1


image

Gjerstad kommune Møteprotokoll


Utvalg: Kommunestyret

Møtested: kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 29.01.2009

Tid: 18:30


Faste medlemmer som møtte:

Navn Funksjon Representerer

image

Birger Westlund Medlem H

Ånon Ausland Medlem V

image

Brit Brendalsmo Medlem AP

Kjell Trygve Grunnsvoll Varaordfører SP

Jon Olav Gryting Medlem KRF

Rune Hagestrand Ordfører H

Ragnhild Løvdal Kveim Medlem H

Samuel Arnt Larsen Medlem AP

Kai Ove Sandåker Medlem V

Else Uyar Medlem KRF

Kathrine Hagane Medlem AP

Knut Hagelia Medlem AP

Inger Haldis Løite Medlem AP

Håkon Sundsli Medlem AP

Kåre Dalane Medlem SP

Per Arnt Tellefsdal Medlem H

Elise Aasbø Medlem H

Gro Anita Gundersen Medlem FRP


Faste medlemmer som ikke møtte:

Navn Funksjon Representerer

image

Elisabeth Songe Gryting MEDL SP

Senada Begic MEDL AP

Odvar Voie Eikeland MEDL SP


Varamedlemmer som møtte:

image

Navn Møtte for Representerer Hans Martin Ulltveit Odvar Voie Eikeland SP

Gunstein Lunde Senada Begic AP

Knut Erik Ulltveit Elisabeth Songe Gryting SP


Fra administrasjonen møtte:

Navn Stilling

image

Lars Lauvhjell Inger Mari Sørvig

Rådmann

Enhetsleder administrasjonsenheten

2


image

Hans Lunden

Kaare-Stefan Kringlebu


Saksliste

Saksnr Innhold

Avdelingsingeniør samfunn og teknikk Avdelingsingeniør samfunn og teknikk


image

PS 09/1 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

PS 09/2 Referatsaker

RS 09/1 Kontrollrapport - salgsbevilling - COOP Prix

RS 09/2 Kontrollrapport - salgsbevilling - Gjerstad Landhandel (Joker) RS 09/3 Kontrollrapport - salgsbevilling - Brokelandsheia matsenter AS RS 09/4 Kontrollrapport - internkontroll - Lyngrillen

RS 09/5 Kontrollrapport - internkontroll - Cinderella Cafe AS

RS 09/6 Kontrollrapport - internkontroll - Brokelandsheia matsenter AS RS 09/7 Kontrollrapport - internkontroll - COOP Prix

RS 09/8 Kontrollrapport - skjenkebevilling - Lyngrillen

RS 09/9 Kontrollrapport - internkontroll - Gjerstad Landhandel

RS 09/10 Kontrollrapport - skjenkebevilling - Holmen Gård

RS 09/11 Kontrollrapport - skjenkebevilling - Cinderella

RS 09/12 Kontrollrapport - skjenkebevilling - Cinderella

RS 09/13 Kontrollrapport - skjenkebevilling - Holmen Gård

RS 09/14 Kontrollrapport - skjenkebevilling - Lyngrillen

RS 09/15 Vedtak - Risør bystyre ønsker ikke å gå inn i vertskommunesamarbeid PS 09/3 Delegerte saker

DS 09/1 Søknad om utvidet skjenketid 10.01.09 - Lyngrillen Cafe A/S DS 09/2 Søknad om utvidet skjenketid

PS 09/4 Nybygg og rehabilitering av Sunde skole - godkjenning av forprosjekt

PS 09/5 BARNEHAGEPLAN FOR GJERSTAD KOMMUNE FOR PERIODEN 2008 - 2016.

PS 09/6 Kommunal klagenemnd - oppnevning av medlemmer

PS 09/7 Korrigerte avgifter, gebyrer og egenandeler 2009

PS 09/8 Kathrine Hagane - søknad om fritak fra politiske verv

PS 09/9 Odvar V. Eikeland - søknad om fritak fra politiske verv

PS 09/10 Oppretting av styringsgruppe, som skal vedta endelige avgjørelser, under Plansmie for videre utvikling av Brokelandsheia.

PS 09/11 Tilslutning til viljeserklæring for Østre Agder 2015.

PS 09/12 Eventuelt:

3


PS 09/1 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Kommunestyret - 29.01.2009 Protokollen ble godkjent.

PS 09/2 Referatsaker

Saksprotokoll i Kommunestyret - 29.01.2009-


Ordførerens gjøremål


Rådmannen: Orientering fra administrasjonen Referatsakene ble tatt til orientering.

RS 09/1 Kontrollrapport - salgsbevilling - COOP Prix


RS 09/2 Kontrollrapport - salgsbevilling - Gjerstad Landhandel (Joker) RS 09/3 Kontrollrapport - salgsbevilling - Brokelandsheia matsenter AS RS 09/4 Kontrollrapport - internkontroll - Lyngrillen

RS 09/5 Kontrollrapport - internkontroll - Cinderella Cafe AS


RS 09/6 Kontrollrapport - internkontroll - Brokelandsheia matsenter AS RS 09/7 Kontrollrapport - internkontroll - COOP Prix

RS 09/8 Kontrollrapport - skjenkebevilling - Lyngrillen


RS 09/9 Kontrollrapport - internkontroll - Gjerstad Landhandel RS 09/10 Kontrollrapport - skjenkebevilling - Holmen Gård RS 09/11 Kontrollrapport - skjenkebevilling - Cinderella

RS 09/12 Kontrollrapport - skjenkebevilling - Cinderella RS 09/13 Kontrollrapport - skjenkebevilling - Holmen Gård RS 09/14 Kontrollrapport - skjenkebevilling - Lyngrillen

RS 09/15 Vedtak - Risør bystyre ønsker ikke å gå inn i vertskommunesamarbeid

4


PS 09/3 Delegerte saker


Saksprotokoll i Kommunestyret - 29.01.2009


Delegerte saker ble tatt til orientering


DS 09/1 Søknad om utvidet skjenketid 10.01.09 - Lyngrillen Cafe A/S DS 09/2 Søknad om utvidet skjenketid

PS 09/4 Nybygg og rehabilitering av Sunde skole - godkjenning av forprosjekt


Rådmannens innstilling:

Gjerstad kommunestyre vedtar å bygge ny undervisningsdel og gardrobeanlegg, rehabilitere svømmehall, gymsal og paviljong mot nord, samt nytt bygg for fyringsanlegg slik dette framgår av forprosjekt datert 15.01.09.

Forprosjektet skal legges ut på anbud som totalentreprise.


Saksprotokoll i Kommunestyret - 29.01.2009


Representant Knut Hagelia fremmet følgende forslag til vedtak:

Gjerstad kommunestyre vedtar å bygge ny undervisningsdel og garderobeanlegg, rehabilitere gymsal og paviljong mot nord, samt nytt bygg for fyringsanlegg slik dette framgår av forprosjekt datert 15.01.09.


Forprosjektet skal legges ut på anbud som delenteprise.


Det forutsettes at det engasjeres en godt kvalifisert byggeleder med erfaring fra lignende byggearbeid, og som er med fra kontrahering


Representant Jon Olav Gryting fremmet følgende tilleggsforslag:

Østre paviljong består og brukes til tekniske anlegg. Bruk av øvrig disponibelt areal i paviljongen tas stilling til ved en senere anledning.


Det voteres punktvis som følger:


Rådmannens første avsnitt, kalt pkt 1. Enstemmig vedtatt


Det voteres alternativt mellom Hagelias og rådmannens forslag til entrepriseform kalt pkt 2. Rådmannens innstilling vedtatt mot 7 stemmer.


Tilleggsforlag fra representant Hagelia vedrørende byggeleder fremmes som pkt 3 Enstemmig vedtatt


Tilleggsforslag fra representant Gryting vedrørende Østre paviljong kalt pkt. 4 Enstemmig vedtatt

5


PS 09/5 BARNEHAGEPLAN FOR GJERSTAD KOMMUNE FOR PERIODEN 2008 - 2016.


Rådmannens innstilling:


Barnehageplanen for Gjerstad kommune for perioden 2008- 2016 godkjennes som den foreligger.


Saksprotokoll i Kommunestyret - 29.01.2009


Representant Kåre Dalane fremmet følgende tilleggsforslag til planen: Forslag om tilleggsformulering til pkt.3,før siste avsnitt:

Barnehagen har en viktig rolle i integrering av tilflyttere, spesielt de med minoritetsbakgrunn. Enstemmig for rådmannens innstilling

Enstemmig for Dalanes tilleggsforslag


PS 09/6 Kommunal klagenemnd - oppnevning av medlemmer


Kommunal klagenemnd - oppnevning av medlemmer

Rådmannens innstilling:

Som medlemmer til kommunal klagenemnd oppnevnes: 1.

2.


3.


Varamedlemmer:

1.


2.


Saksprotokoll i Kommunestyret - 29.01.2009-

Representant Kjell Trygve Grunnsvoll foreslår følgende medlemmer og varamedlemmer: Som medlem: Per Arnt Tellefsdal, Kai Ove Sandåker

Som varamedlem: Gro Anita Gundersen


Representant Knut Hagelia foreslår følgende medlemmer og vara medlemmer Som medlem: Inger Løite

6


Som varamedlem: Samuel A Larsen Enstemmig vedtatt


PS 09/7 Korrigerte avgifter,gebyrer og egenandeler 2009


Nytt vedtak for kommunale gebyrer

Rådmannens innstilling:

Kommunestyret vedtar korrigerte avgifter,gebyrer og egenandeler i henhold til vedlegg datert 02.01.2009.

Saksprotokoll i Kommunestyret - 29.01.2009


Enstemmig for rådmannens innstilling


PS 09/8 Kathrine Hagane - søknad om fritak fra politiske verv Rådmannens innstilling:

Kathrine Hagane fritas fra verva som medlem av administrasjonsutvalg og næringsutvalg for resten av valgperioden.


Som nytt medlem av administrasjonsutvalget velges …………………. Som nytt medlem av næringsutvalget velges …………………………..


Saksprotokoll i Kommunestyret - 29.01.2009


Representanten Kathrine Hagane vurderes som inhabil i saken. De voterende var dermed 20.

Representant Knut Hagelia fremmet følgende forlag:


Til administrasjonsutvalget: Medlem, Inger Løite Varamedlem, Britt Brendalsmo


Til næringsutvalget:

Medlem, Inger Løite

Varamedlem, Brit Brendalsmo Enstemmig vedtatt

(Brit Brendalsmo er allerede varamedlem for Kathrine Hagane i forbindelse med permisjon til Simen Andreas Aasbø).

7

PS 09/9 Odvar V. Eikeland - søknad om fritak fra politiske verv Rådmannens innstilling:

Odvar V. Eikeland fritas fra vervet som kommunestyremedlem og vararepresentant til formannskapet fram til 1.7.2010.

Knut Erik Ulltveit rykker opp som fast medlem av kommunestyret i permisjonstiden. Øvrige vararepresentanter rykker opp.


Som nytt varamedlem til formannskapet velges ………………….


Saksprotokoll i Kommunestyret - 29.01.2009


Representant Odvar Eikeland trekker søknaden fra dagens saksliste


PS 09/10 Oppretting av styringsgruppe, som skal vedta endelige avgjørelser, under Planmie for videre utvikling av Brokelandsheia.


Rådmannens innstilling:

Det oppnevnes en styringsgruppe som gis beslutningsmyndighet under Plansmia på Cinderella 16.-19.mars 2009, til å velge løsningsforslag som skal legges til grunn i det videre planarbeidet med utviklingsplanen for Brokelandsheia.


Styringsgruppa bør bestå av formannskapets medlemmer.

Saksprotokoll i Kommunestyret - 29.01.2009


Representant Rune Hagestrand fremmet følgende tilleggsforslag/ tilføyelse: Samt et kommunestyremedlem fra Frp


Enstemmig for rådmannens innstilling Enstemmig for Hagestrands tilleggsforslag.


PS 09/11 Tilslutning til viljeserklæring for Østre Agder 2015. Rådmannens innstilling:

  1. Gjerstad kommunestyre gir sin tilslutning til viljeserklæringen for det interkommunale samarbeidet Østre Agder 2015.


  2. ………… gis fullmakt til å tiltre ordfører-/rådmannsmøtet 20. april 2009 i Østre Agder, i tillegg til ordfører og rådmann, ved behandlingen av utkast ti1 vedtekter for det interkommunale samarbeidet.


  3. Gjerstad kommune støtter forslaget om at navnet på samarbeidet endres fra Østre Agder 2015 til Østre Agder.


Saksprotokoll i Kommunestyret - 29.01.2009

8


Representant Inger Løite fremmet følgende forslag:


  1. Gjerstad kommunestyre gir sin tilslutning til viljeserklæringen for det interkommunale samarbeidet Østre Agder, men slik at punktet ”Utredning om fylkesstruktur” tas ut.

  2. Knut Hagelia gis fullmakt (for øvrig som rådmannens) Det voteres punktvis mellom de forslagene:

    Pkt 1) Inger Løites forslag ble vedtatt mot 6 stemmer Pkt 2) Inger Løites forslag enstemmig vedtatt

    Pkt 3) Enstemmig for rådmannens forslag


    PS 09/12 Eventuelt:


    Saksprotokoll i Kommunestyret - 29.01.2009-


    Representant Birger Westlund, ber ordføreren jobbe for at Gjerstad kommune får midler til å sette opp ladestasjoner for el- bil.

    Ordføreren svarer at han i samarbeid med representant Inger Løite jobber med denne saken.


    Representant Ånon Ausland, ber om at en i forbindelse med krisepakker til vei, sender et brev til fylkeskommunen for å be om at noen av disse midlene går til utbedring av veien mellom Røed og Kongsnes


    Representant Hans Martin Ulltveit etterspør rutiner for oppfølging av boplikt på landbrukseiendommer.

    Rådmannen svarer at dette følges opp en gang pr år i vinterhalvåret. Eiendommene kontrolleres mot bostedsadresse i folkeregisteret. Dette vil også bli gjennomført i vinter. Boplikten opphører for øvrig etter fem år, og noen eiendommer har også tidligere fått fritak.

    De som ikke oppfyller boplikten blir tilskrevet av kommunen.


    Representant Kåre Dalane etterspør gjennomføring av politisk strategiprosjekt knyttet til Holmen gård, i henhold til kommunestyrevedtak i juni 2008.

    Rådmannen svarer at man har ventet på en juridisk utredning for å sikre konsekvensene av det man beslutter. Blant annet gjelder dette om en kan omstrukturere eierforholdene i Holmen gård, dette har vi behov for juridisk kompetanse for å klargjøre. Intensjonen om en aksjeemisjon må også foregå på en riktig måte. Kommunen har engasjert en jurist for å jobbe med saken. Dette arbeidet har blitt forsinket noe på grunn av sykdom.

    Det kan lages en strategiplan uten en juridisk utredning, dette vil imidlertid være en større risiko for kommunen. Advokatfirmaet som er engasjert har nå tilbudt oss annen hjelp slik at en utredning kan komme på plass.


    Ordfører Rune Hagestrand informerer:


Forprosjektet som presenteres er utarbeidet av en prosjektgruppe. Medlemmene i prosjektgruppa er: Lars Lauvhjell (rådmann), Hans Lunden (avd. ingeniør), Espen Grimsland (økonomisjef)

Jan Olav Olsen (rektor), Viktor Pedersen (vaktmester/verneombud). Tellef Kveim (tillitsvalgt) Anette Saxe (arkitekt), Terje Walle (arkitekt)


Prosjektgruppa mener at vedlagte forprosjekt vil gi oss et moderne fremtidsrettet skolebygg. Skolen er planlagt med baser i første etasje, med inngang til hver enkelt base fra terrenget. Kontorer og spesialrom ligge i andre etasje..

Kantinen er lagt ut mot sydveggen med store vinduer, som gir godt lys og god kontakt med naturen utenfor. Kantineområdet fungerer som uttrekksamfi til 150 personer.


Nytt garderobebygg er plassert i hjørnet mellom eksisterende gymsal og svømmehall. Dette gir god kontakt til begge hallene. Svømmehallen blir oppgradert etter nye regler med skvalperenner rundt hele bassenget, samtidig som gymsal blir oppgradert og scenen fjernes.


Uteområdet er tilrettelagt for aktiviteter og ballbinge, amfi, skatebane med mer. Skatebanen og ballbingen blir bygd på sålen til de gamle bygga som blir revet.


Prosjektgruppa har hatt fokus på at vedlikeholdskostnadene skal være så små som mulig, og det blir brukt holdbare og tilnærma vedlikeholdsfrie produkter ute som inne (livsløpsregnskap)

Bygningen og uteområdet er utformet i forhold til universell utforming. Kostnadene som fremkommer i forprosjektet er kostnadsberegnet til følgende:


Ny fyrsentral er ikke utredet i dette forprosjektet men plassering er vist på situasjonsplanen. Fyrsentral var ikke med i det opprinnelige prosjektet, men er likevel tatt med da fyring med flis og annet biobrensel trenger god plass ved brenselleveranse. Kostnaden med fyringsanlegget er foreløpig anslått til ca kr 5 000 000. Det er sannsynelig at det vil bli gitt støtte i fra Enova på 10 til 15 % på anlegget. Prisen på energi fra flis ligger på ca kr 0,20 kw/t pluss kapitalkostnader.


Prosjekteringsgruppa har ingen bastante meninger om at den ene modellen er klart bedre enn den andre, men anbefaler at totalentreprisemodellen velges.

Fordelen med totalentreprise er at anbudet er å regne som fastpris. Det vil imidlertid alltid komme kostnadsendringer pga. ekstrabestillinger fra byggherre eller endringer i forutsetningene underveis i byggeprosjektet.


Prosjektgruppa er fornøyd med prosessen og produktet så langt, og mener at et totalprosjekt der arkitekten med sine underleverandører er med videre vil føre til et godt resultat


Rådmannens vurdering/merknader:

Rådmannen vil anbefale at prosjektet kan legges ut på anbud slik det foreligger.

Prosjektet ligger innenfor den rammen som er gitt, med tilegg av fyrsentral.

Fyrsentral skal fyres med fils og vil gjøre godt for miljøregnskapet, og det betaler seg godt over tid.


Dette er et stort økonomisk løft for Gjerstad kommune med den økonomien vi har. Bygging av ny skole er nødvendig for å gi ungdommen i bygda gode lokaler. Vi tror også at det er det rette tidspunkt å legge prosjektet ut på offentlig anbud, siden det nå er mange entreprenører med ledig kapasitet.

Et nytt skolebygg og rehabilitering av svømmehall/gymsal vil ha stor betydning for bygda vår og vil gi en god signaleffekt til befolkningen i Gjerstad og mennesker som vurderer å flytte hit. Det vil også gjøre mye for ungdommen som går på skolen og de som arbeider der.

image

Gjerstad kommune

Administrasjonsenheten

Saksfremlegg


Dato: Arkivref:

05.01.2009

2008/2003-1 / A10

Bente Glundberg

37 11 97 45

bente.glundberg@gjerstad.kommune.no


Saksnr

Utvalg

Møtedato

09/5

Kommunestyret

29.01.2009


image


BARNEHAGEPLAN FOR GJERSTAD KOMMUNE FOR PERIODEN 2008 - 2016.

Rådmannens innstilling:


Barnehageplanen for Gjerstad kommune for perioden 2008- 2016 godkjennes som den foreligger.


Saksdokumenter:

Vedlegg, forslag til barnehageplan.


Saksopplysninger:

Jf. barnehagelovens § 12a har barn som fyller 1 år rett til barnehageplass fra utgangen av august det året det søkes barnehageplass, (gjelder fra 1. januar 2009). Jf. barnehagelovens § 8 har kommunen plikt å tilby plass i barnehage, og kommunen har ansvar for å oppfylle retten til barnehageplass. Kommunen som barnehagemyndighet har ansvaret for at det finnes et tilstrekkelig antall barnehage plasser. Regjeringens målsetting er barnehageplasser av god kvalitet til alle.


Barnehageplanen for Gjerstad er utarbeidet for perioden 2008 – 2016. Målsettingen er barnehageplass av god kvalitet til alle som ønsker det.


Barnehageplanen er behandlet i SU for Visedal barnehage 10.12.08. SU har ingen merknader til planen som den foreligger.


Rådmannens vurdering/merknader:

Gjerstad kommune oppfyller kravet om barnehageplass til alle fram mot år 2016 med å utnytte den kapasitet som er på Renstøl og ved eventuelt opprettelse av utegruppe på Alvheim. Planen legger opp til å videreføre et godt kvalitativt tilbud i barnehagen.

image

image


BARNEHAGEPLAN

Gjerstad kommune 2008-2016


Forslag til barnehageplan pr 7.1.2009

INNHOLDSFORTEGNELSE


1. Kommunale føringer

………………………………………………………………………

side

1

2. Lov og regelverk

………………………………………………………………………

side

2

3. Kvalitet og innhold

………………………………………………………………………

side

3

4. Dagens tilbud

………………………………………………………………………

side

4

5. Påvirkning etterspørsel

………………………………………………………………………

side

5

6. Tiltaksplan

………………………………………………………………………

side

6

  1. KOMMUNALE FØRINGER


    Kommuneplan 2006 -18

    Gjerstad kommune skal legge forholdene til rette slik at alle som ønsker det skal få plass i barnehage. Kommunen garanterer plass til alle småbarns foreldre med barn i alderen 0-5 år.


    I Kommuneplanens samfunnsdel, Hovedmål 3 står det: ”Vi skal ha ei mangfoldig og aktiv bygd som skaper trivsel og utvikling” og et av delmålene her er; ”Vi skal ha gode barnehager”.


    Vi ønsker å fremme likestilling mellom kjønnene og jobbe for å få en mer bevisst holdning til likebehandling av gutter og jenter i skoler og barnehager.


    Kommunens handlingsplan for 2008-11

    Kommunen skal ha et godt servicetilbud og arbeid til alle som ønsker det. Kommunalt ansatte som ønsker det, skal få prioritet for å få utvidet sine stillinger fra deltid til heltid. Barnehagen er her et viktig virkemiddel i et likestillingsperspektiv.


    Visedal barnehage

    Fra Visedal barnehages pedagogiske plan; ”Barna i Gjerstad skal møte en barnehage der de blir møtt med Trygghet, Leikenhet, Respekt og Energi”, en fantasifull verden der det utrolige skal skje”.

  2. LOVER OG REGELVERK


    Hvem er planen for?

    Barnehageplanen skal være et styringsredskap for kvalitet og utvikling for kommunale barnehager i Gjerstad kommune.


    Lov og regelverk

    Barnehagen skal drives i samsvar med Lov om barnehager med forskrifter av 17.06.2005.

    Barnehagens innhold er basert på Rammeplanen for barnehager (01.08.2006).


    Nasjonale mål og føringer

    Fra 2009 vil det bli innført lovfestet rett til barnehageplass etter fylte 1 år, (alle vil ha rett på plass dersom fylt 1 år innen utgangen av august).


    Regjeringens mål i barnehagepolitikken er full barnehagedekning med høy kvalitet til lav pris. Det er innført maksimalpris i alle landets barnehager. Maksimalprisen vil bli senket ytterligere når målet om full barnehagedekning er nådd.


    Kommunalt ansvar

    Kommunen er barnehagemyndighet og barnehageeier. Fra Lov om barnehager

    §8; ”Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagen drives i samsvar med gjeldende regelverk. Kommunen har plikt til å sørge for at det finnes et tilstrekkelig antall barnehageplasser for barn under opplæringspliktig alder. Utbyggings og driftsmønster skal tilpasses lokale forhold og behov”. Kommunen er forpliktet til å oppfylle retten til barnehageplass.

  3. KVALITET OG INNHOLD


    Barnehagevirksomheten i Gjerstad omfatter Visedal barnehage, og består av 2 hus:Avdeling Alvheim og avdeling Renstøl som er plassert i hver sin ende av bygda. Barnehagetilbudet i kommunen sees under ett og er organisert med en ledelse. Kommunens barnehagetilbud er kommunalt drevet.


    I barnehagen har kommunen valgt å øke pedagog tettheten. Det er satset bevisst på å ansette flere pedagoger for å øke kvaliteten på tilbudet. I rekrutteringsøyemed er dette også et viktig virkemiddel.


    Barnehagen har en utvidet åpningstid og tilbud om fleksible plasser som betyr at foresatte kan søke den plassen de har behov for. Åpningstiden er fra kl.6.45 til kl. 17.00 og er tilpasset brukernes behov. Det er mange foresatte som pendler til arbeid og ønsker/har behov for denne åpningstiden.


    Barnehage- bygningene er organisert som baser. Det er 3 baser inkludert en naturgruppe. Småbarnsplassene er i all hovedsak lagt til nybygget ved avdeling Renstøl. Her er det organisert 1 småbarnsbase, og mange av de yngste barna fra hele kommunen får tilbud om plass her. På denne måte utnyttes bemanningens kompetanse, kapasitet og fleksibilitet. De ansatte får også en svært god erfaring i arbeid med denne aldersgruppen. Foresatte til barn i aldersgruppen 0-3 år som søker Alvheim, blir i stor grad henvist til Renstøl. Unntaket her er søsken som bør ha samme barnehagehus. Barnehagen bestreber seg på å ha et tett samarbeid på tvers av begge barnehagebygg, og det er ikke nødvendig å gå i barnehage i den skolekretsen du bor i. Barna vil ha venner og kjennskap til skole på tvers av begge barnehagebyggene.


    Det er utarbeidet en handlingsplan for overgang barnehage/skole. Barnehagene er en del av det helhetlige opplæringsløpet. Foresatte og barn skal ha forutsigbarhet i overgangen fra barnehage til skole, og det skal være sammenheng i tilbudet. Samarbeidet skal videreutvikles og styrkes.


    Barnehagen i Gjerstad skal være åpen i sommerferien dersom brukerne har behov for det, jf gjeldende vedtekter.


    Barn, som har spesielle behov, får tilbud om individuell oppfølgingsplan. Dette gjøres i samarbeid med foresatte. Barnehagen har egen spesialpedagog i full stilling.


    Barnehagen i Gjerstad følger departementets krav om kompetanseutviklingsplaner for de ansatte. Barnehagene deltar i KS Effektiviseringsnettverk der det blant annet utføres brukerundersøkelser. Kommunen samarbeider med øst regionen om kurs og kompetansetiltak som er i tråd med departementets anbefalte satsingsområder.

  4. DAGENS TILBUD


    Antall barn i barnehage/behov

    Det er pr.september 2008, 110 barn i barnehage i Gjerstad. Av disse er i dag 30 barn under 3 år, dvs. de er født i 2007 og 2006. Søknad til barnehage fra antall barn under tre år er økende i Gjerstad, og den samme erfaringen gjøres på landsbasis. De minste barna blir dessuten stadig yngre når de starter i barnehagen. Dette har blant annet sammenheng med foresattes mulighet til tidskonto-ordning i permisjonstiden. Det er viktig at bemanningen må tilpasses endringen, da denne aldersgruppen har behov for høy voksentetthet.


    Fra Kostra tall ser vi at prosent andelen barn i barnehage fra 1-2 år er 65,3% i forhold til antall innbyggere, for aldersgruppen 3-5 år er den 97.4% i forhold til antall innbyggere. Totalt andel barn mellom 1-5 år med barnehageplass er 84,8

    %.


    Antall barn i kommunen, tall fra SSB

    Det er pr. 2008, basert på tall fra SSB, 151 barn i alderen 0-5 år i kommunen (6 årskull).


    For 1-5 års gruppen (5års kull) er antallet 125. Jf. kommunale vedtekter skal barnehagen gi tilbud for barn fra 0 - 5 år. Gruppen 0-1 utgjør 26 barn.

    Med tallene fra SSB pr. 2008, er det 41 barn som ikke er i barnehage, herav 26 i aldersgruppen 0-1 år, 15 i aldersgruppen 1-5 år.


    Tall fra SSB viser en befolkningsvekst i perioden 2008 – 2016 med lav indeks på 105,

    og 138 med høy indeks, dette innebærer en økning av barn i førskolealder med ca.10% , og utgjør ca. 10-13 barn i perioden.


    Antall plasser/areal i 2008

    Godkjent netto leke og oppholdsareal i barnehagen totalt fordelt på begge hus er

    540.9 m2. Arealnormen er 4m2 over 3 år og 5.3 m2 under 3år. Dette samsvarer med departementets veiledende norm. Basert på netto leke og oppholdsareal er det plass til flere barn enn de 110 som er tatt opp i Visedal barnehage i dag. Rent arealmessig er det plass til å øke antall barn med opp til 29 barn, avhengig av barnas alder.


    Organiseringen av barnehagen har betydning for antallet barn som kan tas opp.

