Gjerstad kommune Møteprotokoll

Utvalg: Kommunestyret

Møtested: kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 28.01.2010

Tid: 18:30 – 19:40

Faste medlemmer som møtte:

Faste medlemmer som ikke møtte:

Navn Funksjon Representerer

Kathrine Hagane MEDL AP

Kåre Dalane MEDL SP

Elisabeth Songe Gryting MEDL SP

Gro Anita Gundersen MEDL FRP

Simen Andreas Aasbø MEDL AP

Varamedlemmer som møtte:

Navn Møtte for Representerer

Jan Erik Borgli Kathrine Hagane AP

Mona Hoel Kåre Dalane SP Hans Martin Ulltveit Elisabeth Songe Gryting SP Senada Begic Simen Andreas Aasbø AP Jan Fred Pedersen Gro Anita Gundersen FRP

Fra administrasjonen møtte:

Navn Stilling

Egil Nic. Haugland Fung. Rådmann

Saksliste

Saksnr Innhold

PS 10/1 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

PS 10/2 Referatsaker

RS 10/1 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte

RS 10/2 Rådmannen: orienteringer fra administrasjonen

RS 10/3 Kontrollrapport - salgsbevilling

RS 10/4 Kontrollrapporter - skjenkebevilling

PS 10/3 Kriseledelsesplan

PS 10/4 Høring - nye fylkesveger i Aust-Agder - forslag til handlingsprogram Nye Fylkesveger 2010-2013

PS 10/5 Kontrollutvalgets årsplan for 2010

PS 10/6 Låneopptak, startlån 2010

PS 10/7 Budsjettendring 2010, MOT

PS 10/8 Valg av overformynder og varamedlemmer

PS 10/9 Valg av nytt medlem til råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne PS 10/10 Søknad om fritak fra politiske verv pga. flytting

PS 10/11 PS 10/11

Valg av medlemmer i ad hoc utvalg kommuneplan Eventuelt:

PS 10/1 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Kommunestyret - 28.01.2010 Protokollen ble godkjent.

PS 10/2 Referatsaker

Saksprotokoll i Kommunestyret - 28.01.2010 RS 10/1 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 10/2 Rådmannen: orienteringer fra administrasjonen RS 10/3 Kontrollrapport - salgsbevilling

RS 10/4 Kontrollrapporter - skjenkebevilling

RS 10/5 KS: Aktuelt fra KS Agder (ble delt ut i møtet)

Referatsaker ble tatt til orientering.

PS 10/3 Kriseledelsesplan

Rådmannens innstilling:

Utkast til ny kriseledelsesplan for Gjerstad kommune godkjennes. Beredskapsrådet får fullmakt til å foreta justeringer i planen.

Saksprotokoll i Kommunestyret - 28.01.2010

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

PS 10/4 Høring - nye fylkesveger i Aust-Agder - forslag til handlingsprogram Nye Fylkesveger 2010-2013

Rådmannens innstilling:

Gjerstad kommune mener at handlingsplanen for nye fylkesveger ikke viser en samlet utfordring knyttet til nye fylkesveger i fylket, og at det derfor er vanskelig å gjøre riktige prioriteringer.

Planen viser bare hvilke tiltak en har tenkt å gjøre noe med, mens gode prosjekter som ikke er tatt inn i planen mangler en beskrivelse. Så lenge planen ikke har gode kost/ nytte vurderinger av det enkelte prosjekt, og det ikke er beskrevet hvorfor alternative prosjekter ikke er med, så mener vi at fordelingen av midler kan virke for tilfeldig.

Gjerstad kommune mener at det er lite hensiktsmessig å operere med to parallelle planer for fylkesveier. I vår kommune har vi store utfordringer knyttet til fylkesveier, men disse er hovedsakelig knyttet til det gamle fylkesvegnettet, og her virker det som om investeringsrammene er betydelig lavere. Vi mener at man må ha alle utfordringene i en plan for å kunne ha oversikt og gjøre de riktige investeringene.

Vi mener at med de beløpene som nå stilles til rådighet for investering så bør man gjøre grundige kost/ nytteanalyser på alle aktuelle tiltak som har vært til vurdering i forbindelse med tidligere fylkesplaner for fylkesveier, for å få en mer helhetlig tenkning knyttet til bruken av disse midlene.

I Aust-Agder planlegges det å investere 264 millioner i de nye fylkesvegene den neste 4 års perioden. I tillegg kommer investeringer i det gamle fylkesvegnettet. Gjerstad kommune er ikke prioritert med ett eneste tiltak verken i den nye handlingsplanen eller i den eksisterende fylkesplanen for gamle veier. Med de utfordringer vi har i fylkesvegnettet innen vår kommune er dette uakseptabelt. Samtidig ser vi at nesten alle investeringsmidlene er prioritert til sentrale deler i fylket, noe som vil bidra til sentralisering i fylket vårt.

Når det gjelder nye fylkesveier ønsker vi å spille inn at det er sterkt behov for sammenhengende g/s vei fra Brokelandsheia til Sunde. Gjerstad kommune er nå i gang med å investere i nybygg/ombygging av ungdomsskolen på Sunde til en kostnad av drøye 90 millioner kroner.

Samtidig mangler det g/s-veg på veien ned til Sundebru fra fra Brokelandsheia/Fiane, der kommunens største befolkningskonsentrasjon ligger.

For øvrig vil vi igjen peke på at vi har et stort behov for ny gang/sykkelveg eller fortau ovenfor Gjerstad sentrum. For å få fortgang i dette arbeidet vil Gjerstad kommune i løpet av 2010 utarbeide reguleringsplan for denne vegstrekningen. I tillegg har vi en flaskehals knyttet til høydebegrensning under jernbanen på Fylkesveien til Kveim, som gjør at tungtransport ikke kommer frem til en bygd med 300 innbyggere samt både landbruk og annen næringsvirksomhet.

Saksprotokoll i Formannskapet - 19.01.2010

Formannskapet vedtok å forelegge saken for kommunestyret den 28.1.10.

Saksprotokoll i Kommunestyret - 28.01.2010

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt av kommunestyret med følgende tilleggsforslag fra Kjell Trygve Grunnsvoll som også ble enstemmig vedtatt:

”Gjerstad kommune foreslår at fylkeskommunen utarbeider en ny plan der både gammelt og nytt fylkesvegnett inngår.

Ett nytt helhetlig planforslag sendes ut på høring innen sommeren 2010 slik at det kan ferdigbehandles tidlig høst 2010.”

PS 10/5 Kontrollutvalgets årsplan for 2010

Rådmannens innstilling:

Rådmannen avgir ikke innstilling.

Saksprotokoll i Kommunestyret - 28.01.2010

Kjell Trygve Grunnsvoll foreslo følgende:

”Årsplan for kontrollutvalget for år 2010 godkjennes”

Forslaget ble enstemmig vedtatt.

PS 10/6 Låneopptak, startlån 2010

Rådmannens innstilling:

Det tas opp lån kr 5.000.000,- i Husbanken til videreutlån i 2010.

Saksprotokoll i Kommunestyret - 28.01.2010

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

PS 10/7 Budsjettendring 2010, MOT

Rådmannens innstilling:

1. Ansvaret for kommunens deltakelse i MOT legges til Familiehuset.

2. Familiehusets ramme økes med kr 135.000,-

3. Sunde skoles ramme reduseres med kr 135.000,-

Saksprotokoll i Kommunestyret - 28.01.2010

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

PS 10/8 Valg av overformynder og varamedlemmer

Rådmannens innstilling:

Nils Audun Gryting er valg som overformynder fram til 31.12.11. Som overformynder fra 1.1.10 – 31.12.13 velger kommunestyret

…………………..

…………………. fører overformynderiets møtebøker. Som varamedlemmer fra 1.1.10 – 31.12.13 velges:

1. …………………..

2. …………………..

Saksprotokoll i Kommunestyret - 28.01.2010

Jon Olav Gryting foreslo gjenvalg av Olav Vevstad og at Olav Vevstad fører overformynderiets bøker.

Jon Olav Gryting foreslo også gjenvalg av varamedlemmene Helge Røed og Knut Hagelia. Forslaget ble enstemmig vedtatt.

PS 10/9 Valg av nytt medlem til råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Rådmannens innstilling:

Som nytt medlem til råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne velger kommunestyret:

-----------------------

Saksprotokoll i Kommunestyret - 28.01.2010

Jan Fred Pedersen foreslo Tor Arne Nøst som medlem med Tone Sølvberg som personlig varamedlem.

Forslaget ble enstemmig vedtatt.

PS 10/10 Søknad om fritak fra politiske verv pga. flytting

Rådmannens innstilling:

Per Arnt Tellefsdal fritas fra alle politiske verv.

Arnhild Fone rykker opp som fast medlem av kommunestyret og øvrige varamedlemmer på Høyres liste til kommunestyret rykker opp.

Som nytt medlem til klagenemnda velges ………………………… Som nytt 2.varamedlem til formannskapet velges …………………… Som nytt 1.varamedlem til administrasjonsutvalget velges ………….. Som nytt varamedlem til næringsutvalget velges ……………………

Saksprotokoll i Kommunestyret - 28.01.2010

Per A. Tellefsdal stilte spørsmål om sin habilitet og kommunestyret erklærte representanten inhabil.

De voterendes antall er således 20.

Ordføreren foreslo at Arnhild Fone går inn i de verv som Per Arnt Tellefsdal ble fritatt for. Rådmannens innstilling med tilleggsforslag fra ordføreren ble enstemmig vedtatt.

PS 10/11 Valg av medlemmer i ad hoc utvalg kommuneplanen

Saksprotokoll i Kommunestyret - 28.01.2010

Saken ble tatt opp under eventuelt.

Jon Olav Gryting foreslo Knut Erik Ulltveit i utvalg for landbruk, Kåre Dalane i utvalg for senterutvikling og Elise Aasbø i utvalg for omsorg/oppvekst.

Knut Hagelia foreslo Håkon Sundsli i utvalg for landbruk, Inger Løite i utvalg for senterutvikling og Samuel A. Larsen i utvalg for omsorg/oppvekst.

Forslagene ble enstemmig vedtatt:

PS 10/12 Eventuelt:

Saksprotokoll i Kommunestyret - 28.01.2010

Hans Martin Ulltveit tok opp henvendelser fra naboene til gamle Shell-stasjonen på Fiane med spørsmål om hva som kan gjøres med dette anlegget.

Rådmannen ble bedt om å se på saken og gi tilbakemelding til kommunestyret.

Kjell T. Grunnsvoll ønsket en redegjørelse i kommunestyret i neste møte om næringsarbeidet i kommunen.

Brit Brendalsmo tok opp utbyggingen av vannverket og en statusrapport til kommunestyret. Tilbakemelding gis i neste kommunestyremøte.

Knut Erik Ulltveit stilte spørsmål om framdrift og økonomi vedr. utbygging av Sunde skole. Ordføreren svarte at utbyggingen så langt er ” i rute”. Kommunestyret skal holdes løpende orientert.

Per A. Tellefsdal takket kommunestyret med noen velvalgte ord siden han nå er fritatt for politiske verv i Gjerstad.

Gjerstad kommune Møteinnkalling‌

Utvalg: Kommunestyret

Møtested: kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 28.01.2010

Tid: 18:30

Lovlige forfall meldes til utvalgssekretær, Kai Høgbråt, tlf.: 37119750 – eller e-post: kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no - som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.

Simen Andreas Aasbø og Gro Anita Gundersen har meldt forfall. I deres sted er hhv. Senada Begic og Tone Elisabeth Sølvberg innkalt til å møte.

Saksliste

Saksnr Innhold

PS 10/1 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

PS 10/2 Referatsaker

RS 10/1 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte

RS 10/2 Rådmannen: orienteringer fra administrasjonen

RS 10/3 Kontrollrapport - salgsbevilling

RS 10/4 Kontrollrapporter - skjenkebevilling

PS 10/3 Kriseledelsesplan

PS 10/4 Høring - nye fylkesveger i Aust-Agder - forslag til handlingsprogram Nye Fylkesveger 2010-2013

PS 10/5 Kontrollutvalgets årsplan for 2010

PS 10/6 Låneopptak, startlån 2010

PS 10/7 Budsjettendring 2010, MOT

PS 10/8 Valg av overformynder og varamedlemmer

PS 10/9 Valg av nytt medlem til råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne PS 10/10 Søknad om fritak fra politiske verv pga. flytting

PS 10/11 Eventuelt:

PS 10/1 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

PS 10/2 Referatsaker‌‌‌‌

RS 10/1 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 10/2 Rådmannen: orienteringer fra administrasjonen RS 10/3 Kontrollrapport - salgsbevilling

RS 10/4 Kontrollrapporter - skjenkebevilling

Gjerstad kommune

Administrasjonsenheten

Saksfremlegg

Dato: Arkivref:

13.01.2010

2008/793-9 / X20

Egil Nic. Haugland

37 11 97 33

egil.nic.haugland@gjerstad.kommune.no

Kriseledelsesplan Rådmannens innstilling:

Utkast til ny kriseledelsesplan for Gjerstad kommune godkjennes. Beredskapsrådet får fullmakt til å foreta justeringer i planen.

Saksdokumenter:

Utkast til kriseledelsesplan.

ROS-analyser (vedlegg til kriseledelsesplanen)

Saksopplysninger:

Kriseledelsesplan for Gjerstad kommune ble behandlet og godkjent av kommunestyret i møte

30. mars 2006.

Denne planen bygde imidlertid ikke på oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalyser og var en omarbeidelse og en justering av tidligere planer.

Kommunen foretok sist en full gjennomgang av risiko- og sårbarhetsanalyser i 1996 og rådmannen så det derfor som nødvendig å foreta en full gjennomgang av analysene.

Risiko- og sårbarhetsanalyser er i korthet et verktøy for å kartlegge ulike ”hendelser” som kan innebære en risiko for liv og helse og konsekvensene av slike hendelser i forhold til mennesker, natur og økonomi.

Alle ROS-analysene er fulgt opp med tiltakskort.

Hele kriseledelseplanen er nå gjennomgått og planen er bygd opp med elektroniske lenker. Dette innebærer at brukerne ved et ”klikk” skal kunne komme inn på aktuelt planverk, regelverk eller aktuelle internettsider som omhandler beredskap.

Planen vil bli gjenstand for kontinuerlig vedlikehold og ajourføring.

Det er et ønske fra statlige myndigheter at ROS-analysene er kartbaserte.

Dette har Gjerstad løst ved istedenfor å lage et kart over kommunens infrastruktur hvor man i selve kartet også kan klikke seg fram til den enkelte ROS-analyse.

Som følge av endringer i sivilforsvarsloven er det innført kommunal beredskapsplikt fra 1.1.2010.

Gjerstad kommune har, etter rådmannens vurdering, med utarbeidelse av ny kriseledelsesplan og oppdaterte ROS-analyser og tiltakskort oppfylt lovpålagt beredskapsplikt.

Visjonen i kriseledelsesplanen er som følger:

”Gjerstad kommune skal søke å ivareta og utvikle Gjerstad kommunes geografiske område til et trygt sted for alle som bor, ferdes eller har sitt virke eller eiendom i området”

For å sikre dette på best mulig måte, er det en målsetning at Gjerstad kommune skal ha rutiner og planverk for hva som kan/skal iverksettes dersom store ulykker eller katastrofer oppstår.

Det er nødvendig at kommunen følger opp rutinene og planene oppdateres. Kriseledelsesplanen har derfor et eget punkt (pkt. 5) som omhandler ansvarsforhold, rutiner for ajourhold, internkontroll m.v.

Dette punktet i planen vil bli fulgt opp av rådmannen.

Rådmannens vurdering/merknader:

Rådmannen viser til planutkastet og understreker at kriseledelsesplanen, slik dokumentet fremstilles med elektroniske lenker til aktuelt planverk, regelverk og beredskapsstoff, vil kunne bli et godt og hensiktsmessig verktøy for kommunens beredskapsarbeid.

Som øverste organ i kommunen - også for beredskapsarbeidet – må kommunestyret ha tilstrekkelig kjennskap til aktuelt planverk og kriseledelsesplanen legges derfor fram for kommunestyret til behandling og godkjenning.

Justeringer av planen bør delegeres til beredskapsrådet. Sammensetningen av beredskapsrådet framgår av pkt. 5.3. Beredskapsrådet er identisk med kriseledelsen, jfr. pkt. 3.1

Gjerstad kommune

Enhet for samfunn og teknikk

Saksfremlegg

Dato: Arkivref:

10.12.2009

2009/1593-2 / Q10

Martin Due-Tønnessen

37 11 97 73

mdt@gjerstad.kommune.no

Saksnr Utvalg Møtedato

10/3 Formannskapet 19.01.2010

10/4 Kommunestyret 28.01.2010

Høring - nye fylkesveger i Aust-Agder - forslag til handlingsprogram Nye Fylkesveger 2010-2013

Rådmannens innstilling:

Gjerstad kommune mener at handlingsplanen for nye fylkesveger ikke viser en samlet utfordring knyttet til nye fylkesveger i fylket, og at det derfor er vanskelig å gjøre riktige prioriteringer.

Planen viser bare hvilke tiltak en har tenkt å gjøre noe med, mens gode prosjekter som ikke er tatt inn i planen mangler en beskrivelse. Så lenge planen ikke har gode kost/ nytte vurderinger av det enkelte prosjekt, og det ikke er beskrevet hvorfor alternative prosjekter ikke er med, så mener vi at fordelingen av midler kan virke for tilfeldig.

Gjerstad kommune mener at det er lite hensiktsmessig å operere med to parallelle planer for fylkesveier. I vår kommune har vi store utfordringer knyttet til fylkesveier, men disse er hovedsakelig knyttet til det gamle fylkesvegnettet, og her virker det som om investeringsrammene er betydelig lavere. Vi mener at man må ha alle utfordringene i en plan for å kunne ha oversikt og gjøre de riktige investeringene.

Vi mener at med de beløpene som nå stilles til rådighet for investering så bør man gjøre grundige kost/ nytteanalyser på alle aktuelle tiltak som har vært til vurdering i forbindelse med tidligere fylkesplaner for fylkesveier, for å få en mer helhetlig tenkning knyttet til bruken av disse midlene.

I Aust-Agder planlegges det å investere 264 millioner i de nye fylkesvegene den neste 4 års perioden. I tillegg kommer investeringer i det gamle fylkesvegnettet. Gjerstad kommune er ikke prioritert med ett eneste tiltak verken i den nye handlingsplanen eller i den eksisterende fylkesplanen for gamle veier. Med de utfordringer vi har i fylkesvegnettet innen vår kommune er dette uakseptabelt. Samtidig ser vi at nesten alle investeringsmidlene er prioritert til sentrale deler i fylket, noe som vil bidra til sentralisering i fylket vårt.

Når det gjelder nye fylkesveier ønsker vi å spille inn at det er sterkt behov for sammenhengende g/s vei fra Brokelandsheia til Sunde. Gjerstad kommune er nå i gang med å investere i nybygg/ombygging av ungdomsskolen på Sunde til en kostnad av drøye 90 millioner kroner.

Samtidig mangler det g/s-veg på veien ned til Sundebru fra fra Brokelandsheia/Fiane, der kommunens største befolkningskonsentrasjon ligger.

For øvrig vil vi igjen peke på at vi har et stort behov for ny gang/sykkelveg eller fortau ovenfor Gjerstad sentrum. For å få fortgang i dette arbeidet vil Gjerstad kommune i løpet av 2010 utarbeide reguleringsplan for denne vegstrekningen. I tillegg har vi en flaskehals knyttet til høydebegrensning under jernbanen på Fylkesveien til Kveim, som gjør at tungtransport ikke kommer frem til en bygd med 300 innbyggere samt både landbruk og annen næringsvirksomhet.

Saksdokumenter:

Forslag til handlingsprogram for nye fylkesveger 2010-2013

Saksopplysninger:

Aust Agder fylkeskommune har sendt forslag til handlingsprogram for nye fylkesveger på høring.

Planen gjelder kun for de veiene som tidligere har vært riksveier, men som nå overføres til fylkeskommunen. Planen dekker derfor ikke det gamle fylkesveinettet. For de eksisterende fylkesveiene er det utarbeidet en fylkesveiplan for 2008-2011.

Planen sier først en del generelt om de utfordringene som ligger i dagens vegnett, før den kommer inn på økonomi. Det legges opp til årlige investeringer på 66 millioner kroner med en total ramme på 264 millioner kroner i løpet av de 4 årene planperioden skal gjelde.

Kort fortalt inneholder planen ikke ett eneste tiltak i Gjerstad i løpet av perioden på 4 år. I tillegg til de veiene som er beskrevet i planen, ligger det også inne mulige ekstratiltak hvis en skulle få penger til overs i forhold til de prosjektene som er beskrevet. Heller ikke her ligger det inne noen prosjekter fra Gjerstad. Planen legger opp til at bevilgningene i all hovedsak havner i Arendal og Grimstad.

Rådmannens vurdering/merknader:

Gjerstad kommune kommer svært dårlig ut i handlingsprogrammet for nye fylkesveger. Samtidig som vi har store utfordringer på fylkesveier, så ser vi at Gjerstad kommune ikke blir tilgodesett med en eneste krone i investeringsbudsjettet som nå ligger på høring. Slik tiltaksdelen i planen er utformet vil den i stor grad bidra til sentralisering i vårt fylke.

Utfordringene i Gjerstad kommune ligger stort sett i det gamle fylkesvegnettet, men når en vet at Gjerstad kommune ikke er tilgodesett med et eneste prosjekt verken i denne nye handlingsplanen eller i den eksisterende fylkesplanen for fylkesveier, er dette en uholdbar situasjon for vår kommune.

Det handlingsprogrammet som nå er utredet, er etter vår oppfatning svært mangelfullt.

Planen har ingen utredninger som viser hvorfor noen tiltak er valgt fremfor andre, og det er heller ingen kost/nytte vurderinger knyttet til de tiltakene som er valgt ut. Vi mener at slike utredninger vil være et viktig supplement til det som ellers kommer frem i planen. Dette gjelder spesielt for gang- og sykkelveger i forhold til skoletransport.

I forbindelse med at tømmerbiler nå kan være lengre og laste tyngre enn før, er det behov for utbedringer av mange fylkesveier. Hvilke veier dette gjelder, og hvor alvorlig dette er for skogbruket kommer heller ikke fram i planen.

Gjerstad kommune mener derfor at planen må ha en tydeligere profil og si noe om hvorfor ulike tiltak er prioritert, og ikke minst hvorfor andre tiltak ikke kommer med i planen. Vi mener også at det har lite for seg å lage en plan som gjelder bare for de nye veiene. Fylkeskommunen bør derfor snarest lage en totaloversikt over fylkesveiene med behov for tiltak, og så ta de viktigste utfordringene først, uansett om det er nye eller gamle fylkesveier. Hele fylkesveinettet må sees i en helhetlig sammenheng.

Gjerstad kommune

Administrasjonsenheten

Kontrollutvalgets årsplan for 2010

Rådmannens innstilling:

Rådmannen avgir ikke innstilling.

Saksfremlegg

Saksdokumenter:

Kontrollutvalgets årsplan for 2010.

Saksopplysninger:

I kontrollutvalgets møte 25.11.2009, sak 18, ble det fattet slikt enstemmig vedtak: ”Kontrollutvalgets årsplan for 2010 legges fram for kommunestyret for godkjenning. Kontrollutvalget ber om fullmakt til å foreta eventuelle omprioriteringer i årsplan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll.”

Rådmannens vurdering/merknader:

Rådmannen har ingen merknader til årsplanen.

GJERSTAD KOMMUNE

KONTROLLUTVALGET

0

ARSPLAN FOR 2010

GJERSTAD KOMMUNE

KONTROLLUTVALGET

ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR ÅR 2010

1. Bakgrunn

Gjerstad kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for kommunestyret for godkjennelse. Årsplanen er ikke å forstå som en fullstendig presentasjon av alle de oppgaver/saker som kontrollutvalget vil behandle i løpet av året, men legger vekt på de oppgaver som utvalget etter egen forskrift er pålagt å se nærmere på.

I tillegg til ordinære saker som blir lagt frem for kontrollutvalget gjennom året, vil det av erfaring alltid dukke opp spørsmål som blir gjenstand for debatt i utvalget. Enkelte saker er også av en slik karakter at de blir behandlet unntatt offentlighet. I spesielle saker er det direkte kontakt/drøftelser med berørte (eks. ordfører, rådmann, revisor).

Kontrollutvalget har valgt å legge frem årsplaner for kommunestyret, fremfor å utarbeide en samlet plan for virksomheten i valgperioden.

Årsplanen er inndelt i åtte kapitler, herunder oversikt over prosjekter innen forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Årsplanen for 2010 er en samlet plan som etter behandling i kommunestyret tilfredsstiller forskriften av 01.07.04.

Gjerstad kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for kommunestyret for godkjennelse. Årsplanen er ikke å forstå som en fullstendig presentasjon av alle de oppgaver/saker som kontrollutvalget vil behandle i løpet av året, men legger vekt på de oppgaver som utvalget etter egen forskrift er pålagt å se nærmere på.

I tillegg til ordinære saker som blir lagt frem for kontrollutvalget gjennom året, vil det av erfaring alltid dukke opp spørsmål som blir gjenstand for debatt i utvalget. Enkelte saker er også av en slik karakter at de blir behandlet unntatt offentlighet. I spesielle saker er det direkte kontakt/drøftelser med berørte (eks. ordfører, rådmann, revisor).

Kontrollutvalget har valgt å legge frem årsplaner for kommunestyret, fremfor å utarbeide en samlet plan for virksomheten i valgperioden.

Årsplanen er inndelt i åtte kapitler, herunder oversikt over prosjekter innen forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Årsplanen for 2010 er en samlet plan som etter behandling i kommunestyret tilfredsstiller forskriften av 01.07.04.

1. Generelle oppgaver

   
   

   Kontrollutvalget skal føre det løpende tilsyn med den kommunale forvaltning og påse at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning. Kontrollutvalget skal i henhold til kommuneloven og instruks avgi uttalelse overfor kommunestyret i regnskapssaken.

   I tillegg kan utvalget behandle saker som blir oversendt fra kommunestyret eller gi uttalelse i

   
   

   

   saker fra enkeltmedlemmer av utvalg/kommunestyre dersom utvalget finner grunn til det. Kontrollutvalget kan på eget initiativ iverksette granskning eller undersøkelser, eller vedta at revisjonen skal utføre konkrete oppgaver.

   Kontrollutvalget fører tilsyn med revisjonens arbeid. Kontrollutvalget er ikke et ankeorgan for enkeltpersoner, medlemmer av kommunestyret eller politiske utvalg og partier.

   
   

   

2. Om forvaltningsrevisjon

   
   

   Kommunal- og regionaldepartementet har med hjemmel i kommuneloven fastsatt ny forskrift for kontrollutvalg med ikrafttreden 01.07.04 med merknader. Av forskriften går det frem at kommunestyret skal fastsette plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon minst en gang i valgperioden. Kontrollutvalget legger med dette planlagte prosjekter frem for kommunestyret til behandling og vedtak.

   Kontrollutvalgets oppgaver ved forvaltningsrevisjon er omtalt i forskriften kapittel 5. De aktuelle paragrafer gjengis her:

   
   

   §9 Forvaltningsrevisjon

   Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens virksomhet årlig blir gjenstand for forvaltningsrevisjon i samsvar med bestemmelsene i dette kapittel.

   Forvaltningsrevisjon kan utføres av andre enn den som er ansvarlig for revisjon av kommunens eller fylkeskommunens årsregnskap eller et kommunalt eller fylkeskommunalt foretaks årsregnskap.

   §10 Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon

   Kontrollutvalget skal minst en gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Planen skal vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden.

   Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon på de ulike sektorer og virksomheter.

   §11 Rapportering om forvaltningsrevisjon

   Med utgangspunkt i planen for gjennomføring av forvaltningsrevisjon, skal kontrollutvalget avgi rapport til kommunestyret eller fylkestinget om hvilke forvaltningsrevisjoner som er gjennomført og om resultatene av disse, jfr. § 8 i forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner.

   §12 Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapporter

   Kontrollutvalget skal påse at kommunestyrets eller fylkestingets vedtak i tilknytning til behandlingen av rapporter om forvaltningsrevisjon følges opp.

   Kontrollutvalget skal gi rapport til kommunestyret eller fylkestinget om hvordan kommunestyrets eller fylkestingets merknader til rapport om forvaltningsrevisjon er blitt fulgt opp. Det skal også rapporteres om tidligere saker som etter utvalgets mening ikke er blitt fulgt opp på en tilfredsstillende måte.

   Hensikten med den overordnede analysen er å fremskaffe relevant informasjon om kommunens virksomhet, slik at det er mulig for kontrollutvalget å legge en plan for

   
   

   2

   forvaltningsrevisjon og å prioritere mellom ulike områder hvor det kan være aktuelt å gjøre forvaltningsrevisjon. Målet er å avdekke indikasjoner på avvik eller svakheter i forvaltningen sett i forhold til lover, forskrifter, kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Den overordnede analyse gjennomføres av revisjonen hvert 2. år, og ble gjennomført i 2007 for årene 2008 og 2009. Planen er vedtatt av kontrollutvalget i sak 21/07.

   
   

   De oppførte prosjekter fremkommer som et resultat av den overordnede analyse, revisors kjennskap til kommunen og etter konkret vurdering i kontrollutvalget. Av årsplanen for 2010 fremkommer de prosjektene som er prioritert gjennomført - og som gjenstår fra 2009.

   
   

   1. IKT- sikkerhet og sårbarhet (under arbeid)

   2. NAV- en forvaltningssreform

   3. Store utbyggingsprosjekt

   forvaltningsrevisjon og å prioritere mellom ulike områder hvor det kan være aktuelt å gjøre forvaltningsrevisjon. Målet er å avdekke indikasjoner på avvik eller svakheter i forvaltningen sett i forhold til lover, forskrifter, kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Den overordnede analyse gjennomføres av revisjonen hvert 2. år, og ble gjennomført i 2007 for årene 2008 og 2009. Planen er vedtatt av kontrollutvalget i sak 21/07.

   
   

   De oppførte prosjekter fremkommer som et resultat av den overordnede analyse, revisors kjennskap til kommunen og etter konkret vurdering i kontrollutvalget. Av årsplanen for 2010 fremkommer de prosjektene som er prioritert gjennomført - og som gjenstår fra 2009.

   
   

   1. IKT- sikkerhet og sårbarhet (under arbeid)

   2. NAV- en forvaltningssreform

   3. Store utbyggingsprosjekt

   
   

   

3. Merknader til de prioriterte oppgaver

   
   

   1. Bruken av IKT er omfattende i kommunen. Tilgjengelighet, sårbarhet, sikkerhet, sikring m.v. ønskes kartlagt. Personopplysningsloven og personopplysningsforskriftens kap. 2 (krav til styringssystem) danner grunnlaget for prosjektet.

   2. Sosialtjenesten i kommunen utgjør sammen med tidligere trygdeetat og Aetat, Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV). Dette er en av de største forvaltningsreformene i nyere tid, og NAV vil ha nesten hele befolkningen som brukere. Tjenesteinnhold kan variere mellom de ulike NAV kontor. Det er imidlertid første gang stat og kommune samarbeider så tett om en felles tjeneste, og det er derfor behov for å se på rutiner, ansvarsfordeling og disponering mellom statlige og kommunale midler.

   3. Kontrollutvalget ønsker at revisjonen skal gjennomgå et stort investeringsprosjekt i kommunen mht rutiner, oppfølging og anvendelse av lover og forskrifter. (Lov om off anskaffelser og bruk av finansiering/likviditet).

      I tillegg til ordinære prosjekter, ønsker kontrollutvalget å ha fokus på kommunens økonomi ved en generell oppfølging og orientering i kontrollutvalgets møter.

      Enkelte av sakene i årsplanen er så omfattende at de ikke vil kunne bli avsluttet i løpet av året. Slike saker vil bli fulgt opp året etter, og vil utgjøre samlede prosjekter i 4-årsperioden. Gjennomføringstakten må sees i sammenheng de ressurser som avsettes til gjennomføring av forvaltningsrevisjon.

      
      

4. Om selskapskontroll

   
   

   I den nye forskriften for kontrollutvalg er selskapskontroll tatt med som ny oppgave.

   KRO pålegger kontrollutvalget i medhold av kommunelovens § 80 å sørge for å utarbeide en plan for selskapskontroll - og å påse at det føres kontroll med eierinteressene i selskaper.

   Planen skal utarbeides i løpet av det første året i valgperioden. Det er ikke noe til hinder for

   at kommunestyret/fylkestinget vedtar at det skal utarbeides slike planer oftere.

   
   

   I den nye forskriften for kontrollutvalg er selskapskontroll tatt med som ny oppgave.

   KRO pålegger kontrollutvalget i medhold av kommunelovens § 80 å sørge for å utarbeide en plan for selskapskontroll - og å påse at det føres kontroll med eierinteressene i selskaper.

   Planen skal utarbeides i løpet av det første året i valgperioden. Det er ikke noe til hinder for

   at kommunestyret/fylkestinget vedtar at det skal utarbeides slike planer oftere.

   
   

   
   

   3

   

   Det er gitt merknader til paragrafene i forskriften. Der er det henvist til bestemmelsene i kommunelovens § 80 om innsynsrett for kontrollutvalg og revisor. Denne hjemmelen omfatter først og fremst interkommunale selskaper (IKS-er) og aksjeselskaper der en kommune/fylkeskommune alene eller sammen med andre kommuner/fylkeskommuner eier alle aksjene, og i heleide datterselskaper av slike selskaper. Kommuneloven åpner også for at det kan utføres forvaltningsrevisjon i slike selskaper.

   Etter at forskriften er skrevet, er det på ny åpnet adgang til å etablere interkommunalt samarbeid etter KL § 27 som egne juridiske enheter - og med egen regnskapsførsel. Vi antar at forskriftene gjelder tilsvarende for disse.

   Kommunestyret har fastsatt en plan for gjennomføring av selskapskontroll for årene 2006 og 2007. Kontrollutvalget vedtar hvilke selskapskontroller som skal gjennomføres med utgangspunkt i denne planen.

   Selskapskontrollen er omtalt i forskriften kapittel 6. De aktuelle paragrafer gjengis her:

   §13 Selskapskontroll

   Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkes­ kommunens interesser i selskaper m.m. Kontrollutvalget skal minst en gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll.

   Planen skal vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden.

   Kontrollutvalget avgjør selv hvem som på dets vegne skal gjennomføre selskapskontroll.

   §14 Selskapskontrollens innhold

   Kontrollutvalget skal påse at det gjennomføres kontroll med forvaltningen av eierinteressene i de selskaper som er omfattet av slik kontroll, herunder å kontrollere om den som utøver kommunens eller fylkeskommunens eierinteresser i selskaper gjør dette i samsvar med kommunestyrets/fylkestingets vedtak og forutsetninger(eierskapskontroll).

   Selskapskontrollen kan også omfatte forvaltningsrevisjon, jfr. Forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner kap. 3.

   § 15 Rapportering om selskapskontrollen

   Kontrollutvalget fastsetter selv hvordan utført selskapskontroll skal rapporteres til utvalget, herunder hvilket innhold slik rapport skal ha. Et selskap som er omfattet av selskapskontrollen, og den som utøver kommunens eierfunksjon, skal alltid gis anledning til å gi uttrykk for sitt syn på de forhold som omtales i rapporten. Eventuelle kommentarer skal fremgå av rapporten.

   Med utgangspunkt i planen for gjennomføring av selskapskontroll skal kontrollutvalget avgi rapport til kommunestyret eller fylkestinget om hvilke kontroller som er gjennomført samt om resultatene av disse.

   
   

   Kommunen har eierinteresser i følgende selskaper:

   • Risør og Tvedestrand Avfallsselskap AS (RTA)

   • Lisand Industrier AS

   • Aust-Agder Kulturhistoriske senter IKS

   • Arendal Revisjonsdistrikt IKS

   
   

   Det er foretatt eierskapskontroll (fase 1) i alle selskapene, og det skal gjennomføres en utvidet kontroll (fase 2) i samråd med kontrollutvalget. I første omgang gjennomføres dette ved Risør og Tvedestrand Avfallsselskap AS. Selskapskontrollen som utføres i samsvar med planen vedtas av kontrollutvalget og innarbeides i årsplanen.

   
   

   4

   
   

   
   

   

   

5. Arbeidsfordeling i kontrollutvalget

   
   

   For år 2010 vil kontrollutvalget opprettholde den praksis at utvalgets medlemmer følger opp de aktuelle organer etter følgende fordeling:

   • Kommunestyret : Alle medlemmer

   • Driftsstyret : Alle medlemmer

   • Administrasjonsutvalget : Leder

   
   

   For år 2010 vil kontrollutvalget opprettholde den praksis at utvalgets medlemmer følger opp de aktuelle organer etter følgende fordeling:

   • Kommunestyret : Alle medlemmer

   • Driftsstyret : Alle medlemmer

   • Administrasjonsutvalget : Leder

   
   

6. Videre behandling

   
   

   Kontrollutvalgets årsplan for 2010 legges frem for kommunestyret for godkjenning. Kontrollutvalget ber om fullmakt av kommunestyret til å foreta omprioriteringer i årsplan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll.

   
   

   Kontrollutvalgets årsplan for 2010 legges frem for kommunestyret for godkjenning. Kontrollutvalget ber om fullmakt av kommunestyret til å foreta omprioriteringer i årsplan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll.

   
   

   Gjerstad, 25. november 2009

   
   

   Else Uyar leder

   
   

   5

   
   

   Dato:	13.01.2010	Espen Grimsland
   Arkivref:	2010/57-2 / 243	37 11 97 36 espen.grimsland@gjerstad.kommune.no

   
   

   Saksnr	Utvalg	Møtedato
   10/6	Kommunestyret	28.01.2010

   
   

   

   Låneopptak, startlån 2010

   
   

   Rådmannens innstilling:

   Det tas opp lån kr 5.000.000,- i Husbanken til videreutlån i 2010.

   
   

   Saksdokumenter:

   Ingen ut over saksfremlegget.

   
   

   Saksopplysninger:

   Startlån tildeles kommuner for videreutlån til enkeltpersoner, og skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for unge og vanskeligstilte i boligmarkedet. Målgruppen omfatter blant andre unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger og andre økonomisk vanskeligstilte husstander.

   Det ble i 2009 tildelt startlån med i alt kr 4.674.992,-, og det tas utgangspunkt i omtrent samme nivå i 2010. Skulle beløpet vise seg utilstrekkelig, kan kommunen imidlertid når som helst søke om tilleggsmidler.

   
   

   Rådmannens vurdering/merknader:

   Kommunen har hatt gode erfaringer med startlånsordningen. Til tross for at startlån ofte benyttes som toppfinansiering for å oppnå 100% finansiering av boligkjøp, har denne typen utlån vist seg svært lite tapsutsatt.

   Rådmannen anser startlån å være et viktig virkemiddel i kommunens boligpolitikk, og innstiller følgelig på at ordningen videreføres. Det vises i denne forbindelse også til Boligsosial handlingsplan vedtatt 25.06.2009.

   
   

   Dato:	15.01.2010	Espen Grimsland
   Arkivref:	2009/894-21 / 145	37 11 97 36 espen.grimsland@gjerstad.kommune.no

   
   

   Saksnr	Utvalg	Møtedato
   10/7	Kommunestyret	28.01.2010

   
   

   

   Budsjettendring 2010, MOT

   
   

   Rådmannens innstilling:

   1. Ansvaret for kommunens deltakelse i MOT legges til Familiehuset.

   2. Familiehusets ramme økes med kr 135.000,-

   3. Sunde skoles ramme reduseres med kr 135.000,-

Saksdokumenter:

Ingen ut over saksfremlegget.

Saksopplysninger:

I budsjettvedtaket for 2010 (PS 09/89) ble det bevilget kr 135.000,- til deltakelse i MOT, og beløpet ble lagt til Sunde skoles ramme.

Rådmannen foreslår at ansvaret for kommunens deltakelse, og følgelig også budsjettmidlene, flyttes til Familiehuset.

Rådmannens vurdering/merknader:

MOT er et tiltak som retter seg mot ungdom generelt, og ikke bare elever på ungdomstrinnet. Blant annet vil MOT inngå i kultur og idrett, i tillegg til det arbeidet som gjøres på ungdomsskolen. MOT bør følgelig ses i sammenheng med andre forebyggende tiltak rettet mot ungdom, og rådmannen er av den oppfatning at en best mulig samkjøring oppnås ved at ansvaret for kommunens deltakelse legges til Familiehuset.

Gjerstad kommune

Administrasjonsenheten

Valg av overformynder og varamedlemmer

Rådmannens innstilling:

Nils Audun Gryting er valg som overformynder fram til 31.12.11. Som overformynder fra 1.1.10 – 31.12.13 velger kommunestyret

…………………..

…………………. fører overformynderiets møtebøker. Som varamedlemmer fra 1.1.10 – 31.12.13 velges:

1. …………………..

2. …………………..

Saksdokumenter:

Lov om vergemål for umyndige Kommunestyresak 07/38 Ot.prp. nr. 110 (2008-2009)

Saksopplysninger:

I Lov om vergemål for umyndige heter det i § 20:

Saksfremlegg

”Overformynderiet har vanlig to overformyndere. De velges, en hvert annet år, av kommunen for fire år regnet fra 1 januar året efter valget. Første gang velges to; den ene skal efter loddtrekning fratre efter to års tjeneste.

Hvert annet år velges for de følgende to år to varamenn til å gjøre tjeneste når nogen av de valgte medlemmer er ugild eller har forfall. Ordenen mellem varamennene bestemmes ved valget.”

Kommunestyret fattet følgende vedtak under sitt møte den 22.11.07:

”Olav Vevstad er valgt som overformynder fram til 31.12.09. Som overformynder fra 1.1.08 – 31.12.11 velger kommunestyret: Nils Audun Gryting

Olav Vevstad fører overformynderiets møtebøker. som varamedlemmer fra 1.1.08 – 31.12.09 velges:

1. Helge Røed

2. Knut Hagelia”

Ot.prp. nr. 110 (2008 – 2009) ble fremmet i statsråd den 4.9.09, men har foreløpig ikke vært til komitebehandling.

Rådmannens vurdering/merknader:

Rådmannen gjør oppmerksom på Ot.prp. nr. 110 (2008 – 2009) som trolig vil bety at overformynderiene i løpet av perioden kan bli omorganisert, og at kommunene av den grunn ikke vil få noe ansvar for overformynderiene lenger.

Olav Vevstad har signalisert at han ikke vil motsette seg gjenvalg.

Gjerstad kommune

Administrasjonsenheten

Saksfremlegg

Valg av nytt medlem til råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Rådmannens innstilling:

Som nytt medlem til råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne velger kommunestyret:

-----------------------

Saksdokumenter:

Kommunestyresak 07/26 Kommunestyresak 08/10

Lov om likestilling mellom kjønnene Kommunelovens § 10

Reglement for rådet

Brev til aktuelle organisasjoner med forespørsel om forslag på kandidat

Saksopplysninger:

Et av medlemmene i råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Jan Ove Haugen, har dessverre gått bort, og kommunestyret må oppnevne et nytt medlem.

Rådets reglement, § 2 om valg og sammensetning, lyder slik:

”Rådet består av 5 medlemmer med personlige varamedlemmer oppnevnt av kommunestyret etter forslag fra aktuelle organisasjoner som representerer mennesker med nedsatt funksjonsevne.”

Kommunestyret oppnevnte rådet og medlemmene i møte den 22.11.07.

Etter at et medlem søkte om fritak, valgte kommunestyret nytt medlem samt oppnevnte nestleder og personlige varamedlemmer i møte den 17.1.08.

Lista over medlemmer og personlige varamedlemmer ser nå slik ut:

Medlemmer personlige varamedlemmer

Mona Hoel, leder Kai Ove Sandåker Simen Andreas Aasbø, nestleder Marthe Karin Moe Vivi A. Bakler Kjersti Brendalsmo

Jan Ove Haugen Tone Sølvberg

Senada Begic Brit Brendalsmo

Følgende organisasjoner har vært kontaktet med forespørsel om forslag på kandidater: Gjerstad eldresenter, NRF Gjerstad Revmatikerlag, Gjerstad pensjonistforening, Norsk Folkehjelp, Risør og Gjerstad lokallag av NFU, Norges Handikapforbund Agder i Kristiansand og Norges Handikapforbund Risør og Gjerstad. Frist for tilbakemelding var satt til 15.1.10.

Det har kommet tilbakemelding (muntlig) fra Gjerstad eldresenter som foreslår Oddbjørn Pedersen.

Det er ikke kommet noen tilbakemelding fra de andre organisasjonene.

Rådmannens vurdering/merknader:

Valg av medlemmer til styrer, råd og utvalg er rene ”politiske” saker, og rådmannen fremmer ikke forslag på kandidater.

Det gjøres oppmerksom på at sammensetningen av rådet må tilfredsstille Lov om likestilling mellom kjønnene (Likestillingsloven), § 21. For å oppfylle kravet til loven må det i dette tilfellet velges en mann.

Gjerstad kommune

Administrasjonsenheten

Saksfremlegg

Søknad om fritak fra politiske verv pga. flytting

Rådmannens innstilling:

Per Arnt Tellefsdal fritas fra alle politiske verv.

Arnhild Fone rykker opp som fast medlem av kommunestyret og øvrige varamedlemmer på Høyres liste til kommunestyret rykker opp.

Som nytt medlem til klagenemnda velges ………………………… Som nytt 2.varamedlem til formannskapet velges …………………… Som nytt 1.varamedlem til administrasjonsutvalget velges ………….. Som nytt varamedlem til næringsutvalget velges ……………………

Saksdokumenter:

Søknad om fritak pga. flytting Kommunestyresakene 07/2, 07/5, 07/35 og 09/6 Kommunelova

Lov om likestilling

Saksopplysninger:

Per Arnt Tellefsdal søker i e-post av 11. januar 2010 om å bli fritatt fra politiske verv for resten av valgperioden pga. flytting.

Per Arnt Tellefsdal ble valgt inn på Høyres liste ved kommunestyrevalget høsten 2007. I tillegg til å være medlem av kommunestyret har Tellefsdal følgende verv:

• 2. varamedlem av formannskapet.

• 1. varamedlem til administrasjonsutvalget.

• varamedlem for leder (Rune Hagestrand) av næringsutvalget.

• medlem av klagenemnda

Kommunelova § 15 sier bl.a. følgende om uttreden/suspensjon:

”1. Den som taper valgbarheten til et folkevalgt organ i valgperioden, trer endelig ut av dette. Hvis tap av valgbarhet skyldes registrert utflytting fra kommunen eller fylkeskommunen for to år eller mindre, trer vedkommende ut av vervet for den tid utflyttingen varer.”

Kommunelovens § 16, 2. avsnitt sier følgende om opprykk og nyvalg:

”Hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg. Er et kommunestyre valgt ved flertallsvalg, trer varamedlemmer inn i den nummerorden de er valgt. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i formannskapet eller fylkesutvalget, skal varamedlem fra det underrepresenterte kjønn tre inn så langt det er mulig.”

Rådmannens vurdering/merknader:

Rådmannen mener saken er kurant, og vil anbefale kommunestyret å frita Per Arnt Tellefsdal fra de politiske verv han er valgt inn i.

Oppnevning av medlemmer og varamedlemmer til andre organ enn kommunestyret er rene ”politiske oppnevninger”, og rådmannen fremmer følgelig ikke forslag på kandidater.

PS 10/11 Eventuelt:

Gjerstad kommune Møteprotokoll

Utvalg: Kommunestyret

Møtested: kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 25.02.2010

Tid: 18:30 – 21:00

Faste medlemmer som møtte:

Faste medlemmer som ikke møtte:

Navn Funksjon Representerer

Elisabeth Songe Gryting MEDL SP

Gro Anita Gundersen MEDL FRP

Simen Andreas Aasbø MEDL AP

Knut Erik Ulltveit MEDL SP

Varamedlemmer som møtte:

Navn Møtte for Representerer

Jan Erik Borgli Simen Andreas Aasbø AP

Mona Hoel Elisabeth Songe Gryting SP Hans Martin Ulltveit Knut Erik Ulltveit SP Tone Elisabeth Sølvberg Gro Anita Gundersen FRP

Fra administrasjonen møtte:

Navn Stilling

Lars Lauvhjell

Egil Nic. Haugland

Rådmann

Enhetsleder adm.enheten

Møtet begynte med en orientering om Universitetet i Agder ved Kjell Tybring Andresen og Gerd Reidun Helmikstøl.

Saksliste

Saksnr Innhold

PS 10/13 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

PS 10/14 Referatsaker

RS 10/6 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte

RS 10/7 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

RS 10/8 Fagforbundet/utdanningsforbundet: Barnehagedagen 16.3.10 (deles ut imøtet)

RS 10/9 KS: Vedtak/høringer fra hovedstyrets januarmøte 2010 (deles ut i møtet)

RS 10/10 Arendal kommune: Referat fra møte i Østre Agder den 25.11.09 (deles ut i møtet)

RS 10/11 Rapporter fra skjenke- og salgskontroller

PS 10/15 Samhandlingsreformen - viljeserklæring vedrørende samarbeid Østre Agder

PS 10/16 Gjerstad Landhandel - søknad om salgsbevilling for øl i forbindelse med skifte av eier

PS 10/17 Innstilling fra ad hoc-utvalget for vitalisering av Ungdommens kommunestyre

PS 10/18 Vedtektsendring - Organisering av Agderrådet i henhold til kommuneloven §27

PS 10/19 Kommunal lånegaranti RTA AS

PS 10/20 Vennskapskommunesamarbeid - Gjerstad - Moldova PS 10/21 Søknad om permisjon fra politiske verv

PS 10/22 Eventuelt:

PS 10/13 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Kommunestyret - 25.02.2010 Utskrift fra forrige møte enstemmig godkjent.

PS 10/14 Referatsaker

RS 10/6 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 10/7 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

RS 10/8 Fagforbundet/utdanningsforbundet: Barnehagedagen 16.3.10 (deles ut imøtet) RS 10/9 KS: Vedtak/høringer fra hovedstyrets januarmøte 2010 (deles ut i møtet)

RS 10/10 Arendal kommune: Referat fra møte i Østre Agder den 25.11.09 (deles ut i møtet) RS 10/11 Rapporter fra skjenke- og salgskontroller

Saksprotokoll i Kommunestyret - 25.02.2010

Rådmannen orienterte om følgende saker:

• Shell-stasjonen på Fiane

• Utbygging av vannverket

• Næringsplan og orientering om næringsarbeidet som kommer i neste møte

• Organisering – tjenestestruktur

• Skolestruktursaken og skyssopplegg i forbindelse med omleggingen Referatsakene ble tatt til orientering.

PS 10/15 Samhandlingsreformen - viljeserklæring vedrørende samarbeid Østre Agder

Rådmannens innstilling:

Gjerstad kommune slutter seg til målsetting og strategi for Samhandlingsprosjektet i Østre Agder - om interkommunalt samarbeid i forbindelse med samhandlingsreformen.

Saksprotokoll i Kommunestyret - 25.02.2010

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

PS 10/16 Gjerstad Landhandel - søknad om salgsbevilling for øl i forbindelse med skifte av eier

Rådmannens innstilling:

Med hjemmel i Alkoholloven §§ 1-4b, 1-7 ff, 3-1, 3-2, 3-7, 4-1, 4-2, 4-3 og 4-4 og forskrift av 8.juni 2005 nr. 538 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v., fatter kommunestyret følgende vedtak:

Gjerstad Landhandel, org.nr. 986338969, og eier Jeanet Sigurdsen som styrer, gis salgsbevilling for alkoholholdig drikk med inntil 4,75 volum prosent frem til 31.03.2012.

Bevillingen gis på følgende vilkår:

• Salg og utlevering av øl kan skje innenfor følgende tidsrom, dvs. lovens maksimalgrense: 0800-2000 på hverdager og dagen før Kr. Himmelfartsdag.

  0800-1800 på dager før søn- og helligdager og på nyttårsaften 0800-1600 på jule-, påske- og pinsaften.

  Salg og utlevering av øl er forbudt på søn- og helgedager, 1. og 17.mai, samt valgdagene, jf. Vedtatt Alkoholpolitisk retningslinjer for perioden 2008 til 2012.

  
  

• Styrer og stedfortreder må dokumentere bestått kunnskapsprøve om alkohollovgivningen vedrørende salgsbevilling

  
  

• Virksomheten må dokumentere internkontroll i henhold til kapittel 8 i forskrift av 8.juni 2005 nr 538 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v.

  
  

  Saksprotokoll i Kommunestyret - 25.02.2010

  
  

  Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

  
  

  PS 10/17 Innstilling fra ad hoc-utvalget for vitalisering av Ungdommens kommunestyre

  
  

  Rådmannens innstilling:

  Kommunestyret slutter seg til ad hoc-utvalgets anbefaling og ber rådmannen iverksette oppstart av Gjerstad ungdomsråd etter ad hoc-utvalgets innstilling datert 05.02.2010. Saksprotokoll i Kommunestyret - 25.02.2010

  
  

  Representanten Kåre Dalane foreslo følgende:

  
  

  ”Endringsforslag: Namnet på det nye styret blir Gjerstad ungdomsstyre Tilleggsforslag: Etter to år skal det gjørast ei grundig evaluering av ordninga”

  
  

  Det ble votert alternativt over rådmannens innstilling og forslaget fra Kåre Dalane. Kåre Dalane sitt forslag ble enstemmig vedtatt.

  
  

  PS 10/18 Vedtektsendring - Organisering av Agderrådet i henhold til kommuneloven §27

  
  

  Rådmannens innstilling:

  
  

  1. Gjerstad kommune vedtar nye vedtekter datert 23.04.2009 for Agderrådet.

     
     

  2. Ved oppløsning av foreningen stilles den frigjorte kapitalen til disposisjon for det nye interkommunale samarbeidet.

  Saksprotokoll i Kommunestyret - 25.02.2010

  
  

  Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

  PS 10/19 Kommunal lånegaranti RTA AS

  
  

  Rådmannens innstilling:

  1. Gjerstad kommunestyre vedtar å innvilge en garanti i form av selvskyldnerkausjon for investeringslån for Risør- og Tvedestrandregionens Avfallsselskap AS (RTA).

     
     

  2. Rammen for det totale garantibeløpet settes til kr 30.000.000, hvorav Gjerstad kommunes andel vil utgjøre maksimalt kr 4.410.000 i henhold til vår eierandel på 14,7%.

     
     

  3. Garantiens varighet settes til maksimum 20 år fra 2010, dog vil garantien for det enkelte låneopptak måtte tilpasses det aktuelle investeringsobjektets levetid.

     
     

  4. Gjerstad kommunestyres forutsetning for garantistillelse er at de øvrige eierkommunene gjør likelydende vedtak om garanti.

     Saksprotokoll i Kommunestyret - 25.02.2010

     
     

     Rådmannen foreslo en endring i innstillinga pkt. 3, idet garantiens varighet settes til maksimum 25 år.

     
     

     Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

     
     

     PS 10/20 Vennskapskommunesamarbeid - Gjerstad - Moldova

     
     

     Rådmannens innstilling:

     Gjerstad kommune kan på nåværende tidspunkt ikke gå inn for vennskapskommunesamarbeid med landsbyen Selemet i Moldova.

     
     

     Saksprotokoll i Kommunestyret - 25.02.2010

     
     

     Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

     
     

     PS 10/21 Søknad om permisjon fra politiske verv

     
     

     Rådmannens innstilling:

     1. Gro Anita Gundersen gis permisjon fra sine politiske verv så lenge det måtte være nødvendig.

     2. Tone Elisabeth Sølvberg rykker opp som fast medlem av kommunestyret i permisjonstida. De øvrige varamedlemmene rykker opp.

     3. Som medlem av klagenemnda velges………………………………..

     4. Som medlem av tilflyttingsnemnda velges …………………………..

     5. Som 1. varamedlem til formannskapet velges ……………………….

     6. Som 1. varamedlem til administrasjonsutvalget velges ……………..

     7. Som medlem til samarbeidsutvalget i barnehagen velges ………….

     8. Som medlem til barnevernssamarbeidet i østregionen velges ……..

     9. Som nytt medlem til legatstyret velges …………………………………

     10. Som 3. varamedlem til forliksrådet velger kommunestyret ………….

  Saksprotokoll i Kommunestyret - 25.02.2010

  
  

  Rådmannen foreslo at saken trekkes. Kommunestyret sluttet seg til dette.

  
  

  PS 10/22 Eventuelt:

  
  

  Saksprotokoll i Kommunestyret - 25.02.2010

  
  

  Under eventuelt ble følgende saker behandlet:

  
  

  Representanten Samuel A. Larsen reiste spørsmål om utlysinger av småstillinger i PLO i forhold til vedtatt målsetning om størst mulig stillinger.

  Spørsmålet ble besvart av enhetsleder av administrasjonsenheten.

  
  

  Representanten Inger Løite reiste en del problemstillinger i forhold til sammenslåingsproblematikken av Agderfylkene og arbeidsplasser i den forbindelse. Hun stilte også en del spørsmål til ordføreren.

  Ordføreren kommenterte problemstillingene.

  Representanten Birger Westlund og varaordfører Kjell Trygve Grunnsvoll hadde også ordet under dette punktet.

