal imidlertid kun brukes der det er fornuftig å bruke tre. Supplerende materialer kan benyttes i den grad dette er nødvendig ut fra tekniske hensyn og velbegrunnede arkitektoniske hensyn.


      Det skal oppmuntres til å bruke regionale/lokale skogressurser. Det skal i byggeprosjektene benyttes færrest mulig miljøbelastende og helseskadelige tilsettingsstoffer, overflatebehandlinger og supplerende materialer. Agder Wood byggeprosjektene skal fremme bruk av ny miljøteknologi, knyttet særlig til trebruk.


      De mest brukte produktene (faste) i byggeprosjektene bør ha miljødokumentasjon, helst i form av Environmental Product Declaration (EPD).


      Vedlegg til standardavtale versjon 0.1, datert 18.02.2011

      image


  2. Kvalitetskriterier knyttet til prosess


    Miljøprogrammering og -oppfølging


    For å sikre måloppnåelse skal det utarbeides miljøprogram for prosjektene, samt oppfølgingsplaner for ulike faser og aktører.


    Arkitektkonkurranser


    Det legges opp til at det gjennomføres arkitektkonkurranser for et utvalg av prosjektene i forhold til valg av prosjekterende, rådgivere og eventuelt utførende.


    Dokumentasjon og kvalitetssikring


    Aktuelle prosjekter skal etter avtale med AW dokumentere og beregne klimagassutslipp for hele bygget/prosjektet i dets livsløp (gjerne ved hjelp av Statsbyggs verktøy Klimagassregnskap).


    Som grunnlag for klimagassregnskapet må det utarbeides energibudsjett. Klimagassregnskap og energibudsjett må lages så tidlig som mulig i prosjekteringsfasen slik at de kan brukes som grunnlag for kvalitetssikring videre i prosessen.


    Verdikjedeutvikling

    Det skal legges opp til at det skjer en løpende verdikjedeutvikling i tilknytning til byggeprosjekter og utbygginger. Dette betyr at lokale/regionale leverandører bør oppmuntres og inviteres til å delta i prosesser og prosjekter. Agder Wood vil legge til rette for dette ved å etablere hensiktsmessige arenaer. Det legges til rette for at enkelte leverandørutviklingsprosjekter blir egne AW prosjekt.


    Vedlegg til standardavtale versjon 0.1, datert 18.02.2011

    image

    image


    0


    RAMB LL



    I

    I

    Rambøll - region Agder/Rogaland

    Kirkegaten 5 - 4836 Arendal - Tel 3707 3100 -

    Gjerstad kommune i'i '.'ou'c

    Teg ; sid

    Brokelandsheia _, . .

    Spesifisering "."'::' '"=

    Landskapsplan nedre boligfelt


    a,oo l tJf 1"11 S y,.1rm ,,

    L

    image

    Gjerstad kommune

    Administrasjonsenheten

    Saksfremlegg


    Dato:

    10.11.2011

    Espen Grimsland

    Arkivref:

    2011/602-9 / 145

    37 11 97 36

    espen.grimsland@gjerstad.kommune.no


    Saksnr

    Utvalg

    Møtedato

    11/6

    Administrasjonsutvalg

    28.11.2011

    11/5

    Formannskapet

    28.11.2011

    11/12

    Arbeidsmiljøutvalg

    28.11.2011

    11/3

    Eldreråd

    01.12.2011

    11/2

    Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne

    05.12.2011

    Gjerstad ungdomsstyre

    11/27

    Kommunestyret

    14.12.2011

    Saksnr

    Utvalg

    Møtedato

    11/6

    Administrasjonsutvalg

    28.11.2011

    11/5

    Formannskapet

    28.11.2011

    11/12

    Arbeidsmiljøutvalg

    28.11.2011

    11/3

    Eldreråd

    01.12.2011

    11/2

    Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne

    05.12.2011

    Gjerstad ungdomsstyre

    11/27

    Kommunestyret

    14.12.2011

    image


    Handlingsprogram 2012-2015, årsplan 2012 og avgiftsfastsettelse for 2012


    Rådmannens innstilling:

    1. Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til handlingsprogram og 2012-2015 og årsplan for 2012 slik det foreligger.

    2. Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til avgifter, gebyrer og egenandeler for 2012 slik det foreligger.

    3. I medhold av eigedomsskattelova §§ 3, 10 og 13 skrives eiendomsskatt ut med 4 promille i hele kommunen i 2012.


      Saksprotokoll i Administrasjonsutvalg - 28.11.2011


      Olav Smestad etterlyste en konsekvensbeskrivelse av virkningene av budsjettrammene i de ulike enhetene.


      Vedtaket i AMU ble referert.


      Olav Smestad foreslo følgende tillegg:


      ”Bruk av disposisjonsfond kr. 3.mill.


      1. 1,5 mill overføres Visedal barnehage.

      2. 1,5 mill. overføres til PLO. Dette beløpet skal brukes til styrking av kjøkken, hjemmehjelp og hjemmesykepleie.


      Enhetene må arbeide videre med innsparinger innen enheten i 2012 og prøve å redusere ned mot rådmannens forslag i handlingsprogrammet fra 2013.”


      Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Tilleggesforslaget fra Olav Smestad falt med 5 mot 2 stemmer.

      Saksprotokoll i Formannskapet - 28.11.2011


      Vedtaket i AMU og administrasjonsutvalgets flertallsvedtak og mindretallsforslag ble referert. Rådmannens innstilling ble vedtatt med 4 stemmer. 3 representanter stemte imot.


      Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalg - 28.11.2011


      Ole Lund savnet en mer konkret konsekvensbeskrivelse av tildelte budsjettrammer for den enkelte enhet.


      Før drøfting av saken ble det delt ut en uttalelse fra Norsk Sykepleierforbund lokalt.


      Noen steder er Sunde ungdomsskole blitt brukt i tekstdelen. Dette må rettes til Abel ungdomsskole.


      Under drøfting av saken kom det frem hvilke økonomiske utfordringer kommunen har, og de utfordringene som enhetene har for å tilpasse driften til reduserte rammer. Ved behov for å redusere bemanningen, er det vedtatt retningslinjer for nedbemanning som skal følges.


      Det ble ikke fremmet alternative forslag til rådmannens innstilling i saken, men repr. for de ansatte signaliserte at det kunne komme i den videre prosessen.


      Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt:


      Saksprotokoll i Eldreråd - 01.12.2011


      Sekretæren delte ut skriv med vedtaka som arbeidsmiljøutvalg, administrasjonsutvalg og formannskap hadde gjort.


      Inger Løite opplyste om skriv fra Norsk Sykepleierforbund, og refererte litt av innholdet. Etter en diskusjonsrunde samlet rådet seg om følgende uttale:

      “Eldrerådet ber kommunestyret prioritere å opprettholde kjøkkentjenesten og dagtilbudet på omsorgssenteret.”


      Det ble foreslått følgende tillegg til pkt. 2:


      “Eldrerådet er bekymret for den foreslåtte økningen på kommunale avgifter.”


      Det ble foreslått følgende tillegg til pkt. 3:


      “Eldrerådet er bekymret for den foreslåtte økningen på eiendomsskatt.“


      Rådmannens innstilling med uttale og tilleggsforslag framsatt i møtet ble vedtatt.

      Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne - 05.12.2011


      Sekretæren delte ut skriv med vedtak som arbeidsmiljøutvalg, administrasjonsutvalg, formannskap og eldreråd hadde gjort.


      Rådet gikk gjennom Handlingsprogrammet/årsplanen side for side.


      Rådet ønsker at betaling av kommunale avgifter og gebyrer kan skje hver måned. Rådet vil fremme følgende forslag: (identisk med eldrerådets uttale):

      “Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne ber kommunestyret prioritere å opprettholde kjøkkentjenesten og dagtilbudet på omsorgssenteret.”


      Det ble foreslått følgende tillegg til pkt. 2:


      “Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne er bekymret for den foreslåtte økningen på kommunale avgifter.”


      Det ble foreslått følgende tillegg til pkt. 3:


      “Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne er bekymret for den foreslåtte økningen på eiendomsskatt.“


      Leder fremmet følgende forslag:


      “Det må settes av en sum til rådets arbeid.”


      Rådmannens innstilling med uttale og tilleggsforslag framsatt i møtet ble vedtatt.


      Saksdokumenter:

      • Rådmannens forslag til handlingsprogram og årsplan

      • Rådmannens forslag til avgiftsfastsettelse for 2012


      Saksopplysninger:

      Rådmannen legger med dette fram forslag til handlingsprogram for 2012-2015 (økonomiplan) og årsplan for 2012 (årsbudsjett) framstilt i ett dokument. Som vedlegg til handlingsprogrammet legger rådmannen også fram forslag til avgiftsfastsettelse for 2012.