  5. PÅVIRKNING/ETTERSPØRSEL


    Forhold som påvirker etterspørsel etter barnehageplasser er:


    Kostnader/maksimalpris – regjeringen har varslet senking av maksimalpris når full barnehagedekning er gjennomført, og erfaringsvis øker etterspørsel når prisene reduseres.


    Kontaktstøtteordningen – fjernes den, vil flere 1-3 åringer søke plass. Arbeidsmarkedet – lav arbeidsledighet eller høy ledighet.

    Økt tilflytting til kommunen, også i forbindelse med arbeidsinnvandring Tilgjengelighet – åpningstid

    Syn på barnehage, - barnehager blir i større grad sett på som en del av en livslang lærings prosess med sammenheng til skole.


    Innføring av obligatorisk pedagogisk kjernetid for 5 åringer – gratis Mer fokus på kvalitet i innholdet

  6. TILTAKSPLAN 2008- 2016


Med bakgrunn i tall fra SSB er det ca. 41 barn i alderen 0-5 år bosatt i Gjerstad kommune som ikke er søkt inn i barnehagen. Fra aldergruppen 0-1 år er det 26, de resterende 15 barna er fra 1 til 5 år. Det betyr at noen foresatte velger å være hjemme med barna, og at ikke alle foresatte ønsker plass til barnet sitt i barnehage. Antallet som søker plass er imidlertid økende både her, og på landsbasis.


Erfaringer fra landet for øvrig viser også økt antall søkere fra aldersgruppen 0-1 år, det er stadig flere spedbarn som søkes inn, mye pga. tidskonto-ordningen og tilgjengelighet på plasser.


Ved Visedal barnehage avd. Renstøl er det arealmessig plass til flere barn. Organiseringen av barnegruppene er avgjørende for det totale antall barn som barnehagen kan ta i mot.


For å kunne ta i mot flere barn på avdeling Alvheim vil det måtte opprettes en utegruppe. Det er ikke plass til flere barn innenfor godkjent areal.


Natur/utegruppe må ha et baselokale til frammøte og mulighet til opphold inne i ekstrem vær. Det må være et egnet naturlekeområde i gang avstand, og ordnede sanitærforhold. Ordningen må godkjennes av kommunen. Det er kjøpt inn en grillhytte til Alvheim tidligere, og det kan eventuelt vurderes innkjøp av en hytte til. En ordning der de eldste barna i Alvheim bytter på å være i en utegruppe kan vurderes, eventuelt kan en se på en ordning med en fast utegruppe. Dette kan gi plass til 10-18 barn i alderen 3-5 år. Å leie hus/leilighet/forsamlingslokale i nærheten av Alvheim til naturgruppe kan og være et alternativ.


Før en vurderer dyre løsninger ved avdeling Alvheim, vil en utnytte tilgjengelig areal ved avdeling Renstøl ved å tilby søkere barnehageplass ved denne avdelingen.


Gjerstad kommune bør med dette kunne oppfylle kravet om barnehageplass til alle fram mot år 2016.

image

Gjerstad kommune

Dato:

08.01.2009

Kai Høgbråt

Arkivref:

2009/23-1 / 033

37 11 97 50

kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no

Dato:

08.01.2009

Kai Høgbråt

Arkivref:

2009/23-1 / 033

37 11 97 50

kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no

Administrasjonsenheten


image


Saksnr

Utvalg

Møtedato

09/6

Kommunestyret

29.01.2009

Saksnr

Utvalg

Møtedato

09/6

Kommunestyret

29.01.2009

Kommunal klagenemnd - oppnevning av medlemmer

Rådmannens innstilling:

Som medlemmer til kommunal klagenemnd oppnevnes: 1.

Saksfremlegg

2.


3.


Varamedlemmer:

1.


2.


Saksdokumenter:

Forvaltningslovens § 28

Kommunalt delegasjonsreglement (kst-sak 055/03) Likestillingslovens § 21


Saksopplysninger:

Kommunestyret valgte ikke klagenemnd når øvrige styrer, råd og utvalg ble oppnevnt i forbindelse med ny valgperiode. Siden det nå har kommet ei konkret sak, må kommunestyret oppnevne et slikt utvalg.


Forvaltningslovens § 28 sier følgende:

”Enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken til det forvaltningsorgan (klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (underinstansen).

For enkeltvedtak som er truffet av forvaltningsorgan opprettet i medhold av lov om kommuner og fylkeskommuner, er klageinstansen kommunestyret eller fylkestinget, eller etter disses bestemmelse, formannskapet eller fylkesutvalget eller en eller flere særskilte klagenemnder oppnevnt av kommunestyret eller fylkestinget. Departementet er likevel klageinstans når vedtak er truffet av kommunestyret eller fylkestinget. Vedkommende statlige organ er klageinstans når vedtak er truffet i henhold til myndighet delegert fra et statlig forvaltningsorgan.

Med mindre Kongen bestemmer annerledes, kan klageinstansens vedtak i klagesak ikke påklages. Klageinstansens vedtak om å avvise klagen kan likevel påklages, unntatt:


  1. når også underinstansen traff vedtak om å avvise klagen,

  2. når underinstansen har prøvd avvisningsspørsmålet og kommet til at vilkårene for realitetsbehandling er til stede,

  3. når Kongen vil være klageinstans,

  4. når klagen er avvist av en uavhengig klagenemnd.

Er det klagerett over et vedtak om å avvise en klage som er truffet av et kommunalt eller fylkeskommunalt organ som klageinstans, går klagen til fylkesmannen.”


Kommunens delegasjonsreglement sier følgende i pkt. 3, nr. 10:


”Med hjemmel i forvaltningslovens § 28 kan enkeltvedtak truffet av forvaltningsorgan opprettet i medhold av kommuneloven påklages til en særskilt klagenemnd.”


Kommunestyret kan oppnevne formannskapet som klagenemnd, men det mest vanlige er å oppnevne særskilt klagenemnd. Medlemmene velges blant kommunestyrets medlemmer.


Når kommunestyret valgte klagenemnd sist (i 2003), bestemte kommunestyret at nemnda skulle konstituere seg selv.


Rådmannens vurdering/merknader:

Oppnevninga gjelder for valgperioden. Rådmannen har ikke spesielle kommentarer til saken, men minner om Likestillingslovens § 21.

image

Gjerstad kommune

Dato:

21.01.2009

Kaare-Stefan Kringlebu

Arkivref:

2008/1628-12 / 145

37 11 97 71

kaare.stefan.kringlebu@gjerstad.kommune.no

Dato:

21.01.2009

Kaare-Stefan Kringlebu

Arkivref:

2008/1628-12 / 145

37 11 97 71

kaare.stefan.kringlebu@gjerstad.kommune.no

Enhet for samfunn og teknikk


image


Saksnr

Utvalg

Møtedato

09/7

Kommunestyret

29.01.2009

Saksnr

Utvalg

Møtedato

09/7

Kommunestyret

29.01.2009

Korrigerte avgifter,gebyrer og egenandeler 2009 Nytt vedtak for kommunale gebyrer

Saksfremlegg


Rådmannens innstilling:

Kommunestyret vedtar korrigerte avgifter,gebyrer og egenandeler i henhold til vedlegg datert 02.01.2009.


Saksdokumenter:

Vedlegg; Avgifter,gebyrer og egenandeler 2009. Vedtatt på KST-møte 18.12.2008 Korrigerte avgifter,gebyrer og egenandeler 2009.


Saksopplysninger:

I vedlegget Avgifter,gebyrer og egenandeler 2009, vedtatt på KST-møte 18.12.2008 er det oppstått noen regnefeil i beløpene for abonnementsgebyr og m3-pris for vann og avløp. Dette medfører ingen endring i beløpene for de husstander som betaler etter areal, men for de med vannmåler og næringsbygg vil det bli en endring.


Denne endringen vil bestå i at abonnementsgebyret på vann for private respektivt næring vil reduseres fra kr. 987,-/1 974,- til kr. 894,-/1 789,-. I tillegg vil m3-prisen for vann øke fra kr. 8,53 til kr. 8,66.


Videre vil abonnementsgebyret på avløp for private respektivt næring reduseres fra

kr. 2 274,-/4 548,- til kr. 1 913,-/3 827,-. I tillegg vil m3-prisen for avløp reduseres fra kr. 18,06 til kr. 17,96.


Alle beløp er oppgitt eks. mva.

Inntektene for kommunen vil på grunn av endringene ikke bli vesentlig forandret.


Rådmannens vurdering/merknader:


Det anbefales at dokumentet vedtas i sin helhet på nytt. Dette for at også allerede vedtatte endringer og tillegg er medtatt i dokumentet.



Dat. 02.01.2009

VEDTATTE AVGIFTER/GEBYRER/LEIEPRISER/TOMTEKOSTNADER I GJERSTAD KOMMUNE I 2009

-Husholdnings-renovasjon - Årsavgift

1,25

25 %

Type abbonent

Antall abbonent

Volum dunk/ tømmefrekvens

Avg. 2008

eks. mva

Avg. 2009

eks. mva

Avg. 2009

inkl. mva

Økning i % 2009

140 - Standard

1

140/ 2.uke

1 997

2 171

2 713

8,7 %

140 - lite

1

140/ 4.uke

1 536

1 670

2 087

8,7 %

240 - stort

1

240/ 2.uke

2 816

3 061

3 826

8,7 %

370 - x stort

1

370/ 2.uke

3 710

4 033

5 041

8,7 %

660 - xx stort

1

660/ 2.uke

6 363

6 917

8 646

8,7 %

Samarbeid abbonement

140

2

140/ 2.uke

1 536

1 670

2 087

8,7 %

240

2

240/ 2.uke

1 946

2 115

2 644

8,7 %

240

3

240/ 2.uke

1 656

1 800

2 250

8,7 %

370

2

370/ 2.uke

2 393

2 601

3 251

8,7 %

370

3

370/ 2.uke

1 954

2 124

2 655

8,7 %

370

4

370/ 2.uke

1 735

1 886

2 357

8,7 %

660

2

660/ 2.uke

3 719

4 043

5 053

8,7 %

660

3

660/ 2.uke

2 838

3 085

3 856

8,7 %

660

4

660/ 2.uke

2 397

2 606

3 257

8,7 %

660

5

660/ 2.uke

2 133

2 319

2 898

8,7 %

660

6

660/ 2.uke

1 957

2 127

2 659

8,7 %

660

7

660/ 2.uke

1 831

1 990

2 488

8,7 %

Avg. 2008

eks. mva

Avg. 2009

eks. mva

Avg. 2009

inkl. mva

Årsavgift hytte- fritidseiendommer

Kr/år

1002

1 089

1 361

8,7 %


Fradrag for kompost: (Volum-modellen)

Kr/abbonent

/år


-172


-200


-250


16,3 %

Ekstra henting hos abbonent

Kr pr.gang

300

230

288

-23,3 %

Tillegg for ekstra henteavstand 0 - 15 m fra

veikant:

Kr pr.år

500

580

725

16,0 %

Henteavstand over 15 m: Etter avtale.

Avg. 2008

eks. mva

Avg. 2009

eks. mva

Avg. 2009

inkl. mva

Økning i % 2009

25 %

- Vann

Påkoblingsavgift

Kr/gang

14 448

14 968

18 710

3,6 %

Kategori 1 - 0 til 99 m2 - Abonnement + forbruk

Kr

1 798

2 010

2 513

11,8 %

Kategori 2 - 100 til 150 m2 - Abonnement + forbruk

Kr

2 350

2 627

3 284

11,8 %

Kategori 3 - 151 til 250 m2 - Abonnement + forbruk

Kr

3 280

3 666

4 582

11,8 %

Kategori 4 - Over 250 m2 - Abonnement + forbruk

Kr

3 900

4 359

5 449

11,8 %

Abonnementsgebyr - private

Kr

800

894

1 118

11,8 %

Abonnementsgebyr - næring og offentlige

Kr

1 600

1 789

2 236

11,8 %

Vannmåler

kr/m3

7,75

8,66

10,83

11,8 %

Abonnenter med egen trykkøkningsstasjon

Inntil 50% reduksjon på forbruksdelen etter søknad

Jordbruksvanning

Kr

1 990

2 062

2 577

3,6 %

Avløp

Påkoblingsavgift

Kr/gang

14 448

14 968

18 710

3,6 %

Kategori 1 - 0 til 99 m2 - Abonnement + forbruk

Kr

2 801

4 228

5 285

50,9 %

Kategori 2 - 100 til 150 m2 - Abonnement + forbruk

Kr

3 649

5 508

6 885

50,9 %

Kategori 3 - 151 til 250 m2 - Abonnement + forbruk

Kr

5 077

7 663

9 579

50,9 %

Kategori 4 - Over 250 m2 - Abonnement + forbruk

Kr

6 030

9 102

11 377

50,9 %

Abonnementsgebyr - private

Kr

1 268

1 913

2 392

50,9 %

Abonnementsgebyr - næring og offentlige

Kr

2 536

3 827

4 784

50,9 %

Vannmåler

kr/m3

11,90

17,96

22,45

50,9 %

- Slam


Årsavgift (inngår i tømmeplan hvert annet år)


Kr


1 156


1 156


1 445


0,0 %


Årsavgift fritidseiendom (inngår i tømmeplan hvert fjerde år)


Kr


579


579


724


0,0 %


Enhetspris


Kr/m3


579


724


0,0 %


Ekstratømming, ordinnær abonnent


Kr/m3


657


579


724


0,0 %


Tett tank, pr m3


Kr/m3


566


579


724


0,0 %


Tett tank, min 4 m3, (årsavgift)


Kr


2 316


2 895


ny


Nødtømming (innen 1 døgn)


Enhet


1 150


1 150


1 438


0,0 %


Eiendommer som ikke er i ordinær slamtømming, min 3 m3


Kr/m3


673


579


724


0,0 %

- Feiing

Årsavgift 1 røykløp

Kr

223

180

225

-19,3 %

Registernr. med 2 eller flere røykløp skal betale pr røykløp i tillegg


110


138


ny

Ekstrafeiing utenom plan

Kr

384

220

275

-42,7 %

Spesialfeiing/-rengjøring

Kr/time

253

253

316

0,0 %

Feiing av ovn ved tilkalling pr. gang

Kr

384

384

480

0,0 %

Feiing av ovn, samtidig med feiing av pipe

Kr

167

167

209

0,0 %

Gebyrer (avgiftsfrie)

Oppmåling (etter delingsloven)


Pkt.1Tilleggsareal/arrondering/grensejustering (makeskifte)


Avg. 2008


Avg. 2009

Økning i % 2009

0-150

2 229

2 309

3,6 %

151-300

2 916

3 021

3,6 %

301-600

4 392

4 550

3,6 %

601-1200

5 873

6 084

3,6 %

1201-2000

9 092

9 419

3,6 %

Overstiger arealet 2000m2 beregnes gebyret etter pkt. 2.

Pkt 2. Kart- og delingsforretninger til utbyggingsformål

Areal, fra-til m²:


0-2000


9 092


9 419


3,6 %

2001-3000

10 539

10 918

3,6 %

3001-5000

11 162

11 564

3,6 %

5001-8000

13 125

13 598

3,6 %

8001-12000

15 540

16 099

3,6 %

12001-15000

17 200

17 819

3,6 %

15001-

20000


19 965


20 684


3,6 %

Arealer over 20 daa gies et konkret tilbud med utgangspunkt i dette

Pkt 3. Kartforretning over grensepunkt, antall:

1

1 858

1 925

3,6 %

2

3 476

3 601

3,6 %

3

5 132

5 317

3,6 %

Videre økes gebyret pr. punkt med:

1 509

1 563

3,6 %

Gebyrer (avgiftsfrie)

Avg. 2008

Avg. 2009

Økning i % 2009

Pkt 4. Grensepåvising over grensepunkt, antall:

1

1 397

1 447

3,6 %

2

1 898

1 966

3,6 %

3

2 377

2 463

3,6 %

Videre økes gebyret pr. punkt med:

719

745

3,6 %

Pkt 5. Kartforretning over punktfeste

4 174

4 324

3,6 %

Når det ikke er nødvendig med kartforretning i marka:

1 397

1 447

3,6 %

Pkt 6. Avbrutt forretning når denne er berammet.

1 858

1 925

3,6 %

Ved tilbakekalling før forretning er berammet betales ikke gebyr.

Pkt 7. Gebyr for påtegning av eksisterende målebrev betales 10% av geb. For grensejust. Dog minst.


1139


1 180


3,6 %

Pkt 8. Ajourføring av koordinatfestet målebrev, samt når nytt målebrev erstattes med det gamle:


1139


1 180


3,6 %

Pkt 9. Ajourføring av gjenpart av målebrev betales med minst 20% av kartforretning, dog minst:


1115


1 155


3,6 %


Pkt 10. Midlertidig kartforretning. For utstedelse av attest betales gebyr som for kart- og delingsforretning + et ekstra tinglysingsgebyr. Det skal da ikke kreves gebyr for den etterfølgende kart- og delingsforretning.


1 397


1 447


3,6 %

Pkt.11. Registreringsbrev: pr. utarbeidelse. I tillegg betales for hvert registreringsnummer den enkelte sak berører.


1 414


1 465


3,6 %

Pkt.12. Der den tekniske delen av kart- og delingsforretningen utføres av andre enn oppmålingsmyndigheten, betales 60% av gebyret etter pkt.2 dersom ikke annet er avtalt.

Pkt 13. A. Anvendt tid: Gebyr for oppmålingstekniske arbeider som ikke kan beregnes etter de foranstående satser, beregnes på grunnlag av anvendt timeverk.


409


424


3,6 %

Dog minimum

1 968

2 039

3,6 %

Momspliktige tjenester

(Fordelt på fire rubrikker-Avgift 2006. eks. mva., avgift 2007. eks. mva og avgift 2007. inkl. mva )

Pkt 13. B. Anvendt tid: Gebyr for oppmålingstekniske arbeider som ikke kanberegnes etter det foranstående satser, beregnes på grunnlag avanvendt timeverk.


391


511


639


3,6 %

Dog minimum

1 883

2 460

3075

3,6 %

Avg. 2008

Avg. 2009

Økning i % 2009


Pkt.14. Ekspedisjonsgebyr betales der rekvirenten ved pålegg eller avtale utfører arbeidet etter delingsloven (jfr. Forskriftenes pkt.17.2), og som ikke kan beregnes etter foranstående satser. Utvalg for ressursforvaltning kan i disse tilfeller kreve et eksp.gebyr på kr.


304


315


3,6 %

Pkt.15. Enhetsleder kan i særlig tilfeller innrømme en rabatt der regulativet slår urimelig ut.

Pkt.16. Betalingsbetingelser. Gebyret skal betales til kommunekassen etter regningsoppgave fra oppmålingsmyndigheten. Betaling skjer etter det regulativ og de satser som gjelder på rekvisisjonstidspunktet.

Byggesaker, forskrift av 5.11.1998 (kst-sak 068/99), revidert

16.12.99 Kst sak 52/01 av 27.09.01.

§ 1 Tomter

For fradeling av byggetomter i uregulert område

2632

2 727

3,6 %

For fradeling av tilleggstomter i uregulert område

878

910

3,6 %

For fradeling av tomter i regulert område hvor tomtearrondering ikke framgår av planen


2193


2 272


3,6 %

Når tomtearrondering er fastsatt i reguleringsplan/bebyggelsesplan betales ikke gebyr

§ 2 Reguleringsplaner


For behandling av private forslag til regulerings- og bebyggelsesplaner


8774


9 090


3,6 %

For behandling av private forslag til regulerings- og bebyggelsesplaner og endringer av disse betales et grunnbeløp + annonsekostnader


8396


8 698


3,6 %

I tillegg betales det pr. tomt

8774

9 090

3,6 %

§ 3 Boliger

For saksbehandling/kontroll med eneboliger

3948

4 090

3,6 %

For saksbehandling/kontroll med eneboliger med hybelleilighet

5264

5 454

3,6 %

For saksbehandling/kontroll med rekkehus og blokker betales pr. boenhet

3631

3 762

3,6 %

(Ved utvidelser betales i henhold til satsene i § 5, dog slik at gebyret ikke overstiger satsene som er fastsatt for nybygg. Når garasje inngår i søknaden betales ikke tillegg for denne.

§ 4 Fritidsboliger (hytter)

For saksbehandling/kontroll med ny hytte i regulert område

6 193

6 416

3,6 %

For saksbehandling/kontroll med utvidelse, anneks, bod/uthus, o.l

4 388

4 546

3,6 %

§ 5 Andre kategorier byggearbeid

For nybygg, tilbygg og påbygg betales gebyr etter arbeidets grunnflate, dog slik at minstesats blir:


1 754


1 817


3,6 %

Trinn

1: 0 til 50 m2

65,7

68,1

3,6 %

2: 50 til 200 m2

65,7

68,1

3,6 %

3: 200 til 400 m2

52,8

54,7

3,6 %

4: 400 til 600 m2

52,8

54,7

3,6 %

5: Over 600 m2

52,8

54,7

3,6 %


For underetasjer og etasjer over hovedplanet betales 50 % av satsene. For påbygg, underbygg, hovedombygging, uisolerte bygg, u-innredede bygg (haller) og driftsbygninger i landbruket betales 50 % av satsene.

Gebyret beregnes ved addering av pris for hvert trinn (fram til det trinn hvor arealet er plassert) med utgangspunkt i trinn 1.

Veier og parkeringsarealer i henhold til § 93 i PBL

Trinn

Omfattende arbeid

3135

3 248

3,6 %

Mindre omfattende arbeid

1727

1 789

3,6 %

§ 6 Meldingssaker etter pbl. §§ 85, 86a

image

Gebyret fastsettes i forhold til areal, med 50% av satsene i §5, dog minimum.


1 754


1 817


3,6 %

Enkle meldingssaker

531

550

3,6 %

For meldingssaker som ikke omhandler areal

1 754

1 817

3,6 %

§ 7 Søknad om oppsetting av skilt etter pbl. § 107

For alle typer skilt

1 754

1 817

3,6 %

AVG. 2008

AVG. 2009

Økning i % 2009

§ 8 Tekniske installasjoner

For særskilt behandling av tekniske installasjoner som heis, pipe, ventilasjonsanlegg, sanitærinstallasjoner, o.l betales


1 754


1 817


3,6 %

§ 9 Endringer

Ved behandling av endringer av tidligere godkjent søknad, som betinger nytt vedtak, betales et gebyr på


1 754


1 817


3,6 %

(Ved arealutvidelser betales tilleggsgebyr etter § 5)

§ 10 Andre søknadspliktige tiltak

For søknads/meldepliktige tiltak som riving, bruksendring, murer, fyllinger, brygger, o.l betales


1 754


1 817


3,6 %

§ 11 Igangsetting uten tillatelse


Dersom det igangsettes arbeid før byggetillatelse er gitt, ilegges et gebyr på


0


0

§ 12 Godkjennelse av ansvarsrett

For foretak:


For lokal godkjenning av ansvarsrett der det foreligger sentral godkjenning betales ikke gebyr.


For lokal godkjenning av ansvarsrett der det foreligger sentral godkjenning betales ikke gebyr.


For lokal godkjenning av ansvarsrett der det ikke foreligger sentral godkjenning betales et gebyr, ved første gangs behandling, på


2 193


2 272


3,6 %


Ved senere søknad om ansvarsrett


878


910


3,6 %


Personlig godkjenning:

For personlig godkjenning av ansvarsrett betales

878

910

3,6 %


§ 13 Dispensasjon

For behandling av søknad om dispensasjon, fra byggeforbudet i Plan-og bygningslovens § 17-2 eller fra bestemmelser i kommuneplanen, betales


4 388


4 546


3,6 %

For behandling av dispensasjon fra de øvrige bestemmelsene i plan- og bygningsloven samt fra TEK (teknisk forskrift), SAK (saksbehandling) og GOF (ansvarsrett) betales


4 388


4 546


3,6 %

§ 14 Søknader om utslippstillatelse

For behandling, kontroll og befaring av søknader om enkeltutslipp i

henhold til «Forskrifter for separate avløpsanlegg» betales:


1 318


1 365


3,6 %

For grunnundersøkelser utført av eksternt personell godkjent av kommunen betales gebyr etter regning

For infiltrasjonstest utført av eksternt personell godkjent av kommunen betales gebyr etter regning


- For kornfordelingsanalyse betales gebyr etter regning

§ 15 Søknad der tillatelse ikke gis, eller tiltak som ikke kommer til utførelse


For tiltak der tillatelse er gitt, men ikke kommer til utførelse, tilbakebetales 50 . (eller innbetales 50 av ordinært grunnlag)


For tiltak der tillatelse ikke gis, betales 50 av beregnet gebyr

§ 16 Sakkyndig bistand


I særlige tilfeller kan kommunen kreve ekstra gebyr for sakkyndig bistand.


§ 17 Fornyet søknad

AVG. 2008

AVG. 2009

Økning i % 2009


Når tidligere tillatelse er foreldet/utgått betales halvt gebyr ved innsendelse av fornyet søknad. Ved vesentlige endringer betales fullt gebyr.

§ 18 Beregningstidspunkt

Gebyret beregnes etter det regulativet som gjelder når søknaden fremmes.

§ 19 Betalingstidspunkt

Gebyret kreves inn etter at byggetillatelse er gitt.

§ 20 Endring av betalingssatsene

Satsene i gebyrregulativet kan reguleres hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen.


Landbruk


Deling av landbrukseiendom (etter jordloven)


Kr


750


750


0

Konsesjonsbehandling: 3 promille av 1-ste million, 2 promille av overskytende. dog min.


Kr


750


750


0

TOMTESALG

Tomtepriser

Hageroa felt "C" (selveier)

Tomt nr.1. (Refusjon vei, vann og kloakk)

Kr

63 166

65 440

3,6 %

Tomt nr. 2 og 3. (Refusjon vei, vann og kloakk)

Kr

94 747

98 158

3,6 %

Grunnpris kr/m2

Kr

9,2

9,5

3,6 %

Tuftene (selveier) pr. tomt kr: (Refusjon vei, vann og

kloakk)


Kr


44 585


46 190


3,6 %

Grunnpris kr/m2

Kr

9,7

10,0

3,6 %

Salg av areal til boligtomter, tilleggsareal eller andre formål avgjøres av Rådmannen i hvert enkelt tilfelle.


I tillegg til tomtepris kommer oppmålingsgebyr, tinglysing av målebrev og skjøte, dokumentavgift og påkoplingsavgifter for vann og kloakk.


Ved salg av tomter på festegrunn, opprettes ikke nye festekontrakter. Salg (utstedelse av skjøte) av disse tomter håndteres av Opplysningsvesenets fond. Kommunen vil være behjelpelig med å formidle kontakt.


Lindtjenn boligfelt

(Kommunalt tilskudd på kr 50 000 er inkludert i tomteprisen)

Tomt nr 11 (ca.1 daa)

228 311

236 530

3,6 %

Tomt nr 6 (ca.1,1 daa), 14 (ca.1,1 daa)

188 356

195 137

3,6 %


I tomtekostnadene ligger: Grunn- og feltkostnader frem til og med tinglyst skjøte. Påkoplingsavgifter for vann og kloakk kommer i kommer i tillegg.


FESTEAVGIFTER


Klasse

Kr/år 2008

Kr/år i 2009

Økning i % i 2009

Festeavgift, graver (10 årsavtaler med anledning til forlengelse inntil 60 år)


Kr/år


100


100


0 %

Festeavgift, boligtomter (Brukes ved regulering av eksisterende leieavtale)


2 423


2 423


0,0 %


UTLEIE

Kr/mnd i 2008

Kr/mnd i 2009

Økning i % i 2009


Leiligheter

For å fastsette husleier er hver leilighet vurdert i forhold til størrelse og standard og gitt et antall klasser fra 1 og oppover og inndeksreguleres etter konsumprisinndeks. Pris pr. klasse:


1


Kr/mnd


644,9


673,92


4,50 %

Kamperhaug 1

6

Kr/mnd

3 869

4 044

Kamperhaug 2

6

Kr/mnd

3 869

4 044

Kamperhaug 3

6

Kr/mnd

3 869

4 044

Tannklinikken hovedetg.

8

Kr/mnd

5 159

5 391

Tannklinikken underetg.

7

Kr/mnd

4 514

4 717

Granheim, Sunde

6

Kr/mnd

3 869

4 044

Granheim, Sunde

6

Kr/mnd

3 869

4 044

Granheim, Sunde

6

Kr/mnd

3 869

4 044

Granheim, Sunde

6

Kr/mnd

3 869

4 044

Granheim, Sunde

6

Kr/mnd

3 869

4 044

Granheim, Sunde

6

Kr/mnd

3 869

4 044

Hoppehagen, aldersb. kj.etg.

6

Kr/mnd

3 869

4 044

Hoppehagen, aldersb. kj.etg.

6

Kr/mnd

3 869

4 044

Hoppehagen, aldersb. h.etg..

7

Kr/mnd

4 514

4 717

Hoppehagen, aldersb. h.etg.