  Representanten Westlund ønsket også en klargjøring av hvordan eventueltposten i kommunestyret kan/skal brukes.

  
  

  Representanten Kai Ove Sandåker stilte spørsmål om kunngjøring av bestemmelsene om båndtvang.

  Dette undersøkes nærmere av administrasjonen.

  
  

  Representanten stilte også spørsmål til ordførerens gjøremål om arbeidsmøte AAFK- planavdelingen om jernbanetrase.

  Spørsmålet ble besvart av ordføreren.

  
  

  Representanten Ånon Ausland stilte spørsmål om Holmen Gård eiendom og ønsket en grundig saksutredning/drøftingsnotat der kommunens rolle er avklart.

  Rådmannen bemerket at det var nødvendig med en nærmere politisk bestilling før et slikt arbeid ble igangsatt.

  
  

  Representanten Kathrine Hagane stilte spørsmål om å igangsette et arbeid for å vurdere om det er hensiktsmessig også i Gjerstad å innføre ”klippekort” for gratis kulturaktiviteter til barn av ressurssvake familier som kan være et viktig forebyggende tiltak og hun stilte spørsmål om prosjektet ”ung fritid”

  Rådmannen orienterte om prosjektet ”ung fritid” som nå er lagt til Familiehuset.

  Ordføreren bemerket at det er naturlig at innspillet fra representanten Hagane vurderes i lys av det pågående kommuneplanarbeidet.

  

  Gjerstad kommune Møteinnkalling‌

  
  

  Utvalg: Kommunestyret

  Møtested: kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 25.02.2010

  Tid: 18:30

  
  

  Eventuelle lovlige forfall meldes til utvalgssekretær, Kai Høgbråt, tlf.. 37119750, som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.

  
  

  

  Fra Senterpartiet har Knut Erik Ulltveit meldt forfall. I hans sted er Hans Martin Ulltveit kalt inn til å møte.

  
  

  I begynnelsen av møtet vil formidlingsdirektør ved Universitetet i Agder, Kjell Tybring Andresen, møte for å orientere om universitetet. Dette vil vare til ca. kl 19:15.

  
  

  Innkalling er sendt til: Navn	Funksjon	Representerer
  Knut Hagelia	Medlem	AP
  Kathrine Hagane	Medlem	AP
  Samuel Arnt Larsen	Medlem	AP
  Inger Haldis Løite	Medlem	AP
  Håkon Sundsli	Medlem	AP
  Brit Brendalsmo	Medlem	AP
  Kjell Trygve Grunnsvoll	Varaordfører	SP
  Kåre Dalane	Medlem	SP
  Elisabeth Songe Gryting	Medlem	SP
  Ånon Ausland	Medlem	V
  Kai Ove Sandåker	Medlem	V
  Rune Hagestrand	Ordfører	H
  Ragnhild Løvdal Kveim	Medlem	H
  Birger Westlund	Medlem	H
  Gro Anita Gundersen	Medlem	FRP
  Simen Andreas Aasbø	Medlem	AP
  Knut Erik Ulltveit	Medlem	SP
  Arnhild Fone	Medlem	H
  Jon Olav Gryting	Medlem	KRF
  Else Uyar	Medlem	KRF
  Elise Aasbø	Medlem	H

  Saksliste

  
  

  Saksnr Innhold

  

  PS 10/13 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

  PS 10/14 Referatsaker

  RS 10/6 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte

  RS 10/7 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

  RS 10/8 Fagforbundet/utdanningsforbundet: Barnehagedagen 16.3.10 (deles ut imøtet)

  RS 10/9 KS: Vedtak/høringer fra hovedstyrets januarmøte 2010 (deles ut i møtet)

  RS 10/10 Arendal kommune: Referat fra møte i Østre Agder den 25.11.09 (deles ut i møtet)

  RS 10/11 Rapporter fra skjenke- og salgskontroller

  PS 10/15 Samhandlingsreformen - viljeserklæring vedrørende samarbeid Østre Agder

  PS 10/16 Gjerstad Landhandel - søknad om salgsbevilling for øl i forbindelse med skifte av eier

  PS 10/17 Innstilling fra ad hoc-utvalget for vitalisering av Ungdommens kommunestyre

  PS 10/18 Vedtektsendring - Organisering av Agderrådet i henhold til kommuneloven §27

  PS 10/19 Kommunal lånegaranti RTA AS

  PS 10/20 Vennskapskommunesamarbeid - Gjerstad - Moldova PS 10/21 Søknad om permisjon fra politiske verv

  PS 10/22 Eventuelt:

  PS 10/13 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

  PS 10/14 Referatsaker‌‌‌‌‌‌

  
  

  RS 10/6 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 10/7 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

  RS 10/8 Fagforbundet/utdanningsforbundet: Barnehagedagen 16.3.10 (deles ut imøte RS 10/9 KS: Vedtak/høringer fra hovedstyrets januarmøte 2010 (deles ut i møtet)

  RS 10/10 Arendal kommune: Referat fra møte i Østre Agder den 25.11.09 (deles ut i RS 10/11 Rapporter fra skjenke- og salgskontroller

  

  Gjerstad kommune

  Administrasjonsenheten

  Saksfremlegg

  
  

  Dato:	05.02.2010	Birger Løvdal
  Arkivref:	2010/277-1 / 026	37 11 97 97 birger.lovdal@gjerstad.kommune.no

  
  

  Saksnr	Utvalg	Møtedato
  10/15	Kommunestyret	25.02.2010

  
  

  

  Samhandlingsreformen - viljeserklæring vedrørende samarbeid Østre Agder Rådmannens innstilling:

  
  

  Gjerstad kommune slutter seg til målsetting og strategi for Samhandlingsprosjektet i Østre Agder - om interkommunalt samarbeid i forbindelse med samhandlingsreformen.

  
  

  Saksdokumenter:

  Som vedlegg til saken:

  
  

  Prosjektskisse fra Østre Agder til strategier og organisering av kommunenes oppfølging av St.meld. nr. 47 (2009 –2009) – Samhandlingsreformen; Rett behandling – på rett sted – til rett tid.

  
  

  Til info, gå inn på lenken nedenfor: KS mener nr 1/2010 om samhandlingsreformen og jordvern - fra hovedstyrets januarmøte: http://www.ks.no/PageFiles/3509/2010Nr01Jan.pdf

  
  

  
  

  Saksopplysninger:

  Gjerstad kommunestyre har tidligere gitt sin tilslutning til en viljeserklæring for det interkommunale samarbeidet i Østre Agder, jfr. K-sak 22.01.2009.

  
  

  Innenfor rammen av samarbeidet i Østre Agder inviteres Gjerstad kommunestyre til å gi sin tilslutning til Samhandlingsprosjektet som er igangsatt. Jfr. mail fra Østre Agder januar 2010.

  
  

  Det går frem i prosjektbeskrivelsen at Østre Agder vil søke å finansiere samarbeidet / prosjektet ved bruk av Østre Agders egne fondsmidler samtidig som det søkes fylkesmannen om skjønnsmidler.

  Rådmannens vurdering/merknader:

  
  

  Samhandlingsreformen – rett behandling – rett sted – til rett tid (St.meld.nr.47 (2008- 2009) vil komme opp til behandling i Stortinget i april i år. Mange hevder at dette blir en av de viktigste reformene på mange år i norske kommuner.

  
  

  Styret i Østre Agder ønsker å gå aktivt inn i prosessen med reformen og ”ikke sitte på gjerdet å vente.” Dette skjer gjennom et eget samhandlingsprosjekt; ”Strategier og organisering av kommunenes oppfølging av St.meld.nr. 47”.

  
  

  Østre Agder har bedt de samarbeidende kommunene om en viljeserklæring for bidra til;

  
  

  • å skjerpe oppmerksomheten i kommunenes politiske og administrative ledelse omkring samhandlingsreformen

    
    

  • å tilrettelegge for og oppmuntre til interkommunale initiativ og innsats som skal sikre god oppfølging av samhandlingsreformen i de deltakende kommuner

    
    

  • å forsterke og forbedre kommunehelsetjenesten gjennom interkommunalt samarbeid

  
  

  Målsetting for prosjektarbeidet er;

  
  

  Innbyggere i de deltakende kommuner skal gjennom reformen oppleve at kvalitet og tilgjengelighet til helsetjenester forbedres.

  
  

  Gjennom å løse ulike helseoppgaver i fellesskap skal kommunene få kostnadseffektive og kvalitativt gode løsninger.

  
  

  Den enkelte kommunens sårbarhet i forhold til særlig kostnadskrevende behandling begrenses ved at den samlede befolkning i våre kommuner danner grunnlag for organisering og finansiering av tilbudet.

  
  

  Konklusjon

  
  

  Rådmannen anbefaler at Gjerstad kommunestyre slutter seg til mål og strategi for Samhandlingsprosjektet i regi av Østre Agder.

  Prosjektskisse fra Østre Agder til Strategier og organisering

  av kommunenes oppfølging av St. meld.nr.47( 2008 – 2009)

  Samhandlingsreformen

  Rett behandling – på rett sted – til rett tid

  
  

  Innhold

  Innhold 3

  Målsetting: 3

  Strategi: 3

  Innledning – bakgrunn for reformen 4

  Oppfølging av helsereformen innenfor rammen av Østre Agder 4

  Anbefaling fra arbeidsgruppen: 5

  Fase 1 (Høst 09/Vinter10) 6

  Fase 2 (1. halvår 2010 ) 7

  Fase 3 ( 2. halvår 2010) 7

  
  

  Målsetting:

  
  

  Innbyggere i de deltakende kommuner skal gjennom reformen oppleve at kvalitet og tilgjengelighet til helsetjenester forbedres. Gjennom å løse ulike helseoppgaver i fellesskap skal kommunene få kostnadseffektive og kvalitativt gode løsninger. Den enkelte kommunens sårbarhet i forhold til særlig kostnadskrevende behandling begrenses ved at den samlede befolkning i våre kommuner danner grunnlag for organisering og finansiering av tilbudet.

  Innbyggere i de deltakende kommuner skal gjennom reformen oppleve at kvalitet og tilgjengelighet til helsetjenester forbedres. Gjennom å løse ulike helseoppgaver i fellesskap skal kommunene få kostnadseffektive og kvalitativt gode løsninger. Den enkelte kommunens sårbarhet i forhold til særlig kostnadskrevende behandling begrenses ved at den samlede befolkning i våre kommuner danner grunnlag for organisering og finansiering av tilbudet.

  
  

  Denne målsettingen er utdypet i vedlegg 1.

  
  

  Strategi:

  
  

  
  

  De deltakende kommuner erkjenner at utfordringene knyttet til den nye reformen gjør at vi samlet vil stå bedre rustet til å løse oppgavene enn hva vi vil gjøre hver for oss. Når vi skal velge hvilke arbeidsfelt i helsesektoren som skal løses i fellesskap så skal det være basert på kunnskap på omfang av dagens tjenester i kommunenes regi og forventninger til nye oppgave for kommunehelsetjenesten slik de er skissert i stortingsmeldingen. Det er en forutsetning at oppfølgingen av reformen skal ivareta helsetilbudet i alle kommunene. Gjennom felles bruk av midlene (50%) som avsettes over statsbudsjettet til oppfølging av reformen i våre kommuner reduseres risikoen på den enkelte kommune i forhold til å organisere og drive tilbud.

  Dessuten sikrer kommunene gjennom samarbeid et kvalitativt bedre tilbud til den enkelte pasient.

  De deltakende kommuner erkjenner at utfordringene knyttet til den nye reformen gjør at vi samlet vil stå bedre rustet til å løse oppgavene enn hva vi vil gjøre hver for oss. Når vi skal velge hvilke arbeidsfelt i helsesektoren som skal løses i fellesskap så skal det være basert på kunnskap på omfang av dagens tjenester i kommunenes regi og forventninger til nye oppgave for kommunehelsetjenesten slik de er skissert i stortingsmeldingen. Det er en forutsetning at oppfølgingen av reformen skal ivareta helsetilbudet i alle kommunene. Gjennom felles bruk av midlene (50%) som avsettes over statsbudsjettet til oppfølging av reformen i våre kommuner reduseres risikoen på den enkelte kommune i forhold til å organisere og drive tilbud.

  Dessuten sikrer kommunene gjennom samarbeid et kvalitativt bedre tilbud til den enkelte pasient.

  Innledning – bakgrunn for reformen

  Samhandlingsreformen peker på tre utfordringer i helsesektoren som en ønsker å løse på en bedre måte:

  • Pasientens behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok – tjenestene er fragmentert

  • Helsetjenesten preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom

  • Den demografisk utviklingen og endringer i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne.

    
    

    Et hovedgrep for å møte de overfor nevnte utfordringer er å tildele kommunene en ny og utvidet rolle for å yte innbyggernes helsetjenester. Derfor skal:

    • Veksten i helsetjenester kanaliseres mot kommunalt nivå.

    • Kommunene sikre at ambisjonen om at forbyggende arbeid og innsats i sykdomsforløpets tidlige fase blir ivaretatt.

    • Helseforetak og kommuner etablere et forpliktende samarbeid for å sikre at kommunens rolle og helseforetakets forpliktelser er avklart.

  
  

  Stortingsmeldingen uttrykker tillit til at kommunene selv må finne fram til samarbeidsformer på grunnlag av lokale forhold. Det vil forutsette et formalisert og forpliktende kommunesamarbeid. Et slikt samarbeid reiser viktige spørsmål knyttet til organisering og ledelse. Herunder ivaretakelse av styringsretten til de folkevalgte i de deltakende kommuner.

  
  

  Kommunene skal få et medansvar for finansieringen av spesialist helsetjenesten og motta økonomiske insentiver for å forhindre at utskrivningsklare pasienter blir liggende på sykehus. Kommunene skal tildeles 20% av dagens finansiering av sykehusene.

  En legger da til grunn at kommunene skal delfinansiere pasientenes opphold på sykehuset og det antydes at kommunene skal betale fullt ut for utskrivningsklare pasienter. Kommunene tilføres midler som svarer til disse kostnadene. Reformen innføres fra 2012. Det kan være aktuelt allerede da å måtte betale fullt ut for utskrivningsklare pasienter. For øvrig kan det blir en gradvis innfasing av reformen.

  
  

  Fra 2010 foreligger det i tillegg et forslag fra regjeringen om at kr. 230 mill. tilføres kommunene innenfor rammen av de frie midlene til bruk på forebyggende helsetjenester. Videre legger en opp til en styrking av legetjenesten i Norge først og fremst skal skje i kommunesektoren.

  Kommunene er tiltenkt en sterkere posisjon i forbindelse med ledelse og prioritering av allmennlegeresursene. Dette skal sikre fastlegenes samhandling med andre deler av helse og omsorgstjenesten.

  
  

  Regjeringen ønsker å stimulere til samarbeid mellom kommunene for å ivareta de oppgavene de nå pålegges. For å møte utfordringene i helsereformen må kommunene ha god samfunnsmedisinsk kompetanse med myndighet og ansvar til å løse oppgavene. En legger til grunn at frivillige organisasjoner og initiativ skal spille en viktig rolle i helsesektoren. En legger vekt på at kommunene skal ha et utvidet perspektiv med fokus på mestring og livskvalitet.

  
  

  Oppfølging av helsereformen innenfor rammen av Østre Agder

  18.februar 2009 stod Østre Agder som arrangør av et seminar med tema helsereformen. Som en oppfølging av dette seminaret ble det nedsatt en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å komme

  med forslag til hvordan reformarbeidet skal kunne følges opp lokalt. Arbeidsgruppen bestod av kommuneleder Kjell Sjursen – Arendal kommune(leder), rådmann Nina Holte – Vegårshei kommune, rådmann Jarle Bjørn Hanken – Tvedestrand kommune, kommunelege Harald Reiso

  – Arendal kommune, kommunelege Kjetil Juva – Åmli kommune og kommunelege Ottar T. Christiansen – Risør kommune. Sekretær for gruppa har Ole Jørgen Etholm fra Østre Agder vært. Deres mandat har vært å fremme forslag til lokal oppfølging av helsereformen innenfor rammen av Østre Agdersamarbeidet. I første fase var Grimstad med i dialogen omkring tilnærming til felles løsninger i reformarbeidet ( seminaret 18. februar), men etter at bystyret i Grimstad valgte å si nei til å gå inn i Østre Agder så legges til grunn at de ikke er inne i prosjektet på linje med de øvrige kommunene. På bakgrunn av samarbeidet omkring legevakten har Nissedal og Fyresdal blitt invitert med som observatører i den videre prosjektutvikling. Grimstad inviteres tilsvarende.

  
  

  Anbefaling fra arbeidsgruppen:

  
  

  For å forankre en felles helsesatsning i de deltakende kommuner anbefaler en at samtlige kommunestyrer/bystyre i høst behandler en viljeserklæring om forpliktende samarbeid innenfor helsesektoren i Østre Agder.

  
  

  Viljeserklæringen skal bidra til

  • å skjerpe oppmerksomheten i kommunenes politiske og administrative ledelse omkring samhandlingsreformen

  • å tilrettelegge for og oppmuntre til interkommunale initiativ og innsats som skal sikre god oppfølging av samhandlingsreformen i de deltakende kommuner

  • å forsterke og forbedret kommunehelsetjeneste gjennom interkommunalt samarbeid med sikte på bedre tilbud til innbyggerne

  
  

  Behandling sikrer at alle bystyrer/kommunestyrer har gjort seg kjent med samhandlingsreformen. Den har som siktemål å avklare i hver enkelt kommune viljen til å løse oppgaver knyttet til samhandlingsreformen gjennom interkommunale løsninger innenfor rammen av Østre Agder.

  
  

  Arbeidsgruppens legger til grunn at iverksetting av tiltak knyttet til oppfølging av samhandlingsreformen skal bygge på de varige økonomiske rammer staten legger inn i reformen. Østre Agder kommunene skal søke finansiering fra utviklingsmidler knyttet til reformen, men varige driftstiltak iverksettes først når permanent finansiering er sikret. Dette er en begrunnelse for at sekretariatet for forprosjektet søkes løst gjennom bruk av ekstern konsulent. Varig sekretariat for helsesamarbeidet jfr fase 2 og 3 kan først etableres når det er avklart at statlig finansieringen av reformen er på plass. Tidspunktet for en eventuell iverksetting av fase 2 og 3 må derfor vurderes på grunnlag av Stortingets vedtak av samhandlingsreformen. Dersom statlig finansiering uteblir er en felles satsning slik det skisseres i fase 2 og 3 ikke aktuell og prosjektet avsluttes etter forprosjektfasen.

  
  

  Dersom kommunene velger å gå videre med fase 2 og 3 anbefaler arbeidsgruppen at det sammensettes et faglig råd under styret for Østre Agder til å ivareta det interkommunale samarbeidet knyttet til oppfølgingen av samhandlingsreformen. Alle kommuner som deltar i samarbeidet bør være representert i dette rådet som får fullmakt til å følge opp helsereformen innenfor de rammer som fastsettes av styret for Østre Agder.

  Fase 1 (Høst 09/Sommer10)

  
  

  Forprosjekt.

  Analyser:

• Det iverksettes en analyse og dokumentasjonsprosess knyttet til hvilke diagnoser/pasientgrupper det er hensiktsmessig å sette fokus på i skjæringspunktet sykehus/primærhelsetjeneste.

• Det må dokumenteres hvilket antall pasienter vi snakker om – samt anslås et nivå hvor en styrket kommunehelsetjeneste kan utgjøre en forskjell på omfang av innleggelser.

• På grunnlag av denne vurderingen skal det gis en anbefaling til hvilke pasientgrupper/fagområder en mener er egnet til å etablere et felles og forsterket tjenestetilbud og hvilket nivå som vil være hensiktsmessig.

• Det skal vurderes en prioritering av hvilke innsatsområder som vil gi best effekt.

• Det skal redegjøres for( kartlegging) de spesialiserte ressurser den enkelte kommune i dag har innen de prioriterte områdene.

  Det forutsettes at kommunenes fagmiljøer blir involvert i prosessen. Organisering av forprosjektet:

  Styringsgruppe for forprosjektet sammensettes med

  • 2 ordførere ( en velges som leder)

  • 1 rådmann,

  • 2 leger med ulik bakgrunn

  • 1 medlem fra rehabiliteringsmiljøet

  • 2 representanter for brukerorganisasjoner.

Styringsgruppen skal ha geografisk fordeling.

Fyresdal og Nissedal inviteres som observatører i styringsgruppen og arbeidsgruppen. Det samme gjelder Grimstad. Alle disse er partnere i organiseringen av legevakten.

For å sikre kontinuitet bør en vurdere om kommunelege i Åmli kommune og rådmann i Vegårshei kommune, som har deltatt i første fase av arbeidet, kan velges inn i styringsgruppa for forprosjektet. Det anbefales også at kommunelegen i Arendal oppnevnes.

Det er varslet at kommunene vil få stilt midler til rådighet for oppfølging av samhandlingsreformen i fra 2010. Midlene er øremerket forebyggende helsearbeid. 50% av disse midlene anbefales øremerket til fellestiltak innenfor rammen av Østre Agder. Dette forutsettes behandlet i det enkelte bystyre/kommunestyre.

Ved starten av prosjektet gjennomføres det en oppstartkonferanse for det helsefaglige miljøet i de deltakende kommuner. Når forprosjektet er fullført inviteres bystyrer og kommunestyrer i deltakende kommuner til en felles presentasjon av resultatene og drøfting av de anbefalinger som framkommer gjennom forprosjektet. Underveis i prosjektet påser styringsgruppen at samtlige kommuner får fortløpende informasjon gjennom Østre Agder.

Østre Agder stiller sekretariat for prosjektet. Det engasjeres ekstern konsulent for å forestå den praktiske gjennomføringen av forprosjektet.

Finansiering av forprosjektet: Det søkes om tilskudd fra skjønnsmidlene hos fylkesmannen på kr.150.000. Østre Agder avsetter kr.150.000 på sitt budsjett som egenandel i prosjektet. Rammen for forprosjektet forutsettes holdt innenfor kr.300.000.

Fase 2 (Bestemmes seinere ) Hovedprosjekt.

På bakgrunn av de drøftinger som skjer i Østre Agder og det enkelte bystyre/kommunestyre så igangsettes et hovedprosjekt.

Hovedprosjektet skal komme opp med konkrete forslag til løsninger hva angår organisering og utvikling av forsterkede tjenestetilbud i regionen.

I hovedprosjektet prioriteres innsatsområder for forebyggende helsearbeid med bakgrunn i en felles disponering av de 50% som stilles til rådighet for kommunene i statsbudsjettet. Det settes ned en egen arbeidsgruppe på tvers av kommunene som skal komme med tilrådinger. Deres prioritering bygger på en vurdering av hva som har dokumentert forebyggende virkning for prioriterte pasientgrupper.

En prosjektleder engasjeres for å ha den faglige ledelsen av hovedprosjektet.

Fase 3 ( Bestemmes seinere)

Iverksetting

Østre Agder/det enkelte kommunestyre/bystyre fatter bindende beslutninger om hva, hvor og hvordan et felles tjenestetilbud innen rammen av helsereformen skal iverksettes.

Vedlegg 1 Overordnede mål for interkommunalt helsesamarbeid i Østre Agder:

1. Forsterke tilbudet av, heve kompetansen i og styrke kapasiteten til kommunehelsetjenesten

   1. for å forebygge innleggelser og gjeninnleggelser i sykehus,

   2. for å sikre bedre helsehjelp til pasienter før og etter sykehusopphold

   3. og for å yte effektiv rehabilitering,

2. Styrke og utnytte effektivt den samfunnsmedisinske kompetansen

   1. for å fremme folkehelsen og forebygge sykdom, og

   2. for å planlegge, utvikle, drive og evaluere kommunehelsetjenesten

3. Målrette allmennlegetjenester til sårbare grupper, herunder sykehjemspasienter, beboere med omsorgsbehov utenfor institusjon, personer med psykiske problem, rusproblem og kroniske sykdommer så som KOLS, diabetes, kreft, hjertekarsykdommer o.a.

4. Styrke den kommunale kapasitet og kompetanse til å samhandle med Sørlandet sykehus HF og Helse Sør-Øst RHF,

5. Heve FoU kompetansen i kommunehelsetjenesten og øke den kommunale forhandlings- og attraksjonskraft når det gjelder statlig økonomisk støtte til forskning, utvikling og andre helseprosjekt, og

6. Fremme systematisk kvalitetsutvikling i kommunehelsetjenesten.

Gjerstad kommune

Administrasjonsenheten

Saksfremlegg

Dato: Arkivref:

05.02.2010

2008/28-28 / U63

Birger Løvdal 37 11 97 97

birger.lovdal@gjerstad.kommune.no

Gjerstad Landhandel - søknad om salgsbevilling for øl i forbindelse med skifte av eier

Rådmannens innstilling:

Med hjemmel i Alkoholloven §§ 1-4b, 1-7 ff, 3-1, 3-2, 3-7, 4-1, 4-2, 4-3 og 4-4 og forskrift av 8.juni 2005 nr. 538 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v., fatter kommunestyret følgende vedtak:

Gjerstad Landhandel, org.nr. 986338969, og eier Jeanet Sigurdsen som styrer, gis salgsbevilling for alkoholholdig drikk med inntil 4,75 volum prosent frem til 31.03.2012.

Bevillingen gis på følgende vilkår:

• Salg og utlevering av øl kan skje innenfor følgende tidsrom, dvs. lovens maksimalgrense: 0800-2000 på hverdager og dagen før Kr. Himmelfartsdag.

  0800-1800 på dager før søn- og helligdager og på nyttårsaften 0800-1600 på jule-, påske- og pinsaften.

  Salg og utlevering av øl er forbudt på søn- og helgedager, 1. og 17.mai, samt valgdagene, jf. Vedtatt Alkoholpolitisk retningslinjer for perioden 2008 til 2012.

  
  

• Styrer og stedfortreder må dokumentere bestått kunnskapsprøve om alkohollovgivningen vedrørende salgsbevilling

  
  

• Virksomheten må dokumentere internkontroll i henhold til kapittel 8 i forskrift av 8.juni 2005 nr 538 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v.

Saksdokumenter:

Følger saken:

Skriftlig søknad mottatt 07.01.2010.

Midlertidig tillatelse for salg av øl – brev fra Gjerstad kommune 14.01.2010 Brev fra Gjerstad kommune 14.01.2010 vedrørende søndagsåpent Uttalelse fra lensmannen datert 27.01.2010

Skatteattest datert 27.01.2010

Saksopplysninger:

Jeanet Sigurdsen overtok Gjerstad Landhandel fra tidligere eier Jan Roald Dalen den 19.oktober 2009. Fra Gjerstad kommune ble det tatt kontakt pr. telefon i slutten av november for å gjøre ny eier oppmerksom på at det måtte søkes om ny salgsbevilling for øl.

Kommunen mottok skriftlig søknad 7.januar 2010 om bevilling for salg av øl. I henhold til Alkoholloven § 1-10 første ledd er ny eier av Gjerstad Landhandel gitt anledning til å selge øl på tidligere eiers bevilling i påvente av avgjørelse i saken.

I samme brev som det søkes om salgsbevilling for øl, er det søkt om tillatelse til søndagsåpent. Søker ble i brev fra Gjerstad kommune den 14.januar 2010 gjort oppmerksom på at søndagsåpent er ulovlig dersom dette ikke er avklart i henhold til lov og forskrift. Det er fylkesmannen som avgjør slike saker, og brudd kan bli straffet med betydelige bøter.

I henhold til Alkoholloven § 1-7 andre ledd er det bedt om uttalelse fra lensmannen og sosialtjenesten. Det foreligger også skatteattest pr. 27.01.2010.

Rådmannens vurdering/merknader:

Lensmannen har ingen innvendinger mot søkeren, under forutsetning til at hun for øvrig fyller vilkårene for å inneha slik bevilling. Uttalelse fra sosialtjenesten foreligger ennå ikke.

Saken gjelder søknad om salgsbevilling for øl i forbindelse med at Gjerstad Landhandel er overdratt fra Jan Roald Dalen til ny eier Jeanet Sigurdsen 19.oktober 2009.

I henhold til alkohollovens bestemmelser i §1-10 faller bevillingen bort ved overdragelse av virksomheten. Ny eier må derfor søkes om egen bevilling. I påvente av at saken skal avgjøres av kommunestyret åpner loven for at det kan selges øl på tidligere eieres bevilling i inntil 4 måneder. Dersom saken blir avgjort i kommunestyret i februar 2010 er dette innenfor fristen.

Tidligere bevilling er gitt av kommunestyret for perioden 2008 til 2012, jfr. K-sak 08/44. Foreliggende søknad er innenfor rammen av dette vedtaket og ruspolitisk handlingsplan for samme periode.

Gjerstad kommune

Enhet for samfunn og teknikk

Saksfremlegg

Innstilling fra ad hoc-utvalget for vitalisering av Ungdommens kommunestyre

Rådmannens innstilling:

Kommunestyret slutter seg til ad hoc-utvalgets anbefaling og ber rådmannen iverksette oppstart av Gjerstad ungdomsråd etter ad hoc-utvalgets innstilling datert 05.02.2010.

Saksdokumenter:

Kommunestyresak 73/2009

Innstilling fra ad hoc-utvalget (vedlagt)

Saksopplysninger:

Kommunestyret vedtok i sak 73/2009 å oppnevne et eget politisk ad hoc-utvalg for revitalisering av Ungdommens kommunestyre (UKS).

Bakgrunnen var at UKS hadde fungert så dårlig hele det foregående året at kultur- og næringskonsulenten, som var sekretær for UKS, i et eget notat ba om at det måtte iverksettes tiltak for å bedre på situasjonen.

Ad hoc-utvalget fikk følgende mandat av kommunestyret:

Utvalget skal fremme forslag som kan vitalisere UKS med særlig vekt på rekruttering, form og innhold. Utvalgets innstilling skal legges frem innen 15. februar 2010.

Utvalget, som har vært ledet av ordføreren, har hatt to møter og la frem sin innstilling 5. februar 2010.

Utvalget havnet på følgende konklusjon:

Ad hoc-utvalget vurderer det som uaktuelt å legge ned UKS fullstendig. I stedet anbefaler utvalget at ungdommen får sitt eget politiske organ – Gjerstad ungdomsråd – slik det er beskrevet i alternativ 2 i innstillingen.

Rådmannens vurdering/merknader:

Som det fremgår av ad hoc-utvalgets innstilling, anbefales det at nåværende UKS erstattes av et ungdomsråd bestående av 5 representanter og 2 vararepresentanter i alderen 14 – 18 år. Minst 2 av representantene og 1 vararepresentant må komme fra videregående skoletrinn.

Utvalget foreslår videre at formannskapet utarbeider nye retningslinjer for ungdomsrådet slik det har skjedd i Vegårshei kommune. Utvalget peker ellers på at rekrutteringen av kandidater skjer i samarbeid med skolene og foreningene. Videre at det er avgjørende at kandidatene er motiverte, at de både gjennomgår en særskilt opplæring og at de senere tildeles diplom for jobben de gjør/har gjort i ungdomsrådet.

Dette er rådmannen enig i. Rådmannen vil dessuten vise til at ad hoc-utvalget forutsetter at ungdomsrådet i størst mulig grad setter sin egen dagsorden ved hjelp av en støttegruppe bestående av 2 politikere som får en mentor-rolle og bistår med ledelse av ungdomsrådet sammen med den representant rådet selv velger som leder. Administrasjonen skal etter forslaget kun skal bistå med ren sekretærhjelp og ikke sette dagsorden for rådet slik tilfellet har vært i UKS.

Ut over dette slutter rådmannen seg til ad hoc-utvalgets vurderinger og anbefaling.

Innstilling fra ad hoc-utvalg ungdommens kommunestyre (UKS)

Avgitt 05.02.2010

Rune Hagestrand (sign) Simen Aasbø (sign) Else Uyar (sign)

Inger Løite (sign) Elisabeth Gryting (sign)

………………………..

Rolf Pihlstrøm (sign)

- sekr.

Bakgrunn

Kommunestyret vedtok 22.10.2009 å nedsette et politisk ad hoc-utvalg for å vitalisere Ungdommens kommunestyre (UKS).

Bakgrunnen for vedtaket var at UKS hadde fungert dårlig det siste året. UKS- sekretæren ga i juni et notat til formannskapet uttrykk for så sterk bekymring for mangel på motivasjon og interesse blant ungdomsrepresentantene at UKS faktisk burde legges ned i sin nåværende form.

Formannskapet drøftet saken 11.06.2009 i sak 09/52 der følgende vedtak ble fattet:

”Formannskapet ønsker at ungdommens kommunestyre opprettholdes. Administrasjonen bes om å komme med en sak til neste kommunestyremøte med tanke på å opprette et ad-hoc utvalg som skal jobbe med rekruttering, form og innhold i ungdommens kommunestyre for å få en vitalisering av utvalget.

Ad hoc utvalget skal bestå av politikere, gjerne tidligere medlemmer av ungdommens kommunestyre samt ordfører. Administrasjonen bidrar med sekretærhjelp.”

Nevnte ad hoc-utvalg ble oppnevnt i kommunestyret 22.10.2009 og fikk følgende sammensetning:

Rune Hagestrand, leder Elisabeth Gryting

Else Uyar Simen Aasbø Inger Løite

Rolf Pihlstrøm, sekretær

Mandat

Ad hoc-utvalget fikk følgende mandat:

Utvalget skal fremme forslag som kan vitalisere UKS med særlig vekt på rekruttering, form og innhold. Utvalgets innstilling skal legges frem innen 15. februar 2010.

Utvalget har hatt to møter og legger med dette frem sin innstilling.

Historikk

Ungdommens kommunestyre (UKS) ble etablert julen 2005/vinteren 2006 med 13 representanter valgt fra det videregående trinnet og ungdomskoletrinnet. UKS erstattet det tidligere ungdomsrådet. På et weekend-seminar på Holmen Gård laget representantene – ved hjelp av daværende utvalgssekretær Kari Borgen og politikerne som ble valgt inn i støttegruppa – sitt eget reglement, sin egen UKS-plakat og pekte på saker de særlig mente det var viktig å engasjere seg i.

Frem til valget høsten 2007 viste representantene engasjement og tok også på eget

2

initiativ opp saker de følte som viktige for ungdommen i Gjerstad. På den måten tok de sitt ansvar som representanter for ungdommen på alvor. På møtene, 5 – 6 pr. år, kom det ofte til gode diskusjoner om sakene som var oppe til behandling, og inntrykket var at ungdomsrepresentantene følte de deltok i noe meningsfylt og at de hadde en viss innflytelse.

Da det skulle velges nytt UKS parallelt med kommunevalget høsten 2007, ble det gjort fremstøt for å rekruttere halvparten av de nye representantene fra videregående skoletrinn. Lister over gjerstadelever ble innhentet fra skolene, og 105 ungdommer ble tilskrevet personlig med invitasjon om å møte på et informasjonsmøte der hensikten var å velge 7 representanter til UKS. Møtet skulle finne sted på Cinderella og var lagt til en fredag ettermiddag slik at også alle utenbys elever skulle få muligheten til å delta.

Det kom ingen.

Dermed måtte hele UKS rekrutteres fra ungdomskolen, og det ble i god tid igangsatt en prosess mest mulig lik kommunevalget for å få dette til. Med god hjelp av skolen ble det gjennomført informasjonstimer på alle tre klassetrinn. Kultur- og næringskonsulenten, UKS-leder Julie Bjorvatten og avtroppende representant Svend Lunden sto for dette.

Noen dager senere nominerte så hver klasse sine representanter til UKS. De nominerte ble bekjentgjort på valglister for alle elevene, og noen dager etter ble det så avviklet skriftlig UKS-valg på skolen ut fra valglistene.

Resultatet ble at 11 representanter og 4 vararepresentanter ble valgt – kun en var fra

10. klasse, to fra 9. klasse og resten fra 8. klasse. 2 av representantene fra det forrige UKS valgte å bli med videre.

På første konstituerende møte og møtet deretter ble det gjennomført et kort undervisningsopplegg der representantene på verksteder fikk en innføring i hvordan kommunen er bygd opp og fungerer – bl.a. gjennom tenkte case-studier. Denne formen ble valgt etter råd fra skolens ledelse.

Kunnskapene virket mangelfulle, men et visst engasjement var til stede. Siden har det imidlertid dalt betraktelig til det som mildt sagt må kunne karakteriseres som labert.. Det siste året har representantene vist så godt som ingen initiativ og har ofte virket å mangle interesse for det de ble valgt til. Møtene har som oftest vært preget av liten respons på sakene og lite eller ingen diskusjon. Og når representantene har blitt utfordret til å drøfte hva de mener er viktig å ta opp, har det som regel blitt stille.

Ungdomsråd i nabokommunene

Vegårshei kommune

har valgt en modell med ungdomsråd der formålet og retningslinjene er nedfelt i et eget reglement vedtatt av kommunestyret. Vegårshei ungdomsråd (VU) ble etablert i

3

2004, og formålet er å gi ungdommen anledning til: a) komme med innspill til saker som angår dem, b) delta i vedtaksprosesser og c) disponere egne midler

VU består av 7 representanter og 3 vararepresentanter i aldersgruppen 13-18 år. Administrasjonen stiller med sekretærhjelp, og VU har 5-6 møter i året.

Rekrutteringen foregår ved at VUs egen nominasjonskomite nominerer minst 18 navn - med spredning i bosted, kjønn og alder - på en valgliste. Elevrådet på ungdomskolen skal delta i nominasjonsprosessen og komme med innspill til valgkomiteen. 8. – 10. klasse stemmer på skolen der kontaktlærer har ansvaret for gjennomføringen av valget sammen med nominasjonskomiteen. Ungdom som er ferdig med ungdomskolen stemmer pr. brev.

I følge VU-sekretæren har VU fungert bra siden etableringen. Det har gått litt i bølgedaler når det gjelder interesse og motivasjon blant representantene.

Avgjørende har det vært at kontinuiteten sikres, at ikke hele VU skiftes ut på en gang. Derfor er det valg på halvparten hvert år. Det sittende VU fungerer nå bra, viser en viss grad av initiativ og har en god dialog og diskusjon på møtene (de fleste i det sittende VU er fra videregående skoletrinn). Men de trenger likevel råd og veiledning underveis av sekretæren som til en viss grad må sette dagsorden for VU. Det legges imidlertid sterk vekt på at representantene må klare det meste selv.

Sekretæren rapporterer dessuten at det er mye etterarbeid.

Tvedestrand kommune

har samme modell som Vegårshei med ungdomsråd (TU). Her har ungdomsrådet eksistert i halvannen periode, og de har i løpet av det siste par årene opplevd en sterkt dalende interesse og engasjement. TU består av 7 medlemmer med vararepresentanter. 3 av dem velges fra ungdomskolen og 3 fra videregående skole. Den siste velges fra videregående skole utenfor Tvedestrand.

Da det skulle velges nytt ungdomsråd i 2009, var det null interesse etter at enhetsleder for kultur og næring hadde reist rundt på skolene og i fritidsklubben for å informere og motivere til å stille opp. Og 21. oktober ble ungdom invitert til et møte om saken. Ingen kom. Men da fristen for å melde seg som kandidat gikk ut 10. november, hadde 5 ungdomskoleelever meldt seg, ingen fra videregående skole. Nå har kommunen innledet en tilsvarende prosess som den her i Gjerstad.

Risør kommune

har ikke ungdomsråd eller ungdommens kommunestyre, men et Barnas bystyre som rekrutteres fra barneskolene. Dermed har det liten relevans i denne sammenhengen.

Vurdering

Ad hoc-utvalget er av den oppfatning at intensjonene med et eget ungdommens kommunestyre er god. Ungdommen bør ha et eget organ som har mulighet til å øve innflytelse i saker som angår barn og ungdom i kommunen, ikke bare den lovbestemte barnetalsmannen. Samtidig bør et slikt organ også være en rekrutteringsplattform for deltagelse i ordinært lokalpolitisk arbeid.

Utvalget mener at hovedårsaken til den labre interessen og dalende motivasjonen for nåværende UKS har vært representantenes alder. De har vært for unge og manglet

4

innsikt i hvordan kommunen er organisert, hvilke oppgaver den skal løse og hvordan den fungerer.

Det taler for en sterkere representasjon fra videregående skoletrinn og heving av minstealder til 14 år mot 13 som nå. En relativt omfattende opplæring ser uansett ut til å være avgjørende for å lykkes. En slik opplæring bør foretas av profesjonelle veiledere, f.eks i regi av KS. Erfaringene både fra Gjerstad og Tvedestrand viser at det er svært vanskelig å rekruttere representanter fra videregående skoletrinn.

Interessen har vist seg å være minimal i denne aldersgruppen i begge kommuner. Samtidig er det slik at en del av ungdommene på dette trinnet bor i andre kommuner.

En annen årsak til at UKS har fungert dårlig, har trolig vært at det har vært for stort med for mange representanter. En modell med et ungdomsråd bestående av 7 representanter burde derfor være mer hensiktsmessig og ha større sjanse til å lykkes i å fungere etter intensjonene.

Ad hoc-utvalget har drøftet flere mulige måter å rekruttere representanter på. Selv om det kan tenkes å svekke et rent demokratisk hensyn, må målet være å finne frem til de mest motiverte kandidatene. Erfaringene både fra Gjerstad, Tvedestrand og Vegårshei viser at det er avgjørende for at det skal fungere.

Det mest aktuelle er rekruttering via foreningene og via skolen. Både i Gjerstad, Vegårshei og Tvedestrand har skolene vært en samarbeidspartner i rekrutteringen. Ad hoc-utvalget mener både skolen og foreningene må bidra sterkt til å finne frem til- og motivere kandidater. Samtidig bør skolen gi kommunalpolitikk/kommunal praksis/kommunal forvaltning en bredere plass og et større fokus på timeplanen i samfunnsfaget. I tillegg bør ungdomsrepresentantene i det sittende ordinære kommunestyret og i ad hoc-utvalget bruke sitt nettverk spesielt og de vanlige ”ungdomskanalene” (facebook, twitter osv) generelt i samme ærend som skolen og foreningene.

Utvalget er av den oppfatning at det er to alternativ å velge mellom:

Alternativ 1:

Ungdommens kommunestyre legges ned.

Alternativ 2:

Ungdommens kommunestyre videreføres med endringene beskrevet under.

1. Antall representanter bør reduseres fra 13 til 5 med 2 vararepresentanter, og organet bør hete Gjerstad ungdomsråd.

2. Formannskapet bør utarbeide et eget regelverk/egne retningslinjer for ungdomsrådet.

3. Representantene bør være minimum 14 år og maksimum 18 år – eller minimum 9. klasse – når de velges til ungdomsrådet. Minst 2 av representantene og en av vararepresentantene bør være fra videregående skoletrinn.

4. For å nå frem til de mest motiverte ungdommene, bør det settes i gang en bred rekrutteringskampanje med avisreportasjer, reportasjer og appeller på

   
   

   5

   nettsidene, plakatkampanje på skolene og på steder der ungdom møtes. Samtidig må både skolene og foreningene kobles sterkt inn i rekrutteringsarbeidet med å motivere og inspirere og med å finne frem til de mest aktuelle kandidatene.

5. Det bør etterstrebes kontinuitet ved nyvalg slik at maksimum bare 2 eller 3 nye velges hvert (som på Vegårshei) eller annethvert år.

6. Samtidig som det tilfører nyttig kompetanse for den enkelte bør det være gjevt og litt ekstra å sitte i ungdomsrådet. Representantene bør derfor tildeles et diplom og en attest etter hver periode på 2 år.

7. Representantene må gis en grundig opplæring i starten på hver periode. Tilpasset opplæring må foretas av profesjonell(e) veileder(e) for eksempel i regi av KS, og det må avsettes nødvendige midler til dette.

8. For bedre å stimulere til initiativ og lansere egne prosjekt og ikke bare dele ut penger etter søknad, bør ungdomsrådet ikke utstyres med en egen pengepott slik praksis har vært i UKS, men i stedet søke formannskapet om midler i hvert enkelt tilfelle. Formannskapets disposisjonskonto bør derfor styrkes med midler øremerket ungdomsrådet.

9. Det kan være fornuftig og hensiktsmessig å legge møtene i forkant av kommunestyrets slik at representantene lettere kan delta som observatører i kommunestyret.

10. Ungdomsrådet må i størst mulig grad styre seg selv, men bør likevel ha støttehjelp fra politikerne, og det bør velges to politikere fra kommunestyret til dette. De bør ha en mentor-funksjon og bidra med hjelp til å møteinnkalling, til å sette dagsorden og møteledelse. Administrasjonen besørger sekretærhjelp.

11. Ved første gangs nyvalg nå, gjennomføres det på ungdomskolen på bakgrunn av en liste med minimum 14 navn, hvorav minst halvparten er fra 10. klasse eller eldre og minimum 3 er fra videregående skoletrinn.

12. Kommunens administrasjon eller rektor på ungdomskolen samordner kandidatlista og sørger for at den blir presentert samtidig som tid og sted for valg fastsettes.

13. Alle ungdommer bosatt i Gjerstad i alderen 13 – 18 år i valgåret har stemmerett.

14. Foran neste valg, bør ungdomsrådet etablere sin egen nominasjonskomite som legger frem en ny valgliste der riktig alderssammensetning er sikret.

    
    

    Konklusjon/anbefaling

    
    

    Ad hoc-utvalget vurderer det som uaktuelt å legge ned UKS fullstendig. I stedet anbefaler utvalget at ungdommen får sitt eget politiske organ – Gjerstad ungdomsråd

    – slik det er beskrevet i alternativ 2 i innstillingen.

    
    

    6

    

    Gjerstad kommune

    Administrasjonsenheten

    Saksfremlegg

    
    

    Dato:	09.02.2010	Espen Grimsland
    Arkivref:	2009/1476-2 / 035	37 11 97 36 espen.grimsland@gjerstad.kommune.no

    
    

    Saksnr	Utvalg	Møtedato
    10/18	Kommunestyret	25.02.2010

    
    

    

    Vedtektsendring - Organisering av Agderrådet i henhold til kommunelovens §27 Rådmannens innstilling:

    1. Gjerstad kommune vedtar nye vedtekter datert 23.04.2009 for Agderrådet.

       
       

    2. Ved oppløsning av foreningen stilles den frigjorte kapitalen til disposisjon for det nye interkommunale samarbeidet.

Saksdokumenter:

Vedtekter for Agderrådet datert 23.04.2009

Saksopplysninger:

Skatt sør har i brev av 25.02.2009 truffet vedtak om tilbakeføring av utbetalt momskompensasjon for perioden 2004-2008, da man har konkludert med at Agderrådet ikke oppfyller kravene til kompensasjon. Det er i avgjørelsen blant annet vist til at Agderrådet ikke har en organisasjonsform som gjør det til et interkommunalt samarbeid etter kommunelovens

§27. Avgjørelsen er påklaget.

For å komme inn under kommunelovens §27, og derved fjerne enhver tvil om at man har rett til momskompensasjon, har Agderrådets arbeidsutvalg vedtatt et forslag til nye vedtekter.

KS Advokatene har vurdert de nye vedtektene, og bekrefter at etter deres vurdering vil Agderrådet nå omfattes av momskompensasjonsloven.

Rådmannens vurdering/merknader:

Rådmannen kan ikke se at den foreslåtte organisasjonsformen skulle medføre noen ulemper, og innstiller følgelig på at vedtektene godkjennes.

§ 1 Bakgrunn og formål

li

AGDERRÅDET

VEDTEKTER

FOR

AGDERRÅDET

1. Agderrådet er et samarbeidsorgan for kommunene og fylkeskommunene i Aust-Agder og Vest-Agder fylker.

   
   

2. Formålet med Agderrådet er å arbeide for landsdelens interesser, bidra til koordinering av aktiviteter og fremme samarbeid med interesserte parter.

§ 2 Rettslig status

1. Samarbeidet er organisert som et interkommunalt samarbeid etter kommunelovens

   § 27.

   
   

2. Samarbeidet er organisert som eget rettssubjekt.

§ 3 Samarbeidets organer

1. Samarbeidet ledes av Agderrådet (styret) - og et arbeidsutvalg.

   
   

   

2. Agderrådet er øverste myndighet for samarbeidet.

§ 4 Agderrådets sammensetning

1. Agderrådets medlemmer er representantene fra Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner, samt representantene fra samtlige kommuner i de to fylkene.

   
   

2. Fylkeskommunene er representert ved medlemmene i fylkesutvalgene.

   
   

3. Kommunene er representert med den som til enhver tid er ordfører.

   
   

   

4. Fra Arendal og Kristiansand kommuner kan i tillegg varaordfører og opposisjonsleder møte som medlemmer.

   
   

5. Det velges personlige vararepresentanter for hvert medlem av styret.

   
   

6. Agderrådets leder og nestleder velges av og blant arbeidsutvalgets medlemmer.

   
   

7. Ved avstemninger har alle representanter en stemme.

   
   

8. Andre kan gis talerett i Agderrådet, etter nærmere bestemmelse av styret.

§ 5 Agderrådets myndighet

1. Agderrådet kan innenfor rammen av formålet initiere prosjekter og støtte økonomisk prosjekter initiert av andre.

   
   

2. Agderrådet møtes minst en gang pr. år. Agderrådet skal behandle regnskap og årsmelding for foregående år. Agderrådet behandler for øvrig de saker som fremlegges til behandling.

   
   

3. Agderrådet kan delegere myndighet til arbeidsutvalget. Agderrådet kan instruere arbeidsutvalget og overprøve dets avgjørelser.

§ 6 Agderrådets møter

1. Innkallingen til møte i Agderrådet skal skje skriftlig med minst 14 dagers varsel til representantene. I innkallingen angis de saker som skal behandles.

   
   

2. Vedtak fattes med alminnelig flertall.

   
   

   

3. Agderrådet er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede.

§ 7 Arbeidsutvalg

1. Agderrådets arbeidsutvalg består av følgende 11 medlemmer:

   
   

   • De to fylkesordførerne samt en representant fra hvert av fylkesutvalgene.

   • Ordførerne i Arendal og Kristiansand.

   • En representant fra hver av de 5 samarbeidsregionene; Listerrådet, Lindesnesregionen, Setesdals regionråd, Knutepunkt Sørlandet og Østre Agder.

     
     

     
     

     VEDTEKTER AGDERRÅDET 23.04.2009

     Side 2 av4

     
     

     

2. Andre kan gis talerett i arbeidsutvalget, etter nærmere bestemmelser av arbeidsutvalget.

   
   

3. Arbeidsutvalget konstituerer seg selv. Det velges personlig vararepresentant for hvert medlem av arbeidsutvalget. Valget gjelder for 4 år. Valgperioden følger kommunestyreperioden.

   
   

4. Arbeidsutvalget fungerer til nytt arbeidsutvalg er konstituert.

   
   

5. Arbeidsutvalget kan oppnevne prosjektgrupper for gjennomføring av prosjekter.

§ 8 Sekretariat

Fylkesrådmannen/rådmannen i en av de deltakende fylkeskommuner/kommuner er sekretariatsansvarlig. Arbeidsutvalget bestemmer hvor sekretariatet skal ligge.

§ 9 Økonomi

1. Det føres et eget særregnskap for virksomheten, jfr. § 1, 3 ledd i forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner.

   
   

2. Agderrådets virksomhet blir finansiert med bidrag fra medlemmene. Arbeidsutvalget fastsetter bidragenes størrelse. Utgiftene fordeles forholdsmessig etter folketall i kommunene og fylkeskommunene.

   
   

3. Agderrådet har ikke myndighet til å ta opp lån eller gi noen fonn for garanti. Agderrådet kan heller ikke på annen måte pådra deltakerne økonomiske forpliktelser ut over det årlige bidraget fra medlemmene, jfr. punkt 1.

§ 1O Uttreden

Ett medlem kan med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i Agderrådet og kreve seg utløst av det. For det økonomiske oppgjøret ved uttreden gjelder kommuneloven§ 27 nr. 3.

§ 11 Oppløsning

1. Oppløsning kan skje etter forslag fra arbeidsutvalget.

   
   

2. Eiendeler og forpliktelser tilfaller medlemmene i samsvar med andel av bidrag siste år.

VEDTEKTER AGDERRÅDET 23.04.2009

Side 3 av 4

§ 12 Endring av vedtekter

Forslag til vedtektsendringer behandles av fylkestingene og kommunestyrene i de respektive fylkeskommuner og kommuner.

*******

. VEDTEKTER AGDERRÅDET 23.04.2009

Side 4 av 4

Gjerstad kommune

Administrasjonsenheten

Kommunal lånegaranti RTA AS

Saksfremlegg

Rådmannens innstilling:

1. Gjerstad kommunestyre vedtar å innvilge en garanti i form av selvskyldnerkausjon for investeringslån for Risør- og Tvedestrandregionens Avfallsselskap AS (RTA).

   
   

2. Rammen for det totale garantibeløpet settes til kr 30.000.000, hvorav Gjerstad kommunes andel vil utgjøre maksimalt kr 4.410.000 i henhold til vår eierandel på 14,7%.

   
   

3. Garantiens varighet settes til maksimum 20 år fra 2010, dog vil garantien for det enkelte låneopptak måtte tilpasses det aktuelle investeringsobjektets levetid.

   
   

4. Gjerstad kommunestyres forutsetning for garantistillelse er at de øvrige eierkommunene gjør likelydende vedtak om garanti.

Saksdokumenter:

Vedtekter for RTA.

Saksopplysninger:

Styret i RTA gjorde 16.12.2009 vedtak om å anmode eierkommunene om en rammegaranti stor kr 30.000.000. Selskapet står foran store investeringer, blant annet som følge av sin deltakelse i Returkraft, som skal drive et stort energigjenvinningsanlegg i Kristiansand. Deltakelse her har vært nødvendig, da det ikke lenger er tillatt å legge vanlig restavfall på deponi.

Med kommunal garanti vil RTA ha tilgang til lån fra de samme långivere som kommunene benytter (Kommunalbanken og Kommunekreditt), på tilnærmet samme betingelser. Ifølge RTA vil man da kunne oppnå inntil 2% lavere rente enn om selskapet skulle tatt opp lån i ordinære banker.

I henhold til kommuneloven §51 vil en garanti av denne størrelsen kreve fylkesmannens godkjenning, og rådmannen regner det som overveiende sannsynlig at slik godkjenning vil bli gitt.

Rådmannens vurdering/merknader:

Rådmannen kan ikke se at garantistillelse vil innebære noen reell risiko, og vil heller ikke ha økonomiske konsekvenser for kommunen. Derimot vil lavere rentekostnader for RTA komme våre innbyggere til gode i form av lavere renovasjonsgebyr enn det som ellers ville vært mulig.

Risør- og Tvedestrandregionens Avfallsselskap AS

Risør- og Tvedestrandregionens Avfallsselskap AS

RTA

VEDTEKTER AV 13. MARS 1997.

med endring i § 3.2 vedtatt i generalforsamlingen 28.04.98 sak 98/005,

endring i §§ 3.2, 3.6, og 4.2 i generalforsamling 14.05.2008 og endring i § 3.4, 4.1, og 5.1 vedtatt i

generalforsamlingen 03.06.2009 sak 2009-06.

1. Firma - selskapets kontor - formål

   
   

   § 1-1

   Selskapets navn er Risør- Tvedestrand Regionens Avfallsselskap A/S. I forkortet form er navnet RTA. Selskapet er et interkommunalt A/S eiet av kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand og Vegårshei.

   
   

   §1-2

   Selskapets forretningskontor er i Risør kommune.

   
   

   §1-3

   Selskapets formål er å ivareta kommunenes totale renovasjonsbehov, samt å anlegge og drive felles interkommunale mottak og behandlingsanlegg. Selskapet skal drive informasjon, koordinering, rådgivning, saksbehandling og tilrettelegging av forhold vedrørende avfallsbehandling, samt innkreving av avgift. Selskapet kan også utføre slike tjenester utenfor sitt geografiske ansvarsområde.

   
   

   Selskapet avgjør til enhver tid hvilke avfallsfraksjoner som kan mottas ved anleggene og fastsetter vilkår for mottaket i samsvar med gitte konsesjoner.

   Selskapet skal engasjere seg i generell heving av miljøarbeidet i regionen. Selskapet kan være deltaker i andre selskaper relatert til avfallsbehandling.

   
   

2. Aksjekapital - aksjer

   
   

   § 2-1

   Selskapets aksjekapital er på 1 million kr., fordelt på 1.000 aksjer à kr. 1.000, fullt innbetalt og lydende på navn.

   
   

3. Generalforsamlingen

   
   

   § 3-1

   Generalforsamlingen er selskapets øverste myndighet.

   
   

   § 3-2

   Den ordinære generalforsamling skal behandle og avgjøre:

   
   

   1. Fastsette resultatregnskap og balanse, herunder anvendelse av årsoverskudd eller dekning av årsunderskudd.

      
      

   2. Valg av styre og revisor.

   3. Fastsettelse av godtgjørelse til styre og revisor.

   4. Andre saker som er nevnt i innkallelsen eller som etter lov eller vedtekter hører inn

      under generalforsamlingen.

      
      

      § 3-3

      Generalforsamlingen velger styrets leder og nestleder.