      Rådmannens vurdering/merknader: Driftsbudsjettet

      Rådmannen har i denne budsjettprosessen gjort en grundig vurdering av de enkelte enheters utfordringer og behov, blant annet som følge av endringer i kommunens befolkningssammensetning. Det er på bakgrunn av dette foretatt en omfordeling mellom enhetene sammenlignet med tidligere år, noe som gjør at enkelte enheter ved første øyekast kan fremstå som ”budsjettapere” og ”budsjettvinnere”. Rådmannen er likevel av den oppfatning at det fremlagte forslaget sikrer et bra tjenestetilbud innenfor samtlige sektorer, selv om rammene er meget trange.

      Rådmannen har funnet det nødvendig å brukte snaut kr 800 000 av kommunens disposisjonsfond for å sikre et forsvarlig tjenestetilbud på noen viktige områder også i 2012. Bruk av disposisjonsfond til løpende drift er ikke god langsiktig økonomiforvaltning. Siden ”gapet” mellom driftsutgifter og løpende inntekter dekkes opp i påfølgende budsjettår ved en gradvis økning av eiendomsskatten, mener rådmannen at det likevel er et forsvarlig grep denne gangen. Det legges dessuten opp til at disposisjonsfondet stort sett skal stå urørt i resten av planperioden, slik at kommunen vil ha reserver til å møte uforutsette utfordringer.


      Enhetenes rammer vedtas som nettorammer, slik at den enkelte enhets inntekter kommer i tillegg. Fordelen med nettobudsjettering er at enhetene får et klart incentiv til selv å forsøke å øke sine inntekter. Ulempen er at budsjettskjema 1B i handlingsprogrammet lett kan gi et misvisende bilde av størrelsesforholdet enhetene imellom, da det varierer sterkt hva enhetene har av egne inntekter.


      Investeringsprogrammet

      Da rådmannen ser med bekymring på de siste års utvikling i netto lånegjeld, har nye investeringer vært forsøkt begrenset til et minimum. Likevel vil gjelden dessverre fortsatt øke de nærmeste årene, da låneopptak til foreslåtte nyinvesteringer vil overstige betalte avdrag på eksisterende gjeld.


      Melding om vedtak sendes til:

      Fylkesmannen i Aust-Agder

      Vedlegg:

      Forslag til avgifter, gebyrer og

      egenandeler for 2012


      Forslag til egenbetaling Pleie- og omsorg for 2012


      Tjeneste

      2012

      Merknad

      Hjemmehjelp

      Timeoris kr. 225 -

      Eget rundskriv *

      Amb. Vaktmestertjenester

      225 pr time

      till.bruk av komm. gressklipper kr 60 pr time

      Korttidsooohold Gierstadheimen, døgn/dag

      Eget rundskriv, kr.129/68*

      Langtidsooohold Gierstadheimen

      Egen forskrift

      Trygghetalarm

      kr. 300 pr mnd

      Salg av krykker

      100 kr pr. krykke, 50 kr pr. pigg

      Vask av tøv

      kr. 30 pr kg / 300 pr mnd

      Levering av mat til eldre og funksjonshemmede

      Middag kr. 1.280 pr mnd Full kostkr. 2.700 pr mnd Middag kr. 65 pr. måltid

      Middag, liten, kr. 55 pr. måltid Grøt kr. 30 pr. måltid

      FrokosUlunsj/kvelds kr. 30 pr. måltid


      *Satsene kan endres i tråd med rundskriv for egenbetaling


      Hjem som over tid mottar hjemmehjelp/praktisk bistand skal betale egenandeler etter flg satser:


      Netto inntekt

      Pr. mnd kr:

      Inntil 2 G

      165

      2-3 G

      450

      3-4 G

      895

      4-5 G

      1355

      Overs G

      1800

      Beløpene er maksimum manedspris dersom samlet pris for antall timer innvilget hjemmehjelp pr måned blir høyere. 1 G er pr 01.05.11 kr. 79.216,- (reguleres årlig den 1. mai)

      Forhold som gir redusert egenbetaling:

      Husstander med netto inntekt over 2 G og som mottar hjelp under 2 timer pr. uke betaler halvt abonnement

      image

      image

      image

      IFORSLAG TIL BETALINGSSATSER FOR BARNEHAGEN 2012:

      I

      I Opph old stid-: j 1nntil 9,5 t/d: IMatpenger:

      I

      I

      js d/u - , 2.330I - fso,-

      - l 4- d- / u

      j 1.965 - 1 4 0,-

      I 1 30,-

      I 1 30,-

      1 3 d/u ., l.560 -

      r2-- d/- u- - - 1 1. 170

      - I 20,-

      I

      I

      -

      Søskenmoderasjon i barnehagen: 33 % rabatt for barn nr. 2, 50 % rabatt for barn nr. 3.

      image

      image

      IFORSLAG TIL BETALINGSSATSER FOR SFO 2012:

      ---

      j Oppholdstid:

      j Pris: I Matpenger:

      I Opphold full tid I 2.000,- j Matpenger 5 d/u: 100,-

      j Opphold inntil 10 t/u I 1.200,- I Matpenger 4 d/u: 80,-

      I Enkeltuke

      -- I 550,- ] Matpenger 3 d/u: 60,-

      jE nkeltdag

      I 190,- · 1 Matpenger 2 d/u: 40,-

      I Enkelttime


      --- ----

      I 100,- I Matpenger 1 d/u: 20,-

      Prisene er uendret fra 2011 med unntak av opphold i sfo inntil 10 t/u som endres fra kr 1.100 til kr 1.200.

      image

      image

      FORSLAG TIL GEBYRER/LEIEPRISER/TOMTEKOSTNADER I GJERSTAD KOMMUNE I

      2012

      -Husholdnings-renovasjon - Årsgebyr


      Type


      Antall

      Volum dunk/ tømme-


      Avg. 2011


      2012


      2012


      Avg. 2012


      Avg. 2012


      Økning i%

      abbonent

      abbonent

      frekvens

      eks. mva

      Fast del

      Volum del

      eks. mva

      inkl. mva

      2012

      140 - Standard

      1

      140/ 2.uke

      2330

      1215

      1215

      2430

      3 038

      4.30 %

      140 - lite

      1

      140/ 4.uke

      1770

      1215

      610

      1 825

      2 281

      240 - stort

      1

      240/ 2.uke

      3330

      1215

      2255

      3 470

      4 338

      370 - x stort

      1

      370/ 2.uke

      4410

      1215

      3450

      4665

      5 831

      660 - KX stort

      1

      660/ 2.uke

      7645

      1215

      6825

      8 040

      10 050

      Samarbeid abbonement

      140

      2

      140/ 2.uke

      1770

      1215

      610

      1 825

      2 281

      240

      2

      240/ 2.uke

      2280

      1215

      1128

      2 343

      2 929

      240

      3

      240/ 2.uke

      1920

      1215

      752

      1 967

      2 459

      370

      2

      370/ 2.uke

      2820

      1215

      1725

      2 940

      3 675

      370

      3

      370/ 2.uke

      2280

      1215

      1150

      2 365

      2 956

      370

      4

      37012.uke

      2010

      1215

      863

      2 078

      2 598

      660

      2

      660/ 2.uke

      4410

      1215

      3413

      4628

      5 785

      660

      3

      660/ 2.uke

      3330

      1215

      2275

      3 490

      4363

      660

      4

      660/ 2.uke

      2820

      1215

      1706

      2 921

      3 651

      660

      5

      660/ 2.uke

      2500

      1215

      1365

      2 580

      3 2.25

      660

      6

      660/ 2.uke

      2280

      1215

      1138

      2 353

      2 941

      660

      7

      660/ 2.uke

      2130

      1215

      975

      2190

      2 738

      Avg. 2011

      eks. mva

      Avg. 2012

      eks. mva

      Avg. 2012 inkl. mva

      Økning i%

      2012

      Årsgebyr hvtte- fritidseiendommer

      Kr/år

      1200

      1 250

      1 563


      Fradrag for kompost: (Volum-modellen)