7

Kr/mnd

4 514

4 717

Alvheim

6

Kr/mnd

3 869

4 044

Alvheim

6

Kr/mnd

3 869

4 044

Alvheim

7

Kr/mnd

4 514

4 717

Alvheim

7

Kr/mnd

4 514

4 717

Fiane, flyktningeboligen bnr:1/84

8

Kr/mnd

5 159

5 391

G.K.(Hus på Fone) bnr:6/53

8

Kr/mnd

5 391

ny

Vaktmesterbolig, Sunde vurderes solgt når ledig KST-sak)

8

Kr/mnd

5 159

5 391

Doktorbolig (Nedklassifisert siden 2007)

8

Kr/mnd

5 159

5 391

Garasje nr.1 (inngår i leie for doktorboligen)

Kr/mnd

0

0

Garasje nr.2

Kr/mnd

252

263

4,50 %

Albert Hall h.etg

8

Kr/mnd

5 159

5 391

Albert Hall u.etg

6

Kr/mnd

3 869

4 044

Hoppehagen, PU-boliger 14 nr.1

8

Kr/mnd

5 159

5 391

Hoppehagen, PU-boliger 14 nr.2

8

Kr/mnd

5 159

5 391

Hoppehagen, PU-boliger 14 nr.3

8

Kr/mnd

5 159

5 391

Hoppehagen, PU-boliger 14 nr.4

8

Kr/mnd

5 159

5 391

Hoppehagen, PU-boliger 15 nr.1

8

Kr/mnd

5 159

5 391

Hoppehagen, PU-boliger 15 nr.2

8

Kr/mnd

5 159

5 391

Hoppehagen (Åsegård) 1.etg.

8

Kr/mnd

5 159

5 391

Hoppehagen(Åsegård) 2.etg.

7

Kr/mnd

4 514

4 717

Tuftene bnr: 3/346-0-2

8

Kr/mnd

5 159

5 391

Utleie

Klasse

Kr/mnd i 2008

Kr/mnd i 2009

Økning i % i 2009

Hoppehagen (Husleie)

4,50 %

Paviljong 1

Leilighet nr. 305

6

Kr/mnd

3 869

4 044

Leilighet nr. 307

6

Kr/mnd

3 869

4 044

Leilighet nr. 309

6

Kr/mnd

3 869

4 044

Leilighet nr. 311

6

Kr/mnd

3 869

4 044

Leilighet nr. 313

6

Kr/mnd

3 869

4 044

Paviljong 2

Leilighet nr. 405

6

Kr/mnd

3 869

4 044

Leilighet nr. 407

6

Kr/mnd

3 869

4 044

Leilighet nr. 409

6

Kr/mnd

3 869

4 044

Leilighet nr. 411

6

Kr/mnd

3 869

4 044

Leilighet nr. 413

6

Kr/mnd

3 869

4 044

Paviljong 3

Leilighet nr. 510

7

Kr/mnd

4 514

4 717

Leilighet nr. 515

7

Kr/mnd

4 514

4 717

Leilighet nr. 520

7

Kr/mnd

4 514

4 717

Leilighet nr. 525

7

Kr/mnd

4 514

4 717

Leilighet nr. 530

7

Kr/mnd

4 514

4 717

Leilighet nr. 535

7

Kr/mnd

4 514

4 717

Leilighet nr. 540

7

Kr/mnd

4 514

4 717

Leilighet nr. 545

7

Kr/mnd

4 514

4 717

Utsikten 1

7

Kr/mnd

4 514

4 717

Utsikten 2

7

Kr/mnd

4 514

4 717

Utsikten 3

7

Kr/mnd

4 514

4 717

Hoppehagen (Stipulerte strømutgifter )

Leilighet nr. 305

Kr/mnd

650

673

3,6 %

Leilighet nr. 307

Kr/mnd

650

673

3,6 %

Leilighet nr. 309

Kr/mnd

650

673

3,6 %

Leilighet nr. 311

Kr/mnd

650

673

3,6 %

Leilighet nr. 313

Kr/mnd

650

673

3,6 %

Leilighet nr. 405

Kr/mnd

650

673

3,6 %

Leilighet nr. 407

Kr/mnd

650

673

3,6 %

Leilighet nr. 409

Kr/mnd

650

673

3,6 %

Leilighet nr. 411

Kr/mnd

650

673

3,6 %

Leilighet nr. 413

Kr/mnd

650

673

3,6 %

Leilighet nr. 510

Kr/mnd

650

673

3,6 %

Leilighet nr. 515

Kr/mnd

650

673

3,6 %

Leilighet nr. 520

Kr/mnd

650

673

3,6 %

Leilighet nr. 525

Kr/mnd

650

673

3,6 %

Leilighet nr. 530

Kr/mnd

650

673

3,6 %

Leilighet nr. 313

Kr/mnd 3 869 4 044

image

image

Kr/mnd 3 869 4 044

Leilighet nr. 313

Leilighet nr. 535

Kr/mnd

650

673

3,6 %

Leilighet nr. 540

Kr/mnd

650

673

3,6 %

Leilighet nr. 545

Kr/mnd

650

673

3,6 %

Utsikten 1

Kr/mnd

752

779

3,6 %

Utsikten 2

Kr/mnd

752

779

3,6 %

Utsikten 3

Kr/mnd

752

779

3,6 %

Utleie

Klasse

Kr/mnd i 2008

Kr/mnd i 2009

Økning i % i 2009

Innleide omsorgsboliger for utleie

4,50 %

Hoppehagen, (LMP-Agder a/s)

8

Kr/mnd

5 159

5 391

Hoppehagen, (LMP-Agder a/s)

8

Kr/mnd

5 159

5 391

Hoppehagen, (LMP-Agder a/s)

8

Kr/mnd

5 159

5 391

Hoppehagen, (LMP-Agder a/s)

8

Kr/mnd

5 159

5 391

Hoppehagen, (LMP-Agder a/s)

8

Kr/mnd

5 159

5 391

Hoppehagen, (LMP-Agder a/s)

8

Kr/mnd

5 159

5 391

Brokelandsheia ind.omr.(SP-eiendom) leil.nr.1

7

Kr/mnd

5 159

4 717

Brokelandsheia ind.omr.(SP-eiendom) leil.nr.2

8

Kr/mnd

5 159

5 391

Brokelandsheia ind.omr.(SP-eiendom) leil.nr.3

8

Kr/mnd

5 159

5 391

Brokelandsheia ind.omr.(SP-eiendom) leil.nr.4

8

Kr/mnd

5 159

5 391

Brokelandsheia ind.omr.(SP-eiendom) leil.nr.5

8

Kr/mnd

5 159

5 391

Brokelandsheia ind.omr.(SP-eiendom) leil.nr.6

7

Kr/mnd

4 514

4 717

Innleide boliger til utleie

4,50 %

Bolig Tuftene, Bnr: 3/120

9,5

6 127

6 402

Sum pr. mnd.

69 751

Lokaler/rom

Avg. 2008

Avg. 2009

Gymnastikksal (leie pr.gang)

Kr

417

432

3,60 %

Klasserom, møterom, rom ved barnehager, kjøkken o.l. pris pr. rom pr. gang


Kr


279


289


3,60 %

”Gamlebanken” Første etasje (leie pr.gang)

Kr

279

289

3,60 %

”Gamlebanken” Andre etasje (leie pr.gang)

Kr

698

723

3,60 %

Større arr. pris pr. døgn

Kr

1 394

1 444

3,60 %

Kommunehus

Statskog ( + 10% for lys, varme, renhold)

Kr/m2 i året

849

887

4,50 %

Landbrukskontor

Kr/m2 i året

849

887

4,50 %

Gjerstadheimen

Fysioterapeutene

Kr/m2

849

887

4,50 %

Gjerstadsenteret

Kommunestyresal (leie av sal pr. døgn)

Kr

682

713

4,50 %

Leiepris av kontorlokaler pr. m2 pr. år for nye leieavtaler

(Inndeksreguleres)


Kr


849


887


4,50 %


DIVERSE

Avg. 2008

eks. mva

Avg. 2009

eks. mva

Avg. 2009

inkl. mva


Økning i 2009

Personalutleie

Manuell arbeidskraft (salg av tjeneste)

kr/time

308

319

399

3,6 %

Renhold ved utleie

kr/time

308

319

399

3,6 %

Vaktmestertilsyn ved utleie

kr/time

308

319

399

3,6 %

Vilt - ettersøk

kr/time

205

212

265

3,6 %

Strøing for private inkl. strøsand

kr/time

714

740

925

3,6 %

Utleie av vaskemaskin til Coop

Pr. gang

42

44

54

3,6 %

Utleie av skuremaskin til Coop

Pr. gang

255

264

330

3,6 %

Brokelandsheia, sprengstein. inntil 100m3 Minus 10% for entreprenører.


kr/m3


66


68


85


3,6 %


over 100 m3. Minus 10% for entreprenører.


kr/m3


48


50


62


3,6 %

Brokelandsheia, sprengstein. Til næringsdrivende Brokelandsheia


kr/m3


44


46


57


3,6 %


- Renhold etter faste avtaler (jfr. statskontorene i sentrumsbygget og lignende


kr/m2 pr. vask


1,75


1,81


*


3,6 %


Avgift angående alarmer tilknyttet 110 sentralen i Arendal brannvesen. **


Pr. avtale


2758


2 857


3572


3,6 %


Betaling for kopiering og utarbeidelse av kart fastsettes etter priser som er utarbeidet ved teknisk etat. Prisene kan variere fra oppdrag til oppdrag avhengig av tidsbruk og mengde.

* Når utleie av lokalene er hovedinntekt, kommer vask av de samme lokalene som et tillegg, og skal da ikke faktureres med m.v.a.

** Det er tre bedrifter/institusjoner som er tilknyttet alarmsentralen. Det er Bjordammen AS, Gjerstad sparebank og Gjerstad kirke.

AVG. 2008

Avg. 2009

inkl. mva

Økning i % 2009

NÆRINGSTOMTER. RENSTØL

Med tekniske anlegg menes vann, kloakk, strøm, telefon til eiendomsgrensen. Tilkoplingsavgift for V/A kommer som tillegg til kvadratmeterprisen.


Kr/m2


212


220


3,6 %

NÆRINGSTOMTER. BROKELANDSHEIA Med

tekniske anlegg menes vann, kloakk, strøm, telefon til eiendomsgrensen. Tilkoplingsavgift for V/A kommer som tillegg til kvadratmeterprisen.

Utenfor sentrumsområde

Tomt m/teknisk anlegg (Utenfor sentrumsområde)

Kr/m2

370

383

3,6 %


Pris pr. m2 netto tomteareal for grovplanert tomt med vei, vann og avløp fram til tomtegrensa.


Kr/m2


515


534


3,6 %

Innenfor sentrumsområde


"Følgende regler og satser legges til grunn for fastsetting av priser på tomtene i sentrumsområdet på Brokelandsheia :

1. Pris pr. m2 netto tomteareal for råtomt med vei, vann og avløp fram til tomtegrensa.


Kr/m2


370


383


3,6 %

2. Pris pr. m2 netto tomteareal for grovplanert tomt med vei, vann og avløp fram til tomtegrensa.


Kr/m2


515


534


3,6 %

3. Utgiftene til opparbeidelse av fellesanleggene settes til: (Areal = tomteareal).


Kr/m2


497


515


3,6 %


4. Rådmannen vurderer i hvert enkelt tilfelle hvor mye areal tomtekjøper må erverve og hvor mye vedkommende, ut fra en kost/nytte- vurdering, må bekoste av fellesanleggene for at punkt 2 skal innfries.

5. Ved flere søkere til samme tomt kan rådmannen igangsette en budrunde.

6. Kontraktstidspunktet skal danne grunnlaget for prisfastseting av tomtene.

7. Tomter som ikke allerede er grovplanert, selges i hovedsak som råtomt innenfor og utenfor sentrumsområde.

Vedtatte avgifter, gebyrer, leiepriser, tomtekostnader i Gjerstad kommune i 2009


-Husholdnings-renovasjon - Årsavgift

image

Gjerstad kommune

Administrasjonsenheten

Saksfremlegg


Dato:

19.01.2009

Kai Høgbråt

Arkivref:

2009/64-2 / 033

37 11 97 50

kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no


Saksnr

Utvalg

Møtedato

09/8

Kommunestyret

29.01.2009


image


Kathrine Hagane - søknad om fritak fra politiske verv

Rådmannens innstilling:

Kathrine Hagane fritas fra verva som medlem av administrasjonsutvalg og næringsutvalg for resten av valgperioden.


Som nytt medlem av administrasjonsutvalget velges …………………. Som nytt medlem av næringsutvalget velges …………………………..


Saksdokumenter:

Søknad fra Kathrine Hagane om fritak fra verv Kommunestyresak 07/5 (valg av administrasjonsutvalg) Kommunestyresak 07/35 (valg av næringsutvalg) Kommunelova

Likestillingslova


Saksopplysninger:

Kathrine Hagane ble blant annet valgt inn som medlem av administrasjonsutvalg og næringsutvalg høsten 2007. I forbindelse med at Ellen C. Kveim etter søknad ble fritatt fra sine politiske verv, ble Hagane også valgt inn som medlem av formannskapet/planutvalget samt styremedlem i Frivillighetssentralen.

Kathrine Hagane søker nå om fritak fra verva som medlem av administrasjonsutvalg og næringsutvalg bl.a. pga. omsorgsoppgaver. De øvrige verva ønsker hun å fortsette i.

Deler av søknaden er unntatt offentlighet: Off.lov § 13, jfr. Forv.lov § 13 nr. 1.


Kommunelovens § 15, 2 sier følgende om fritak/suspensjon:


”Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet.”

I kommunelovens § 16, 3 heter det:


”Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn.”


Rådmannens vurdering/merknader:

Rådmannen mener kommunestyret bør frita Kathrine Hagane slik hun ber om. Valg av styrer, råd og utvalg er rene politiske oppnevninger, og rådmannen fremmer følgelig ikke innstilling på medlemmer. Det minnes likevel om Likestillingsloven.

image

Gjerstad kommune

Administrasjonsenheten

Saksfremlegg


Dato:

21.01.2009

Kai Høgbråt

Arkivref:

2009/81-2 / 033

37 11 97 50

kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no


Saksnr

Utvalg

Møtedato

09/9

Kommunestyret

29.01.2009


image


Odvar V. Eikeland - søknad om fritak fra politiske verv

Rådmannens innstilling:

Odvar V. Eikeland fritas fra vervet som kommunestyremedlem og vararepresentant til formannskapet fram til 1.7.2010.

Knut Erik Ulltveit rykker opp som fast medlem av kommunestyret i permisjonstiden. Øvrige vararepresentanter rykker opp.


Som nytt varamedlem til formannskapet velges ………………….


Saksdokumenter:

Søknad fra Odvar V. Eikeland om permisjon Kommunestyresak 07/5 (valg av formannskap) Kommunelova

Likestillingslova


Saksopplysninger:

Odvar V. Eikeland ble valgt inn på Senterpartiets liste ved kommunestyrevalget høsten 2007. I kommunestyremøte den 18.10.07 ble han også valgt til varamedlem i formannskapet.


Som kjent har Eikeland vært sykemeldt en periode, men han har møtt i kommunestyret det siste halvåret av 2008. Eikeland søker nå om permisjon fra vervet som kommunestyrerepresentant fra nå og fram til 1.10.2010 fordi han nå blant annet er i ferd med å etablere seg i yrkeslivet igjen.


Deler av søknaden er unntatt offentlighet, jfr Off.lov § 13, jfr. Forv.lov § 13 nr. 1. Kommunelovens § 15, 2 sier følgende om fritak/suspensjon:

”Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet.”


I kommunelovens § 16, 3 heter det:


”Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn.”


Dersom kommunestyret innvilger permisjonen innebærer dette at Knut Erik Ulltveit rykker opp som fast medlem i permisjonstiden, og de øvrige varamedlemmene rykker opp.

Kommunestyret må/bør velge ny vararepresentant til formannskapet. Kommunelovens § 8, 2 sier følgende:


”Medlemmer og varamedlemmer til formannskap eller fylkesutvalg velges for fire år av og blant medlemmene av kommunestyret eller fylkestinget. Valget holdes som forholdsvalg når minst ett medlem krever det, og ellers som flertallsvalg.”


Rådmannens vurdering/merknader:

Rådmannen foreslår at kommunestyret innvilger permisjonen slik Eikeland ber om. Det minnes om Likestillingsloven.

image

Gjerstad kommune

Enhet for samfunn og teknikk

Saksfremlegg


Dato:

19.01.2009

Tonje Berger Ausland

Arkivref:

2009/79-3 /

37 11 97 74

tonje.berger.ausland@gjerstad.kommune.no


Saksnr

Utvalg

Møtedato

09/10

Kommunestyret

29.01.2009


image


Oppretting av styringsgruppe, som skal vedta endelige avgjørelser, under Planmie for videre utvikling av Brokelandsheia.

Rådmannens innstilling:

Det oppnevnes en styringsgruppe som gis beslutningsmyndighet under Plansmia på Cinderella 16.-19.mars 2009, til å velge løsningsforslag som skal legges til grunn i det videre planarbeidet med utviklingsplanen for Brokelandsheia.


Styringsgruppa bør bestå av formannskapets medlemmer.


Saksdokumenter:

Info om plansmier: www.sodalarkitekter.no/om-plansmier.html


Saksopplysninger:

Gjerstad kommune holder på å lage en utviklingsplan for Brokelandsheia. Dette er hoveddelen av et treårig prosjekt som er satt i gang rundt arbeidet med å utforme og videreutvikle Brokelandsheia. Planen skal være et styringsdokument på kort og lang sikt. Den skal derfor inneholde både et fem- og et 20-års-perspektiv.


For å få et godt grunnlag til dette arbeidet, er det viktig å se på hele området under ett. Vi gjennomfører derfor en Plansmie som skal vare over fire dager, hvor det skal sitte et team med fagfolk standby, og videreutvikle og bearbeide en arealplan med funksjonsplasseringer, på nåværende og framtidig sentrumsområde. Jobbingen med disse planenen/tegningene skal hele tiden justeres til det beste for Brokelandsheias utvikling, på grunnlag av alle innspill som har kommet inn på forhånd og som kommer inn under plansmia.


Det er derfor viktig å ha en politisk vedtatt styringsgruppe som ved endt dag, kanskje også underveis, setter seg ned og går igjennom bearbeidede tegninger og nyinnkommede innspill sammen med fagteamet og arbeidsgruppa. Denne gruppa gis fullmakt til å bestemme hvilke løsninger vi skal gå for.

Rådmannens vurdering/merknader:


Styringsgruppa som skal ta avgjørende beslutninger under plansmia på Cinderella 16.-19-mars bør bestå av formannskapets medlemmer. Siden utviklingsplanen for Brokelandsheia vil være en plan som Gjerstad kommune skal styre etter, vil det være naturlig at en slik styringsgruppe er politisk sammensatt.

image

Gjerstad kommune

Rådmannen

Saksfremlegg


Dato:

22.01.2009

Lars Lauvhjell

Arkivref:

2009/101-1 / 026

37119731

lars.lauvhjell@gjerstad.kommune.no


Saksnr

Utvalg

Møtedato

09/11

Kommunestyret

29.01.2009


image


Tilslutning til viljeserklæring for Østre Agder 2015.

Rådmannens innstilling:

  1. Gjerstad kommunestyre gir sin tilslutning til viljeserklæringen for det interkommunale samarbeidet Østre Agder 2015.


  2. ………… gis fullmakt til å tiltre ordfører-/rådmannsmøtet 20. april 2009 i Østre Agder, i tillegg til ordfører og rådmann, ved behandlingen av utkast ti1 vedtekter for det interkommunale samarbeidet.


  3. Gjerstad kommune støtter forslaget om at navnet på samarbeidet endres fra Østre Agder 2015 til Østre Agder.


Saksdokumenter:

  1. Forslag til Viljeserklæring fra sekretariatet for Østre Agder 201 5. (vedl. 1 )

  2. Oversendelsesmail fra leder ordfører Maya Twedt Berli i Østre Agder 2015 (vedl.2)


Saksopplysninger:

På felles kommunestyre-/bystyremøte den 12.november 2008 for medlemskommunene i Østre Agder 2015 på Tyholmen hotell, ble det besluttet å utarbeide en viljeserklæring som skal legges til grunn for det interkommunale samarbeidet innen Østre Agder 2015. Forslaget til erklæring ligger vedlagt saken (vedlegg 1), og Gjerstad kommunestyre inviteres til å slutte seg til denne.


I en oversendelsesmail (vedlegg 2) ber leder for Østre Agder 2015 om at kommunestyrene i de samarbeidende kommunene samtidig utpeker en representant for opposisjonen i hver kommune med sikte på at disse skal delta på et utvidet ordfører- /rådmannsmøte, der forslag til vedtekter for det interkommunale samarbeidet skal drøftes. Vedtektene vil bygge på intensjonene for

samarbeidet slik de framgår av viljeserklæringen. Endelig forslag til vedtekter for Østre Agder 2015 vil bli lagt fram for kommunestyret ti1 godkjenning når de foreligger.


På fellesmøtet 12. november 2008 var det samtidig bred tilslutning fra alle kommunene om at samarbeidsorganets navn burde endres fra Østre Agder 2015 til bare Østre Agder. Dette må vedtas formelt, derfor foreslås det at Gjerstad kommunestyre vedtar denne navneendringen.


Rådmannens vurdering/merknader:

Rådmannen mener det er positivt at det nå er utarbeidet forslag til en felles viljeserklæring for dette interkommunale samarbeidet. Det er nødvendig å styrke vår region øst i Agder gjennom et sterkt felles forum, som kan bidra til å synliggjøre lokale og regionale behov overfor sentrale beslutningstakere. Et slikt samarbeid må bygge på en forståelse av at vi i mange sammenhenger har felles interesser i regionen, og en vilje fra alle deltakende kommuner til å stå sammen og bidra i en felles innsats for å ivareta vår region. Rådmannen tror at dette vil øke gjennomslagskraften i viktige saker, både for de enkelte kommunene og i regional sammenheng. Viljeserklæringen vil kunne fungere som en felles plattform for alle deltakende kommuner, og dermed styrke samarbeidet.


En bred deltakelse på ordfører-/rådmannsmøtet 20. april, der vedtektene for samarbeidet skal behandles, er viktig. Ved å utvide dette møtet med representanter også fra opposisjonen i de enkelte kommunene, vil en etter rådmannens mening styrke forankringen i kommunene og bidra til bredere forståelse for samarbeidet.


Rådmannen mener det er naturlig å endre navnet fra Østre Agder 2015 til Østre Agder. Hvis vi nå ønsker å styrke og formalisere samarbeidet, og også satse på å utvikle det videre, representerer årstallet 2015 et tidspunkt som blir lite relevant. Virksomheten i Østre Agder vil være basert på de deltakende kommuners kontinuerlige ønske om å delta, eller eventuelt gå ut av samarbeidet. Prosedyre for uttredelse av samarbeidet vil gå fram av de vedtekter som skal lages for det interkommunale samarbeidet Østre Agder.


Rådmannen mener at alternativet til en formalisering og styrking av dette samarbeidet som det nå legges opp til, neppe vil være en videreføring av dagens løse samarbeid, slik det har fungert til nå. Da vil en avvikling av samarbeidet i sin nåværende form kunne bli resultatet.


Det er ikke er ikke knyttet nye eller endrede økonomiske rammer for samarbeidet til viljeserklæringen. Det ytes fortsatt 10 kroner pr. innbygger fra de deltakende kommunene.


Konklusjon:


Gjerstad kommune bør gi sin tilslutning til forslag til viljeserklæring for det interkommunale samarbeidet mellom kommunene i østre Agder gjennom å vedta den som den foreligger.


Det bør oppnevnes en representant også fra opposisjon i kommunestyret, som tiltrer ordfører-

/rådmannsmøtet 20.04.2009 der vedtektene for samarbeidet skal behandles. Navnet på det interkommunale samarbeidsorganet bør være Østre Agder.

Rådmannen fremmer derfor følgende forslag til vedtak:


  1. Gjerstad kommunestyre gir sin tilslutning til viljeserklæringen for det interkommunale samarbeidet Østre Agder 2015.

  2. ………… gis fullmakt til å tiltre ordfører-/rådmannsmøtet for Østre Agder 20. april 2009, i tillegg til ordfører og rådmann, ved behandlingen av utkast til vedtekter for det interkommunale samarbeidet.


  3. Gjerstad kommune støtter forslaget om at navnet på samarbeidsorganet endres fra Østre Agder 2015 til Østre Agder.


Vedlegg

  1. Forslag til viljererklæring

  2. Oversendelsesmail

    Østre Agder 2015

    Sekretariat: Arendal kommune Plan- og utviklingsenheten

    Serviceboks 650

    4809 Arendal


    Viljeserklæring


Regionplan for Agder Utredning om fylkesstruktur Transportplanlegging Bedrede skoleresultater


Tid og sted:


image image

Arendal kommune


image

Gjerstad kommune


image

Risør kommune



image

Åmli kommune

Froland kommune


image

Tvedestrand kommune


image

Vegårshei kommune



image

Grimstad kommune

oversendelsesmail viljeserklæring (2).txt


"Berli, Maya Twedt"

<Maya.Twedt.Berli

@vegarshei .kommun


Ole Jørgen Etholm


Til

e.no>

15.12.2008 17:23

<ole.j,orgen.etholm@arendal.kommune. no>, 'Dukene, Jan"

<jan.dukene@tvedestrand.kommune.no>

<' Willy.Haegeland@froland.kommune.no

>, "Lauvhjell, Lars"

<lars.lauvhjell@gjerstad.kommune.no

>, Harald Danielsen

<Harald.Danielsen@arendal.kommune.n o>, Torill R Larsen

<torill.r.larsen@arendal.kommune.no

>,

<sigmund.pedersen@froland.kommune.n o>, "ol sen, odd Eldrup"

<Odd.Eldrup.Olsen@risor.kommune.no>

, "Hagestrand, Rune"

<rune.hagestrand@gjerstad.kommune.n O>, "Holte, Nina"

<nina.holte@vegarshei.kommune.no>, Hanken, Jarle Bjørn

<jarle.bjorn.hanken@tvedestrand.kom mune.no>, Nordås, Bjarte

<Bjarte.Nordas@amli.kommune.no>, "Olstad, Tellef"

<Tellef.olstad@amli.kommune.no>, "Thygesen, Knut Henning"

<Knut.Henning.Thygesen@risor.kommun e.no>

CC

<arild.eielsen@aa-f.kommune.no>,

<laila.oygarden@aa-f.kommune.no>,

<john-g.bergh@aa-f.kommune.no>,

<hans.antonsen@grimstad.kommune.no>

Emne

viljeserklæring - ber om at sak behandles i på første by- eller kommunestyremøte i januar/februar.


Til ordførere og rådmenn i østre Agder-kommunene

med kopi til ordfører i Grimstad kommune, samt Aust-Agder fylkeskommune

Det vises til felles kommunstyresamling i Arendal 12.11. Avslutningsvis i dette møtet kom det klart frem at kommunene mente at vi snarest burde inngå en viljeserklæring som et innledende grunnlag for videre samarbeid. 24. november avholdt AU møte og det ble da fattet følgende vedtak:

"AU stiller seg bak vedlagt forslag til viljeserklæring og ber kommunestyrene behandle denne før 1.februar 2009. Når denne foreligger vil arbeidsutvalget lage et forslag til organisering og vedtekter for det framtidige samarbeidet."

som leder av AU ber jeg herved om at dere setter saken sakskartet på det første ordinære kommunestyremøtet i januar (Vegårshei har møte 3/2). Det er ikke utarbeid noe felles saksfremlegg i sakens anledning, men jeg legger til grunn at det er kort vei mellom rådmennen i våre kommuner slik at dere

oversendelsesmail viljeserklæring (2).txt event. kan komme opp med noe lurt...

For min egen del synes jeg det hadde vært hensiktsmessi om kommunene samtidig med at de behandlet sak om viljeserklæring ogsa utpekte en fra opposisjonen som kan være med i den videre prosessen der vi skal bli enige om anbefalinger når det gjelder fremtidig organisering med bl.a. arbeidsutvalg, styre, samarbeidsavtaler, m.m. Dersom vi har både ordførere og opposisjonspolitikerer med i dette arbeidet tror jeg det kan bidra til gode prosesser og gode vedtak fremover. Det trenger vi!

Minner avslutningsvis om møte på Vegårshei 14. januar kl 09.00-12.00. Med ønske om en avslappende jule- og nyttårshelg!