      
      

      § 3-4

      Innkalling og sakspapirer til ordinær og ekstraordinær generalforsamling foretas av selskapets styre 4 uker før generalforsamlingen. Fristen løper fra avsendelse av innkallingen. Innkalling skal skje skriftlig til alle aksjeeiere.

      
      

      Innkallingen skal angi hvilke saker som skal behandles og avgjøres av generalforsamlingen.

      
      

      Ekstraordinær generalforsamling avholdes når selskapets styre finner det nødvendig.

      
      

      § 3-5

      Generalforsamlingen velger møteleder og protokollfører.

      
      

      § 3-6

      Generalforsamlingen fatter vedtak i henhold til følgende stemmerettsregler:

      
      

      Hver aksje har en stemme. Aksjonær kan la seg representere ved fullmektig som har skriftlig fullmakt

      
      

      Vedtektsendring kan skje med 2/3 flertall. Forslag til vedtektsendring må være styret i hende innen 2 måneder før generalforsamling avholdes.

      
      

4. Selskapets styre

   
   

   § 4-1

   Selskapets styre består av 5 medlemmer, 1 fra hver kommune samt de ansattes representant. Hver eierkommune stiller med forslag på 1 representant. Kommunens 4 representer skal ha personlig vararepresentant. Vurdere personlig varamann eller varamann i rekke

   
   

   Styret velges for 2 år av gangen på ordinær generalforsamling. Styrets leder og nestleder er på valg hvert år.

   
   

   § 4-2

   Styret er vedtaksført når mer enn halvparten av samtlige medlemmer er til stede.

   
   

   Forøvrig gjelder vanlige avstemningsregler i henhold til aksjeloven. Stemmene fra hver styrerepresentant teller likt. Ved stemmelikhet ved avstemminger i styret avgjør lederens stemme.

   Styrets leder sørger for å innkalle styret til møte. Sammen kan også 2 av styrets øvrige medlemmer kreve styreinnkalling.

   
   

   § 4-4

   Selskapets signatur innehas av styrets leder og en av de øvrige styremedlemmene i fellesskap eller av styrets nestleder og to av de øvrige styremedlemmene.

   
   

   § 4-5

   Ved styremøter skal de føres protokoll som underskrives av styret.

   
   

5. Selskapets administrasjon

   
   

   § 5-1

   Selskapets daglige ledelse påhviler en administrerende direktør som tilsettes av styret.

   
   

   Daglig leder utøver sin myndighet etter aksjeloven og generell retningslinjer fastsatt av styret/generalforsamlingen. Administrerende direktør representerer selskapet utad i anliggender som faller innenfor hans myndighet.

   
   

   Administrerende direktør forbereder og avgir innstilling i saker som skal behandles av styret.

   
   

6. Vilkår for å eie aksjer i selskapet - aksjeovergang

   
   

   § 6-1

   Aksjonær i selskapet kan bare være norske kommuner eller selskap som er heleiet av slike.

   
   

   § 6-2

   Aksjenes omsettelighet er begrenset, idet de øvrige aksjonærene har forkjøpsrett og innløsningsplikt inntil samme forhold som de fra før er eiere av aksjer.

   
   

   Ved salg av aksjer skal selskapets styre varsles. Styret gir de øvrige aksjeeiere frist på 40 dager til å gjøre forkjøpsretten gjeldende. Aksjene fordeles i henhold til tidligere aksjebesittelse.

   
   

   Løsningssummen skal i utgangspunktet fastsettes til markedspris. Det vil si den pris selgeren kan dokumentere at han kan oppnå på markedet. Dersom kjøper i markedet ikke finnes, og en eller flere av de øvrige aksjonærene ikke gjør forkjøpsrett gjeldende, har aksjonærene med samme forholdstall som angitt ovenfor plikt til å overta aksjene til slik substansverdi (inkl. good-will, men med fradrag for latent skatt) som selskapets revisor fastsetter, basert på siste regnskap forut for overdragelsen.

   
   

   I tilfelle forkjøpsrett gjøres gjeldende, skal løsningssummen erlegges innen 60 dager etter at krav om forkjøp er godkjent av styret.

   Løsningssummen i h.h.t. revisors fastsettelse skal erlegges innen 60 dager etter fastsettelsen.

   
   

7. Årsoppgjør m.v.

   Regnskapet følger kalenderåret.

   
   

   For hvert kalenderår avgir styret årsoppgjør som skal bestå av resultatregnskap, balanse og årsberetning.

   
   

   Minst en måned forut for den ordinære generalforsamling skal årsoppgjøret stilles til rådighet for revisor.

   
   

   Senest 1 måned etter fastsetting av årsoppgjøret skal et eksemplar av årsoppgjør og revisjonsberetning sendes det sentrale Regnskapsregisteret.

   
   

   Det skal ikke utbetales utbytte til aksjonærene, eventuelt overskudd skal anvendes til oppbygging av fond for fremtidige investeringer, etterdrift m.v. og til reserve mot eventuelle erstatninger etter uthell ved driften o.l.

   
   

8. Oppløsning

   
   

   § 8-1

   Skal selskapet oppløses følges aksjelovens regler.

   
   

9. Diverse

§ 9-1

Forhold som ikke er regulert i vedtektene er undergitt den til enhver tid gjeldende lovgivning.

Gjerstad kommune

Rådmannen

Saksfremlegg

Vennskapskommunesamarbeid - Gjerstad - Moldova

Rådmannens innstilling:

Gjerstad kommune kan på nåværende tidspunkt ikke gå inn for vennskapskommunesamarbeid med landsbyen Selemet i Moldova.

Saksdokumenter:

Følger saken:

Brev fra foreningen Norge – Moldova Brosjyre KS vedrørende MIC. Informasjon fra UD om tilskudd

Saksopplysninger:

Gjerstad kommune ved ordfører Rune Hagestrand har fått en henvendelse fra foreningen Norge

– Moldova om kommunen kan tenke seg et vennskapskommunesamarbeid med Selemet kommune i Moldova. Spørsmålet er reist på vegne av landsbyens ordfører Tatiana Badan.

Rådmannen er bedt om å utrede saken nærmere med tanke på behandling i kommunestyret i februar 2010.

Moldova er et lite land som ligger mellom Romania og Ukraina. Det bor vel 4 millioner på et område som er ca. en 10.del av Norge. Moldova er betegnet som det fattigste landet i Europa.

Selemet er en landsby med ca. 4.500 innbyggere. Landsbyen ligger sør i Moldova og ca. 9 mil fra hovedstaden Chisinau. De fleste av innbyggerne er bønder. Skolen har ca. 500 elever fordelt på 1. til 12. klassetrinn. Landsbyen har ikke utbygd tilbud som sykehjem, aldershjem eller pleie i hjemmet. Infrastruktur og landbruket er dårlig utviklet. De fleste har ikke innlagt vann, og vannkvaliteten er dårlig. Arbeidet med å koble byen til gassnettet er i gang, men dette arbeidet er ikke ferdig.

Ordføreren i Selemet,Tatiana Badan, er utdannet agronom og økonom. De er kun fem ansatte i administrasjonen. Tatiana er veldig engasjert, og bruker mye av sin tid på å finne måter å utvikle kommunen i forhold til de mange utfordringene de står overfor. Nå nettopp ble Taiana kåret som årets ordfører i Moldova for 2009, og begivenheten ble behørig dekket av regionale og nasjonale TV kanaler.

Foreningen Norge – Moldova er en organisasjon som har adresse i Gjerstad og har hoveddelen av sine støttespillere her.

I 2009 innledet foreningen Norge-Moldova et samarbeid med Selemet, blant annet med å sette i stand barnehagen som har vært stengt siden 1997. Nærmere opplysninger om foreningens arbeid kan hentes på www.norge-moldova.no

Rådmannens vurdering/merknader:

Mange kommuner i Norge har en strategi i forhold til vennskapskommunesamarbeid, og da ofte i forhold til kommuner i Norden. Men det er også flere kommuner som satser på vennskapskommunesamarbeid i utviklingsland- blant annet gjennom KS sitt program MIC (Municipal Internatiopnal Coooperation Programme – kommune- til kommunesamarbeid).

Til konkrete utviklingsprosjekter er det mulig å søke om midler gjennom KS, EU og andre kilder.

Det kan også søkes om tilskudd gjennom UD til prosjekter i tidligere Sovjet Unionen, inkludert Moldova. Målet med denne tilskuddordningen er å bidra til prosjekter som sikrer en stabil og bærekraftig politisk og økonomisk utvikling som fremmer godt styresett, demokrati og menneskerettigheter, samt likestilling mellom kvinner og menn.

Innbyggerne i Gjerstad har opp gjennom årene hatt et særlig engasjement i forhold til å hjelpe mennesker i andre land. Det kan her nevnes hjelpearbeidet i Litauen som noen driftige damer i Gjerstad sto i bresjen for i mange år. Gjennom dette arbeidet bidro de til hjelp og utvikling, slik at lokalsamfunnene der nede nå sier at de klarer seg uten hjelp.

De siste årene er det mange i Gjerstad som gir sin støtte til prosjekter i Moldova gjennom den lokale foreningen Norge – Moldova. For å støtte opp om dette folkelige engasjement ville det helt sikkert være positivt hvis Gjerstad kommune etablerte et vennskapskommunesamarbeid med landsbyen Selemet i Moldova.

Et slikt samarbeid kan gi en synergieffekt for utviklingsarbeidet i Moldova. Det gir også mulighet for å skape en positiv holdning og økt engasjement i forhold til å hjelpe mennesker som ikke har det så godt som oss. I en periode med omstilling og økonomiske utfordringer i vår egen kommunen, vil et slikt arbeid kanskje også kunne gi politikere og ansatte andre perspektiver på hvilke muligheter vi tross alt har i Norge. Flere kommuner i Norge har brukt en slik strategi med positiv effekt.

Økonomien i et eventuelt vennskapskommunesamarbeid måtte i det vesentlige søkes knyttet opp mot prosjekter som er finansiert gjennom tilskudd og private sponsorer, men det måtte også settes av egne budsettmidler til arbeidet.

Områdene som det kunne være aktuelt å samarbeide innfor, kan være vei, vann og kloakk, avfallshåndtering, landbruk, helse, kultur, skole og barnehage.

I en eventuell avtale med Selemet måtte vennskapskommunesamarbeidet beskrives mer konkret, og være innenfor et aktivitetsnivå som gjør at det kan innpasses innenfor kommunens øvrige virksomhet.

Slik situasjonen er for Gjerstad kommune, har vi i dag begrensede ressurser til å løse de mange oppgavene vi har for å gi våre innbyggere et godt tjenestetilbud. Vi vet også at det ligger store økonomiske utfordringer foran oss de nærmeste årene, som vil stille store krav til innsats og nytenking. Dette vil bli en løpende utfordring for de ansatte, og et slikt vennskapskommunesamarbeid som skissert, vil nødvendigvis kreve både tid, midler og innsats av de som involveres.

Denne type vennskapskommunesamarbeid har preg av å være hjelp og bistand til utvikling. Dermed er det også et prinsipielt spørsmål om i hvilken grad en enkelt kommune skal gå inn å gi bistand til en kommune eller landsby i et annet land, selv om denne kommunen, som i dette tilfellet, i høy grad har behov for hjelp. Det bør derfor vurderes om denne type bistand bedre egner seg for frivillige organisasjoner, eventuelt er forankret i et samordnende nasjonalt nivå.

Rådmannen er også usikker på hvilke forventninger vi vil møte fra Selemet om omfang og graden av bistand. Det kan lett oppstå en utfordring i samarbeidet hvis vi møter forventninger og ønsker som vi ikke er i stand til å innfri.

Konklusjon:

Gjerstad kommune har i dag begrensede ressurser i forhold til de mange oppgavene som skal løses. Med bakgrunn i dette og i de vurderingeene som er anført ovenfor, mener rådmannen at det på nåværende tidspunkt ikke er riktig å prioritere et slikt vennskapskommunesamarbeid som et nytt arbeidsområde for kommunen.

Rådmannen legger derfor fram følgende forslag til vedtak:

Gjerstad kommune kan på nåværende tidspunkt ikke gå inn for vennskapskommunesamarbeid med landsbyen Selemet i Moldova.

Dersom kommunestyret likevel skulle velge å gå inn for et slikt vennskapskommunesamarbeid, kan følgende forslag være et alternativ til vedtak:

Gjerstad kommunestyre vedtar å invitere landsbyen Selemet i Moldova til samtale om et vennskapssamarbeid med Gjerstad kommune.

Som styringsgruppe og ansvar for det videre arbeid oppnevnes:

1. Ordfører Rune Hagestrand

2. 1 repr. utnevnt av ordfører

3. 1 repr. utnevnt av rådmann

   
   

   Styringsgruppens oppgaver blir å finne ut sammen med Selemet hva vi kan samarbeide om, hvordan og i hvilket omfang. Aktivitetsnivået i et samarbeid må imidlertid holdes innenfor en ramme som ikke går for mye på bekostning av andre kommunale oppgaver.

   
   

   Forslag til avtale og plan for et nærmere vennskapssamarbeid med landsbyen Selemet i Moldova legges frem for kommunestyret til godkjenning.

   Styringsgruppens ledes av ordfører og rapporterer om sitt arbeid til kommunestyret. Kommunestyret stiller kr…………til rådighet til oppstart av vennskapskommunesamarbeidet.

   

   Gjerstad kommune

   Dato:	04.02.2010	Kai Høgbråt
   Arkivref:	2010/182-2 /	37 11 97 50 kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no

   Dato:	04.02.2010	Kai Høgbråt
   Arkivref:	2010/182-2 /	37 11 97 50 kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no

   Administrasjonsenheten

   
   

   

   Saksnr	Utvalg	Møtedato
   10/21	Kommunestyret	25.02.2010

   Saksnr	Utvalg	Møtedato
   10/21	Kommunestyret	25.02.2010

   Søknad om permisjon fra politiske verv

   Saksfremlegg

   
   

   Rådmannens innstilling:

   1. Gro Anita Gundersen gis permisjon fra sine politiske verv så lenge det måtte være nødvendig.

   2. Tone Elisabeth Sølvberg rykker opp som fast medlem av kommunestyret i permisjonstida. De øvrige varamedlemmene rykker opp.

   3. Som medlem av klagenemnda velges………………………………..

   4. Som medlem av tilflyttingsnemnda velges …………………………..

   5. Som 1. varamedlem til formannskapet velges ……………………….

   6. Som 1. varamedlem til administrasjonsutvalget velges ……………..

   7. Som medlem til samarbeidsutvalget i barnehagen velges ………….

   8. Som medlem til barnevernssamarbeidet i østregionen velges ……..

   9. Som nytt medlem til legatstyret velges …………………………………

   10. Som 3. varamedlem til forliksrådet velger kommunestyret ………….

Saksdokumenter:

Søknad fra Gro Anita Gundersen om permisjon fra politiske verv. Domstolloven

Kommuneloven Lov om likestilling

Saksopplysninger:

Gro Anita Gundersen søker om permisjon fra de politiske verv hun er valgt inn i. Hun grunngir søknaden med helsemessige årsaker. Hun vil gjeninntre i vervene så fort hun er frisk igjen.

Gundersen ble valgt inn som medlem av kommunestyret på FRPs liste ved kommunestyre- og fylkestingsvalget høsten 2007.

I tillegg til å være medlem av kommunestyret har Gro Anita Gundersen følgende verv:

Medlem av klagenemnda, medlem av tilflyttingsnemnda, 1. varamedlem til formannskapet, 1. varamedlem til administrasjonsutvalget, medlem til samarbeidsutvalget i barnehagen, medlem av barnevernssamarbeidet i østregionen, medlem til legatstyret og 3. varamedlem til forliksrådet.

Kommunelovens § 15, pkt. 2, lyder slik:

”Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet.”

Kommunelovens § 16, pkt. 3:

”Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn”.

Om kommunestyret innvilger permisjonen anbefales det å supplere varamannslista til formannskapet og administrasjonsutvalget fordi disse listene til Krf/frp. bare har et varamedlem.

Om dette sier Kommunelovens § 16, 5:

”Er antallet varamedlemmer eller en gruppes varamedlemmer til formannskapet, fylkesutvalget eller et annet folkevalgt organ valgt av kommunestyret eller fylkestinget blitt utilstrekkelig, kan kommunestyret eller fylkestinget selv velge ett eller flere faste eller midlertidige varamedlemmer. Suppleringsvalg skal skje fra den gruppen som har et utilstrekkelig antall varamedlemmer. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av varamedlemmene til organet eller gruppens varamedlemmer, skal det så langt det er mulig velges nytt varamedlem fra det underrepresenterte kjønn.”

I Domstollovens § 27 heter det at Forliksrådet skal ha tre medlemmer og like mange varamedlemmer.

Videre heter det i § 56:

”Forliksrådsmedlemmer må ha fylt 25 år. For øvrig gjelder § 70 annet ledd nr. 1 om en øvre aldersgrense og §§ 71-74 tilsvarende for forliksrådsmedlemmer.

Som forliksrådsmedlemmer skal bare velges personer som anses særlig egnet til oppgaven, og som behersker norsk skriftlig og muntlig godt.

Den som ikke bor i kommunen, kan nekte å ta i mot valg.”

Domstollovens §§ 70 – 74 følger som vedlegg til saka.

Rådmannens vurdering/merknader:

Rådmannen er av den oppfatning at søknaden er innenfor Kommunelovens § 15, 2 og vil anbefale kommunestyret å gi permisjon så lenge hun har behov for det.

Valg og oppnevning av medlemmer og varamedlemmer til politiske utvalg er ”politiske oppnevninger” og rådmannen foreslår følgelig ikke kandidater til verva. Det minnes likevel om de spesielle reglene som gjelder for valg av medlemmer-/varamedlemmer til forliksråd.

Rådmannen vil gjøre oppmerksom på at varamedlem til formannskapet må være medlem av kommunestyret.

Rådmannen vil også minne om likestillingslova.

Vedlegg: domstollovens § 70 - 74

§ 70. Den som velges, må ha tilstrekkelige norskkunnskaper, og for øvrig være personlig egnet til oppgaven.

I tillegg må vedkommende

1. være over 21 år og under 70 år, ved valgperiodens start,

2. ikke være fradømt stemmeretten i offentlige anliggender,

3. ikke være under offentlig gjeldsforhandling eller konkursbehandling eller i konkurskarantene,

4. stå innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen på valgdagen, og

5. være statsborger i Norge eller et annet nordisk land, eller ha stått innført i folkeregisteret som bosatt i riket de tre siste år før valgdagen.

§ 71. Utelukket fra valg på grunn av stilling er:

1. Stortingets representanter og vararepresentanter,

2. statsrådets medlemmer, statssekretærer, statsrådenes personlige politiske rådgivere og ansatte ved Statsministerens kontor,

3. fylkesmenn og assisterende fylkesmenn,

4. utnevnte og konstituerte dommere og ansatte ved domstolene,

5. ansatte ved påtalemyndigheten, i politiet og kriminalomsorgen,

6. ansatte i Justisdepartementet, Politidirektoratet og Domstoladministrasjonen og dens styre,

7. ansatte og studenter ved Politihøgskolen og Fengselsskolen,

8. praktiserende advokater og advokatfullmektiger,

9. kommunens administrasjonssjef (medlemmene av kommunerådet i kommuner med et parlamentarisk styringssystem) og andre kommunale tjenestemenn som tar direkte del i forberedelsen eller gjennomføringen av valget.

§ 72. Utelukket fra valg på grunn av vandel er:

1. den som er idømt ubetinget fengselsstraff i mer enn ett år,

2. den som er idømt forvaring eller særreaksjoner etter straffeloven §§ 39 - 39 c,

3. den som er idømt ubetinget fengselsstraff i ett år eller mindre, og det ved valgperiodens start er mindre enn 15 år siden dommen var rettskraftig,

4. den som er idømt betinget fengselsstraff, og det ved valgperiodens start er mindre enn 10 år siden dommen var rettskraftig,

5. den som er idømt eller har vedtatt bøtestraff for et forhold som etter loven kan medføre fengsel i mer enn ett år, og det ved valgperiodens start er mindre enn 10 år siden dommen var rettskraftig eller vedtakelsen,

6. den som har fått betinget påtaleunnlatelse eller domsutsettelse for et forhold som etter loven kan medføre fengsel i mer enn ett år, og det ved valgperiodens start er mindre enn 10 år siden avgjørelsen var rettskraftig.

   Dom på samfunnsstraff medfører utelukkelse etter første ledd nr. 1 eller 3, avhengig av lengden av den subsidiære fengselsstraffen. Ved delvis betinget fengselsstraff vurderes hver del for seg etter første ledd.

   
   

   § 73. Kommunen skal kontrollere at ingen velges i strid med §§ 70-72.

   
   

   § 74. En person kan kreve seg fritatt fra valg dersom helsetilstand eller andre særlige grunner tilsier det, eller vedkommende har vært medlem av et utvalg av lagrettemedlemmer eller meddommere i to perioder tidligere.

   
   

   Avgjørelse om fritak treffes av kommunen.

   PS 10/22 Eventuelt:

   

   Gjerstad kommune Møteprotokoll

   
   

   Utvalg: Kommunestyret

   Møtested: kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 16.03.2010

   Tid: 18:30

   
   

   Faste medlemmer som møtte:

   Navn	Funksjon	Representerer
   Ånon Ausland	Medlem	V
   Brit Brendalsmo	Medlem	AP
   Kjell Trygve Grunnsvoll	Varaordfører	SP
   Jon Olav Gryting	Medlem	KRF
   Rune Hagestrand	Ordfører	H
   Ragnhild Løvdal Kveim	Medlem	H
   Samuel Arnt Larsen	Medlem	AP
   Kai Ove Sandåker	Medlem	V
   Arnhild Fone	Medlem	H
   Else Uyar	Medlem	KRF
   Kathrine Hagane	Medlem	AP
   Knut Hagelia	Medlem	AP
   Inger Haldis Løite	Medlem	AP
   Håkon Sundsli	Medlem	AP
   Kåre Dalane	Medlem	SP
   Knut Erik Ulltveit	Medlem	SP
   Elise Aasbø	Medlem	H

   Navn	Funksjon	Representerer
   Ånon Ausland	Medlem	V
   Brit Brendalsmo	Medlem	AP
   Kjell Trygve Grunnsvoll	Varaordfører	SP
   Jon Olav Gryting	Medlem	KRF
   Rune Hagestrand	Ordfører	H
   Ragnhild Løvdal Kveim	Medlem	H
   Samuel Arnt Larsen	Medlem	AP
   Kai Ove Sandåker	Medlem	V
   Arnhild Fone	Medlem	H
   Else Uyar	Medlem	KRF
   Kathrine Hagane	Medlem	AP
   Knut Hagelia	Medlem	AP
   Inger Haldis Løite	Medlem	AP
   Håkon Sundsli	Medlem	AP
   Kåre Dalane	Medlem	SP
   Knut Erik Ulltveit	Medlem	SP
   Elise Aasbø	Medlem	H

   

   
   

   Faste medlemmer som ikke møtte:

   Navn Funksjon Representerer

   

   Elisabeth Songe Gryting MEDL SP

   Birger Westlund MEDL H

   Gro Anita Gundersen MEDL FRP

   Simen Andreas Aasbø MEDL AP

   
   

   Varamedlemmer som møtte:

   

   Navn Møtte for Representerer Hans Martin Ulltveit Elisabeth Songe Gryting SP

   Senada Begic Simen Andreas Aasbø AP Jonna Elisabeth Petersen Birger Westlund H Tone Elisabeth Sølvberg Gro Anita Gundersen FRP

   
   

   Fra administrasjonen møtte:

   Navn Stilling

   

   Lars Lauvhjell

   Egil Nic. Haugland

   Rådmann

   Enhetsleder adm.enheten

   Saksliste

   
   

   Saksnr Innhold

   

   PS 10/23 Ny skolestruktur - plassering av 1. - 4. og 5. - 7. årstrinn

   
   

   PS 10/23 Ny skolestruktur - plassering av 1. - 4. og 5. - 7. årstrinn

   
   

   Rådmannens innstilling:

   Årstrinnene 1 – 4 legges til Fiane skole, og årstrinnene 5 – 7 legges til Gjerstad skole.

   
   

   Saksprotokoll i Kommunestyret - 16.03.2010

   
   

   Rådmannen delte ut kopi av innspill i skolestruktursaken fra lærer på Fiane skole

   
   

   Ordføreren la fram følgende forslag på vegne av Høyre, Kr.F, Venstre, SP, Fr.p og flertallet i Arbeiderpartiet:

   
   

   ”1.

   Kommunestyrets vedtak av 22. oktober 2009 om å endre skolestruktur for Gjerstad og Fiane barneskoler fra og med skoleåret 2010/2011 oppheves. Undervisning for klassetrinnene 1-7 skal dermed fortsatt tilbys på begge barneskolene.

   2.

   Barneskolene må innføre samme læreverk som samkjøres i hvert enkelt frag

   3.

   Det må være økt fokus på kvalitet i skolen, som for eksempel:

   • Økt fokus på lese- og skriveopplæring

   • Det må settes inn tiltak for svake elever på et tidlig stadium

   
   

   4.

   Kommunestyret nedsetter et bredt sammensatt utvalg som skal utrede hvordan skolen på en kostnadsbesparende og pedagogisk god måte kan samordne driften.

   5.

   Utvalget skal ha medlemmer fra kommunens administrasjon, lærere, FAU, kommunestyret og Gjerstad Ungdomsstyre.

   6.

   Utvalget skal legge fram resultat av sitt arbeid innen 01.11.10 med sluttbehandling i kommunestyret i januar/februar 2011 med tanke på iverksettelse skoleåret 2011/2012

   7.

   Dagens SFO-modell opprettholdes.”

   Representanten Brit Brendalsmo fremmet følgende forslag:

   
   

   ”Årstrinnene 1 – 4 legges til Fiane skole, og årstrinnene 5 – 7 legges til Gjerstad skole. Den nye strukturen trer i kraft fra skoleåret 2011/2012.

   Felles rektor for begge barneskolene fra 2010.”

   
   

   Ved voteringen ble det først votert over forslaget fra Brit Brendalsmo.

   Forslaget fikk 1 stemme og falt.

   
   

   Deretter ble det votert alternativt over fellesforslaget fremsatt av ordføreren og rådmannens innstilling.

   Fellesforslaget ble enstemmig vedtatt.

   

   Gjerstad kommune Møteinnkalling‌

   
   

   Utvalg: Kommunestyret

   Møtested: kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 16.03.2010

   Tid: 18:30

   
   

   

   Lovlig forfall meldes til utvalgssekretær, Kai Høgbråt, tlf.: 37119750 – eller pr. e-post; kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no - som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.

   
   

   Forfall er mottatt fra: Elisabeth Songe Gryting, Simen Andreas Aasbø, Kåre Dalane, Birger Westlund og Gro Anita Gundersen.

   Som vararepresentanter innkalles hhv.: Hans Martin Ulltveit, Senada Begic, Hans Lunden, Jonna Elizabeth Petersen og Tone Elisabeth Sølvberg.

   
   

   Innkalling er sendt til: Navn	Funksjon	Representerer
   Knut Hagelia	Medlem	AP
   Kathrine Hagane	Medlem	AP
   Samuel Arnt Larsen	Medlem	AP
   Inger Haldis Løite	Medlem	AP
   Håkon Sundsli	Medlem	AP
   Brit Brendalsmo	Medlem	AP
   Kjell Trygve Grunnsvoll	Varaordfører	SP
   Kåre Dalane	Medlem	SP
   Elisabeth Songe Gryting	Medlem	SP
   Ånon Ausland	Medlem	V
   Kai Ove Sandåker	Medlem	V
   Rune Hagestrand	Ordfører	H
   Ragnhild Løvdal Kveim	Medlem	H
   Birger Westlund	Medlem	H
   Gro Anita Gundersen	Medlem	FRP
   Simen Andreas Aasbø	Medlem	AP
   Knut Erik Ulltveit	Medlem	SP
   Arnhild Fone	Medlem	H
   Jon Olav Gryting	Medlem	KRF
   Else Uyar	Medlem	KRF
   Elise Aasbø	Medlem	H

   Saksliste

   
   

   Saksnr Innhold

   

   PS 10/23 Ny skolestruktur - plassering av 1. - 4. og 5. - 7. årstrinn

   

   Gjerstad kommune

   Dato:	07.03.2010	Lars Lauvhjell
   Arkivref:	2009/876-29 / 034	37119731 lars.lauvhjell@gjerstad.kommune.no

   Dato:	07.03.2010	Lars Lauvhjell
   Arkivref:	2009/876-29 / 034	37119731 lars.lauvhjell@gjerstad.kommune.no

   Rådmannen

   
   

   

   Saksnr	Utvalg	Møtedato
   10/23	Kommunestyret	16.03.2010

   Saksnr	Utvalg	Møtedato
   10/23	Kommunestyret	16.03.2010

   Ny skolestruktur - plassering av 1. - 4. og 5. - 7. årstrinn

   Saksfremlegg

   
   

   Rådmannens innstilling:

   Årstrinnene 1 – 4 legges til Fiane skole, og årstrinnene 5 – 7 legges til Gjerstad skole.

   
   

   Saksdokumenter:

   1. Forslag til ruteopplegg for skoleskyss i Gjerstad i med ny skolestruktur fra Nettbuss/Aust-Agder fylkeskommune av 09.03.2010.

   2. Kostnader skoleskyss.

   3. Oversikt over fødselstall/befolkningstall/elevtall pr 01.01.2010.

   4. Brev av 16.02.2010 fra klubben ved Fiane skole ved Sigrid Romseland: Forslag om utsettelse av iverksetting av ny skolestruktur i Gjerstad.

   5. Brev av 18.02.2010 fra klubben ved Gjerstad skole ved Anders Trydal: Forslag om utsettelse av iverksetting av ny skolestruktur i Gjerstad.

Saksopplysninger:

Gjerstad kommunestyre gjorde følgende vedtak 22.10.2009:

”1. Strukturen ved de 2 barneskolene i Gjerstad gjøres om, slik at vi får en barneskole (en enhet) med en rektor og to avdelinger, hvor den ene avdelingen skal være for årsklassene1 – 4 og den andre avdelingen for årsklassene 5 – 7, tilsvarende alternativ 2 i utredningen.

1. Hvilken skole som skal være for 1. – 4. årstrinn og hvilken skole som skal være for 5. –

   7. årstrinn vurderes nærmere, og legges fram som egen sak seinere.

2. Skolefritidsordningen (SFO) legges i sin helhet til den skolen som skal være for 1. – 4. årstrinn.

3. Det er en forutsetning at transporttiden for de enkelte skoletrinn holdes innenfor anbefalte maksimale reisetider for skoletransport i henhold til rundskriv N- 4/85 fra samferdselsdepartementet.

Ordningen trer i kraft fra og med skoleåret 2010/11.”

Da saken om ny skolestruktur var oppe til behandling i kommunestyret i oktober 2009, ble det ikke tatt stilling til på hvilken skole henholdsvis 1. – 4. og 5. – 7. årstrinn skulle plasseres. I pkt. 2 i vedtaket heter det at dette spørsmålet skulle legges fram som egen sak seinere. Dette har tatt en god del lenger tid enn forutsatt. Årsaken til det er først og fremst at det har gått særdeles lang tid å få fram et opplegg for skoleskyssen som er i tråd med tilleggsforslaget som ble vedtatt av kommunestyret da saken ble behandlet 22.10.2009.

Tilleggsforslaget, som ble enstemmig vedtatt, sier at det er en forutsetning at transporttida for de enkelte skoletrinn holdes innenfor anbefalte maksimale reisetider for skoletransport i henhold til rundskriv N-4/85 fra Samferdselsdepartementet. Her er det satt opp følgende reisetider for elevene:

1. – 3. klasse: maksimum 45 minutter

4. – 6. klasse: maksimum 60 minutter

7. – 9. klasse: maksimum 75 minutter

Som kjent gjelder ikke dette rundskrivet lenger, men rådmannen oppfatter vedtaket slik at det er disse reisetidene kommunestyret har bestemt at skoleskyssen i Gjerstad skal holde seg innenfor. Siden dette rundskrivet er fra den gangen det var 9-årig grunnskole, velger likevel rådmannen å tolke det i tråd med dagens 10-årige skoleordning, slik at en naturlig inndeling vil være 1. – 4. årstrinn, 5. – 7. årstrinn og 8. – 10. årstrinn, med samme maksimale reisetider som i det nevnte rundskivet.

Reisetida for elevene til og fra skolen har hele tida vært et viktig moment i diskusjonen om ny skolestruktur. Derfor har det vært avgjørende å få til et skyssopplegg som er akseptabelt. Hvis det bare hadde vært mulig å få til en skyssordning innenfor de vedtatte maksimumstidene ved den ene skolen, ville det i realiteten bare vært ett alternativ for lokalisering av årstrinnene.

For å få til en fornuftig skyssordning vil det være nødvendig med fleksibilitet når det gjelder skoledagens lengde, med ulike start- og sluttider på den enkelte skole, noe som også praktiseres i dag. Det innføres også en ny undervisningstime i grunnskolen fra høsten 2010. Selv om ingen ting er bestemt, er det mye som taler for at den bør legges til 5. – 7. årstrinn, noe som gjør at disse da vil få en lengre skoledag.

Elevenes bosted og hvilken skole de går på, avgjør i stor grad lengden på skoleskyssen, men også kjøreruta for skoletransporten spiller inn. Bosted og alder på elevene endrer seg fra år til år, derfor kan et skyssopplegg som er akseptabelt ett år, ikke være det et annet år, på grunn av nye yngre elever, eller omvendt. Skyssopplegget vil imidlertid alltid være i tråd med Aust-Agder fylkeskommune sitt skyssreglement. Det er nemlig fylkeskommunen som er bestiller, og de har retningslinjer for maksumum reisetider tilsvarene rundskriv N/85.

Kommende skoleår vil ca 170 elever i 1. – 7. klasse ha rett til skoleskyss ved ny skolestruktur. Inneværende skoleår er det ca 110 elever som har rett til skyss. Det er nylig offentliggjort endelige befolknings- og fødselstall for 2009 fra SSB (se vedlegg). De viser at det det ved skolestart høsten 2015 vil gå 169 elever i 1. – 7. klasse i Gjerstad kommune, hvis en holder mulig tilflytting/fraflytting utenom. Til sammenligning gikk det på det meste 267 elever på de samme årstrinn i skoleåret 2007/08. Dette er særdeles lite hyggelige tall, som viser at det etter all sannsynlighet vil bli betydelig færre elever med behov for skoleskyss i årene framover. Det vil naturlig nok gi bedre mulighet til et raskere skyssopplegg når færre elever skal på bussen.

Når det gjelder kostnadene til skoleskyss er det slik at fylkeskommunen som bestiller, betaler det skyssen koster til Nettbuss. Gjerstad kommune betaler så lokal barnetakst til Nettbuss for utkjørte km per elev. Rett til skyss har elever i 1. klasse som har lenger skolevei enn 2 km, mens grensa er 4 km for de øvrige klassetrinn.

Det har som nevnt vist seg å være meget krevende å få laget et opplegg for skoleskyssen med ny skolestruktur. Bestilling på skyssopplegg ble sendt Nettbuss allerede 02.11.2009. Vi hadde

nødvendige avklaringer i et møte 19. november, og ble lovt et forslag til ny skoleskyss, basert på kommunestyrets forutsetninger om reisetid, innen 08.01.2010, noe vi ikke fikk. Det har også vært utvekslet diverse e-poster og brev, og vi har sendt over klasselister og bostedslister for elevene, uten at vi kom særlig mye videre.

Etter hvert kom Aust-Agder fylkeskommune på banen, og Gjerstad kommune hadde flere møter i februar med Nettbuss og samferdselsetaten i fylkeskommunen. Det resulterte i at fylkeskommunen ba Nettbuss om å lage et skyssopplegg for Gjerstad kommune som er i tråd med fylkeskommunens retningslinjer for reisetid. Som nevnt ovenfor, har disse samme maksimale reisetider som kommunestyret også la til grunn i sitt vedtak. Et slikt skyssopplegg, alternativt for begge skolene, ble først motatt om ettermiddagen 9. mars (vedlagt).

Dette forslaget til skoleskyss viser at det er fullt mulig å få til et skyssopplegg som tilfredsstiller forutsetningene i kommunestyrets tilleggsforslag både ved Gjerstad og Fiane skole. Dermed blir ikke skoleskyssen alene noe avgjørende argument for lokalisering av årstrinnene, andre relevante momenter blir også viktige i vurderingen når en skal ta beslutningen.

Dersom det skulle vise seg å være behov for bytte av buss på Sunde skole for noen elever, vil det bli satt inn en voksen person (assistent) som kan hjelpe til med dette. Denne personen vil da ha Sunde skole som sitt oppmøtested, og selv følge en buss til den skolen vedkommende har sitt arbeidssted. At en voksen følger en av bussene, vil i såfall være en forbedring av tilbudet i forhold til dagens ordning.

Vi ser at for begge alternative skyssoppleggene ( Alt.a: 1 – 4 på Fiane skole, og alt. b: 1 – 4 på Gjerstad skole) vil det være henholdsvis 4 og 5 avganger som får for lang reisetid i forhold til skyssreglementet. Dette kan en unngå ved å sette inn ekstra buss og drosje. Det innebærer i såfall en årlig merkostnad på 943 000 kroner for alternativ a, og 1 640 000 kroner for alternativ

1. Da vil vi være innenfor forutsatte maksimumstider for alle årstrinn, uansett alternativ. Som en ser har det sin pris, men denne ekstrakostnaden er det fylkeskommunen som må betale.

   
   

   I tillegg til å få laget et akseptabelt skyssopplegg for elevene, ba vi også om å få vite prisen som Gjerstad kommune må betale for skyssen ved ny skolestruktur. Vi har fått bekreftet fra fylkeskommunen at vi også ved endring av skolestruktur bare skal faktureres for ordinær barnetakst. Denne prisen endres fra år til år blant annet på grunn av prisstigning.

   
   

   Det er tidligere gjort et overslag over de totale kostnadene for ordinær skoleskyss med ny skolestruktur (se vedlegg). Disse ble også lagt til grunn i de økonomiske beregningene i skolestrukturutredningen. Det er her tatt utgangspunkt i regnskapstallene for utgifter til skoleskyss på de to barneskolene for 2008, som beløp seg til 671 898 kroner, og i budsjettallene for 2009, der det var avsatt 852 740 kroner. Rent overslagsmessig ble det så gjort en beregning ut fra antall elever som ville trenge skoleskyss med ny ordning, og da kom en fram til om lag en dobling av kostnadene, til ca 1,38 mill. kroner. Dette er også lagt inn når de totale besparelsene ved ny skolestruktur ble beregnet.

   
   

   Rådmannens vurdering/merknader:

   Både Fiane og Gjerstad skole er godt egnet til å ha elever både på 1. – 4. og 5. – 7. årstrinn. Begge skolene er i bra stand, og plassmessig innendørs vil det gå greit begge steder, uavhengig hvor en plasserer de respektive årstrinnene. Også utendørsområdene er gode og store ved begge skolene, og gir mulighet til allsidig og variert leik og utfoldelse. Det er også slik at både Fiane og Gjerstad skole har gitt uttrykk for at de gjerne ser at de minste årstrinnene blir plassert ved egen skole.

   
   

   FAU ved de to skolene har ikke uttalt seg om hvor de ønsker de ulike årstrinnene lokalisert. De har i utgangspunktet kommet med tydelige synspunkter på at begge skolene fortsatt bør ha en struktur med 1 – 7, og har argumentert sterkt ut fra det. Begge FAU har i sin argumentasjon også vært opptatt av at de minste elevene ikke må belastes med lang skolevei og dermed lang skoleskyss, og at hensynet til de yngste dermed må veie svært tungt i alle vurderinger om

   skolestuktur. Uten å trekke dette noe lenger, tolker rådmannen det slik at det i hvert fall er viktig for FAU at 1. – 4. årskull har kortest mulig vei til skolen.

   
   

   Heller ikke uttalelsene fra de ansattes organisasjoner sier noe konkret om hvor de ulike klassetrinnene bør plasseres ved ny skolestruktur. Også de mener at 1 – 7 skole begge steder alt i alt vil være det beste, samtidig som de peker på at nærhet til skolen er viktig, og at lang skolevei, særlig for de minste, vil være uheldig.

   
   

   Rådmannen har derfor foretatt en sammenligning mellom Gjerstad og Fiane skole, og sett på fordeler og ulemper ved plassering av de ulike årstrinnene på de respektive skoler, og trukket sin konklusjon ut fra det.

   
   

   Fiane skole 1 – 4:

   
   

   Fordeler:

   • Ikke behov for å gjøre bygningsmessige endringer.

   • Skolebygningen er nyere, og kanskje noe bedre tilpasset de minste elevene enn Gjerstad skole.

   • Tallmateriale over elevgrunnlaget (se vedlegg) viser at bortsett fra i 2011, da det begynner betydelig flere fra dagens Gjerstad skolekrets, vil det i årene framover være flere elever som skal begynne i 1. klasse, som i dag sogner til Fiane krets.

   • Flere elever vil kunne gå til skolen på ganske trygg skolevei.

   • Bortsett fra Eikelandsveien, er det ikke definert noen strekning med farlig skolevei som krever skyss ut over regelverket for avstand.

   • Særdeles store og flotte utearealer, uansett alderstrinn.

   • De yngste beholder sin ”nærskole”.

   • Av flere grunner gunstig med plassering av SFO på Fiane:

     1. Har i dag flest elever ved SFO, ca 40 barn i 2009.

     2. Kommunens netto driftsutgifter for SFO på Fiane er forholdsvis moderate: ca 195 000 kroner for 2009. Kan drive mer rasjonelt med flere elever.

     3. Skolen særdeles godt egnet til formålet, bla. med gymsalen og garderobene inntil SFO-lokalene.

     4. Flotte og store utearealer med en svært mye brukt badedam i sommerhalvåret.

     5. Sannsynlig at flere foreldre fra lenger oppe i bygda kjører forbi Fiane til og fra jobb. Det vil gi mulighet til å levere og hente barna uten ekstra kjøring.

   • Minst skysskostnader for fylkeskommunen.

     
     

     Ulemper:

   • Langt til skolen for elever i øvre deler av bygda.

   • Lang busstransport for de minste.

   • ”Bygdeutviklingsperspektiv” for øvre deler av Gjerstad:

     1. Følelse av at Øvrebygda ”mister” noe.

     2. De yngste vil ikke ha noen ”nærskole”.

     3. Lang vei til SFO, særlig fra Vestøl og Valle.

     4. Sannsynligvis vil en del som bor i Gjerstad krets kutte ut SFO-ordningen.

     
     

     Gjerstad skole 1 – 4:

     
     

     Fordeler:

   • Ikke behov for bygningsmessige endringer

   • Skolebygningen i bra stand, med med gode plassforhold og nytt moderne ventilasjonsanlegg, som gir godt inneklima.

   • Gode utearealer, som gir mulighet til varierte aktiviteter.

   • Det kan oppleves slik at dette alternativet vil ivareta ”bygdeutviklingsperspektivet” for Kjørkebygda/Øvrebygda bedre enn å legge 5. – 7. trinn ved skolen.

   • De minste beholder sin ”nærskole”.

   • SFO-tilbudet beholdes i kretsen.

     
     

     Ulemper:

   • Ganske langt til skolen for elever i ytre deler av bygda.

   • Ganske lang busstransport for de minste i ytre deler av kommunen.

   • De minste elevene fra Fiane krets vil miste sin ”nærskole”.

   • En del elever ved Gjerstad skole (flere enn på Fiane) har i dag skoleskyss på grunn av definert ”farlig skolevei”. Disse må fortsatt ha busstransport uansett.

   • Færre elever som kommer til å begynne i 1. klasse fra dagens Gjerstad skolekrets i årene framover, bortsett fra i 2011.

   • SFO-tilbudet:

     1. Vil gi et dårligere SFO-tilbud samlet sett til foreldrene i Gjerstad kommune, fordi flere foreldre vil få lang bringe/hentevei.

     2. Sannsynligvis vil det falle fra en del elever fra ytre deler av bygda, muligens flere enn det vil gjøre med SFO lokalisert på Fiane.

     3. Sannsynligvis færre elever som benytter tilbudet totalt sett, kommunens inntekter ved egenbetaling blir mindre.

     4. SFO ved Gjerstad skole har vært forholdsvis dyr å drifte, ca 671 000 kroner i 2009. Det kommer blant annet av mindre inntekter fra egenbetaling fra ca 25 elever i 2009. Ved en samling av hele SFO i Gjerstad, vil det selvfølgelig bli mer rasjonell drift, som vil kunne gi et noe annet kostnadsbilde.

     5. Dårligere egnet lokaler til SFO. Dette kan imidlertid bli bedre, hvis en tar i bruk klasserom som eventuelt måtte bli ledig.

   • Størst skysskostnader for fylkeskommunen.

     
     

     Når det gjelder fordeler og ulemper ved plassering av årtrinnene 5 – 7 ved de respektive skolene, gås det ikke så detaljert inn på det, fordi momentene er mye de samme. Forskjellene mellom de to skolene er nok også mindre, hvis en bare ser på disse årstrinnene. Maksimale skysstider er også lettere å følge, uansett alternativ, siden det er mer tid å gå på for denne aldersgruppa.

     
     

     Fiane skole 5 – 7:

     
     

     Fordeler:

   • For bygninger og uteområder gjelder stort sett det samme som er nevnt under 1 – 4.

   • Stor og god gymsal

   • Stor fotballbane/idrettsbane med kunstgras.

   • Flere elever vil kunne gå til skolen på ganske trygg skolevei.

     
     

     Ulemper:

   • Forholdsvis små klasserom og noe mindre takhøyde.

   • Lang skoletransport for elever lengst oppe i bygda.

   • Dyrest skoleskyss.

     
     

     Gjerstad skole 5 – 7:

     
     

     Fordeler:

   • For bygninger og uteområder gjelder stort sett det samme som er anført under 1 – 4.

   • Billigst skoleskyss.

     
     

     Ulemper:

   • Gymsalen ved Gjerstad skole er forholdsvis liten, og har behov for opprustning.

   
   

   Rådmannen har mottatt innspill fra flere hold om at vedtaket om ny skolestruktur bør legges til side i denne omgang, siden det har tatt så lang tid å få avgjort hvor de ulike årstrinnene skal

   være. Klubbene ved begge skolene har gitt uttrykk for dette (se vedlegg), og representanter fra FAU ved Fiane skole har vært i møte med rådmannen og gitt samme tilbakemelding.

   Rådmannen er også kjent med at dette er synspunkter som flere deler. Det hevdes at det vil bli for liten tid til å få dette på plass innen skolestart, med tanke på planlegging og praktiske organisering. Rådmannen skulle gjerne sett at vi hadde kommet lenger allerede nå, men kan likevel ikke se at det skulle være utfordinger som er så spesielle at det ikke kan løses i rimelig tid innen skolestart.

   
   

   Rådmannen frykter dessuten for at en utsettelse av saken nå, bare vil føre til en stadig uro og usikkerhet om skolestrukturen, og det er ingen tjent med. Det er viktig å komme videre med en forutsigbarhet for skolen i Gjerstad i årene framover.

   
   

   Økonomisk vil dette også få store konsekvenser framover. Rådmannen minner om at denne innsparingen på drøye 3 mill. kroner er lagt inn som en forutsetning i handlingsprogrammet fra 2011. I tillegg er også inntekter fra eiendomsskatt lagt inn i budsjettvedtaket som en forutsetning.

   
   

   Det har også kommet innspill om at en ved å utsette saken vil kunne være sikrere på at overtallighet blant lærerpersonalet ved ny skolestruktur vil bli løst på en god måte. Rådmannen har ikke andre opplysninger enn de som tidligere er framkommet, at dette vil løse seg gjennom naturlig avgang, og at ingen vil bli sagt opp.

   
   

   Når det må gjøres et valg om hvilken skole de ulike årstrinnene skal plasseres, er ikke det uten videre enkelt eller opplagt. På mange områder er nemlig både Gjerstad og Fiane skole forholdsvis like godt rustet til å være både 1 – 4 og 5 – 7 skole. Likevel er det noen forskjeller i forutsetningene mellom de to skolene, og rådmannen viser i den forbindelse til vurderingene som er gjort ovenfor, der det er satt opp fordeler og ulemper ved å legge de ulike årstrinnene henholdsvis til Fiane eller Gjerstad skole.

   
   

   Etter rådmannens oppfatning er det likevel en del momenter som utgjør noen viktig forskjeller, og som derfor spesielt bør vektlegges. Dette kommer tydeligst fram i vurderingen av hvor årstrinnene 1 – 4 skal lokaliseres. Noen faktorer som er særlig vektlagt når rådmannen har trukket sin konklusjon nevnes spesielt:

   
   

   1. Skolebygningene ved Fiane skole har mindre klasserom og det er lågere under taket, slik at bygningene kanskje passer noe bedre for de minste

   2. I årene framover vil det være flere elever som skal begynne i 1. klasse som i dag sogner til Fiane skole (bortsett fra ett år)

   3. Flere elever vil kunne gå til skolen på ganske trygg skolevei. Det er bra både ut fra et miljømessig og et fokehelseperspektiv.

   4. Ut fra både et økonomisk, overordnet og praktisk perspektiv, vil det etter rådmannens vurdering være riktig å legge et samlet SFO til Fiane skole.

   5. Dette alternativet gir klart de minste skyssutgiftene totalt sett, hvis en legger et helhetlig og samfunnsøkonomisk perspektiv til grunn. Mindre skyss gir også en miljøgevinst.

   
   

   Etter en samlet vurdering av momentene i saken, er rådmannens konklusjon at årstrinnene 1 – 4 legges til Fiane skole, og årstrinnene 5 – 7 legges til Gjerstad skole.

   Nye fødselstall/befolkningstall:

   
   

   SSB har offentliggjort tallene for bosetting pr. 1.1.2010. Folketallet i Gjerstad er nå 2478, en nedgang på 8 stk siste kvartal. En nedgang på 18 siste året.

   Når det så gjelder elevtall så er det nå bosatt i Gjerstad følgende: Skolestart 2009 - 22 stk

   Skolestart 2010 - 27 stk

   Skolestart 2011 - 26 stk

   Skolestart 2012 - 30 stk

   Skolestart 2013 - 22 stk

   Skolestart 2014 - 19 stk

   Skolestart 2015 - 23 stk

   
   

   Dette betyr at det ved skolestart 2015 vil gå 169 elever i barneskolen i Gjerstad dersom ingen flytter fra ller til. I dag går det 213 barn i barneskolen. Dette betyr altså en nedgang på 44 elever.

   Hvilken ”krets” barna sokner til i årene framover, kommer ikke fram. Antall elever fra 1.8.2010:

   	Gjerstad skole	Fiane skole	Totalt antall elever
   1. klasse	11	15?	26?
   2. klasse	12	11	23
   3. klasse	8	17	25
   4. klasse	13	14	27
   5. klasse	20	17	37
   6. klasse	17	27	44
   7. klasse	16	11	27

   Side 1 av I

   
   

   Fra: Bergersen, Hilde [mailto:Hilde.Bergersen@austagdetfk.no]

   Sendt: 9. mars 2010 15:34

   Til: Lauvhjell, Lars

   Kopi: Olsbu, Ola; John Isaksen

   Emne: VS: Evaluering Gjerstad kommune (8 03 2010)

   
   

   I vedlagte tilbud fra Nettbuss Sør vil vi sterkt anbefale alternativ A. Kostnadene for dette alternativet er bruttokostnad (dvs det er ikke innarbeidet kommunens betaling av barnetakst for elevene).

   Veiledende reisetid er lagt til grunn for utarbeidelsen av tilbudet. Elevenes gangtid fra hjem til oppsamlingssted er ikke inkludert her.

   Det vil i etterkant av vedtak i Gjerstad kommune bli arbeidet mer med samordning av skolenes start- og slutt-tider for å se på muligheten for å redusere tomkjøringen.

   
   

   Med hilsen Hilde Bergersen

   
   

   Fra: John Isaksen [mailto:John.Isaksen@nettbuss.no]

   Sendt: 8. mars 2010 17:22

   Til: Bergersen, Hilde

   Kopi: Kenneth Risan

   Emne: Evaluering Gjerstad kommune (8 03 2010)

   
   

   Hei!

   
   

   Vedlagt er utredning etter de alternativer som Gjerstad kommune har skissert.

   For Nettbuss Sør var dette et puslespill og det det er fortsatt noe usikkerhet i forhold til beregninger, men det anses at dette er innenfor akseptabel risiko.

   Uansett er bakgrunn for utredning at det er laget som et varig forslag og ikke som et forslag basert kun på

   2009/ 2010 elevlister.

   
   

   Ta gjerne kontakt ved behov for konkretiseringer.

   
   

   Ved behov for detaljer rundt ruteplaner: Kenneth Risan (997 70 019)

   Detaljer rundt overordnet og kalkyle: John Isaksen (916 45 342)

   
   

   Vennlig hilsen John Isaksen

   
   

   http://gjerstad.ddo.intern/ephorteweb/shared/aspx/GetDoc.aspx?JP_ID=29703&JP_H... 10.03.2010

   Nettbuss Sør sitt innspill til videre behandling - Gjerstad kommune

   
   

   Utredning av busstilbud i Gjerstad kommune

   Gjerstad kommune har gitt innspill på at de skal endre skolestrukturen i kommunen.

   Det er ønsket at det skal være en skole for 1-4 klasse, en skole for 5-7 klasse og en skole for 8-10 klasse.

   
   

   Nettbuss Sør er bedt om å utrede de konsekvenser dette har for skoleskyss i kommunen.

   For å levere nødvendig kvalitet på arbeidet har Nettbuss Sør vært i jevn dialog med Gjerstad kommune sin administrasjon og etterspurt nødvendig dokumentasjon.

   
   

   Nettbuss Sør har som mål å levere forespurt kjøring på mest mulig økonomisk og miljøvennlig måte, samtidig som dagens reglement for skoleskyss følges.

   Dette reglement er retningsgivende for Nettbuss Sør sin skoletransport og det er dette som vår oppdragsgiver (Aust­ Agder fylkeskommune) har vedtatt skal følges.

   
   

   Retningslinjer i reglement

   Reglement for skoleskyss har følgende veiledende reisetid for elevene.

   • 45 minutter for 1.-4. klasse

   • 60 min for 5.-7. klasse

   • 75 min for 8.-10. klasse

   
   

   Innspill fra Gjerstad kommune

   Gjerstad kommune gir innspill på to alternativer som ønskes utredet..

   
   

   Alternativ a		Alternativ b
   Skole	Klassetrinn	Skole	Klassetrinn
   Fiane skole	1-4 kla.soe	Fiane sko1e	5-7 klasse
   Gjerstad skole	5-7 klasse	Gjerstad skole	1-4 klasse
   Sunde skole	8-10 klasse	Sunde skole	8 -10 k1asse

   
   

   Begge alternativer er utredet av Nettbuss Sør.

   Dette etter beste evne og med den kjennskap som has og etter de tilbakemeldinger som er kommet på våre forespørsler til kommunens administrasjon.

   
   

   Anbefaling av tilbud

   For alternativa er det fem avganger, tre til skolen og to fra skolen, som får for lang reisetid i forhold til skyssreglement.

   For alternativ ber det fire avganger, tre til skolen og en fra skolen, som har for lang reisetid i forhold til anbefalt reisetid for 1-4 klassinger.

   Alternativa er det som anses som det mest kostnadseffektive tilbudet. Her er det behov for en ekstra buss i forhold til antallet som kjøres i dag. Tomkjøring blir også noe utvidet.

   
   

   Utover dette er det behov for to taxier pr dag, som frakter 1-

   4 klassinger til og fra skolen. Dette for å kunne gjennomføre kjøring i forhold til de krav dagens skyssreglement krever.

   Kostnad for dette (buss og taxi) blir årlig kr. g 43 000,-, eks

   mva.

   
   

   Alternativ b krever at det anskaffes fire ekstra busser siden det er beregnet at det kjøres to avganger fra skolen på ettermiddag. Samtlige fire ruter som kjører fra skolen har kort reisetid, men det er for liten periode mellom avgange r slik at busser ikke rekker tilbake til avgang nummer to.

   
   

   Fire ekstra busser, med sjåfør, har en årlig kostnad på kr.

   1640 000,-.

   
   

   Alternativet er at det endres i avgangstider på ettermiddagsruter (eksempelvis utsetter avgang 2 fra Fiane skole fra 14.20 til 14.40), men da forlenges den totale kjøretid. Dette er sett på som en løsning som lite ønskelig og utredes derfor ikke.

   
   

   Generelt

   I dagens tilbud er det samkjøring med Søndeled skole (Risør kommune) og Myra skole (Vegårshei kommune), der de samme busser benyttes til skolekjøring. Dette gir en god miljømessig effekt og en god utnyttelse av busspark. Det forutsettes at dette samarbeidet fortsetter, slik at bussbehovet forblir som i dag. Om ikke denne løsningen fortsetter anses det nødvendig med en økning på to busser i begge alternativene.

   
   

   Utover de ruter som foreslåtte busstraseer dekker, er det enkelte elever som Aust-Agder fylkeskommune dekker taxi for i dag. Det forutsettes at denne ordning fortsetter.

   
   

   Oppdraget kan iverkset tes når det foreligger en bestilling i henhold til vårt tilbud. Nettbuss Sør trenger opptil 8 uker for å kunne ha nødvendig personell og materiell på plass.