      Kr/ abbonent

      /år


      -220


      -230


      -288



      Avg. 2011

      eks. mva

      Avg. 2012

      eks. mva

      Avg. 2012

      inkl. mva

      Økning i%

      2012

      25%

      -Vann

      Påkoblinasaebvr

      Kr/aana

      14 968

      14 968

      18 710

      Kateaori 1 - o til 99 m2 - Abonnement+ forbruk

      Kr

      2 495

      2 591

      3 239

      Kateaorl 2 - 1oo til 150 m2 - Abonnement+ forbruk

      Kr

      3 263

      3 412

      4 265

      Katecori 3 - 151 til 260 m2 - Abonnement+ forbruk

      Kr

      4 556

      4794

      5 993

      Kategori 4 - Over 250 m2 - Abonnement + forbruk

      Kr

      5 419

      5 716

      7145

      Abonnementsoebvr - private

      Kr

      1 108

      1108

      1385

      Abonnementsoebvr - nærino oo offentlioe

      Kr

      2 217

      2 217

      2771

      Vannmåler

      kr/m3

      10 78

      11,52

      1440

      6,86 %

      Abonnenter med eaen trvkkøkninasstasion Inntil 50% reduksjon på forbruksdelen etter søknad


      Avløp

      Påkoblinasaebvr

      Kr/aano

      14 968

      14 968

      18 710

      Kateaor! 1 - O til 99 m2 - Abonnement+ forbruk

      Kr

      4 941

      5 530

      6 912

      Kateaori 2 - 1oo til 150 m2 - Abonnement + forbruk

      Kr

      6 399

      7 313

      9 141

      Ka\eaori 3 - 151 Ul 250 m2 - Abonnement+ forbruk

      Kr

      8 853

      10 316

      12 894

      Kategori 4 - Over 250 m2 - Abonnement+ forbruk

      Kr

      10 489

      12 317

      15 397

      Abonnementsgebyr - private

      Kr

      2 309

      2 309

      2 886

      Abonnementsgebvr - nærlnQ OQ offentlige

      Kr

      4 619

      4 619

      5774

      Vannmåler

      kr/m3

      20,45

      25 02

      31 28

      22.35 %

      Slam (abonnenter som ikke er koblet til kommunalt avløp)

      Helårs:

      Arsaebvr slamavskiller inntil 4mttømmefrekvens 24 mnd

      Kr

      1 180

      1 080

      1 350

      -8 50%

      Årsgebyr tett tank inntil 4 m3/tømmefrekvens 12 mnd

      Kr

      2 360

      2159

      2 699

      Fritid:

      Arsaebvr slamavskiller inntil 4m3/tømmefrekvens 48 mnd

      Kr

      590

      540

      675

      Arsaebvr tett tank inntil 4m3/tømmefrekvens 12 mnd

      Kr

      2 360

      2159

      2 699

      Ekstratømmlna utover årsoebvr:

      økt 600,-)

      pr. aana

      1 300

      1 900

      2 375 (økt

      600,-)

      Ekstra tømming

      m3

      590

      540

      675

      - Feiine

      Arsoebvr 1 røvkløo. feiina annenhvert år

      Kr

      220

      240

      300

      9,00 %


      Feiina av ekstra ploe/olpeløp samme eiendom O,S avg ift


      110


      120


      150


      9,00 %

      Andre tjenester faktureres direkte fra Østre Aoder Brannvesen


      Avg. 2011


      Avg. 2012

      Økning i%

      2012

      Gebyrer Cavalftsfrie)

      Lov om planlegging og byggesaksbehandling, endret sist ved lov av 25. Juni 2010 nr 48

      Tomter

      For rradel ina av bvaaetomter i ureaulert område

      3 011

      3 131

      4,00 %

      For fradelino av Ulleggstom ter J u reau l ert område

      1 005

      1 045

      For frade ling av tomter i regulert område hvor tomtearrondering ikke framgår av elanen


      2 508


      2 608

      Når tomtearrondering er fastsatt i reguleringsplan/bebyggelsesplan betales ikke gebyr

      .

      Re!lulerlnasolaner

      .

      For behandl lno av orivale forslaa Ul reauler lnas - OQ bebvoae lsesolaner

      9463

      9 842

      For behandling av private forslag til regulerings- og bebyggelsesplaner og endringer av disse betales et Qrunnbeløo + annonsekostnader


      9 055


      9 417

      I tilleo!l betales det or. tomt

      981

      1 020

      Bolioer

      .

      For saksbehandlina/kontroll med eneboliaer

      4 517

      4698

      For saksbehandting/konlroU med enebol iaer med h vbeJleili ghe t

      6 022

      6 263

      For saksbeha ndling/kontroll med rekkehus og nerboliger betales pr. boenhet

      4 154

      4 320

      (Ved utvidelser betales I henhold Ill satsene , dog slik at gebyret ikke overstiger satsene som er fastsatt for nybygg. Når garasje inngår i søknaden betales Ikke lllleaa for denne.


      .

      Frltldsbolloer lhvtter) PBL !i 20-1

      .

      For saksbehand iina/kontroll med nv hvtte i reau l ert område

      7 084

      7 367

      For saksbehandlina/kontroll med utvidelse, anneks. bod/uthus, o.1

      5 020

      5 221

      Andre "kateaorier byggearbeid

      .

      For nybygg, tilbygg og påbygg betales gebyr etter arbeidets grunnflate, dog slik at minstesats blir:


      2 006

      Trinn

      1: o !11200 m2

      75

      78

      2: 200 \11 600 m2

      60

      62

      For underetasjer og etasjer over hovedplanet betales 50 % av satsene. For påbygg, underbygg, havedambygging, uisolerte bygg, u-innredede bygg

      /hallerl oa driftsbygninger i landbruket betales 50 % av satsene.


      .

      Gebyret beregnes ved addering av pris for hvert trinn (fram til det trinn hvor arealet er plassert) med utgangspunkt i trinn 1.

      .

      Veier og parkerinasarealer i henhold til § 20-1 pkt.LI i PBL

      .

      Omfattende arbeid

      3 716

      3 865

      Mindre omfattende arbeid

      2 047

      2129

      Øvrige tiltak etter !l 20-1 i PBL, eks skJII, reklame . aierder m.m.

      Ny

      Tiltak som krever søknad oa tillatelse etter !i 20-2 I PBL

      Enkle tiltak som krever søknad etter & 20-2 i PBL

      629

      654

      Øvriae tiltak som krever søknad etter & 20-2 i PBL

      2079

      2162

      Godklennelse av ansvarsrett for foretak etter§ 22 ; PBL

      .

      For foretak der det foreligger sentral godkJe n n i n Q betales ikke !lebyr.

      .

      For lokal godkjenning av ansvarsrett der del Ikke foreligger sentral aodklennina betales et gebvr, ved første aanas behandling, på kr.


      2 599


      2 703

      Ved se n ere søknad om ansvarsrett

      1 041

      1 083

      Personllg godkjenning:

      .

      For personlig godkjenning av ansvarsrett betales

      1 041

      1 083

      Tilsyn etter§ 25-1 i plan- oa bvanlnQsloven:

      Tilsyn i bvoaesak

      2 000

      2 080

      Disoensasion !i 19 1-4 i PBL

      .


      For behandling av søknad om dispensasjon, fra byggeforbudet i Plan-og bvaninaslovens § 19 eller fra bestemmelser i kommuneplanen, betales


      5 201


      5 409

      For behandling av dispensasjon fra de øvrige bestemmelsene i plan- og bygningsloven samt fra TEK (teknisk forskrift), SAK (saksbehandling) og GOF

      /ansvarsrett) betales


      5 201


      5 409

      Søknader om utsllppstlllatelse etter forurenslnQsforskrlften

      -

      For behandling, kontroll og befaring av søknader om enkeltutslipp i henhold til

      «Forskrifter for seoarate av løp sanleAa beta les :


      1 562

      Felles avløosanleaa for hus oa hviler

      - Feiine

      Arsoebvr 1 røvkløo. feiina annenhvert år

      Kr

      220

      240

      300

      9,00 %


      Feiina av ekstra ploe/olpeløp samme eiendom O,S avg ift


      110


      120


      150


      9,00 %

      Andre tjenester faktureres direkte fra Østre Aoder Brannvesen


      Avg. 2011


      Avg. 2012

      Økning i%

      2012

      Gebyrer Cavalftsfrie)

      Lov om planlegging og byggesaksbehandling, endret sist ved lov av 25. Juni 2010 nr 48

      Tomter

      For rradel ina av bvaaetomter i ureaulert område

      3 011

      3 131

      4,00 %

      For fradelino av Ulleggstom ter J u reau l ert område

      1 005

      1 045

      For frade ling av tomter i regulert område hvor tomtearrondering ikke framgår av elanen


      2 508


      2 608

      Når tomtearrondering er fastsatt i reguleringsplan/bebyggelsesplan betales ikke gebyr

      .