Maya

(see attached file: viljeserklæring østre Agder.doc)(See attached file: samarbeid på tvers i østre Agder.pdf)(See attached file: sluttrapport_ østre Agder 2015_nr25_2008.pdf)=

PS 09/12 Eventuelt:

1


image

Gjerstad kommune Møteprotokoll


Utvalg: Kommunestyret

Møtested: Kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 26.02.2009

Tid: 18:30 – 20:10


Faste medlemmer som møtte:

Navn Funksjon Representerer

image

Birger Westlund Medlem H

image

Ånon Ausland Medlem V

Brit Brendalsmo Medlem AP

Kjell Trygve Grunnsvoll Varaordfører SP

Jon Olav Gryting Medlem KRF

Ragnhild Løvdal Kveim Medlem H

Samuel Arnt Larsen Medlem AP

Kai Ove Sandåker Medlem V

Else Uyar Medlem KRF

Kathrine Hagane Medlem AP

Knut Hagelia Medlem AP

Inger Haldis Løite Medlem AP

Kåre Dalane Medlem SP

Elise Aasbø Medlem H

Gro Anita Gundersen Medlem FRP


Faste medlemmer som ikke møtte:

Navn Funksjon Representerer

image

Elisabeth Songe Gryting MEDL SP

Håkon Sundsli MEDL AP

Senada Begic MEDL AP

Per Arnt Tellefsdal MEDL H

Odvar Voie Eikeland MEDL SP

Rune Hagestrand ORDF H


Varamedlemmer som møtte:

Navn Møtte for Representerer

image

Jan Erik Borgli Senada Begic AP Hans Martin Ulltveit Odvar Voie Eikeland SP Arnhild Fone Per Arnt Tellefsdal H

Gunstein Lunde Håkon Sundsli AP

Knut Erik Ulltveit Elisabeth Songe Gryting SP Jonna Elisabeth Petersen Rune Hagestrand H

2


Fra administrasjonen møtte:

Navn Stilling

image

Inger Mari Sørvig Egil Nic. Haugland

Fungerende rådmann Utredningssjef


image


Møtet begynte med informasjon om Friluftsrådet Sør v/ Geir H. Waagsnes og Vibeke Svantesen.


Det var ingen merknader til innkalling.

Rådmannen trakk sak 17/09 – Framtidige Polen-turer. Med denne endring ble saklista godkjent.


Som settevaraordfører ble enstemmig valgt Jon Olav Gryting.


Saksliste


Saksnr Innhold

image

PS 09/13 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

PS 09/14 Referatsaker

RS 09/16 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte

RS 09/17 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

RS 09/18 Årsmelding for eldrerådet

RS 09/19 Årsmelding for råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne PS 09/15 Stortingsvalg 2009 - valg av valgstyre

PS 09/16 Innkreving av slam og renovasjonsgebyrer

PS 09/17 Framtidige Polen-turer

PS 09/18 PS 09/19

Odvar V. Eikeland - søknad om fritak fra politiske verv ut perioden Konseptvalgutredning E-18 Langangen – Grimstad - høring

PS 09/20 Eventuelt:


PS 09/13 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Kommunestyret - 26.02.2009 Protokoll fra forrige møte ble enstemmig godkjent.

3


PS 09/14 Referatsaker


RS 09/16 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 09/17 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen RS 09/18 Årsmelding for eldrerådet

RS 09/19 Årsmelding for råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne


Saksprotokoll i Kommunestyret - 26.02.2009


Under referatsaker orienterte ordføreren om eiermøte i Agder Energi og rådmannen om framdriftsplan Sunde skole.

Referatsaker ble tatt til etterretning.


PS 09/15 Stortingsvalg 2009 - valg av valgstyre Rådmannens innstilling:

Som valgstyre ved gjennomføring av Stortingsvalget 2009 velges: Som leder:


Som nestleder:


Som medlemmer:


image


image


Myndighet til å oppnevne stemmestyrer delegeres til valgstyret.


Saksprotokoll i Kommunestyret - 26.02.2009

Som valgstyre ble enstemmig valgt: Rune Hagestrand, leder

Kjell Trygve Grunnsvoll, nestleder Elisabeth Songe Gryting

Knut Hagelia Kathrine Hagane


Vararepresentanter: Ragnhild Løvdal Kveim Inger Løite


Siste ledd i rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

4


PS 09/16 Innkreving av slam og renovasjonsgebyrer Rådmannens innstilling:

Gjerstad kommune godkjenner at innkreving av slam- og renovasjonsgebyrer overføres Risør og Tvedestrandregionens Avfallsselskap AS (RTA).


Rådmannen gis fullmakt til å inngå avtale med RTA om fakturering av nevnte tjenester. Ordningen bør iverksettes så snart RTA har kapasitet og systemer til å overta faktureringen.


Saksprotokoll i Kommunestyret - 26.02.2009


Konsulent Ole A. Løite fra enhet for samfunn og teknikk deltok under behandlingen av denne saken.

Innstillinga enstemmig vedtatt.


PS 09/17 Framtidige Polen-turer Rådmannens innstilling:

Kommunestyret slutter seg til det skisserte Alternativ 1, som innebærer at kommunen ikke lenger engasjerer seg i Polenturer for elever i 10. klasse ved Gjerstad ungdomsskole. I stedet gis skolen i oppdrag å gjennomføre nødvendig opplegg og ekskursjon i forbindelse med holdningsskapende arbeid og undervisning om 2. verdenskrig.


Saksprotokoll i Kommunestyret - 26.02.2009


Saken ble trukket av rådmannen


PS 09/18 Odvar V. Eikeland - søknad om fritak fra politiske verv ut perioden Rådmannens innstilling:

Odvar V. Eikeland fritas fra vervet som kommunestyremedlem og vararepresentant til formannskapet for resten av perioden.

Knut Erik Ulltveit rykker opp som fast medlem av kommunestyret. Øvrige vararepresentanter rykker opp.


Som nytt varamedlem til formannskapet velges ………………….


Saksprotokoll i Kommunestyret - 26.02.2009


Med hjemmel i kommunelovens § 31 nr. 3 vedtok kommunestyret å behandle saken for lukkede dører.

Kåre Dalane foreslo Knut Erik Ulltveit som nytt varamedlem til formannskapet. Innstillinga med forslaget fra Kåre Dalane ble enstemmig vedtatt.

5


PS 09/19 Konseptvalgutredning E18 Langangen - Grimstad - høring Rådmannens innstilling:

  1. Gjerstad kommunestyre stiller seg bak konseptvalgutredningens anbefaling om at videre planlegging og utbygging skjer etter en kombinasjon av konseptet for kollektivtransport og konseptet for utbygging av 4-felts veg hovedsakelig langs dagens trase. Mellom Tvedestrand og Arendal støttes anbefalingen om at vegen legges i ny 4-felts trasé.


  2. Kommunestyret støtter anbefalingen om at strekningen Tvedestrand-Arendal prioriteres i den videre planleggingen.


  3. For å sikre at en har fått avklart trasévalget for ny E18 til neste rullering av Nasjonal Transportplan, ber kommunestyret om at vegvesenet snarest gis anledning til å ta del i arbeidet med kommunedelplan for ny E18 Tvedestrand-Arendal med sikte på ferdigstillelse av kommunedelplanen høsten 2011. Situasjonen er i dag slik at en vesentlig del av arealene øst i Arendal og vest i Tvedestrand er båndlagt med tanke på ny E18. Dette hemmer normal kommuneplanlegging hvor arealbruken vurderes, og det hindrer grunneierne i å investere i forhold til nåværende og fremtidig arealutnytting.


  4. Gjerstad kommunestyre støtter anbefalingen om at videre utredning og planlegging av sammenkopling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen starter opp når finansieringen av Eidanger-parsellen er sikret.


  5. Gjerstad kommune forutsetter at knutepunktstasjonen for Østre Agder lokaliseres til Brokelandsheia.


Saksprotokoll i Kommunestyret - 26.02.2009

Knut Hagelia foreslo at de to siste setningene under rådmannens innstilling, punkt 3, strykes. Det ble votert punktvis.

Punktene 1, 2, 4 og 5 i rådmannens innstilling ble enstemmig vedtakk.

Ved votering punkt 3 fikk Knut Hagelias forslag 20 stemmer og ble vedtatt. 1 representant avga stemme for rådmannens innstilling.


PS 09/20 Eventuelt:


Saksprotokoll i Kommunestyret - 26.02.2009


Representanten Brit Brendalsmo tok opp spørsmålet om innføring av båndtvang for hunder. Dette tas opp med Samfunn og teknikk.


Representanten Samuel A. Larsen informerte om kurset Kjærlighet og grenser og betydningen dette kan ha som rusforebyggende tiltak. Representanten stilte spørsmål om en videreføring av kurset.

6


Rådmannen besvarte spørsmålet og vil komme tilbake med egen sak til kommunestyret.


Representanten Kåre Dalane stilte spørsmål om knutepunktstasjon på Brokelandsheia på bakgrunn av opplysningene i sak 19 om at det også kan bli aktuelt med stasjon på Tangen i Kragerø kommune.

Representanten ønsker at formannskapet skal ta tak i saken.


Ordføreren konkluderte med at formannskapet skal behandle spørsmålet som en drøftingssak der også aktuelle representanter fra administrasjonen blir til stede.

Dette protokolleres som kommunestyrets syn i saken.


Representanten Ånon Ausland tok også opp spørsmålet om knutepunktstasjon. Det vises til ovennevnte konklusjon.

Representanten stilte også spørsmål om gjentatte innbrudd på Gjerstad skole og hva som kan gjøres.

Rådmannen opplyste om at spørsmålet er drøftet i ledergruppa og at man vil se på mulige fellesskapsløsninger og drøfte sikringstiltak med kommunens forsikringsselskap som er KLP Skadeforsikring.

1


image

Gjerstad kommune

Møteinnkalling


Utvalg:

Kommunestyret

Møtested:

Kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter

Dato:

26.02.2009

Tid:

18:30


image

Lovlig forfall meldes til utvalgssekretær Kai Høgbråt, 37119705, som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.


Forfall er registrert for Per Arnt Tellefsdal, Elisabeth Songe Gryting, Senada Begic, Odvar V. Eikeland og Rune Hagestrand. Som vararepresentanter møter hhv. Arnhild Fone, Knut Erik Ulltveit, Jan Erik Borgli, Hans Martin Ulltveit og Elizabeth Petersen.


Møtet starter med informasjon om Friluftsrådet sørs arbeid ved daglig leder, Geir H. Waagsnes. Denne informasjonen varer ca. 20 minutter.


Vedlegget til sak 09/19 er såpass stort (over 80 sider) at dette legges ut på hjemmesiden. De som ønsker det i trykt versjon, kan få det på forespørsel.



Innkalling er sendt til:

Navn

Funksjon

Representerer

Birger Westlund

Medlem

H

Odvar Voie Eikeland

Medlem

SP

Ånon Ausland

Medlem

V

Brit Brendalsmo

Medlem

AP

Kjell Trygve Grunnsvoll

Varaordfører

SP

Jon Olav Gryting

Medlem

KRF

Rune Hagestrand

Ordfører

H

Ragnhild Løvdal Kveim

Medlem

H

Samuel Arnt Larsen

Medlem

AP

Kai Ove Sandåker

Medlem

V

Else Uyar

Medlem

KRF

Kathrine Hagane

Medlem

AP

Elisabeth Songe Gryting

Medlem

SP

Knut Hagelia

Medlem

AP

Inger Haldis Løite

Medlem

AP

Håkon Sundsli

Medlem

AP

Senada Begic

Medlem

AP

Kåre Dalane

Medlem

SP

Per Arnt Tellefsdal

Medlem

H

Elise Aasbø

Medlem

H

2


Gro Anita Gundersen

Medlem

FRP


Saksliste


Saksnr

Innhold

PS 09/13

Godkjenning av protokoll fra forrige møte

PS 09/14

Referatsaker

RS 09/16

Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte

RS 09/17

Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

RS 09/18

Årsmelding for eldrerådet

RS 09/19

Årsmelding for råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne

PS 09/15

Stortingsvalg 2009 - valg av valgstyre

PS 09/16

Innkreving av slam og renovasjonsgebyrer

PS 09/17

Framtidige Polen-turer

PS 09/18 PS 09/19

Odvar V. Eikeland - søknad om fritak fra politiske verv ut perioden Konseptvalgutredning E-18 Langangen – Grimstad - høring

PS 09/20

Eventuelt:


PS 09/13 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

3


PS 09/14 Referatsaker


RS 09/16 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 09/17 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen RS 09/18 Årsmelding for eldrerådet

RS 09/19 Årsmelding for råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne

image

4


G

Ad

jerstad kommune

ministrasjonsenheten

Saksfremlegg


Dato Arki


: 05.02.2009

vref: 2009/185-1 / 011


Kai Høgbråt 37 11 97 50

kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no


Saksnr

Utvalg

Møtedato

09/15

Kommunestyret

26.02.2009



image


Stortingsvalg 2009 - valg av valgstyre

Rådmannens innstilling:

Som valgstyre ved gjennomføring av Stortingsvalget 2009 velges: Som leder:


Som nestleder:


Som medlemmer:


image


image


Myndighet til å oppnevne stemmestyrer delegeres til valgstyret.


Saksdokumenter:

Valgloven Likestillingsloven

Kommunalt delegasjonsreglement


Saksopplysninger:

I delegeringsreglementet har kommunestyret forutsatt at valgstyret skal bestå av 5 medlemmer som velges blant driftsstyrets (formannskapets) medlemmer dersom dette kan skje innenfor loven om kjønnsmessig kvotering.

Valglovens § 4-1 om valgstyret lyder slik:

5


”I hver kommune skal det være et valgstyre som velges av kommunestyret selv.”


I Kommunaldepartementets valghåndbok, sist oppdaterte utgave av 21.5.2007, heter det om valgstyret:


”I henhold til valgloven § 4.1 skal det i hver kommune være et valgstyre som velges av kommunestyret selv.

Kommunestyret må foreta et valg.

Kommunene kan ikke legge til grunn at tidligere ordning med formannskapet som valgstyre videreføres. I uttrykket ”kommunestyret selv” ligger at myndigheten til å velge valgstyre ikke kan delegeres.

Valgstyret er et fast utvalg i kommunelovens forstand, og kommunelovens regler om valg av nemnder kommer til anvendelse.

Dette innebærer at valgbarhetsreglene i kommuneloven § 14 gjelder, og man må påse at kravene til kjønnsmessig representasjon i kommuneloven §§ 36-38 oppfylles.

Kommunestyret kan for eksempel ikke velge medlemmene av formannskapet som valgstyre dersom dette medfører at kommunelovens krav til kjønnsmessig sammensetning ikke blir oppfylt. Kommunestyret selv velger valgstyrets leder og nestleder, jfr. kommuneloven § 10 nr. 3.”


Det fremgår klart av valghåndboken at kommunestyret må foreta et valg og saken legges derfor fram for kommunestyret.

Når det gjelder stemmestyrer, er det i utgangspunktet også kommunestyret som velger stemmestyrer men denne myndigheten kan delegeres til valgstyret, jfr. valglovens § 4-2. Jeg vil anbefale at kommunestyret gir valgstyret denne myndigheten.


Rådmannens vurdering/merknader:

Saken gjelder valg og rådmannen fremmer derfor ikke innstilling til valg av medlemmer. Lovens krav om kjønnsmessig representasjon kan oppfylles ved at valgstyret blir på 5 medlemmer med 2 kvinner og 3 menn valgt blant formannskapets medlemmer slik delegeringsreglementet forutsetter.

image

6


G

En

jerstad kommune

het for samfunn og teknikk

Saksfremlegg


Dato Arki


: 09.02.2009

vref: 2008/906-3 / 221


Ole Arthur Løite 37 11 97 82

ole.loite@gjerstad.kommune.no


Saksnr

Utvalg

Møtedato

09/16

Kommunestyret

26.02.2009


image


Innkreving av slam- og renovasjonsgebyrer

Rådmannens innstilling:


Gjerstad kommune godkjenner at innkreving av slam- og renovasjonsgebyrer overføres Risør og Tvedestrandregionens Avfallsselskap AS (RTA).


Rådmannen gis fullmakt til å inngå avtale med RTA om fakturering av nevnte tjenester. Ordningen bør iverksettes så snart RTA har kapasitet og systemer til å overta faktureringen.


Saksdokumenter:

Brev fra RTA til kommunene, datert 9.5.2008.


Saksopplysninger:

Risør- og Tvedestrandregionens Avfallsselskap A/S (heretter kalt RTA) er et interkommunalt avfallsselskap for kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand og Vegårshei. RTA ble stiftet i 1997, og arbeidsområdet omfatter hele fagfeltet renovasjon (avfall og slam).


Ved etablering av RTA inngikk alle kommunene en intensjonsavtale, og i pkt. 4 heter det bl.a.: ”Det fastsettes senere når innkreving av de faste renovasjonsavgifter fra abonnentene skal overføres til RTA.

Det skal etableres et felles avgifts- og takstsystem for alle kommunene innenfor selskapets geografiske ansvarsområde.”

7


Det er utarbeidet felles slam – og renovasjonsforskrift for samarbeidskommunene, og disse ble sist revidert i 2006. Det er videre gjennomført en taksering av alt materiell og eiendom som er overført RTA, samt at det er opprettet en felles database (KomTek) for alle eiendommene som inngår i ordningen.


I RTA's vedtekter § 1-3 heter det:


"Selskapets formål er å ivareta kommunenes totale renovasjonsbehov, samt å anlegge og drive felles interkommunale mottak og behandlingsanlegg. Selskapet skal drive informasjon, koordinering, rådgivning, saksbehandling og tilrettelegging av forhold vedrørende avfallsbehandling, samt innkreving av avgift. Selskapet kan også utføre slike tjenester utenfor sitt geografiske ansvarsområde "


Etter etableringen av selskapet var det viktig at det ble gjennomført tiltak for å oppnå en optimal drift av selskapet, både for behandlings- og innsamlingssystemet.

Ansvaret for innkreving av gebyrene blir ofte videreført fra kommunene til avfallsselskapene.


Arbeidsdelingen mellom RTA og kommunene er i dag:

Dette kan oppfattes som en ulempe for enkelte, men fordelene med direkte kontakt, informasjon

    1. synes klart å være betydelig større enn ulempene.


      Innkreving av slam- og renovasjonsgebyrene blir som nevnt mer og mer overført fra kommunene til avfallsselskapene, og i vårt nærområde har bl.a. avfallsselskapene LiBir (Lillesand og Birkenes) og IATA (Åmli, Nissedal og Drangedal) overtatt disse oppgavene. Innkreving av ubetalte krav er RTA sitt ansvar. Eventuell bruk av legalpanterettigheten som

      8


      kommunen har ved innkreving av kommunale gebyrer gjøres i samarbeid med den enkelte kommune.


      RTA mener det er fornuftig å overta faktureringen av og slam- og renovasjonsgebyrene trinnvis, dvs. en kommune per år. Erfaringen fra andre avfallselskaper er at dette forenkler overtakelsen. Dette arbeidet er påbegynt og planen er at Vegårshei blir den første kommunen nå i 2009, deretter Gjerstad, Risør og Tvedestrand som siste kommune. Dersom RTA har kapasitet er det ønskelig at Gjerstad også kommer med i 2009.


      Rådmannens vurdering/merknader:

      Med bakgrunn i tidligere avtale ser vi det som en naturlig utvikling at innkreving av gebyrene for slam og renovasjon overføres fra kommunene til RTA. Dette vil bidra til en mer effektiv løsning samt at abonnentene vil vite hvem de skal forholde seg til.


      Det er viktig at det innarbeides gode rutiner mellom partene (kommunene og RTA) slik at registrering av nyanlegg, endringer m.v. rapporteres. Alle parter må sikres tilgang til oppdaterte eiendomsdata gjennom GAB/Matrikkelen, og innsyn i database for avløpsanlegg (registrering i KOSTRA).


      Det anbefales at gebyrinnkreving for slam og renovasjon overføres i samsvar intensjonsavtalen, og at dette gjøres snarest mulig i samråd med RTA.


      Vedlegg

      1

      Innkreving av slam og renovasjonsgebyrer

      image

      9


      G

      Su

      jerstad kommune

      nde skole

      Saksfremlegg


      Dato Arki


      : 17.02.2009

      vref: 2009/232-1 /


      Jan Olav Olsen 37 15 80 91

      jan.olav.olsen@gjerstad.kommune.no


      Saksnr

      Utvalg

      Møtedato

      09/17

      Kommunestyret

      26.02.2009


      image


      Framtidige Polen-turer

      Rådmannens innstilling:

      Kommunestyret slutter seg til det skisserte Alternativ 1, som innebærer at kommunen ikke lenger engasjerer seg i Polenturer for elever i 10. klasse ved Gjerstad ungdomsskole. I stedet gis skolen i oppdrag å gjennomføre nødvendig opplegg og ekskursjon i forbindelse med holdningsskapende arbeid og undervisning om 2. verdenskrig.


      Saksdokumenter:

      Utdanningsdirektørens rapport fra tilsyn, datert 08.12.08 (utrykt vedlegg) Opplæringsloven


      Saksopplysninger:

      Gjerstad kommune har hatt tilsyn fra Utdanningsdirektøren angående gratisprinsippet. Gratisprinsippet er hjemlet i Opplæringslovens § 2-15.

      § 2-15 lyder:

      Elevane har rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring. Kommunen kan ikkje krevje at elevane eller foreldra dekkjer utgifter i samband med grunnskoleopplæring, til dømes utgifter til undervisningsmateriell, transport i skoletida, leirskoleopphald eller andre turar som er ein del av grunnskoleopplæringa.


      Utdanningsdirektørens rapport fra tilsyn, datert 08.12.08, konkluderer med at kommunen overholder Opplæringslovens bestemmelser, men med et unntak: Polenturen.

      10


      Ut fra Odelstingets beslutning O. nr. 52 2002/2003 og føringer gitt i Innstilling O. nr. 43 (2002/2003) og i odelstingsdebatten 16.12. 2002 har skolen ment at vi har vært innenfor både lovens bokstav og lovens intensjon slik Polenturen har vært gjennomført:

      • En foreldregruppe har vært ansvarlig for planlegging og gjennomføring

      • Foreldregruppa har hatt ansvar for økonomi

      • Skolen har gitt elevene fri

      • 2 lærere har vært med på turen i sin arbeidstid.


I løpet av årene etter vedtaket om gratisprinsippet har det vært behov for mange avklaringer om rammene rundt turen. Flere ting er derfor presisert i rundskriv og brev fra Utdanningsdirektoratet, bl.a. i rundskriv F 14-03, brev til Fylkesmannen i Buskerud datert

      1. og brev til Stortinget fra Kunnskapsdepartementet datert 27.03.07.


        Ut fra de presiseringer som foreligger i rundskriv med mer, tolker Utdanningsdirektøren det slik at gratisprinsippet brytes på 2 punkter i forbindelse med Polenturen:

        1. Det deltar lærere på turen som opparbeider lønn

        2. Elevene får kollektivt fri og det gis tilbud om alternativ undervisning for elever som ikke er med på turen.


Konklusjonen er derfor fra Utdanningsdirektøren at turen er å anse som en skoletur og bryter med gratisprinsippet slik den nå gjennomføres. Turen kan ikke fortsette med slik organisering. Kommunen må ”lukke avviket” innen rimelig tid”. Det betyr at turen for årets 10.klassinger likevel kan gjennomføres som planlagt.


Når det gjelder årene framover er det 4 alternativer:


  1. Det blir ingen tur til Polen for 10.-klasseelever. Skolen kan/vil i stedet arrangere en enklere tur(er), til Arkivet og/eller Holocaustsenteret/ Forsvarsmuseet for å ivareta undervisningen knyttet mot jødeutryddelsen under 2. verdenskrig. Dette er turer som skolen kan legge inn i sin ekskursjonsplan og gjennomføre innenfor de økonomiske rammer skolen nå disponerer.

  2. Polenturen arrangeres fortsatt av en foreldregruppe helt uavhengig av skolen. Turen må foregå i elevenes ferie og uten deltakelse av lærere. Ev. deltakelse av lærer skjer med vedkommende lærer som privatperson.

  3. Skolen står som arrangør av turen, men turen finansieres gjennom foreldregruppen som nå, ved en klassekasse hvor det innsamlede beløp gis til skolen som gave. En forutsetning, i forhold til lovverket, er at det ikke føres lister over hvilke elever/foreldre som bidrar verken med penger eller på dugnad. Det er også en forutsetning at midlene skal fordeles likt på alle elever og at ingen foreldre må utsettes for press. Kommunen/skolen må også garantere for det beløp som eventuelt måtte mangle, eller ha med en forutsetning om avlysning på kort varsel.

  4. Skolen står som arrangør av turen og tar alle kostnader. Med 40 elever som skal reise og med en reisekostnad på kr. 5000 vil det koste kommunen kr. 200.000 pr. år. Beløpet må komme som et tillegg til Sunde skoles ramme. I tillegg kommer utgifter til lærere som reiser med. Siden en slik tur, med skolen som arrangør, vil ha færre voksenledere med enn nå, må det reise med flere lærere, ev. skolen må bekoste alle ledere som skal være med. Samlede merutgifter må økes med ca. 50.000 til kr. 250.000.


Kommunestyret har gjennom sitt budsjettvedtak for 2008 øremerket midler til Polenturen gjennom skolens lønnsbudsjett. Det er derfor rimelig at kommunestyret drøfter framtida for

11


Polenturene, basert på de nye forutsetningene som er oppstått etter utdanningsdirektørens tilsynsrapport og pålegg. Tilsynsrapporten utelukker nemlig å kunne fortsette med nåværende ordning uten å gjøre endringer i organisering og opplegg.


Rådmannens vurdering/merknader:

Rådmannen beklager at skjerpet fortolkning av regelverket er til hinder for at turene til Polen ikke kan fortsette som før. Måten turene hittil har vært organisert på, synes å ha fungert bra. Disse turene har et svært viktig innhold, og formidler et kraftig budskap om hva menneskeforakt og brutalt maktmisbruk satt i system kan føre til. For mange elever har det vært en skjellsettende opplevelse, som har gjort et varig og sterkt inntrykk. Dermed har disse turene helt sikkert bidratt til større forståelse og innsikt, og vært holdningsskapende for den oppvoksende generasjonen, og motvirket likegyldighet og rasefordommer. Derfor har disse turene også vært viktig for ungdommen i Gjerstad, og slik sett har de fortsatt mye for seg. De har også sin klare verdi som en viktig felles opplevelses- og erfaringsereise, der sosialt fellesskap og samvær mellom elever, foreldre og lærere gir turene en ekstra dimensjon.


Det bør på den annen side også nevnes at det kan synes som om turene er i ferd med å endre noe karakter i den seinere tid. Tidsvitnene, som har gjort turene helt spesielle med sine personlige og selvopplevde erfaringer, er i ferd med å falle fra, og vil dermed ikke lenger være med i framtida. En ser også tendenser til at Auschwitz etter hvert har utviklet seg i retning av en ”turistmagnet”. Dette gjør det vanskeligere for deltakerne å få nødvendig tid og ro, siden det blir å ”gå i kø”, og dermed mindre tid til ettertanke og refleksjon underveis. I tillegg må nå polske guider benyttes, og tilbakemeldinger fra deltakerne er at dette gjør at det kan være vanskeligere for noen å få med seg all relevant informasjon. Noen har dermed følt at de har fått mindre utbytte enn de hadde forutsatt. Dette stiller større krav til planlegging og gjennomføring av opplegget i framtida.


Det kan derfor være riktig i alle tilfeller å ha evaluering av disse turene nå, der en vurderer kostnadene og foreldre-/elevinnsatsen i forkant opp mot hva en mener å få igjen, og betydningen av å gi Gjerstadungdommen denne erfaringen og opplevelsen. Opplegget må uansett endres i tråd med de pålegg som er kommet fra utdanningsdirektøren.


Alternativ 1 betyr at de tradisjonelle turene til Polen ikke lenger skal gjennomføres. Samtididig sikrer det skisserte opplegget at elevene får god kunnskap om 2. verdenskrig og Holocaust. Det er dessuten en løsning som kan gjennomføres innenfor eksisterende økonomiske rammer (inkludert øremerkede tillegg til Polenturen). Elevene vil da fremdeles få god informasjon om jødeutryddelsen under 2. verdenskrig og det vil bli en integrert del av skolens planer og undervisning. Et slikt opplegg er lett å få til innenfor de stramme rammene for gratisprinsippet som vi er pålagt å følge. Utgiftene for foreldre og skole blir også forholdsvis beskjedne og oversiktlige.


Alternativ 2 kan gjennomføres uten kommuens medvirkning, men det ansees som lite sannsynlig at foreldre ønsker å ta fullstendig ansvar for turen uten lærermedvirkning eller praktisk bistand fra skolen. Etter rådmannens vurdering er dette alternativet derfor ikke særlig aktuelt.