   
   

   Vedlegg:

   Alternativene ligger detaljbeskrevet i tilsendt fil:

   Skoleruter Gjerstad ny skolestruktur

   
   

   Samtlige priser er beregnet eks mva.

   
   

   Arendal 8. mars 2010 Nettbuss Sør AS John Isaksen

   Plan og driftsjef

   
   

   cc&i "Ccl

   cc&i "Ccl

   Alt. a) Til skolene i!! t>O1 Fra skolene i! t>O l

   

   >O. o::: >O. o:::

   Rute A _R_ut_e_A _

   
   

   
   

   1. - 7. kl I Gjerstad skole L.tlllll

      

      08:35 - 14:00 r1IIIIII

      
      

      - Rute B Rute B

      -----------,

      -----------,

      I

      I

      	Vestøl	07:54			Fiane skole	14:00	OhOS	00:51
      _	Gjerstad skole	08:15	Oh20	Oh41	Sunde skole	14:12	Oh07	00:41
      	Sunde skole	08:27	Oh03	Oh36	Gjerstad skole	14:25	Oh25	00:46
      Ausland	ne skole	08:40	OhOS	Oh51	Vestøl	14:46

      	Vestøl	07:54			Fiane skole	14:00	OhOS	00:51
      _	Gjerstad skole	08:15	Oh20	Oh41	Sunde skole	14:12	Oh07	00:41
      	Sunde skole	08:27	Oh03	Oh36	Gjerstad skole	14:25	Oh25	00:46
      Ausland	ne skole	08:40	OhOS	Oh51	Vestøl	14:46

      Gjerstad skole	08:15	Oh20	OhSO	Sunde skole	14:12 Oh07	00:50
      Sunde skole	08:27	Oh03	Oh45	Gjerstad skole	14:25 Oh25	00:55
      Fiane skole (rute AJ	08:40	OhOS	1h00	Valle	14:55

      Gjerstad skole	08:15	Oh20	OhSO	Sunde skole	14:12 Oh07	00:50
      Sunde skole	08:27	Oh03	Oh45	Gjerstad skole	14:25 Oh25	00:55
      Fiane skole (rute AJ	08:40	OhOS	1h00	Valle	14:55

      Valle 07:45 Fiane skole (rute Aj 1.4:00 OhOS 01:00

      
      

      
      

      

      Bjorkjenndalen

      
      

      

      _ _ _ _ _ _J illl

      

      - - _ Rute C C _R_u_cte_ ...

      Ulvkula Bjorkjenndalen 07:45 Fiane sk 14:00 OhOS 00:45

      Sunde skole I Ulvkula 08:05 Gjerstad sk (rute D) 1.4:00 OhOO 00:45

      

      08:30 - 14:05 Sunde skole 08:17 Oh13 Oh45 Sunde skole 14:12 Oh07 Oh35

      '}jerstad sk (rute D) 08:30 OhOS OhSO Ulvkula 14:20

      I

      I

      Fiane sk 08:30 OhlS OhSO Bjork·enndalen 14:40

      Rute C bør trolig gå til/fra Gjerstad istedenfor Fiane p.g.a. kapasitet. Det blir da ventetid ved overgang.

      1. - 4. kl I Fiane skole § I I Rute D Rute D

14:0I0 OhOIO Oh30

Forbehold omfeil beregning av tidsbruk osv.

Alt. b)

Til skolene

Q)

-

-

"zt:I .C!!

"zt:I .C!!

"' "t: :g.!!il

"' "t: :g.!!il

QI 0

QI 0

-CI.J .:

-CI.J .:

...

-"' X

Cl Fra skolene

GJCOl'- 0:

GJCOl'- 0:

> .

> .

C X C

"

"

>

>

CCIJ .".'.. <V t:11)

a. 0::,

RuteA RuteA

QJ,tQ<Vt:IOCl

0 ::,

Ausland

Vestøl 07:54 Fiane skole 14:20 Oh20 01:06 Gjerstad skole 08:15 Oh15 Oh36 Sunde skole 14:32 Oh17 00:51 Sunde skole 08:27 Oh13 Oh46 Gjerstad skole 13:25 14:45 OhOS 00:26

-

-

Fiane skole 08:40 OhOS OhSl Vestøl 13:46 15:06

Rute B Rute B

1. - 4. kl f Gjerstad skole I Va lle 07:45 f iane skole (rute A) ... 1 4:20 Oh20 01:15

08:30 - 13:20 Gjerstad skole 08:15 OhlS Oh45 Sunde skole 14:32 Oh17 00:17

Sunde skole 08:27 Oh13 Oh55 Gjerstad skole 13:25 14 :45 OhOS 00:35

-

-

IFianeskole (rute A) 08:40 OhOS 1h00 Valle 13:55 15:15

Bjorkjenndalen

I L

I ...

I ...

RuteC

Ulvkula r

0 Rute C

I

I

07:45 Fianesk (rute AJ ... 14 :20 Oh

20

20

OOiJO

s. - 7. Ikl

o, kjenndalee

Sunde skole I Ulvkula 08:05 § jerstad sk (rute D) 13:25 DhOS 00:45

08:40 - 14:15 i Sunde skole 08:17 Oh23 Oh55 Sunde skole 13:37 14:32 Oh17 Oh17

<}_jerstad sk (rute D) 08:30 OhOO Oh45 Ulvkula 13:45 14:40

I

I

Fiane sk 08:30 OhlS Oh45 Bjorkjenndalen 14:05 14:00

Rute C bør tro lig gå til/fro Gjerstad istedenfor Fiane p.g.a. kapasitet. Det blir da ventetid ved overgan .

Rute C bør tro lig gå til/fro Gjerstad istedenfor Fiane p.g.a. kapasitet. Det blir da ventetid ved overgan .

Fiane skole It I I Rute D [_ Rute D

08:45 - 14:00 I Kommunegrensa 08:05 Gjerstad sk 13,2I5

...IOh0I5

Oh35

Sun de sk 08:17 Oh23 Oh35 Sunde skole 13:37 14:32 Oh17 Oh35

Kommunegrensa [§erstad sk 08:30 OhOO Oh25 Kommunegrensa 13:55 14:50

Her er skoletidene justert etter møte med Birger Westlund (20 min kortere på 1-4. trinn og 10 min kortere på 5-7. trinn)

Forbehold omfeil beregning av tidsbru k osv.

Alternativ a Alternativ b Muligens ikke skysskrav Krets Klasse Fiane= 1. - 4. kl., G'erstad = 5. - 7. kl. G·erstad = 1. - 4. kl., Fiane= 5. - 7. kl. dette må kommunen avklare

Alternativ a Alternativ b

Gjerstad 1 7 2 3 1 7 4 2

Gjerstad 2 6 4 1 7 4 3 iA 2iAog2iB

Gjerstad 3 3 1 4 1 3 5 1 1iAog3iB

Gjerstad 4 6 2 5 6 5 2 -

4 i A, 3 i B, 1 i D

Gjerstad 5 12 6 1 12 1 6 4 iA, 2 i B

Gjerstad 6 6 6 1 2 6 1 6 1 2 iA, 4 i B

Gjerstad 7 6 7 2 6 2 7 -

1 i A, 2 i B, 2 i D 1 i A

Fiane 1 2 6 5 1 5 13 1 6iABC I alt b mår

Fiane 2 3 2 2 2 2 9 2 2 i ABC I alt b mår

Hane 3 9 3 1 1 1 16 1 6iABC Usikkert or

Fiane 4 1 2 4 4 - - , 4 14 - 2 i ABC Taxi ut til t:

, I

, I

Fiane 5 6 17 1 5 3

Fiane 6 5 26 1

Fiane 7 5 16 2

3 5 1 Taxi fra Bre

5 2 TOTALT 36 TOTALT 17 Taxi fra Øy

Alle 8-10 26 12 18 28 5 26 12 18 28 5

- ABC C D & AB ABC C D

Buss A krever dublering. Dersom buss C kjører tit/fra Gjerstad istedenfor Fiane vil buss D ikke trenge dublering. Totalt kreves dermed 5 busser i trafikk for å dekke skolekjøringen. Forbehold om feil.

nuligens 3 elever på Gryting ha taxi p.g.a. reisetid nuligens 1 elev på Gryting ha taxi p.g.a. reisetid

n 2 stk fra Brokeland må ha taxi

>uss fra Eikeland?

>keland?

a, Eikeland?

' :g

"CC: el"EJ "C C:

• :'2

• :'2

Cl) C:

Cl) C:

Cl) ....,

·V-'J...C.l,)

·;::; . 'cii i= ·;::;

·;::; . 'cii i= ·;::;

Alt. a)

Til skolene Cl) 0 I- Cl) Fra skolene

..C..l,) .0.:.::

1. Cl)

   -

   -

   C: X > C: V'J X >

   > >

   > >

   ClloCQ C'l Cl) oCQ C'l

   

   

   Cl.. 0 Cl.. 0

   

   

   

   RuteA

   07:54 Fiane skole 14:00 Oh05 00:51

   

   Vestø1 ·f:Gjerstadskole 08:15 Oh20 Oh41 Sunde skole 14:12 Oh07 00:41 unde skole 08:27 Oh03 Oh36 Gjerstad skole 14:25 Oh25 00:46

   Fiane skole 08:40 Oh05 Oh51 Vestøl 14:46

   

   

   

   

   Ausland

   Ausland

   - RuteB RuteB

   5.-7.kll Gjerstad skole 1:valle 07: 45 Fiane skole (rute A) 14:00 Oh05 01:00

   

   08:35 - 14:00 I Gjerstad skole 08:15 Oh20 Oh50 Sunde skole 14:12 Oh07 00:50

   -

   -

   Sunde skole 08:27 Oh03 Oh45 Gjerstad skole 14:25 Oh25 00:55

   

   Bjorkjenndalen

   sunde skole

   .---· --·

   Fiane skole (rute A) 08:40 Oh05 1h00 Valle 14:55

   
   

   

   

   

   

   L-. Rute C RuteC

   Ulvkula l.Bjorkjenndalen 07:45 Fiane sk 14:00 Oh05 00:45

   :Ulvkula 08:05 Gjerstad sk (rute D) 14:00 OhOO 00:45

   08:30 - 14:05 I I I Sunde skole 08:17 Oh13 Oh45 Sunde skole 14:12 Oh07 Oh35

   . Gjersta d sk (rute D) 08:30 Oh05 Oh50 Ulvkula 14:20

   I

   I

   flane sk 08:30 Oh15 Oh50 B'ork· enndalen 14:40

   

   Rute C bør trolig gå til/fra Gjerstad istedenfor Fiane p.g.a. kapasitet. Det blir da ventetid ved overgang.

   1. - 4. kl I Fiane skole I I I D D -

08:45 - 13:55 Kommunegrensa 08:05 Gjerstad sk 14:0I0

OhOIO

Oh30

Sunde sk 08:17 Oh13 Oh25 Sunde skole 14:12 Oh07 Oh25 Kommunegrensa !Gjerstad sk 08:30 Oh05 Oh30 Kommuneqer nsa 14:30

Forbehold om feil beregning av tidsbruk osv.

Alt. b)

I 12

<i> :g

<i> :g

"C C: Cl) ..... "C C:

·;:; ..92 ·-"' ..C..l.)

"zj ..92 ·-"' ..C..l.)

Til skolene

Cl) 0 Cl) C:

C: "' X >

Fra skolene

Cl) 0 Cl) C:

C: "' X >

Vestøl

1. - 4. kl I Gjerstad skole

08:30 - 13:20

Bjorkjenndalen

Ausland

..... ...: .... Cl) ..... ...: .... Cl)

0 0

0 0

>Cl) ,(c0 .. etl en >Cl) •cet.l. etl C'l

RuteA RuteA

Vestøl 07:54 Fiane skole 14:20 Oh20 01:06

!Gjerstadskole 08:15 Oh15 Oh36 Sundeskole 14:32 Oh17 00:51

Sundeskole 08:27 Oh13 Oh46 Gjerstad skole 13:25 Oh05 00:26

Fiane skole 08:40 Oh05 Oh51 Vestøl 13:46 15:06

• RuteB RuteB

  Vatle 07:45 Fiane skole (rute A) 14:20 Oh20 01:15 lqerstad skole 08:15 Oh15 Oh45 Sunde skole 14:32 Oh17 00:17 Sunde skole 08:27 Oh13 Oh55 Gjerstad skole 13:25 Oh05 00:35 Fiane skole (rute Al 08:40 Oh05 1h00 Valle 13:55 15:15

  
  

  

  Fiane sk (rute A)	...	14:20
  Gjerstad sk (rute D)	13 :25	. . .
  Sunde skole		14:32
  Ulvkula	13:45	14:40
  Biorkienndalen	14:05	14:00

  Fiane sk (rute A)	...	14:20
  Gjerstad sk (rute D)	13 :25	. . .
  Sunde skole		14:32
  Ulvkula	13:45	14:40
  Biorkienndalen	14:05	14:00

  RuteC RuteC

  
  

  Sunde skole

  08:40 - 14:15

  Ulvkula

  orkjenndalen 07:45

  lvkula 08:05

  Sunde skole 08:17

  Oh231 Oh55

  Oh20 00:00

  Oh05 00:45

  Oh17 Oh17

  Fiane sk 08:30

  Fiane sk 08:30

  Oh15 Oh45

  Oh15 Oh45

  Gjerst_<!d_sk _(ru_te D_) _08_:30.... OhOO Oh45

  5. - 7. kl I Fiane skole

  Rute C bør trolig gå til/fra Gjerstad istedenfor Fiane p.g.a. kapasitet. Det blir da ventetid ved overgan....

  

  I

  I

  1. Rute D _R_u_te_D _ __

     
     

     08:45 - 14:00

     
     

     

     , Kommunegrenas 08:05

     
     

     Gjerstad sk

     
     

     13:25

     Oh0I5 Oh35

     Sunde sk 08:17 Oh2I3 Oh35

     
     

     Sunde skole

     
     

     

     

     14:321 Oh17 Oh35

     

     Kommunegrensa

     • G·erstad sk 08:30 OhOO Oh25

  Kommuneqrensa

  n:55 I 14:50

  
  

  
  

  Her er skoletidenejustert etter møte med Birger Westlund (20 min kortere på 1-4. trinn og 1O min kortere på 5-7. trinn) Forbehold om feil beregning av tidsbruk osv.

  Kostnader skoleskyss:

  
  

  I budsjettet for 2009 er det til skoleskyss satt av kr: 852 740,­ Regnskapet for 2008 viser et forbruk til skoleskyss på kr: 671 898,-

  
  

  I dag går det 220 elever på Gjerstad og Fiane skoler.

  
  

  Ca. 57 av disse vil ikke trenge skyss til skolen ved en omlegging (1 - 4 på Fiane, 5 - 7 på Gjerstad)

  
  

  Det gjennstår da 173 elever som vil trenge skyss. Fra skole til skole er det 13 km mellom busstoppene. Fra Nettbuss har vi mottatt følgende mail:

  Hei

  
  

  For skolebarntransporten bruker vi den ordinære tabellen uttrykt i km. Dvs 1 sone = 3 km, 2 soner = 6 km, 3 soner = 9 km osv.

  
  

  F eks er 2 soner avstanden 3,1 tiil og med 6 km. 3 soner er 6,1 km tom 9 km. Takstregulativet med eksempler vedlegges.

  Takstregulativet legges ved.

  
  

  Takst pr. elev er kr. 19 hver vei mellom 12 og 15 km. Dette vil altså gjelde de fleste. Lengst reise blir det fra Vestøl til Fiane (ingen pr. i dag), 24 km. 25 kroner hver vei.

  
  

  Hvis en legger seg på ett gjennomsnitt på kr 21 pr. elev (15,1 - 18 km) tar en svæti godt i, da de fleste elever vil få en skysstrekning på under 15 km. En takst på kr. 21 pr elev hver vei gir følgende regnestykke:

  
  

  173 elever x 42 kr x 190 dager= 1 380 540 kroner. Dette er altså ganske nærme en dobling av dagens kostnader. Det er da også denne forutsetningen som ligger inne i det totale regnestykket for en evt. omlegging av skolestruktur.

  Page 1 of 1

  
  

  
  

  Fra: Lauvhjell, Lars[lars.lauvhjell@gjerstad.kommune.no] Dato: 21.02.2010 16:14:15

  Til: Myren, Kirsten

  Tittel: VS: Skolestruktur i Gjerstad kommune

  
  

  Hei!

  
  

  Til arkivering.

  
  

  Hilsen Lars

  
  

  Fra: Trydal, Anders

  Sendt: 18. februar 2010 15:42

  Til: Hagestrand, Rune; Lauvhjell, Lars; Schibstad, Alf Greger; Øybekk, Kristen Emne: Skolestruktur i Gjerstad kommune

  
  

  Hei!

  
  

  I forbindelse med klubbmøte ved skolen 17 februar, ang. vedtaket om ny skolestruktur, har vi kommet frem til at vedtaket i første omgang bør utsettes ett år.

  Vedlagt følger et skriv som begrunner hvorfor dette er viktig.

  
  

  Mvh Anders Trydal

  
  

  file://\\ddoephapp\epho11edok$\GJE\Prod\2010\02\22\43492.HTML 23.02.2010

  Gjerstad, 18.02.10

  
  

  Til Rådmannen i Gjerstad kommune.

  -Forslag til utsettelse av iverksetting av ny skolestruktur i Gierstad kommune. ..

  Utdanningsforbundets klubb ved Gjerstad skole går inn for at iverksetting av ny skolestruktur utsettes med følgende begrunnelse:

  
  

  1. Samkjøring av elever fra to skolekretser.

     For elevene ved de to skolene er dette en prosess som skaper utrygghet og usikkerhet. Ingen vet hvor de skal gå på skole eller hvordan fordelingen av elever i de ulike klassene blir. Alt som er nytt og ukjent er med på å skape ekstra usikkerhet i en ellers strukturert og forutsigbar skolehverdag.

     
     

  2. Tid.

     En ny skolestruktur er en prosess som krever tid og god planlegging, slik at man kan få god kvalitet i arbeidet. Med så kort tid igjen av dette skoleåret, og så mye som skal planlegges i forbindelse med neste år, vil det ikke være god nok tid frem til skolestart høsten 2010. Det er ikke fornuftig å gjøre en slik omstrukturering på så kort tid, hvis man ser på:

     
     

     Skolebygninger: størrelse på klasserom, grupperom i forhold til elevmassen.

     Læreverk: de to skolene har ulike læreverk. Disse må samkjøres og vurderes i hvert enkelt fag (fordeler/ ulemper), før det bestilles nye bøker. Planer for undervisning: varierer ut i fra læreverk og må samkjøres.

     Hvor de ulike lærerne skal være og hvem som skal jobbe hvor? Sammensetning av nye team på ulike klassetrinn

     Funksjoner ved de ulike skolene: hvilke funksjoner opprettholdes og hvilke kuttes?

     Samkjøring fra to ulike skoler mtp. kultur, FAU og undervisning. SFO: plassering av SFO og hvordan denne skal fungere i praksis mtp. elever og transport av personale.

     Samkjøring av nytt personale

     
     

  3. Situasjonen på skolen i dag.

     I en travel skolehverdag, med mye som skal gjøres, er det en ekstra belastning for lærerne ved skolen å jobbe med den uforutsigbarheten som dette forslaget inneholder. Med så mange faktorer som ikke er avklart på forhånd, preger dette skolehverdagen fordi det er frustrerende å ikke vite hva som skjer fra skolestart høsten 2010. Planlegging av hva som skal skje neste år, begynner mye tidligere enn den siste dagen før skolestart, og er en underveisvurdering mtp. elevenes sosial - og faglig utvikling, mål, klasser, skolen o.l

  4. Lærere som vil søke andre jobber

  For lærere som vil søke nye/ ledige jobber andre steder, er søknadsfristene ofte i mars / april. Av den grunn er det viktig å få avklart endringer på et tidlig tidspunkt og ikke "dra ut" frister for å trenere disse mulighetene, slik at man har man har en reell mulighet til dette.

  
  

  Med hilsen Utdanningsforbundets klubb, avd. Gjerstad skole, v/ fung. klubbleder Anders Trydal.

  
  

  Kopi sent til:

  
  

  Ordfører i Gjerstad kommune, Rune Hagestrand

  Hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet, Gjerstad kommune, Alf Schibstad Rektor ved Gjerstad skole

  Page l of l

  
  

  
  

  Fra: Lauvhjell, Lars[lars.lauvhjell@gjerstad.kommune.no] Dato: 21.02.201016:15:32

  Til: Myren, Kirsten

  Tittel: VS: utsettelsesforslag

  
  

  Til arkivering.

  
  

  Hilsen Lars

  
  

  Fra: Romseland, Sigrid

  Sendt: 16. februar 2010 15:37 Til: Lauvhjell, Lars

  Emne: utsettelsesforslag

  
  

  Hei. Vi i klubben på Fiane skole sender deg dette utsettelsesforlaget og håper du forstår våre synspunkter. Med hilsen leder

  Sigrid Romseland

  
  

  file://\\ddoephapp\ephortedok$\GJE\Prod\20 l 0\02\22\43494.HTML 23.02.2010

  Til Rådmannen i Gjerstad kommune.

  
  

  Forslag om utsettelse av iverksettine av ny skolestruktur i Gierstaq kommune .

  
  

  Utdanningsforbundets klubb ved Fiane skole går inn for at iverksetting av ny skolestruktur utsettes med følgende begrunnelser:

  
  

  1. Det blir nå for kort tid til å planlegge neste skoleår på en god måte. Koordinering av læreverk må ordnes, rom og klasser må tilpasses. Skolene har bl.a. forskjellige lærerverk i samme fag.

  2. Prosessen er tidkrevende. En ny arbeidsstruktur må iverksettes.

  3. Lærerne trenger tid til å forberede skifte av skole og klassetrinn.

  4. For lærere som vil søke på ledige jobber i andre kommuner, begynner usikkerheten å melde seg. Søknadsfrister er ofte i mars/april.

     
     

     Fiane, 16. februar 2010.

     
     

     Med hilsen Utdanningsforbundets klubb

     Avd. Fiane skole, v/klubbleder Sigrid Romseland.

     
     

     Kopi til:

     Ordfører i Gjerstad kommune

     Hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet, Gjerstad kommune. Rektor ved Fiane skole

     

     Gjerstad kommune Møteprotokoll

     
     

     Utvalg: Kommunestyret

     Møtested: kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 25.03.2010

     Tid: 18:30 – 20:10

     
     

     Faste medlemmer som møtte:

     Navn	Funksjon	Representerer
     Birger Westlund	Medlem	H
     Ånon Ausland	Medlem	V
     Brit Brendalsmo	Medlem	AP
     Kjell Trygve Grunnsvoll	Varaordfører	SP
     Jon Olav Gryting	Medlem	KRF
     Rune Hagestrand	Ordfører	H
     Ragnhild Løvdal Kveim	Medlem	H
     Samuel Arnt Larsen	Medlem	AP
     Kai Ove Sandåker	Medlem	V
     Kathrine Hagane	Medlem	AP
     Simen Andreas Aasbø	Medlem	AP
     Knut Hagelia	Medlem	AP
     Inger Haldis Løite	Medlem	AP
     Håkon Sundsli	Medlem	AP
     Kåre Dalane	Medlem	SP
     Elise Aasbø	Medlem	H

     Navn	Funksjon	Representerer
     Birger Westlund	Medlem	H
     Ånon Ausland	Medlem	V
     Brit Brendalsmo	Medlem	AP
     Kjell Trygve Grunnsvoll	Varaordfører	SP
     Jon Olav Gryting	Medlem	KRF
     Rune Hagestrand	Ordfører	H
     Ragnhild Løvdal Kveim	Medlem	H
     Samuel Arnt Larsen	Medlem	AP
     Kai Ove Sandåker	Medlem	V
     Kathrine Hagane	Medlem	AP
     Simen Andreas Aasbø	Medlem	AP
     Knut Hagelia	Medlem	AP
     Inger Haldis Løite	Medlem	AP
     Håkon Sundsli	Medlem	AP
     Kåre Dalane	Medlem	SP
     Elise Aasbø	Medlem	H

     

     
     

     Faste medlemmer som ikke møtte:

     Navn Funksjon Representerer

     

     Elisabeth Songe Gryting MEDL SP

     Gro Anita Gundersen MEDL FRP

     Knut Erik Ulltveit MEDL SP

     Arnhild Fone MEDL H

     Else Uyar MEDL KRF

     
     

     Varamedlemmer som møtte:

     Navn Møtte for Representerer

     

     Mona Hoel Knut Erik Ulltveit SP Hans Martin Ulltveit Elisabeth Songe Gryting SP Jonna Elisabeth Petersen Arnhild Fone H Tone Elisabeth Sølvberg Gro Anita Gundersen FRP

     
     

     Fra administrasjonen møtte:

     Navn Stilling

     

     Lars Lauvhjell rådmann

     Egil Nic. Haugland Enhetsleder adm.enheten

     
     

     Representanten Else Uyar møtte ikke, og de voterendes antall er således 20.

     Saksliste

     
     

     Saksnr Innhold

     

     PS 10/24 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

     PS 10/25 Referatsaker

     RS 10/12 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte

     RS 10/13 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

     RS 10/14 Kontrollutvalget: Forvaltningsrevisjonsrapport om kvalitet i hjemmetjenestene i Gjerstad kommune (deles ut i møtet)

     RS 10/15 Årsmelding for råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne for 2009

     RS 10/16 Årsmelding for eldrerådet for 2009

     RS 10/17 Arendal kommune: Referater fra møter i Østre Agder 20.1. og 15.2.10 og årsmelding for 2009 (deles ut i møtet)

     RS 10/18 Helsetilsynet: Tilsynsmelding 2009 (deles ut i møtet)

     RS 10/19 Kommunenes Sentralforbund, Agder: Aktuelt (deles ut i møtet) PS 10/26 Strategisk næringsplan 2010-2013 - revisjon

     PS 10/27 Navnekonkurranse for "ny-skolen" - innstilling fra utsmykkingskomiteen

     PS 10/28 Sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalget

     PS 10/29 Årsmelding for kontrollutvalget for 2009

     PS 10/30 FO

     Eventuelt:

     Interpellasjon: Om bygdeutvikling i øvre Gjerstad ved Hans Martin Ulltveit

     
     

     PS 10/24 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

     
     

     Saksprotokoll i Kommunestyret - 25.03.2010

     
     

     Protokoller fra møter hhv. 25.2. og ekstraordinært møte den 16.3.10 ble godkjent.

     PS 10/25 Referatsaker

     
     

     Saksprotokoll i Kommunestyret - 25.03.2010

     
     

     RS 10/12 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 10/13 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

     RS 10/14 Kontrollutvalget: Forvaltningsrevisjonsrapport om kvalitet i hjemmetjenestene i Gjerstad kommune (deles ut i møtet)

     
     

     RS 10/15 Årsmelding for råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne for 2009 RS 10/16 Årsmelding for eldrerådet for 2009

     RS 10/17 Arendal kommune: Referater fra møter i Østre Agder 20.1. og 15.2.10 og årsmelding for 2009 (deles ut i møtet)

     
     

     RS 10/18 Helsetilsynet: Tilsynsmelding 2009 (deles ut i møtet)

     
     

     RS 10/19 Kommunenes Sentralforbund, Agder: Aktuelt (deles ut i møtet)

     
     

     Ordføreren refererte brev fra Røde Kors med takk for bidrag til Haiti. Rådmannen orienterte om følgende saker:

     • Egil Nic. Haugland er blitt fast enhetsleder og stedfortreder for rådmannen.

     • Birger Westlund har sagt opp sin stilling som enhetsleder ved Fiane skole.

     • Pressemelding fra fylkeskommunen om handlingsplan for nye fylkesveger der Gjerstad er ført opp på ”marginallisten”

     • Earth Hour – oppfordring til alle om å slokke lyset i en time lørdag 27. mars fra kl 20:30

  
  

  Håkon Sundsli ønsker representanter fra industrien til å orientere om sine bedrifter i kommunestyret.

  
  

  Rolf Philstrøm orienterte om næringsarbeidet i kommunen.

  
  

  PS 10/26 Strategisk næringsplan 2010-2013 - revisjon

  
  

  Rådmannens innstilling:

  Rådmannens forslag til ny Strategisk næringsplan 2010-2013 tas til etterretning.

  Saksprotokoll i Kommunestyret - 25.03.2010

  
  

  Representanten Kai Ove Sandåker foreslo at tiltak 4 om kollektivtransport i planen endres slik at man skal arbeide aktivt for å opprettholde antall togstopp istedenfor å utvide antall togstopp.

  Dette ble vedtatt av kommunestyret. Næringsplanen ellers ble tatt til etterretning.

  PS 10/27 Navnekonkurranse for "ny-skolen" - innstilling fra utsmykkingskomiteen

  
  

  Rådmannens innstilling:

  Kommunestyret slutter seg til utsmykkingskomiteens enstemmige innstilling om at den nye ungdomsskolen på Sunde skal hete Abel ungdomsskol

  
  

  Saksprotokoll i Kommunestyret - 25.03.2010

  
  

  Representanten Hans Martin Ulltveit foreslo at skolen skal hete Sunde ungdomsskole. Dette forslaget ble forkastet med 5 stemmer. 15 representanter stemte for rådmannens innstilling slik at det nye navnet på ungdomsskolen blir Abel ungdomsskole.

  
  

  PS 10/28 Sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalget

  
  

  Rådmannens innstilling:

  Avtale om sekretariatsfunksjon mellom fylkesrevisjonen i Aust-Agder og Gjerstad kommune forlenges. Avtalen løper frem til 31.12.2011 med ett års gjensidig oppsigelsesfrist.

  Saksprotokoll i Kommunestyret - 25.03.2010

  
  

  Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

  
  

  PS 10/29 Årsmelding for kontrollutvalget for 2009

  
  

  Rådmannens innstilling:

  Kommunestyret tar årsmeldingen til orientering. Saksprotokoll i Kommunestyret - 25.03.2010 Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

  Representanten Kjell Trygve Grunnsvoll ønsker at det arbeides med forbedringer av rapporteringsrutiner, jfr. utvalgets selskapskontroll.

  
  

  PS 10/30 Eventuelt:

  
  

  Saksprotokoll i Kommunestyret - 25.03.2010

  
  

  Ånon Ausland stilte spørsmål om ”smart board” – elektroniske tavler – i ungdomsskolen. Innspillet tas med til enhetsleder og byggekomite.

  
  

  Kjell Trygve Grunnsvoll stilte spørsmål om ordførerens møter med Tellefsdal Kjetting og Gunnebo og fikk en orientering fra ordføreren.

  
  

  Inger Løite stilte spørsmål om barnevernet og ønsker en orientering i kommunestyret om ”status” i barnevernet i Gjerstad.

  Til ordførerens gjøremål stilte hun spørsmål om møte i Østre Agder og stilte spørsmål om Rus-arbeidet er ”spilt inn” til Østre Agder.

  Ordføreren opplyste at det blir et møte mellom NAV-ledere og ordføreren i Østre Agder om Rus-problematikk.

  
  

  Interpellasjon: Om bygdeutvikling i øvre Gjerstad ved Hans Martin Ulltveit

  

  Gjerstad kommune Møteinnkalling‌

  
  

  Utvalg: Kommunestyret

  Møtested: kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 25.03.2010

  Tid: 18:30

  
  

  

  Forfall meldes til utvalgssekretær, Kai Høgbråt, tlf.: 37119750 – eller pr. e-post: kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no - som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.

  
  

  Forfall er mottatt fra Gro Anita Gundersen og Elisabeth Songe Gryting.

  Som vararepresentanter innkalles: Tone Elisabeth Sølvberg og Hans Martin Ulltveit.

  
  

  Innkalling er sendt til: Navn	Funksjon	Representerer
  Knut Hagelia	Medlem	AP
  Kathrine Hagane	Medlem	AP
  Samuel Arnt Larsen	Medlem	AP
  Inger Haldis Løite	Medlem	AP
  Håkon Sundsli	Medlem	AP
  Brit Brendalsmo	Medlem	AP
  Kjell Trygve Grunnsvoll	Varaordfører	SP
  Kåre Dalane	Medlem	SP
  Elisabeth Songe Gryting	Medlem	SP
  Ånon Ausland	Medlem	V
  Kai Ove Sandåker	Medlem	V
  Rune Hagestrand	Ordfører	H
  Ragnhild Løvdal Kveim	Medlem	H
  Birger Westlund	Medlem	H
  Gro Anita Gundersen	Medlem	FRP
  Simen Andreas Aasbø	Medlem	AP
  Knut Erik Ulltveit	Medlem	SP
  Arnhild Fone	Medlem	H
  Jon Olav Gryting	Medlem	KRF
  Else Uyar	Medlem	KRF
  Elise Aasbø	Medlem	H

  Saksliste

  
  

  Saksnr Innhold

  

  PS 10/24 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

  PS 10/25 Referatsaker

  RS 10/12 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte

  RS 10/13 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

  RS 10/14 Kontrollutvalget: Forvaltningsrevisjonsrapport om kvalitet i hjemmetjenestene i Gjerstad kommune (deles ut i møtet)

  RS 10/15 Årsmelding for råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne for 2009

  RS 10/16 Årsmelding for eldrerådet for 2009

  RS 10/17 Arendal kommune: Referater fra møter i Østre Agder 20.1. og 15.2.10 og årsmelding for 2009 (deles ut i møtet)

  RS 10/18 Helsetilsynet: Tilsynsmelding 2009 (deles ut i møtet)

  RS 10/19 Kommunenes Sentralforbund, Agder: Aktuelt (deles ut i møtet) PS 10/26 Strategisk næringsplan 2010-2013 - revisjon

  PS 10/27 Navnekonkurranse for "ny-skolen" - innstilling fra utsmykkingskomiteen

  PS 10/28 Sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalget

  PS 10/29 Årsmelding for kontrollutvalget for 2009

  PS 10/30 Eventuelt:

  PS 10/24 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

  PS 10/25 Referatsaker‌‌‌‌‌‌‌‌

  
  

  RS 10/12 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 10/13 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

  RS 10/14 Kontrollutvalget: Forvaltningsrevisjonsrapport om kvalitet i hjemmetjeneste RS 10/15 Årsmelding for råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne for 2009

  RS 10/16 Årsmelding for eldrerådet for 2009

  
  

  RS 10/17 Arendal kommune: Referater fra møter i Østre Agder 20.1. og 15.2.10 og RS 10/18 Helsetilsynet: Tilsynsmelding 2009 (deles ut i møtet)

  RS 10/19 Kommunenes Sentralforbund, Agder: Aktuelt (deles ut i møtet)

  

  Gjerstad kommune

  Enhet for samfunn og teknikk

  Saksfremlegg

  
  

  Dato: Arkivref:

  09.03.2010

  2010/177-2 / U01

  Rolf Pihlstrøm 37 11 97 22

  rolf.pihlstrom@gjerstad.kommune.no

  
  

  Saksnr	Utvalg	Møtedato
  10/26	Kommunestyret	25.03.2010

  
  

  

  Strategisk næringsplan 2010-2013 - revisjon

  
  

  Rådmannens innstilling:

  Rådmannens forslag til ny Strategisk næringsplan 2010-2013 tas til etterretning.

  
  

  Saksdokumenter:

  Strategisk næringsplan 2005-2008

  Forslag til strategisk næringsplan 2010-2013

  
  

  Saksopplysninger:

  Kommunens første strategiske næringsplan ble utarbeidet i regi av næringsutvalget i 2005. Den ferdige planen ble skrevet etter en dagsamling og tre kveldsmøter der næringsutvalgets medlemmer og varamedlemmer samt seks kommuneansatte som til daglig jobber med nærings- og bygdeutvikling, deltok i arbeidet.

  
  

  Denne første versjonen tok for seg sentrale utviklingstrekk i kommunen. I tillegg beskrev den det som ble oppfattet som de viktigste svake sider og trusler og de mest sentrale sterke sider og muligheter. Planen definerte dessuten visjon og langtidsmål for det strategiske næringsarbeidet og listet opp en rekke delmål og tiltak.

  
  

  Forslaget til ny revidert plan har blitt utarbeidet etter et eget verksted i regi av næringsutvalget. Her deltok naturligvis også utvalgets næringsoppnevnte representanter samt fem kommuneansatte som har befatning med næringsarbeid i en eller annen form. Det ferdige planutkastet var oppe til ny behandling i- og godkjent av næringsutvalget 1. mars 2010.

  
  

  Forslaget til Strategisk næringsplan 2010-2013 bygger i hovedtrekk på den samme lesten som forrige plan. Kapitlet om sentrale utviklingstrekk i kommunen er imidlertid viet noe større oppmerksomhet. I tillegg er noen av delmålene og tiltakene fra det forrige planutkastet tatt ut og erstattet med nye. Nytt er også vedlegget til planen. Det omhandler en oversikt over offentlige veier som anses som flaskehalser for skogbruksnæringen.

  Rådmannens vurdering/merknader:

  Med utgangspunkt i Strategisk næringsplan 2010-2013 vil det bli laget årlige handlingsplaner som konkretiserer de tiltak som skal iverksettes. Hovedansvaret for dette vil ligge hos næringsutvalget. Tiltakene vil bli innarbeidet i kommunens handlingsprogram og kommuneplan.

  
  

  Rådmannen mener forslag til Strategisk næringsplan 2010-2013 gir et riktig utgangspunkt for næringsarbeidet i perioden og anbefaler at den tas til etterretning.

  

  
  

  STRATEGISK NÆRINGSPLAN

  
  

  Gjerstad

  2005 – 2008

  

  
  

  

  INNHOLD

  
  

  KAP 1	INNLEDNING	3
  KAP 2	SENTRALE UTVIKLINGSTREKK	3
  KAP 3	SVAKE SIDER OG TRUSLER	4
  KAP 4	STERKE SIDER OG MULIGHETER	4
  KAP 5	VISJON OG LANGTIDSMÅL	5
  KAP 6	DELMÅL OG TILTAK	5
  KAP 7	HANDLINGSPLAN OG OPPFØLGING	11

  KAP 1 INNLEDNING

  
  

  Strategisk næringsplan er blitt til gjennom en dagssamling og tre kveldsmøter. Næringsutvalgets 5 kommuneoppnevnte medlemmer, de tre næringsoppnevnte medlemmene av utvalget med varamenn og 6 kommuneansatte som til daglig jobber med nærings-/bygdeutvikling har deltatt i arbeidet. Det er Gjerstad Næringsutvalg som står bak planen.

  
  

  Planen skal bidra til økt verdiskapning i Gjerstad gjennom koordinering av offentlige og private interesser.

  Den økte verdiskapningen kan måles gjennom:

  • antall arbeidsplasser

  • befolkningsutvikling

  • lønnsomme bedrifter

  
  

  Hovedansvaret for oppfølging av planen ligger hos Gjerstad Næringsutvalg. Ansvaret for oppfølging av ulike enkelttiltak vil variere avhengig av oppgave. Det vil bli utarbeidet en årlig handlingsplan. Den vil konkretisere de tiltak som skal iverksettes dette året. Ajourføring av strategiplanen gjennomføres etter behov.

  
  

  KAP 2 SENTRALE UTVIKLINGSTREKK

  
  

  Befolkningsutvikling

  Folketallet i kommunen har gjennom 80- og 90-tallet sunket med ca. 10% til 2500 personer. I samme periode har folketallet i fylket vært økende.

  De siste 5 årene har folketallet vært tilnærmet konstant.

  
  

  Arbeidsplasser

  Egendekningen av arbeidsplasser i Gjerstad var 78% i år 2000. Vi har ikke tilstrekkelig med registreringer til å si noe sikkert om utviklingen fra 1980 fram til i dag, men vi tror egendekningen har vært noenlunde lik gjennom perioden. Det har vært en klar dreining av arbeidsplasser fra primærnæringene mot offentlig- og privat service. Et sterkt framtredende trekk er mangelen på arbeidsplasser for spesielt kvalifiserte arbeidstakere både med hensyn til utdanning og fag-

  /yrkesbakgrunn.

  
  

  Kommunal tilrettelegging

  Kommunen har i flere tiår vært aktiv angående tilrettelegging av boligtomter. De siste 10-15 årene har det også vært et sterkt kommunalt engasjement knyttet til etablering av Brokelandsheia næringsområde.

  
  

  Konklusjoner

  

  Utvikingen innenfor næringslivet i Gjerstad har i de senere år vært tilfredsstillende. Den generelle samfunnsutvikling går imidlertid i retning av mer sentralisering til de store sentra. Utfordringene framover vil være å gjøre tilbudene i Gjerstad så attraktive at vi kan stå imot denne utviklingen.

  
  

  STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR GJERSTAD 2005-2008 3

  
  

  

  KAP 3 SVAKE SIDER OG TRUSLER

  
  

  Lavt befolkningsgrunnlag

  Gjerstad ligger i et område med lav befolkningstetthet. Nye bedrifter vil lettere etablere seg i Grenlandsområdet eller Arendal/Grimstadområdet på grunn av tilgangen på arbeidskraft med kort reiseavstand.

  
  

  Mangler arbeidsplasser

  Arbeidsplassene i bygda dekker 78% av den yrkesaktive befolkningen. Mangel på arbeidsplasser for spesielt kvalifiserte arbeidstakere er et fremtredende problem.

  
  

  Utsatte bedrifter/bransjer

  Jern- og metallbearbeidende bedrifter og E18- relatert servicevirksomhet er bærebjelkene i det private næringsliv. Begge næringene er utsatt for sterk konkurranse fra andre. I tillegg er den mekaniske industrien konjunkturavhengig.

  
  

  Lavt kompetansenivå

  Undersøkelser viser at Gjerstad har en befolkning med relativt lavt kompetansenivå. En av grunnene til dette kan være at ungdommen gjennom tiår har hatt lett tilgang til arbeidslivet gjennom de etablerte servicebedriftene og den jern- og metallbearbeidende industrien og derved nedprioritert utdanningen. Lite arbeidsplasser for spesielt kompetente arbeidstakere har også bidratt til denne uheldige utviklingen.

  
  

  Negativ utvikling for primærnæringene

  Krav til økt effektivitet innenfor jord- og skogbruket har resultert i langt færre arbeidsplasser innenfor primærnæringene. Eiendomsstruktur og arealenes beskaffenhet har vært begrensende faktorer i så måte.

  
  

  KAP 4 STERKE SIDER OG MULIGHETER

  
  

  Gode kommunikasjonsforhold

  Med E18 og jernbane gjennom bygda og et godt utbygd bredband ligger kommunikasjonsforholdene godt til rette. Det nyetablerte 2-plankrysset på Brokelandsheia, de hyppige avgangene med fjernbuss fra Brokelandsheia og tog fra Gjerstad stasjon åpner for både trailer-, privat- og kollektivtransport.

  
  

  Brokelandsheia næringsområde

  Næringsområdet har hatt en god utvikling de senere årene. Mye av virksomheten som er etablert her er E18-relatert, men en ser også eksempler på etableringer der E18 nødvendigvis ikke har vært en forutsetning.

  Brokelandsheia vil være ”motoren” i næringsutviklingen i kommunen.

  
  

  Godt tilbud av nærings- og boligtomter

  Kommunen har kjøpt inn store arealer, og vil fortsette å legge forholdene til rette for de fleste typer næringer på Brokelandsheia. Kommunen ser også positivt på næringsetableringer andre steder, og gir evnt. søknader topp prioritet med hensyn til rask saksbehandling.

  Det vil også til enhver tid være et godt tilbud av ferdig tilrettelagte boligtomter i felt samtidig som det ligger flere ”forhåndsgodkjente” små boligfelt på privat grunn.

  
  

  God bostedskommune

  I tillegg til gode boligtomter har kommunen full barnehagedekning, godt barne- og ungdomsskoletilbud og et rikt kulturliv med ca. 40 aktive lag og foreninger. Tilretteleggingen for friluftslivet i Gjerstadskogene og langs hovedvassdraget er tilbud som det blir satt pris på. Med bare 2500 innbyggere er også nærhet og omsorg for hverandre fremtredene kvaliteter.

  
  

  KAP 5 VISJON OG LANGTIDSMÅL

  
  

  Visjon:

  
  

  • Gjerstad – kommunen for vekst og utvikling

    
    

    Langtidsmål:

    
    

  • Øke antall bedrifter som driver lønnsomt i kommunen, og øke antall bransjer og arbeidsplasser innenfor Østregionen1.

  • Få på plass samarbeidsformer og –arenaer mellom næringsliv, kommunen og kulturorganisasjonene.

  • Utvikle et godt bo- og oppvekstmiljø.

  
  

  KAP 6 DELMÅL OG TILTAK

  
  

  DELMÅL 1 KOMMUNIKASJON

  
  

  Hovedutfordringene for Gjerstad er å få et enda bedre kollektivtilbud og et bedre kommune- og fylkesveinett.

  
  

  Tiltak 1 Grenlandsbanen

  
  

  Tiltak: Arbeide for / støtte opp om Jernbaneforum Sør`s engasjement for bygging av Grenlandsbanen med områdestasjon på Brokelandsheia. Jobbe aktivt for å få en endelig avklaring på evnt. jernbanetrasé fra Haresund til Telemark grense.

  Ansvar: Politisk og administrativ ledelse i kommunen.

  Framdrift: Kontinuerlig

  Budsjett/Finansiering: Jernbaneverket

  
  

  

  

  1 Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli

  STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR GJERSTAD 2005-2008 5

  
  

  

  Tiltak 2 Opprusting av veier

  
  

  Tiltak: Jobbe aktivt for utbedring av fylkesveier med dårlig bæreevne og lave jernbaneunderganger. Gjelder spesielt strekningen Ausland – Frikirken og strekningen Korssen – Apland – Ausland. Se nærmere på hvilke kommunale veier som representerer begrensninger for tømmertransport, og prioritere utbedring av disse.

  Ansvar: Politisk og administrativ ledelse i kommunen.

  Framdrift: Kontinuerlig

  Budsjett/Finansiering: A A fylkeskommune og kommunen

  
  

  Tiltak 3 Bygdebuss

  
  

  Tiltak: Etablere en bygdebuss som går i skytteltrafikk mellom Fiane og Holmen Gård.

  Ansvar: Kommunen sammen med samferdselskontor og RTB.

  Framdrift: Avklaring høsten 2004.

  Budsjett/Finansiering: RTB, A A Fylkeskommune

  
  

  Tiltak 4 Togstopp på Gjerstad stasjon

  
  

  Tiltak: Jobbe aktivt for at togstoppene på Gjerstad stasjon ikke blir redusert.

  Ansvar: Politisk og administrativ ledelse i kommunen.

  Framdrift: Kontinuerlig

  Budsjett/Finansiering: NSB

  
  

  DELMÅL 2 KOMPETANSE

  
  

  Hovedutfordringen for Gjerstad er å utvikle egen kompetanse, og å trekke til seg ekstern kompetanse.

  
  

  Tiltak 1 Arbeide for at videregående skole dimensjoneres i tråd med næringslivets behov

  
  

  Tiltak: Bidra til at den videregående utdanningen i regionen dimensjoneres i tråd med næringslivets behov ved aktiv påvirkning.

  Ansvar: Gjerstad kommune, Aust-Agder fylkeskommune, A-etat, næringslivet, NHO, LO.

  Framdrift: Kontinuerlig

  Budsjett/finansiering: Aust-Agder fylkeskommune

  
  

  Tiltak 2 Kompetanseoppbygging i eksisterende bedrifter

  
  

  Tiltak: Bidra til kompetanseoppbygging slik at bedriftene blir best mulig konkurransedyktige.

  Ansvar: Bedriftene, Gjerstad kommune, Aust-Agder fylkeskommune

  Framdrift: Kontinuerlig

  Budsjett/finansiering: Prosjektplan for ”Næringsrettede utviklingstiltak” som følge av endret arbeidsgiveravgift, næringsfond i østregionen og næringen selv.

  Tiltak 3 Styrking av samarbeidet skole/næringsliv

  
  

  Tiltak: Aktivt bidra til at det knyttes bedre kontakt mellom skole og næringsliv

  Ansvar: Kommunen og næringslivet

  Framdrift: Kontinuerlig

  Budsjett/finansiering: Kommunens budsjett/handlingsprogram

  
  

  DELMÅL 3 REGIONBYGGING

  
  

  Regionbygging er et prioritert område for politikere og administrasjon i planperioden.

  Det vil bli tatt initiativ til tiltak om samarbeid på flere plan utenfor de nedenfor nevnte tiltak.

  
  

  Tiltak 1 Etablere næringsforum i Østregionen

  
  

  Tiltak: Etableringen vil bidra til at kommunen arbeider for et felles mål for næringsutviklingen i regionen. Et næringsforum for næringsdrivende i regionen er alt etablert. Det må sjekkes ut om denne foreningen kan videreutvikles til å dekke behovet til kommunene før ev. ny forening dannes. Ansvar: Kommunene og næringen i østregionen.

  Framdrift: I løpet av planperioden.

  Budsjett/finansiering: Prosjektplan for ”Næringsrettede utviklingstiltak” som følge av endret arbeidsgiveravgift, næringsfond i østregionen og næringen selv.

  
  

  Tiltak 2 Etablere egen næringsetat

  
  

  Tiltak: Etablere egen næringsetat slik at ressursene samlet for kommunene i regionen blir et profesjonelt støtteapparat for etablerere og for produktutvikling i eksisterende bedrifter.

  Det bør lages en forstudie på behovet og effektene av egen etat.

  Ansvar: Kommunene i østregionen/8K

  Framdrift: I løpet av planperioden.

  Budsjett/finansiering: Kommunen.

  
  

  Tiltak 3 Samarbeid i 8K

  
  

  Tiltak: Samarbeid i 8K på områder der dette har en klar fordel framfor samarbeid i østregionen. Et område som er i vekst er kulturbasert næringsutvikling.

  Ansvar: Kommunene i 8K , styret i 8K organisasjonen og prosjektadministrasjonen.

  Framdrift: I planperioden.

  Budsjett/finansiering: Kommunene og skjønnsmidler fra fylkesmannen.

  
  

  

  STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR GJERSTAD 2005-2008 7

  
  

  

  Tiltak 4 Samarbeid med Kragerø, Drangedal og Nissedal i utmarkssaker.

  
  

  Tiltak: Samarbeide om utviklingsprosjekt i skogområdene mellom kommunen ved tilrettelegging for turisme og friluftsliv i området.

  Ansvar: Kommunene og grunneiere i området

  Framdrift: Kontinuerlig

  Budsjett/finansiering: Kommunene, grunneiere i området og offentlige tilskudd.

  
  

  DELMÅL 4 BYGDEUTVIKLING

  
  

  Kommunen må kontinuerlig og gjennom god planlegging sørge for at Gjerstad kommune blir en god kommune å bo og arbeide i.

  
  

  Tiltak 1 Bevare kulturlandskapet

  
  

  Tiltak: Bevare kulturlandskapet slik at sentralt beliggende områder opprettholder et godt kulturlandskap. Dette vil være et sentralt tema i landbruksplanen2 og gjennom fylkesmannens virkemiddelbruk.

  Ansvar: Kommunen og grunneiere i kommunen

  Framdrift: Kontinuerlig

  Budsjett/finansiering: Tilskudd fra fylkesmannen og fra Innovasjon Norge (BU-midler)

  
  

  Tiltak 2 Stimulere til et godt friluftsliv

  
  

  Tiltak: Tilrettelegge og stimulere slik at flest mulig ønsker å benytte seg av friluftsanlegg og den frie naturen.

  Ansvar: Kommunen (sammen med lag, foreninger og privatpersoner)

  Framdrift: Kontinuerlig

  Budsjett/finansiering: Kommunen, div. tilskudd

  
  

  DELMÅL 5 FYSISK TILRETTELEGGING

  
  

  Fysisk tilrettelegging for utvikling av det eksisterende næringsliv og nyetableringer er en av de viktigste rammebetingelsene som det offentlige kan påvirke. I tillegg kommer tilrettelegging slik at de som bor og arbeider i kommunen opplever at de får en god livskvalitet.

  
  

  Tiltak 1 Næringstomter på Brokelandsheia

  
  

  Tiltak: Ligge i forkant med planlegging og tilrettelegging som er mest mulig i samsvar med behovet for etableringer i området.

  Ansvar: Kommunen v/kommunestyret

  Framdrift: Kontinuerlig

  Budsjett/finansiering: Kommunen, i handlingsprogrammet og i årlige budsjetter

  
  

  

  2 Disponibelt areal ifl. delmål 6, tiltak 3

  Tiltak 2 Boligtomter i og utenfor boligfelt

  
  

  Tiltak: Medvirke til at det blir planlagt boligområder som er attraktive å bygge i. Ha tilbud om boligtomter ev. forhåndsgodkjente boligområder i alle deler av kommunen.

  Ansvar: Berørte grunneiere og kommunen

  Framdrift: Kontinuerlig

  Budsjett/finansiering: Kommunen og berørte grunneiere

  
  

  Tiltak 3 Godt kulturtilbud og gode barnehage- og skoletilbud

  
  

  Tiltak: Tilrettelegge et godt tilbud slik at kommunen blir attraktiv å bo og leve i.

  Ansvar: Kommunen, fylkets kulturskole, lag og foreninger

  Framdrift: Kontinuerlig

  Budsjett/finansiering: Kommunen, fylkets kulturskole, lag og foreninger

  
  

  DELMÅL 6 NÆRINGSSATSNINGER

  
  

  Næringssatsingen tar utgangspunkt i de næringer hvor vi er sterke og hvor utviklingsmulighetene er gode. I tillegg satses det på næringer med utviklingspotensiale.

  
  

  Tiltak 1 Utvikle de næringer hvor vi er sterke (Jern- og metall, servicenæringen)

  
  

  Tiltak: Stimulere til innovasjon, nyutvikling og knoppskyting ved en offensiv tilrettelegging for disse næringene gjennom arealtilrettelegging og god kommunikasjon med næringene.

  Ansvar: Næringen i samarbeid med kommunen

  Framdrift: Kontinuerlig

  Budsjett/finansiering: Kommunens budsjett/handlingsprogram samt regionalt næringsfond3 mfl.

  
  

  

  Tiltak 2 Etablere næringspark/ kontorfelleskap (for bedrifter på Brokelandsheia) Tiltak: Etablere næringspark/ kontorfellesskap på Brokelandsheia.

  Før etableringen er det nødvendig med en forstudie Ansvar: Kommunen i samarbeid med næringen Framdrift: I planperioden

  Budsjett/finansiering: Kommunens budsjett/handlingsprogram

  
  

  Tiltak 3 Utarbeide egen landbruksplan

  
  

  

  Tiltak: Det skal utarbeides egen landbruksplan som setter fokus på utvikling av landbruksnæringen, nærings- og miljøtiltak i skogbruket, skogbruksplanlegging, miljøregistrering og kulturlandskapstiltak. Allmennhetens interesser må samtidig ivaretas.

  Ansvar: Gjerstad kommune i samarbeid med næringen

  Framdrift: I første del av planperioden

  Budsjett/finansiering: Kommunens budsjett/handlingsprogram, må avklares

  
  

  

  3 Næringen selv

  STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR GJERSTAD 2005-2008 9

  
  

  

  Tiltak 4 Holmen Gård Eiendom

  
  

  Tiltak: Være aktiv eier av Holmen Gård Eiendom, med fokus på lønnsom drift og som flaggskip for markedsføring av Gjerstad kommune

  Ansvar: Gjerstad kommune, Norges Husflidslag, Abelsenteret, fylkeskommunen og andre aksjonærer

  Framdrift: Kontinuerlig

  Budsjett/finansiering: Kommunens budsjett/handlingsprogram

  
  

  DELMÅL 7 PROFILERING - MARKEDSFØRING

  
  

  Hovedutfordringen er å markedsføre Gjerstad som en god bostedskommune, en kommune som er i vekst og utvikling, der det er lett å etablere bedrifter.

  
  

  Tiltak 1 Brosjyrer beregnet på næringslivet, bosettere og besøkende

  
  

  Tiltak: Gjennomgang av aktuelt brosjyremateriell og oppdatere dette og ev. lage nytt på områder som har dårlig eller mangelfull informasjon.

  Ansvar: Kommunen i samarbeid med næringslivet

  Framdrift: I planperioden

  Budsjett/finansiering: Kommunens budsjett/handlingsprogram, næringen selv

  
  

  Tiltak 2 Markedsføring av kommunen på internett

  
  

  Tiltak: Bruke kommunens hjemmesider på internett til markedsføring av kommunen og til aktiv informasjon. Det må videre søkes samarbeid med næringslivets hjemmesider (eks. brokelandsheia.no)

  Ansvar: Kommunen i samarbeid med næringslivet

  Framdrift: Kontinuerlig

  Budsjett/finansiering: Kommunens budsjett/handlingsprogram

  
  

  Tiltak 3 Fullføre prosjektet: Utflytta Gjersdølinger

  
  

  Tiltak: For kommunen og innbyggerne er det viktig at utflytta bygdefolk flytter tilbake og bidrar med kunnskap og erfaringer fra andre områder. Dette vil skape grunnlag for videreutvikling av næringslivet og bo/levegrunnlaget i Gjerstad.