      Re!lulerlnasolaner

      .

      For behandl lno av orivale forslaa Ul reauler lnas - OQ bebvoae lsesolaner

      9463

      9 842

      For behandling av private forslag til regulerings- og bebyggelsesplaner og endringer av disse betales et Qrunnbeløo + annonsekostnader


      9 055


      9 417

      I tilleo!l betales det or. tomt

      981

      1 020

      Bolioer

      .

      For saksbehandlina/kontroll med eneboliaer

      4 517

      4698

      For saksbehandting/konlroU med enebol iaer med h vbeJleili ghe t

      6 022

      6 263

      For saksbeha ndling/kontroll med rekkehus og nerboliger betales pr. boenhet

      4 154

      4 320

      (Ved utvidelser betales I henhold Ill satsene , dog slik at gebyret ikke overstiger satsene som er fastsatt for nybygg. Når garasje inngår i søknaden betales Ikke lllleaa for denne.


      .

      Frltldsbolloer lhvtter) PBL !i 20-1

      .

      For saksbehand iina/kontroll med nv hvtte i reau l ert område

      7 084

      7 367

      For saksbehandlina/kontroll med utvidelse, anneks. bod/uthus, o.1

      5 020

      5 221

      Andre "kateaorier byggearbeid

      .

      For nybygg, tilbygg og påbygg betales gebyr etter arbeidets grunnflate, dog slik at minstesats blir:


      2 006

      Trinn

      1: o !11200 m2

      75

      78

      2: 200 \11 600 m2

      60

      62

      For underetasjer og etasjer over hovedplanet betales 50 % av satsene. For påbygg, underbygg, havedambygging, uisolerte bygg, u-innredede bygg

      /hallerl oa driftsbygninger i landbruket betales 50 % av satsene.


      .

      Gebyret beregnes ved addering av pris for hvert trinn (fram til det trinn hvor arealet er plassert) med utgangspunkt i trinn 1.

      .

      Veier og parkerinasarealer i henhold til § 20-1 pkt.LI i PBL

      .

      Omfattende arbeid

      3 716

      3 865

      Mindre omfattende arbeid

      2 047

      2129

      Øvrige tiltak etter !l 20-1 i PBL, eks skJII, reklame . aierder m.m.

      Ny

      Tiltak som krever søknad oa tillatelse etter !i 20-2 I PBL

      Enkle tiltak som krever søknad etter & 20-2 i PBL

      629

      654

      Øvriae tiltak som krever søknad etter & 20-2 i PBL

      2079

      2162

      Godklennelse av ansvarsrett for foretak etter§ 22 ; PBL

      .

      For foretak der det foreligger sentral godkJe n n i n Q betales ikke !lebyr.

      .

      For lokal godkjenning av ansvarsrett der del Ikke foreligger sentral aodklennina betales et gebvr, ved første aanas behandling, på kr.


      2 599


      2 703

      Ved se n ere søknad om ansvarsrett

      1 041

      1 083

      Personllg godkjenning:

      .

      For personlig godkjenning av ansvarsrett betales

      1 041

      1 083

      Tilsyn etter§ 25-1 i plan- oa bvanlnQsloven:

      Tilsyn i bvoaesak

      2 000

      2 080

      Disoensasion !i 19 1-4 i PBL

      .


      For behandling av søknad om dispensasjon, fra byggeforbudet i Plan-og bvaninaslovens § 19 eller fra bestemmelser i kommuneplanen, betales


      5 201


      5 409

      For behandling av dispensasjon fra de øvrige bestemmelsene i plan- og bygningsloven samt fra TEK (teknisk forskrift), SAK (saksbehandling) og GOF

      /ansvarsrett) betales


      5 201


      5 409

      Søknader om utsllppstlllatelse etter forurenslnQsforskrlften

      -

      For behandling, kontroll og befaring av søknader om enkeltutslipp i henhold til

      «Forskrifter for seoarate av løp sanleAa beta les :


      1 562

      Felles avløosanleaa for hus oa hviler


      2 0.86


      21.29


      1 6.24

      2 -10

      3120

      3 245

      10 - >

      10400

      10 816

      Gebyret beregnes etter det regulativet som gjelder niir søknaden fremmes.

      Betalingstidspunkt

      Gebyret kreves inn etter at bvaaetillate/se er qitt.

      Endring av betalingssatsene

      Satsene i gebyrregulativet kan reguleres hvert år i forbindelse med budsiettbehandlingen.

      Landbruk

      DellnQ av landbrukseiendom (etter lordloven)

      Kr

      750

      750

      0,00 %

      Konsesjonsbehandling: 3 promille av 1-ste mllllon,

      2 promille av overskytende. dog min.


      Kr


      750


      750


      0,00 %

      TOMTESALG

      Tomtepriser

      Haaeroa felt "C" Cselvelerl

      Tomt nr,1. /Refusjon vei, vann oa kloakk)

      Kr

      70 575

      73 398

      4,00 %

      Tomt nr. 2 og 3. (Refusjon vei, vann og kloakk}

      Kr

      105 862

      110 096

      4,00 %

      Grunnpris kr/m2

      Kr

      10

      10

      4,00%

      Tuftene (selveier) pr. tomt kr: (Refusjon vei, vann oa kloakk}


      Kr


      49 815


      51 BOB


      4,00%

      Grunnpris kr/m2

      Kr

      10

      10

      4,00 %

      Salg av areal til boligtomter, tilleggsareal eller andre formål avaiøres av Rådmannen i hvert enkelt tilfelle.

      Lindtlenn bollgJelt

      Tomt nr 11 (ca,1 daa}

      255 093

      265 297

      4,00 %

      Tomt nr 6 (ca.1,1 daa}, 14 (ca.1,1 daa)

      210 451

      218 869

      4,00 %

      Lindvollheia boligfelt (gjenværende tomter)

      Tomtnr6

      187 200

      194 688

      4,00%

      Tomt nr 5 OQ 7

      228 800

      237 952

      Tomt nr 11 oa 14

      280 800

      292 032

      tomt nr 15

      322 400

      335 296

      I tomtekostnadene ligger: Grunn- og fettkostnader frem til og med tinglyst målebrev.

      I tillegg Ul tomtepris kommer gebyr for tinglysing av skjøte og

      dokumentavgift til staten. Påkoplingsavgifter for vann og avløp kommer i tlll eaa.

      1 vea sa1g av tomter pa ,estegrunn, opprenes ""'e nye ,esteKontraKter.

      Salg (utstedelse av skjøte) av disse tomter håndteres av Opplysningsvesenets fond. Kommunen vil være behjelpelig med å formidle kontakt.


      FESTEAVGIFTER

      Kr/år

      2011

      Kr/år

      2012

      Økning i%

      2012

      F esteavgift, graver /1o årsavtaler med anlednina til forlenaelse inntil 60 år)

      Kr/år

      108

      112

      400%

      Festeavaift, bolletomter /Brukes ved reaulerino av eksisterende leieavtale)

      2614

      2 719

      4,00 %


      UTLEIE

      Kr/mnd

      2011

      Kr/mnd

      2012

      Økning i O/o

      2012

      Leiligheter

      For å fastsette husleier er hver leilighet vurdert i forhold til størrelse og standard og gitt et antall klasser fra 1 og oppover oa inndeksreauleres etter konsumorisinndeks . Pris or. klasse:


      1


      Kr/mnd


      699,77


      710,97


      1,60 %

      Kamperhaug 1

      6 Kr/mnd

      4 199

      4266

      Kamoerhaug 2

      6 Kr/mnd

      4 199

      4266

      KamoerhauQ 3

      6 Kr/mnd

      4 199

      4266

      Tannklinikken hovedeta.

      8 Kr/mnd

      5 598

      5 688

      Tannklinikken undereta.

      7 Kr/mnd

      4 898

      4977

      Granheim. Sunde

      6 Kr/mnd

      4199

      4266

      Granheim.,

      Sunde

      6 Kr/mnd

      4 199

      4266

      Granheim, Sunde

      6 Kr/mnd

      4 199

      4266

      Granheim, Sunde

      6 Kr/mnd

      4199

      4266

      Granheim, Sunde

      6 Kr/mnd

      4199

      4266

      Granheim, Sunde

      6 Kr/mnd

      4199

      4266

      Hoppehagen, aldersb. ki.etQ.

      6 Kr/mnd

      4 199

      4266

      Hoooehatien. aldersb. ki.etQ.

      6 Kr/mnd

      4 199

      4266

      Hoooehaaen aldersb. h.eta"

      7 Kr/mnd

      4 898

      4977

      Hoooehaae,naldersb. h.eta.