Alternativ 3. innebærer at turen finansieres av foreldregruppa med en klassekasse som nå, og at kommunen står som arrangør. Det knytter seg en del usikkerhet til om foreldregruppa

12


vil kunne klare å samle inn tilstrekkelig stort beløp når kommunen likevel står som en garantist. Det vil kreve stort engasjement og mye innsats både fra foreldregruppa og elevene å greie dette. På den annen side vet en også at et slikt engasjement vil kunne virke motiverende i seg selv.


Det ansees som sikkert at en del foreldre ikke vil/eller kan bidra i tilstrekkelig grad og kommunen/skolen vil dermed stå bak et betydelig press på enkeltforeldre. Det er kommet klare signaler på at noen foreldre allerede med nåværende ordning føler at de utsettes for et for sterkt press. Det er ikke bra hvis skolen kommer i en situasjon der en på en måte legitimerer det som kan oppfattes som utilbørlig press på enkeltforeldre og elever. Siden kommunen vil måtte stå som garantist for et totalbeløp vil en dessuten risikere å komme i en situasjon der nødvendig etterbevilgning fra kommunen vil kunne bli aktuelt. De faktiske kostnadene for kommunen ved dette alternativet vil derfor være noe usikre og ikke nøyaktig forutsigbare. Det er uheldig.


Alternativ 4 er etter rådmannens vurdering lite aktuelt, siden det vil innebære en betydelig merkostnad for kommunen. I dagens og framtidas økonomiske situasjon synes det å være urealistisk med en økning av Sunde skoles årlige ramme med 250 000 kroner til dette formålet. Hvis en skulle velge å øke enhetens ramme med et slikt beløp, vil det, etter rådmannens vurdering, være riktigere heller å prioritere andre områder, som for eksempel nye lærebøker, kompetanseheving eller økt lærertetthet. Budsjettene for de enkelte skolene i Gjerstad er meget nøkterne, og er satt opp på grunnlag av meget stramme prioriteringer.

Dette gjelder også for Sunde skole, og det kan i den forbindelse være grunn til å minne om at rådmannen ved budsjettbehandlingen høsten 2007 hadde fjernet bevilgningene til lærerdeltakelse på Polenturen til fordel for andre presserende tiltak på skolen.


Konklusjon


Utfra en helhetsvurdering vil rådmannen anbefale at kommunestyret slutter seg til det skisserte Alternativ 1, nemlig at kommuen ikke lenger engasjerer seg i Polentur for elever i

10. klasse ved Gjerstad ungdomsskole. I stedet gis skolen i oppdrag å gjennomføre nødvendig opplegg og ekskursjon i forbindelse med holdningsskapende arbeid og undervisning om Holocaust og 2. verdenskrig.


Dersom kommunestyret likevel velger å oppretteholde Polenturene som et tilbud til elevene i

  1. klasse, bør det, etter rådmannens vurdering, organiseres etter Alternativ 3, der skolen står som arrangør av turen, men at den finansieres gjennom foreldregruppa som nå, med en klassekasse og det innsamlede beløp gis til skolen som gave. Selv om dette er en meget krevende ordning for foreldregruppa, og vil kreve sterk innsats og motivasjon fra både foreldre og elever å gjennomføre, har det vist seg å kunne fungere.

    image

    13


    G

    Ad

    jerstad kommune

    ministrasjonsenheten

    Saksfremlegg


    Dato Arki


    : 17.02.2009

    vref: 2009/81-6 / 033


    Kai Høgbråt 37 11 97 50

    kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no


    Saksnr

    Utvalg

    Møtedato

    09/18

    Kommunestyret

    26.02.2009


    image


    Odvar V. Eikeland - søknad om fritak fra politiske verv

    Rådmannens innstilling:

    Odvar V. Eikeland fritas fra vervet som kommunestyremedlem og vararepresentant til formannskapet for resten av perioden.

    Knut Erik Ulltveit rykker opp som fast medlem av kommunestyret. Øvrige vararepresentanter rykker opp.


    Som nytt varamedlem til formannskapet velges ………………….


    Saksdokumenter:

    Kommunestyresak 09/9

    1. post av 17.2.09 fra Odvar V. Eikeland


      Saksopplysninger:

      Det vises til kommunestyresak 09/9 i møte 29.1.09.

      Odvar Eikeland trakk søknaden samme dag pr. e-post, og saken ble tatt av sakslista.

      Eikeland har i e-post av 17.2.d.å. fremmet ny søknad, men endrer søknaden til å gjelde fritak for resten av perioden. For øvrig gjelder de samme grunnene til fritak.


      Rådmannens vurdering/merknader:

      Rådmannen viser til saksutredning i sak 09/9.

      image

      14


      G

      jerstad kommune

      dmannen

      Saksfremlegg


      Dato Arki


      : 19.02.2009

      vref: 2007/1786-5 / Q10


      Lars Lauvhjell

      37119731

      lars.lauvhjell@gjerstad.kommune.no


      Saksnr

      Utvalg

      Møtedato

      09/19

      Kommunestyret

      26.02.2009



      image


      Konseptvalgutredning E18 Langangen - Grimstad - høring

      Rådmannens innstilling:

      1. Gjerstad kommunestyre stiller seg bak konseptvalgutredningens anbefaling om at videre planlegging og utbygging skjer etter en kombinasjon av konseptet for kollektivtransport og konseptet for utbygging av 4-felts veg hovedsakelig langs dagens trase. Mellom Tvedestrand og Arendal støttes anbefalingen om at vegen legges i ny 4-felts trasé.


      2. Kommunestyret støtter anbefalingen om at strekningen Tvedestrand-Arendal prioriteres i den videre planleggingen.


      3. For å sikre at en har fått avklart trasévalget for ny E18 til neste rullering av Nasjonal Transportplan, ber kommunestyret om at vegvesenet snarest gis anledning til å ta del i arbeidet med kommunedelplan for ny E18 Tvedestrand- Arendal med sikte på ferdigstillelse av kommunedelplanen høsten 2011. Situasjonen er i dag slik at en vesentlig del av arealene øst i Arendal og vest i Tvedestrand er båndlagt med tanke på ny E18. Dette hemmer normal kommuneplanlegging hvor arealbruken vurderes, og det hindrer grunneierne i å investere i forhold til nåværende og fremtidig arealutnytting.


      4. Gjerstad kommunestyre støtter anbefalingen om at videre utredning og planlegging av sammenkopling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen starter opp når finansieringen av Eidanger-parsellen er sikret.


      5. Gjerstad kommune forutsetter at knutepunktstasjonen for Østre Agder lokaliseres til Brokelandsheia.

15


Saksdokumenter:

Konseptvalgutredning E18 Langangen- Grimstad (Vedlagt)


Saksopplysninger: Sammendrag

Gjerstad kommune stiller seg bak anbefalingen i en regional utredning (Konseptvalgutredning – KVU) som har vurdert de samfunnsoptimale transportstrukturene mellom Langangen og Grimstad. Utredningen anbefaler at en ønskelig strategi er en kombinasjon av kollektivtransport og utbygging av 4-felt i dagens trasé. Utredningens anbefaling er at ny 4-felts trasé for strekningen Tvedestrand-Arendal prioriteres i den videre planleggingen. Det legges til grunn at en på denne strekningen planlegger ny E18 i ny trasé. Rapporten anbefaler videre at en sammenkopling mellom Vestfoldbanen og Sørlandsbanen er et viktig prosjekt hvor planleggingen bør starte opp når en har finansiert ny jernbane mellom Larvik og Porsgrunn. Utredningen er et viktig ledd for å få innarbeidet de to ovennevnte prosjektene i Nasjonal Transportplan og oppfølgingen i årlige statsbudsjetter, og dermed sikre at de blir realisert.


Bakgrunn for saken


Innledning

Konseptvalgutredninger (KVU) for E18 fra Langangen til Grimstad er del av nasjonale kvalitetskrav til store statlige prosjekter over 500 mill kr. Videre kreves det kvalitetssikring i tidlig fase (KS1). Dette innebærer at KVUen kvalitetssikres av spesielt godkjente eksterne konsulenter. Formålet med KVUen og KS1er å få bedre styring med planleggingen av store prosjekter på et tidlig stadium. Utredningsarbeidet skal gjennomføres i en tidlig planfase, som grunnlag for et overordnet prinsippvedtak i Regjeringen om valg av konsept. Prioritering mellom ulike prosjekter skal som tidligere, skje gjennom Nasjonal Transportplan og oppfølgingen i årlige statsbudsjetter.


KVU for E18 fra Langangen til Grimstad er nå gjennomført av Statens vegvesen region Sør, og er sendt berørte kommuner, fylkeskommuner og en rekke offentlige forvaltningsorganer til uttalelse. Utredningen er utarbeidet i samarbeid med Jernbaneverket og i samråd med en samarbeidsgruppe bestående av berørte kommuner og fylkeskommuner. Høringsfristen er 1. mars 2009.


I arbeidet med utredningen har en hatt en bred prosess. Det ble avholdt oppstartsseminar på Holmen Gård i Gjerstad kommune i september 2007. Her deltok representanter for fylkeskommunene, kommunene, fylkesmennene, Høgskolen i Telemark, næringslivet, transportørene, Naturvernforbundet og flere andre interesseorganisasjoner. Resultatene fra seminaret dannet utgangspunkt for det videre arbeid med KVU’en.


Det er videre etablert en ”ekstern” arbeidsgruppe bestående av representanter fra fylkeskommunene, fylkesmennene, kommunene, Jernbaneverket, NHO og Statens vegvesen. Samarbeidsgruppa har hatt 4 møter.

16


Utredningens innhold og konklusjoner

Innledningsvis i utredningen skisseres 6 forskjellige utbyggingskonsepter. Konseptene er beskrevet i tabellen nedenfor.


Konsept

Konseptets innhold

Konsept 1

”0-alternativet”

Inneholder kun de tiltakene der det foreligger bevilgningsvedtak gjennom 2008-budsjettet.

Konsept 2

”Mindre utbygging”

Mindre utbygging av eksisterende veg, bygger på mindre investeringer for å bedre trafikksikkerheten ved bl.a. å bygge midtdelere, ombygging av kryss og støyskjerming på aktuelle steder.

Konsept 3 ”Kollektivkonseptet”

Satsing på buss og bane, forutsetter mest mulig av trafikken flyttet over fra bil til buss og bane. Dette betyr tilrettelegging for buss langs E18 og bygging av ny Grenlandsbane fra Grenland til Skorstøl (Brokelandsheia).

Konsept 4

”4 felt i dagens trase”

Utvidelse til 4 felt i dagens trase, baserer seg på full 4-felts standard på hele strekningen. Det består i hovedsak av en utvidelse fra 2 til 4 felt langs dagens veg. På enkelte strekninger vil det bety ny trase. På strekningen Brokelandsheia-Vinterkjær, hvor det i dag er 3 felt, beholdes dagens veg.

Konsept 5 ”Stamvegkonseptet”

Ny 4-felts veg i kortest mulig trase. Dette innebærer bl.a. en ny bru over Eidangerfjorden og ny 4-feltstrase over lange strekninger videre sydover, inkl. 3-feltstrekningen Brokelandsheia-Vinterkjær.

Konsept 6 ”Bykonseptet”

Ny 4-felts veg med best mulig betjening av byene, har intensjon om å bygge opp under E18s funksjon som lokalveg nær byene. Dette innebærer bl.a. at E18 føres nordover fra Langangen til Porsgrunn slik at traseen krysser over Skien/Porsgrunnselva omtrendt på kommunegrensa og følger videre over Vollsfjorden og derfra mot Gjerdemyra og Brokelandsheia


Disse konseptene ble så vurdert opp mot hverandre ut i fra følgende kriterier: Trafikksikkerhet, reisetid, forutsigbarhet, prissatte virkninger, ikke-prissatte virkninger og klimautslipp. På bakgrunn av de ovennevnte vurderingene konkluderes det i utredningen med følgende strategi for videre planlegging og utbygging av strekningen Langangen-Grimstad:


  1. Fremtidig utvikling av E18 til 4-felt anbefales basert på dagens trasé (konsept 4)

    17


  2. På strekninger uten kapasitetsproblemer (ÅDT <12 000 i 2020) prioriteres utbygging av midtdeler/breddeutvidelse, etablering av toplanskryss og utjevning av sideterreng. På strekninger med en trafikk over 12 000 ÅDT pr. år i 2020 anbefales en planlegging av 4- feltsveg. Dersom det tar lang tid før 4-feltsveg kan realiseres på strekninger over 12000 ÅDT i 2020 bør det planlegges trafikksikkerhetstiltak også på disse strekningene.


  3. I forbindelse med oppgradering av kryss bør det planlegges effektive ekspressbussholdeplasser med tilhørende servicefunksjoner. Ekspressbussene bør prioriteres på strekninger med fremkommelighetsproblemer.


  4. Videre utredning og planlegging av sammenbindingen av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen bør starte opp når finansieringen av utbygging av Eidangertunnelen er prioritert. Det må legges vekt på utvikling av effektive terminaler for godshåndtering og en effektiv tilbringertjeneste til byene langs Sørlandskysten. Etablering av terminaler må vurderes på bakgrunn av markedspotensialet.


  5. I den videre planleggingen av konsept 4 anbefales det at strekningene Rugtvedt-Dørdal og Tvedestrand - Arendal prioriteres.


  6. På strekningen Langangen-Moheim anbefales utbygging til 4-felt på sikt. På kort sikt bør det etableres midtdeler og andre trafikksikkerhetstiltak for å ivareta trafikksikkerheten frem til en 4-feltsveg er etablert.


    Rådmannens vurdering/merknader:

    Konseptvalgutredningen for E18 fra Langangen til Grimstad gir et bredt og godt bilde av de ulike konseptene som er aktuelle å vurdere når en skal sette i gang planlegging av prosjektene. Rådmannen stiller seg derfor bak anbefalingen i utredningen om en kombinasjon av kollektivkonseptet (konsept 3) og utbygging av 4 felt i dagens trase (konsept 4) er en ønskelig og samfunnsoptimal løsning. En legger særlig vekt på vurderingene om at en utbygging i dagens trasé til fire felt gir mange av de fordelene som er knyttet til dagens veg. Samtidig som en del av ulempene knyttet til etablering av en helt ny 4-felts vei unngås. Konsept 4 gir også mulighet for en etappevis utbygging etter hvert som behovet for framkommelighet oppstår med økende belastning på vegnettet. Videre vektlegges de positive konsekvensene for klima og miljø ved en utbygging av kollektivkonseptet. Dette konseptet gir færrest arealkonflikter og minst utslipp av klimagasser.


    En kan gi tilslutning til anbefalingen om at strekningen Tvedestrand-Arendal prioriteres i det videre planarbeidet, og at det legges til grunn at det skal planlegges ny 4-felts vei i ny trasé på denne strekningen. På denne strekningen er det ikke grunnlag for å utvide dagens veg.


    En er positiv til anbefalingen om at planarbeidet for en sammenkopling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen startes opp når en har finansiert ny jernbane for strekningen Larvik-Porsgrunn. Denne parsellen er en nødvendig forutsetning for å få realisert den anbefalte løsningen om sammenkopling mellom Sørlandsbanen og Vestfoldbanen.


    Når KVU en er godkjent er det viktig at arbeidet med kommunedelplan for strekningen Tvedestrand-Arendal startes opp snarest mulig. Dersom en skal kunne realisere prosjektet tidligst i løpet av 2014-17, må det foreligge godkjent kommundelplan til neste rullering av NTP. I praksis bør det foreligge godkjent plan i løpet av 2011. Behovet for å få avklart arealbruken er

    18


    betydelig. Situasjonen er i dag slik at en vesentlig del av arealene øst i Arendal og vest i Tvedestrand er båndlagt med tanke på ny E18. Dette hemmer normal kommuneplanlegging hvor arealbruken vurderes, og det hindrer grunneierne i å investere i forhold til nåværende og fremtidig arealutnytting.


    Parallelt med arbeidet med KVU’n har Statens vegvesen på oppdrag fra Arendal kommune, Tvedestrand kommune og Aust-Agder fylkeskommune, utarbeidet en mulighetsanalyse for å se på mulige finansieringsløsninger for strekningen Tvedestrand-Arendal. Denne utredningen vil bli sendt på høring senere og vil fremmes for behandling i løpet av våren.


    Konklusjon


    Rådmannen vil anbefale at Gjerstad kommunestyre stiller seg bak konseptvalgutredningens anbefaling om at videre planlegging og utbygging skjer etter en kombinasjon av konseptet for kollektivtransport og konseptet for utbygging av 4-felts vei hovedsakelig langs dagens trasé. En støtter også anbefalingen om at vegen legges i ny 4-felts trasé mellom Tvedestrand og Arendal.


    Rådmannen vil videre anbefale at kommunestyret støtter anbefalingen om at strekningen Tvedestrand-Arendal prioriteres i den videre planleggingen, og at arbeidet med kommunedelplan for strekningen startes opp så snart som mulig. Skal prosjektet kunne prioriteres ved neste rullering av NTP må det foreligge godkjent kommunedelplan i løpet av 2011. Begrunnelsen for dette er at det er et betydelig behov for å få avklart arealbruken.


    Rådmannen vil anbefale at Gjerstad kommunestyre støtter anbefalingen om at videre utredning og planlegging av sammenkopling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen starter opp når finansieringen av Eidanger-parsellen er sikret.


    PS 09/20 Eventuelt:

    1


    image

    Gjerstad kommune Møteprotokoll


    Utvalg: Kommunestyret

    Møtested: kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 30.04.2009

    Tid: 18:30 – 21:45


    Faste medlemmer som møtte:

    Navn Funksjon Representerer

    image

    Ånon Ausland Medlem V

    Brit Brendalsmo Medlem AP

    image

    Kjell Trygve Grunnsvoll Varaordfører SP

    Jon Olav Gryting Medlem KRF

    Rune Hagestrand Ordfører H

    Ragnhild Løvdal Kveim Medlem H

    Samuel Arnt Larsen Medlem AP

    Kai Ove Sandåker Medlem V

    Else Uyar Medlem KRF

    Kathrine Hagane Medlem AP

    Knut Hagelia Medlem AP

    Inger Haldis Løite Medlem AP

    Håkon Sundsli Medlem AP

    Kåre Dalane Medlem SP

    Knut Erik Ulltveit Medlem SP

    Per Arnt Tellefsdal Medlem H

    Elise Aasbø Medlem H


    Faste medlemmer som ikke møtte:

    Navn Funksjon Representerer

    image

    Birger Westlund MEDL H

    Elisabeth Songe Gryting MEDL SP

    Senada Begic MEDL AP

    Gro Anita Gundersen MEDL FRP


    Varamedlemmer som møtte:

    Navn Møtte for Representerer

    image

    Jan Erik Borgli Senada Begic AP Hans Martin Ulltveit Elisabeth Songe Gryting SP Arnhild Fone Birger Westlund H


    Fra administrasjonen møtte:

    Navn Stilling

    image

    Lars Lauvhjell Egil Nic. Haugland

    Rådmann Utredningssjef

    2


    image


    Det lykkes ikke å få tak i vararepresentant for Gro Anita Gundersen slik at de voterendes antall dermed er 20.

    Lensmann Odd Holum og politibetjent Bjørn Kolmannskog møtte og orienterte om politiarbeidet i Gjerstad og ungdom og rus.

    Spørsmål fra representantene ble besvart og kommentert.


    Ordføreren signaliserte at det senere tenkes å avholde et kommunestyreverksted om rusmiddelbruk og ettervern.


    Det ble vedtatt å behandle sakene 26 og 27 umiddelbart etter sak 22/09. Nummerrekkefølgen i sakene endres ikke som følge av dette.


    Saksliste

    Saksnr Innhold

    image

    PS 09/21 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

    PS 09/22 Referatsaker

    RS 09/20 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte

    RS 09/21 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

    RS 09/22 Agder energi: Aktuelt eierskap nr. 1/2009 (sendt medlemmene pr. post)

    RS 09/23 Helsetilsynet: Tilsynsmelding for 2008 (deles ut i møtet)

    RS 09/24 Kulturskolen Øst i Agder: Årsmelding for 2008 (deles ut i møtet)

    RS 09/25 Østre Agder: Trykksak om interkommunalt samarbeid (deles ut i møtet)

    RS 09/26 Agder energi: Eierskapsmelding (deles ut i møtet)

    RS 09/27 Framtidige Polen-turer

    RS 09/28 Ad mislighold av informasjonsplikt overfor lagmannsretten

    RS 09/29 Kontrollrapport - salgsbevilling - Brokelandsheia Matsenter AS RS 09/30 Kontrollrapport - salgsbevilling - Gjerstad Landhandel

    RS 09/31 Kontrollrapport - salgsbevilling - Coop Prix Gjerstad

    RS 09/32 Tilbakemelding årsbudsjett 2009 og øknomiplan 2009-2012 PS 09/23 Reklamasjon vedrørende kjøp av aksjer - RTB

    PS 09/24 Høring - Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner - forslag til forvaltningsplan for Vestlandske hovedveg

    PS 09/25 Kontrollutvalgets årsmelding for 2008

    PS 09/26 Årsmelding for 2008

    PS 09/27 Årsregnskap 2008

    PS 09/28 Asylmottak for ungdom på Egdehall (Saken ettersendes)

    3


    PS 09/29 Eventuelt:


    PS 09/21 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Kommunestyret - 30.04.2009 Protokollen ble enstemmig godkjent.


    PS 09/22 Referatsaker

    RS 09/20 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 09/21 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

    RS 09/22 Agder energi: Aktuelt eierskap nr. 1/2009 (sendt medlemmene pr. post) RS 09/23 Helsetilsynet: Tilsynsmelding for 2008 (deles ut i møtet)

    RS 09/24 Kulturskolen Øst i Agder: Årsmelding for 2008 (deles ut i møtet)


    RS 09/25 Østre Agder: Trykksak om interkommunalt samarbeid (deles ut i møtet) RS 09/26 Agder energi: Eierskapsmelding (deles ut i møtet)

    RS 09/27 Framtidige Polen-turer


    RS 09/28 Ad mislighold av informasjonsplikt overfor lagmannsretten


    RS 09/29 Kontrollrapport - salgsbevilling - Brokelandsheia Matsenter AS RS 09/30 Kontrollrapport - salgsbevilling - Gjerstad Landhandel

    RS 09/31 Kontrollrapport - salgsbevilling - Coop Prix Gjerstad


    RS 09/32 Tilbakemelding årsbudsjett 2009 og økonomiplan 2009-2012

    Saksprotokoll i Kommunestyret - 30.04.2009


    Rådmannen orienterte om følgende saker:



Ved alternativ votering mellom rådmannens innstilling og forslaget fra Kåre Dalene ble Kåre Dalanes forslag vedtatt med 20 stemmer. Ingen representanter stemte for rådmannens innstilling.

5


PS 09/25 Kontrollutvalgets årsmelding for 2008 Rådmannens innstilling:

Kommunestyret tar årsmeldingen til orientering. Saksprotokoll i Kommunestyret - 30.04.2009 Innstillinga ble enstemmig vedtatt.

PS 09/26 Årsmelding for 2008 Rådmannens innstilling:

Rådmannens årsmelding for 2008 tas til etterretning.

Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalg - 30.03.2009


Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.


Saksprotokoll i Administrasjonsutvalg - 23.04.2009


Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.


Saksprotokoll i Eldreråd 2007 - 2011 - 14.04.2009


Rådet synes årsmeldingen var lettlest og oversiktlig, men rådet uttrykte noe bekymring for sykefraværet.

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.


Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne - 14.04.2009


Rådet synes årsmeldingen var lettlest og oversiktlig. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Saksprotokoll i Formannskapet - 23.04.2009 Saksprotokoll i Kommunestyret - 30.04.2009


Innstillinga ble enstemmig vedtatt.

6

PS 09/27 Årsregnskap 2008 Rådmannens innstilling:

Det fremlagte driftsregnskap for 2008 som viser underskudd kr. 843.429, fastsettes som Gjerstad kommunes driftsregnskap for 2008. Beløpet dekkes i sin helhet av ubundet disposisjonsfond.


Det fremlagte investeringsregnskapet for 2008, som viser et udekket beløp på kr 1.042.715, fastsettes som Gjerstad kommunes investeringsregnskap for 2008. Beløpet dekkes i sin helhet av ubrukte lånemidler.


Formannskapets innstilling:

Formannskapet behandler saken i møte den 23.4.09 og innstillingen ettersendes.

Saksprotokoll i Formannskapet - 23.04.2009


Saksprotokoll i Kommunestyret - 30.04.2009


Økonomisjef og revisor møtte og deltok under behandlingen av denne saken. Innstillinga ble enstemmig vedtatt.


PS 09/28 Asylmottak for ungdom på Egdehall Rådmannens innstilling:

Gjerstad kommunestyre ønsker ikke at det etableres asylmottak for 30 ungdommer mellom 15 – 18 år på Egdehall.


--- slutt på innstilling –

Saksprotokoll i Kommunestyret - 30.04.2009


Representanten Inger Løite fremmet følgende forslag:


”1. Gjerstad kommune stiller seg positive til at det etableres asylmottak for 30 ungdommer mellom 15-18 år på Egdehall.

Det er en forutsetning at mottaket drives innenfor de retningslinjene UDI gir.


  1. Kommunen må så raskt som mulig gå i dialog med Egebo AS for å sikre at tilbudet til asylsøkere blir ivaretatt på best mulig måte både av kommune og driver.”


    Ved alternativ votering mellom rådmannens innstilling og forslaget fra Inger Løite ble rådmannens innstilling vedtatt med 13 stemmer. 7 representanter avga stemme for forslaget fra Inger Løite.


    PS 09/29 Eventuelt:


    Saksprotokoll i Kommunestyret - 30.04.2009

    7


    Under eventuelt ble følgende tatt opp:


    Representanten Hans Martin Ulltveit stilte spørsmål om søppel langs vegen mellom Valle og Felle og bad kommunen kontakte grunneier for opprydding.


    Varaordfører Kjell Trygve Grunnsvoll ønsket igangsatt en prosess med tanke på hva kommunen har ansvar for og kan gjøre når det gjelder utleieboliger med leietakere som svekker kommunens omdømme som utleier


    Representanten Kåre Dalane stilte spørsmål om trebrekk langs kommunale veger som går på sikkerheten løs.

    Rådmannen kommenterte at det vil bli brukt midler i krisepakka til opprensk langs veger.


    Representanten Jon Olav Gryting informerte om dugnad på Holmen Gård i uke 19 og oppfordret representantene til å delta


    Representanten Håkon Sundsli stilte spørsmål om bilvrakene på

    Sundssletta som bygdas største søppelproblem og stilte også spørsmål om fylkesmannens rolle. Ordføreren lovet statusrapport til neste møte i kommunestyret.


    Ordfører Rune Hagestrand informerte om utsmykking Sunde skole og foreslo Knut Hagelia, Ragnhild Løvdal Kveim og Kai Ove Sandåker som medlemmer av en utsmykningskomite. Kathrine Hagane ble foreslått som vararepresentant.

    Dette ble enstemmig vedtatt.


    Ordføreren opplyste også om at kommunens kriseledelse skal avholde møte førstkommende mandag for å drøfte tiltak i kommunen i forbindelse med en eventuell influensapandemi.

    image

    Gjerstad kommune Møteinnkalling


    Utvalg: Kommunestyret

    Møtested: kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 30.04.2009

    Tid: 18:30


    Lovlige forfall meldes til utvalgssekretær Kai Høgbråt, tlf.: 37119750, som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.

    Sak 9/28 ettersendes. Det samme gjør innstillingen fra formannskapet til årsregnskap.

    image


    Fra Arbeiderpartiet har Senada Begic meldt forfall. Jan Erik Borgli er kalt inn til å møte. Fra Høyre har Birger Westlund meldt forfall. Arnhild Fone er kalt inn til å møte.

    Fra Senterpartiet har Elisabeth S. Gryting meldt forfall. Hans Martin Ulltveit er kalt inn til å møte.


    Politistasjonssjef/lensmann Odd Holum orienterer om situasjon for ungdom i Gjerstad og politibetjent Bjørn Kolmannskog om ungdom og rus. Denne informasjonen starter kl 18:30 og vil vare i ca. 30 minutter.