  Ansvar: Kommunen i samarbeid med utflytta Gjersdøler

  Framdrift: tidlig i planperioden

  Budsjett/finansiering: Kommunens budsjett/handlingsprogram

  
  

  Tiltak 4 Etablere ”landemerke” på Brokelandsheia

  
  

  Tiltak: Etablere et landemerke som blikkfang og gjenkjenningssymbol. Ansvar: Næringsdrivende på Brokelandsheia i samarbeid med kommunen Framdrift: Kontinuerlig

  Budsjett/finansiering: Kommunens budsjett/handlingsprogram, næringen selv.

  Tiltak 5 Brokelandsheia som matsted

  
  

  Tiltak: Det er i dag etablert to kafeer, én matbutikk samt en bensinstasjon med ”fastfood” på Brokelandsheia. Med dette store utvalget i mat/bespisningsmuligheter kan Brokelandsheia få positiv effekt av å markedsføre dette aktivt.

  Ansvar: Næringen i samarbeid med kommunen Framdrift: Kontinuerlig Budsjett/finansiering: Næringen

  
  

  KAP 7 HANDLINGSPLAN OG OPPFØLGING

  
  

  Delmål og tiltak som klart underbygger vår hovedstrategi og som vi lokalt kan gjøre noe med på kort sikt, bør prioriteres. Vi bør derfor prioritere grupper av tiltak i følgende rekkefølge:

  
  

  1. Tiltak som øker kommunens/regionens jobbmuligheter og verdiskapning

     
     

  2. Tiltak som øker tilveksten av gode attraktive bomiljøer.

     
     

  3. Tiltak som styrker kommunens/regionens identitet og som gir gode kultur- og infrastrukturtilbud.

     
     

     Flere av planens tiltak/delmål kan organiseres som selvstendige prosjekter.

     
     

     Når Strategisk Næringsplan 2005 – 2008 er vedtatt av næringsutvalget, vil kommunen innarbeide prioriterte tiltak i kommunens årlige handlingsprogram.

     
     

     

     STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR GJERSTAD 2005-2008 11

     

     
     

     GJERSTAD NÆRINGSUTVALG

     
     

     Gjerstad kommune 4980 Gjerstad

     Telefon: 37 11 97 00

     Telefaks: 37 11 97 01 postmottak@gjerstad.kommune.no www.gjerstad.kommune.no

     
     

     

     
     

     Strategisk næringsplan 2010 - 2013

     Gjerstad kommune

     
     

     

     
     

     Rådmannens forslag desember 2009

     
     

     1. : INNLEDNING 3

     2. : Formål og ansvar 3

     1. : SENTRALE UTVIKLINGSTREKK 4

     2. : Befolkningsutvikling 4

     3. : Arbeids- og inntektsforhold 4

        1. :Syselsettingsgrad 4

        2. : Pendling 5

        3. : Næringsstruktur 5

        4. : Ledighet og inntektsforhold 6

     4. : Kommunal tilrettelegging 6

     1. : SVAKE SIDER OG UTFORDRINGER 8

     2. : Lavt befolkningsgrunnlag 8

     3. : Få arbeidsplasser 8

     4. : Utsatte bedrifter/bransjer 8

     5. : Lavt utdanningsnivå 8

     6. : Negativ utvikling i primærnæringene 8

     1. : STERKE SIDER OG MULIGHETER 9

     2. : Gode kommunikasjonsforhold 9

     3. : Brokelandsheia nærings- og serviceområde 9

     4. : Gode tilbud på nærings- og boligtomter 9

     5. : God bostedskommune 9

     1. : VISJON OG LANGTIDSMÅL 10

     2. : Visjon 10

     3. : Langtidsmål 10

     1. : DELMÅL OG TILTAK 11

     2. : Delmål 1 – kommunikasjon 11

     3. : Delmål 2 – kompetanseutvikling 11

     4. : Delmål 3 – regionale tiltak 12

     5. : Delmål 4 – fysisk tilrettelegging 13

     6. : Delmål 5 – næringssatsinger 13

     7. : Delmål 6 – profilering/markedsføring 14

     Vedlegg: Liste over offentlige veier som er flaskehalser for skogbruket 15

     
     

     

     Vår ref: 2010/177 Strategisk næringsplan 2010 - 2013 Side 2 av 15

     Strategisk næringsplan 2010 – 2013 er en temaplan og bygger på strategisk næringsplan 2005 – 2008 som ble utarbeidet etter en dagsamling og tre kveldsmøter i regi av næringsutvalget.

     Revisjonen av planen er foretatt etter ett planverksted som ble gjennomført i november 2009 i næringsutvalget supplert med 5 kommuneansatte som har befatning med næringsutvikling i en eller annen form.

     
     

     1.1: Formål og ansvar

     
     

     Planen skal beskrive næringslivet og arbeidsmarkedet i Gjerstad, kommunens rolle i næringsarbeidet og bidra til økt verdiskaping og vekst gjennom koordinering av offentlige og private interesser.

     
     

     Strategisk næringsplan 2010 – 2013 er forankret i næringsutvalget, formannskapet og kommunestyret. Hovedansvaret for planen ligger hos næringsutvalget. Ansvaret for oppfølging og gjennomføring av ulike enkelttiltak vil variere avhengig av oppgave. Ajourføring av strategiplanen skal gjennomføres hvert 4. år.

     
     

     

     
     

     Tellefsdal AS produserer bl.a. utstyr til veivedlikehold.

     
     

     

     Vår ref: 2010/177 Strategisk næringsplan 2010 - 2013 Side 3 av 15

     1. : Befolkningsutvikling

        
        

        
        

        

        2750

        2700

        Tabell 1 viser at folketallet i Gjerstad sank med 7,7 % fra 2.704 personer i 1951 til 2.496 personer i 2009. I samme periode økte folketallet i Aust- Agder med 41,6 % og i landet med 46,3 %.

        Tabell 1 viser at folketallet i Gjerstad sank med 7,7 % fra 2.704 personer i 1951 til 2.496 personer i 2009. I samme periode økte folketallet i Aust- Agder med 41,6 % og i landet med 46,3 %.

        2650

        2600

        2550

        2500

        2450

        2400

        2350

        1960 1970 1980 1990 2000 2009 2030

        Mens Aust-Agder fylke har hatt en betydelig vekst i folketallet i perioden, har utviklingen vært motsatt i Gjerstad. Den samme tendens har gjort seg gjeldende i resten av østregionen. De siste 10 årene har folketallet likevel vært tilnærmet stabilt både i Gjerstad kommune (rundt 2.500) og regionen.

        
        

        Men dersom Gjerstad hadde hatt en utvikling i folketallet lik fylkesgjennomsnittet – en økning på 41,6 % fra 1951 til 2009 – ville antall innbyggere økt med 1.125 personer til 3.829 personer. Når kommunen i stedet har hatt en nedgang i antall innbyggere, betyr det at økt bosetting fremstår som en svært viktig utfordring fremover.

        
        

        Statistisk Sentralbyrås folketallsprognoser viser med laveste anslag på fruktbarhet, levealder, flytting og nettoinnvandring at innbyggertallet i Gjerstad vil ha økt med 3 % til 2.571 i 2030.

        
        

        Dersom dette skal slå til, må tendensen med nedgang de siste 60 årene snus. Det vil trolig ikke skje av seg selv, men kreve tiltak.

        
        

        Et annet sentralt trekk ved befolkningsutviklingen er at Gjerstads relative andel av barn og unge under 17 år er lavere enn landsgjennomsnittet. Samtidig har andelen eldre over 67 år økt og var med 14,3 % pr. 1. juli 2009 høyere enn landsgjennomsnittet.

        
        

        Den yrkesaktive andel av befolkningen i kommunen er med andre ord lavere enn gjennomsnittet samtidig som rekrutteringsgrunnlaget til arbeidsmarkedet fra egen befolkning relativt sett også er lavere enn ellers i fylket og landet.

        
        

        Andelen uførepensjonister i aldersgruppen 16-66 år har gjennom flere år vært vesentlig høyere i Gjerstad enn ellers i fylket og landet. Og i 2008 var andelen 17,5 % i Gjerstad, 13,5 % i Aust-Agder og 10,2 % i landet sett under ett.

        
        

     2. : Arbeids- og inntektsforhold 2.2.1:Syselsettingsgrad

        Sysselsettingsgraden (andel av befolkningen mellom 15 og 74 år som er i arbeid) er lavere i Gjerstad enn ellers i fylket og landet.

        I 2008 var sysselsettingsgraden i Gjerstad 67,2 %, i Aust-Agder 68,9 % og i landet 71,5 %.

        
        

        De siste 10 årene har det vært en viss glidning av egendekningen av arbeidsplasser i Gjerstad. Egendekningen var på 78 % i 2000. I 2005 økte den til 81 %, mens den i 2008 sank til 75,3 %.

        
        

        

        Vår ref: 2010/177 Strategisk næringsplan 2010 - 2013 Side 4 av 15

        Tabell 2 viser forholdet mellom sysselsatte og egendekningen av arbeidsplasser etter årtusenskiftet.

        
        

        	2000	2008
        Sysselsatte bosatt i kommunen	659 menn/494 kvinner	663 menn/566 kvinner
        	Sum 1 153	Sum 1 229
        Sysselsatte med arbeidssted i kommunen	471 menn/381 kvinner	485 menn/440 kvinner
        	Sum 852	Sum 925

        
        

        Tabellen viser dessuten at det har vært en betydelig større vekst i sysselsettingen av kvinner enn av menn i perioden 2000 til 2008.

        
        

        1. : Pendling

           
           

           Gjerstad har over tid hatt relativt stor arbeidspendling, både ut og inn av kommunen. I perioden 2000-2008 har pendlingen økt noe. Tabell 3 viser hvor mye:

           
           

           	2000	2008
           Utpendling	331 menn/183 kvinner	348 menn/233 kvinner
           	Sum 514	Sum 581
           Innpendling	143 menn/70 kvinner	170 menn/107 kvinner
           	Sum 213	Sum 277

           
           

           Av tabell 2 og tabell 3 fremgår det at over halvparten av de som jobber i Gjerstad gjør det i egen kommune – 52,7 % i 2008. I 2005 var den tilsvarende andelen 55,9 %.

           
           

           Både utpendlingen og innpendlingen er betydelig. Når det gjelder pendlemønsteret, viser det at over halvparten av utpendlingen skjer til nabokommunene, der særlig Risør (122 i 2005), Kragerø (44 i 2005), Tvedestrand (58 i 2005) og Vegårshei (22 i 2005) er mottagere av arbeidskraft fra Gjerstad. Men et betydelig antall pendler også til Oslo/Akershus (hele 60 i 2005). Utpendlingen til ellers i Telemark er også betydelig (31 i 2005).

           
           

           Når det gjelder innpendling, tegner det seg et klart mønster også her. De aller fleste pendler til Gjerstad fra de øvrige kommunene i østregionen og Kragerø.

           
           

           Dette viser at østregionen mer enn noen gang synes å være ett integrert arbeidsmarked.

           
           

           Selv om pendling i seg selv gjerne tolkes som et negativt fenomen, er det også et faktum at det er positivt at mange velger å bo i Gjerstad selv om de jobber i andre kommuner. Det tyder på at Gjerstad oppfattes som et godt sted å bo, og de som pendler ut, skatter også til kommunen de bor

           i. På den annen side er det en utfordring at såpass mange som 277 personer velger å bo i andre kommuner selv om de jobber i Gjerstad.

           
           

        2. : Næringsstruktur

           
           

           Det har vært- og er fortsatt en generell oppfatning av at det i Gjerstad over tid har vært en klar dreining av arbeidsplasser fra primærnæringene mot industri (sekundærnæringer), handel og offentlig og privat servicevirksomhet (tertiærnæringer). Dette bekreftes av offentlig statistikk fra SSB. Likevel har det vært en viss vilje til ny-satsing i landbruksnæringen i kommunen de siste 3-4 årene. I 2000 jobbet 35 personer 30 timer eller mer pr. uke i jord- og skogbruknæringen. I 2008 var tallet 32.

           
           

           

           Vår ref: 2010/177 Strategisk næringsplan 2010 - 2013 Side 5 av 15

           I 2007 var fordelingen av sysselsatte etter næring slik i Gjerstad kommune (tall for fylket i parantes):

           
           

           Primærnæringer	3,6 % (2,8 %)
           Sekundærnæringer	32,1 % (22,8 %)
           Tertiærnæringer	64,0 % (74,0 %)

           
           

           I følge ECONs rapport fra 2007 er det mest påfallende trekk ved Gjerstads næringsstruktur den store andelen sysselsatte i industrien. En industrisysselsettingsgrad på 27 % plasserte i 2005 Gjerstad på 25. plass i en rangering av Norges 431 kommuner.

           
           

           Mekanisk industri er en ”tung” og svært viktig bransje i østregionen – med unntak av Åmli kommune. I følge det såkalte omstillingsprosjektet og konsulentfirmaet 3S i Kristiansand omsatte bransjen for over 1 milliard kroner og hadde over 750 ansatte i østregionen i 2008.

           
           

           

           ECONs rapport slår også fast at handelsveksten på Brokelandsheia har vært svært viktig for Gjerstad de siste årene. Det heter videre at kommunen er en viktig arbeidsplass, og behovet for offentlige helse- og sosialtjenester forventes å stige i årene fremover. Likevel er offentlig sektors andel av sysselsettingen lavere i Gjerstad enn i de øvrige kommunene i østregionen, noe som tyder på et livskraftig privat næringsliv. ECON-rapporten konkluderer med at Brokelandsheia vil være avgjørende for videre sysselsettingsvekst og dermed også ha stor (avgjørende?) betydning for befolkningsutviklingen i kommunen.

           
           

           Det er videre klare tegn til en gryende reiselivsnæring i kommunen, både i form av hytteutbygging og tiltak i utmarksnæringen. Samtidig registreres det en viss fremvekst av nisjenæringer i landbruket, for eksempel grønn omsorg.

           
           

        3. : Ledighet og inntektsforhold

     Arbeidsledigheten har de siste årene vært stabilt lav både i Gjerstad og østregionen ellers de siste årene og skiller seg ikke nevneverdig ut fra nivået i fylket. Ved utgangen av 2008 var ledigheten i Gjerstad 2,0 % mot 1,9 % i Aust-Agder og 1,9 % i landet som helhet. Ved utgangen av november 2009 var ledigheten i Gjerstad 2,2 % og 2,9 % i Aust-Agder.

     
     

     Gjennomsnittlig inntekt fra arbeid har historisk vært lavere i Gjerstad enn ellers i fylket og landet og er det fremdeles. Tabell 4 gir et bilde av dette i 2007:

     
     

     Bruttoinntekt pr. innbygger o. 17 år	Gjerstad	Aust-Agder	Norge
     Begge kjønn	264.900	297.600	322.500
     Menn	328.300	376.200	398.400
     Kvinner	200.300	220.700	248.400

     
     

     2.3: Kommunal tilrettelegging

     
     

     Kommunen har gjennom flere tiår vært aktiv når det gjelder tilrettelegging for boligtomter og utbygging av tomtefelt. Skoletilbudet må kunne karakteriseres som tilfredsstillende, og etterspørselen etter barnehageplasser har blitt imøtekommet. Det samme kan trolig sies å gjelde etterspørselen etter kultur- og fritidstilbud selv om det ikke er gitt for en liten kommune som Gjerstad å kunne tilby et større repertoar av kulturopplevelser og -arrangement med profesjonelle krefter. Slike tilbud finnes imidlertid mindre enn en times kjøring unna både i Grenlandsområdet og fylkeshovedstaden Arendal.

     
     

     

     Vår ref: 2010/177 Strategisk næringsplan 2010 - 2013 Side 6 av 15

     De siste 10-15 årene har det også vært et sterkt kommunalt engasjement knyttet til etablering av Brokelandsheia nærings- og serviceområde. I løpet av 2009 har det etter en omfattende prosess blitt laget en egen utviklingsplan for Brokelandsheia. Dette arbeidet har blitt ledet av en egen prosjektleder/stedsutvikler. I årene fremover vil det være betydelige arealer med byggeklare næringstomter der.

     
     

     I 2007 ble det utarbeidet en egen landbruksplan for Gjerstad kommune. Her fremgår det at landbruksnæringen fortsatt skal være et satsingsområde. Hovedmålet er at kommunen sammen

     

     med næringen skal bidra til å utvikle landbruket til å bli en fremtidsrettet og endringsvillig næring med spesiell fokus på landbrukets kulturlandskap. Planen beskriver dessuten flere tiltak der også kommunen er aktør.

     
     

     Siden den foregående strategiske næringsplan ble laget har kommunen ansatt en kultur- og næringskonsulent. Hovedansvaret for kommunens næringsarbeid, eksklusiv jord- og skogbruk, er lagt til denne stillingen.

     
     

     

     Vår ref: 2010/177 Strategisk næringsplan 2010 - 2013 Side 7 av 15

     1. : Lavt befolkningsgrunnlag

        
        

        Gjerstad ligger i et område med liten befolkningstetthet. Nye bedrifter og foretak vil lettere etablere seg i Grenlands-området eller Arendal/Grimstad-området på grunn av tilgangen på arbeidskraft med kort reiseavstand.

        Verken Gjerstad eller østregionen ellers har fått del i den store befolkningsveksten som har skjedd ellers i fylket de siste 50 årene.

        
        

        

     2. : Få arbeidsplasser

        
        

        Egendekningen av arbeidsplasser er lav. I 2008 var den på 75 %. Mangel på arbeidsplasser, særlig for spesielt kvalifiserte arbeidstakere, og nedgang i folketallet synes å fremstå som to av de viktigste utfordringene i årene som kommer.

        
        

     3. : Utsatte bedrifter/bransjer

        
        

        Jern- og metallbearbeidende bedrifter og E18-relatert handel og servicevirksomhet er bærebjelkene i det private næringslivet i Gjerstad kommune. Begge bransjene er utsatt for sterk konkurranse. I tillegg er den mekaniske industrien som sysselsetter mange, svært konjunkturavhengig.

        
        

     4. : Lavt utdanningsnivå

        
        

        Mekanisk industri er en av de viktigste bærebjelkene i næringslivet i Gjerstad.

        
        

        Statistikken viser at Gjerstad har en befolkning med et relativt lavt utdanningsnivå. En av grunnene til dette kan være at ungdommen gjennom tiår har hatt lett tilgang til arbeidslivet gjennom de etablerte servicebedriftene og den dominerende jern- og metallbearbeidende industrien og derved nedprioritert utdanningen. Få arbeidsplasser for høyt utdannede arbeidstakere har trolig også bidratt til denne utviklingen.

        Lavt utdanningsnivå er imidlertid ikke ensbetydende med lavt kompetansenivå. De lokale bedriftene har god kompetanse tilpasset de arbeidsoppgaver, prosesser og produkter de har. Høyt utdanningsnivå gir likevel større omstillingsevne.

        
        

     5. : Negativ utvikling i primærnæringene

     
     

     Krav til økt effektivitet innenfor jord- og skogbruket har over tid resultert i langt færre arbeidsplasser og redusert produksjon innenfor primærnæringene. Eiendomsstruktur og arealenes beskaffenhet har vært begrensende faktorer i så måte.

     En del av veinettet i kommunen er av en slik beskaffenhet at det representerer flaskehalser for skogbruket og annen varetransport.

     
     

     

     Vår ref: 2010/177 Strategisk næringsplan 2010 - 2013 Side 8 av 15

     1. : Gode kommunikasjonsforhold

        
        

        E-18 og Sørlandsbanen gjennom kommunen er sammen med et godt utbygd fibernett en åpenbar styrke for Gjerstad. Hyppige avganger med ekspressbuss fra Brokelandsheia og med tog fra Gjerstad stasjon og relativt kort reisetid til store sentra som Agderbyen, Grenlands-området og Oslo har skapt en gunstig situasjon både for gods- og persontransport. Det synes å være allment akseptert at dette fortrinnet gir muligheter som ikke er fullt utnyttet. Når Sørlandsbanen og Vestfoldbanen blir koblet sammen med en ny stasjon på Brokelandsheia, vil Gjerstad bli et enda mer betydningsfullt regionalt kommunikasjonsmessig knutepunkt.

        
        

        

     2. : Brokelandsheia nærings- og serviceområde

        
        

        Nærings- og serviceområdet har hatt en god vekst og positiv utvikling de siste 10 årene. Og det er- og blir tilrettelagt for fortsatt vekst, både for næringsvirksomhet og boliger. ECON-rapporten fra 2007 slår fast at kommunens fremtid kan avgjøres på Brokelandsheia. Utviklingsplanen, som er vedtatt i kommunestyret, har som langsiktig mål å utvikle en stasjonsby i området.

        
        

     3. : Gode tilbud på nærings- og boligtomter

        
        

        Rundt 300 personer har i dag sin arbeidsplass på Brokelandsheia. Nærings- og servicesenteret vil bli enda mer viktig for sysselsettingen i kommunen i årene fremover.

        
        

        Kommunen har kjøpt opp store areal og vil fortsatt legge til rette for de fleste typer næringer på Brokelandsheia, handels- og servicenæringer på vestsiden og industri og tyngre etableringer på østsiden slik det er vedtatt i kommuneplanen. Det er videre planer om utvidelse av boligfeltet Brokelandsheia Vest.

        Kommunen har også bygd ut boligfelt på Lindjenn og Lindvollheia der det forventes å være ledig kapasitet på rimelige tilrettelagte boligtomter for flere år fremover. Samtidig ligger det flere ”forhåndsgodkjente” små private boligfelt andre steder i kommunen, og i løpet av 2010 vil det bli regulert enda flere boligfelt på privat grunn.

        
        

     4. : God bostedskommune

     
     

     I tillegg til et godt tilbud på rimelige og attraktive boligtomter har kommunen full barnehagedekning, et godt barne- og ungdomskoletilbud og et rikt og variert kulturliv med bla. over 50 frivillige lag og foreninger.

     
     

     Nærhet til store naturområder med skoger, svaberg, vann og vassdrag gir sammen med et omfattende turstinett muligheter for et rikt og variert friluftsliv i både sommer- og vintersesongen.

     
     

     Med bare 2.500 innbyggere er også nærhet og omsorg for hverandre en fremtredende kvalitet ved Gjerstad.

     
     

     

     Vår ref: 2010/177 Strategisk næringsplan 2010 - 2013 Side 9 av 15

     1. : Visjon

        
        

        Gjeldende kommuneplan har følgende visjon for Gjerstad:

        
        

        ”Gjerstad – best når det gjelder!”

        
        

     2. : Langtidsmål

     
     

     • Beholde og utvikle de eksisterende viktige hjørnesteinsbedriftene

     • Legge til rette for økt næringsutvikling i kommunen og øke antall bransjer og arbeidsplasser i østregionen

     • Utvikle samarbeidsformer og –arenaer mellom næringslivet, kommunen og kulturorganisasjonene

     • Videreutvikle et godt bo- og oppvekstmiljø

     • Legge til rette for at innbyggerne i Gjerstad kan delta i et større arbeidsmarked

     • Styrke kommunens/regionens identitet og sikre gode kultur- og infrastrukturtilbud

  
  

  

  
  

  Teamtec AS har blitt en viktig produksjonsbedrift i Gjerstad.

  
  

  
  

  

  Vår ref: 2010/177 Strategisk næringsplan 2010 - 2013 Side 10 av 15

  1. : Delmål 1 – kommunikasjon og infrastruktur

     
     

     Hovedutfordringen for Gjerstad er å få til et enda bedre kollektivtilbud og et bedre kommune- og fylkesveinett.

     
     

     Tiltak 1: Sørvestbanen

     Arbeide for- og støtte opp om Jernbaneforum Sørs og andres engasjement for bygging av Sørvestbanen raskest mulig med etablering av regionstasjon på Brokelandsheia. Arbeide aktivt for å forsere avklaringen omkring jernbanetraseen fra Brokelandsheia til Telemark grense.

     Ansvar: Politisk og administrativ ledelse i kommunen Fremdrift: Kontinuerlig

     Budsjett/finansiering: Jernbaneverket, Aust-Agder fylkeskommune og kommunen

     
     

     

     Tiltak 2: Opprusting av veier og bruer (*)

     Arbeide aktivt for utbedring av fylkesveier med dårlig bæreevne og lave jernbaneunderganger. Gjelder særlig strekningen Ausland – Frikirken og strekningen Korsen – Apland/Ausland.

     Utarbeide en prioritert liste over hvilke fylkesveier og kommunale veier som trenger opprusting, også m.h.t. begrensninger for tømmertransport og annen varestransport.

     Ansvar: Politisk og administrativ ledelse i kommunnen Fremdrift: Kontinuerlig

     Budsjett/finansiering: Aust-Agder fylkeskommune og kommunen

     
     

     (*) Her er det laget en egen liste over bruer og strekninger som representerer de største flaskehalsene. Listen ligger som vedlegg til planen.

     
     

     Tiltak 3: Videre utbygging av IKT

     Arbeide aktivt for tilrettelegging for tilgang til digital kommunikasjon (fibernett og mobilnett) i hele kommunen og tilgang til trådløst nettverk over hele sentrumsområdet på Brokelandsheia og for de bedrifter som ønsker det.

     Ansvar: IKT-næringen og politisk og administrativ ledelse i kommunen Fremdrift: I løpet av planperioden

     Budsjett/finansiering: Næringen og kommunen

     
     

     

     Tiltak 4: Kollektivtransport

     Arbeide aktivt for å utvide antall togstopp på Gjerstad stasjon og for et bedre kollektivtransport-tilbud både eksternt og internt i kommunen.

     Ansvar: Politisk og administrativ ledelse i kommunen Fremdrift: Kontinuerlig

     Budsjett/finansiering: NSB og Aust-Agder fylkeskommune

     
     

     Tiltak 5: Beredskapslinje for strøm

     Arbeide for strømforsyning til det planlagte hyttefeltet på Skorva og skytebanene på Solemfetane samt en egen beredskapslinje for fra Felle-grenda til Egddalen.

     Ansvar: Statskog, Agder Energi, politisk og administrativ ledelse i kommunen Fremdrift: Kontinuerlig

     Budsjett/finansiering: Agder Energi og Statskog

     
     

  2. : Delmål 2 – kompetanseutvikling

     
     

     Hovedutfordringen for Gjerstad er å utvikle og øke egen kompetanse og å tiltrekke kompetanse utenfra.

     
     

     

     Vår ref: 2010/177 Strategisk næringsplan 2010 - 2013 Side 11 av 15

     Tiltak 1: Kompetanseoppbygging i eksisterende bedrifter

     Bidra til kompetanseoppbygging slik at bedriftene blir mest mulig konkurransedyktige. Ansvar: Bedriftene, kommunen, Aust-Agder fylkeskommune, VÅG-midlene

     Fremdrift: Kontinuerlig

     Budsjett/finansiering: Bedriftene selv, VÅG-midlene, regionalt næringsfond

     
     

     Tiltak 2: Styrking av samarbeidet mellom skole og næringsliv

     Bidra aktivt til at det knyttes bedre kontakt og tettere bånd mellom skole og næringsliv i forbindelse med omskolering og nyrekruttering og særlig med tanke på lærlingeplasser.

     Ansvar: Kommunen, næringslivet og skolen Fremdrift: Kontinuerlig

     Budsjett/finansiering: Kommunebudsjettet, fylkeskommunen

     
     

     Tiltak 3: Øke attraktiviteten for kompetansekrevende bedrifter og kvinnearbeidsplasser

     Arbeide aktivt for å tiltrekke bedrifter med behov høyt utdannet personell og stimulere til flere arbeidsplasser for kvinner.

     Ansvar: Kommunens politiske og administrative ledelse Fremdrift: Kontinuerlig

     Budsjett/finansiering: Kommunen

     
     

  3. : Delmål 3 – regionale tiltak

     
     

     

     Kjøttdisken i Eurospar på Brokelandsheia ble ”norgesberømt” på kort tid.

     
     

     Økt regionalt samarbeid er et prioritert område for politikere og administrasjon i planperioden.

     
     

     Tiltak 1: Regionalt næringsfond og VÅG-midlene

     Arbeide for å enda bedre utnyttelse av tilskuddsmulighetene som ligger i regelverket til Regionalt næringsfond og aktiv bruk av VÅG-midlene.

     Ansvar: Kommunen og næringsfondet Fremdrift: Kontinuerlig

     Budsjett/finansiering: Regionalt næringsfond og VÅG-midlene

     
     

     Tiltak 2: Samarbeid i jern- og metall-bransjen

     Arbeide aktivt for å stimulere til økt samarbeid og mellom- og utnytting av klyngefordelene i jern- og metallbearbeidende bedrifter i østregionen som til sammen årlig omsetter for over 1 mrd. kroner.

     Ansvar: Kommunen og næringen Fremdrift: Kontinuerlig Budsjett/finansiering: Næringen selv

     
     

     

     Tiltak 3: Samarbeid i Østre Agder

     Bidra til å utvikle samarbeidet i Østre Agder på områder der dette er mer tjenlig enn samarbeid i østregionen.

     Arbeide for å etablere en inngangsportal til Sørlandet på Brokelandsheia og andre utkanter i Aust- og Vest- Agder.

     Ansvar: Kommunene i Østre Agder, Agderrådet og ”grensekommunene”

     Fremdrift: Kontinuerlig

     Budsjett/finansiering: Kommunene, Aust-Agder fylkeskommune og fylkesmannen

     
     

     
     

     

     Vår ref: 2010/177 Strategisk næringsplan 2010 - 2013 Side 12 av 15

     Tiltak 4: Samarbeid med Kragerø, Drangedal og Nissedal i utmarkssaker

     Samarbeide om utviklingsprosjekt i skogsområdene mellom kommunene ved tilrettelegging for turisme og friluftsliv.

     Ansvar: Kommunene og grunneiere Fremdrift: Kontinuerlig

     Budsjett/finansiering: Kommunene, grunneiere og offentlige tilskudd

     
     

     

  4. : Delmål 4 – fysisk tilrettelegging

     
     

     Fysisk tilrettelegging for utvikling av det eksisterende næringsliv og for nyetableringer er en av de viktigste rammebetingelser det offentlige kan påvirke. I tillegg kommer tilrettelegging slik at de som bor og arbeider i kommunen opplever god livskvalitet.

     
     

     Tiltak 1: Næringstomter på Brokelandsheia

     Arbeide for til enhver tid å ligge i forkant med ledige byggeklart og attraktivt næringsareal.

     Ansvar: Kommunen Fremdrift: Kontinuerlig

     Budsjett/finansiering: Kommunen

     
     

     Trebearbeiding har med flere mindre bedrifter blitt en viktig nisjenæring i Gjerstad.

     
     

     Tiltak 2: Attraktive boligtomter

     Medvirke til at det blir planlagt attraktive boligtomter og til enhver tid ha ledige byggeklare boligtomter og forhåndsgodkjente boligområder i alle deler av kommunen.

     Ansvar: Kommunen og berørte grunneiere Fremdrift: Kontinuerlig

     Budsjett/finansiering: Kommunen og berørte grunneiere

     
     

     

     Tiltak 3: Godt kultur- og friluftstilbud og gode barnehage- og skole/SFO- tilbud

     Arbeide aktivt for å opprettholde et best mulig tilbud på disse områdene. Ansvar: Kommunen, kulturskolen, lag og foreninger

     Fremdrift: Kontinuerlig

     Budsjett/finansiering: Kommunen, kulturskolen og lag og foreninger

     
     

  5. : Delmål 5 – næringssatsinger

     
     

     Næringssatsingen har som mål å styrke og videreutvikle de næringer der vi er sterke og i tillegg tiltrekke nyetableringer.

     
     

     Tiltak 1: Videreutvikle de næringer der vi er sterke

     Stimulere til innovasjon, nyutvikling og knopskyting ved offensiv tilrettelegging for disse næringene gjennom arealtilrettelegging og god kommunikasjon.

     Ansvar: Næringen og kommunen Fremdrift: Kontinuerlig

     Budsjett/finansiering: Kommunen, næringen selv, Regionalt næringsfond og VÅG-midlene

     
     

     Tiltak 2: Etablere utleiekontor/etablererkontor i eksisterende bedrift på Brokelandsheia

     Arbeide for å få etablert et eget kontor i en eksisterende bedrift med egnet utstyr der nyetablerere og andre kan benytte i en overgangsfase.

     Ansvar: Kommunen og bedriftene Fremdrift: I løpet av planperioden

     
     

     

     Vår ref: 2010/177 Strategisk næringsplan 2010 - 2013 Side 13 av 15

     Budsjett/finansiering: Kommunen og den aktuelle bedrift

     
     

  6. : Delmål 6 – profilering/markedsføring

     
     

     Bygge Gjerstad som merkevare og markedsføre Gjerstad som en god bostedskommune, en kommune som er i vekst og utvikling og der det er lett å etablere bedrifter.

     
     

     Tiltak 1: Markedsføring av kommunen på internett og i andre medier

     Aktivt bruk av kommunens hjemmeside på internett og andre aktuelle og relevant nettsteder til aktiv informasjon om kommunen og Brokelandsheia.

     Ansvar: Kommunen og næringslivet Fremdrift: Kontinuerlig Budsjett/finansiering: Kommunen

     
     

     

     
     

     Tiltak 2: Fullføre prosjektet ”Utflytta gjersdølinger”

     For kommunen og næringslivet er det viktig at utflyttet Gjerstad-ungdom flytter tilbake og bidrar med fagkunnskap og kunnskap og erfaringer fra andre områder i landet. Dette vil skape en bredere grobunn for videreutvikling av næringslivet og bo- og levegrunnlaget i kommunen.

     Ansvar: Kommunen

     Fremdrift: I løpet av planperioden Budsjett/finansiering: Kommunen

     
     

     Tiltak 3: Etablere landemerke på Brokelandsheia

     Et eget landemerke, for eksempel en større ”Sørlandsportal”, som blikkfang og symbol som vil bli husket av veifarende (jfr 6.3 tiltak 3)

     Ansvar: Kommunen, Øst i Agder og Agderrådet Fremdrift: I løpet av planperioden

     Budsjett/finansiering: Kommunen, Aust-Agder fylkeskommune, næringslivet

     
     

     

     Vår ref: 2010/177 Strategisk næringsplan 2010 - 2013 Side 14 av 15

     Vedlegg til strategisk næringsplan

     
     

     LISTE OVER OFFENTLIGE VEIER SOM ER FLASKEHALSER FOR SKOGBRUKET

     
     

     Skogbruket i kommunen er en av de største brukerne av offentlige veier i forhold til transport av last. I den nyeste forskriften er det lov til å kjøre med 10 tonn akseltrykk på normalt gode veier slik det også har vært før. Total vekt er imidlertid økt fra 50 til 56 tonn (problem med broer) og tilhengeren er økt fra 18,75 meter til 22 meter (problem i kurvatur). Dette innebærer at det nå er flere veger hvor en ikke kan kjøre med fulle lass lenger.

     
     

     Når tømmerbiler ikke kan kjøre med fulle lass må de kjøre inn med bilen uten henger først, for så å fylle over på hengeren, før de igjen må inn og fylle bilen, koble på hengeren og så kjøre. Dette kalles kipping, og skogeier må betale et kippetillegg på ca 25kr/m3.

     
     

     De mest prekære utfordringene ligger på de veiene hvor en risikerer at tømmerbilene ikke vil kjøre med det nye materiellet som nå er blitt vanlig etter forskriftsendringen.

     
     

     Veier som er så dårlige at en risikerer/har full stans i tømmertransporten

     
     

     Navn	Hovedproblem	Kostnad for skogbruket*	Kostnad tiltak (Veiledende)
     78 Nedre Eikeland (Fylkesveg)	8 tonn og maks 40 tonn bru	45 000 kr	1,2 mill
     Kvernvegen – Hegdebråte (kom veg)	Kurvatur (akseltrykk 8 tonn)	45 000 kr	150 000 min 400 000 (10 t)
     73 Krossen-Ausland (Fylkesveg)	Høydebegrensning	36 000 kr**	1-5 millioner

     
     

     *Kostnadene for skogbruket er regnet ut ved at det er beregnet et mulig årlig hogstkvantum innen hvert område, som gir en kostnad når en ganger dette med kippetillegget på 25 kr/m3.

     ** På denne veien kommer ingen tømmerbiler inn. Tapet for skogbruket er derfor angitt som årlig hogstkvantum ganget med forventet netto til skogeier.

     
     

     Fv 78 er prioritert på topp, siden en ulykke i forbindelse med broa anses som alvorlig. På den kommunale vegen til Hegdebråte har tømmerbilene klart å komme frem, men marginene er så små at det ikke er tilrådelig å la dette fortsette.

     
     

     Vi har flere kommunale veier som er klassifisert til 8 tonn akseltrykk på grunn av at veiene har for dårlig oppbygning. Ved fornuftig bruk når det er tele i bakken er det imidlertid uproblematisk å ha kjøre på disse veiene med 10 tonn.

     
     

     Kommunale veier med 8 tonn akseltrykk

     
     

     Navn	Kostnad hvis en måtte betale kippetillegg	Kostnad tiltak
     11-28 Mykland - Vestøl	100 000 kr	400 000 til kryss Kleivannsvegen 1 mill til Vestøl
     11-21 Presteveien	80 000 kr	5 mill

     
     

     På Vestølveien har det de siste årene blitt oppjustert noen svake partier. Når det gjelder denne veien, er det et parti ved Myklandstjenna som må steinsettes for å kunne kjøre alt tømmeret som ligger til Kleivvannsvegen forsvarlig. Dette utgjør ca 50 % av tømmervolumet.

     Nesten hele Presteveien har så dårlig oppbygning at den må skiftes ut for å tåle 10 tonn.

     
     

     
     

     

     Vår ref: 2010/177 Strategisk næringsplan 2010 - 2013 Side 15 av 15

     

     Gjerstad kommune

     Enhet for samfunn og teknikk

     Saksfremlegg

     
     

     Dato:	08.03.2010	Rolf Pihlstrøm
     Arkivref:	2009/1572-11 / 033	37 11 97 22 rolf.pihlstrom@gjerstad.kommune.no

     
     

     Saksnr	Utvalg	Møtedato
     10/27	Kommunestyret	25.03.2010

     
     

     

     Navnekonkurranse for "ny-skolen" - innstilling fra utsmykkingskomiteen

     
     

     Rådmannens innstilling:

     Kommunestyret slutter seg til utsmykkingskomiteens enstemmige innstilling om at den nye ungdomsskolen på Sunde skal hete Abel ungdomsskol

     e.

     
     

     Saksdokumenter:

     Kommunestyreprotokoll fra møte 22.10.2009

     
     

     Saksopplysninger:

     Kommunestyret vedtok følgende under eventuelt i møtet 22.10.2009:

     
     

     ”- Ordføreren foreslår at kommunen arrangerer en navnekonkurranse for den nye ungdomsskolen, og foreslår at utsmykkingskomiteen for Sunde skole får mandat til å lyse ut en navnekonkurranse. Ordføreren ber kommunestyret votere over forslaget.”

     
     

     Forslaget ble vedtatt mot 8 stemmer.

     
     

     Utsmykkingskomiteen, som består av Ragnhild Løvdal Kveim (leder), Kai Ove Sandåker og Knut Hagelia, sørget for utlysing av navnekonkurransen i form av en annonse i Aust-Agder Blad, pressemelding samme sted samt på kommunens nettside og på www.gjerstad.org.

     Fristen for å komme med forslag ble satt til 1. februar 2010.

     
     

     Da fristen var utløpt, hadde det kommet inn navneforslag fra 10 personer. Forslagene fordelte seg slik:

     
     

     Gjerstad ungdomskole (4 forslag) Visedal ungdomskole (3 forslag)

     Niels Henrik Abel ungdomskole (2 forslag) Sunde skole (2 forslag)

     Sunde ungdomskole (1)

     Magnhild Hagelia ungdomskole (1) Visedal skole (1)

     Gjerstad ungdomskole - Niels Henrik Abels minne (1) Abel-skolen (1)

     Niels Henrik Abel skole (1) Abels skole (1)

     Abel ungdomsskole (1)

     
     

     Av disse forslagene har utsmykkingskomiteen samlet seg om å anbefale Niels Henrik Abel skole overfor kommunestyret.

     
     

     Rådmannens vurdering/merknader:

     Rådmannen har ingen øvrige merknader i saken.

     

     Gjerstad kommune

     Dato:	24.02.2010	Espen Grimsland
     Arkivref:	2006/1351-7 / 033	37 11 97 36 espen.grimsland@gjerstad.kommune.no

     Dato:	24.02.2010	Espen Grimsland
     Arkivref:	2006/1351-7 / 033	37 11 97 36 espen.grimsland@gjerstad.kommune.no

     Administrasjonsenheten

     
     

     

     Saksnr	Utvalg	Møtedato
     10/28	Kommunestyret	25.03.2010

     Saksnr	Utvalg	Møtedato
     10/28	Kommunestyret	25.03.2010

     Sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalget

     Saksfremlegg

     
     

     Rådmannens innstilling:

     Avtale om sekretariatsfunksjon mellom fylkesrevisjonen i Aust-Agder og Gjerstad kommune forlenges. Avtalen løper frem til 31.12.2011 med ett års gjensidig oppsigelsesfrist.

     
     

     Saksdokumenter:

     Notat fra Arendal Revisjonsdistrikt IKS datert 24.09.2009.

     
     

     Saksopplysninger:

     Kontrollutvalget fattet i møte 25.11.2009 slikt enstemmig vedtak:

     
     

     ”Kontrollutvalget anbefaler at avtalen mellom fylkesrevisjonen i Aust-Agder og Gjerstad kommune forlenges. Avtalen løper fram til 31.12.2011 med ett års gjensidig oppsigelsesfrist.”

     
     

     Rådmannens vurdering/merknader:

     Rådmannen opplever den eksisterende ordningen som hensiktsmessig, og innstiller følgelig på å videreføre denne.

     Arendal Revisjonsdistrikt IKS

     Arendal-Birkenes-Froland-Gjerstad-Grimstad-Lillesand-Risør-Tvedestrand-Vegårshei-Åmli

     
     

     Til kontrollutvalgene

     
     

     SEKRETARIATSFUNKSJONEN FOR KONTROLLUTVALGENE - EVALUERING AV DAGENS ORDNING OG ANBEFALING OM FORLENGELSE AVA VTALER

     
     

     Som en konsekvens av endringene i kommuneloven og forskrifter for revisjon og kontrollutvalg av 01.07.04, ble det i 2005 etablert en sekretariatsordning innenfor regelverket som innebærer at kontrollutvalgene i de..10 kommuner som revideres av Arendal Revisjonsdistrikt IKS inngikk avtaler·om kjøp av sekretærtjenesten av fylkesrevisjonen i Aust-Agder og Kristiansand Revisjonsdistrikt II<.S. Disse avtalene er videreført ut 2009.

     Tilsvarende avtaler ble fremforhandlet i deler av Vest-Agder (fylkeskommunen og 4 kommuner). Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner og 2 kommuner i Vest-Agder kjøper tjenesten av oss.

     
     

     Setesdal-kommunene valgte tidlig å slutte seg til det etablerte sekretariatet for kontrollutvalg som betjener kommunen vest i Vest-Agder, og som de har et visst fellesskap med. Til nå har verken Vest-Agder fylkeskommune eller kommunene Kristiansand, Vennesla, Søgne og Songdalen funnet det naturlig å gå inn i dette samarbeidet.

     
     

     Sekretariatsordningen hos oss ble i sin tid etablert som en midlertidig løsning i påvente av en mer permanent organisering. Forutsetningen var imidlertid at denne løsningen tilfredsstiller lovkravene, og at kontrollutvalgene skulle få tilstrekkelig og kompetent sekretærbistand. Fra kontrollutvalgenes side har det hele tiden vært en målsetting om at tjenestens innhold skulle tilsvare tidligere "normalaktivitet" og således ikke føre til økte utgifter for kommunene.

     Kommunene fikk ved etableringen overført midler fra distriktsrevisjonens budsjett tilsvarende dette, mens økt aktivitet som følge av flere møter, mer saksutredning for sekretærene og større deltakelse på kurs for kontrollutvalgets medlemmer vil medføre merutgifter for kommunene. Denne evt. aktivitetsøkning ligger utenfor revisjonens ansvarsområde, og må styres av kontrollutvalget selv. Av tilbakemeldinger vi har fått fra kontrollutvalgenes sekretærer, synes det som om intensjonen om "normalaktivitet" i hovedsak er fulgt, og at kommunene rent unntaksvis har måttet overføre mer midler til kontrollutvalgene- som følge av økt aktivitet.

     
     

     Revisjonsenhetens syn er at ordningen har fungert tilfredsstillende for alle parter. Revisjonsenheter i Aust-Agder har siden etableringen av dagens ordning vurdert alternative organisasjonsformer - f.eks. eget selskap for sekretariatet (interkommunale samarbeidsformer). Vi har også avventet resultatet av utredninger om ny regiondannelse på Sørlandet, uten at dette har medført noen reelle avklaringer. Det var forventet at spørsmålet om større region var blitt behandlet i perioden 2006 - 2009, og at resultatet kunne legges til grunn ved vurdering av sekretariatsløsninger.

     
     

     1

     For vår del er det vært naturlig å se på alternative løsninger for kommuner revidert av Arendal Revisjonsdistrikt IK.S og Aust-Agder fylkeskommune. Siden sekretariatsløsningen i vårt område også omfatter Kristiansand Revisjonsdistrikt IKS og fylkesrevisjonen i Vest-Agder, er også disse enhetene konsultert, og slutter seg til våre vurderinger. Aktuelle fremtidige løsninger kan være å danne eget selskap, ansette egen sekretær, kjøpe tjenesten eksternt, slutte seg til etablerte selskaper i Telemark eller Vest-Agder eller fortsette dagens ordning.

     Forarbeidet til valg av løsning er omstendelige og formelle prosesser, som.krever omfattende forarbeid og saksbehandling. Vi har internt i revisjonsenhetenedrøftet dette, og vår konklusjonen er at det anses lite fonnålstjenlig nå å sette i gang en prosess i kommuner og fylkeskommuner for å etablere en pennanent ordning fra.og med O1.01.2010, blant annet fordi en evt. regiondannelse vil påvirke dette arbeidet. Når regionspørsmålet er avklart, vil det være rett tidspunkt også å se på alternative sekretariatsløsninger.

     
     

     • Det er gitt klare signaler fra våre kommuner/fylkeskommunen om å tilrettelegge en så rasjonell og ubyråkratisk sekretariatsordning som mulig innenfor gjeldende regelverk. Sammenlignet med andre løsninger, er dagens ordning uten tvil er den rimeligste løsning for kommunene/fylkeskommunene. Med den anstrengte kommuneøkonomien som p.t. råder, synes også dette å måtte tillegges vekt. Dersom kontrollutvalget ellers er tilfreds med måten utvalget betjenes, bør dagens ordning kunne prolongeres.

     
     

     Med bakgrunn i dette, og i påvente av en større klarhet i fremtidige regioner, anbefales det at kommunene/fylkeskommunene forlenger avtalene som regulerer dagens sekretariatsordning med to år, det vil si ut 2011. Vi forventer at det i fellesskap mellom kontrollutvalg, sekretariat og revisjon vil bli utredet hvordan sekretariatsordningen kan løses for fremtiden - til beste for våre kommuner/fylkeskommuner.

     
     

     /tu: tt2

     Knut-Thore Lars; \_

     revisjonssjef

     
     

     2

     

     Gjerstad kommune

     Dato:	10.03.2010	Kai Høgbråt
     Arkivref:	2010/436-2 / 004	37 11 97 50 kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no

     Dato:	10.03.2010	Kai Høgbråt
     Arkivref:	2010/436-2 / 004	37 11 97 50 kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no

     Administrasjonsenheten

     
     

     

     Saksnr	Utvalg	Møtedato
     10/29	Kommunestyret	25.03.2010

     Saksnr	Utvalg	Møtedato
     10/29	Kommunestyret	25.03.2010

     Årsmelding for kontrollutvalget for 2009 Rådmannens innstilling:

     Kommunestyret tar årsmeldingen til orientering.

     
     

     Saksdokumenter:

     Ekspedisjon fra kontrollutvalget med årsmelding (følger vedlagt).

     Saksfremlegg

     
     

     
     

     Saksopplysninger:

     Ihht. utfyllende reglement for kontrollutvalget, senest endret av kommunestyret den 16.12.04 heter det blant annet at utvalget skal legge fram årsrapport til kommunestyret om egen virksomhet til orientering.

     Kontrollutvalget har i sitt møte den 3.3.då. behandlet egen årsmelding, og fattet slikt enstemmige vedtak i sak 04:

     
     

     "Årsmelding for kontrollutvalget i Gjerstad kommune for 2009 oversendes kommunestyret til orientering."

     Rådmannens vurdering/merknader:

     Rådmannen anbefaler kommunestyret å ta årsmeldingen til orientering.

     

     

     

     
     

     GJERSTAD KOMMUNE

     KONTROLLUTVALGET

     
     

     ÅRSMELDING FOR 2009

     
     

     1

     

     
     

     

     GJERSTAD KOMMUNE

     KONTROLLUTVALGET

     
     

     ÅRSMELDING FRA KONTROLLUTVALGET FOR 2009

     
     

     

     1. Innlednin2

  
  

  Kontrollutvalget skal årlig legge frem rapport for kommunestyret om virksomheten. Kontrollutvalget avgir med dette årsmelding for 2009. Denne skal gi et bilde av utvalgets formelle rolle, instruks, forholdet til revisjonen og de viktigste saker som er behandlet i året med vurdering.

  
  

  Kontrollutvalget skal årlig legge frem rapport for kommunestyret om virksomheten. Kontrollutvalget avgir med dette årsmelding for 2009. Denne skal gi et bilde av utvalgets formelle rolle, instruks, forholdet til revisjonen og de viktigste saker som er behandlet i året med vurdering.

  
  

  
  

  Medlemmer: Else Uyar, leder Anders Lunden, nestleder Jan Fred Pedersen

  KRF AP FRP

  Varamedlemmer: l. Gjeruld Lunden

  V H AP

  1. Brede Gustavson

  2. AlfFjeldstad

  
  

  

  1. Kontrollutval2ets formelle stillin2

     
     

     Etter Kommuneloven er kommunestyret pålagt å opprette et eget kontrollutvalg som skal forestå det løpende tilsyn og kontroll med den kommunale forvaltning og de folkevalgte organ som kommunestyret har opprettet. Tilsynet og kontrollen skjer på vegne av kommunestyret. Regler for valg av medlemmer til kontrollutvalget er fastsatt i egen forskrift. Det er strenge begrensninger i hvem som er valgbare til utvalget.

     
     

     Etter Kommuneloven er kommunestyret pålagt å opprette et eget kontrollutvalg som skal forestå det løpende tilsyn og kontroll med den kommunale forvaltning og de folkevalgte organ som kommunestyret har opprettet. Tilsynet og kontrollen skjer på vegne av kommunestyret. Regler for valg av medlemmer til kontrollutvalget er fastsatt i egen forskrift. Det er strenge begrensninger i hvem som er valgbare til utvalget.

     
     

     

  2. Intern og ekstern kontroll

     
     

     Fra og med 01.07.04 ble kommunelovens bestemmelser om kontrollutvalg noe endret, og det ble gitt ny forskrift for kontrollutvalget med virkning fra samme dato. Forskriften er gitt i medhold av kommuneloven og er bindende. I forskriften er det tatt inn utførlige regler om saksbehandlingen i utvalget. Gjerstad kommunestyre har i tillegg vedtatt egne utfyllende regler for kontrollutvalget.

     Etter kommuneloven er ansvaret for internkontrollen tillagt kommunen selv. Dette omfatter både kontroll med forvaltning av kommunens midler, legalitetskontroll og saksbehandlingsrutiner. Denne internkontrollen utøves delvis av administrasjonen eller av kontrollutvalget på vegne av kommunestyret.

     
     

     Revisjonen skal se etter at den revisjonspliktige har ordnet den økonomiske internkontrollen på en betryggende måte og med forsvarlig kontroll.

     Fylkesmannens eksternkontroll omfatter kommunens økonomiplaner/forvaltning og behandling av lovlighetsklager. Fylkesmannen kan dessuten på eget initiativ ta opp saker han blir kjent med.

     
     

     Fra og med 01.07.04 ble kommunelovens bestemmelser om kontrollutvalg noe endret, og det ble gitt ny forskrift for kontrollutvalget med virkning fra samme dato. Forskriften er gitt i medhold av kommuneloven og er bindende. I forskriften er det tatt inn utførlige regler om saksbehandlingen i utvalget. Gjerstad kommunestyre har i tillegg vedtatt egne utfyllende regler for kontrollutvalget.

     Etter kommuneloven er ansvaret for internkontrollen tillagt kommunen selv. Dette omfatter både kontroll med forvaltning av kommunens midler, legalitetskontroll og saksbehandlingsrutiner. Denne internkontrollen utøves delvis av administrasjonen eller av kontrollutvalget på vegne av kommunestyret.

     
     

     Revisjonen skal se etter at den revisjonspliktige har ordnet den økonomiske internkontrollen på en betryggende måte og med forsvarlig kontroll.

     Fylkesmannens eksternkontroll omfatter kommunens økonomiplaner/forvaltning og behandling av lovlighetsklager. Fylkesmannen kan dessuten på eget initiativ ta opp saker han blir kjent med.

     
     

     2

     
     

     
     

     

     

     

     

  3. Kontrollutval2ets forhold til revisfonen 02 sekretariatet

     
     

     Utvalget skal føre tilsyn med og holde seg orientert om revisjonens arbeid. Kontrollutvalget er med og prioriterer de oppgaver (herunder forvaltningsrevisjonsoppgaver og selskapskontroll) som revisjonen skal utføre i løpet av året. Samspillet med revisjonen har vært viktig. Forholdet mellom kontrollutvalget og revisjonen er godt, og utvalget har fått tilgang på de opplysninger som det har vært behov for.

     Fra og med O1.01.05 har sekretærhjelp og saksforberedelse til kontrollutvalget vært kjøpt fra Aust­ Agder fylkesrevisjon. Dette har sammenheng med at forskrift for kontrollutvalg ble endret, med den følge at kommunens utøvende revisor ikke lenger kunne være sekretær for utvalget. Den praktiske løsningen som er valgt for Gjerstad, har fungert tilfredsstillende også i 2009.

     Normalt vil kontrollutvalget få saker fremmet av revisjonen og sekretariat, men utvalget kan også ta opp saker av eget initiativ eller etter anmodning/pålegg fra kommunestyret.

     
     

     Utvalget skal føre tilsyn med og holde seg orientert om revisjonens arbeid. Kontrollutvalget er med og prioriterer de oppgaver (herunder forvaltningsrevisjonsoppgaver og selskapskontroll) som revisjonen skal utføre i løpet av året. Samspillet med revisjonen har vært viktig. Forholdet mellom kontrollutvalget og revisjonen er godt, og utvalget har fått tilgang på de opplysninger som det har vært behov for.

     Fra og med O1.01.05 har sekretærhjelp og saksforberedelse til kontrollutvalget vært kjøpt fra Aust­ Agder fylkesrevisjon. Dette har sammenheng med at forskrift for kontrollutvalg ble endret, med den følge at kommunens utøvende revisor ikke lenger kunne være sekretær for utvalget. Den praktiske løsningen som er valgt for Gjerstad, har fungert tilfredsstillende også i 2009.

     Normalt vil kontrollutvalget få saker fremmet av revisjonen og sekretariat, men utvalget kan også ta opp saker av eget initiativ eller etter anmodning/pålegg fra kommunestyret.

     
     

  4. Kontrollutval2ets arbeid 02 oversikt over behandlede opp2aver

     
     

     I 2009 har kontrollutvalget hatt 4 møter og behandlet 21 saker.

     I pkt 7 gis en oversikt over de oppgaver som var planlagt utført i 2009 og hvilke oppgaver som er overført til nytt år.

     I pkt 8 gis det en nærmere kommentar til de enkelte oppgaver.

     I pkt. 9 og 10 gis en skjematisk oversikt over hhv. gjennomførte forvaltningsrevisjonsprosjekter og selskapskontroller.

     Pkt 11 viser en oversikt med kommentarer over oppgaver som utvalget har behandlet som ikke sto på den prioriterte listen i årsplanen. Dette er faste årlige oppgaver samt nye oppgaver som utvalget har tatt opp i løpet av året.

     
     

     I 2009 har kontrollutvalget hatt 4 møter og behandlet 21 saker.

     I pkt 7 gis en oversikt over de oppgaver som var planlagt utført i 2009 og hvilke oppgaver som er overført til nytt år.

     I pkt 8 gis det en nærmere kommentar til de enkelte oppgaver.

     I pkt. 9 og 10 gis en skjematisk oversikt over hhv. gjennomførte forvaltningsrevisjonsprosjekter og selskapskontroller.

     Pkt 11 viser en oversikt med kommentarer over oppgaver som utvalget har behandlet som ikke sto på den prioriterte listen i årsplanen. Dette er faste årlige oppgaver samt nye oppgaver som utvalget har tatt opp i løpet av året.

     
     

     
     

  5. Oversikt over status for planla2te oool!aver

     
     

     I vedtatt plan for år 2009 ble en rekke oppgaver prioritert i samarbeid med revisjonen. Noen saker er blitt videreført fra tidligere år. Følgende saker sto oppført på årsplanen for 2009:

     • IKT - sikkerhet og sårbarhet

     • Likvidområdet

     • NAV

     • Store utbyggingsprosjekt

       
       

       Følgende oppgave er påbegynt i 2009, men ikke ferdigstilt:

     • IKT - sikkerhet og sårbarhet

     • Likviditetsområdet

     
     

     Oppgavene videreføres i 2010 og står på kontrollutvalgets årsplan for 2010.