      7 Kr/mnd

      4 896

      4977

      Alvheim

      6 Kr/mnd

      4199

      4266

      Alvheim

      6 Kr/mnd

      4 199

      4266

      Alvheim

      7 Kr/mnd

      4 898

      4977

      Alvheim

      7 Kr/mnd

      4 898

      4977

      Fiane, flvktninaeboliaen bnr:1/84

      8 Kr/mnd

      5 598

      5 688

      G.K.(Hus Fane) bnr:6/53

      B Kr /m nd

      5 598

      5 688

      Vaktmesterbolig, Sunde vurderes solgt når lepig KST-sak)

      8

      Kr/mnd

      5598

      5 688

      Doktorbolig (Nedklassifisertsiden 2007)

      8

      Kr/mnd

      5 598

      5 688

      Garasje nr.1 (innQår i leie for doktorbøligenl

      Kr/mnd

      0

      -

      Garasje nr.2

      Kr/mnd

      262

      266

      1,60%

      Albert Hall h.eta

      8 Kr/mnd

      5 598

      5 688

      Albert Hall u.etg

      5 Kr/mnd

      3499

      3 555

      Hocoehagen, PU-bol!ger14 nr.1 (11/1-8)

      8 Kr/mnd

      5 598

      5 688

      HoppehaQe n, PU-boliQer 14 nr.2 (11/1-8)

      8 Kr/mnd

      5 598

      5688

      HoccehaQen , PU-boliger 14 nr.3 (11/1-8)

      8 Kr/mnd

      5 598

      5 688

      Hocoehaaen, PU-bolioer14 nr-4 (11/1-8)

      8 Kr/mnd

      5 598

      5 688

      Hoccehaaen, PU-boliaer 15 nr.1 (11/1-81

      8 Kr/mnd

      5 598

      5 688

      Hocoehagen, PU-bolicer 15 nr.2 (11/1-8)

      8 Kr/mnd

      5 598

      5 688

      Hoppehagen (Asegård) 1.etg.(11/61)

      8 Kr/mnd

      5598

      5 688

      HoooehaQen(AsegårdJ 2.etQ. (11 /61)

      7 Kr/mnd

      4 898

      4977

      Kroa1, gjerstad kommune (11/50)

      7 Kr/mnd

      4898

      4977

      Kroa2, gjerstad kommune 111/50)

      8 Kr/mnd

      5 598

      5 688

      Kroa3, oierstad kommune (11/501

      8 Kr/mnd

      5 598

      5688

      Tuftene (bnr: 3/346-0-2)

      8 Kr/mnd

      5 598

      5 688

      Kamcerhaua h.eta.(11/1-106)

      B Kr/mnd

      5 598

      5 688

      Kamperhaug u.etg(11/1-108)

      7 Kr/mnd

      4 898

      4977

      Brakelandsheia Terrasse (3/357-0-1)

      9 Kr/mnd

      6 399

      ny

      Brokelandshela Terrasse (3/357-0-7)

      9 Kr/mnd

      6 298

      6 399

      Llndvollheia (3/378-0-1)

      9

      Kr/mnd

      6 298

      6 399

      Hoppehagen (Huslelel

      Paviljong 1

      LelliQhet nr. 305

      6 KrJmnd

      4 199

      4266

      Leillohet nr. 307

      6 Kr/mnd

      4 199

      4266

      Leiliahet nr. 309

      6 Kr/mnd

      4 199

      4266

      Leillahet nr. 311

      6 Kr/mnd

      4 199

      4266

      Lelliohet nr. 313

      6

      Kr/mnd

      4 199

      4266

      Paviljong 2

      .

      Leilighet nr. 405

      6 Kr/mnd

      4199

      4 266

      Leilighet nr. 407

      6 Kr/mnd

      4 199

      4 266

      Leilighet nr. 409

      6 Kr/mnd

      4199

      4 266

      Leiliohet nr. 411

      6 Kr/mnd

      4 199

      4 266

      Leiliahet nr. 413

      6

      Kr/mnd

      4 199

      4266

      Paviliona 3

      Leilighet nr. 51o

      7 Kr/mnd

      4 898

      4977

      Leilighet nr. 515

      7 Kr/mnd

      4898

      4977

      Leilighet nr. 520

      7 Kr/mnd

      4 898

      4977

      Lelllohet nr. 525

      7 Kr/mnd

      4 898

      4977

      Leilighet nr. 530

      7 Kr/mnd

      4 898

      4977

      Leiliohet nr. 535

      7 Kr/mnd

      4 898

      4 977

      Leiliahet nr. 540

      7 Kr/mnd

      4 898

      4977

      Leiliahet nr. 545

      7 Kr/mnd

      4 898

      4977

      Utsikten 1

      7 Kr/mnd

      'il 898

      4977

      Utsikten 2

      7 Kr/mnd

      4 898

      4977

      Utsikten 3

      7

      Kr/mnd

      4 898

      4977

      Klasse

      Hoooehaaen /Stipulerte strømutalfter I

      Leiliahel nr. 305

      Kr/mnd

      726

      755

      4,00 %

      Leiliohet nr. 307

      Kr/mnd

      726

      755

      Leilighet nr. 309

      Kr/mnd

      726

      755

      Leilighet nr. 311

      Kr/mnd

      726

      755

      Leilighet nr. 313

      Kr/mnd

      726

      755

      Leilighet nr. 405

      Kr/mnd

      726

      755

      Leiliohet nr. 407

      Kr/mnd

      726

      755

      Leiliohet nr. 409

      Kr/mnd

      726

      755

      Leiliahet nr, 411

      Kr/mnd

      726

      755

      Leiliahet nr. 413

      Kr/mnd

      726

      755

      Leilighet nr . 51O

      Kr/mnd

      726

      755

      Leilighet nr. 515

      Kr/mnd

      726

      755

      Leilighet nr. 520

      Kr/mnd

      726

      755

      Leilighet nr. 525

      Kr/mnd

      726

      755

      Leilighet nr. 530

      Kr/mnd

      726

      755

      Leiliahet nr. 535

      Kr/mnd

      726

      755

      Leiliahet nr. 540

      Kr/mnd

      726

      755

      Leiliahet nr. 545

      Kr/mnd

      726

      755

      Ulll ikten 1

      Kr/mnd

      840

      874

      Utsikten 2

      Kr/mnd

      840

      874

      Utsikten 3

      Kr/mnd

      840

      874

      Innleide omsorasboliaer for utleie

      Hoooehagen (LMP-Agdera/s) (11/51)

      B

      Kr/mnd

      5 598

      5 688

      Hoppehagen. CLMP-Aader als) (11/51)

      8 Kr/mnd

      5 598

      5 688

      HoppehaQen , CLMP-AQder a/sl (11/51)

      8 Kr/mnd

      5 598

      5 688

      Hoocehagen, (LMP-Aader a/sl (11/51l

      8 Kr/mnd

      5 598

      5688

      Hoppehaaen, CLMP - Aader als) (11/51)

      8 Kr/mnd

      5 598

      5 688

      Hoooehaaen , (LMP-Aader als) (11/5

      1

      8 Kr/mnd

      5 598

      5 688

      Brokelandsheia ind.omr./SP-eiendom) leil.nr.1 3/304)

      7 Kr/mnd

      4 898

      4977

      Brokelandshela ind.omr. SP-eiendom) leil.nr.2 3/304)

      B Kr/mnd

      5 598

      5 688

      Brokelandshe la lnd.omr . SP-eiendom leil.nr.3

      3/304)

      B Kr/mnd

      5 598

      5 688

      Brokelandsheia ind.omr .

      SP-eiendom

      leil.nr .4

      3/304)

      8 Kr/mnd

      5 598

      5 688

      Brokelandshe la lnd.omr.

      SP-eiendom

      leil.nr.51

      3/304)

      8 Kr/mnd

      5 598

      5 688

      Brokelandsheia ind.omr.1

      SP -e iendom

      leil . nr.6(2/30

      41

      7 Kr/mnd

      4 898

      4977

      Innleide boliger tlf utleie

      -

      Lokaler/rom

      Gvmnastikksal (leie Pr.oanal

      Kr

      448

      455

      1,60%

      Kl<1sserom, møterom, rom ved barnehaaer. kiøkken o.l. or1s· pr. rom or . aa n a

      Kr

      300

      305

      "Gamlebanken ' Første etasie (leie pr.gang)

      Kr

      300

      305

      ' Gam lebanken ' Andre etasje (lele pr.aang)

      Kr

      751

      763

      Større arr. pris pr. døgn

      Kr

      Kommunehus

      Statskoa ( + 10% for lvs. v<1r me , renhold)

      Kr/m2 I året

      921

      936

      Landbrukskontor

      Kr/m2 I året

      921

      936

      Gierstadheimen

      -

      fysioterapeutene

      Kr/m2

      921

      936

      Gierstadsenteret

      .