    Innkalling er sendt til:

    Navn


    Funksjon


    Representerer

    Birger Westlund

    Medlem

    H

    Ånon Ausland

    Medlem

    V

    Brit Brendalsmo

    Medlem

    AP

    Kjell Trygve Grunnsvoll

    Varaordfører

    SP

    Jon Olav Gryting

    Medlem

    KRF

    Rune Hagestrand

    Ordfører

    H

    Ragnhild Løvdal Kveim

    Medlem

    H

    Samuel Arnt Larsen

    Medlem

    AP

    Kai Ove Sandåker

    Medlem

    V

    Else Uyar

    Medlem

    KRF

    Kathrine Hagane

    Medlem

    AP

    Elisabeth Songe Gryting

    Medlem

    SP

    Knut Hagelia

    Medlem

    AP

    Inger Haldis Løite

    Medlem

    AP

    Håkon Sundsli

    Medlem

    AP

    Senada Begic

    Medlem

    AP

    Kåre Dalane

    Medlem

    SP

    Knut Erik Ulltveit

    Medlem

    SP

    Per Arnt Tellefsdal

    Medlem

    H

    Elise Aasbø

    Medlem

    H

    Gro Anita Gundersen

    Medlem

    FRP

    Saksliste

    Saksnr Innhold

    image

    PS 09/21 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

    PS 09/22 Referatsaker

    RS 09/20 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte

    RS 09/21 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

    RS 09/22 Agder energi: Aktuelt eierskap nr. 1/2009 (sendt medlemmene pr. post)

    RS 09/23 Helsetilsynet: Tilsynsmelding for 2008 (deles ut i møtet)

    RS 09/24 Kulturskolen Øst i Agder: Årsmelding for 2008 (deles ut i møtet)

    RS 09/25 Østre Agder: Trykksak om interkommunalt samarbeid (deles ut i møtet)

    RS 09/26 Agder energi: Eierskapsmelding (deles ut i møtet)

    RS 09/27 Framtidige Polen-turer

    RS 09/28 Ad mislighold av informasjonsplikt overfor lagmannsretten

    RS 09/29 Kontrollrapport - salgsbevilling - Brokelandsheia Matsenter AS RS 09/30 Kontrollrapport - salgsbevilling - Gjerstad Landhandel

    RS 09/31 Kontrollrapport - salgsbevilling - Coop Prix Gjerstad

    RS 09/32 Tilbakemelding årsbudsjett 2009 og øknomiplan 2009-2012 PS 09/23 Reklamasjon vedrørende kjøp av aksjer - RTB

    PS 09/24 Høring - Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner - forslag til forvaltningsplan for Vestlandske hovedveg

    PS 09/25 Kontrollutvalgets årsmelding for 2008

    PS 09/26 Årsmelding for 2008

    PS 09/27 Årsregnskap 2008

    PS 09/28 Asylmottak for ungdom på Egdehall (Saken ettersendes) PS 09/29 Eventuelt:

    PS 09/21 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

    PS 09/22 Referatsaker


    RS 09/20 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 09/21 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

    RS 09/22 Agder energi: Aktuelt eierskap nr. 1/2009 (sendt medlemmene pr. post) RS 09/23 Helsetilsynet: Tilsynsmelding for 2008 (deles ut i møtet)

    RS 09/24 Kulturskolen Øst i Agder: Årsmelding for 2008 (deles ut i møtet)


    RS 09/25 Østre Agder: Trykksak om interkommunalt samarbeid (deles ut i møtet) RS 09/26 Agder energi: Eierskapsmelding (deles ut i møtet)

    RS 09/27 Framtidige Polen-turer


    RS 09/28 Ad mislighold av informasjonsplikt overfor lagmannsretten


    RS 09/29 Kontrollrapport - salgsbevilling - Brokelandsheia Matsenter AS RS 09/30 Kontrollrapport - salgsbevilling - Gjerstad Landhandel

    RS 09/31 Kontrollrapport - salgsbevilling - Coop Prix Gjerstad


    RS 09/32 Tilbakemelding årsbudsjett 2009 og øknomiplan 2009-2012

    image

    Gjerstad kommune

    Rådmannen

    Saksfremlegg


    Dato:

    22.04.2009

    Lars Lauvhjell

    Arkivref:

    2007/24-29 / 255

    37119731

    lars.lauvhjell@gjerstad.kommune.no


    Saksnr

    Utvalg

    Møtedato

    09/23

    Kommunestyret

    30.04.2009


    image


    Reklamasjon vedrørende kjøp av aksjer - RTB

    Rådmannens innstilling:

    Gjerstad kommunestyre godkjenner vedlagte avtale datert 17. april 2009 mellom Risør kommune, Tvedestrand kommune, Vegårshei kommune, Gjerstad kommune og Tvedestrand Vekst AS på den ene side og Nettbuss Sør AS og Nettbuss AS på den andre side.


    Saksdokumenter:

    1. Forliksavtale datert 17. april 2009 mellom Risør kommune, Tvedestrand kommune, Vegårshei kommune, Gjerstad kommune og Tvedestrand Vekst AS på den ene side, og Nettbuss Sør AS og Nettbuss AS på den andre side.

    2. Pressemelding


Saksopplysninger:

Den 19.12.2008 fremsatte Nettbuss Sør AS reklamasjonskrav mot Gjerstad kommune som en av flere selgere av aksjer i Risør og Tvedestrand Bilruter AS (RTB).


Kravet var satt sammen av flere ulike tapsposter som Nettbuss mente de kunne kreve, i medhold av de begrensede garantier som selgerne hadde avgitt i aksjesalgsavtalen. Nettbuss sitt totalkrav under garantiene oversteg vesentlig den maksimale ansvarsbegrensningen selgerne i aksjesalgsavtalen hadde avtalt med Nettbuss på inntil 20 % av den totale salgssummen for aksjene.


Nettbuss har senere dokumentert at RTB på tidspunktet for avtalens gjennomføring i august 2008 hadde hatt en vesentlig dårligere økonomisk utvikling enn det både Nettbuss og kommunene hadde grunn til å forvente på det tidspunkt avtalen ble inngått.


Selgerne valgte i første omgang å avvise Nettbuss sitt krav. Dette med begrunnelse i at de tapsposter Nettbuss framsatte på grunn av tekniske ansvarsbegrensningsbestemmelser i

aksjesalgsavtalen, falt utenfor de ansvarsbegrensninger som var tatt inn i aksjesalgsavtalen. Videre ble kravet avvist fordi selgerne uansett ikke kunne lastes for det tap RTB hadde lidt.


Etter diverse møter med Nettbuss og selgerne, har Risør, Tvedestrand, Gjerstad og Vegårshei kommuner ut fra prosessøkonomi likevel funnet det fornuftig å gi Nettbuss en viss kompensasjon for endelig å avslutte saken. Forutsetningen for å gå med på en slik løsning var imidlertid at Nettbuss aksepterte at det beløp partene eventuelt ble enige om, skulle løse alle fortidige og framtidige krav relatert til aksjesalget i RTB. Det vil si at kommunen som selger også måtte fritas for det resterende potensielle garantiansvar som i verste fall kan påhvile kommunen i ytterligere 2,5 år. Samtidig var det en forutsetning for et forlik at Nettbuss erkjente at de selgende kommunene ikke kunne lastes for den negative utviklingen i RTB.


Basert på disse føringene, er det i etterkant blitt framforhandlet en forliksavtale mellom partene der selgerne går med på å tilbakeføre et beløp til Nettbuss på kr. 1,3 millioner av det opprinnelige vederlaget som ble mottatt. Dette tilsvarer ca 10 % av salgssummen for aksjene. Avtalen er framforhandlet med forbehold om de respektive kommunestyrers godkjenning.


Avtalen innebærer ingen aksept av skyld fra kommunenes side for den negative utviklingen i RTB. Forliket innebærer også at Nettbuss bekrefter at kommunene ikke kunne lastes for den negative utviklingen i RTB.


Økonomiske konsekvenser:


For Gjerstad kommunes del betyr det at vi må tilbakebetale et beløp på til sammen kr. 213.000,- av vår andel av salgssummen på kr. 2.124.000,-, som kommunen opprinnelig mottok for sine aksjer i RTB. Dette beløpet tilbakeføres uten noen form for rentekompensasjon.


Rådmannens vurdering/merknader:

Rådmannen vurderer det oppnådde forhandlingsresultatet som akseptabelt ut fra den negative utviklingen som RTB hadde fram til tidspunktet for aksjesalgets gjennomføring. Samtidig innebærer løsningen at kommunen slipper en kostbar og komplisert rettssak, der det uansett ville vært en risiko for at kommunen måtte dekke deler av omkostningene med prosessen, selv om kommunen eventuelt skulle ha vunnet saken til slutt. Selve prosessomkostningene kunne også forventes å bli betydelige på grunn av flere komplekse og tekniske forhold i forbindelse med Nettbuss sin tapsberegning, og der kommunene i så fall også ville måttet engasjere tekniske og fagkyndige eksperter utover advokat.


På denne bakgrunn vil rådmannen derfor anbefale at kommunestyret godkjenner det framforhandlede forslaget til forliksavtale.


Vedlegg

1 Forliksavtale


image

DENNE FORLIKSSAVTALEN ("Avtalen") er inngått den 17. april 2009 av og mellom:

  1. RISØR KOMMUNE, Postboks 158, 4952 RISØR, org nr 964 977 402 ("Risør"),

  2. TVEDESTRAND KOMMUNE, Postboks 38, 4901 TVEDESTRAND, org nr 964 965 781

    ("Tvedestrand")

  3. VEGÅRSHEI KOMMUNE, Administrasjonsbygget, 4985 VEGÅRSHEI, org nr 964 965 048 ("Vegårshei")

  4. GJERSTAD KOMMUNE, Kommunehuset, 4980 GJERSTAD, org nr 964 964 998

    ("Gjerstad") og

  5. TVEDESTRAND VEKST AS, Tvedestrand kommune, 4900 TVEDESTRAND, org nr 963 863 696 ("Vekst")

    (i det følgende samlet benevnt som "Selgerne" og hver en)(elt som en "Selger");

    og

  6. NETTBUSS SØR AS, adresse: Postboks 158, 4801 Arendal, org nr 910 261 258,

    ("Kjøper") og

  7. NETTBUSS AS, adresse: Skippergaten 31, 0154 Oslo, org nr 976 948 394, ("Garantisten")

    og

    Selgerne og Kjøper er i fellesskap benevnt "Partene" HVORETTER:

    1. Den 20. juni 2008 inngikk Kjøper og Selgerne en aksjekjøpsavtale, unntatt offentlighet, jf offentlighetsloven § 23, ("Aksjekjøpsavtalen") der kjøper ervervet samtlige av Selgernes aksjer i RISØR OG TVEDESTRAND BILRUTER AS, org nr.: 916 932 138, adresse; Grendstølveien 40 Bergsmyr, 4900 Tvedestrand ("Selskapet");


    2. Kjøper har i ettertid fremmet krav om erstatning mot Selgerne under de garantier som Selgerne ga til Kjøper i medhold av Aksjesalgsavtalen. Selgerne har avvist samtlige av Kjøpers fremsatte krav. Kjøper har imidlertid fastholdt sine krav og har varslet at de ønsker å ta ut et søksmål dersom Partene ikke finner frem til en minnelig løsning på den oppståtte tvisten;


    3. Begge Parter ønsker ut fra prosessøkonomiske grunner å fi:µn_e frem til en minnelig løsning uten at dette på noen som helst måte skal kunne tolkes som:en innrømmelse av verken skyld eller ansvar: ·


PÅ DENNE BAKGRUNN ER DET NÅ HERVED AVTALT SOM FØLGER:


  1. FULL OG ENDELIG KOMPENSASJON FOR ETHVERT KRAV UNDER AKSJESALGSAVTALEN


    1. Selgerne betaler et beløp stort NOK 1 300 000 ("Forliksbeløpet") til Kjøper som fullt og endelig oppgjør av ethvert reklamasjonskrav under Aksjesalgsavtalen relatert til Selskapet eller noe selskap som inngår i samme konsern som Selskapet.


      image image


      image

    2. Selgernes ansvar for utbetaling av Forliksbeløpet skal fordeles proratarisk mellom Selgerne i

      samsvar med deres tidligere aksjeinnehav i Selskape. t Aksjesalgsavtalen.

      på tidspunktet for inngåelsen av


  2. OPPGJØR

    image

    Selgerne skal utbetale Forliksbeløpet til Kjøper senest innen en (1) uke etter at samtlige forbehold som beskrevet under punkt 4 er oppfylt.


  3. BILEGGELSE AV ALLE TVISTER

    Kjøper og Garantisten samt eventuelle andre personer, selskaper og/eller andre juridiske personer eiet eller på annen måte direkte eller indirekte kontrollert av Kjøper og Garantisten frafaller og bilegger ved inngåelsen av denne Avtale, alle kjente og ukjente, latente og aktuelle, fortidige og fremtidige krav mot Selgerne som skriver seg fra eller på noen som helst måte har relasjon til Aksjesalgsavtalen. Kjøper og Garantisten kan ikke på noe tidspunkt i fremtiden fremme ytterligere krav mot Selgerne i medhold av garantier gitt under Aksjesalgsavtalen og skal heller ikke på noen som helst måte ha anledning til å påberope seg at Aksjesalgsavtalen skal kunne kjennes ugyldig.


  4. FORBEHOLD


    1. Avtalen er inngått med forbehold om endelig godkjennelse fra kommunestyrene i Risør, Tvedestrand, Gjerstad og Vegårshei. Dersom slikt samtyldce ikke foreligger senest innen

  5. mai 2009 skal Avtalen anses bortfalt og ingen Part kan gjøre gjeldende noen former for rettigheter under denne Avtalen. Kjøper skal imidlertid i så fall stå fritt til å kunne fremme sitt opprinnelige krav mot Selgerne for en voldgiftsrett, men skal ikke ha anledning til å påberope seg innholdet i denne Avtalen under en slik eventuell etterfølgende voldgiftssak.


4.2 Utbetaling av Forliksbeløpet er videre betinget av at Kjøper signerer en pressemelding i den form som ligger vedlagt Avtalen som Bilag nr 4.2 senest innen to (2) dager etter at de er varslet om at de relevante kommunestyrene har godkjent Avtalen.


  1. DIVERSE


    1. Konfidensialitet

      Denne Avtalen er offentlig i kommunestyrer.


      og med at den blir fremlagt for de respektive parters


    2. Overdragelse

      Ingen av Partene har rett til å overdra noen av sin rettigheter under denne Avtale.


    3. Omkostni ger

      Hver av artene skal bære egne omkostninger. i forbindelse med forhandling, utarbeidelse og inngåelse av denne Avtale og gjennomføring av transaksjonene som her beskrevet, herunder, inkludert salærer og kostnader til juridiske rådgivere, revisorer og andre rådgivere pådratt av en Part.

      image



      image

      image

    4. Offentliggjøring

      Offentliggjøring om inngåelsen av denne Avtale skal finne sted gjennom den pressemelding som ligger ved som Bilag nr 4.2 til Avtalen. Partene skal for øvrig avstå fra enhver form for kommentarer til innholdet i Avtalen.


  2. LOVVALG OG TVISTELØSNING

    1. Tvister om anvendelsen og forståelsen av Avtale skal løses etter norsk rett, dog slik at Partene er enige om at bestemmelsene i den norske kjøpsloven av 13. mai 1988 ikke skal gjelde.


    2. Partene skal gjennom forhandlinger søke å løse eventuelle disputter, uoverensstemmelser eller krav som har sammenheng med denne Avtale, henmder spørsmål om brudd, heving eller ugyldighet relatert til Avtalen. Dersom Partene ildce lyldces med å løse slik disputt, uoverensstemmelser eller krav ved en skriftlig avtale innen førti (40) Virkedager etter at en av Partene har bedt om slike forhandlinger gjennom melding til den annen Part, skal slik disputt, uoverensstemmelse eller krav endelig løses ved voldgift i Oslo i medhold av den norske Voldgiftsloven datert 14. mai 2005 nr. 25.


    3. Dersom de samlede krav har en verdi som er lavere enn NOK 600.000,- skal voldgiftsforhandlingene holdes av en voldgiftsdommer som velges av Partene i fellesskap.

      Dersom de samlede krav har en verdi på NOK 600.000,- eller mer, skal voldgiftsforhandlingene føres for et panel av tre voldgiftsdommere, en valgt av Kjøper, en valgt av Selgerne og en (som skal være voldgiftsrettens formann) valgt av de to valgte voldgiftsdommerne. I tilfelle (i) Partene ikke blir enige om utpelming av den felles voldgiftsdommer, eller (ii) en Part ikke oppnevner en voldgiftsdommer innen tjue (20) virkedager etter at melding om voldgift er gitt, eller (iii) de første to oppnevnte voldgiftsdommerne ikke oppnevner en tredje innen tjue (20) virkedager, skal slik voldgiftsdommer oppnevnes av formannen i Advokatforeningen i Oslo krets.


      ****

      Avtalen er utferdiget i syv (7) likelydende originaleksemplarer; ett til hver av Partene.

      Oslo, den 17. april 2009


      SELGERNE:

      RISØR KOMMUNE TVEDESTRAND KOMMUNE


      image image

      Navn: Knut Henning Thygesen/ordfører Navn: Jan Dukene/ordfører


      image


      VEGÅRSHEI KOMMUNE


      image

      Navn: Maya Twedt Berli/ordfører

      TVEDESTRAND VEKST AS


      image

      Navn: Svend K. Thorstensen/ Jan Dukene


      KJØPER: NETTBUSS SØR AS

      GJERSTAD KOMMUNE


      image

      image

      image

      Navn: Rune Hagestrand/ordfører


      GARANTIST: NETTBUSSAS

      image image


      image


      BILAG4.2 PRESSEMELDING

      image



      image


      PRESSEMELDING


      Nettbuss Sør AS og Nettbuss AS ønsker å informere om at det er inngått enighet med kommunene Risør, Tvedestrand, Gjerstad og Vegårshei samt Tvedestrand Vekst AS om sluttoppgjøret i forbindelse med kjøpet av aksjene i Risør og Tvedestrand Bilruter AS som ble gjennomført i 2008, ved at Nettbuss Sør AS innvilges en prisreduksjon på NOK 1,3 millioner.

      image

      Både Nettbuss Sør AS og Nettbuss AS ønsker å beklage at enkelte medier og andre kan ha oppfattet saken på en slik måte at enkelte kunne få inntrykk av at Nettbuss Sør AS og Nettbuss AS beskyldte selgerne for å ha villedet kjøper i forbindelse med den inngåtte transaksjonen. Det er overhode ikke grunnlag for noen former for spekulasjoner i den retning eller for den del at selgerne og deres representanter ikke har opptrådt på en ryddig og korrekt måte i forbindelse med den inngåtte aksjesalgsavtalen.

      Det er imidlertid på det rene at utviklingen i Risør og Tvedestrand Bilruter AS i etterkant av inngåelsen av transaksjonen ble langt mer negativ for dette selskapet enn det både kjøper og selgerne hadde grunn til å vente på det tidspunkt aksjesalgsavtalen ble inngått. Dette er noe både kjøper og selgerne beklager uten at kommunene på noen som helst måte kan lastes for den negative økonomiske utviklingen.

      Gjennom den enighet partene nå har etablert er imidlertid enhver uenighet og diskusjon vedrørende kjøpet av aksjene i Risør og Tvedestrand Bilruter AS avsluttet. Partene har imidlertid blitt enig om å ikke gi ytterligere kommentarer i denne saken utover denne pressemeldingen.

      Arendal, [•] mai 2009


      For NETTBUSS SØR AS For NETTBUSS AS


      image image


      image

      image

      Gjerstad kommune

      Enhet for samfunn og teknikk

      Saksfremlegg


      Dato:

      10.03.2009

      Martin Due-Tønnessen

      Arkivref:

      2009/304-4 /

      37 11 97 73

      mdt@gjerstad.kommune.no


      Saksnr

      Utvalg

      Møtedato

      09/24

      Kommunestyret

      30.04.2009


      image


      Høring - Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner - forslag til forvaltningsplan for Vestlandske hovedveg

      Rådmannens innstilling:

      Gjerstad kommune ser positivt på at Vestlandske hovedveg vernes.


      Et vern forutsetter imidlertid følgende:

      • Eierforhold til veien må avklares slik at det som skal vernes kan måles opp med grenser på kartet

      • Grunneieres rettigheter i veien må avklares og løses ut gjennom bygging av alternativt vegnett.

      • I verneplanen må det gjøres et mye grundigere arbeid i forhold til hvordan en tenker seg at vegen skal vedlikeholdes i forhold til å sikre at vegen ikke blir gjengrodd.


Saksdokumenter:

Nasjonal verneplan for veger, broer og vegrelaterte kulturminner. Utdrag vedlagt Forvaltningsplan for Vestlandske hovedveg Vedlagt Følgebrev fra Statens vegvesen


Saksopplysninger:

Statens vegvesen fikk i 1997 i oppdrag å lage en verneplan for blant annet veger. Denne verneplanen ble ferdig i 2002 og omfatter 270 forskjellige fredningselementer. Dette innebærer broer, vegstasjoner, veger etc.


I Gjerstad omfatter verneplanen Vestlandske hovedveg som starter i Kragerø og kommer inn i Gjerstad på Østerholtheia litt øst for E18, og slutter litt før den møter den kommunale vegen på Hegdesbråte.


I verneplanen heter det blant annet at vestlandske hovedveg var den første systematisk planlagte kjøreveg som ble bygd omkring 1800 mellom Oslo og Stavanger. Vegen ble bygd etter fransk

prinsipp med mest mulig rette vegstrekninger. Dette medførte imidlertid sterke stigninger i vårt kuperte terreng. Vegen gikk ut av bruk i 1923, og det sies at vegen i liten grad er blitt endret etter dette.


Verneplanen omfatter i henhold til Statens vegvesen kun veger som er i statens eie. I henhold til matrikkelen er det imidlertid lokale grunneiere som eier grunnen i området. Spørsmålet om hvorvidt vegen tilhører staten eller grunneierne er viktig, på grunn av at vern etter den paragrafen som vegvesenet nå bruker, bare kan brukes på objekter som er i statens eie. For at staten skal anses som eier, må man enten få til en minnelig ordning med grunneierne, eller så må man gjennom en jordskiftesak.


Grunneierne langs vegen har brukt vegen som traktorveg etter at veien gikk ut av allmenn bruk, og vegen er også delvis oppgradert som tømmerbilveg. Det er denne bruken som gjør at vegen fremdeles er synlig i terrenget.


I forbindelse med at arbeidet med verneplanen ble tatt opp i 2008, ble det fra kommunens side påpekt at grunneierne måtte bli informert om vernearbeidet, siden disse etter vår oppfatning eier vegen, og uten tvil har rettigheter i veien. Med bakgrunn i kommunens innspill ble det invitert til et møte med grunneierne, der en gikk gjennom verneprosessen. Konklusjonen fra møtet var at de grunneierne som var tilstede var positive til et vern, men det måtte bygges alternative veger som gjorde at grunneierne ikke lenger trengte vestlandske hovedvei i sin skogsdrift.


Med dette som bakgrunn ble det leid inn en vegplanlegger, som planla et alternativt vegsystem sammen med grunneierne. Denne vegplanen er imidlertid ikke sendt med på høringen. I forvaltningsplanen heter det at en skisse til mulige alternativer for skogsdriften er under utarbeidelse. Forvaltningsplanen sier videre at gjennomføring kan først gjøres etter godkjenning av vernemyndighet, som dispensasjon, og ut fra de betingelser og begrensninger som settes. Det sies også i følgebrevet at det ikke følger midler med vernet, noe som indikerer at en ikke kan forvente at Statens vegvesen vil bidra til å bygge et alternativt vegsystem.


Vestlandske hovedveg er i stor grad bygd opp som en jordveg. Dette innebærer at vegen er utsatt for gjengroing. I verneplanen er vedlikeholdet av vegen meget tynt beskrevet. Det eneste som står om vedlikehold er følgende:


Objektet skal vedlikeholdes og driftes slik at det ikke forfaller”.


Vestlandske hovedveg ligger i en parallelldal ca 600 meter øst for E18 på Østerholtheia. På E18 ligger det nå et toplanskryss som gjør at det ligger godt til rette for en utvikling med industri/ boliger på lang sikt.


Gjerstad kommune jobber aktivt for å finne løsninger for en ny jernbanetrase gjennom kommunen. En av de aktuelle traseene ligger i samme dalføre som Vestlandske hovedveg.


Rådmannens vurdering/merknader:

Rådmannen oppfatter intensjonen knyttet til et vern som positiv. Gamle vestlandske hovedvei er et kulturminne som man må ta hensyn til.


Rådmannen ser imidlertid svakheter med prosessen rundt dette vernet. Utfordringene som vi mener ikke er tilstrekkelig utredet omfatter blant annet :


  1. Staten står ikke oppført som eier av veien i matrikkelen, noe som er en forutsetning for å kunne gjennomføre et vern etter det lovverket de bruker.

  2. Grunneiere med rettigheter i veien, og som står som grunneiere av veien, har ikke fått den rollen i vernearbeidet, som er nødvendig for å komme frem til et vedtak om vern.

  3. Verneplanen er for lite presis i forhold til fremtidig nødvendig vedlikehold, og det er ikke avsatt midler til dette vedlikeholdet


Det første som staten burde gjort i denne saken var å dokumentere hva de faktisk eier knyttet til Vestlandske hovedvei. Hele grunnlaget for et vern etter det lovverket de nå bruker, baserer seg på at de eier veien som skal vernes. Når dette har blitt forelagt for dem hevder de at de aldri har overdradd veien til grunneierne, og at veien derfor er deres. Dette gjenspeiles imidlertid ikke i matrikkelen.


Vegen er på deler av strekningen oppjustert til en veg med større bredde og bedre kvalitet enn den hadde i 1923 vegen gikk ut av allmenn offentlig bruk. Det er da naturlig å spørre seg hvor stor del av vegen som statens vegvesen mener de eier på disse strekningene, hvis de i det hele tatt fortsatt kan anse seg som eiere. Slike spørsmål må avklares før et endelig vedtak kan fattes.


I kommunen forholder vi oss alltid til matrikkelen når det gjelder spørsmål om hvem som eier et område. Hvis det kommer noen som hevder noe annet må de bevise dette, enten ved at man kommer til en minnelig ordning, eller ved en jordskiftesak. Vår holdning er derfor at vern ikke kan gjennomføres før det har vært en avklaring knyttet til eierspørsmålet og at eventuelt nye grenser blir satt ut i terrenget.


Det andre punktet som vi oppfatter som uheldig er at vegvesenet i liten grad har tatt hensyn til grunneiernes synspunkter. Etter kommunens meget sterke oppfordringer ble det til slutt gjennomført et meget positivt møte mellom grunneiere og vegvesenet. I møtet kom det frem at grunneierne hadde rettigheter som vegvesenet ikke kunne ta fra dem uten videre, men at grunneierne var positive til et vern. Det var imidlertid en forutsetning at vegvesenet kunne bidra, slik at det ble bygd alternative veger, som utløste vegrettighetene i gamle vestlandske hovedveg. Med dette som bakgrunn ble det laget en vegplan for alternative traktorveger.


Denne vegplanen er imidlertid ikke med på høringsrunden. Dette er meget beklagelig siden planen har vært ferdig i over et halvt år. Vegvesenet hevder at den ikke ble sendt på høring siden vegplanen berørte noen andre gamle veier. Hvis dette er riktig så burde Vegvesenet ventet med å sende planen på høring inntil man hadde funnet en alternativ løsning.


I forvaltningsplanen er vegplanen for de alternative vegene beskrevet som en ”skisse til mulige alternativer for skogsdriften”. Forvaltningsplanen legger opp til en betydelig saksbehandling for å få bygge disse vegene, med Norsk vegmuseum som endelig instans. Dette må endres slik at man enten bygger vegene før vernet blir endelig vedtatt, eller ved at forvaltningsplanen åpner for at vegen kan bygges som en del av forvaltningsplanen, med et minimalt forbruk av tid og byråkrati. I forvaltningsplanen bør det også sies noe om innen hvilket tidsrom vegene skal bygges.


I følgebrevet heter det videre at det ikke ligger ved midler knyttet til denne vernerunden. Det må derfor snarest klargjøres innenfor hvilken tidshorisont vegvesenet ser for seg at det kan bygges alternative veger.


I følgebrevet til verneplanen heter det at alle veger fortsatt skal kunne brukes slik de brukes i dag. I forvaltningsplanen står det imidlertid at vegen bare kan brukes med lett utstyr på tørr eller frøsen veg. Dette er ikke en videreføring av dagens praksis, og etter vårt skjønn utløser det ikke grunneiernes rettigheter til bruk av vegen.

Det tredje punktet som vi er nødt til å påpeke er at det i forvaltningsplanen er meget vage bestemmelser knyttet til vedlikehold. Så lenge det er skissert at det ikke vil være midler som følger med denne planen, så kan det stilles spørsmål til om hvordan vegen vil se ut etter hvert som den gror til


Som en konklusjon på hva vi mener er nødvendig for å videreføre denne prosessen, så mener vi at vegvesenet snarest må ta opp dialogen med grunneierne. Hvis det i denne dialogen blir enighet om hvordan fremtidige eierforhold skal være, og hvordan man skal bygge ut alternative veger, så tror vi denne verneprosessen kan komme videre. Hvis man ikke kommer frem til en fornuftig løsning i fellesskap, tror vi ikke det vil være mulig å gjennomføre verneprosessen.