     
     

     I vedtatt plan for år 2009 ble en rekke oppgaver prioritert i samarbeid med revisjonen. Noen saker er blitt videreført fra tidligere år. Følgende saker sto oppført på årsplanen for 2009:

     • IKT - sikkerhet og sårbarhet

     • Likvidområdet

     • NAV

     • Store utbyggingsprosjekt

       
       

       Følgende oppgave er påbegynt i 2009, men ikke ferdigstilt:

     • IKT - sikkerhet og sårbarhet

     • Likviditetsområdet

     
     

     Oppgavene videreføres i 2010 og står på kontrollutvalgets årsplan for 2010.

     
     

  6. Merknader til de behandlede saker

     
     

     Ingen forvaltningsrevisjonsprosjekter er kommet til sluttbehandling i 2009. Se for øvrig pkt nr 9.

     
     

     Ingen forvaltningsrevisjonsprosjekter er kommet til sluttbehandling i 2009. Se for øvrig pkt nr 9.

     
     

     3

     

     
     

     Prosjekt	KU - behandlet	KU -vedtak	Kommentarer
     Likvidområdet	Årsplan 2009	Sak: 21/08	Prosjektet forventes ferdig i februar 2010.
     IKT-sikkerhet og	Prosjektplan	Vedtak:
     sårbarhet	behandlet i KU	Kontrolutvalget tar prosjektplan	Prosjektet forventes sluttført i
     	15.04.09- sak	for IKT-sikkerhet og sårbarhet i	løpet av 1. halvår 2010.
     	10/09.	Gjerstad kommune datert
     		30.04.09 til orientering.
     Store investeringsprosiekter			Overføres til 2010.
     NAV			Overføres til 2010

     Prosjekt	KU - behandlet	KU -vedtak	Kommentarer
     Likvidområdet	Årsplan 2009	Sak: 21/08	Prosjektet forventes ferdig i februar 2010.
     IKT-sikkerhet og	Prosjektplan	Vedtak:
     sårbarhet	behandlet i KU	Kontrolutvalget tar prosjektplan	Prosjektet forventes sluttført i
     	15.04.09- sak	for IKT-sikkerhet og sårbarhet i	løpet av 1. halvår 2010.
     	10/09.	Gjerstad kommune datert
     		30.04.09 til orientering.
     Store investeringsprosiekter			Overføres til 2010.
     NAV			Overføres til 2010

  7. Sk•'.1emaf1ks overs1'kt

     
     

     

     over orvaItnm2srev1s.1onspros.1'ke ter

     
     

     

  8. Skjematisk oversikt over 2.1ennomførte selskapskontroller 2006-2009 - fase 1

     Selskap	KU - behandl KU - vedtak		Kommentarer
     Lisand Industrier AS Ny utvidet selskapskontroll (fase 2) blir behandlet i KU i mars 2010.	Behandlet i KU 26.04.06, sak 09/06	Rapporten tatt til etterretning og oversendt kommunestyret til orientering. Kontrollutvalget ber om å bli forelagt en egen sak når kommunen har etablert nye rutiner m.h.t. rapportering m.v. i forhold til selskapet.	Rapporten konkluderer med at Gjerstad kommunes forvaltning av sin eierinteresse i selskapet synes å fungere tilfredsstillende iht. kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Men en har registrert enkelte mangler mht formalisert rapportering. Rapporten utdelt kommunestyret til orientering 19.10.06
     Risør- og Tvedestrand	Behandlet i KU 29.11.06, sak 23/06	Rapporten tatt til etterretning og oversendt kommunestyret til orientering. Kontrollutvalget ber om å bli forelagt en egen sak når kommunen har etablert nye rutiner m.h.t. rapportering m.v. i forhold til selskapet.	Rapporten konkluderer med at Gjerstad kommunes forvaltning av sin eierinteresse i selskapet synes å fungere tilfredsstillende iht kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Det påpekes manglende rutiner for rapportering m.v. i forhold til selskapet. Rapporten utdelt kommunestyret til orientering 7.12.06
     Avfallsselskap AS
     Ny utvidet
     selskapskontroll (fase
     2) blir behandlet i KU
     i mars 2010.
     Aust-Agder Kultur­ historiske senter IKS	Behandlet i KU Rapport utarbeidet av Aust-Agder 12.09.07, sak fylkesrevisjon, datert august 2008, 16/07 om gjennomført selskapskontroll i Aust-Agder Kulturhistoriske senter tas til etterretning. Kontrollutvalget ber om at kommunen vurderer å etablere rutiner for opplæring av styremedlemmer samt rapporteringsrutiner til kommune­ styret. Rapporten oversendes kommunestyret til orientering.		Rapporten inneholder ingen vesentlige bemerkninger. Det fremgår av rapporten at forvaltningen av eierinteressene synes å fungere tilfredsstillende etter kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Det kommenteres muligheten for opplæring for de som opptrer på kommunens vegne i selskapet.
     Arendal Revisjonsdistrikt IKS	Behandlet i KU Rapport utarbeidet av Aust-Agder 06.12.07, sak fylkesrevisjon, datert oktober 2007, 20/07. om gjennomført selskapskontroll i Arendal Revisjonsdistrikt IKS tas til etterretning. Rapporten oversendes kommunestyret til orientering.		Rapporten inneholder ingen vesentlige bemerkninger. Det fremgår av rapporten at forvaltningen av eierinteressene synes å fungere tilfredsstillende etter kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Det anbefales å utarbeide instruks og opplæring for de som opptrer på kommunens

     
     

     4

     
     

     
     

     

     

     

     

     

     I vegne i selskapet.

  9. Oversikt over andre behandlede o aver

  
  

  I 2009 har kontrollutvalget behandlet en rekke saker utover de oppgavene som ble prioritert: Sak 02/09: Revisors vurdering av sin uavhengighet.

  " 03/09: Ifølge forskrift om revisjon§ 15 skal oppdragsansvarlig revisor minimum hvert år avgi en skriftlig egenvurdering av sin uavhengighet til

  kontrollutvalget. Slik egenerklæring er forelagt av oppdragsansvarlig regnskapsrevisor og forvaltningsrevisor og behandlet av kontrollutvalget.

  Sak 04/09: Årsmelding 2008 for kontrollutvalget.

  Kontrollutvalget har iht til reglementet skrevet årsmelding for sin virksomhet i 2008. Kommunestyret har tatt årsmeldingen til orientering.

  Sak 08/09: Årsregnskap for 2008 Gjerstad kommune

  Kontrollutvalget har iht vedtatt prosedyre behandlet årsregnskapet for Gjerstad kommune i 2008 og avgitt uttalelse til kommunestyret.

  Sak 09/09: Kontrollrapport 2008 vedr. skatteoppkreverfunksjonen - årsmelding fra skatteoppkreveren.

  Revisjon og kontroll av skatteregnskapet utøves av riksrevisjonen og skattefogden. Årsmeldingen for 2008 ble tatt til orientering.

  Sak 14/09: Budsjett for 2010 for den samlede kontrollvirksomhet

  Iht. § 18 forskrift for kontrollutvalget fremmet kontrollutvalget forslag til budsjett for den samlede kontrollvirksomhet til kommunestyret. Forslaget ble oversendt rådmannen den 1.10.09.

  Sak 18/09: Årsplan for 2010 for kontrollutvalget

  Kontrollutvalgets årsplan for 2010 ble sendt kommunestyret for behandling. Kommunestyret tok planen til etterretning i møte 28.01.2010.

  Sak 19/09 Sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalget etter 2009

  Kontrollutvalget anbefalte en videreføring av avtalen med fylkesrevisjonen i Aust-Agder for årene 2010 og 2011. Anbefalingen ble oversendt kommunen 26.11.09.

  
  

  Ordfører har ikke benyttet sin rett til å delta i kontrollutvalgets møter. Rådmann/økonomisjef har vært innkalt ved behov for å orientere om saker.

  
  

  1. Arbeidsfordelin2 i kontrollutval2et

     
     

     For perioden har kontrollutvalget opprettholdt den praksis at kontakten med politiske utvalg fordeles blant utvalgets medlemmer. Oppgaven omfatter oppfølging av vedtak, og forutsetter at innkalling, saksliste og protokoll etter møtene blir sendt til utvalgets medlemmer. Kontrollutvalgets leder har informert kommunestyret om utvalgets arbeid og lagt fram årsmeldinger og planer. Dokumentene og ansvar for oppfølging er fordelt slik:

     
     

     Kommunestyret Driftsstyret Administrasjonsutvalget

     : Alle medlemmer

     : Alle medlemmer

     : Leder

     
     

     
     

     5

     

     
     

  2. Konklusioner O!! avsluttende kommentarer

  
  

  Kontrollutvalgets årsmelding legges med dette frem for kommunestyret til orientering.

  Arsmeldingen gir kommunestyret grunnlag/or, ved å sammenligne årsplan og årsmeldingfor 2009, å følge med på om de av kommunestyret vedtatte oppgaver og målsettingfor kontrollutvalget er eller blir fulgt opp.

  
  

  Kontrollutvalgets årsmelding legges med dette frem for kommunestyret til orientering.

  Arsmeldingen gir kommunestyret grunnlag/or, ved å sammenligne årsplan og årsmeldingfor 2009, å følge med på om de av kommunestyret vedtatte oppgaver og målsettingfor kontrollutvalget er eller blir fulgt opp.

  
  

  Gjerstad, 3. mars 2010 Else Uyar (sign.) Leder

  
  

  6

  PS 10/30 Eventuelt:

  

  Gjerstad kommune Møteprotokoll

  
  

  Utvalg: Kommunestyret

  Møtested: kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 29.04.2010

  Tid: 18:30 – 21:15

  
  

  Faste medlemmer som møtte:

  Navn	Funksjon	Representerer
  Birger Westlund	Medlem	H
  Ånon Ausland	Medlem	V
  Brit Brendalsmo	Medlem	AP
  Kjell Trygve Grunnsvoll	Varaordfører	SP
  Jon Olav Gryting	Medlem	KRF
  Rune Hagestrand	Ordfører	H
  Ragnhild Løvdal Kveim	Medlem	H
  Samuel Arnt Larsen	Medlem	AP
  Kai Ove Sandåker	Medlem	V
  Arnhild Fone	Medlem	H
  Else Uyar	Medlem	KRF
  Kathrine Hagane	Medlem	AP
  Simen Andreas Aasbø	Medlem	AP
  Inger Haldis Løite	Medlem	AP
  Håkon Sundsli	Medlem	AP
  Kåre Dalane	Medlem	SP
  Elise Aasbø	Medlem	H

  Navn	Funksjon	Representerer
  Birger Westlund	Medlem	H
  Ånon Ausland	Medlem	V
  Brit Brendalsmo	Medlem	AP
  Kjell Trygve Grunnsvoll	Varaordfører	SP
  Jon Olav Gryting	Medlem	KRF
  Rune Hagestrand	Ordfører	H
  Ragnhild Løvdal Kveim	Medlem	H
  Samuel Arnt Larsen	Medlem	AP
  Kai Ove Sandåker	Medlem	V
  Arnhild Fone	Medlem	H
  Else Uyar	Medlem	KRF
  Kathrine Hagane	Medlem	AP
  Simen Andreas Aasbø	Medlem	AP
  Inger Haldis Løite	Medlem	AP
  Håkon Sundsli	Medlem	AP
  Kåre Dalane	Medlem	SP
  Elise Aasbø	Medlem	H

  

  
  

  Faste medlemmer som ikke møtte:

  Navn Funksjon Representerer

  

  Knut Hagelia MEDL AP

  Elisabeth Songe Gryting MEDL SP

  Gro Anita Gundersen MEDL FRP

  Knut Erik Ulltveit MEDL SP

  
  

  Varamedlemmer som møtte:

  

  Navn Møtte for Representerer Hans Martin Ulltveit Elisabeth Songe Gryting SP

  Senada Begic Knut Hagelia AP Tone Elisabeth Sølvberg Gro Anita Gundersen FRP

  
  

  Fra administrasjonen møtte:

  Navn Stilling

  

  Lars Lauvhjell rådmann

  Kai Høgbråt Utvalgssekretær

  Fylkesvaraordfører Oddvar Skaiaa møtte og orienterte om prosessen rundt evt. fylkessammenslåing.

  Det lykkes ikke å få tak i vararepresentant for Knut Erik Ulltveit. De voterendes antall er således 20.

  Det ble bestemt å behandle sak 10/39 etter sak 10/34 pga. innkalt vararepresentant. Protokollen beholder nummerering fra sakslista.

  Saksliste

  
  

  Saksnr Innhold

  

  PS 10/31 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

  PS 10/32 Referatsaker

  RS 10/20 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte

  RS 10/21 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

  RS 10/22 Kulturskolen øst i Agder: Årsmelding for 2009 (deles ut i møtet)

  RS 10/23 Utredning fra styringsgruppe om fylkessammenslåing (sendt pr. post til medlemmene)

  RS 10/24 Statskog: Årsrapport for 2009 (deles ut i møtet)

  PS 10/33 Årsmelding for 2009

  PS 10/34 Årsregnskap 2009

  PS 10/35 Selskapskontroll i Lisand Industrier AS

  PS 10/36 Selskapskontroll i RTA

  PS 10/37 Søknad om permisjon fra politiske verv - Elisabeth Songe Gryting PS 10/38 Oppnevning av politiske medlemmer til gruppe for å vurdere hvordan

  skolene kan samordne driften

  PS 10/39 Ordensreglement for Gjerstad og Fiane skoler Interpellasjon - folkemøte om befolkningutvikling

  PS 10/40 PS 10/41

  Eventuelt:

  Innkjøp av bærbare pc-er til Abel ungdomsskole

  
  

  PS 10/31 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Kommunestyret - 29.04.2010 - - Protokollen ble godkjent.

  
  

  PS 10/32 Referatsaker

  
  

  Saksprotokoll i Kommunestyret - 29.04.2010 - -

  
  

  Rådmannen orienterte om:

  
  

  • Arbeidsmarkedet i Gjerstad og østregionen. Det er opprettet et 3-årig prosjekt der både fylkeskommunen, nav og Gjerstad kommune deltar. Målet er å opprette nye

    arbeidsplasser og ta vare på eksisterende arbeidsplasser. Saken vil komme tilbake til politisk behandling senere.

    
    

  • Høring i forbindelse med evt. omstrukturering av politi- og lensmannsetaten. Denne vil komme til politisk behandling i kommunestyret i juni-møtet.

    
    

  • Kommunestyreverksted for bearbeiding av innspill fra folkemøtene om kommuneplan skulle vært i mai-møtet (dette møtet). Dette er ikke klart, og det vil bli et kommunestyreverksted den 20. mai.

  
  

  Referatsaker ble tatt til orientering.

  
  

  RS 10/20 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 10/21 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

  RS 10/22 Kulturskolen øst i Agder: Årsmelding for 2009 (deles ut i møtet)

  
  

  RS 10/23 Utredning fra styringsgruppe om fylkessammenslåing (sendt pr. post til medlemmene) RS 10/24 Statskog: Årsrapport for 2009 (deles ut i møtet)

  PS 10/33 Årsmelding for 2009

  Årsmelding for 2009 Rådmannens innstilling:

  Årsmeldingen tas til etterretning.

  Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalg - 12.04.2010

  
  

  Saken ble tatt til etterretning.

  
  

  Saksprotokoll i Eldreråd 2007 - 2011 - 19.04.2010

  
  

  Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

  
  

  Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne - 20.04.2010 - -

  
  

  Årsmeldingen ble gått gjennom side for side. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

  
  

  Saksprotokoll i Administrasjonsutvalg - 13.04.2010 - -

  
  

  Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

  
  

  Saksprotokoll i Kommunestyret - 29.04.2010 - -

  Birger Westlund stilte spørsmål om sin habilitet som enhetsleder. Kommunestyret erklærte han inhabil. Elizabeth Petersen var innkalt som vararepresentant, og tok nå sete.

  Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

  
  

  PS 10/34 Årsregnskap 2009 Årsregnskap 2009 Rådmannens innstilling:

  Det fremlagte driftsregnskap for 2009 som viser overskudd kr 3.927.108, fastsettes som Gjerstad kommunes driftsregnskap for 2009. Beløpet avsettes i sin helhet til ubundet disposisjonsfond.

  
  

  Det fremlagte investeringsregnskapet for 2009 som viser et udekket beløp på kr 7.862.744 samt et udisponert beløp på kr 376.250 fastsettes som Gjerstad kommunes investeringsregnskap for 2009.

  Beløpet dekkes inn som følger: 2220.003 Dekkes ved låneopptak

  5588.516 Dekkes ved ubrukte lånemidler

  - 376.250 Avsettes til ubundet investeringsfond

  1. Dekkes ved bruk av ubundet investeringsfond

     
     

     Formannskapets innstilling:

     
     

     Formannskapet behandler saken i møte den 27.04.10 og innstillingen ettersendes.

     
     

     Saksprotokoll i Kommunestyret - 29.04.2010 - -

     
     

     Økonomisjef Espen Grimsland møtte ved behandlingen av denne saken.

     
     

     Birger Westlund stilte spørsmål om sin habilitet som enhetsleder. Kommunestyret erklærte han inhabil. Elizabeth Petersen var innkalt som vararepresentant, og tok nå sete.

     Formannskapets innstilling (identisk med rådmannens innstilling) ble enstemmig vedtatt.

     
     

     PS 10/35 Selskapskontroll i Lisand Industrier AS Selskapskontroll i Lisand Industrier AS Rådmannens innstilling:

     Kommunestyret ber om at rapportering fra selskapet skjer som referatsaker. Kommunestyret ønsker å få kopi av årsregnskapet. For øvrig tas rapporten til etterretning.

     
     

     Saksprotokoll i Kommunestyret - 29.04.2010 - -

     
     

     Birger Westlund tok igjen sete.

     
     

     Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

     PS 10/36 Selskapskontroll i RTA

     Selskapskontroll i RTA Rådmannens innstilling:

     Kommunestyret ber om at rapportering fra selskapet skjer som referatsaker. Kommunestyret ønsker å få kopi av årsregnskapet. For øvrig tas rapporten til etterretning.

     Saksprotokoll i Kommunestyret - 29.04.2010 - - Representanten Samuel A. Larsen foreslo følgende tilleggsforslag: ”Kommunestyret ønsker at revisjonens anbefalinger følges opp.”

     Rådmannens innstilling med tilleggsforslag fremsatt av representanten Larsen ble vedtatt med 19 stemmer. 1 representant stemte for rådmannens innstilling.

     
     

     PS 10/37 Søknad om permisjon fra politiske verv - Elisabeth Songe Gryting

     Søknad om fritak frå politiske verv - Elisabeth Songe Gryting Rådmannens innstilling:

     Elisabeth Songe Gryting vert friteke frå alle sine politiske verv frå dags dato og ut valperioden.

     
     

     Hans Martin Ulltveit rykkar opp som fast medlem av kommunestyret.

     Mona Hoel rykker opp som 1. vararepresentant, og dei øvrige vararepresentantane rykkar tilsvarande opp.

     
     

     Som nytt medlem til formannskapet velgast: …………………………. Som nytt varamedlem til administrasjonsutvalet velgast: ……………..

     
     

     Saksprotokoll i Kommunestyret - 29.04.2010 - -

     
     

     Representanten Jon Olav Gryting foreslo Kåre Dalane som medlem av formannskapet og varamedlem til administrasjonsutvalget.

     
     

     Representanten Simen Andreas Aasbø stilte spørsmål om likestillingslova da var oppfylt. Rådmannen opplyste at forslaget fra representanten Gryting ikke var i tråd med likestillingslova, og således var ugyldig.

     
     

     Det ble så besluttet avholdt gruppemøte.

     
     

     Representanten Gryting trakk så sitt første forslag, og foreslo Ragnhild Løvdal Kveim som nytt medlem av formannskapet og Kåre Dalane som vararepresentant til administrasjonsutvalget.

     
     

     Rådmannens innstilling med forslag fremsatt av representanten Gryting ble enstemmig vedtatt.

     PS 10/38 Oppnevning av politiske medlemmer til gruppe for å vurdere hvordan skolene kan samordne driften

     
     

     Oppnevning av politiske medlemmer til gruppe for å vurdere hvordan skolene kan samordne driften

     
     

     Rådmannens innstilling:

     
     

     1. Utvalget skal bestå av ….. antall medlemmer fra hhv. kommunestyret, lærere, administrasjon, FAU og Gjerstad ungdomsstyre.

     2. Kommunestyret oppnevner følgende medlemmer til utvalg for å vurdere hvordan skolene på en kostnadsbesparende og pedagogisk måte kan samordne driften:

  
  

  …………………

  …………………

  …………………

  
  

  Saksprotokoll i Kommunestyret - 29.04.2010 - -

  
  

  Representanten Kai Ove Sandåker foreslo følgende til pkt. 1:

  
  

  ”Utvalget skal bestå av 9 medlemmer, hhv 2 oppnevnt fra kommunestyret, 2 fra administrasjonen, 2 fra lærerne, 2 fra FAU og 1 fra Gjerstad ungdomsstyre.

  
  

  Til pkt. 2 foreslås Ånon Ausland og felles vararepresentant Ragnhild Løvdal Kveim.”

  
  

  Representanten Inger Løite foreslo Samuel A. Larsen som representant.

  
  

  Rådmannens innstilling med de forslag som ble satt fram i møtet ble enstemmig vedtatt.

  
  

  PS 10/39 Ordensreglement for Gjerstad og Fiane skoler Ordensreglement for Gjerstad og Fiane skoler Rådmannens innstilling:

  Saksprotokoll i Kommunestyret - 29.04.2010 - -

  
  

  Birger Westlund stilte spørsmål om sin habilitet som enhetsleder og saksbehandler for saken. Kommunestyret erklærte han inhabil. Elizabeth Petersen var innkalt som vararepresentant, og tok nå sete.

  
  

  Rådmannen opplyste at innstillinga til saken var falt bort, og fremmet følgende innstilling:

  
  

  ”Det fremlagte forslag til ordensreglement for Gjerstad og Fiane skole vedtas”.

  
  

  Representanten Simen Andreas Aasbø foreslo følgende:

  
  

  ”

  • Pkt 3 under ”inne” strykes.

  • Det samme gjør pkt 6 under ”ute”.

    + retting av skrivefeil”.

    
    

    Det ble votert punktvis.

    
    

    Punktet ”Generelt” ble enstemmig vedtatt.

    Punktet ”inne” ble vedtatt med 17 stemmer. 3 representanter stemte for forslaget til Simen Andreas Aasbø.

    Punktet ”ute” ble enstemmig vedtatt.

    Punktet ”reaksjonsformer” ble enstemmig vedtatt.

    
    

    Interpellasjon - folkemøte om befolkningutvikling PS 10/40 Eventuelt:

    Saksprotokoll i Kommunestyret - 29.04.2010 - -

    
    

    Til interpellasjonen om folkemøte om befolkningsutvikling ba ordføreren om at det ble det satt ned et hurtigarbeidende ad-hoc utvalg på 5 medlemmer, 3 fra de borgerlige og 2 fra sosialistisk side.

    Fra borgerlig side foreslås: Kåre Dalane, leder, Knut Erik Ulltveit og Elise Aasbø. Representanten Samuel A. Larsen ba om gruppemøte.

    Representanten Inger Løite foreslo følgende medlemmer:

    Simen Andreas Aasbø og Samuel A. Larsen og Inger Løite som vararepresentant. Forslaga ble enstemmig vedtatt.

    Vedtaket er dermed slik:

    
    

    Som hurtigarbeidende adhoc utvalg til å utrede muligheter for befolkningsutvikling settes ned følgende komite:

    
    

  • Kåre Dalane, leder

  • Knut Erik Ulltveit

  • Elise Aasbø

  • Simen Andreas Aasbø

  • Samuel Arnt Larsen Vararepresentant: Inger Løite

  
  

  Representanten Håkon Sundsli stilte spørsmål om hva som skjer på Sundsmyra. Ordfører og rådmann orienterte om status.

  
  

  Representanten Kåre Dalene stilte spørsmål om Regionplan Agder var behandles politisk. Rådmannen opplyste at den ikke har vært behandlet politisk.

  
  

  Representanten Inger Løite spurte ordføreren om det var tatt opp tema om rusbehandling| på styremøte i Østre Agder.

  Ordføreren orienterte.

  Ordføreren ba om at de politiske partia kom med forslag/innspill til evt. fylkessammenslåing til formannskapsmøtet i juni måned.

  
  

  PS 10/41 Innkjøp av bærbare pc-er til Abel ungdomsskole Saksprotokoll i Kommunestyret - 29.04.2010 Ordføreren fremmet følgende forslag:

  Kommunestyret bevilger kr 350.000 til innkjøp av bærbare pcer til den nye ungdomsskolen. Beløpet dekkes inn ved at følgende investeringer utgår i handlingsprogrammet:

  
  

  • asfaltering Gjerstad skole kr 150.000

  • vedbu v/kommunehuset kr 200.000 Forslaget ble enstemmig vedtatt.

  

  Gjerstad kommune Møteinnkalling‌

  
  

  Utvalg: Kommunestyret

  Møtested: kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 29.04.2010

  Tid: 18:30

  
  

  Lovlig forfall meldes til utvalgssekretær, Kai Høgbråt, tlf. 37 11 97 50, som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.

  
  

  

  Fra Fremskrittspartiet har Gro Anita Gundersen forfall. Tone Elisabeth Sølvberg innkalles til å møte.

  Fra Senterpartiet har Elisabeth Songe Gryting forfall. Hans Martin Ulltveit innkalles til å møte.

  
  

  Fylkesvaraordfører Oddvar Skaiaa møter for å orientere om evt. fylkessammenslåing. Dette starter kl. 18:30 og ventes å vare til ca. kl. 19:15.

  
  

  
  

  Innkalling er sendt til: Navn	Funksjon	Representerer
  Knut Hagelia	Medlem	AP
  Kathrine Hagane	Medlem	AP
  Samuel Arnt Larsen	Medlem	AP
  Inger Haldis Løite	Medlem	AP
  Håkon Sundsli	Medlem	AP
  Brit Brendalsmo	Medlem	AP
  Kjell Trygve Grunnsvoll	Varaordfører	SP
  Kåre Dalane	Medlem	SP
  Elisabeth Songe Gryting	Medlem	SP
  Ånon Ausland	Medlem	V
  Kai Ove Sandåker	Medlem	V
  Rune Hagestrand	Ordfører	H
  Ragnhild Løvdal Kveim	Medlem	H
  Birger Westlund	Medlem	H
  Gro Anita Gundersen	Medlem	FRP
  Simen Andreas Aasbø	Medlem	AP
  Knut Erik Ulltveit	Medlem	SP
  Arnhild Fone	Medlem	H
  Jon Olav Gryting	Medlem	KRF
  Else Uyar	Medlem	KRF
  Elise Aasbø	Medlem	H

  Saksliste

  
  

  Saksnr Innhold

  

  PS 10/31 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

  PS 10/32 Referatsaker

  RS 10/20 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte

  RS 10/21 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

  RS 10/22 Kulturskolen øst i Agder: Årsmelding for 2009 (deles ut i møtet)

  RS 10/23 Utredning fra styringsgruppe om fylkessammenslåing (sendt pr. post til medlemmene)

  RS 10/24 Statskog: Årsrapport for 2009 (deles ut i møtet)

  PS 10/33 Årsmelding for 2009

  PS 10/34 Årsregnskap 2009

  PS 10/35 Selskapskontroll i Lisand Industrier AS

  PS 10/36 Selskapskontroll i RTA

  PS 10/37 Søknad om permisjon fra politiske verv - Elisabeth Songe Gryting PS 10/38 Oppnevning av politiske medlemmer til gruppe for å vurdere hvordan

  skolene kan samordne driften

  PS 10/39 Ordensreglement for Gjerstad og Fiane skoler Interpellasjon - folkemøte om befolkningutvikling

  PS 10/40 Eventuelt:

  PS 10/31 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

  PS 10/32 Referatsaker‌‌‌‌‌

  
  

  RS 10/20 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 10/21 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

  RS 10/22 Kulturskolen øst i Agder: Årsmelding for 2009 (deles ut i møtet)

  
  

  RS 10/23 Utredning fra styringsgruppe om fylkessammenslåing (sendt pr. post til med

  
  

  RS 10/24 Statskog: Årsrapport for 2009 (deles ut i møtet)

  

  Gjerstad kommune

  Dato:	06.04.2010	Kai Høgbråt
  Arkivref:	2010/33-6 / 004	37 11 97 50 kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no

  Dato:	06.04.2010	Kai Høgbråt
  Arkivref:	2010/33-6 / 004	37 11 97 50 kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no

  Administrasjonsenheten

  
  

  

  Saksnr	Utvalg	Møtedato
  10/11	Arbeidsmiljøutvalg	12.04.2010
  10/15	Eldreråd 2007 - 2011	19.04.2010
  10/7	Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne	20.04.2010
  10/11	Administrasjonsutvalg	13.04.2010
  10/29	Formannskapet	27.04.2010
  10/33	Kommunestyret	29.04.2010

  Saksnr	Utvalg	Møtedato
  10/11	Arbeidsmiljøutvalg	12.04.2010
  10/15	Eldreråd 2007 - 2011	19.04.2010
  10/7	Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne	20.04.2010
  10/11	Administrasjonsutvalg	13.04.2010
  10/29	Formannskapet	27.04.2010
  10/33	Kommunestyret	29.04.2010

  Årsmelding for 2009 Rådmannens innstilling:

  Årsmeldingen tas til etterretning.

  
  

  Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalg - 12.04.2010

  
  

  Saken ble tatt til etterretning.

  
  

  Saksprotokoll i Eldreråd 2007 - 2011 - 19.04.2010

  
  

  Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

  Saksfremlegg

  
  

  Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne - 20.04.2010 - -

  
  

  Årsmeldingen ble gått gjennom side for side. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

  
  

  Saksprotokoll i Administrasjonsutvalg - 13.04.2010 - -

  
  

  Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

  Saksdokumenter:

  Rådmannens årsmelding for 2009 (følger vedlagt)

  
  

  Saksopplysninger:

  Årsmeldingen er en rapportering på de målsettinger som kommunestyret vedtok i handlingsprogram og årsplan.

  Meldingen gir en vurdering av måloppnåelse og aktivitet, og beskriver status for året 2009. Årsmeldingen er bygd opp etter samme struktur som handlingsprogrammet for 2009-2012 og det er tatt med nye utfordringer som har dukket opp etter at årsplan for 2010 og handlingsprogrammet for 2010-2013 ble lagt fram.

  Årsmeldingen er formelt sett rådmannens årsmelding. Dette innebærer i praksis at årsmeldingen ikke skal vedtas av kommunestyret, men tas til etterretning. Kontrollutvalget og de politiske organ som meldingen sendes til på høring, kan komme med kommentarer og merknader til meldingen.

  
  

  Rådmannens vurdering/merknader:

  Måloppnåelse i 2009 har gjennomgående vært god når det gjelder tjenesteproduksjonen, og det har vært god oversikt og kontroll over den økonomiske utviklingen gjennom året. Den enkelte enhet har hatt god måloppnåelse på de fleste tjenesteområder, og det har også vært jobbet godt med felles mål. Behovet for god oversikt og styring av økonomien er stor siden lånegjelden vil øke sterkt i løpet av 2010, og den økonomiske handlefriheten vil bli tilsvarende

  dårligere.

  Rådmannen viser ellers til årsmeldingen og til regnskapet for 2009 og finner ikke grunn til å gi ytterligere kommentarer i saksutredningen.

  LIKESTILLINGSRAPPORTERING 2009

  
  

  1. Kjønnsfordeling – pr. sektor.

     
     

     Tabell 1 - % av antall kvinner og menn i ulike områder i Gjerstad kommune pr. 1.12.08 og

     1.12.09 basert på PAI-registeret.

     
     

     	Kvinner	%- andel	Menn	%- andel	Totalt 2008	Kvinner	%- andel	Menn	%- andel	Totalt 2009
     TOTALT *)	197	80	49	20	244	210	81	49	19	259
     ADM. ENHET	8	53	7	47	15	7	54	6	46	13
     OPPVEKST	63	75	21	25	84	69	75	23	25	92
     PP-tjeneste	2	100	0	0	2	2	100	0	0	2
     Grunnskole	32	62	20	38	52	37	63	22	37	59
     Barnehage	29	97	1	3	30	29	97	1	3	30
     Skolefritidsord.	6	86	1	14	7	7	88	1	13	8
     HELSE/SOSIAL	114	94	7	6	121	123	95	7	5	130
     Administrasjon	6	67	3	33	9	1	50	1	50	2
     Alm. helsevern	13	100	0	0	13	13	100	0	0	13
     Alders- sykehjem	47	94	3	6	50	69	96	3	4	72
     PU	25	96	1	4	26	25	96	1	4	26
     Hjemmehjelp- /sykepleie	26	96	1	4	27	17	100	0	0	17
     Sosialhjelp	3	100	0	199	3	5	71	2	29	7
     KULTUR	1	50	1	50	2	2	67	1	33	3
     TEKNISK	11	50	11	50	22	12	52	11	48	23
     YMSE **)	3	50	3	50	6	3	50	3	50	6
     UOPPGITT	0	50	1	50	1	1	50	1	50	2

     
     

     Oversikten viser at det høy kvinneandel i alle sektorer.

     *) I summen ”Totalt” (øverste kolonne) – avviker summen dersom en legger sammen tallene innenfor sektorene, dette fordi en ansatt kan jobbe innenfor flere sektorer.

     
     

     **) Ymse – er en sekkepost for ansatte som ikke kommer inn under de øvrige kategoriene som er definert i henhold til B-rundskriv 200/09 fra KS.

     
     

  2. Kjønn og lønn.

     
     

     Tabell 2. Lønnsutvikling for fast- og timelønte hoved- og bistillinger i Gjerstad kommune for 2008 og 2009.

     Tall pr. 1.12.2008 og 1.12.2009 basert på PAI-registerert.

     Kjønn	Måneds- fortjeneste 2008	Grunnlønn 2008	Endring i måneds- fortjeneste 2007-2008	Endringer i grunnlønn 2007- 2008	Ansatte 2008	Årsverk 2008	Endring i årsverk 2007- 2008
     Kvinner og menn	30.726	28.923	7,1 %	7,1 %	246	191	7,2 %
     Kvinner	30.108	27.931	7,4 %	6,9 %	197	147	6,9 %
     Menn	32.760	32.186	6,0 %	7,6 %	49	45	8,1 %

     
     

     Kjønn	Måneds- fortjeneste 2009	Grunnlønn 2009	Endring i måneds- fortjeneste 2008-2009	Endringer i grunnlønn 2008- 2009	Ansatte 2009	Årsverk 2009	Endring i årsverk 2008- 2009
     Kvinner og menn	31.469	29.584	2,4 %	2,3 %	259	203	6,0 %
     Kvinner	30.802	28.577	2,3 %	2,3 %	210	106	8,8 %
     Menn	33.934	33.308	3,6 %	3,5 %	49	43	- 3,1 %

     
     

     Tabell 3 - Lønnsforhold justert for ulike faktorer, fastlønte hovedstillinger i Gjerstad kommune. Gjennomsnittlig fortjeneste pr. månedsverk for kvinner i prosent av menns lønn. Tall pr. 1.12.2007, 1.12.2008 og 1.12.2009.

     
     

     	Årstall
     	2007		2008		2009
     Justert for	Kvinners måneds- fortjeneste i % av menns	Kvinners grunnlønn i % av menns	Kvinners måneds- fortjeneste i % av menns	Kvinners grunnlønn i % av menns	Kvinners måneds- fortjeneste i % av menns	Kvinners grunnlønn i % av menns
     Alder	92	88	92	87	91	86
     Ansiennitet	91	88	92	87	91	86
     Arb.takergr.	99	98	99	96	99	96
     St. kode	97	97	97	95	97	96
     Utdanning	96	94	94	91	93	91

     
     

     Selv med justering av disse faktorene, er trenden at avstanden til reell likelønn mellom kvinner og menn i kommunen større i dag enn i 2007.

     
     

     Tiltak:

     Ved tilsetting og lokale lønnsforhandlinger å påse og arbeide aktivt for reell likelønn.

     
     

  3. Kjønn og stillingsprosent.

     
     

     Tabell – 4 - Ansatte fordelt på stillingsprosent og kjønn – Tall pr 1. desember det enkelte år:

     
     

     		Årstall
     		2006		2007		2008		2009
     Stilling- %	Kjønn	Ant. ansatte	prosent	Ant. ansatte	prosent	Ant. ansatte	prosent	Ant. ansatte	prosent
     0- 24,9 %	Kvinner og menn	22	8,4	20	8,4	11	4,5	12	4,7
     	Kvinner	10	4,9	9	4,9	8	4,1	8	3,8
     	Menn	12	20,3	11	20,4	3	6,1	4	8,2

     
     

     25- 49,9%	Kvinner og menn	15	5,7	13	5,5	15	6,1	12	4,7
     	Kvinner	12	5,9	12	6,5	15	7,6	11	5,3
     	Menn	3	5,1	1	1,9	-	-	1	2,0

     
     

     50- 74,9 %	Kvinner og menn	62	23,7	63	26,5	64	26,0	63	24,5
     	Kvinner	59	29,1	60	32,6	61	31,0	60	28,8
     	Menn	3	5,1	3	5,6	3	6,1	3	6,1

     
     

     75- 99,9 %	Kvinner og menn	47	17,9	43	18,1	50	20,3	60	23,3
     	Kvinner	45	22,2	42	22,8	48	24,4	58	27,9
     	Menn	2	3,4	1	1,9	2	4,1	2	4,1

     
     

     100 %	Kvinner og menn	116	44,3	99	41,6	106	43,1	110	42,8
     	Kvinner	77	37,9	61	33,2	65	33,0	71	34,1
     	Menn	39	66,1	38	70,4	41	83,7	39	79,6

     
     

     I 2009 arbeidet 147 deltid i Gjerstad kommune og 110 har 100 % stilling. (42,8 % har 100 % stilling).

     I medarbeiderundersøkelsen som nå ble avsluttet, oppgir 20 personer at de ikke er fornøyd med stillingsstørrelsen. Kommunens indikator er at 90% skal være fornøyd med stillings- størrelsen i 2012.

  4. Kjønn og permisjonsuttak.

     
     

     Tabell 5 – Kjønn og permisjonsuttak:

     		Permisjon i perioden 4. kvartal 2008 til 3. kvartal 2009. Permisjon i % av mulige dagsverk etter type permisjon, Kvartal, kjønn og arbeidstakergruppe
     Permisjon m/lønn	I alt	Barns sykdom	Svangerskaps/ fødselsperm.	Annen perm. med lønn	Permisjon uten lønn
     I alt	2,1	0,2	1,6	0,4	0,3
     Menn	1,2	0,2	0,5	0,5	0,9
     Kvinner	2,3	0,2	1,8	0,3	0,2
     Undervisn.	09	0,2	0,0	0,7	0,0
     Menn	1,4	0,0	0,0	1,4	0,0
     Kvinner	0,6	0,3	0,0	0,3	0,0
     Turnus	1,6	0,1	1,2	0,3	0,0
     Menn	1,9	0,0	0,0	1,9	0,0
     Kvinner	1,6	0,1	1,2	0,3	0,0
     Øvrige	2,7	0,2	2,2	0,3	0,6
     Menn	1,1	0,3	0,7	0,1	1,3
     Kvinner	3,2	0,2	2,7	0,3	0,4

     
     

     Barns sykdom:

     På dette punktet er det ingen forskjell på kvinner og menn, permisjon p.g.a. barns sykdom er 0,2 % for begge kjønn.

     
     

     Svangerskaps/fødselspermisjon: I 2009 er svangerskaps-/fødselspermisjon utvidet for fedre med 10 uker og står fritt til å ta ytterligere 27 uker av permisjonen. (27 uker er valgfrie for mor og far). Som det framgår, velges det tradisjonelt uttak av denne type permisjon.

     
     

     Annen permisjon med og uten lønn.

     Menn har mer permisjon med og uten lønn enn kvinner i Gjerstad kommune.

     
     

  5. Kjønn og sykefravær

     Tabell 6 – Sykefravær.

     
     

     Sykefravær i hele perioden 4. kvartal 2008 til 3. kvartal 2009. Sykefravær i % av mulige dagsverk etter varighet, kjønn og arbeidstakergruppe
     	Sykefravær i alt	1-3 fraværsdager	4-10 fraværsdager	11-40 fraværsdager	Over 40 fraværsdager
     I alt	7,2	0,6	0,9	1,7	4,0
     Menn	5,1	0,4	0,4	0,6	3,6
     Kvinner	7,8	0,7	1,1	1,9	4,0

     Undervisn.	4,9	0,4	0,7	0,8	3,1
     Menn	0,3	0,2	0,2	0,0	0,0
     Kvinner	7,6	0,5	0,9	1,2	4,9
     Turnus	9,0	0,8	1,2	2,3	4,7
     Menn	0,0	0,0	0,0	0,0	0,0
     Kvinner	9,1	0,9	1,2	2,3	4,8
     Øvrige	6,9	0,6	0,9	1,6	3,8
     Menn	7,2	0,5	0,5	0,9	5,2
     Kvinner	6,9	0,6	1,0	1,9	3,3

     
     

     Samlet fravær var i 2009 7,2 %. Kvinners fravær var på 7,8 % og menns på 5,1 %.

     
     

  6. Kjønn og seniortiltak.

     
     

     AFP.

     Gjerstad kommune har en aktiv seniorpolitikk med det formål å redusere antall personer som tar ut AFP. Kommunen har pr. 1.12.09 5 personer med AFP 62-65, hvorav 3 kvinner og 2 menn. For AFP 65-67 er samtlige 4 menn.

     
     

     Kommunal ordning:

     
     

     Gjerstad kommune innførte ”retningslinjer for aktiv seniorpolitikk” med virkning fra 1. januar 2008. I 2008/9 har 10 arbeidstakere benyttet seg av virkemiddelene, enten bonusbeløp eller redusert arbeidstid. 9 personer er registrert som benytter seg av tiltaket, 6 personer med avtale om redusert arbeidstid, hvorav 3 kvinner og 3 menn. 4 personer med avtale om bonusbeløp, hvorav 3 kvinner og 1 mann.

     
     

     Når det i alt er 49 menn ansatt i kommunen både i 2008 og 2009, kan en trekke den konklusjon at både AFP og kommunal ordning benyttes forholdsmessig i mye større grad av menn enn kvinner.

     
     

     Tiltak: Alle seniortiltak bør evalueres for å se effekter, også i et likestillingsperspektiv.

     
     

  7. Kjønn og kompetanseheving.

     
     

     Barnehage, Familehuset, Sunde skole, Administrasjonsenheten og Fiane skole har rapportert på tiltaket. Siden en skole, samfunn- og teknikk og enhet for pleie- og omsorg ikke har rapportert tilbake til rådmannen, gir materialet ikke nok informasjon for å si noe hvor vi er i forhold til målet om 50 % ansatte med høyere utdanning innen 2012.

     De enhetene som har rapportert, har samtlige med unntak av Administrasjonsenheten, over 50 % andel av ansatte med høyere utdanning.

     
     

  8. Redegjørelse for aktivitet:

     
     

     1. : Barnehage: Redegjørelse for aktiviteter:

        
        

        • Utlysninger

          Bevissthet i forhold til at enheten trenger flere mannlige ansatte speiles i annonse. Denne oppfordrer alltid spesielt menn til å søke ledige stillinger. Dette gjelder alle typer stillinger.

          
          

          Har ikke gitt store resultater, generelt vanskelig å rekruttere til barnehage. Norge mangler mange førskolelærere, og derav igjen er det få menn med kompetansen.

          
          

        • Enheten gir mulighet for den ene mannlige ansatte vi har, om å delta på MiB samlinger. Dette er samlinger i regi av Menn i Barnehage, en statlig satsing.

          
          

          Viktig å ta vare på den ene mannlige ansatte i et usedvanlig sterkt kvinnedominert miljø. MiB nettverket har et par samlinger i året.

          
          

        • Enheten har et sterkt fokus på kompetanseheving.

          
          

          Utvikling av kompetanse er utjevnende i forhold til likestilling. Flere vil få mer kunnskap, og flere holdninger vil bli utfordret. Holdnings skapende arbeid er avgjørende for hvordan manns- og kvinneandelen innen ansatte i barnehage skal se ut i framtida

          
          

     2. : Fiane skole: Redegjørelse for aktiviteter

  
  

  Ved utskiftninger av personalet søkes alltid å balansere kjønnsfordelingen. Ved tilsetting våren 2009, var det ønskelig å søke særskilt etter mann, men det fikk vi ikke lov til. Vi fikk imidlertid tilsatt en mannlig lærer.

  
  

  På fagarbeider siden forekommer ikke mannlige søkere. Dette er synd og noe vi må jobbe mer med å rekruttere.

  
  

  2 assistenter har ved skolen høsten 2009 tatt fagbrev. Skolen har gitt et lite tilskudd til skolegangen som har foregått på kveldstid og kostet penger, samt fri med lønn til lesedager og eksamen/fagprøve.

  
  

  En lærer tar videreutdanning i norsk, og får permisjon med lønn de dagene det er undervisning, dekket kostnader til materiell og permisjon med lønn til lesedager og eksamener. Dette er et ledd i leseprosjektet i østre Agder.

  

  Gjerstad kommune

  Dato:	12.04.2010	Cecilie A. Løvdal
  Arkivref:	2009/1746-6 / 210	37119734 cecilie.lovdal@gjerstad.kommune.no

  Dato:	12.04.2010	Cecilie A. Løvdal
  Arkivref:	2009/1746-6 / 210	37119734 cecilie.lovdal@gjerstad.kommune.no

  Administrasjonsenheten

  
  

  

  Saksnr	Utvalg	Møtedato
  10/30	Formannskapet	27.04.2010
  10/34	Kommunestyret	29.04.2010

  Saksnr	Utvalg	Møtedato
  10/30	Formannskapet	27.04.2010
  10/34	Kommunestyret	29.04.2010

  Årsregnskap 2009

  Saksfremlegg

  
  

  Rådmannens innstilling:

  Det fremlagte driftsregnskap for 2009 som viser overskudd kr 3.927.108, fastsettes som Gjerstad kommunes driftsregnskap for 2009. Beløpet avsettes i sin helhet til ubundet disposisjonsfond.

  
  

  Det fremlagte investeringsregnskapet for 2009 som viser et udekket beløp på kr 7.862.744 samt et udisponert beløp på kr 376.250 fastsettes som Gjerstad kommunes investeringsregnskap for 2009.

  Beløpet dekkes inn som følger: 2220.003 Dekkes ved låneopptak

  5588.516 Dekkes ved ubrukte lånemidler

  - 376.250 Avsettes til ubundet investeringsfond

  54.225 Dekkes ved bruk av ubundet investeringsfond

  
  

  Formannskapets innstilling:

  
  

  Formannskapet behandler saken i møte den 27.04.10 og innstillingen ettersendes.

  
  

  Saksdokumenter:

  Gjerstad kommunes regnskap 2009 Revisjonsberetning for 2009

  Kontrollutvalgets protokoll vedrørende regnskap 2009

  
  

  Saksopplysninger:

  Regnskapet for 2009 ble avsluttet 19.02.10 og overlevert revisjonen samme dato. Arendal revisjonsdistrikt har senere avgitt sin revisjonsberetning for 2009.

  
  

  Rådmannens vurdering/merknader:

  DRIFTSREGNSKAPET

  Overskudd er virkelig resultat målt mot regulert budsjett. Vi har et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på kr 3.927.108. Overskuddet foreslås overført ubundet disposisjonsfond, og kommunen vil etter et slikt vedtak ha til sammen kr 14.275.115 på ubundne disposisjonsfond. Dette er viktig å ha med seg for å møte våre fremtidige utfordringer knyttet til økte kapitalkostnader som følge av store investeringer.

  
  

  Økonomireglementet tilsier at enheter kan få med seg deler av overskudd til neste år og tilsvarende at underskudd kan gi trekk i neste års ramme. Vurderingen foretas av rådmannen i lys av måloppnåelse, kvalitet på tjenesteleveranse og medarbeidertilfredshet. For 2009 er det ikke tilført nye midler til disposisjonsfond for enhetene. Enhet for samfunn og teknikk og NAV har fått tilført totalt kr 253.752 fra disposisjonsfond de hadde fra 2007 for å dekke opp merforbruk i 2009.

  
  

  INVESTERINGSREGNSKAPET

  
  

  De enkelte investeringsregnskapene fremgår av regnskapet, og er også omtalt i årsmeldingen. Etter at finansieringen av investeringene er gjort i henhold til budsjett, har kommunen et udekket beløp på kr 7.862.744, samt et udisponert beløp på kr 376.250 som stammer fra salg av Fiane barnehage.

  Det udekkede beløpet foreslås dekket/disponert som følger: Beløpet dekkes inn som følger:

  2220.003 Dekkes ved låneopptak 5588.516 Dekkes ved ubrukte lånemidler

  - 376.250 Avsettes til ubundet investeringsfond

  54.225 Dekkes ved bruk av ubundet investeringsfond (Egenkap.innskudd KLP)

  

  Gjerstad kommune

  Dato:	07.04.2010	Kai Høgbråt
  Arkivref:	2010/457-2 / 255	37 11 97 50 kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no

  Dato:	07.04.2010	Kai Høgbråt
  Arkivref:	2010/457-2 / 255	37 11 97 50 kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no

  Administrasjonsenheten

  
  

  

  Saksnr	Utvalg	Møtedato
  10/35	Kommunestyret	29.04.2010

  Saksnr	Utvalg	Møtedato
  10/35	Kommunestyret	29.04.2010

  Selskapskontroll i Lisand Industrier AS

  Saksfremlegg

  
  

  Rådmannens innstilling:

  Kommunestyret ber om at rapportering fra selskapet skjer som referatsaker. Kommunestyret ønsker å få kopi av årsregnskapet. For øvrig tas rapporten til etterretning.

  
  

  Saksdokumenter:

  Kommuneloven

  Forskrift om kontrollutvalg

  Rapport om utført selskapskontroll i Lisand Industrier AS. Rapporten kan fås ved henvendelse til politisk sekretariat.

  
  

  Saksopplysninger:

  Lisand Industrier AS ble etablert i 1989. hver av eierkommunene (Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Gjerstad) har 25 % av aksjene. Aksjekapitalen er på kr 200.000.

  
  

  Kommuneloven fikk med virkning fra 1.7.2004 et nytt kapittel 12 med endrede bestemmelser for internt tilsyn, kontroll og revisjon i kommuner og fylkeskommuner. Med virkning fra samme dato ble det også vedtatt en ny forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner.

  Etter de nye bestemmelsene i kommunelov og forskrift om kontrollutvalg er ansvaret for selskapskontrollen lagt til kontrollutvalget. Ihht. § 13 i kontrollutvalgsforskriften er utvalget pålagt minst en gang i valgperioden å utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll. Selskapskontrollen er et middel for å påse at kommunens forvaltning av sine eierinteresser fungerer tilfredsstillende i henhold til kommunestyrets vedtak og forutsetninger og i henhold til aktuelt lovverk.

  
  

  Med bakgrunn i formålet med selskapskontrollen, er det satt opp følgende problemstillinger som ønskes besvart/avklart:

  
  

  - Driver selskapet i tråd med by-/kommunestyrets vedtak/intensjoner?

  
  

  Revisjonens vurderinger:

  Ingen spesiell merknad til punktet utover at evt. endring av vedtekter og/eller styremedlemmer må meldes Brønnøysundregistrene.

  
  

  • Er selskapets organisasjonsform hensiktsmessig i forhold til formålet? Revisjonens vurderinger:

    Det forutsettes at selskapets skattefrihet er vurdert i samråd med ekstern revisor og lokale skattemyndigheter. Utover dette ingen spesiell merknad.

    
    

  • Har kommunen etablert en eierstrategi for samarbeidet, for eksempel regler og systemer for oppfølging og rutiner for rapportering?

    
    

    Revisjonens vurderinger:

    Det anbefales at eierkommunene vurderer behovet for skriftlige rutiner for oppfølging og evaluering av måloppnåelse overfor de folkevalgte.

    
    

  • Utøver styret sin myndighet i tråd med lover og regler, vedtekter og kommunens eget regelverk?

    
    

    Revisjonens vurderinger:

    Det anbefales at det utarbeides styreinstruks for styremedlemmene.

    
    

  • Har styret sørget for en forsvarlig forvaltning av selskapet (eierinteressene), i tråd med lover og regler og vedtekter?

    
    

    Revisjonens vurderinger: Ingen spesiell bemerking.

    
    

  • Hvilke rutiner gjelder for vurdering og godkjenning av selskapets aktiviteter/prosjekter eller endringer av disse?

    
    

    Revisjonens vurderinger: Ingen spesiell bemerkning.

    
    

  • Blir selskapets aktiviteter rapportert i tråd med lover og regler?

    
    

    Revisjonens vurderinger: Ingen merknad.

    
    

  • Hvordan fungerer kommunens rapportering fra valgte representanter i selskapet (styre og generalforsamling) til kommunens egne politiske organer?

    
    

    Revisjonens vurderinger:

    Det anbefales en vurdering av nødvendighet for informasjonsflyt mellom styre/generalforsamling til de folkevalgte organer.

    
    

    Selskapskontrollens anbefaling til eierkommunene:

    
    

  • vurdere nødvendigheten av og evt. etablerer rutiner for fast rapportering fra de styrende organer i selskapet til de politiske organer.

  • At selskapets årsregnskap blir behandlet som egen sak i eierkommunene.

  • At det vurderes om det er nødvendig å etablere instruks eller retningslinjer for kommunens representant i generalforsamling.

    
    

    Rådmannens vurdering/merknader:

    Når det gjelder selskapskontrollens anbefaling om fast rapportering fra de styrende organer foreslår rådmannen at disse legges inn som referatsak, og evt. kopiering/utdeling i møtene. Det samme gjelder årsregnskap. Prinsipielle saker vil alltid bli forelagt kommunestyret.

    Når det så gjelder å etablere instruks/retningslinjer for kommunens representant i generalforsamling, mener rådmannen at dette ikke er nødvendig. Vanligvis er det ordfører som opptrer som kommunens representant, og han/hun bør ikke være for bundet.

    

    Gjerstad kommune

    Dato:	23.03.2010	Kai Høgbråt
    Arkivref:	2006/1265-4 / 255	37 11 97 50 kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no

    Dato:	23.03.2010	Kai Høgbråt
    Arkivref:	2006/1265-4 / 255	37 11 97 50 kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no

    Administrasjonsenheten

    
    

    

    Saksnr	Utvalg	Møtedato
    10/36	Kommunestyret	29.04.2010

    Saksnr	Utvalg	Møtedato
    10/36	Kommunestyret	29.04.2010

    Selskapskontroll i RTA

    Saksfremlegg

    
    

    Rådmannens innstilling:

    Kommunestyret ber om at rapportering fra selskapet skjer som referatsaker. Kommunestyret ønsker å få kopi av årsregnskapet. For øvrig tas rapporten til etterretning.

    
    

    Saksdokumenter:

    Kommuneloven

    Forskrift om kontrollutvalg

    Rapport om utført selskapskontroll i RTA. Rapporten kan fås ved henvendelse til politisk sekretariat.

    
    

    Saksopplysninger:

    Risør og Tvedestrandregionens avfallsselskap ble opprettet i 1997. Gjerstad kommune har en eierandel på 14,7 %.

    
    

    Kommuneloven fikk med virkning fra 1.7.2004 et nytt kapittel 12 med endrede bestemmelser for internt tilsyn, kontroll og revisjon i kommuner og fylkeskommuner. Med virkning fra samme dato ble det også vedtatt en ny forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner.

    Etter de nye bestemmelsene i kommunelov og forskrift om kontrollutvalg er ansvaret for selskapskontrollen lagt til kontrollutvalget. Ihht. § 13 i kontrollutvalgsforskriften er utvalget pålagt minst en gang i valgperioden å utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll. Selskapskontrollen er et middel for å påse at kommunens forvaltning av sine eierinteresser fungerer tilfredsstillende i henhold til kommunestyrets vedtak og forutsetninger og i henhold til aktuelt lovverk.

    
    

    Med bakgrunn i formålet med selskapskontrollen, er det satt opp følgende problemstillinger som ønskes besvart/avklart:

    
    

    - Driver selskapet i tråd med eierkommunenes vedtak/intensjoner?

    
    

    Revisjonens vurdering:

    Det anbefales utarbeidd en instruks for den som representerer ved generalforsamling. En vedtektsendring gjort i mai 2008 er ikke meldt Brønnøysundregistrene.

    Hovedinntrykket er at eierinteressene utøves på en tilfredsstillende måte.

    
    

  • Er selskapets organisasjonsform hensiktsmessig i forhold til eierinteressenes formål?

    
    

    Revisjonens vurdering:

    Selskapet kunne vært organisert som et interkommunalt selskap (IKS). Dette basert på den type forvaltningsvirksomhet som selskapet utøver, samt at denne organiseringen i større grad tydeliggjør den kommunale tilhørigheten overfor abonnentene og leverandørene.