      Kommunestvresal

      (leie av sal pr. døgn)

      Kr

      741

      753

      Leiepris av kontorlokaler pr. m2 pr. år for nye leieavtaler llnndeksreauleresl


      Kr


      921


      936


      DIVERSE

      Avg. 2011

      eks. mva

      Avg. 2012

      eks. mva

      Avg. 2012

      inkl. mva

      Økning i%

      2012

      Personalu Uele

      4 , 00 %

      Manuell a(beidskrafl (sala av (!eneste

      kr/time

      344

      358

      447

      Renhold ved utleie

      kr/time

      344

      358

      447

      Vaktmestertilsvn ved utleie

      kr/time

      344

      358

      447

      Vilt - ettersøk

      kr/time

      229

      238

      298

      Strøing for priv ate inkl. strøsand

      kr/time

      798

      830

      1 037

      UUe le av vaskemaski n til Coop

      Pr. gang

      48

      50

      62

      Utleie av skuremaskin tff Coop

      Pr. aana

      285

      296

      371

      Brakelandsheia, sprengstein. inntil 1OOm3 Minus 10%

      for entreprenører.


      kr/m3


      74


      77


      96

      over 100 m3. Minus 10% for entreprenører.

      kr/m3

      54

      56

      70

      Brokelandsheia, sprengstein.Til næringsdrivende Brakelandsheia


      kr/m3


      50


      52


      65

      Renhold etter faste avtaler Ufr . statskontorene i sentrumsbygget og lignende

      kr/m2 pr, vask


      1 88


      utoått


      Betaling for kopiering og utarbeidelse av kart fastsettes etter priser som er utarbeidet ved teknisk etat. Prisene kan variere fra oppdrag til oppdrao avhenoia av tidsbruk oa menode.


      Når utleie av lokalene er hovedinntekt, kommer vask av de samme lokalene som et tillegg, og skal da ikke faktureres med m.v.a.

      •• Det er tre bedrifter/institusjoner som er tilknyttet alarmsentralen. Det er Biordammen AS, Gierstad sparebank oa

      Gjerstad kirke.

      AVG.

      2011

      Avg. 2012

      inkl. mva

      Økning i%

      2012


      NÆRINGSTOMTER. RENSTØL

      Med tekniske anlegg menes vann, kloakk, strøm, telefon til eiendomsgrensen. Tilkoplinasavaift for V/A kommer som tilleao til kvadratmeterprisen .


      Kr/m2


      237


      246


      4,00 %


      NÆRINGSTOMTER. BROKELANDSHEIA

      Med tekniske anlegg menes vann, kloakk, strøm, telefon til eiendomsgrensen. TilkoPlingsavoift for V/A kommer som tillegg til kvadratmeterprisen.

      Utenfor sentrumsområde

      Tomt m/teknisk anlegg (Utenror sen trumsom de)

      Kr/m2

      260

      270

      Pris pr. mnetto tomtearea l ror grovplanert tomt med vei, vann og avløp fram

      til tomtea rensa .


      Kr/m2


      395


      411

      Innenfor sentrumsområde

      "Føloende reoler oa satser leaaes Ul grun n for fa stsetting av priser tomtene i sentrumsområdet Brokelandsheia :

      1. Pris pr. m2 netto tomteareal for råtomt med vei, vann og avløp fram til tomtegrensa.


      Kr/m2


      260


      270

      2. Pris pr. m2 netto tomteareal for grovplanert tomt med vei, vann og avløp fram til tomtegrensa .(GK avoiør om opparbeidet tomt skal seloesl


      Kr/m2


      420


      437

      3. Utgiftene til opparbeidelse av fellesanleggene settes til: (Areal = tomteareal).


      Kr/m2


      500


      520

      Hoppehaaen, CLMP - Aader als) (11/51)

      8 Kr/mnd

      5 598

      5 688

      Hoooehaaen , (LMP-Aader als) (11/5

      1

      8 Kr/mnd

      5 598

      5 688

      Brokelandsheia ind.omr./SP-eiendom) leil.nr.1 3/304)

      7 Kr/mnd

      4 898

      4977

      Brokelandshela ind.omr. SP-eiendom) leil.nr.2 3/304)

      B Kr/mnd

      5 598

      5 688

      Brokelandshe la lnd.omr . SP-eiendom leil.nr.3

      3/304)

      B Kr/mnd

      5 598

      5 688

      Brokelandsheia ind.omr .

      SP-eiendom

      leil.nr .4

      3/304)

      8 Kr/mnd

      5 598

      5 688

      Brokelandshe la lnd.omr.

      SP-eiendom

      leil.nr.51

      3/304)

      8 Kr/mnd

      5 598

      5 688

      Brokelandsheia ind.omr.1

      SP -e iendom

      leil . nr.6(2/30

      41

      7 Kr/mnd

      4 898

      4977

      Innleide boliger tlf utleie

      -

      Lokaler/rom

      Gvmnastikksal (leie Pr.oanal

      Kr

      448

      455

      1,60%

      Kl<1sserom, møterom, rom ved barnehaaer. kiøkken o.l. or1s· pr. rom or . aa n a

      Kr

      300

      305

      "Gamlebanken ' Første etasie (leie pr.gang)

      Kr

      300

      305

      ' Gam lebanken ' Andre etasje (lele pr.aang)

      Kr

      751

      763

      Større arr. pris pr. døgn

      Kr

      Kommunehus

      Statskoa ( + 10% for lvs. v<1r me , renhold)

      Kr/m2 I året

      921

      936

      Landbrukskontor

      Kr/m2 I året

      921

      936

      Gierstadheimen

      -

      fysioterapeutene

      Kr/m2

      921

      936

      Gierstadsenteret

      .

      Kommunestvresal

      (leie av sal pr. døgn)

      Kr

      741

      753

      Leiepris av kontorlokaler pr. m2 pr. år for nye leieavtaler llnndeksreauleresl


      Kr


      921


      936


      DIVERSE

      Avg. 2011

      eks. mva

      Avg. 2012

      eks. mva

      Avg. 2012

      inkl. mva

      Økning i%

      2012

      Personalu Uele

      4 , 00 %

      Manuell a(beidskrafl (sala av (!eneste

      kr/time

      344

      358

      447

      Renhold ved utleie

      kr/time

      344

      358

      447

      Vaktmestertilsvn ved utleie

      kr/time

      344

      358

      447

      Vilt - ettersøk

      kr/time

      229

      238

      298

      Strøing for priv ate inkl. strøsand

      kr/time

      798

      830

      1 037

      UUe le av vaskemaski n til Coop

      Pr. gang

      48

      50

      62

      Utleie av skuremaskin tff Coop

      Pr. aana

      285

      296

      371

      Brakelandsheia, sprengstein. inntil 1OOm3 Minus 10%

      for entreprenører.


      kr/m3


      74


      77


      96

      over 100 m3. Minus 10% for entreprenører.

      kr/m3

      54

      56

      70

      Brokelandsheia, sprengstein.Til næringsdrivende Brakelandsheia


      kr/m3


      50


      52


      65

      Renhold etter faste avtaler Ufr . statskontorene i sentrumsbygget og lignende

      kr/m2 pr, vask


      1 88


      utoått


      Betaling for kopiering og utarbeidelse av kart fastsettes etter priser som er utarbeidet ved teknisk etat. Prisene kan variere fra oppdrag til oppdrao avhenoia av tidsbruk oa menode.


      Når utleie av lokalene er hovedinntekt, kommer vask av de samme lokalene som et tillegg, og skal da ikke faktureres med m.v.a.

      •• Det er tre bedrifter/institusjoner som er tilknyttet alarmsentralen. Det er Biordammen AS, Gierstad sparebank oa

      Gjerstad kirke.

      AVG.

      2011

      Avg. 2012

      inkl. mva

      Økning i%

      2012


      NÆRINGSTOMTER. RENSTØL

      Med tekniske anlegg menes vann, kloakk, strøm, telefon til eiendomsgrensen. Tilkoplinasavaift for V/A kommer som tilleao til kvadratmeterprisen .