Vestlandske hovedveg ligger i dag i et forholdsvis uberørt område, men Gjerstad kommune er i en positiv utvikling, og området ligger sentralt i forhold til et toplanskryss på E18. Det ligger imidlertid ikke vann og kloakk i området, slik at en må påregne at en utvikling her ligger langt frem i tid.


I forbindelse med planlegging av ny jernbanetrase har vi sett at dette dalføret ligger meget sentralt mellom Brokelandsheia og Tangen, samtidig som stigningsforholdene i området tilsier at ved å gå gjennom dette dalføret vil man få den korteste tunnelen. Hvis en velger dette dalføret til jernbanetrase, må en ta hensyn til Vestlandske hovedveg på den sørligste delen i Gjerstad og den nordligste delen i Kragerø.


Rådmannen mener at en utvikling på Østerholtheia ligger et stykke frem i tid, og man må uansett tiltak når disse en gang kommer, ta hensyn til Vestlandske hovedvei. Det er imidlertid viktig at man i vernebestemmelsene åpner for at det kan skje en utvikling, og at bestemmelsene og tolkningen av disse, derfor ikke blir så strenge at det legger for sterke begrensninger på den utviklingen som kan skje.


I henhold til følgebrevet skal kommentarer knyttet til selve vernet sendes riksantikvaren, mens kommentarer knyttet til forvaltningsplanen skal sendes til Vegvesenet. Disse forholdene mener vi går slik inn i hverandre, at vi sender saken til begge instansene.

image

Statens vegvesen


Forvaltningsplan for Vestlandske hovedveg, objekt nr. 194 i Vegvalg - Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner


image

Bilde I Traseen over Store bærmyra, mot NØ og Telemark grense. Over myra, til venstre for vegen,

skal det finnes rester av en tidligere veg, jf. pkt. 5.1. Foto: Ole Madsen 1999


Layout ok

27.01.09

tovesv

Riktige koord. Fra Tallaksen

20.01.09

tovesv

sendt tallaksen

20.01.09

tovesv

Ikke gjort noe her (riktig?)

16.01.09

tovesv

Gj.gang

31.07.08

LMR

Korreksjoner, bilder, kart

2008.06.25

TC

Gj.gått

26.05.08

LMR

2007.11.23

toreeb

gjennomgang

17.10.2007

toreeb

Utkast

15.10.2007

Trine Conradi


Po stadresse Statens vegvesen Vegdirektoratet

Po stbo ks 8142 Dep 0033 Oslo

Telefon: 22 07 35 00

Telefaks: 22 07 37 68 firmapost@vegvesen.no


Org.nr: 971032081

Kontoradresse Brynsengfaret 6A OSLO

Fakturaadresse Statens vegvesen Regnskap Båtsfjordveien 18

9815 VADSØ

Telefon: 78 94 15 50

Telefaks: 78 95 33 52

2


image

REV.

ENDRING ERSTATNING DATO

SIGN. KONTR.


image

3



Innhold

  1. Godkjenning 4

  2. Identitet. 4

  3. Generelt 5

    1. Formål med en forvaltningsplan 5

    2. Overordnet mål med bevaring av objekter i Verneplanen 5

    3. Vernemyndighet 5

    4. Prosedyrer i Statens vegvesen 5

  4. Objektet 6

    1. Lovgrunnlag 6

    2. Verneverdi 6

    3. Formål/hensikten med vernet 6

  5. Beskrivelse 6

    1. Beskrivelse av vegminnet. 6

    2. Beskrivelse av området 9

  6. Bestemmelser 9

    1. Generelle 9

    2. Hva er tillatt. 9

    3. Hva er ikke tillatt 10

  7. Planer 10

    1. Det må søkes dispensasjon fra vernemyndighetene for alle øvrige tiltak 10

    2. Behov og planer for tiltak på sikt. 10

  8. Vedlegg 10

    1. Foto 10

    2. Kart 14

4


image

I1 Godkjenning

image

image

! Forvaltningsplan godkjent av Riksantikvaren I Dato:


image

image

I2 Identitet


2.01 NYP nr:

1 9 4 1 2.02 Navn:

Vestlandske hovedveg

Nr. viser til objektnummer i "Vegva lg" - Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner (2002), ISBN 82-82- 91130-20-5, (http://vegvesen .no/aktuelt/nas jo nal verneplan/vegmiljo w.pdj) der objektet er nærmere omtalt og identifisert med fotografi og kart. I tille2:2: li2:2:er a lle relevante opplysninger, fotografier og kartkoordinater i register ved Vegdirektoratet.

2.03 Kilometrering

fra

Vegnr., hp. og kilometer

Nedlagt 1923

til

-

2.04 Koordinater fra X

EUREF 89 UTM sone 33

6525880 (6540435)

y

510708 (1 649 90)

2.05 Koordinater tilX

.EUREF 89 UTM sone 33

6523340 (6538 182 )

y

507582 (1 6 16 44)

2.06 Bru nr.

2.07 G.nr. lb.nr.

2.08 Bygning nr.

2.09 GAB

2.10 Kategori

Veg

2.11 Tvpe obiekt

K jøreveg, fransk prinsipp

2.12 Eier

Statens vegvesen

2.13 Byggeår

1805

2.14 Region(er)

Region sør

2.15 Distrikt/

Nedre Telemark og Aust-Agder

2.16 Fylke(r)

Telemark Aust-Agder

2.17 Kommune(r)

Kragerø Gjerstad

2.18 Fylkes nr

08

09

2.19 Kommune nr

0815

0911

2.20 Stednavn

Østerholtheia

2.21 Lokalt navn

Lindkjenndalen - Brondalen

2.22 Registreringsdata, referanser

Nedre Telemark V 0815 001

Aust-Agder V 0911 001

2.23 Vedtakstidspunkt

2.24 Distribusjon

Region, jfr 2.14 og distrikt jfr. 2.15 Legges Mil jø- og planveven

2.25 Dokumentet oppbevares

Arkiveres i Sveis

5


3 Generelt

3 Generelt


image

image

    1. Formål med en forvaltningsplan

      Forvaltningsplan er en oppfølging av vernevedtak etter Lov om Kulturminner (KML) og er en utdyping og presisering av verneformålet og et praktisk hjelpemiddel til å opprettholde og fremme verneformålet. Den skal sikre en enhetlig forvaltning ved å gi nærmere, konkrete retningslinjer for forvaltning, drift og vedlikehold, vedrørende bevaring, gjenoppretting og videreutvikling av objektet.


      Forvaltningen skal sikre at de kulturhistoriske verdiene som knytter seg til objektet blir ivaretatt både på kort og lang sikt.


      image

    2. Overordnet mål med bevaring av objekter i Verneplanen

      Fredningen/vernet har som formål å sikre og bevare et utvalg veger, bruer og vegrelaterte bygninger og anlegg med teknisk utstyr, installasjoner m.v. som er representative for den historiske utviklingen av vegnettet i Norge fra omkring 1537 og frem til i dag. Kulturminnene er av nasjonal interesse og er knyttet til Statens vegvesens virksomhet over hele landet.


      image

      Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av objektet er å bevare mest mulig av den definerte tilstand.


    3. Vernemyndighet

      Kulturminneloven

      Riksantikvaren er saksbehandler hva gjelder saker knyttet til bygg og anlegg som er fredet etter hen-holdsvis § 15, 19 eller 22a.


      image

    4. Prosedyrer i Statens vegvesen

Ethvert tiltak, ut over det som er tillatt i hht. dette dokument, som berører bygg og anlegg som enten er fredet etter KML eller regule1i til bevaring etter PBL skal meldes til Vegdirektoratet. Dette skal gjøres på et tidligst mulig stadium og før planarbeidet igangsettes da vernet er og skal være en grunnleggende premiss som legger føringer for aktuelle løsningsvalg.

Vegdirektoratet fordeler oppgavene mellom seg og Norsk vegmuseum. Disse to seksjonene har følgende ansvarsfordeling:

Vegdirektoratet har ansvaret for veger, bruer og bygninger i drift. Norsk vegmuseum har ansvaret for nedlagte veger, bruer og bygninger.

Disse to seksjonene vil kunne bidra med fortolkning og/eller råd i planprosessen. De ivaretar behandling mot vernemyndighetene.


Ethvert godkjent tiltak skal dokumenteres etter det som blir bestemt spesifikt for tiltaket.


Tiltak som følge av nødssituasjoner skal umiddelbart meldes til Vegdirektoratet, jfr. 6.1. Dette skal dokumenteres i vegvesenets ordinære arkivsystemer.

image

6


Selges objektet eller anlegget ut av statens eie, skal fredningen tinglyses, jf. KML § 22 nr. 5. Bestemmelsene i §§ 15 tredje og fjerde ledd, 15 a første ledd, 16-18 og 22 nr. 4 gjelder tilsvarende.


Fredningsvedtaket oppbevares hos Riksantikvaren, fylkeskommunen, kommunen, Vegdirektoratet.

Selges objektet eller anlegget ut av statens eie, skal fredningen tinglyses, jf. KML § 22 nr. 5. Bestemmelsene i §§ 15 tredje og fjerde ledd, 15 a første ledd, 16-18 og 22 nr. 4 gjelder tilsvarende.


Fredningsvedtaket oppbevares hos Riksantikvaren, fylkeskommunen, kommunen, Vegdirektoratet.


4 Objektet

4 Objektet


image

image

    1. Lovgrunnlag

      Kulturminneloven

      image

      Hjemlet i lov av 9. juni 1978 nr. 50: Lov om kulturminner§ 22a, jf. § 15, og forskrift av 9. februar 1979 nr. 8785 om faglig ansvarsfordeling mv etter kulturminneloven 12.


    2. Verneverdi

      Vegen har nasjonal verdi som veghistorisk kulturminne.


      Samfunnshistorie: Vegen er del av den første systematisk planlagte kjørevegen som ble bygd mellom Oslo og Stavanger. Den var i over 100 år den eneste hovedvegen på denne strekningen over Østerholtheia.


      Vegbyggingsteknikk/tidstypisk: Fransk prinsipp: mest mulig rette veger. En konsekvens i norsk terreng ble stor stigning, opp til 1:3 var ikke uvanlig.


      Opprinnelighet: Vegen har med et par unntak bevart sitt urørte preg.


      image

    3. Formål/hensikten med vernet


image

Is Beskrivelse

image

    1. Beskrivelse av vegminnet

      Vestlandske hovedveg over Østerholtheia er registrert i en lengde på totalt ca. 4,3 km, og krysser dermed fylkesgrensen mellom Telemark og Aust-Agder.


      Delstrekning 1,Telemark/Kragerø


      Denne strekningen er ca. 800 meter lang og går fra nordenden av broen over Lindkjennbekken til Aust-Agder grense. Vegens linje følger terrenget i meget stor grad og er mellom 2,5 og 3 m bred. I den mest opprinnelige delen er vegen dekket av iord og/eller grus med gress i

      image

      7



      midten. Nærmest fylkesgrensen er vegen mer tilgrodd med lyng og småbusker, stedvis også med fjell i dagen eller skogsbunn. Partivis er vegen bygd opp fra terrenget med opp til 2 m høy steinmur eller masse. På enkelte partier har vegen tydelige grøfter.


      Midtveis passerer vegen Lindkjenndalen gård (bilde 2). Fra Lindkjennbekken og opp de bratteste partiene mot gården er det lagt ny veg (ant. 1970-tallet) som treffer Vestlandske på toppen av bakken og deretter følger samme trase. Fra møtepunktet og til gården er vegens opprinnelige karakter endret, blant annet med ny vegskråning, større bredde og dekke av knust grus og stein. Den "opprustede" delen av den gamle og den nye vegen brukes også til skogsdrift.


      Brua over innløpsbekken til Lindkjenn har landkar av bruddstein (bilde 3). Landkarene er relativt lange, opp til ca. 3 m høye og 4,70 m brede. Det ene landkaret har stabbestein på begge sider. Trebjelkebrua ble anlagt på nytt i 1997. Sannidal historielag har satt opp en informasjonstavle ved foten av brua.


      Delstrekning 2, Aust-Agder/Gjerstad


      Delstrekningen er ca. 3550 m lang. Den følger terrengformasjonene og er typisk for sin tid med bratte kneiker og i stor grad rett linjeføring, opp og ned bakker (fransk prinsipp). Vegen ligger over bakken med markerte vegskråninger, men bare i liten grad er stein benyttet som byggemateriale. I flatere partier er vegen bygd opp med 20-50 cm., og i hellende terreng er den bygd opp på yttersiden med stabiliserende skråninger av stein og grus, i de bratteste partiene med tønmur. På innsiden er vegen skåret inn i terrenget, men den er ikke sprengt inn i fjellet. Den er også bygget opp over små ujevnheter/dumper i terrenget.


      Parsell 1 er omtrent 950 m og går fra fylkesgrensen fram til den sørvestlige enden av Store bærmyra. Vegen følger ytterkant av daldraget og er bygd opp med små murer på yttersiden. På innsiden er det grøfter. Vegen går videre i lett terreng i ytterkanten av myrer, her er partier med vannsig hvor vegen begynner å anta myrkarakter (bilde 4 ).


      Over Store bærmyra er vegen lagt midt i myra og med kraftige grøfter på begge sidene av vegen (se forsidebildet). Her er vegen bygd opp med løsmasser og ligger 2-50 cm over bakkenivå. Selv om det langs hele parsellen er tydelige traktorspor i vegbanen, må vegen sies å være godt bevart med opprinnelig preg. Vegbredden ligger jevnt på rundt 4,5 m. Vegdekket er sterkt gressbevokst over myrene, og med noe lyng, mens trær vokser inn over vegens ytterkanter.


      Parsell 2 er omtrent 700 m. Den går fra vestenden av Store bærmyra til vegen krysser nybygd skogsbilveg ved Tufftjem øygard. Vegen går her stort sett i lett terreng i ytterkant av myrområder. Vegen er sterkt oppkjørt i forbindelse med skogsdrift. Det er store hull i vegbanen, og vegen er sterkt vannskadet (bilde 5). Til tross for at vegen er sterkt oppkjørt, har den i stor grad beholdt sin opprinnelige karakter. Vegdekket består av grus, berget stikker opp i vegbanen enkelte steder, over myrene er vegen stort sett gressbevokst. Det er lagt en stikkrenne av betong. Vegbredden er 4,5 - 5 m.


      Statens vegvesen anla en stor velteplass for tømmer i krysset mellom Vestlandske og skogsbilvegen i 1994-95 som kompensasjon for at man fikk grunn til sprengstofflager mens anleggsarbeidet pågikk på ny E18 (åpnet 1997).

      8

      image

      Ved Vestlandske, i bakken rett øst for velteplassen, er det satt opp en stor lavvo i tre (bilde 6). Parsell 3 er omtrent 1200 m og går fra Tufftjern øygard til nedre del av Fisketjernkleivene.

      Parsellen er godt bevart og har beholdt opprinnelig preg. Vegen går i ytterkant av innmarken til Tufftjern øygard, videre i ytterkanten av myrer før vegen faller bratt ned Fisketjernkleivene. Parsellen ligger klart hevet over terrenget. Ved Tufftjernmoen er en gammel trandlebru skiftet ut med et moderne betongrør. Ved Fisketjernkleivene går vegen skrått ned i vestre del av daldrag. Vegen er her oppbygd med opptil 3 m høye steinmurer på yttersiden. De fleste stabbesteinene er rast ut, og deler av muren har begynt å rase. Vegen er 4,5 - m bred, og vegdekket består av gress og lyng. Trær vokser inn over vegens ytterkanter. I nederste del av kleiva er det store vannskader, og vegbanen består av store stein og berg i dagen.


      Det er ligger en hytte ved Tufftjern, i starten av parsellen. Den benytter Vestlandske fra velteplassen til avkjørselen mot hytta.


      Parsell 4 går fra nederst i Fisketjernkleivene til Brondalen, der vegen er ombygd til skogsveg, ca. 700 m (bilde 7). Parsellen er preget av at det har foregått intensiv hogst i området.

      Vegdekket på den registrerte parsellen består av grus, men vegdekket er slitt, med store vannskader. Vegen går i vestre del av bekkedal og videre ovenfor Fisketjern. Noen steder finner en rester av at vegen er bygd opp med små tørrmurer mot yttersiden; vegkantene ellers er ujevne, og vegen er blitt utvidet i årenes løp. Vegbredden er 4,5 - 5,5 m.


      Historikk


      I Telemarks registrering av vegen omtales den som "Postvegen" og dateres til 1680-årene. Det er rimelig å tro at kjørevegen fra rundt 1805 kan følge en tidligere veg, antakelig rideveg, som ble laget, ev. tatt i bruk, som postveg omkring slutten av 1600-tallet. Til tross for at det offisielle navnet på kjørevegen som etter hvert ble bygget, Vestlandske hovedveg, går slike hovedveger lokalt fremdeles ofte under navnet "postveg". Det gjør den også i Gjerstad. (Grunneier Jens Olav Lille-Østerholt opplyste på et møte 13.11.2007 at han i sin ungdom hadde sett merker etter en oppbygd veg over Store bærmyra NV for kjørevegen, og i lia over Fisketjern.)


      Så sent som på 1960-70-tallet ble tømmer hentet fra området ved Store bærmyra og kjørt ut med lastebil på Lindkjennsida (kilde: Frode Myhre, 13.11.07).


      Gjennom Aust-Agder sto kjørevegen ferdig i 1805, men eksakt når den registrerte parsellen var ferdig, vites ikke. Parsellen ble ikke lagt om før 1917-1923 fordi daværende Bratsberg amt nektet å gi tilskudd til vegen på sin side av grensen. I 1922 beskrev oberst Disen parsellen som en "bom" for gjennomgangstrafikken til Telemark.


      Parallelt med Vestlandske hovedveg over Østerholt, ble det her bygd telegraflinje i siste halvdel av 1800-tallet. Oppmurte stolpefundamenter er synlige langs vegen.


      Det sto en milepæl på strekningen, på Aust-Agders side av fykesgrensen. Denne ble for 30- 40 år siden flyttet til Sannidal bygdetun og satt opp der.

      9


      image

    2. Beskrivelse av området

Vegen går gjennom småkupert utmark preget av barskog med enkelte myrer. Det følger vestsiden av daldrag på begge sider av toppen. På Telemarksiden ligger Lindkjenndalen gård. I skogen ved Tufftjern ligger et lite bruk som var i bruk fram til 1924.


Det blir drevet hogst i hele området. Vegen er meget sårbar for dagens skogsdrift med digre maskiner.


image

Is Bestemmelser

image

    1. Generelle

      Forvaltning i Statens vegvesen skal skje gjennom etatens ordinære rutiner, med de avvik/særbestemmelser som det er redegjort for i dette dokumentet

      Forvaltning, drift og vedlikehold skal skje på en måte som er tilpasset objektets egenart, med materialer og metoder, slik at objektets arkitektoniske og definerte kulturhistoriske verneverdier opprettholdes, jfr. hensikt og formål i ovenstående.

      Det må ikke igangsettes tiltak som kan motvirke formålet med vernet.

      Ingen må rive, flytte, påbygge, endre, forandre materialer eller farger eller foreta andre endringer som går lenger enn vanlig vedlikehold.

      Objektet skal vedlikeholdes og driftes slik at det ikke forfaller. Det er eier som har ansvar for det løpende vedlikeholdet.


      Tiltak som i eventuelle nødssituasjoner (dvs. ras, ulykke, flom etc.), må gjøres av sikkerhetshensyn, eller annen årsak som vil skade kulturminne, kan gjennomføres uten dispensasjon. I slike situasjoner skal det, så langt det er mulig, tas hensyn til objektets verneverdi. Tiltak skal umiddelbart meldes til Vegdirektoratet som igjen varsler vernemyndighetene.


      Tiltak ut over det som er beskrevet i dette dokument, krever tillatelse av vernemyndighet. I særlige tilfeller kan vernemyndighetene gjøre unntak dersom tiltaket ikke medfører vesentlige inngrep i det fredete kulturminnet.


      image

    2. Hva er tillatt

      Jf. 6.1.


      Forsiktig vedlikehold, etter metoder og med materialer som er i samsvar med vernet Ev. tilbakeføring til dokumenterbare brutyper, i stedet for betongrør

      Bruk av skogsmaskiner som ikke gjør skade på vegen

      Markvegetasjon med gress, trær og busker, kan fjernes for å bevare områdets karakter og gjøre vegminnet synlig

      Tømmerdrift er kun tillatt på frossen mark eller tørr veg kun med mindre maskiner. Tiltak kan først gjennomføres etter godkjenning av Vegdirektoratet,jfr. pkt. 3.4

      10



      image

    3. Hva er ikke tillatt

evirksomhet) i nærmeste sideterren er ikke tillatt.



7 Planer

7 Planer


image

image

    1. Det må søkes dispensasjon fra vernemyndighetene for alle øvrige tiltak

      Vernemyndigheten kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet og som ikke er i strid med formålet med vernet.

      image

      Tilbakeføringer der det er foretatt endringer i senere tid, kan gjennomføres dersom det kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og etter godkjennelse fra antikvarisk myndighet. Vedrørende prosedyre, se pkt 3.4


    2. Behov og planer for tiltak på sikt

Skisse til mulige alternativer for skogsdriften i området er under utarbeidelse.


Evt. gjennomføring av disse tiltak kan først gjøres etter godkjenning av vernemyndighet, som dispensasjon, og ut i fra de betingelser og begrensninger som settes. Vedrørende prosedyre, se pkt 3.4



8 Vedlegg

8 Vedlegg


image

image

    1. Foto

      Der ikke annet er avmerket, er bildene tatt av Trine Conradi, 2006

      11



      image

      image

      Bilde 2 Lindkjenndalen gård, mot NNØ


      Bilde 3 Ved starten av strekningen, vegmurer og bru (oppført 1997) over Lindkjennbekken Foto: Per Nykås 2007

      image

      12


      Bilde 5 Parsell 2 mot NNØ og Lille bærmyra, vannskader

      13



      image

      Bilde 7 Parsell 4 ender i skogsbilveg, mot NNØ

      14


      image


    2. Kart

image

image


image

image

J \Æs-\,U_\f

194 Vestlandske hovedveg

Gjerstad, Aust-Agder - Kragerø, Telemark


Fransk prinsipp 1805


Beskrivelse

Denne vegstrekningen er 4,5 km og går mellom Brondalen i Aust-Agder og Linkjenndalen i Tele­ mark. På de bratteste partiene er vegen bygd opp med tørrmurer på yttersiden, og skåret inn i ter­ renget på innersiden. Vegen passerer forbi flere nedlagte husmannsplasser, og deler av vegen er i dag i bruk som skogsbilveg.


Historikk

Vestlandske hovedveg var første systematisk plan­ lagte kjøreveg som ble bygd omkring 1800 mellom Oslo og Stavanger. Stedvis ble vegen lagt i samme trase som eldre veger, men nye vegbyggingsprin­ sipper førte til at vegen for en stor del ble lagt på nye steder. Dessuten var det viktig å få knyttet sam­


og lengere parseller lgJen av den opprinnelige hovedvegen. Denne vegparsellen ble nedlagt som hovedveg i 1923.

men de to byene med en gjennomgående veg. Vurdering

Arbeidet foregikk parsellvis i de ulike landsdelene, Vegen er et eksempel på den førs te kjørevegen

- -r-- - - - - - - -g- omkring-1-859-haooe--vege- i:ino"*'t:F' W'-""'----,f-'Jcf'l.J'.'I."C1'J..J..L.!....d.!.i.ei;cn!.n_!,illec delen av lande;t1,:, o:2:, h ar:·_· 1 litenR ad'.:__j

image

kjørebredde på mellom 2,5 og 3,5 meter. Store deler blitt endret siden den gikk ut av bruk i 1923. Det må av dagens Europaveg ligger i samme trase som utarbeides spesifikke vernebestemmelser for denne Vestlandske hovedveg, men stedvis ligger kortere vegstrekningen.



I,

I 198

I;

li

Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner Statens vegvesen - Region Sør

image

Gjerstad kommune

Dato:

04.03.2009

Kai Høgbråt

Arkivref:

2009/256-3 / 004

37 11 97 50

kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no

Dato:

04.03.2009

Kai Høgbråt

Arkivref:

2009/256-3 / 004

37 11 97 50

kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no

Administrasjonsenheten


image


Saksnr

Utvalg

Møtedato

09/25

Kommunestyret

30.04.2009

Saksnr

Utvalg

Møtedato

09/25

Kommunestyret

30.04.2009

Kontrollutvalgets årsmelding for 2008

Rådmannens innstilling:

Kommunestyret tar årsmeldingen til orientering.


Saksdokumenter:

Oversendingsbrev fra kontrollutvalget med årsmelding vedlagt.

Saksfremlegg


Saksopplysninger:

Ihht. utfyllende reglement for kontrollutvalget, senest endret av kommunestyret den 16.12.04 heter det blant annet at utvalget skal legge fram årsrapport om egen virksomhet til orientering.


Kontrollutvalget har i sitt møte den 25.2.d.å. behandlet egen årsmelding, og fattet slikt enstemmige vedtak i sak 04:


"Årsmelding for kontrollutvalget i Gjerstad kommune for 2008 oversendes kommunestyret til orientering. "


Rådmannens vurdering/merknader:

Rådmannen anbefaler kommunestyret å ta årsmeldingen til orientering.


Vedlegg

1 Årsmelding


image

image

GJERSTAD KOMMUNE

KONTROLLUTVALGET


ÅRSMELDING FOR 2008

GJERSTAD KOMMUNE

KONTROLLUTVALGET


ÅRSMELDING FRA KONTROLLUTVALGET FOR 2008


  1. Innlednin2


    Kontrollutvalget skal årlig legge frem rapport for kommunestyret om virksomheten. Kontrollutvalget avgir med dette årsmelding for 2008. Denne skal gi et bilde av utvalgets formelle rolle, instruks, forholdet til revisjonen og de viktigste saker som er behandlet i året med vurdering.


    Kontrollutvalget skal årlig legge frem rapport for kommunestyret om virksomheten. Kontrollutvalget avgir med dette årsmelding for 2008. Denne skal gi et bilde av utvalgets formelle rolle, instruks, forholdet til revisjonen og de viktigste saker som er behandlet i året med vurdering.



  2. Kontrollutvalgets medlemmer

    I. mneværende vatgp.enode best'ar kontro11utva1lget av:

    Medlemmer:

    Else Uyar, leder

    Anders Lunden, nestleder Jan Fred Pedersen


    KRF AP FRP

    Varamedlemmer:


    V H AP

    1. Gjeruld Lunden

    2. Brede Gustavson

    3. Alf Fjeldstad


    image

  3. Kontrollutval2ets formelle stillin2


    Etter Kommuneloven er kommunestyret pålagt å opprette et eget kontrollutvalg som skal forestå det løpende tilsyn og kontroll med den kommunale forvaltning og de folkevalgte organ som kommunestyret har opprettet. Tilsynet og kontrollen skjer på vegne av kommunestyret. Regler for valg av medlemmer til kontrollutvalget er fastsatt i egen forskrift. Det er strenge begrensninger i hvem som er valgbare til utvalget.


    Etter Kommuneloven er kommunestyret pålagt å opprette et eget kontrollutvalg som skal forestå det løpende tilsyn og kontroll med den kommunale forvaltning og de folkevalgte organ som kommunestyret har opprettet. Tilsynet og kontrollen skjer på vegne av kommunestyret. Regler for valg av medlemmer til kontrollutvalget er fastsatt i egen forskrift. Det er strenge begrensninger i hvem som er valgbare til utvalget.


    image

  4. Intern 02 ekstern kontroll


    Fra og med O1.07.04 ble kommunelovens bestemmelser om kontrollutvalg noe endret, og det ble gitt ny forskrift for kontrollutvalget med virkning fra samme dato. Forskriften er gitt i medhold av kommuneloven og er bindende. I forskriften er det tatt inn utførlige regler om saksbehandlingen i utvalget. Gjerstad kommunestyre har i tillegg vedtatt egne utfyllende regler for kontrollutvalget.

    Etter kommuneloven er ansvaret for internkontrollen tillagt kommunen selv. Dette omfatter både kontroll med forvaltning av kommunens midler, legalitetskontroll og saksbehandlingsrutiner. Denne internkontrollen utøves delvis av administrasjonen eller av kontrollutvalget på vegne av kommunestyret.


    Revisjonen skal se etter at den revisjonspliktige har ordnet den økonomiske internkontrollen på en betryggende måte og med forsvarlig kontroll.

    Fylkesmannens eksternkontroll omfatter kommunens økonomiplaner/forvaltning og behandling av lovlighetsklager. Fylkesmannen kan dessuten på eget initiativ ta opp saker han blir kjent med.