    
    

  • Har kommunen etablert en eierstrategi for selskapet?

    
    

    Revisjonens vurdering:

    Ingen spesielle merknad til dette punkt.

    
    

  • Utøver styret sin myndighet i tråd med lover og regler, vedtekter og kommunens eget regelverk?

    
    

    Revisjonens vurdering:

    Det anbefales at det utarbeides en styreinstruks for styremedlemmene.

    
    

  • Har styret og generalforsamling sørget for en forsvarlig forvaltning av selskapet, i tråd med lover og regler og selskapsavtale?

    
    

    Revisjonens vurdering:

    Det anbefales at selskapet utarbeider anbudsprotokoll i forbindelse med anbudsprosesser. Det anbefales at det foretas etterkalkyle av selvkost for alle eierkommunene. Det vil være spesielt viktig i forbindelse med at RTA nå har overtatt faktureringsansvar. En slik beregning bør vedlegges årsregnskap som egen note.

    Det anbefales at selskapet utarbeider separate regnskap for forvaltningsvirksomheten og næringsvirksomheten, der det opplyses hvordan fordeling av kostnadene er gjort. Dette kan komme fram som en note i årsregnskapet.

    Det anbefales at det etableres en egen rentebærende bankkonto for selskapets framtidige forpliktelser til etterdrift av deponiet.

    Utover disse merknadene er der ingen ting som tyder på forhold som strider mot lover/vedtekter.

    
    

  • Er forvaltningen forsvarlig?

    
    

    Revisjonens vurdering:

    Det er ingen forhold som tyder på at forvaltningen ikke har vært forsvarlig.

    Det anbefales å gjøre årsregnskapet mer informativt samt presentere virksomhetsområdene separat.

    
    

  • Hvilke rutiner gjelder for vurdering og godkjenning av selskapets aktiviteter og prosjekter, eller endring av disse?

    
    

    Revisjonens vurdering: Ingen spesielle kommentar.

    
    

  • Hvordan er prosessen/prosedyren ved eventuelle opptak og uttreden av deltaker/aksjonærer i selskapet?

    
    

    Revisjonens vurdering: Ingen spesiell kommentar.

  • Blir selskapets aktiviteter tilfredsstillende rapportert i tråd med lover og regler?

    
    

    Revisjonens vurdering: Ingen spesiell kommentar.

    
    

  • Hvordan fungerer kommunens rapportering fra valgte representanter i selskapet (styre og generalforsamling) til kommunens egne politiske organer?

    
    

    Revisjonens vurdering:

    Det anbefales en vurdering av nødvendighet for informasjonsflyt mellom styre/generalforsamling til de folkevalgte organer.

    
    

  • Selskapets håndtering av økte miljøkrav?

    
    

    Revisjonens vurdering:

    Ingen spesiell kommentar til dette punktet. Selskapskontrollens anbefaling til eierkommunene:

  • vurdere nødvendigheten av og evt. etablerer rutiner for fast rapportering fra de styrende organer i selskapet til de politiske organer.

  • At selskapets årsregnskap blir behandlet som egen sak i eierkommunene.

  • At det vurderes om det er nødvendig å etablere instruks eller retningslinjer for kommunens representant i generalforsamling.

  
  

  Rådmannens vurdering/merknader:

  Når det gjelder selskapskontrollens anbefaling om fast rapportering fra de styrende organer foreslår rådmannen at disse legges inn som referatsak, og evt. kopiering/utdeling i møtene. Det samme gjelder årsregnskap. Prinsipielle saker vil alltid bli forelagt kommunestyret.

  Når det så gjelder å etablere instruks/retningslinjer for kommunens representant i generalforsamling, mener rådmannen at dette ikke er nødvendig. Vanligvis er det ordfører som opptrer som kommunens representant, og han/hun bør ikke være for bundet.

  

  Gjerstad kommune

  Dato:	26.03.2010	Kai Høgbråt
  Arkivref:	2010/477-4 / 033	37 11 97 50 kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no

  Dato:	26.03.2010	Kai Høgbråt
  Arkivref:	2010/477-4 / 033	37 11 97 50 kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no

  Administrasjonsenheten

  
  

  

  Saksnr	Utvalg	Møtedato
  10/37	Kommunestyret	29.04.2010

  Saksnr	Utvalg	Møtedato
  10/37	Kommunestyret	29.04.2010

  Søknad om fritak frå politiske verv - Elisabeth Songe Gryting

  Saksfremlegg

  
  

  Rådmannens innstilling:

  Elisabeth Songe Gryting vert friteke frå alle sine politiske verv frå dags dato og ut valperioden.

  
  

  Hans Martin Ulltveit rykkar opp som fast medlem av kommunestyret.

  Mona Hoel rykker opp som 1. vararepresentant, og dei øvrige vararepresentantane rykkar tilsvarande opp.

  
  

  Som nytt medlem til formannskapet velgast: …………………………. Som nytt varamedlem til administrasjonsutvalet velgast: ……………..

  
  

  Saksdokument:

  Søknad om permisjon frå Elisabeth Songe Gryting Kommuneloven

  Lov om likestilling mellom kjønnene Kommunestyresak 07/2 Kommunestyresak 07/3

  
  

  Saksopplysningar:

  Elisabeth Songe Gryting skriver fylgjande i søknad av 17.3.2010:

  
  

  ”Eg søkjer med dette permisjon frå alle mine politiske verv ut nåverande periode. Eg sit som fast representant i kommunestyret og formannskapet, samt vara for administrasjonsutvalet. Min studiesituasjon har som kjent vore medverkande til at eg ikkje har fått delta i så stor grad som eg ønskja i møteverksemd. Dette førar til ein situasjon som eg sjølv og dei impliserte ikkje er tent med, noko eg meinar er leit. Det har vore ein spanande, lærerik og givande tid for meg. Og dette har ikkje vore nokon lett slutning å ta.

  
  

  Kommunelovens § 15, pkt. 2 seier fylgjande:

  ”Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet.”

  Om opprykk og nyval seier Kommunelova fylgjande i § 16:

  
  

  ”2. Hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg. Er et kommunestyre valgt ved flertallsvalg, trer varamedlemmer inn i den nummerorden de er valgt.

  
  

  1. Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn.”

     
     

     Rådmannens vurdering/merknader:

     Elisabeth Songe Gryting søkjer om permisjon, men sidan søknaden gjeld resten av valperioden er det i realiteten ein søknad om fritak.

     Rådmannen har elles ikkje noko spesielt å merke til saka, og vil anbefale kommunestyret å gje fritak.

     Rådmannen minner om Lov om likestilling, § 21.

     

     Gjerstad kommune

     Administrasjonsenheten

     Saksfremlegg

     
     

     Dato:	20.04.2010	Kai Høgbråt
     Arkivref:	2009/876-33 / 034	37 11 97 50 kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no

     
     

     Saksnr	Utvalg	Møtedato
     10/38	Kommunestyret	29.04.2010

     
     

     

     Oppnevning av politiske medlemmer til gruppe for å vurdere hvordan skolene kan samordne driften

     
     

     Rådmannens innstilling:

     
     

     1. Utvalget skal bestå av ….. antall medlemmer fra hhv. kommunestyret, lærere, administrasjon, FAU og Gjerstad ungdomsstyre.

     2. Kommunestyret oppnevner følgende medlemmer til utvalg for å vurdere hvordan skolene på en kostnadsbesparende og pedagogisk måte kan samordne driften:

  
  

  …………………

  …………………

  …………………

  
  

  Saksdokumenter:

  Kommunestyresak 10/23

  Lov om likestilling mellom kjønnene

  
  

  Saksopplysninger:

  Kommunestyret fattet under sitt møte den 16.3.d.å. slikt vedtak:

  
  

  ”1. Kommunestyrets vedtak av 22. oktober 2009 om å endre skolestruktur for Gjerstad og Fiane barneskoler fra og med skoleåret 2010/2011 oppheves. Undervisning for klassetrinnene 1-7 skal dermed fortsatt tilbys på begge barneskolene.

  
  

  1. Barneskolene må innføre samme læreverk som samkjøres i hvert enkelt fag

     
     

  2. Det må være økt fokus på kvalitet i skolen, som for eksempel:

     • Økt fokus på lese- og skriveopplæring

     • Det må settes inn tiltak for svake elever på et tidlig stadium

     
     

  3. Kommunestyret nedsetter et bredt sammensatt utvalg som skal utrede hvordan skolen på en

     kostnadsbesparende og pedagogisk god måte kan samordne driften.

     
     

  4. Utvalget skal ha medlemmer fra kommunens administrasjon, lærere, FAU, kommunestyret og Gjerstad Ungdomsstyre.

     
     

  5. Utvalget skal legge fram resultat av sitt arbeid innen 01.11.10 med sluttbehandling i kommunestyret i januar/februar 2011 med tanke på iverksettelse skoleåret 2011/2012

     
     

  6. Dagens SFO-modell opprettholdes.”

  
  

  Rådmannens vurdering/merknader:

  Oppnevning av medlemmer til ulike kommunale råd er politiske oppnevninger. Kommunestyret må selv velge hvor mange medlemmer gruppa skal ha, jfr. kommunestyre vedtakets pkt. 5.

  Det gjøres oppmerksom på formannskapssak 10/32 der det i innstillinga er forutsatt valg av Gjerstad ungdomsstyre i september 2010.

  Rådmannen minner for ordens skyld om likestillingslovens § 21.

  Rådmannen tar initiativ til å få øvrige medlemmer med, sørger for sekretær - og sørger for at gruppa kommer i arbeid.

  

  Gjerstad kommune

  Fiane skole

  Saksfremlegg

  
  

  Dato: Arkivref:

  19.04.2010

  2010/650-1 / B32

  Birger Westlund 37 15 83 05

  birger.westlund@gjerstad.kommune.no

  
  

  Saksnr	Utvalg	Møtedato
  10/39	Kommunestyret	29.04.2010

  
  

  

  Ordensreglement for Gjerstad og Fiane skoler Rådmannens innstilling:

  
  

  Saksdokumenter:

  Forslag til nytt ordensreglement for Gjerstad og Fiane skoler

  
  

  Saksopplysninger:

  Ordensreglementene ved de to skolene er gamle, og det har blitt behov for en oppdatering. I den forbindelse har en også sett det formålstjenlig å lage like reglement for de to skolene. Det er kommunetyret som må godkjenne reglementet og reaksjonsformer ved eventuelle brudd på reglementet.

  
  

  Rådmannens vurdering/merknader:

  
  

  Forslaget til reglement har vært behandlet i kollegiet, elevrådet og FAU ved begge skolene. Det har ikke kommet frem vesentlige merknader eller forslag til endringer med untak av punktet om forbud mot bruk av hodeplagg i timene. Noen foresatte mente at det å få lov til å ha på et hodeplagg i timen, kunne være viktig for identitetsfølelsen til enkelte elever.

  
  

  Når det gjelder bruk av hodeplagg i timene finner rådmannen det likevel fornuftig å tilrå at dette punktet beholdes i ordensreglementet. Dette for å ungå at enkeltelever ”gjemmer” seg i timene. For tiden pågår også en debatt i Norge om det er mulig å forby bruk av hijab på skoler. I en utredning fra justisdepartementet slås det fast at skoler i Norge ikke har anledning til å forby slik bruk, og at bruk av hijab ikke kan sammelignes med bruk av andre hodeplagg.

  ORDENSREGLEMENT FOR FIANE SKOLE OG GJERSTAD SKOLE.

  
  

  Formålet med reglene er å skape et trygt og trivelig miljø for alle på skolen.

  Reglene gjelder på skoleveien, i skoletiden og på SFO. Ordensreglementet er utarbeidet i samsvar med Opplæringslova § 2-9

  
  

  GENERELT:

  
  

  1. Alle gjør sitt beste for å være høflige og greie med hverandre.

  2. Alle skal rette seg etter beskjeder fra de voksne på skolen

  3. Møt opp på skolen til rett tid. Hjemmearbeid skal være gjort til fastsatt tid, og nødvendig utstyr som trengs i opplæringen skal medbringes. Dersom det ikke har vært mulig å gjøre leksene, skal skolen ha beskjed fra foresatte. Det samme gjelder ved fravær. Er en elev syk i 3 dager eller mer, må skolen ha nærmere beskjed. Meldingsboka skal brukes.

  4. Alle skal gå raskt til timene når skoleklokka ringer.

  5. Farlige leikesaker, tobakk og rusmidler må ikke brukes i skoletida eller ved arrangementer i skolens regi etter ordinær skoletid.

  6. Mobiltelefon skal være slått av i skoletida. PC skal ikke være koblet mot mobilt nettverk. Lærer bestemmer hvilke sider du har lov å bruke.

  7. Godteri og søtsaker, inklusiv tyggegummi, er bare tillatt ved spesielle anledninger. Det vil bli gitt beskjed når dette er tillatt.

  
  

  INNE:

  
  

  1. Unødig støy og opphold i korridorene skal unngås.

  2. Yttertøy og utesko oppbevares på gangen, og dette må få være i fred. Eventuelle verdisaker må ikke oppbevares på gangen.

  3. Hodeplagg skal ikke brukes i timene..

  4. Alle skal gjøre sitt beste for å holde skolebygningene og skolemateriell pent. Tap eller skade kan medføre erstatningsansvar.

  5. Det er viktig å komme fort i gang med arbeidet og lytte til beskjeder som de voksne gir. Den enkelte elev og den enkelte lærer har krav på arbeidsro.

  
  

  UTE:

  
  

  1. Alle elever skal være ute i friminuttene. Dersom elever skal være inne i friminuttet skal lærer ha beskjed, og det skal skrives på tavla.

  2. Alle elever som ønsker det, skal få være med i leiken.

  3. Den enkelte elev har rett til å få gå i fred og slippe å bli plaget av andre i friminuttene

  4. Skoleområdet skal holdes pent og ryddig. Søppel skal hives i søppeldunkene. Naturen og beplantning rundt skolen skal skånes mot ødeleggelser.

  5. Elever må ikke forlate skolens område uten lov.

  6. All sykling på skoleområdet er forbudt.

  7. Steinkasting, snøballkasting og annen farlig leik er forbudt. Snøballkasting på anvist blink er tillatt.

     
     

     REAKSJONSFORMER VED BRUDD PÅ ORDENSREGLEMENTET:

     
     

     Før tiltak settes i verk, skal eleven alltid ha anledning til å uttale seg.

     
     

     1. Elever som ikke følger reglene skal rettledes av de voksne slik at de forstår hvilke regler som gjelder og at disse skal følges.

     2. Dersom elever etter rettledning fra voksen fortsatt ikke følger reglene på skolen, skal foresatte kontaktes. Om nødvendig skal de foresatte innkalles til møte på skolen.

     3. Elever som ikke retter seg etter rettledning fra voksne, kan i noen tilfeller bli nektet å være ute i friminuttene.

     4. Elever som bevisst ødelegger skolens eiendom kan bli nødt til å erstatte det som er ødelagt. Foresatte kontaktes for å finne en løsning.

     5. Missbruk av mobiltelefon kan føre til inndragning av telefonen for resten av dagen. Ved svært grovt missbruk kan foresatte måtte hente mobiltelefonen på skolen.

     6. Missbruk av PC kan føre til forbud mot bruk av egen datamaskin for en periode.

     7. Ved særs grove brudd på ordenreglementet kan en elev utvises for resten av skoledagen. I så fall skal foresatte kontaktes slik at eleven ikke sendes alene bort fra skolen.

        Interpellasjon - folkemøte om befolkningutvikling PS 10/40 Eventuelt:‌

        

        Gjerstad kommune Møteprotokoll

        
        

        Utvalg: Kommunestyret

        Møtested: kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 17.06.2010

        Tid: 17:00 – 19:45

        
        

        Faste medlemmer som møtte:

        Navn	Funksjon	Representerer
        Ånon Ausland	Medlem	V
        Brit Brendalsmo	Medlem	AP
        Kjell Trygve Grunnsvoll	Varaordfører	SP
        Jon Olav Gryting	Medlem	KRF
        Rune Hagestrand	Ordfører	H
        Ragnhild Løvdal Kveim	Medlem	H
        Kai Ove Sandåker	Medlem	V
        Else Uyar	Medlem	KRF
        Kathrine Hagane	Medlem	AP
        Simen Andreas Aasbø	Medlem	AP
        Inger Haldis Løite	Medlem	AP
        Håkon Sundsli	Medlem	AP
        Kåre Dalane	Medlem	SP
        Knut Erik Ulltveit	Medlem	SP
        Hans Martin Ulltveit	MEDL	SP
        Elise Aasbø	Medlem	H

        Navn	Funksjon	Representerer
        Ånon Ausland	Medlem	V
        Brit Brendalsmo	Medlem	AP
        Kjell Trygve Grunnsvoll	Varaordfører	SP
        Jon Olav Gryting	Medlem	KRF
        Rune Hagestrand	Ordfører	H
        Ragnhild Løvdal Kveim	Medlem	H
        Kai Ove Sandåker	Medlem	V
        Else Uyar	Medlem	KRF
        Kathrine Hagane	Medlem	AP
        Simen Andreas Aasbø	Medlem	AP
        Inger Haldis Løite	Medlem	AP
        Håkon Sundsli	Medlem	AP
        Kåre Dalane	Medlem	SP
        Knut Erik Ulltveit	Medlem	SP
        Hans Martin Ulltveit	MEDL	SP
        Elise Aasbø	Medlem	H

        

        
        

        Faste medlemmer som ikke møtte:

        Navn Funksjon Representerer

        

        Knut Hagelia MEDL AP

        Samuel Arnt Larsen MEDL AP

        Birger Westlund MEDL H

        Gro Anita Gundersen MEDL FRP

        Arnhild Fone MEDL H

        
        

        Varamedlemmer som møtte:

        Navn Møtte for Representerer

        

        Jan Erik Borgli Knut Hagelia AP

        Alf Fjeldstad Samuel Arnt Larsen AP

        Ingebjørg Pharo Birger Westlund H

        Jonna Elisabeth Petersen Arnhild Fone H Tone Elisabeth Sølvberg Gro Anita Gundersen FRP

        
        

        Fra administrasjonen møtte:

        Navn Stilling

        

        Lars Lauvhjell rådmann

        Egil Nic. Haugland Enhetsleder

        Ved starten av møtet orienterte representanter fra politiet, prosjektleder Per Juell Larsen, leder av Holt driftsenhet, Bent Moland og politistasjonssjef/lensmann Odd Holum, om politireformen mv.

        
        

        Saksliste

        
        

        Saksnr Innhold

        

        PS 10/42 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

        PS 10/43 Referatsaker

        RS 10/25 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte

        RS 10/26 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

        RS 10/27 Innkalling til møte i Østre Agder den 26.5.10 og referat fra møte den

        17.3.10 (deles ut i møtet)

        RS 10/28 Referat fra styremøte i Østre Agder 26.5.2010 (deles ut i møtet)

        RS 10/29 Søknad om støtte til Redd Barnas arbeid for å bekjempe vold mot barn i Norge

        PS 10/44 Forslag til ny tjenestestruktur i Agder politidistrikt – Høring PS 10/45 Ny bil til driftsoperatør

        PS 10/46 Tertialrapport 1. tertial 2010

        PS 10/47 Innføring av eiendomsskatt

        PS 10/48 Kompetansesenter for Østregionen-skole, evaluering PS 10/49 Tilstandsrapport for grunnskole - Gjerstad kommune

        PS 10/50 Oppfølging av Boligsosial handlingsplan vedrørende flyktninger - investering 2010

        PS 10/51 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 - fastsetting av valgdag PS 10/52 Skatteoppkreverfunksjonen i Gjerstad for 2009

        PS 10/53

        
        

        PS 10/54

        Søknad om fritak fra verv som medlem av lagmannsretten - Turid Markseth

        Uttalelse om trygghet til sykehustilbudet

        PS 10/55 Eventuelt:

        
        

        PS 10/42 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Kommunestyret - 17.06.2010 Protokollen ble godkjent.

        PS 10/43 Referatsaker

        
        

        Saksprotokoll i Kommunestyret - 17.06.2010

        
        

        RS 10/25 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 10/26 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

        RS 10/27 Innkalling til møte i Østre Agder den 26.5.10 og referat fra møte den 17.3.10 (deles ut i møtet)

        
        

        RS 10/28 Referat fra styremøte i Østre Agder 26.5.2010 (deles ut i møtet)

        
        

        RS 10/29 Søknad om støtte til Redd Barnas arbeid for å bekjempe vold mot barn i Norge

        
        

        Søknad om tilskudd fra Redd Barna ble ikke innvilget. Referatsaker ble tatt til orientering.

        
        

        PS 10/44 Forslag til ny tjenestestruktur i Agder politidistrikt – Høring

        
        

        Rådmannens innstilling:

        Gjerstad kommunestyre vedtar følgende uttalelse som svar på høring om forslag til ny tjenestestruktur for Agder Politidistrikt:

        
        

        Gjerstad kommunestyre viser til mottatt høringsutkast om forslag til ny tjenestestruktur i Agder Politidistrikt, og vil i den forbindelse gi uttrykk for at det er overordnet og helt vesentlig for Gjerstad kommune å ha en polititjeneste som gir trygghet for innbyggerne og er synlig og lett tilgjengelig. Vi forventer også en polititjeneste i vår kommune som er operativ, funksjonell og framtidsrettet.

        
        

        Samfunnet er i rask forandring, med nye og endrede utfordringer. Det krever andre løsninger og nye måter å organisere offentlige tjenester på, så vel i vårt lokalsamfunn som regionalt og nasjonalt. Gjerstad kommunestyre ser derfor at det kan være nødvendig å endre struktur og organisering av polititjenesten for å kunne stå best mulig rustet til å møte framtida. Kommunestyret støtter derfor en modell i tråd med det som er enstemmig foreslått som alternativ 1 i høringsdokumentet når det gjelder Østregionen. En sterkere samordning av polititjenesten for kommunene Risør, Tvedestrand, Åmli, Vegårshei og Gjerstad vil kunne gi fordeler i form av et mer effektivt, rasjonelt og operativt politi i disse kommunene, selv om det isolert sett vil innebære en sentralisering av polititjenesten og gå på bekostning av dagens desentraliserte lensmannsmodell. En avgjørende forutsetning for å gå inn for en slik modell, er at innbyggerne i Gjerstad fortsatt kan føle at tryggheten og sikkerheten i lokalmiljøet blir godt ivaretatt også i framtida.

        
        

        Gjerstad kommunestyre er imidlertid sterkt uenig i forslaget om å lokalisere felles tjenestested til Tvedestrand. En plassering av ny samordnet tjenesteenhet for den østligste delen av Agder Politidistrikt såpass nær Arendal politistasjon og helt vest i enhetens geografiske område, blir strategisk feil, og bare forsterker inntrykket av den generelle sentraliseringen som skjer vestover mot Agderbyen. Det virker også ulogisk og uforståelig både av rent politimessige og operative grunner, av geografiske årsaker og av hensyn til publikum i det distriktet den skal betjene.

        Gjerstad kommunestyre mener at disse grunnene tilsier at det vil være åpenbart riktig å legge nytt felles tjenestested til Brokelandsheia i Gjerstad, og legger følgende til grunn for sin konklusjon:

        
        

        1. Ny politistasjon må lokaliseres inntil E18, og ha god tilgjengelighet og sentral beliggenhet i forhold til veg og annen viktig infrastruktur.

        2. Videre forutsetter kommunestyret at en slik viktig tjeneste må plasseres på et sted der det allerede er en senterfunksjon med aktivitet, ferdsel og diverse tilbud som gjør det naturlig for folk å oppsøke stedet. Politiet vil dermed bli en naturlig og synlig del av et framtidig senter med stort vekstpotensial. Brokelandsheia har også i dag servicetilbud som det er naturlig for politiet å samhandle med i visse situasjoner, som legesenter med tre leger og vegredningstjeneste.

        3. Kommunestyret forutsetter også at tjenesten blir lagt til et moderne og framtidsrettet bygg, tilpasset politiets behov, og med gode parkeringsforhold og gode utvidelsesmuligheter. Gjerstad kommune kan stille ferdig planert tomt til rådighet sentralt på Brokelandsheia med all nødvendig infrastruktur. Kommunen kan også være villig til å inngå samarbeid med politiet om bygging, hvis det skulle være av interesse. Eventuelt kan det formidles kontakt med flere interessenter som har signalisert ovenfor kommunen at de ønsker å sette opp bygg som egner seg til formålet, med tanke på utleie eller salg.

        4. En helt vesentlig forutsetning for lokalisering av tjenestested må være at dette gjøres ut fra en politifaglig og tjenestemessig vurdering, som også er framtidsrettet og langsiktig. Ved å legge tjenestestedet til Brokelandsheia vil en få en operativ politienhet strategisk og synlig plassert tett inntil E18 ved innfallsporten til Sørlandet og like innenfor fylkesgrensa og Agder Politidistrikt. Både strategisk og tjenestemessig vil det være en gunstig plassering med tanke på at Brokelandsheia allerede i dag er et stort trafikknutepunkt for veifarende med både personbil, buss, varebil og vogntog. I tillegg vil stedet i framtida bli et i jernbaneknutepukt for Sør-Vestbanen ved den planlagte sammenkoblingen av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen.

        5. Ved felles operasjoner, utrykninger og samarbeid med Telemark Politidistrikt, vil den nære beliggenheten til fylkesgrensa være en stor fordel, og sette politiet bedre i stand til å respondere raskt på et eventuelt ønske fra nabopolitidistriktet om samordning og bistand.

        6. Overvåkning av E18, som er den viktigste trafikkåren på Sørlandet, er en av politiets daglige hovedoppgaver, både med tanke på trafikksikkerhet, ulykker langs veien og lovbrudd og kriminalitet som kan knyttes opp mot veifarende på og i nærheten av denne veien. Gjerstad kommune er i den forbindelse også kjent med at vegvesenet planlegger en fast kontrollstasjon på området der det gamle vegbomanlegget på Østerholtheia fortsatt ligger intakt. Dette vil etter all sannsynlighet også bli mye brukt av politiet, og ligger bare få minutters kjøring fra Brokelandsheia.

        7. En godt synlig politistasjon på Brokelandsheia vil sannsynligvis også kunne ha en viss preventiv virkning på de veifarende. Det vil en ikke oppnå ved å legge den nye tjenesteenheten unna E18 i Tvedestrand.

        8. Ikke minst vil en lokalisering til Tvedestrand føre til at det store geografiske området østenfor vil være uten fast tilstedeværelse av politi, noe som lett vil kunne oppfattes som en dårligere polititjeneste helt øst i fylket. Det vil dermed

  også kunne svekke innbyggernes tillit til politiet og følelse av trygghet. Det vil i såfall gi en unødvendig tung start for en ny enhet, og bli en pedagogisk og strategisk utfordring for den nye politienheten. At mer enn 30 km av E18 østover til fylkesgrensa også vil være uten fast stasjonering av politi, vil klart svekke både beredskapen og sikkerheten langs denne viktige veistrekningen.

  
  

  Saksprotokoll i Kommunestyret - 17.06.2010

  
  

  Ordføreren fremsatte følgende tilleggsforslag til rådmannens innstilling:

  
  

  ”Gjerstad kommune ber om at politimesteren legger opp til en ekstra høringsrunde før endelig beslutning om strukturendring fattes, basert på politimesterens samlede vurdering av prosjektgruppens innstilling og kommunenes første høringsuttalelse”

  
  

  Rådmannens innstilling med tilleggsforslag fra ordfører ble enstemmig vedtatt.

  
  

  PS 10/45 Ny bil til driftsoperatør

  
  

  Rådmannens innstilling:

  Saken tas til orientering

  
  

  Saksprotokoll i Formannskapet - 01.06.2010 - -

  
  

  Rådmannen la fram ny innstilling med slik ordlyd:

  
  

  ”Følgende endringer gjøres i investeringsprogrammet for 2010:

  
  

  • Prosjekt ”Samfunn og teknikk – 2 biler utedrift” reduseres med kr. 85.000 til kr. 315.000,-.

  • Prosjekt ”Brannvesen – Kjøp av brannbil” reduseres med kr. 140.000,- til kr. 2.660.000,-

    .

  • Det etableres nytt investeringsprosjekt ”VAR – Bil til driftsoperatør” med kostnadsramme kr. 250.000,-.

  • Låneopptak 2010 økes med kr. 25.000,-.”

    
    

    Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

    
    

    Saken skal legges fram for kommunestyret til endelig avgjørelse.

    
    

    Saksprotokoll i Kommunestyret - 17.06.2010 - -

    
    

    Økonomisjef Espen Grimsland møtte ved behandlingen av denne saken. Rådmannens innstilling i saken:

    
    

    ”Følgende endringer gjøres i investeringsprogrammet for 2010:

    
    

  • Prosjekt ”Samfunn og teknikk – 2 biler utedrift” reduseres med kr. 85.000 til kr. 315.000,-.

  • Prosjekt ”Brannvesen – Kjøp av brannbil” reduseres med kr. 140.000,- til kr. 2.660.000,-

    .

  • Det etableres nytt investeringsprosjekt ”VAR – Bil til driftsoperatør” med kostnadsramme kr. 250.000,-.

  • Låneopptak 2010 økes med kr. 25.000,-.”

  
  

  Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

  
  

  PS 10/46 Tertialrapport 1. tertial 2010

  
  

  Rådmannens innstilling:

  1. Kommunestyret tar tertialrapport for 1. tertial 2010 til orientering.

     
     

  2. Følgende endringer gjøres i driftsbudsjett for 2010:

     • Rammen for Politisk virksomhet økes med kr 130.000,- til dekning av kostnader ved kronprinsparets besøk 02.09.2010.

     • Rammen for Administrasjonsenheten økes med kr 50.000,- til dekning av kostnader ved utarbeidelse av kommuneplan.

     • Avsetning til disposisjonsfond reduseres med kr 180.000,-.

  Saksprotokoll i Formannskapet - 01.06.2010 - -

  
  

  Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

  
  

  Saksprotokoll i Kommunestyret - 17.06.2010

  
  

  Økonomisjef Espen Grimsland møtte ved behandlingen av denne saken.

  
  

  Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

  
  

  PS 10/47 Innføring av eiendomsskatt

  
  

  Rådmannens innstilling:

  1. I medhold av eigedomsskattelova §3 skrives eiendomsskatt ut i hele Gjerstad kommune fra 01.01.2011 med 2 promille.

  2. Rådmannen gis fullmakt til å sette i verk forberedende arbeid i form av takseringsprosjekt i 2010.

  3. Kostnadene til taksering og annen tilrettelegging dekkes ved bruk av ubundet driftsfond (disposisjonsfond). Rådmannen legger frem sak om budsjettregulering så snart disse kostnadene er kjent.

  4. Rådmannen legger høsten 2010 frem sak om retningslinjer for gjennomføring.

  Saksprotokoll i Formannskapet - 01.06.2010 - -

  
  

  Rådmannens innstilling ble vedtatt med 5 mot 2 stemmer.

  
  

  Saksprotokoll i Kommunestyret - 17.06.2010

  
  

  Økonomisjef Espen Grimsland møtte ved behandlingen av denne saken. Rådmannens innstilling ble vedtatt med 20 stemmer. 1 representant stemte imot.

  PS 10/48 Kompetansesenter for Østregionen-skole, evaluering

  
  

  Rådmannens innstilling:

  Kommunestyret gir sin tilsluttning til at Gjerstad kommune er med videre i samarbeid om kompetansesenter for østregionen på de betingelser som er nevnt i saken:

  Gjerstad kommune ønsker ikke utvidelse av senteret til gjelde andre fagområder/kommuner. Kommunen er med i styringsgruppe.

  Saksprotokoll i Kommunestyret - 17.06.2010 - -

  
  

  Skolefaglig rådgiver, Bente Glundberg, møtte ved behandlingen av denne saken. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

  
  

  PS 10/49 Tilstandsrapport for grunnskole - Gjerstad kommune

  
  

  Rådmannens innstilling:

  Tilstandsrapport for grunnskole i Gjerstad kommune tas til orientering.

  Saksprotokoll i Kommunestyret - 17.06.2010

  
  

  Skolefaglig rådgiver, Bente Glundberg, møtte og orienterte ved behandlingen av denne saken. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

  
  

  PS 10/50 Oppfølging av Boligsosial handlingsplan vedrørende flyktninger - investering 2010

  
  

  Rådmannens innstilling:

  Kommunestyret vedtar at Gjerstad kommune tar opp lån i Husbanken til kjøp og rehabilitering av inntil 3 boenheter for flyktninger i 2010 innenfor en ramme på kr.4.400.000. Eventuelt behov for flere boliger i 2011 tas med ved behandling av investeringsbudsjettet for 2011.

  
  

  Ved kjøp av boliger i 2010 forutsettes det at boligene er til bofellesskap for enslige eller familier med barn.

  
  

  Utleieboligene til flyktninger finansieres ved grunnlån og tilskudd fra Husbanken, og det forutsettes en aktiv bruk av ”Vegårshei modellen” som vil gi familier og enslige mulighet til å kjøpe sin egen bolig når de er i jobb med fast inntekt. Husleien fastsettes av kommunestyret og reguleres årlig i forbindelse med budsjettbehandlingen.

  
  

  Rådmannen gis fullmakt til å realisere aktuelle prosjekter i nært samarbeid med enhet for samfunn og teknikk og Familiehuset.

  
  

  Saksprotokoll i Kommunestyret - 17.06.2010

  
  

  Rådgiver Birger Løvdal møtte ved behandlingen av denne saken. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

  PS 10/51 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 - fastsetting av valgdag

  
  

  Rådmannens innstilling:

  I Gjerstad kommune skal kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 avvikles bare på den sentralt fastsatte valgdagen, mandag . 12. september 2011.

  Saksprotokoll i Kommunestyret - 17.06.2010

  
  

  Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

  
  

  PS 10/52 Skatteoppkreverfunksjonen i Gjerstad for 2009

  
  

  Rådmannens innstilling:

  Kommunestyret tar saken til orientering.

  Saksprotokoll i Kommunestyret - 17.06.2010

  
  

  Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

  
  

  PS 10/53 Søknad om fritak fra verv som medlem av lagmannsretten - Turid Markseth

  
  

  Rådmannens innstilling:

  Turid H. Markseth fritas fra vervet som medlem av lagmannsretten. Som nytt medlem foreslår kommunestyret: Kari S. Øya.

  
  

  Saksprotokoll i Kommunestyret - 17.06.2010

  
  

  Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

  
  

  PS 10/54 Uttalelse om trygghet til sykehustilbudet Saksprotokoll i Kommunestyret - 17.06.2010 Under eventuelt ble følgende sak behandlet:

  Inger Løite la fram følgende utkast til uttalelse om trygghet for sykehustilbudet:

  
  

  ”Gjerstad kommunestyre reagerer sterkt på utviklingen ved Sørlandet sykehus, spesielt sykehuset i Arendal. Det er nå dyp bekymring blant befolkningen i vår kommune i forhold til dette.

  
  

  Det oppleves som om sykehuset i Arendal er i ferd med å rives fra hverandre bit for bit. Den ene funksjonen etter den andre sentraliseres og det oppleves mer som en funksjonsoverføring, enn en funksjonsfordeling mellom sykehusene på Sørlandet.

  
  

  Nylig vedtok styret i SSHF å flytte AMK-sentralen fra sykehuset i Arendal. Tidligere er karkirurgien og en velfungerende øre/nese/hals-avdeling flyttet. Barneavdelingen er sterkt redusert og har i flere år holdt sommerstengt.

  
  

  Det neste som står for tur er eventuell flytting/sentralisering av nevrologisk avdeling/slagenhet.

  Dette er den en prosess på nå, men sterke krefter arbeider for at så vil skje. I sum fører dette til en sterk svekkelse av sykehuset i Arendal og vi frykter at dette til slutt vil medføre at sykehuset ikke kan oppfylle sine akuttfunksjoner.

  
  

  For oss i østregionen i fylket, som allerede har lang reisevei til sykehus, skaper dette utrygghet for liv og helse. Vel er veiene etter hvert blitt bedre, men når minuttene teller, blir avstanden til Kristiansand for stor uansett.

  
  

  Vi krever at sykehuset i Arendal skal være likeverdig med sykehuset i Kristiansand og ha de nødvendige akuttfunksjoner som kan skape trygghet også for oss i østregionen.

  Vi krever videre at Helse Sør-Øst tildeler SSHF de økonomiske ressursene som foretaket objektivt skulle hatt. Den underfinansieringen som i dag finner sted, må opphøre straks”

  
  

  Kommunestyret vedtok uttalelsen enstemmig. Uttalelsen skal sendes styret for sykehuset, Helse Sør-Øst og Helseministeren. Øvrige kommuner i regionen skal få oversendt kopi av uttalelsen med anmodning om også å avgi uttalelse.

  
  

  PS 10/55 Eventuelt:

  
  

  Saksprotokoll i Kommunestyret - 17.06.2010

  
  

  Inger Løite bad ordføreren om en nærmere orientering om rus/ettervern i Østre Agder. Ordføreren orienterte om at NAV-lederne i kommunene skal innkalles til neste møte for å drøfte temaet.

  
  

  Knut Erik Ulltveit stilte spørsmål til ordførerens gjøremål om møte med byggeleder Abel ungdomsskole.

  Ordføreren orienterte.

  Knut Erik Ulltveit stilte spørsmål om g/s-veg fra Gjerstad kirke til Mostad. Rådmannen orienterte.

  
  

  Hans Martin Ulltveit stilte spørsmål om fjerning av bomstasjon Østerholtheia. Rådmannen orienterte om at denne bomstasjonen trolig vil bli benyttet til vegkontrollstasjon, men dette er ikke endelig vedtatt.

  Hans Martin Ulltveit stilte også spørsmål om rydding langs Gjerstadvannet. Rådmannen orienterte.

  

  Gjerstad kommune Møteinnkalling‌

  
  

  Utvalg: Kommunestyret

  Møtested: kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 17.06.2010

  Tid: 17:00

  
  

  Evt. lovlige forfall meldes til utvalgssekretær, Kai Høgbråt, tlf.: 37119750, som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.

  
  

  

  Fra FRP har Gro Anita Gundersen meldt forfall. 1. vararepresentant Tone Elisabeth Sølvberg kalles inn til å møte.

  Fra Høyre har Arnhild Fone meldt forfall. 1. vararepresentant Jonna Elizabeth Petersen kalles inn til å møte.

  
  

  Ved starten av møtet vil representanter fra politiet møte og orientere. Dette vil vare ca. 45 minutter.

  Etter at kommunestyremøtet er avsluttet, inviterer ordføreren kommunestyret hjem til sommeravslutning på terrassen (værforbehold).

  
  

  Innkalling er sendt til: Navn	Funksjon	Representerer
  Knut Hagelia	Medlem	AP
  Kathrine Hagane	Medlem	AP
  Samuel Arnt Larsen	Medlem	AP
  Inger Haldis Løite	Medlem	AP
  Håkon Sundsli	Medlem	AP
  Brit Brendalsmo	Medlem	AP
  Kjell Trygve Grunnsvoll	Varaordfører	SP
  Kåre Dalane	Medlem	SP
  Ånon Ausland	Medlem	V
  Kai Ove Sandåker	Medlem	V
  Rune Hagestrand	Ordfører	H
  Ragnhild Løvdal Kveim	Medlem	H
  Birger Westlund	Medlem	H
  Gro Anita Gundersen	Medlem	FRP
  Simen Andreas Aasbø	Medlem	AP
  Knut Erik Ulltveit	Medlem	SP
  Arnhild Fone	Medlem	H
  Hans Martin Ulltveit	Medlem	SP
  Jon Olav Gryting	Medlem	KRF
  Else Uyar	Medlem	KRF
  Elise Aasbø	Medlem	H

  Saksliste

  
  

  Saksnr Innhold

  

  PS 10/42 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

  PS 10/43 Referatsaker

  RS 10/25 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte

  RS 10/26 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

  RS 10/27 Innkalling til møte i Østre Agder den 26.5.10 og referat fra møte den

  17.3.10 (deles ut i møtet)

  RS 10/28 Referat fra styremøte i Østre Agder 26.5.2010 (deles ut i møtet)

  RS 10/29 Søknad om støtte til Redd Barnas arbeid for å bekjempe vold mot barn i Norge

  PS 10/44 Forslag til ny tjenestestruktur i Agder politidistrikt – Høring PS 10/45 Ny bil til driftsoperatør

  PS 10/46 Tertialrapport 1. tertial 2010

  PS 10/47 Innføring av eiendomsskatt

  PS 10/48 Kompetansesenter for Østregionen-skole, evaluering PS 10/49 Tilstandsrapport for grunnskole - Gjerstad kommune

  PS 10/50 Oppfølging av Boligsosial handlingsplan vedrørende flyktninger - investering 2010

  PS 10/51 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 - fastsetting av valgdag PS 10/52 Skatteoppkreverfunksjonen i Gjerstad for 2009

  PS 10/53 Søknad om fritak fra verv som medlem av lagrmannsretten - Turid Markseth

  PS 10/54 Eventuelt:

  PS 10/42 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

  PS 10/43 Referatsaker‌‌‌‌‌

  
  

  RS 10/25 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 10/26 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

  RS 10/27 Innkalling til møte i Østre Agder den 26.5.10 og referat fra møte den 17.3.1 RS 10/28 Referat fra styremøte i Østre Agder 26.5.2010 (deles ut i møtet)

  RS 10/29 Søknad om støtte til Redd Barnas arbeid for å bekjempe vold mot barn i Nor

  

  Gjerstad kommune

  Rådmannen

  Saksfremlegg

  
  

  Dato: Arkivref:

  10.06.2010

  2009/1464-4 / X31

  Lars Lauvhjell 37119731

  lars.lauvhjell@gjerstad.kommune.no

  
  

  Saksnr	Utvalg	Møtedato
  10/44	Kommunestyret	17.06.2010

  
  

  

  Forslag til ny tjenestestruktur i Agder politidistrikt – Høring

  
  

  Rådmannens innstilling:

  Gjerstad kommunestyre vedtar følgende uttalelse som svar på høring om forslag til ny tjenestestruktur for Agder Politidistrikt:

  
  

  Gjerstad kommunestyre viser til mottatt høringsutkast om forslag til ny tjenestestruktur i Agder Politidistrikt, og vil i den forbindelse gi uttrykk for at det er overordnet og helt vesentlig for Gjerstad kommune å ha en polititjeneste som gir trygghet for innbyggerne og er synlig og lett tilgjengelig. Vi forventer også en polititjeneste i vår kommune som er operativ, funksjonell og framtidsrettet.

  
  

  Samfunnet er i rask forandring, med nye og endrede utfordringer. Det krever andre løsninger og nye måter å organisere offentlige tjenester på, så vel i vårt lokalsamfunn som regionalt og nasjonalt. Gjerstad kommunestyre ser derfor at det kan være nødvendig å endre struktur og organisering av polititjenesten for å kunne stå best mulig rustet til å møte framtida. Kommunestyret støtter derfor en modell i tråd med det som er enstemmig foreslått som alternativ 1 i høringsdokumentet når det gjelder Østregionen. En sterkere samordning av polititjenesten for kommunene Risør, Tvedestrand, Åmli, Vegårshei og Gjerstad vil kunne gi fordeler i form av et mer effektivt, rasjonelt og operativt politi i disse kommunene, selv om det isolert sett vil innebære en sentralisering av polititjenesten og gå på bekostning av dagens desentraliserte lensmannsmodell. En avgjørende forutsetning for å gå inn for en slik modell, er at innbyggerne i Gjerstad fortsatt kan føle at tryggheten og sikkerheten i lokalmiljøet blir godt ivaretatt også i framtida.

  
  

  Gjerstad kommunestyre er imidlertid sterkt uenig i forslaget om å lokalisere felles tjenestested til Tvedestrand. En plassering av ny samordnet tjenesteenhet for den østligste delen av Agder Politidistrikt såpass nær Arendal politistasjon og helt vest i enhetens geografiske område, blir strategisk feil, og bare forsterker inntrykket av den generelle sentraliseringen som skjer vestover mot Agderbyen. Det virker også ulogisk og uforståelig både av rent politimessige og operative grunner, av geografiske årsaker og av hensyn til publikum i det distriktet den skal betjene.

  Gjerstad kommunestyre mener at disse grunnene tilsier at det vil være åpenbart riktig å legge nytt felles tjenestested til Brokelandsheia i Gjerstad, og legger følgende til grunn for sin konklusjon:

  
  

  1. Ny politistasjon må lokaliseres inntil E18, og ha god tilgjengelighet og sentral beliggenhet i forhold til veg og annen viktig infrastruktur.

  2. Videre forutsetter kommunestyret at en slik viktig tjeneste må plasseres på et sted der det allerede er en senterfunksjon med aktivitet, ferdsel og diverse tilbud som gjør det naturlig for folk å oppsøke stedet. Politiet vil dermed bli en naturlig og synlig del av et framtidig senter med stort vekstpotensial. Brokelandsheia har også i dag servicetilbud som det er naturlig for politiet å samhandle med i visse situasjoner, som legesenter med tre leger og vegredningstjeneste.

  3. Kommunestyret forutsetter også at tjenesten blir lagt til et moderne og framtidsrettet bygg, tilpasset politiets behov, og med gode parkeringsforhold og gode utvidelsesmuligheter. Gjerstad kommune kan stille ferdig planert tomt til rådighet sentralt på Brokelandsheia med all nødvendig infrastruktur. Kommunen kan også være villig til å inngå samarbeid med politiet om bygging, hvis det skulle være av interesse. Eventuelt kan det formidles kontakt med flere interessenter som har signalisert ovenfor kommunen at de ønsker å sette opp bygg som egner seg til formålet, med tanke på utleie eller salg.

  4. En helt vesentlig forutsetning for lokalisering av tjenestested må være at dette gjøres ut fra en politifaglig og tjenestemessig vurdering, som også er framtidsrettet og langsiktig. Ved å legge tjenestestedet til Brokelandsheia vil en få en operativ politienhet strategisk og synlig plassert tett inntil E18 ved innfallsporten til Sørlandet og like innenfor fylkesgrensa og Agder Politidistrikt. Både strategisk og tjenestemessig vil det være en gunstig plassering med tanke på at Brokelandsheia allerede i dag er et stort trafikknutepunkt for veifarende med både personbil, buss, varebil og vogntog. I tillegg vil stedet i framtida bli et i jernbaneknutepukt for Sør-Vestbanen ved den planlagte sammenkoblingen av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen.

  5. Ved felles operasjoner, utrykninger og samarbeid med Telemark Politidistrikt, vil den nære beliggenheten til fylkesgrensa være en stor fordel, og sette politiet bedre i stand til å respondere raskt på et eventuelt ønske fra nabopolitidistriktet om samordning og bistand.

  6. Overvåkning av E18, som er den viktigste trafikkåren på Sørlandet, er en av politiets daglige hovedoppgaver, både med tanke på trafikksikkerhet, ulykker langs veien og lovbrudd og kriminalitet som kan knyttes opp mot veifarende på og i nærheten av denne veien. Gjerstad kommune er i den forbindelse også kjent med at vegvesenet planlegger en fast kontrollstasjon på området der det gamle vegbomanlegget på Østerholtheia fortsatt ligger intakt. Dette vil etter all sannsynlighet også bli mye brukt av politiet, og ligger bare få minutters kjøring fra Brokelandsheia.

  7. En godt synlig politistasjon på Brokelandsheia vil sannsynligvis også kunne ha en viss preventiv virkning på de veifarende. Det vil en ikke oppnå ved å legge den nye tjenesteenheten unna E18 i Tvedestrand.

  8. Ikke minst vil en lokalisering til Tvedestrand føre til at det store geografiske området østenfor vil være uten fast tilstedeværelse av politi, noe som lett vil kunne oppfattes som en dårligere polititjeneste helt øst i fylket. Det vil dermed også kunne svekke innbyggernes tillit til politiet og følelse av trygghet. Det vil i såfall gi en unødvendig tung start for en ny enhet, og bli en pedagogisk og strategisk utfordring for den nye politienheten. At mer enn 30 km av E18

  østover til fylkesgrensa også vil være uten fast stasjonering av politi, vil klart svekke både beredskapen og sikkerheten langs denne viktige veistrekningen.

  
  

  Saksdokumenter:

  1. Høring – Forslag til ny tjenestestruktur i Agder politidistrikt. Brev fra politimester Kirsten Lindeberg av 19.04.2010.

  2. •Rapport: Prosjekt Agder, fase 2– struktur. Datert 9. mars 2010. Rapporten er sendt ut til kommunestyret tidligere.

  Saksopplysninger:

  Ved brev av 19.04.2010 har Gjerstad kommune mottatt forslag om ny tjenestestruktur i Agder Politidistrikt til uttalelse. For Østregionen legger høringsutkastet følgende forslag til grunn:

  
  

  1. En samordning av polititjenesten for kommunene Risør, Tvedestrand, Åmli, Vegårshei og Gjerstad.

  2. Ett tjenestested, stedsplasseres og benevnes Tvedestrand politistasjon.

     
     

     I høringsdokumentet står det innledningsvis følgende:

     
     

     ”Agder politidistrikt har som kjent gående et utredningsarbeid med fokus på tjenestestedene. Politimesterens prosjektgruppe har avlagt sin rapport m/anbefaling. Politimesterens styringsgruppe har overfor politimesteren tilrådd at prosjektgruppens rapport sendes kommunen til høring, før styringsgruppen gir sin anbefaling til politimesteren.

     
     

     Det er viktig for oss å ha en åpen og involverende prosess. På denne måten håper vi å få et godt grunnlag for å ta en avgjørelse før saken blir sendt til overordnet instans, Politidirektoratet, i løpet av høsten 2010. Ut fra de muligheter vi har innen gjeldende økonomiske rammer ønsker vi en organisering som tilrettelegger for et nært og forpliktende forhold til publikum, og slik at vår tjenesteutførelse i best mulig grad er i tråd med de forventninger innbyggerne har til oss.

     
     

     Etter behandling i direktoratet vil saken gå videre til Justisdepartementet. Endelig beslutning fattes ved Kgl.res. i samsvar med politiloven § 16, 1. ledd.”

     
     

     Høringsfristen er satt til 1. juli 2010. Når høringsinstansenes syn foreligger, vil styringsgruppa ta endelig stilling til hvilket råd som skal gis til politimesteren.

     
     

     Bakgrunn for saken er at det høsten 2008 ble etablert et prosjekt, ”Prosjekt Agder”, for å se på hva som er bra med Agder politidistrikt og eventuelt hva som kan gjøres bedre. For å få en felles forståelse av nåsituasjonen ble det laget en grovanalyse, der formålet med analysearbeidet var å få en optimal utnyttelse av ressursene i politidistriktet. Det er tydelig signalisert fra statlig hold at politiet ikke kan forvente noen nevneverdig økning i ressurstildelingen til distriktet.

     
     

     Høsten 2009 ble det så satt i gang et nytt prosjektarbeid for å se på strukturen i politidistriktet. Prosjektet fikk følgende mandat:

     "For å utvikle et best mulig politi skal Prosjekt Agder vurdere antall og størrelser på tjenestesteder i politidistrikt. Det skal utredes fordeler og ulemper knyttet til færre tjenestesteder i de ulike driftsenheter, og pekes på alternative løsninger uavhengig avdriftsenhetsstrukturen".

     
     

     Resultatet fra dette arbeidet følger av rapporten: Prosjekt Agder, fase 2 – struktur. Rapportens sammendrag gir følgende konklusjoner og anbefalinger:

     
     

     ”Anbefalingen om de foreslåtte endringer i strukturen i politidistriktet er etter prosjektgruppens oppfatning i samsvar med forutsetningene fra Stortinget og regjeringen, jfpresiseringer gitt av POD.

     
     

     Prosjektgruppen anbefaler at Agder politidistrikt reduserer antall tjenestesteder fra 27 til

     1. I tillegg etableres det politiposter i Valle, Vågsbygd og Randesund.

        
        

        Det etableres tre nye vaktregioner som benevnes: Østregionen, Midtregionen og Vestregionen. Prosjektgruppen har valgt å knytte tjenestestedene til disse vaktregionene.

        
        

        Bortsett fra lokalisering av tre politiposter, har ikke prosjektgruppen fremmet forslag på om eller hvor det bør plasseres politiposter. Det samme gjelder servicekontor.

        
        

        Det kan også være aktuelt å opprette politiposter i andre kommuner der lensmannskontoret forslås lagt ned. Prosjektgruppen anbefaler at dette tas opp i høringsprosessen med kommunene. Samarbeid med kommunene gjennom samlokalisering, ”offentlig servicekontor” er også alternativer som anbefales tatt inn i høringsprosessen.

        
        

        Politiets trygghetsskapende arbeid, forebyggende arbeid overfor barn- og unge, SLT-samarbeid og politiråd er sentrale elementer det lokalt forankrede politi.

        
        

        Prosjektgruppen fremmer en enstemmig anbefaling til styringsgruppen med følgende organisering:

        
        

        ØSTREGIONEN

        • Tvedestrand politistasjon

          Risør politistasjon, Gjerstad, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli lensmannskontor - ett tjenestested, stedsplasseres og benevnes Tvedestrand politistasjon

          •

        • •A•rendal politistasjon

          Arendal politistasjon og Froland lensmannskontor - ett tjenestested, stedsplasseres og benevnes Arendal politistasjon

          •

        • •G•rimstad politistasjon

          Grimstad politistasjon – ett tjenestested, stedsplasseres og benevnes Grimstad politistasjon”

          
          

          Prosjektgruppa har også fremmet et alternativt strukturforslag med 18 tjenestesteder, med utgangspunkt i tre vaktregioner. For de 5 kommunene i øst, er dette alternativet som følger:

        • Risør politistasjon og Gjerstad lensmannskontor – ett tjenestested, stedsplasseres og benevnes

          Risør politistasjon

        • Tvedestrand, Vegårshei og Åmli lensmannskontor - ett tjenestested, stedsplasseres og benevnes

          Tvedestrand politistasjon

          
          

          Dette alternativet er imidlertid ikke anbefalt av prosjektgruppa, som er helt klar på at alternativ 1 med 11 tjenestesteder er det beste.

          
          

          Prosjektgruppa har også vurdert andre alternativer med færre tjenestesteder enn sitt primærforslag, men har kommet til at en slik sentralisering ikke ivaretar kravet til et lokalt forankret politi.

          
          

          Prosjektet har hatt et mandat for å vurdere antall og størrelser på tjenestesteder i politidistriktet med sikte på å utvikle et best mulig politi for hele Agder. Fordeler og ulemper knyttet til færre tjenestesteder i de ulike driftsenheter er vurdert, og det er pekt på alternative løsninger, uavhengig av strukturen i driftsenhetene.

          
          

          Det ligger sterke føringer fra sentrale myndigheter til grunn for foreliggende utredning.

          Rådmannens vurdering/merknader:

          Politiets overordnede målsetting bør alltid være å bidra til økt trygghet i samfunnet. Trygghet forutsetter et synlig, nært og operativt politi med tillit i befolkningen.

          En god politiorganisering som klarer å frigjøre mer ressurser til operativt politiarbeid, vil være sentralt i denne sammenhengen. Et fungerende nærpoliti betyr lokalt tilstedeværende polititjeneste, med god oversikt og kunnskap om det lokalsamfunnet det skal betjene. I vårt ganske store geografiske område, med mye spredt bosetting, vil det først og fremst være knyttet til mobil patruljetjeneste med mannskaper som har god lokalkunnskap og er godt kjent i området.

          
          

          Samfunnsforhold endrer seg over tid, det gjelder også de politimessige utfordringene og oppgavene. Derfor kan heller ikke politi- og lensmannsetatens struktur være fastlåst i tidligere tiders organisering og arbeidsform. En regional samordning av

          polititjenesten vil utvilsomt være mer kostnadseffektiv og dermed kunne frigjøre ressurser til operativt politiarbeid. Rådmannen er derfor i prinsippet enig i Prosjektgruppas argumentasjon for ny struktur og en samlokalisering av polititjenesten i Østregionen, og støtter innstillingen på det punktet.

          
          

          Prosjektgruppas konklusjon om at en ny tjenesteenhet for de 5 kommunene lengst øst skal lokaliseres til Tvedestrand, er derimot ikke like lett å forstå. En stedsplassering så nær Arendal politistasjon, virker verken logisk eller naturlig av mange årsaker. Det dreier seg både om strategi, geografi og sentraliseringsproblematikk, og ikke minst har det med de rent politimessige oppgavene å gjøre.

          
          

          Samlokalisering på et strategisk riktig og hensiktsmessig sted er helt vesentlig for å forstå argumentasjonen om en betydelig gevinst ved ny politiorganisering, og for å få allmenn aksept i befolkningen for et såpass drastisk grep. Rådmannen mener derfor at en samlokalisering i Tvedestrand blir helt feil, og går sterkt imot prosjektgruppas innstilling på dette punktet.

          
          

          Rådmannen mener at følgende forutsetninger må være avgjørende ved stedsvalg:

        • Nær inntil E18.

        • Lett tilgjengelig med gunstig geografisk beliggenhet.

        • Kort kjøretid til tettsteder og befolkningskonsentrasjoner i regionkommunene.

        • Framtidstrettet og hensiktsmessig lokalisering i regionen i forhold til sentrumsfunksjoner, servicetilbud og infrastruktur, som gjør det naturlig for publikum å oppsøke stedet.