      Kr/m2


      237


      246


      4,00 %


      NÆRINGSTOMTER. BROKELANDSHEIA

      Med tekniske anlegg menes vann, kloakk, strøm, telefon til eiendomsgrensen. TilkoPlingsavoift for V/A kommer som tillegg til kvadratmeterprisen.

      Utenfor sentrumsområde

      Tomt m/teknisk anlegg (Utenror sen trumsom de)

      Kr/m2

      260

      270

      Pris pr. mnetto tomtearea l ror grovplanert tomt med vei, vann og avløp fram

      til tomtea rensa .


      Kr/m2


      395


      411

      Innenfor sentrumsområde

      "Føloende reoler oa satser leaaes Ul grun n for fa stsetting av priser tomtene i sentrumsområdet Brokelandsheia :

      1. Pris pr. m2 netto tomteareal for råtomt med vei, vann og avløp fram til tomtegrensa.


      Kr/m2


      260


      270

      2. Pris pr. m2 netto tomteareal for grovplanert tomt med vei, vann og avløp fram til tomtegrensa .(GK avoiør om opparbeidet tomt skal seloesl


      Kr/m2


      420


      437

      3. Utgiftene til opparbeidelse av fellesanleggene settes til: (Areal = tomteareal).


      Kr/m2


      500


      520


      1 499 1 5.23


      4. Rådmannen vurderer i hvert enkelt tilfelle hvor mye areal tomtekjøpererverve og hvor mye vedkommende, ut fra en kost/nytte-vurdering, må bekoste av fellesanleaaene for at punkt 2 skal innfries.

      6. Kontraktstldsounktelskal dan

      .ne arunnlaaet for orisfastsetina av tomtene.

      7. Tomter som ikke allerede er grovplanert. selaes I novedsak som råtomt innenfor og utenforsentrumsområde.

      8. Det gis rom for forhandlinger på pris utenfor sentrumsområdet hvis kløpper selv ønsker å bvooe ut WA


      GEBYR FOR ARBEID EITER MATRIKKELLOVEN (lovens§ 32,

      fo.rskriftene § 16) fastsettes som føl11er:


      AVG 2011


      AVG 2012

      Økning i%

      2012

      1. ETABLERING AV MATRIKKELENHET

      a. Etablerln11 av 11runnelendom 011 festearunn

      areal fra O -100 m2 (inkludert ounktfeste\

      7800

      8112

      areal fra 101 - 500 m2

      10650

      11076

      4%

      arela fra 501 - 2000 m2

      12646

      13152

      areal fra 2001 mi - øknlna or, påbeavnt daa

      1040

      1082

      Ved fradeling av flere tilgrensende tomter samtidig, betales 90% av satsene for den 4. t.o.m. den 1O.tomten, og 80% av satsene f.o.m. den 11. tomten

      b. Etablering av grunneiendom uten oppmåling (registreringsbrev). Kan brukes på hele selvstendige frittliggende teiger.(Gebyret gjelder også for matrikulering av umatrikulert grunn uten merking og moppmåling. Jfr.matr.l.

      !134 og forskriftens li 40).


      3000


      3120

      c. Oppretting av grunneiendom og festegrunn som skal nyttes til tille1111sareal, 11arasietomt, oarkerin11sanleQQ

      areal fra O - 100 m2

      4576

      4759

      4%

      areal fra 101 - 500 m2

      6240

      6490

      areal fra 501 - 2000 m'

      8320

      8653

      areal fra 2001 m' - økning pr påbegynt daa

      1040

      1082

      d. Ooomålln11 av uteareal på eierseksjon brukes punkt 1b.

      Beiøpet er pr. eiersekslon som har tille!msareal

      e.FesteQrunn som skal bli arunnelendom.

      Der målebrev foreligger brukes gebyr for 2 daa tomt med 75 % reduksjon. Der det er punktfeste eller ikke er målebrev brukes pkt. 1a. Ved overgang fra punktfeste til festegrunn med definert areal brukes 1a.

      f. EtablerinQ av anleaaselendom

      Gebyr som for opprettelse av grunneiendom. Gebyret beregnes ut fra anleggseiendommens grunnflate.

      areal fra O - 2000 m2

      2500

      2600

      areal fra 2001 m2 - øknina pr. påbeavnt da

      3000

      3120

      a. Registrering av Jordsameie

      Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid.

      Minstegebyr

      5200

      5408

      4%

      h. Opprettelse av matrlkkelenhet uten fullført oppmålin<1sforretnin11.

      Gebyr etter henholdsvis 1.

      a, 1.b, 1.d eller 1.e + kr 2000,-. (tidligere

      mrdlertldig forretning der måling kommer senere)

      I. Større landbrukseiendommer 011 ll11nende

      Større landbrukseiendommer og liknende (over 100 da) som ikke skal utbygges kan slippe oppmåling og merking. Det er en forutsetning at grensene er klare i marka og på kart. Det kan også være mulig å merke og måle bare det som er uklart (forskr. § 42). Arbeidet faktureres etter med11ått tid. Minimum det en tomt oå 2 daa koster.

      2. AVBRUDD I OPPMALINGSFORRETNING ELLR MATRIKULERING.

      Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før saken er fullført, saken

      avvises eller saken ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede

      hjemmelsforhold settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 1.

      a-f.

      3. GRENSEJUSTERING

      a. Grunneiendom festearunn oa iordsamele.

      Ved grensejustering er regelen at netto avgitt eller tilført areal til involverte matrikkelenheter ikke kan overstige 5%, ellr maksimalt 0,5 dekar. I tillegg kan ingen enhet avgi brutto areal som i sum overstiger 20% av enhetens areal før iusterina.

      areal fra O - 250 m2

      4576

      4759

      4%

      aeral fra 251 - 500 m2

      6240

      6490

      image


      - Anle11aselendom

      For anelggseiendom kan volumet justeres med inntil 5% av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1ooo m2. Kr 10.000,- + kr 25.- pr. m2

      Gebyret beregnes ut fra endringen I anleggseiendommens grunnflate.


    4. AREALOVERFØRING.

      1. Grunneiendom festearunn oa lordsameie.


        Gebyr blir tilsvarende 1.a. Etablering av matrikkelenhet.

        Partene får her en oppgave å ordne erklæring om frafall av pant, heftelser og andre gjøremål som vedrører den aktuelle parsellen.


      2. Anleaaselendom

        For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføyning er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengede volum. Kr 16000,-

        + 25,- kr pr. m2 ved areal opp til 500 m2. For areal over dette settes gebyret tilsvarende pkt. 1.d med et påslag på 30%. Gebyret beregnes ut fra endrinaen i anleaaseiendommens arunnflate.


    5. KLARLEGGING AV EKSISTERENDE GRENSE DER GRENSEN TIDLIGERE ER KOORDINATBESTEMT VED OPPMALINGSFORRETNING ELLER KARTFORRETNING.

      For inntil 2 pkt 2912 3028

      For overskytende iirenspunkl, pr. punkt 416 433

      Maksimalt gebyr ikke høyere enn fullt gebyr etter okt. 1


    6. KLARLEGGING AV EKSISTERENDE GRENSE DER GRENSEN IKKE TIDLIGERE ER KOORDINATBESSTEMT/ELLER KLARLEGGING AV RETTIGHETER

      For innUI 2 punk t 4992 5192

      For overskytende grenspunkt, pr. punkt 1248 1298


      Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. Når hele tomten måles opp settes gebyret ikke høyere enn etter pkt.1.


    7. REGISTRERING AV PRIVAT GRENSEAVTALE.

      Gebyrfastsettes etter medaått tid.


    8. MATRIKKELFØRING FOR ANDRE.

      Matrikkelføring for vegvesen, jordskifteretten, domstolene og andre faktureres etter medgått tid. Minimumsgebyr er på 25% av tomt på 2 daa.


    9. URIMELIG GEBYR.

      Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan enhetssjefen ellr den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende aebvr.


      Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søkand fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert aebvr.


    10. UTSTEDELSE AV MATRIKKELBREV.

      Marikkelbrev inntil 10 sider 182 189

      Matrikkelbrev over 1O sider 364 379

      Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlioe kostnadsutviklinoen.


    11. TIMEPRIS

      For arbeider hvor det ikke passer å bruke faste satser, er timeprisen 728 757


    12. BETALINGSTIDSPUNKT.

      Som hovedreoel kreves gebyret etterskuddsvis.


    13. FORANDRINGER I GRUNNLAGET FOR MATRIKKELFØRING AV SAKEN.

      Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret.


      ANDRE GEBYRER OG PRISER


    14. SEKSJONERING.

      image

      Der lk.ke befaring er nødvendig 3 x rettsqebyr Der befaring er nødvendig 5 x rettsgebvr (som før: lovbestemt).


    15. KARTDATAPRISER

      (Som før: Geovekst priskalkulator)


      Tinalvsninasbeavr vil til vanlla komme i tilieaa


      VINTERFORSKRIFT

      Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålings-forretning I GJERSTAD kommune


      Fastsatt av Gjerstad kommunestyre 16.12.2009 med hjemmel i rorsl<rift 26. Juni 2009 nr 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 1B tredje ledd


      § 1. Formål

      Hensl klen med forskriften er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålinasrorretnlna I vinterhalvåret.


      § 2. Utsatt tidsfrist for giennomførin<1 av ODPmålin<1sforretning.

      Tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriften § 1B første ledd løper ikke i prioden 1.november til 25.aoril.


      § 3. Ikrafttreden.

      Denne forskrift trer i kraft samme dato som den blir kungjort i Norsk Lovtidende

      image

      Gjerstad kommune

      Administrasjonsenheten

      Saksfremlegg


      Dato:

      30.11.2011

      Kai Høgbråt

      Arkivref:

      2011/1241-47 / 033

      37 11 97 50

      kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no


      Saksnr

      Utvalg

      Møtedato

      11/28

      Kommunestyret

      14.12.2011


      image

      Valg av ny møtefullmektig til forliksrådet


      Rådmannens innstilling:

      Som ny møtefullmektig til forliksrådet i stedet for Tonje Berger Ausland velges Vigdis Brubakken.


      Vedlegg:

        • Ingen.


          Saksdokumenter:

        • Kommunestyresak 11/12, pkt. 28

        • Henvendelse fra Venstre


          Saksopplysninger:

          Kommunestyret valgte blant annet møtefullmektiger til forliksrådet under sitt møte den 17. november d.å.

          Venstre har, etter at saken ble behandlet av kommunestyret, kommet med ønske om å erstatte Tonje Berger Ausland med Vigdis Brubakken som møtefullmektig til forliksrådet.


          Likestillingsmessige konsekvenser:

          Lov om likestilling må oppfylles. Dersom kommunestyret fatter vedtak som innstilt, vil lovens krav være oppfylt.


          Rådmannens vurdering/merknader:

          Rådmannen har ingen spesielle kommentarer eller merknader til saken. Oppnevning av medlemmer til styrer, råd og utvalg er rene politiske oppnevninger som rådmannen normalt ikke innstiller til. Når det likevel er kommet et konkret ønske på to navn, fremmes disse.


          Melding om vedtak sendes til:


          Tonje Berger Ausland

          Vigdis Brubakken Forliksrådet v/lensmannen Fylkesmannen

          image

          Gjerstad kommune

          Administrasjonsenheten

          Saksfremlegg


          Dato:

          18.11.2011

          Kai Høgbråt

          Arkivref:

          2011/1582-3 / 033

          37 11 97 50

          kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no


          Saksnr

          Utvalg

          Møtedato

          11/29

          Kommunestyret

          14.12.2011


          image

          Forslag på kandidater til nye styrer i helseforetakene i Helse Sør-Øst


          Rådmannens innstilling:

          Gjerstad kommunestyre fremmer følgende begrunnede forslag på folkevalgte kandidater til styret for Helse Sør-Øst RHF for perioden 2012 – 2014:


          image

          Begrunnelse:


          image

          Begrunnelse:


          image

          Begrunnelse:


          Vedlegg:

        • Oversikt over helseforetakene i Helse Sør-Øst i 2012

        • Vedlegg til protokoll for foretaksmøte


          Saksdokumenter:

        • Brev fra Helse sør-øst av 28.10.2011


Saksopplysninger:

De sittende styrene i helseforetakene i Helse Sør-Øst er oppnevnt med funksjonstid til 2012. Det skal nå oppnevnes nye styrer for helseforetakene, og alle kommuner, fylkeskommuner og Sametinget har i brev av 28.10.d.å. blitt invitert til å komme med forslag på kandidater til nye styrer til helseforetakene i Helse Sør-Øst. Det er satt frist for innmelding av kandidater til 1.2.2012.

Et flertall av eieroppnevnte styremedlemmer skal oppnevnes blant foreslåtte folkevalgte på kommune- og fylkesnivå.


Kommunene og fylkeskommunene i Helse Sør-Øst inviteres til å foreslå aktuelle folkevalgte kandidater til styrene i helseforetakene i Helse Sør-Øst.


Folkevalgte kandidater til styrene for helseforetakene omfatter både personer med nåværende og tidligere politiske verv. Kommunene og fylkeskommunene står fritt til å foreslå egnede kandidater både på fylkes- og kommunenivå.


Hver av de forslagsberettigede (kommunene i Helse Sør-Øst, landets fylkeskommuner og Sametinget) bes om å foreslå tre til fire folkevalgte kandidater til det enkelte styre.

På Helse Sør-Øst RHFs hjemmeside www.helse-sorost.no finnes linker til de enkelte helseforetakenes hjemmesider


Likestillingsmessige konsekvenser: Lov om likestilling må oppfylles


Rådmannens vurdering/merknader:

Ingen spesielle kommentarer til saken.


Melding om vedtak sendes til:

Helse Sør-Øst RHF, Postboks 404, 2303 Hamar De foreslåtte


Vedlegg

  1. Oversikt over helseforetakene

  2. Vedlegg til protokoll for foretaksmøte 26. januar 2006 for Helse Sør RHF


Oversikt over helseforetak.ene i Helse Sør-Øst i 2012:


Akershus universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Sunnaas sykehus HF Sykehusapotekene HF

Sykehuset i Vestfold HF Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Telemark HF Sykehuset Østfold HF Sørlandet sykehus HF Vestre Viken HF



Side 3 av6


Vedlegg til protokoll for foretaksmøte 26. januar 2006 for Helse Sør RHF:

Retningslinjer for forslagsprosess og ny styresammensetning i helseforetak, jf. sak 4.1.1 Nye styrer for Helse Sør RHFs underliggende helseforetak


Følgende overordnede prinsipper er avklart og skal legges til grunn


  1. Regionale helseforetak går åpent ut til aktuelle kommuner og fylkeskommuner i sine respektive regioner. Det inviteres til å fremme forslag til aktuelle og egnede kandidater til HF-styrer som er naturlig i forhold til kommunens/ fylkeskommunens befolkning og de ulike helseforetakenes nedslagsfelt. Etter vurdering er en slik forenklet pool-tilnærming valgt framfor et mer komplekst differensiert forslagssystem. Innhold og innretting på forslagsinvitasjon tilpasses, men noen sentrale innholdsmomenter og føringer presiseres nedenfor (som bakgrunnsinformasjon vises det i denne sammenheng til statsrådens brev til fylkeskommunene av 21. november 2005).


  2. Regionale helseforetak sammenfatter mottatte forslag, foretar helhetlige vurderinger og velger hensiktsmessige styresammensetninger - som skal ivareta prinsippet om folkevalgt flertall blant eieroppnevnte styremedlemmer i det enkelte HF-styre. Endringene skjer innenfor foretaksmodellen. Med mange forslagsstillere og enda flere kandidater til et begrenset antall styreverv vil nye styresammensetninger ikke baseres på noen form for representativitet. Men det skal legges særskilt vekt på dekning av kompetansebehov, kjønnsbalanse og aktuelle folkevalgte kandidater i forhold til de ulike helseforetakenes naturlige nedslagsfelt i befolkningen.


  3. Nye HF-styrer med folkevalgt flertall skal være på plass senest innen 1. mai 2006. For å innfri dette må tidsplan og-frist for forslagsstilling, påfølgende vurderinger mv. tilpasses deretter. Av denne grunn angis også veiledende tidspunkter under.


Grunnprinsipper for tilnærming og håndtering av forslagsinvitasjon




Grunnprinsipper for ny styresammensetning



Mottatte forslag fra kommuner og fylkeskommuner vurderes helhetlig i lys av kompetansebehov og nye krav til styresammensetning, og hvor kandidater fra det enkelte helseforetaks befolkningsmessige nedslagsfelt hensyntas særskilt. Helseforetakene har viktige oppgaver innenfor helsefaglig og utdanning og forskning, og det bør tilstrebes at styrene har nødvendig kompetanse på disse områdene.



nødvendå med u le rende I er om:

image

(M-K) (Under 35 år - 36 ål 65 år - 66 år og over)


image


image

(Formell utdanning innen juridiske fag, økonomiske fag eller helsefag eller annen relevant formell kompetanse oppgis.)


image


image


image


Side61116

PS 11/30 Eventuelt