        • Tilstedeværelse av andre tjenester og servicetilbud som det vil være naturlige for politiet å samarbeide med.

        • Gunstig geografisk beliggenhet for nødvendig samhandling og samarbeid med politiet i nabodistriktet og andre utrykningstjenester som brann, ambulanse og vegredningstjeneste.

        • Synlig lokalisering og tilstedeværelse i øste del av Agder Politidistrikt ved innfallsporten til Sørlandet.

        • Et bygg som er tilpasset politiets krav og behov, med utvidelsesmuligheter og gode parkeringsforhold, som kan ”skreddersys” en ny samordnet polititjeneste.

     
     

     Ny tjenestestruktur krever et tjenestested med framtidsrettet sentral beliggenhet i regionen. Etter rådmannens syn peker Brokelandsheia seg ut som et naturlig valg for lokalisering av nytt tjenestested av grunner listet opp i kulepunktene ovenfor. Som erstatning for dagens tjenestesteder/lensmannskontor, vil en samordnet polititjeneste på Brokelandsheia være til beste for polititjenesten i hele regionen.

     
     

     Konklusjon:

     
     

     Rådmannen er enig i forslaget om at det innføres ny tjenstestruktur i Agder Politidistrikt med samordning av polititjenesten i tråd med prosjektguppas anbefaling om antall tjenesteenheter og inndeling. Rådmannen anbefaler derfor at polititjenesten for kommunene Gjerstad, Risør, Vegårshei, Tvedestrand og Åmli samordnes til en enhet.

     
     

     Rådmannen er imidlertid uenig i at tjenestestedet for den nye enheten legges til Tvedestrand, og mener at Brokelandsheia vil være det naturlige og riktige valg for plassering av tjenestested.

     

     
     

     

     

     POL E

     
     

     Høringsinstansene, jf vedlagte liste

     
     

     Deres referanse

     Vår referanse

     JJ) l o OlJQI-1.3

     (_Ol)bJ

     Dato

     1 9.04.2010

     HØRING- FORSLAG OM NY TJENESTESTEDSTRUKTUR I AGDER POLIT1DISTR1KT

     
     

     Agder politidistrikt har som kjent gående et utredningsarbeid med fokus på tjenestestedene. Politimesterens prosjektgruppe har avlagt sin rapport m/anbefaling. Politimesterens styringsgruppe har overfor politimesteren tilrådd at prosjektgruppens rapport sendes kommunen til høring, før styringsgruppen gir sin anbefaling til politimesteren.

     
     

     Det er viktig for oss å ha en åpen og involverende prosess. På denne måten håper vi å få et godt grunnlag for å ta en avgjørelse før saken blir sendt til overordnet instans, Politidirektoratet, i løpet av høsten 2010. Ut fra de muligheter vi har innen gjeldende økonomiske rammer ønsker vi en organisering som tilrettelegger for et næ1i og forpliktende forhold til publikum, og slik at vår tjenesteutførelse i best mulig grad er i tråd med de forventninger i1mbyggerne har til oss.

     
     

     Etter behandling i direktoratet vil saken gå videre til Justisdepartementet. Endelig beslutning fattes ved Kgl.res. i samsvar med politiloven § 16, 1. ledd.

     
     

     1. BAKGRUNN

     Høsten 2008 ble det etablert et prosjekt (Prosjekt Agder) for å se på hva er bra med Agder politidistrikt og evt. hva kan gjøres bedre? For å skape en felles forståelse av "nå­ situasjonen" ble det laget en grovanalyse. Formålet med dette arbeidet var å få en optimal utnyttelse av ressursene i politidistriktet.

     
     

     Balansen mellom ressursrammene og våre arbeidsoppgaver er utfordrende. Etaten opplever stadig økende krav fra ulike hold. Det er signalisert at vi ikke kan forvente noen nevneverdig økning i ressurstildelingen.

     
     

     Høsten 2009 ble det satt i gang et nytt prosjektarbeid for å se på strukturen i politidistriktet.

     
     

     Agder politidistrikt

     Politimesteren

     Post: Postboks 514, 4605 Kristiansand

     Tlf: 38 13 60 00 Faks: 38 02 48 44

     E-post: post.agder@politiet.no

     
     

     Org. nr.: 983 998 275

     Bankgiro: 7694.05.11425

     
     

     Mandat var følgende:

     
     

     "For å utvikle et best mulig politi skal Prosjekt Agder vurdere antall og størrelser på tjenestesteder i politidistrikt. Det skal utredes fordeler og ulemper knyttet til færre tjenestesteder i de ulike driftsenheter, og pekes på alternative løsninger uavhengig av driftsenhetsstrukturen''.

     
     

     Resultatet fra dette arbeidet følger vedlagt, jf vedlegg 2.

     
     

     2, NÆRMERE OlVI INNHOLDET OG DET ANBEFALTE FORSLAGET

     
     

     På bakgrum1 av prosjektgruppens anbefaling til politimesteren ønskes eventuelt høringsinstansenes syn på forslagene. Disse kan kort oppsummeres slik:

     
     

     1. Prosjektgruppen anbefaler enstemmig en ny struktur med stedsplassering av 11 tjenestesteder som knyttes opp mot tre vaktregioner:

        
        

        ØSTREGIONEN

        
        

        Tvedestrand politistasjon

        ® Risør politistasjon, Gjerstad, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli lensmannskontor - ett tjenestested, stedsplasseres og benevnes Tvedestrand politistasjon

        Arendal politistasjon

        ® Arendal politistasjon og Froland lensmannskontor - ett tjenestested, stedsplasseres og benevnes Arendal politistasjon

        Grimstad politistasjon

        ® Grimstad politistasjon

        
        

        MIDTREGIONEN

        
        

        Kristiansand politistasjon

        ® Kristiansand, Randesund, Vågsbygd politistasjoner - ett tjenestested, stedsplasseres og benevnes Kristiansand politistasjon

        o Vågsbygd og Randesund opphører som tjenestesteder, men videreføres som politiposter/ seksjoner, benevnes Vågsbygd bydelspoliti og Randesund bydelspoliti

        LiHesand politistasjon

        ® Birkenes og Lillesand lensmannskontor- ett tjenestested, stedsplasseres og benevnes Lillesand politistasjon

        Vennesla politistasjon

        • Vennesla og Iveland lensmaimskontor, uendret, men benevnes Ve1mesla politistasjon Søgne politistasjon

          ® Søgne og Songdalen lensmmmskontor, uendret, men benevnes Søgne politistasjon Evje politistasjon

          "' Åseral, Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle lensmannskontor- ett tjenestested, stedsplasseres og benevnes Evje politistasjon

        • Det etableres politipost i Valle, benevnes Valle politipost

        
        

        VESTREGIONEN

        
        

        Mandal politistasjon

        ® Mandal politistasjon, Lindesnes, Marnardal og Audnedal lensmannskontor, - ett tjenestested, stedsplasseres og benevnes Mandal politistasjon

        Farsund politistasjon

        ® Hægebostad, Lyngdal, og Farsund lensmannskontor - ett tjenestested, stedsplasseres og benevnes Farsund politistasjon

        Flekkefjord politistasjon

        0 Flekkefjord politistasjon og Kvii1esdal lensmannskontor - ett tjenestested, stedsplasseres og benevnes Flekkefjord politistasjon

        
        

     2. Prosjektgruppen anbefaler videre at det opprettes noen politiposter Prosjektgruppen anbefaler konlaet lokalisering av tre politiposter;

        Valle, Vågsbygd og Randesund

        
        

        Den er også åpen for at det kan være aktuelt å opprette politiposter i andre kommuner der lensmam1skontoret forslås lagt ned. Samarbeid med kommunene gjem1om samlokalisering, "offentlig servicekontor" blir også trukket fram som alternativer.

        
        

     3. Prosjektgruppen anbefaler end.iringer i tilknytning til forslaget om tre vaktregioner

        Det foreslås, som tidligere nevnt, tre nye vaktregioner som benevnes: Østregionen, Midtregionen og Vestregionen. Det anføres at tjenestelistesamarbeid innenfor disse regioner høyst saimsynlig vil føre til bedre ressursutnyttelse og politioperativ dekning. Prosjektgruppen har valgtåknytte tjenestestedene til disse vaktregionene. I forbindelse med dette foreslås det at Setesdal i motsetning til i dag knyttes til midtregionen og at Lillesand/ Birkenes knyttes til Midtregionen istedenfor til Sand driftsenhet

        
        

     4. Prosjektgruppen skisserer også et alternativt forslag

        Prosjektgruppen har også fremmet et alternativt strukturforslag på 18 tjenestesteder. Den har også vurdert andre alternativer med færre tjenestesteder eim sitt primærforslag, men har kommet til at en slik sentralisering ikke ivaretar kravet til et lokalt foranlaet politi.

        
        

     5. Prosjektgruppen argumenterer i det vesentlige for det enstemmige forslaget på følgende måte:

     Med dagens økonomiske rammer vil en mer hensiktsmessig inndeling av tjenestestedene være det enkelttiltak som vil gi størst effekt i forhold til å kum1e sette distriktet i stand til ivareta iimbyggernes behov på sikkerhet og trygghet i årene som kommer.

     
     

     Innbyggerne i Agder, herunder i de minste kommunene, vil med en videreføring av dagens rammer og struktur måtte påregne et dårligere tjenestetilbud ved at bla lønnskostnader og kostnader knyttet til EBA (eiendom, bygg og anlegg) vil ta en stadig større andel av budsjettet.

     
     

     For de mindre tjenestestedene vil dette bety at en i større grad må begrense bredden i tjenestetilbudet i årene som kommer og det vil heller ikke være mulig å opprettholde dagens åpningstider.

     
     

     Med den foreslåtte strukturen med større tjenestesteder vil en kmme få til ett mer helhetlig, bredt og fast tjenestetilbud til innbyggerne i de nye tjenesteområdene. Ved å bruke polititjenestepersoner/ sivilt personell som i dag betjener mindre lensmannskontorer kan disse disponeres mer effektivt i et større fellesskap til bla forebyggende, operativ- og publikumsrettet virksomhet. Det samme vil en kunne oppnå gjennom å veksle ut flere lederstillinger til fordel for enda flere ansatte i førstelinjetjenesten.

     
     

     Dersom forslaget iverksettes vil dette på sikt frigjøre 16 lederstillinger. Med et snitt på 18 lø1mstrinn pr stilling i forhold til en grunnstilling vil lønnsbesparelsen ytterligere kmme styrke det forebyggende, operative og publikumsrettede arbeidet. I tillegg kommer andre normerte stillinger som vil bli frigjort. Lønnsbudsjettet belastes dessuten forholdsvis mer når ledere går i turnus enn for ansatte i grunnstillinger.

     
     

     Mht kjerneoppgaven å forebygge kriminalitet blant barn og unge vil forsalget innebære at en kan bygge ut det tverretatlige arbeidet bla gjennom SLT- modellen o.1, politiråd og lmytte forebyggende kontaktpersoner opp mot kommunene. Dette er som tidligere nevnt et høyt prioritert område for politimesteren.

     
     

     Ved å etablere den nye strukturen vil en sikre et tilstreldcelig oppgavetilfang ved tjenesteenhetene. De små tjenestestedene i de minste konmrnnene har i dag meget få saker/ hendelser pr. tjenestemaim/ kvinne og har relativt lite besøk i åpningstiden. Bla har mange tjenestesteder de siste årene ildce lenger mistet arbeidsoppgaver lmyttet til pass og utlendingsforvaltningen. Ved å sikre et større oppgavetilfang vil dette gi større fleksibilitet, bedre kvalitet på sakene og større effektivitet.

     
     

     Stadig bedre infrastruktur og ny teknologiutvikling har også endret driftsforutsetningene. Gjennom strukturendringene med mer operativ kapasitet vil im1byggerne relativt rask få hjelp ved behov. Også gjennom teknologiutviklingen, herunder ved hjelp av bedre utstyr i bilene og med hjelpavinternett, vil distriktet kum1e gi et stadig bedre tilbud i forhold til kommunikasjon og saksbehandling.

     
     

     I forhold til å forebygge og bekjempe den organiserte kriminaliteten innefor de ulike kriminalitetstypene kreves det også forholdsvis større ressurser, teamwork og god kompetanse for å kum1e oppklare slike saker. Organiseringen med mange og spredte tjenestesteder i distriktet binder som tidligere nevnt ressurser.

     For å kunne imøtekomme Riksadvokatens krav til at sakene skal løses med kvalitet, grundighet og tempo trenger en enheter som kan ivareta kontinuitet i etterforslmingen.

     
     

     Ved en eventuell sammenslåing vil de sivilrettslige oppgavene kmme organiseres på en mer rasjonell måte. Prosjektgruppens forslag vil innebære at antall namsmenn kan reduseres fra 27 til 11. Ved at færre får et større sakstilfang vil dette øke kvaliteten på avgjørelsene og høyne effektiviteten.

     
     

     Distriktet kan dessuten oppnå i1msparinger ved at en ild<:e trenger å vedlikeholde kompetanse til så mange namsmenn/ saksbehandlere som i dag innefor dette feltet. Disse tiltakene vil også frigjøre ressurser til operativ og publikumsrettet arbeid.

     
     

     Gjennom større tjenestestedene vil en også bedre kunne utjevne arbeidsbelastning på distriktets medarbeidere. Dessuten vil dette gi større muligheter for spesialisering, jobbrotasjon, teamarbeid, etablering av fagmiljøer og til å kum1e kraftsamle ressurser når det er nødvendig. Dette er det il<l<:e mulig å få til i de minste enhetene i dag.

     
     

     De foreslåtte tjenestestedene vil dessuten kunne øke muligheten for å rekruttere og beholde kompetanse. I dag har distriktet problemer med rekruttering av medarbeidere til de mindre kontorene. Det er derfor grunn til å tro at en vil stå sterkere konkurransemessig dersom en oppretter større tjenestesteder fortrinnsvis i de mest folkerike kommunene med et større oppgavetilfang.

     
     

     Tjenestestedene som foreslått vil også være mer robuste i forhold til å tåle fravær som ferie, sykdom, kurs, øvelser og HMS perspektivet vil kunne ivaretas på en bedre måte for de ansatte.

     
     

     Dersom det foreslåtte alternativet gjennomføres vil dette gi betydelige innsparinger knyttet til husleie, linjeleie og øvrige driftsutgifter som i stedet kan benyttes til operativ og publikumsrettet arbeid. Beregninger viser at en med dagens kostnader til EBA vil kum1e styrke den operative og publikumsrettede virksomheten med ca 3, 5 millioner kroner hvis man kunne iverksette forslaget i dag og med inntil 40 millioner i 2020.

     
     

     Forslaget til strukturendringer støttes videre av klare politiske føringer, jf. Ot. prop. 1 side 104. Ved å slå sammen flere tjenestesteder kan flere årsverk som overfor nevnt omdisponeres fra administrasjon til publikumsrettet arbeid.

     
     

     Agder politidistrikt har ellers som kjent kommet dårlig ut i de senere års publikums­ undersøkelser særlig mht den operative og trygghetsskapende virksomheten.

     Gje1momføres forslaget vil dette bidra til at man på sikt vil kunne ivareta publikums behov for økt synlighet og tilgjengelighet fremfor hvor tjenestestedet er lokalise1i.

     
     

     Endelig kan det nevnes at flere politidistrikter i landet er i ferd med tilsvarende omstrukturering til færre og større tjenesteenheter.

     
     

     Alle ser nødvendigheten av å skaffe seg en mer tilpasset driftsenhetsstruktur som kan møte dagens og morgendagens utfordringer på en bedre måte. Man ser også de samme utviklingstrekkene innenfor andre offentlige og private virksomheter.

     
     

  3. TVERRETATLIG SAMARBEID -HVORDAN KAN DET FOREBYGGENDE ARBEIDET BEST IVARETAS MELLOM DE ULIKE AKTØRENE?

     
     

     Politiet har ikke ansvar eller mulighet til å forebygge eller bekjempe kriminalitet og utrygghet alene. Vi må derfor samarbeide med lokale aktører (både offentlige og private) som har potensial til å påvirke de ulike utfordringene i lokalsamfunnet.

     
     

     Et godt samvirke er avgjørende for at vi alle skal lykkes. Under denne høringen ønsker vi særlig å utfordre kommunen til å besvare følgende spørsmål: På hvilken måte kan det tverretatlige samarbeidet best ivaretas i en fremtidig struktur?

     
     

  4. AVSLUTTENDE MERKNADER

  Ledelsen i Agder politidistrikt stiller seg til disposisjon overfor kommunestyrene/ bystyrene dersom det skulle være behov for det. Hvem som evt. møter må vi vurdere i forhold til kapasitet.

  
  

  Etter at vi har mottatt høringsinstansenes syn vil styringsgruppen ta endelig stilling til hvilket råd som skal gis til politimesteren.

  
  

  Høringsfristen settes til 1. juli 20 0. e dlagt følger en egen liste over høringsinstansene.

  
  

  Høringsuttalesl ene sendes til Agder politidistrikt, Postboks 514, 4605 Kristiansand . Det er ønskelig at høringsuttalelsene i tillegg til vanlig papirversjon oversendes på e-post til adressen; per.juell.larsen@politiet.no.

  
  

  Til orientering viser prosjektgruppens anbefaling til et tidligere analysearbeid av politidistriktet. Denne analyserapporten er en intern rappo1i som ild<e vedlegges høringen.

  
  

  Dersom det er ønskelig med nærmere informasjon, ta kontakt med prosjektleder Per Juell Larsen, mobiltlf. 90 18 91 85.

  
  

  På forhånd takk for Deres bidrag til de1me høringen. Med vem1lig hilsen

  Per Juell Larsen

  prosjektleder

  
  

  Vedlegg:

  1: Oversikt over høringsinstan sene 2: Prosjektgruppen s anb efaling

  
  

  Vedlegg 1: Høringsinstansene

  
  

  Fylkesmannen i Aust-Agder Pb. 788

  4809 Arendal

  
  

  Fylkesmannen i Vest-Agder Tordenskjolds gate 65

  4614 I(ristiansand S

  
  

  Aust-Agder fylkeskommune Fylkeshuset

  Ragnvald Blakstads vei 1, 4838 Arendal

  
  

  Vest- Agder fylkeskommune Pb.517

  4605 Kristiansand S

  
  

  Agder statsadvokatembeter Rådhusgata 34

  4605 Kristiansand S

  
  

  KS-Agder

  Ragnvald Blakstads vei 1 4838 Arendal

  
  

  Risør kommune Furumoveien 1

  4950 Risør

  
  

  Gjerstad kommune 4980 Gjerstad

  
  

  Vegårshei kommune Administrasjonsbygget 4985 Vegårshei

  
  

  Åmli kommune 4865 Åmli

  
  

  Tvedestrand kommune Tjennaveien 30

  4900 Tvedestrand

  Arendal kommune Pb. 780 Stoa

  4809 Arendal

  
  

  Froland kommune Osedalen

  4820 Froland

  
  

  Grimstad kommune Arendalsveien 23

  4878 Grimstad

  
  

  Birkenes kommune Pb. 115

  4795 Birkeland

  
  

  Lillesand kommune Pb.23

  4791 Lillesand

  
  

  Evje og Hornnes kommune Evjemoen

  4735 Evje

  
  

  Bygland kommune 4745 Bygland

  
  

  Valle kommune 4747 Valle

  
  

  Bykle kommune 4754 Bykle

  
  

  Iveland kommune 4724 Iveland

  
  

  Vennesla kommune Pb.25

  4701 Vennesla

  
  

  Kristiansand kommune Pb. 417 Lund

  4604 Kristiansand §

  
  

  Søgne kommune Pb. 1051

  4682 Søgne

  
  

  Songdalen kommune Songdalsveien 53

  4645 Nodeland

  
  

  Marnardal kommune 4534 Marnardal

  
  

  Audnedal kommune Rådhuset

  4525 Konsmo

  
  

  Åseral kommune 4540 Åseral

  
  

  Mandal kommune Pb. 905

  4509 Mandal

  
  

  Lindesnes kommune Pb. 183

  4524 Sør-Audnedal

  
  

  Lyngdal kommune Servicekontor Pb. 353

  4577 Lyngdal

  
  

  Farsund kommune Pb. 100

  4552 Farsund

  
  

  Hægebostad kommune Kommunehuset

  4595 Tingvatn

  
  

  Kvinesdal kommune Nesgata 11

  4480 Kvinesdal

  Flekkefjord kommune Kirkegaten 50

  4400 Flekkefjord

  
  

  Aust-Agder tingrett Pb. 128

  4801 Arendal

  
  

  K.ristiansand tingrett Tollbodgata 45

  4614 Kristiansand S

  
  

  Lister tingrett Pb. 33

  4551 Farsund

  

  Gjerstad kommune

  Dato:	30.04.2010	Ole Arthur Løite
  Arkivref:	2010/718-1 / 651	37 11 97 82 ole.loite@gjerstad.kommune.no

  Dato:	30.04.2010	Ole Arthur Løite
  Arkivref:	2010/718-1 / 651	37 11 97 82 ole.loite@gjerstad.kommune.no

  Enhet for samfunn og teknikk

  
  

  

  Saksnr	Utvalg	Møtedato
  10/40	Formannskapet	01.06.2010
  10/45	Kommunestyret	17.06.2010

  Saksnr	Utvalg	Møtedato
  10/40	Formannskapet	01.06.2010
  10/45	Kommunestyret	17.06.2010

  Ny bil til driftsoperatør Rådmannens innstilling:

  Saken tas til orientering

  
  

  Saksprotokoll i Formannskapet - 01.06.2010 - -

  
  

  Rådmannen la fram ny innstilling med slik ordlyd:

  
  

  ”Følgende endringer gjøres i investeringsprogrammet for 2010:

  Saksfremlegg

  
  

  • Prosjekt ”Samfunn og teknikk – 2 biler utedrift” reduseres med kr. 85.000 til kr. 315.000,-.

  • Prosjekt ”Brannvesen – Kjøp av brannbil” reduseres med kr. 140.000,- til kr. 2.660.000,-

    .

  • Det etableres nytt investeringsprosjekt ”VAR – Bil til driftsoperatør” med kostnadsramme kr. 250.000,-.

  • Låneopptak 2010 økes med kr. 25.000,-.”

  
  

  Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

  
  

  Saken skal legges fram for kommunestyret til endelig avgjørelse.

  
  

  Saksdokumenter:

  
  

  Saksopplysninger:

  Kommunen er i ferd med å ferdigstille det nye vannbehandlingsanlegget, og når dette er i drift vil det krev mye tilsyn/drifting.

  Anlegget ligger som kjent oppe ved Brekkadammen, og atkomstveien opp dit er veldig bratt. På vinterføre vil det være behov for en firehjulsdreven bil for å komme dit.

  
  

  Driftsoperatøren bruker i dag en 10 års gammel liten tohjulsdreven varebil, og som han har sitt personlige verneutstyr og verktøy permanent liggende i.

  
  

  Det er avsatt kr. 400.000,- på investeringsbudsjettet til innkjøp av en ny bil til utedrifta i 2010. Etter en gjennomgang sammen med driftspersonell, og innhenting av pris, ble det valgt å kjøpe en ny Toyota HiAce. PCI Bilformidling på Hønefoss gav det beste tilbudet som var på kr.

  312.500, og bilen er nå levert.

  Toyota forhandler i Arendal vil ta alt av service, og eventuelle garantier.

  
  

  Kommunen skal også kjøpe ny brannbil i inneværende år, og budsjettet er på 2,8 mill. På vegne av Åmli, Vegårshei og Gjerstad har Østre Agder Brannvesen hatt ansvaret for anbud og prisinnhenting på tre nye brannbiler. Egenes Branntenikk AS i Flekkefjord er valgt som leverandør, og kontraktssum for Gjerstad kommune blir på kr. 2.660.312,- ink. mva.

  
  

  Samlet budsjett for de to ovennevnte investeringene er kr. 3,2 mill, mens de faktiske utgiftene blir på kr. 2.972.812,-. Dette gir et mindre forbruk enn budsjettert på kr. 227.188,-.

  Disse midlene ønsker Samfunn & Teknikk å ombudsjettere, og benytte til en ny liten firehjulsdreven varebil som driftsoperatøren kan bruke.

  Vi har fått inn to tilbud på WV Caddy, og det laveste er på kr. 249.500,- ink. mva. Dette vil være en investering som belastes tjenestene vann og avløp, og på disse tjenesteområdene betaler vi ikke mva slik at den faktiske utgift blir på kr. 177.577,-.

  
  

  Salg av de gamle bilene vil anslagsvis gi en inntekt på kr. 20.000,-.

  
  

  Rådmannens vurdering/merknader:

  

  Gjerstad kommune

  Dato:	07.05.2010	Espen Grimsland
  Arkivref:	2010/725-1 / 153	37 11 97 36 espen.grimsland@gjerstad.kommune.no

  Dato:	07.05.2010	Espen Grimsland
  Arkivref:	2010/725-1 / 153	37 11 97 36 espen.grimsland@gjerstad.kommune.no

  Administrasjonsenheten

  
  

  

  Saksnr	Utvalg	Møtedato
  10/39	Formannskapet	01.06.2010
  10/46	Kommunestyret	17.06.2010
  10/15	Administrasjonsutvalg	01.06.2010

  Saksnr	Utvalg	Møtedato
  10/39	Formannskapet	01.06.2010
  10/46	Kommunestyret	17.06.2010
  10/15	Administrasjonsutvalg	01.06.2010

  Tertialrapport 1. tertial 2010 Rådmannens innstilling:

  1. Kommunestyret tar tertialrapport for 1. tertial 2010 til orientering.

     Saksfremlegg

     
     

  2. Følgende endringer gjøres i driftsbudsjett for 2010:

     • Rammen for Politisk virksomhet økes med kr 130.000,- til dekning av kostnader ved kronprinsparets besøk 02.09.2010.

     • Rammen for Administrasjonsenheten økes med kr 50.000,- til dekning av kostnader ved utarbeidelse av kommuneplan.

     • Avsetning til disposisjonsfond reduseres med kr 180.000,-.

  
  

  Saksprotokoll i Formannskapet - 01.06.2010 - -

  
  

  Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

  
  

  Saksdokumenter:

  Tertialrapport 1. tertial 2010

  
  

  Saksopplysninger:

  I forbindelse med kronprinsparets besøk i Gjerstad foreligger følgende foreløpige ”grovskisse” til budsjett:

  450 flagg	kr	12.000,-
  Lunch Holmen Gård	kr	35.000,-
  Scene inkl. 2 teknikere og lydutstyr	kr	45.000,-
  Åpningskake, kaffe & min.vann (700 pers)	kr	8.500,-
  Kaffe/min.vann/bestikk/tallerkener	kr	7.500,-
  Annonsering	kr	5.000,-
  Uforutsette utgifter	kr	10.000,-

  
  

  Sum kr 123.000,-

  Utgifter til utarbeidelse av kommuneplan ble ved en beklagelig inkurie uteglemt ved utarbeidelsen av budsjettet for 2010. Kostnader ved avholdelse av folkemøter, samt trykking av den ferdige planen, vil anslagsvis utgjøre ca kr 50.000,-.

  
  

  Rådmannens vurdering/merknader:

  Rådmannen vil benytte anledningen til å takke enhetene for god budsjettdisiplin, og har ellers ingen merknader til tertialrapporten.

  
  

  TERTIALRAPPORT

  Økonomisk oversikt for Gjerstad kommune

  30. april 2010

  
  

  1. Generelle kommentarer	side	2
  2. Finansrapportering i henhold til finansreglementet pkt. 1.5	side	2
  3. Generelle inntekter og utgifter drift (regnskapsskjema 1A)	side	3
  4. Regnskap for enhetene	side	4
  5. Investeringsregnskapet	side	15

  Generelle kommentarer

  
  

  Enhetenes økonomiske resultater i 1. tertial vitner om god budsjettstyring, og per i dag tyder alt på at kommunen som helhet i 2010 vil kunne komme i mål noenlunde i henhold til budsjett.

  
  

  I tilfeller hvor store statstilskudd utbetales direkte til enhetene på forskjellige tidspunkter fra år til år, vil periodiseringen av budsjettet ofte vise seg å være feil. I disse tilfellene vil tertialrapporten gi et misvisende bilde av den økonomiske situasjonen, mens resultatet ved regnskapsavslutningen selvfølgelig vil være korrekt. De enhetene som har den største andelen statstilskudd i forhold til rammen er Visedal barnehage og Familiehuset, og det er derfor primært her slike utslag vil vise seg.

  
  

  Den negative utviklingen i innbyggertallet har dessverre fortsatt inn i 2010. Folketallet i kommunen gikk ned med 6 personer i 1. kvartal, og antall innbyggere utgjør 2.472 per 01.04.2010. Dette er svært bekymringsfullt med tanke på fremtidige skatte- og rammetilskuddsinntekter, og innbyggertallet per 01.07.2010 vil danne grunnlaget for rammetilskuddet i 2011.

  
  

  Kommuneproposisjonen 2011 ble lagt frem 11.05.2010. Det er her varslet en relativt omfattende omlegging av det kommunale inntektssystemet, i følge Kommunal- og regionaldepartementet for å få en mer rettferdig fordeling. Dessverre er Gjerstad den kommunen i Aust-Agder som taper mest på denne rettferdigheten, i all hovedsak som følge negativ effekt av innlemming av barnehagetilskudd i rammetilskuddet, samt reduksjon i småkommunetilskuddet.

  
  

  Disposisjonsfond

  
  

  Kommunens disposisjonsfond utgjorde 01.01.2010 kr 10.348.007. I tillegg er overskudd fra 2009, kr 3.927.108, vedtatt avsatt til fondet (kommunestyresak 10/34). Fondet utgjør etter dette kr 14.275.115.

  
  

  Konklusjon

  
  

  Selv om 2010 later til å bli et relativt greit år økonomisk, har vi på lengre sikt store utfordringer. Dette som følge av:

  • Betydelig økning i rente- og avdragsutgifter som følge av store investeringer.

  • Reduserte skatte- og rammetilskuddsinntekter som følge av redusert folketall.

  • Bortfall av den vedtatte økonomiplanens forutsetning om ny skolestruktur fra 2011.

  • Negativ effekt av nytt inntektssystem fra og med 2011.

  
  

  I tillegg til dette er det allerede forutsatt en betydelig innsparing i enhetene i årene 2011 og 2012, uten at det foreligger konkrete vedtak om hvilke deler av kommunens tjenestetilbud som skal reduseres eller fjernes.

  
  

  Det er også verd å merke seg at den store økningen i lånegjeld gjør oss betydelig mer sårbare enn tidligere med hensyn til svingninger i rentenivået. Med en estimert netto lånegjeld på ca kr 260.000.000 ved utgangen av 2010, vil en renteøkning på eksempelvis 1% medføre årlige merutgifter på kr 2.600.000.

  
  

  Finansrapportering i henhold til finansreglementet pkt. 1.5

  
  

• Det er ikke foretatt finansielle plasseringer i 2010.

  
  

• Følgende låneopptak er foretatt i 2010:

  • Kommunalbanken, kr 112.649.000,- til diverse investeringer i henhold til kommunestyrevedtak 16.12.2009

  • Husbanken, kr 5.000.000,- til videreformidling startlån i henhold til kommunestyrevedtak 28.01.2010

    
    

    2

    Generelle inntekter og utgifter drift (tall i hele 1.000)

    
    

    REGNSKAPSSKJEMA 1A
    		Budsjett HELE 2010	Regnskap 30.04.2010
    1	Skatt på inntekt og formue	-42 018 000	-12 236 013
    2	Ordinært rammetilskudd	-67 863 000	-23 371 483
    3	Skatt på eiendom	0	0
    4	Andre direkte eller indirekte skatter	0	0
    5	Andre generelle statstilskudd	-24 078 000	-4 101 055
    	5.1 Rente- og avdragskompensasjon PLO	-1 467 000	0
    	5.2 Investeringskomp. reform '97	-228 000	-114 000
    	5.3 Momskompensasjon fra investeringsutg.	-18 448 000	-3 987 055
    	5.4 Tilskudd særlig ressurskrevende tjenester	-2 490 000	0
    	5.5.1 Rentekompensasjon skoleanlegg 2002	-238 000	0
    	5.5.2 Rentekompensasjon skoleanlegg 2009	-332 000	0
    	5.6 Rentekompensasjon kirkebygg	-118 000	0
    	5.7 Vertskommunetilskudd asylmottak	-757 000	0
    6	Sum frie disponible inntekter	-133 959 000	-39 708 551
    7	Renteinntekter og utbytte	-5 710 000	-267 544
    	7.1 Renteinntekt/avkastning plasseringer	-880 000	-267 544
    	7.2 Utbytte/garantiinnt. fra lån Agder Energi	-4 830 000	0
    8	Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter	9 078 000	1 863 637
    	8.1 Renteutgifter på eksisterende gjeld	6 600 000
    	8.2 Renteutgifter på ny gjeld	2 478 000
    9	Avdrag på lån	6 500 000	332 832
    	9.1 Avdrag på eksisterende gjeld	6 500 000	332 832
    	9.2 Avdrag på ny gjeld	0
    10	Netto finansinntekter/-utgifter	9 868 000	1 928 925
    11	Til dekning av tidl. års regnskapsm. merforbruk	0	0
    12	Til ubundne avsetninger (disposisjonsfond)	3 578 000	0
    13	Til bundne avsetninger
    14	Bruk av tidl. års regnskapsm. mindreforbruk
    15	Bruk av ubundne avsetninger (disposisjonsfond)
    16	Bruk av bundne avsetninger
    17	Netto avsetninger	3 578 000	0
    18	Overført til investeringsbudsjettet	3 690 000	0
    19	Til fordeling drift ("driftskaka")	-116 823 000
    20	Sum fordelt til drift (enhetene/rammeområdene)	116 823 000
    21	Merforbruk (+)/mindreforbruk (-)	0

    Vi har her valgt å vise budsjettet for hele 2010, uten å periodisere dette. Grunnen til dette er at inntekter og utgifter kommer svært ujevnt gjennom året. Dette er også grunnen til at enkelte poster er angitt med null i regnskapet - dette er tilskudd som ennå ikke er utbetalt, men som vi vet kommer. Avsetninger er også angitt med null, da alle avsetninger først gjøres i forbindelse med regnskapsavslutningen.

    
    

    3

    Administrasjonsenheten

    
    

    
    

    	Tjeneste	Regnsk. 30.04.2010	Budsj. 30.04.2010	Avvik	Forbruk %
    1100	Kontroll og revisjon	140 000	143 500	3 500	97,56
    1200	Administrasjonsenheten	2 803 799	2 639 788	-164 011	106,21
    1205	Felles IT-tjenester	637 354	744 160	106 806	85,65
    1803	Arbeidsmiljøutvalget	16 395	35 060	18 665	46,76
    1809	Velferdstiltak ansatte	0	17 268	17 268	0,00
    2132	Annen voksenopplæring	0	7 268	7 268	0,00
    3920	Tilskudd til frimenigheter	0	30 528	30 528	0,00
    100	Administrasjonsenh.	3 597 548	3 617 572	20 024	99,45

    Kommentarer fra enheten:

    
    

    Jobbnærvær

    Statistikken viser et sykefravær i 1. kvartal 2010 på 5,88% eller et jobbnærvær på 94,12%. Det er i dag ingen alarmerende meldinger i forhold til enhetens sykefravær.

    
    

    Medarbeidersamtaler

    Medarbeidersamtaler er gjennomført for alle arbeidstakerne i enheten.

    Stillingsbeskrivelser ajourføres og utarbeides på grunnlag av medarbeidersamtalene og alle ansatte i enheten skal ha ajourførte stillingsbeskrivelser i løpet av mai/juni 2010.

    
    

    Prosjektstatus

    Ingen spesielle merknader.

    
    

    Oppfølging/manglende oppfølging av politisk vedtatte saker Ingen spesielle merknader.

    De underliggende avdelinger i administrasjonsenheten har utarbeidet virksomhetsplaner der noe av målsetningen bl.a. er å følge opp tiltakene i handlingsprogram/årsplan og ansvarliggjøre medarbeiderne.

    
    

    Spesielle forhold som kommunestyret bør ha kjennskap til

    Administrasjonsenheten er en kompleks enhet med til dels kompliserte oppgaver som krever stor grad av kompetanse og nøyaktighet.

    Enheten har godt kvalifiserte og myndiggjorte medarbeidere som ivaretar oppgavene på en god måte, men vi merker at bemanningen er redusert med en hel stilling i 2010.

    Konklusjonen, både etter gjennomførte medarbeidersamtaler, medarbeiderundersøkelse og vernerunde, er at det er et meget godt arbeidsmiljø i enheten.

    Selv med den betydelige reduksjonen i rammetildeling som kommunestyret har gjennomført for enheten, skal enheten i ”LØFT-ånd” klare å tilpasse seg og fortsatt være en ressursenhet, både for politiske beslutningsorgan og øvrige enheter i kommunen, men dette vil ikke være mulig med ytterligere reduksjoner.

    
    

    Status likestillingstiltak

    I administrasjonsenheten arbeider det 7 kvinner og 5 menn. Det er ingen spesielle merknader til dette punktet.

    
    

    Opprettelse av nye og utvidelse av eksisterende stillingshjemler

    Kommunene Gjerstad, Vegårshei og Åmli samarbeider i dag om en 90% stilling som skolefaglig rådgiver. Stillingen dekkes med 1/3 av hver kommune og arbeidsgiveransvaret ligger i Gjerstad.

    Åmli har signalisert at kommunen ønsker seg ut av samarbeidet fra 01.08.2010 da kommunen kan dekke funksjonen på annet vis.

    Det er et stort behov for å øke stillingsstørrelsen hos oss. Dette kommer klart fram i ulike sammenhenger, bl.a. også i skolestrukturutvalgets rapport som ble lagt fram i fjor sommer.

    Vegårshei har også et økt behov.

    Det arbeides derfor med å få til en deling av stillingen mellom Vegårshei og Gjerstad fra 01.08.2010.

    I 2010 skal vi klare å dekke inn merutgiftene med omprioriteringer men enheten må få økt rammen tilsvarende 0,15 stilling fra og med 2011. Dette under forutsetning av at Vegårshei også dekker tilsvarende andel.

    
    

    
    

    4

    Rådmannen i Gjerstad har gitt klare positive signaler til en slik løsning.

    For stillingsinnehaveren vil det frigjøre energi og kapasitet bare å ha to kommuner å forholde seg til. For Gjerstad kommune vil en økning komme skolene og barnehagen til gode fordi skolefaglig rådgiver er skoleeiers representant og arbeider med oppgaver relatert til skole og barnehage.

    
    

    Politisk virksomhet

    
    

    
    

    	Tjeneste	Regnsk. 30.04.2010	Budsj. 30.04.2010	Avvik	Forbruk %
    1000	Pol.aktivitet,møtevirksom	533 405	683 936	150 531	77,99
    1001	Utgifter til valg	0	46 836	46 836	0,00
    1002	Politiske partier	39 000	11 668	-27 332	334,25
    1100	Kontroll og revisjon	7 750	0	-7 750	0,00
    1805	Overformynderiet	6 972	4 892	-2 080	142,51
    1807	Eldrerådet	515	0	-515	0,00
    1808	Råd f. msk. neds. funksj.evne	75	0	-75	0,00
    2020	Grunnskoleundervisning	27 340	27 000	-340	101,26
    8805	Formannskapets/ordf disp.	0	94 850	94 850	0,00
    110	Politisk virksomhet	615 056	869 182	254 126	70,76

    Kommentarer fra enheten:

    
    

    Av formannskapets disposisjonskonto, opprinnelig kr. 175.000,-, er følgende disponert per 30.04.2010:

    
    

    Formål	Enhet	Beløp
    Gave Haiti, Røde Kors	Politisk virksomhet	25.000,-
    Internettilgang til Trygve Ausland	Pleie og omsorg	450,-
    Polentur, tilskudd kr 1.000,- per elev	Politisk virksomhet	27.000,-
    Polentur, lærerdeltakelse	Sunde skole	27.700,-
    Støtte til Gjerstadplata	Samfunn og teknikk	20.000,-

    
    

    Totalt er det da disponert kr 100.150,- per 30.04.2010, og gjenstående er kr 74.850,-. Ordførerens disposisjonskonto, kr 20.000,- har ikke vært benyttet i perioden.

    
    

    Sunde skole

    
    

    
    

    	Tjeneste	Regnsk. 30.04.2010	Budsj. 30.04.2010	Avvik	Forbruk %
    2020	Grunnskoleundervisning	3 292 436	3 189 212	-103 224	103,24
    2225	Investeringer skolelokale	29 452	0	-29 452	0,00
    2230	Skoleskyss	64 843	174 700	109 857	37,12
    211	Sunde skole	3 386 730	3 363 912	-22 818	100,68

    Kommentarer fra enheten:

    
    

    Jobbnærvær

    Fraværet i første kvartal (januar, februar, mars) var 0,80%. Dette oppfattes som ekstremt bra.

    
    

    
    

    5

    Medarbeidersamtaler

    I henhold til oppsatt plan blir medarbeidersamtaler gjennomført i april og mai.

    
    

    Prosjektstatus

• Prosjekt ”Ny Sunde skole”: Det er Samfunn og teknikk som eier prosjektet, men skolen er sterkt involvert. Prosjektet følger i stor grad vedtatt framdriftsplan med en forskyvning på 5 dager grunnet en kortvarig streik i byggebransjen

• Prosjekt ”Leseopplæring”: Skolen deltar i prosjekt Leseopplæring fra august 2009. Leseopplæring må forstås som leseforståelse. Arbeidet er i gang i henhold til vedtatt plan.

  
  

  Oppfølging/manglende oppfølging av politisk vedtatte saker

• Polentur: Det vises til behandling av saken i kommunestyret siste gang i januar 2010. Årets 10. klasse gjennomførte turen i april.

• Midlertidig stilling: Se punktet ” Opprettelse av nye og utvidelse av eksisterende stillingshjemler”

  
  

  Spesielle forhold som kommunestyret bør ha kjennskap til

  Skolen har hatt en vanskelig driftsperiode pga byggevirksomheten, men gjennom godt samarbeid med Kruse Smith og kommunens tekniske stab har det gått over all forventning. Elevene får mye ros fra entreprenøren og har også fått en gave på 50.000 kr. Disse midlene er brukt til turer og ekskursjoner som ellers, pga de økonomiske rammene, måtte ha vært kuttet.

  Regnskapet viser balanse per 30.04.2010.

  
  

  Status likestillingstiltak

  Enheten har 7 kvinner og 9 menn i staben.

  
  

  Opprettelse av nye og utvidelse av eksisterende stillingshjemler

  I tråd med vedtak i kommunestyret i desember er en midlertidig stilling for skoleåret 2010/11 lyst ut med søknadsfrist 30.04.2010.

  
  

  Gjerstad skole

  
  

  
  

  	Tjeneste	Regnsk. 30.04.2010	Budsj. 30.04.2010	Avvik	Forbruk %
  2020	Grunnskoleundervisning	3 054 535	3 009 204	-45 331	101,51
  2150	SFO	240 556	195 596	-44 960	122,99
  2230	Skoleskyss	33 143	120 212	87 069	27,57
  212	Gjerstad skole	3 328 234	3 325 012	-3 222	100,10

  Kommentarer fra enheten:

  
  

  Jobbnærvær

  Statistikken viser at jobbnærværet har minket i første kvartal. Nærværet er på 93,14%. At nærværet har minket så dramatisk, skyldes i stor grad langtidssykemelding.

  
  

  Medarbeidersamtaler

  Ved Gjerstad skole er medarbeidersamtalene gjennomført.

  
  

  Prosjektstatus

• Vår månelanding er ferdig. Rapport er skrevet. ”Ettervirkningene” av prosjektet er store. Vi har deltatt med innlegg og foredrag både på nasjonale og lokale konferanser. 2 av konferansene har vært i Utdanningsdirektoratets regi.

• Comenius: Det er et internasjonalt skoleutviklingsprosjekt der Gjerstad skole har vært med i 12 år. 2 lærere og to elever har besøkt Wales. Et besøk fra skolen til Tyrkia ble utsatt på grunn av vulkanutbruddet på Island.

  Besøket gjennomføres i mai. I april besøkte 38 elever og 12 lærere Gjerstad.

  

• Forsterket leseopplæring: Det foregår nå en ekstra satsing på leseopplæring i hele regionen. Personalet blir kurset. Leseplan var ferdig i mars.

  
  

  6

  Oppfølging/manglende oppfølging av politisk vedtatte saker Gjerstad skole skal være en 1-7 skole også i framtida.

  
  

  Spesielle forhold som kommunestyret bør ha kjennskap til

  Skolen har en utfordring med å holde seg innenfor den tildelte ramma. Det skyldes langtidssykemelding og fødselspermisjon. Per 30.04.2010 har enheten et lite overforbruk. Vi arbeider med å få balanse. Det gjøres ved å redusere antall ansatte i høsthalvåret.

  
  

  Status likestillingstiltak

  Gjerstad skole hadde per 01.04. 2010 5 menn og 14 kvinner ansatt. I tillegg er det en kvinne inne på arbeidsmarkedstiltak for å samle seg praksis for å ta fagprøve i ”Barn og ungdom”. Ved ansettelser er rektor bevisst på forskjellen.

  
  

  Opprettelse av nye og utvidelse av eksisterende stillingshjemler En ny tilsetting skal besettes som vikariat.

  
  

  Fiane skole

  
  

  
  

  	Tjeneste	Regnsk. 30.04.2010	Budsj. 30.04.2010	Avvik	Forbruk %
  2020	Grunnskoleundervisning	3 003 310	2 950 980	-52 330	101,77
  2026	Ekskursjoner grunnskole	18 100	0	-18 100	0,00
  2150	SFO	110 028	108 316	-1 712	101,58
  2230	Skoleskyss	38 422	156 668	118 246	24,52
  213	Fiane skole	3 169 860	3 215 964	46 104	98,57

  Kommentarer fra enheten:

  
  

  Jobbnærvær

  Fraværet i 1. kvartal er på 1,25 prosent på Fiane skole og SFO, intet fravær relatert til arbeidet i enheten.

  
  

  Medarbeidersamtaler

  I påvente av skolestruktursaken har disse blitt utsatt. Vil komme i gang så snart nytilsettinger er på plass.

  
  

  Prosjektstatus

  Skolen deltar i leseprosjektet i Østre Agder. 1 lærer tar videreutdanning.

  
  

  Oppfølging/manglende oppfølging av politisk vedtatte saker Alle politiske vedtak fulgt opp.

  
  

  Spesielle forhold som kommunestyret bør ha kjennskap til

  Det er for tiden lyst ut tre årsvikariat ved skolen. Ett for enhetsleder/rektor og to lærerstillinger. Kan bli en utfordring å få et godt søkergrunnlag.

  God økonomisk kontroll.

  
  

  Status likestillingstiltak

  Ikke satt i verk noen nye tiltak.

  
  

  Opprettelse av nye og utvidelse av eksisterende stillingshjemler Ingen nye stillinger opprettet eller utvidet.

  
  

  7

  
  

  	Tjeneste	Regnsk. 30.04.2010	Budsj. 30.04.2010	Avvik	Forbruk %
  2010	Visedal barnehage	669 496	1 265 584	596 088	52,90
  2011	Visedal barnehage avd. Alvh.	16 633	0	-16 633	0,00
  2111	Spesiell hjelp førskoleb.	185 243	179 740	-5 503	103,06
  221	Visedal barnehage	871 372	1 445 324	573 952	60,29

  
  

  Kommentarer fra enheten:

  
  

  Jobbnærvær

  Et nærvær i 1.kvartal på 91,02%. Dette er for lavt, og enheten jobber systematisk med å nå målsettingen som er på 94% for hele 2010.

  Arbeidet for et høyere nærvær består av mye samtaler og tett dialog med den enkelte arbeidstager og arbeidsmiljøet som hele. Ulike ergonomiske tiltak er gjennomført i tillegg til fokus på smittevern. Kursing av fysioterapeuter er også gjennomført.

  Årsaker til et forholdsvis lavt nærvær kan være mange. En av dem er et sterkt press i forhold til en lav bemanning og lave vikarbudsjetter.

  
  

  Medarbeidersamtaler Medarbeidersamtaler er gjennomført.

  
  

  Prosjektstatus Ingen merknader.

  
  

  Oppfølging/manglende oppfølging av politisk vedtatte saker Handlingsprogrammet/årsplan følges opp som vedtatt.

  
  

  Spesielle forhold som kommunestyret bør ha kjennskap til

• Endring av finansieringsordningen for barnehage. Denne skal tre i kraft fra 01.01 2011, men i skrivende stund er det uklart hvordan dette skal både gjennomføres og hvordan det vil falle ut for Gjerstad kommunes del.

• Barnehagens uteområder trenger en gjennomgang for å finne ut hva som må gjøres videre i henhold til lovverk. Dette punktet ble tatt ut av kommunens investeringsbudsjett, og bør vurderes ved neste budsjettbehandling.

• Per 01.05.2010 ser Visedal barnehage ut til å klare årets økonomiske ramme.

  
  

  Status likestillingstiltak

  Barnehagen har i tillegg til en mannlig fast ansatt førskolelærer, hatt en mann i et halvårs vikariat. Vi har også hatt inne mannlige praksiselever. Alle utlysningstekster oppfordrer spesielt menn til søke jobb hos oss. Mannlig førskolelærer er på kurser/seminarer med et nettverk kalt MiB - Menn i Barnehage.

  
  

  Opprettelse av nye og utvidelse av eksisterende stillingshjemler

  Ingen endringer. Barnehagen opplever et sterkt press på den eksisterende bemanningen, og har et økt behov for ressurser i forhold til barn med spesielle behov.

  Fra 01.08.2010 til 31.03.2011 vil det bli opprettet en deltidsstilling i forhold til arbeid med nyankomne flyktninger. Dette er en prosjektstilling som i sin helhet blir statlig finansiert.

  
  

  8

  
  

  	Tjeneste	Regnsk. 30.04.2010	Budsj. 30.04.2010	Avvik	Forbruk %
  1203	Administrasjon PLO	1 050 535	1 054 040	3 505	99,67
  2414	Fysioterapi/ergoterapitjeneste	86 661	91 032	4 371	95,20
  2530	Institusjonspleie	4 965	450	-4 515	1 103,41
  310	Administrasjon PLO	1 142 162	1 145 522	3 360	99,71
  2341	Dagsenter	94 089	0	-94 089	0,00
  2520	Barnevernstiltak utenfor fam.	-5 805	0	5 805	0,00
  2530	Institusjonspleie	4 392 166	4 803 612	411 446	91,43
  316	Gjerstadheimen	4 480 450	4 803 612	323 162	93,27
  2540	Hjemmehjelp/amb.vaktmester	580 303	713 708	133 405	81,31
  2541	Hjemmesykepleie distrikt	2 840 015	2 897 892	57 877	98,00
  2544	Personlige assistenter	313 071	284 768	-28 303	109,94
  2545	Omsorgslønn	72 955	79 780	6 825	91,44
  317	Hjemmetjenesten	3 806 343	3 976 148	169 805	95,73
  2341	Dagsenter	59 935	40 656	-19 279	147,42
  2344	Støttekontakt (eldre/fh)	148 081	124 964	-23 117	118,50
  2544	Personlige assistenter	200	0	-200	0,00
  2546	Hoppehagen 10	2 275 202	2 293 536	18 334	99,20
  2547	Hoppehagen 14-15	1 200 153	1 317 328	117 175	91,11
  318	Tj. Funksjonshemm.	3 683 572	3 776 484	92 912	97,54
  2343	PLO-buss	-1 347	0	1 347	0,00
  2535	Kjøkkentjen/vaskeri/renh.	824 494	1 186 572	362 078	69,49
  2610	Drift/renhold institusjoner	166 181	0	-166 181	0,00
  3203	Catering kjøkken PLO-avd.	-44 058	-65 332	-21 274	67,44
  319	Servicetjenester	945 270	1 121 240	175 970	84,31
  Sum Pleie og omsorg		14 057 796	14 823 006	765 210	94,84

  
  

  Kommentarer fra enheten:

  
  

  Jobbnærvær

  Jobbnærvær for første kvartal er 93,04%, en økning på 0,43 i forhold til tilsvarende periode i 2009.

  
  

  Medarbeidersamtaler

  Er i gang med medarbeidersamtaler, skal være ferdig gjennomført innen utgangen av mai.

  
  

  Prosjektstatus

  Deltar i prosjekt sammen med de andre kommunene i østregionen om innføring av elektronisk turnusprogram. Vegårshei er pilotkommune og er i gang, dette vil bli innført i de øvrige kommunene til høsten.

  Enheten gjennomfører et 2-årig brukerrelatert prosjekt i avd. for funksjonshemmede, dette skal evalueres og avsluttes høsten 2010.

  
  

  Oppfølging/manglende oppfølging av politisk vedtatte saker Enheten ligger bra an i fht årsplan.

  
  

  
  

  9

  Enheten fikk økt ramme med kr 100.000 til trivselstiltak på Gjerstadheimen, det er utarbeidet aktivitetsplan med ulike arrangementer gjennom hele året, i tillegg blir kjøkkenet bemannet i høytider.

  Det tok lenger tid å få til alternative tjenester til Dagsenteret enn forventet. For at brukere av denne tjenesten ikke skulle være uten dagtilbud ble nedleggelsen av Dagsenteret først gjennomført i mars.

  
  

  Spesielle forhold som kommunestyret bør ha kjennskap til

  Det har vært økning av behov for tjenester, dette gjelder først og fremst institusjonen og hjemmesykepleie. Den daglige driften på Gjerstadheimen har vært preget av store utfordringer hittil i 2010. I avd. for funksjonshemmede er bemanningen styrket i deler av døgnet. Enheten har vært aktiv til å benytte virkemidler gjennom NAV for å forebygge sykemeldinger, spesielt i de avdelingene som har hatt de største utfordringene.

  I samarbeid med tillitsvalgte er det innført bonusordning for ansatte i forbindelse med sommerferieavvikling, dette for å sikre faglig forsvarlig bemanning og belønne ansatte som bidrar med en ekstra innsats i denne perioden. I tillegg vil det bli brukt vikarbyrå i hovedferien.

  
  

  Status likestillingstiltak

  Det vil fortsatt være en utfordring å kunne nå målsetning om 100% stillinger og å øke andelen av mannlige ansatte. Medarbeiderundersøkelse som er gjennomført viste at 13 personer er misfornøyd med stillingsstørrelse.

  
  

  Opprettelse av nye og utvidelse av eksisterende stillingshjemler

  Styrking av bemanning i avd. for funksjonshemmede medfører økte kostnader, staten dekker 80% av økte lønnsutgifter (ressurskrevende tjenester).

  
  

  NAV

  
  

  
  

  	Tjeneste	Regnsk. 30.04.2010	Budsj. 30.04.2010	Avvik	Forbruk %
  2331	Forebygg.edruskapsarbeid	198 733	202 772	4 039	98,01
  2332	Annet forebygg.h/s-arbeid	0	3 632	3 632	0,00
  2420	Sosialkontortjenester	1 037 790	818 368	-219 422	126,81
  2422	Forebyggende edruskapsarb.	5 060	-10 668	-15 728	-47,43
  2430	Tilbud til rusmisbrukere	0	3 452	3 452	0,00
  2730	Sysselsettingstiltak	11 504	15 140	3 636	75,98
  2760	Kvalifiseringsordningen	136 667	26 668	-109 999	512,47
  2810	Økonomisk sos.hjelp	1 215 315	1 024 996	-190 319	118,57
  320	NAV	2 605 068	2 084 360	-520 708	124,98

  Kommentarer fra enheten:

  
  

  Jobbnærvær

  Vi har ikke sykefravær. Årsaken er at terskelen for å definere seg som syk er svært høy.

  
  

  Medarbeidersamtaler

  Ikke gjennomført. Blir gjort i mai/juni.

  
  

  Prosjektstatus

  Rusprosjekt er under utforming.

  
  

  Oppfølging/manglende oppfølging av politisk vedtatte saker Ingenting å kommentere.

  
  

  Spesielle forhold som kommunestyret bør ha kjennskap til

  Økonomirapporten viser et økonomisk forbruk på 124% - det vil si et betydelig merforbruk.

• Rusarbeid: Regnskapet viser et forbruk i underkant av budsjett.

• Sosialkontortjenester: Forbruket er 26% over budsjett. Årsaken er manglende innbetaling fra NAV stat. Deler av utgifter til lønn og drift refunderes per halvår.

  
  

  10

• Kvalifiseringsprogram: Ordningen viser et forbruk på 512%. Dette er helt misvisende fordi statstilskuddet ikke er kommet. Vi har hatt et noe høyere aktivitetsnivå enn forutsatt hittil i år. Dette vil bli justert ved ”naturlig avgang” fra mai og juni.

• Økonomisk sosialhjelp: Dette viser et forbruk klart over budsjett. Utgiftene er lavere enn i 2009 på samme tid, men altså likevel klart over budsjett. Svært høye strømutgifter i vinter forklarer noe av dette. I 2009 flatet utgiftene ut fra juli og august. Årsaken var overgang fra sosialhjelp til diverse tiltak (kurs, kvalifiseringsprogram og lignende). Det er grunn til å regne med en lignende utvikling i år. Utviklingen er likevel bekymringsfull.