    Fra og med O1.07.04 ble kommunelovens bestemmelser om kontrollutvalg noe endret, og det ble gitt ny forskrift for kontrollutvalget med virkning fra samme dato. Forskriften er gitt i medhold av kommuneloven og er bindende. I forskriften er det tatt inn utførlige regler om saksbehandlingen i utvalget. Gjerstad kommunestyre har i tillegg vedtatt egne utfyllende regler for kontrollutvalget.

    Etter kommuneloven er ansvaret for internkontrollen tillagt kommunen selv. Dette omfatter både kontroll med forvaltning av kommunens midler, legalitetskontroll og saksbehandlingsrutiner. Denne internkontrollen utøves delvis av administrasjonen eller av kontrollutvalget på vegne av kommunestyret.


    Revisjonen skal se etter at den revisjonspliktige har ordnet den økonomiske internkontrollen på en betryggende måte og med forsvarlig kontroll.

    Fylkesmannens eksternkontroll omfatter kommunens økonomiplaner/forvaltning og behandling av lovlighetsklager. Fylkesmannen kan dessuten på eget initiativ ta opp saker han blir kjent med.

  5. Kontrollutvalgets forhold til revis.ionen og sekretariatet


    Utvalget skal føre tilsyn med og holde seg orientert om revisjonens arbeid. Kontrollutvalget er med og prioriterer de oppgaver (herunder forvaltningsrevisjonsoppgaver og selskapskontroll) som revisjonen skal utføre i løpet av året. Samspillet med revisjonen har vært viktig. Forholdet mellom kontrollutvalget og revisjonen er godt, og utvalget har fatt tilgang på de opplysninger som det har vært behov for.

    Fra og med 01.01.05 har sekretærhjelp og saksforberedelse til kontrollutvalget vært kjøpt fra Aust­ Agder fylkesrevisjon. Dette har sammenheng med at forskrift for kontrollutvalg ble endret, med den følge at kommunens utøvende revisor ikke lenger kunne være sekretær for utvalget. Den praktiske løsningen som er valgt for Gjerstad, har fungert tilfredsstillende også i 2008. Ordningen er iht. vedtak i kommunestyret forlenget frem til 2010.

    Normalt vil kontrollutvalget få saker fremmet av revisjonen og sekretariat, men utvalget kan også ta opp saker av eget initiativ eller etter anmodning/pålegg fra kommunestyret.


    Utvalget skal føre tilsyn med og holde seg orientert om revisjonens arbeid. Kontrollutvalget er med og prioriterer de oppgaver (herunder forvaltningsrevisjonsoppgaver og selskapskontroll) som revisjonen skal utføre i løpet av året. Samspillet med revisjonen har vært viktig. Forholdet mellom kontrollutvalget og revisjonen er godt, og utvalget har fatt tilgang på de opplysninger som det har vært behov for.

    Fra og med 01.01.05 har sekretærhjelp og saksforberedelse til kontrollutvalget vært kjøpt fra Aust­ Agder fylkesrevisjon. Dette har sammenheng med at forskrift for kontrollutvalg ble endret, med den følge at kommunens utøvende revisor ikke lenger kunne være sekretær for utvalget. Den praktiske løsningen som er valgt for Gjerstad, har fungert tilfredsstillende også i 2008. Ordningen er iht. vedtak i kommunestyret forlenget frem til 2010.

    Normalt vil kontrollutvalget få saker fremmet av revisjonen og sekretariat, men utvalget kan også ta opp saker av eget initiativ eller etter anmodning/pålegg fra kommunestyret.


  6. Kontrollutvalgets arbeid og oversikt over behandlede oppgaver


    I 2008 har kontrollutvalget hatt 4 møter og behandlet 21 saker.

    I pkt 7 gis en oversikt over de oppgaver som var planlagt utført i 2008 og hvilke oppgaver som er overført til nytt år.

    I pkt 8 gis det en nærmere kommentar til de enkelte oppgaver.

    I pkt. 9 og 10 gis en skjematisk oversikt over hhv. gjennomførte forvaltningsrevisjonsprosjekter og selskapskontroller.

    Pkt 11 viser en oversikt med kommentarer over oppgaver som utvalget har behandlet som ikke sto på den prioriterte listen i årsplanen. Dette er faste årlige oppgaver samt nye oppgaver som utvalget har tatt opp i løpet av året.


    I 2008 har kontrollutvalget hatt 4 møter og behandlet 21 saker.

    I pkt 7 gis en oversikt over de oppgaver som var planlagt utført i 2008 og hvilke oppgaver som er overført til nytt år.

    I pkt 8 gis det en nærmere kommentar til de enkelte oppgaver.

    I pkt. 9 og 10 gis en skjematisk oversikt over hhv. gjennomførte forvaltningsrevisjonsprosjekter og selskapskontroller.

    Pkt 11 viser en oversikt med kommentarer over oppgaver som utvalget har behandlet som ikke sto på den prioriterte listen i årsplanen. Dette er faste årlige oppgaver samt nye oppgaver som utvalget har tatt opp i løpet av året.



  7. Oversikt over status for planlagte oppgaver


    I vedtatt plan for år 2008 ble en rekke oppgaver prioritert i samarbeid med revisjonen. Av disse er følgende avsluttet/utført:


    I vedtatt plan for år 2008 ble en rekke oppgaver prioritert i samarbeid med revisjonen. Av disse er følgende avsluttet/utført:


    image

  8. Merknader til de behandlede saker

    Personer som mottar pleie- og omsorgstjenester har rettigheter med hensyn på kvalitet på de tjenestene de får. Formålet med prosjektet var å undersøke om tjenestene gis i henhold til kvalitetskrav. Prosjektet har vært et fellesprosjekt i 14 kommuner på Agder.

    Personer som mottar pleie- og omsorgstjenester har rettigheter med hensyn på kvalitet på de tjenestene de får. Formålet med prosjektet var å undersøke om tjenestene gis i henhold til kvalitetskrav. Prosjektet har vært et fellesprosjekt i 14 kommuner på Agder.

    Prosjekt

    KU - behandlet

    KU -vedtak

    Kommentarer

    Kvalitet i pleie- og oinsorgssektoren

    Behandlet i KU 16.11.08, sak

    18/08

    Forvaltningsrevisjonsrapporten "Kvalitet i hjeininetjenestene i Gjerstad koIIlIIlune" datert oktober 2008 oversendes koininunestyret til orientering. Kontrollutvalget ønsker en tilbakeinelding høsten 2009 fra revisjonen på koininunens eventuelle oppfølging av de foreslåtte tiltakene soin fraingår av rapporten.

    Dette har vært et fellesprosjekt Ined Kristiansand Revisjonsdistrikt IKS og gjennoinført i 14 koininuner på Agder. Prosjektet har rettet seg Inot kvalitetsforskriftens krav Ined hensyn til trygghet, forutsigbarhet og aktivisering.


    KU forutsetter en tilbakemelding høsten 2009.

    IKT-sikkerhet og sårbarhet

    Planlagt gjennomført i løpet av 2009.

    Store investeringsprosjekter

    Følges opp fortløpende av

    hovedrevisor.

    Rutiner for økonomisk rapportering og intern kontroll

    Planlagt gjennomført i løpet av 2009.

    Prosjekt

    KU - behandlet

    KU -vedtak

    Kommentarer

    Kvalitet i pleie- og oinsorgssektoren

    Behandlet i KU 16.11.08, sak

    18/08

    Forvaltningsrevisjonsrapporten "Kvalitet i hjeininetjenestene i Gjerstad koIIlIIlune" datert oktober 2008 oversendes koininunestyret til orientering. Kontrollutvalget ønsker en tilbakeinelding høsten 2009 fra revisjonen på koininunens eventuelle oppfølging av de foreslåtte tiltakene soin fraingår av rapporten.

    Dette har vært et fellesprosjekt Ined Kristiansand Revisjonsdistrikt IKS og gjennoinført i 14 koininuner på Agder. Prosjektet har rettet seg Inot kvalitetsforskriftens krav Ined hensyn til trygghet, forutsigbarhet og aktivisering.


    KU forutsetter en tilbakemelding høsten 2009.

    IKT-sikkerhet og sårbarhet

    Planlagt gjennomført i løpet av 2009.

    Store investeringsprosjekter

    Følges opp fortløpende av

    hovedrevisor.

    Rutiner for økonomisk rapportering og intern kontroll

    Planlagt gjennomført i løpet av 2009.

  9. sk;·_Jernaf1ks overs10 kt over orvaIt.nm srev1s.1onspro.s.1ekter



  10. Sk_jematisk oversikt over g_Jennomførte selskapskontroller - fase 1

    Selskap

    KU -

    behandlet

    KU - vedtak

    Kommentarer

    Lisand Industrier AS


    Fase 2 planlagt gjennomførti2009

    Behandlet i KU 26.04.06,

    sak 09/06

    Rapporten tatt til etterretning og oversendt koIIlIIlunestyret til orientering. Kontrollutvalget ber oin å bli forelagt en egen sak når koIIlIIlunen har etablert nye rutiner In.h.t. rapportering In.V. i forhold til selskapet.

    Rapporten konkluderer med at Gjerstad koininunes forvaltning av sin eierinteresse i selskapet synes å fungere tilfredsstillende iht. koininunestyrets vedtak og forutsetninger. Men en har registrert enkelte Inangler Inht formalisert rapportering.

    Rapporten utdelt koininunestyret til orientering 19.10.06

    Risør- og Tvedestrand

    Behandlet i

    Rapporten tatt til etterretning og

    Rapporten konkluderer med at

    Avfallsselskap AS

    KU 29.11.06,

    oversendt koininunestyret til

    Gjerstad koIIlIIlunes forvaltning

    sak23/06

    orientering. Kontrollutvalget ber

    av sin eierinteresse i selskapet

    Følges opp med en ny

    oin å bli forelagt en egen sak når

    synes å fungere tilfredsstillende

    utvidet selskaps­

    koininunen har etablert nye rutiner

    iht kominunestyrets vedtak og

    kontroll (fase 2) i 2009

    In.h.t. rapportering In.V. i forhold

    forutsetninger. Det påpekes

    til selskapet.

    Inanglende rutiner for

    rapportering In.V. i forhold til

    selskapet.

    Rapporten utdelt koinmunestyret

    til orientering 7.12.06

    Aust-Agder Kultur­ historiske senter IKS

    Behandlet i KU 12.09.07, sak

    16/07

    Rapport utarbeidet av Aust-Agder fylkesrevisjon, datert august 2008, om gjennomført selskapskontroll i Aust-Agder Kulturhistoriske senter tas til etterretning. Kontrollutvalget ber om at kommunen vurderer å etablere rutiner for opplæring av styremedlemmer samt rapporteringsrutiner til kommune­ styret. Rapporten oversendes kommunestyret til orientering.

    Rapporten inneholder ingen vesentlige bemerkninger. Det fremgår av rapporten at forvaltningen av eierinteressene synes å fungere tilfredsstillende etter kommunestyrets vedtak og forutsetninger.

    Det kommenteres muligheten for opplæring for de som opptrer på kommunens vegne i selskapet.

    Arendal Revisjonsdistrikt IKS

    Behandlet i KU 06.12.07, sak

    20/07.

    Rapport utarbeidet av Aust-Agder fylkesrevisjon, datert oktober 2007, om gjennomført selskapskontroll i Arendal Revisjonsdistrikt IKS tas til etterretning. Rapporten oversendes kommunestyret til orientering.

    Rapporten inneholder ingen vesentlige bemerkninger. Det fremgår av rapporten at forvaltningen av eierinteressene synes å fungere tilfredsstillende etter kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Det anbefales å utarbeide instruks og opplæring for de som opptrer på kommunens vegne i selskapet.


    image

  11. Oversikt over andre behandlede o aver


I 2008 har kontrollutvalget behandlet en rekke saker utover de oppgavene som ble prioritert: Sak 01/08: Revisors vurdering av sin uavhengighet.

" 02/08: Ifølge forskrift om revisjon § 15 skal oppdragsansvarlig revisor minimum hvert år avgi en skriftlig egenvurdering av sin uavhengighet til

kontrollutvalget. Slik egenerklæring er forelagt av oppdragsansvarlig regnskapsrevisor og forvaltningsrevisor og behandlet av kontrollutvalget.

Sak 03/08: Årsmelding 2007 for kontrollutvalget.

Kontrollutvalget har iht til reglementet skrevet årsmelding for sin virksomhet i 2006. Kommunestyret har tatt årsmeldingen til orientering.

Sak 04/08: Prosjektplan for forvaltningsrevisjon - "Kvalitet i hjemmetjenesten" Kontrollutvalget behandlet revisjonens prosjektplan og tok denne til orientering.

Sak 08/08: Årsregnskap for 2007 Gjerstad kommune

Kontrollutvalget har iht vedtatt prosedyre behandlet årsregnskapet for Gjerstad kommune i 2007 og avgitt uttalelse til kommunestyret.

Sak 09/08: Kontrollrapport 2007 vedr. skatteoppkreverfunksjonen - årsmelding fra skatteoppkreveren.

Revisjon og kontroll av skatteregnskapet utøves av riksrevisjonen og skattefogden. Årsmeldingen for 2007 ble tatt til orientering.

Sak 13/08: Budsjett for 2009 for den samlede kontrollvirksomhet

Iht. § 18 forskrift for kontrollutvalget fremmet kontrollutvalget forslag til budsjett for den samlede kontrollvirksomhet til kommunestyret. Forslaget ble innarbeidet i rådmannens budsjettforslag og vedtatt av kommunestyret i desembermøtet 2008.

Sak 14/08: Gjennomførte selskapskontroller - vurdering og videre oppfølging.

Kontrollutvalget behandlet notat fra revisjon vedr selskapskontroll fase 2.

Sak 19/08: Årsplan for 2009 for kontrollutvalget

Kontrollutvalgets årsplan for 2009 ble sendt kommunestyret for behandling. Kommunestyrettok planen til etterretning i møte 18.12.08.


Ordfører har ikke benyttet sin rett til å delta i kontrollutvalgets møter. Rådmann/økonomiajef har vært innkalt ved behov for å orientere om saker.


image

12 Arbeidsfordelin2 i kontrollutvaI2et


For perioden har kontrollutvalget opprettholdt den praksis at kontakten med politiske utvalg fordeles blant utvalgets medlemmer. Oppgaven omfatter oppfølging av vedtak, og forutsetter at innkalling, saksliste og protokoll etter møtene blir sendt til utvalgets medlemmer. Kontrollutvalgets leder har informert kommunestyret om utvalgets arbeid og lagt fram årsmeldinger og planer. Dokumentene og ansvar for oppfølging er fordelt slik:


For perioden har kontrollutvalget opprettholdt den praksis at kontakten med politiske utvalg fordeles blant utvalgets medlemmer. Oppgaven omfatter oppfølging av vedtak, og forutsetter at innkalling, saksliste og protokoll etter møtene blir sendt til utvalgets medlemmer. Kontrollutvalgets leder har informert kommunestyret om utvalgets arbeid og lagt fram årsmeldinger og planer. Dokumentene og ansvar for oppfølging er fordelt slik:


image

Kommunestyret Driftsstyret Administrasjonsutvalget

: Alle medlemmer

: Alle medlemmer

: Leder


image

13 Konk.lus.ioner 02 avsluttende kommentarer


Kontrollutvalgets årsmelding legges med dette frem for kommunestyret til orientering.

Arsmeldingen gir kommunestyret grunnlagfor, ved å sammenligne årsplan og årsmeldingfor 2008, å følge med på om de av kommunestyret vedtatte oppgaver og målsettingfor kontrollutvalget er eller blir fulgt opp.


Kontrollutvalgets årsmelding legges med dette frem for kommunestyret til orientering.

Arsmeldingen gir kommunestyret grunnlagfor, ved å sammenligne årsplan og årsmeldingfor 2008, å følge med på om de av kommunestyret vedtatte oppgaver og målsettingfor kontrollutvalget er eller blir fulgt opp.


Gjerstad, 25. februar 2009 Else Uyar (sign.)

image

Leder

image

Gjerstad kommune

Dato:

24.03.2009

Egil Nic. Haugland

Arkivref:

2009/29-5 / 004

37 11 97 33

egil.nic.haugland@gjerstad.kommune.no

Dato:

24.03.2009

Egil Nic. Haugland

Arkivref:

2009/29-5 / 004

37 11 97 33

egil.nic.haugland@gjerstad.kommune.no

Administrasjonsenheten


image


Saksnr

Utvalg

Møtedato

09/19

Arbeidsmiljøutvalg

30.03.2009

09/15

Administrasjonsutvalg

23.04.2009

09/8

Eldreråd 2007 - 2011

14.04.2009

09/7

Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne

14.04.2009

09/27

Formannskapet

23.04.2009

09/26

Kommunestyret

30.04.2009

Saksnr

Utvalg

Møtedato

09/19

Arbeidsmiljøutvalg

30.03.2009

09/15

Administrasjonsutvalg

23.04.2009

09/8

Eldreråd 2007 - 2011

14.04.2009

09/7

Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne

14.04.2009

09/27

Formannskapet

23.04.2009

09/26

Kommunestyret

30.04.2009

Årsmelding for 2008

Rådmannens innstilling:

Rådmannens årsmelding for 2008 tas til etterretning.


Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalg - 30.03.2009


Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.


Saksprotokoll i Eldreråd 2007 - 2011 - 14.04.2009

Saksfremlegg


Rådet synes årsmeldingen var lettlest og oversiktlig, men rådet uttrykte noe bekymring for sykefraværet.

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.


Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne - 14.04.2009


Rådet synes årsmeldingen var lettlest og oversiktlig. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.


Saksprotokoll i Formannskapet - 23.04.2009

Saksdokumenter:

Rådmannens årsmelding for 2008 (følger vedlagt)


Saksopplysninger:

Som det heter i selve meldingen, er årsmeldingen en tilbakerapportering på målsettinger i vedtatt handlingsprogram og årsplan. Meldingen gir en vurdering av måloppnåelse og aktivitet, og beskriver status for året 2008.

Årsmeldingen er bygd opp etter samme struktur som handlingsprogrammet for 2008-2011 og det er tatt med nye utfordringer som har dukket opp etter at årsplan for 2009 og handlingsprogrammet for 2009-2012 ble lagt fram.


Årsmeldingen er formelt sett rådmannens årsmelding. Dette innebærer i praksis at årsmeldingen ikke skal vedtas av kommunestyret. Kontrollutvalget og de politiske organ som meldingen sendes til på høring, kan komme med kommentarer og merknader til meldingen.


Årsmeldingen sendes arbeidsmiljøutvalget til behandling i møte 30.mars 09. Det vil likevel kunne komme endringer i meldingen fram til utvalgets behandling og utvalget vil bli informert om eventuelle endringer i møtet.

Årsaken til dette er at enhetslederne skal ha anledning til å lese gjennom meldingen før den ferdigstilles og det skal ikke være nødvendig å beramme et ekstra møte i utvalget for behandling av meldingen.

Deretter ferdigstilles meldingen, trykkes opp og sendes andre hørings- og behandlingsinstanser.


Rådmannens vurdering/merknader:

Måloppnåelse i 2008 har gjennomgående vært god når det gjelder tjenesteproduksjonen, og det har vært god oversikt og kontroll over den økonomiske utviklingen gjennom året. Den enkelte enhet har hatt god måloppnåelse på de fleste tjenesteområder, og det har også vært jobbet godt med felles mål. Behovet for god oversikt og styring av økonomien er stor siden lånegjelden vil øke sterkt i løpet av 2009 og i 2010, og den økonomiske handlefriheten vil bli tilsvarende dårligere.


Gjerstad kommunes driftsregnskap for 2008 er gjort opp med et regnskapsmessig merforbruk (underskudd) på kr. 843.429,-. Beløpet foreslås dekket inn ved bruk av ubundet driftsfond (disposisjonsfond) Disposisjonsfondet vil etter bruken utgjøre kr. 10.348.007,-.


Det er grunn til å bemerke at kommunen ikke har nådd målet om jobbnærvær på 94 % i 2008 (sykefravær på 6 %) da jobbnærværet er på 93,13.

Som fraværsoversikten viser, har sykefraværet økt med 0,17 % fra 2007 til 2008 og utgjør nå 6,87 %.


Rådmannen viser ellers til årsmeldingen og til regnskapet for 2008 og finner ikke grunn til å gi ytterligere kommentarer i saksutredningen.

image

Gjerstad kommune

Administrasjonsenheten

Saksfremlegg


Dato:

14.04.2009

Cecilie A. Løvdal

Arkivref:

2008/1941-4 / 210

37119734

cecilie.lovdal@gjerstad.kommune.no


Saksnr

Utvalg

Møtedato

09/28

Formannskapet

23.04.2009

09/27

Kommunestyret

30.04.2009



image


Årsregnskap 2008

Rådmannens innstilling:

Det fremlagte driftsregnskap for 2008 som viser underskudd kr. 843.429, fastsettes som Gjerstad kommunes driftsregnskap for 2008. Beløpet dekkes i sin helhet av ubundet disposisjonsfond.


Det fremlagte investeringsregnskapet for 2008, som viser et udekket beløp på kr 1.042.715, fastsettes som Gjerstad kommunes investeringsregnskap for 2008. Beløpet dekkes i sin helhet av ubrukte lånemidler.


Formannskapets innstilling:

Formannskapet behandler saken i møte den 23.4.09 og innstillingen ettersendes.


Saksprotokoll i Formannskapet - 23.04.2009


Saksdokumenter:

Gjerstad kommunes regnskap 2008 Revisjonsberetning for 2008

Kontrollutvalgets protokoll vedrørende regnskap 2008


Saksopplysninger:

Regnskapet for 2008 ble avsluttet 31.03.2009 og overlevert revisjonen samme dato. Arendal revisjonsdistrikt har senere avgitt sin revisjonsberetning for 2008. Gjerstad kommune la

24.03.09 frem sin årsmelding, som også omtaler regnskapet. Denne ble 30.03.09 overlevert revisjonen.

Rådmannens vurdering/merknader:

DRIFTSREGNSKAPET


Underskudd er virkelig resultat målt mot regulert budsjett. Vi har et regnskapsmessig merforbruk (underskudd) på kr 843.429. Underskuddet foreslås dekket av disposisjonsfondet, og kommunen vil etter et slikt vedtak ha til sammen kr 10.648.007 på ubundne disposisjond.

Dette er viktig å ha med seg for å møte våre fremtidige utfordringer knyttet til økte kapitalkostnader som følge av store planlagte investeringer.


Økonomireglementet tilsier at enheter kan få med seg deler av overskudd til neste år og tilsvarende at underskudd kan gi trekk i neste års ramme. Vurderingen foretas av rådmannen i lys av måloppnåelse, kvalitet på tjensteleveranse og medarbeidertilfredshet. For 2008 er det ikke tilført nye midler til disposisjonsfond for enhetene. Det er heller ikke foretatt trekk hos noen enheter.


INVESTERINGSREGNSKAPET


De enkelte investeringsregnskapene fremgår av regnskapet, og er også omtalt i årsmeldingen. Etter at finansieringen av investeringene er gjort i henhold til budsjett, har kommunen et udekket beløp på kr 1.042.715, som foreslås dekket av ubrukte lånemidler.

image



image

Arendal Revisjonsdistrikt IKS

Æ· 3 APR 2009

Arendal-Birkenes-Froland-GJerstad-Grimstad-Lfllesand-Risør-Tvedestrand-Veg!rshef-Åmll

ORG.NR. 971 328 452


Gjerstad kommunestyre Dato:

L.nr: Arkivsaksnr: Arkivkode:


Saksbeh: Saksbeh.tlf: E-post adr.:


03.04.2009

207/09

09/90

210

Ivar Aanonsen

37013393



REVISJONSBERETNING FOR 2008


Vihar revidert årsregnskapet for Gjerstad kommune for regnskapsåret 2008.

image

Årsregnskapet består av driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap, økonomiske oversikter og noteopplysninger. Kommuneloven med tilhørende regnskapsbestemmelser i forskrift om årsregnskap og årsberetning og god kommunal regnskapsskikk i Norge, er anvendt ved utarbeidelsen av regnskapet.

Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til kommuneloven og forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner mv.

Vihar også revidert de budsjettvedtak og disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet. Videre har vi revidert opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet.


Driftsregnskapet viser et underskudd påkr 843.429.


Investeringsregnskapet viser et samlet finansieringsbehov påkr 32.793.607 og er avsluttet med udekket beløp påkr 1.042.715.


Vi har utført revisjonen i samsvar med kommuneloven, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder revisjonsstandarder vedtatt av Den norske Revisorforening. Revisjonsstandardene krever at vi planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det følger av god kommunal revisjonsskikk, omfatter revisjon også en gjennomgåelse av kommunens økonomiforvaltning og den interne administrative kontroll. Vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse.


Vi mener at

image


('Ql:: :'La·rseln - l

Revisjonssjef


Lnr.207/09

image

Gjerstad kommune

Rådmannen

Saksfremlegg


Dato: Arkivref:

21.04.2009

2009/279-3 / F31

Lars Lauvhjell

37119731

lars.lauvhjell@gjerstad.kommune.no


Saksnr

Utvalg

Møtedato

09/28

Kommunestyret

30.04.2009


image


Asylmottak for ungdom på Egdehall

Rådmannens innstilling:

Gjerstad kommunestyre ønsker ikke at det etableres asylmottak for 30 ungdommer mellom 15 – 18 år på Egdehall.


--- slutt på innstilling –


Saksdokumenter:

PS 09/23 Etablering av asylmottak – Egdehall.

Brev fra Egebo AS av 24.02.2009 – info om planlagt asylmottak på Egdehall Saksprotokoll i Formannskapet - 10.03.2009

E-post fra Egebo v/ Knut Øyvind Egestad av 01.04.2009 med kopi av søknaden til UDI


Saksopplysninger:

Det er planlagt å opprette et asylmottak på Egdehall i Gjerstad. Egebo AS, som i dag eier stedet, har lagt inn anbud hos UDI for drift av asylmottak for ungdom mellom 15 – 18 år på Egdehall.

Mottaket vil ha en kapasitet på 30 plasser, og det opplyses at det skal være døgnbemannet. Oppstart vil sannsynligvis være august/september i år, og anbudets varighet er 3 år. Det vil være nødvendig med en betydelig ombygging av bygningsmassen for å tilrettelegge for dette. Gjerstad kommune må gi de formelle bruksendringer på eiendommen, slik at den tilfredsstiller de krav som UDI stiller.


I dag er det 110 asylmottak i Norge, og 100 nye plasser etableres i løpet av mars og april. Det har vært en sterk økning i tilstrømmingen av nye asylsøkere til Norge de par siste årene, og behovet for flere mottaksplasser er stort. Nå er det utlyst anbud for 250 plasser med søknadsfrist 23.03.2009.


Norge er forpliktet til å ta imot flyktninger som trenger beskyttelse. Det følger av Flyktningkonvensjonen av 1951. Hvem som får beskyttelse i Norge, reguleres av utlendingsloven. Loven fastslår også at asylsøkere skal få tilbud om innkvartering mens saken er til behandling.

Drift av flyktningemottak er konkurranseutsatt, på linje med annen næringsvirksomhet. UDI annonserer etter driftsoperatører på Doffin (Database for offentlige innkjøp). Den som totalt har det beste tilbudet, og ellers tilfredsstiller UDIs krav, får oppdraget. UDI trenger ingen politisk godkjenning for å etablere et mottak så lenge de nødvendige brukstillatelsene foreligger.


En av de viktigste oppgavene mottaket har, er å etablere et godt og strukturert faglig samarbeid med vertskommunen, som sikrer at beboerne får de tjenestene de har krav på. Vertskommunene får en årlig kompensasjon fra staten for merkostnader og økt ressursbruk, i vårt tilfelle vil vi få 725 000 kroner pr år.


Følgende kommunale tjenester vil særlig bli berørt:


I informasjonen fra UDI står det at samarbeid og samhandling mellom mottak og kommune ikke bare handler om å sikre et godt tjenestetilbud, men også om å skape gode relasjoner til det lokalsamfunnet mottaket er en del av. Det heter videre at mottaket skal legge til rette for et godt samarbeid med nærmiljøet og med lokale lag og organisasjoner om å finne naturlige møteplasser. Målet er at så mange som mulig, både voksne og barn, blir aktive deltakerer i lokalsamfunnet i ventetida.


Rådmannens vurdering/merknader:

Gjerstad kommune tar sitt ansvar ved å si ja til å bosette mange flyktninger, også enslige. Dette er krevende, og betinger mye tilrettelegging. Hvis et asylmottak skal fungere godt og lykkes i sin virksomhet, vil det kreve en involverende prosess med hele lokalsamsamfunnet i forkant, og mye informasjon. Lokalsamfunnet og politikerne i Gjerstad kommune har vist en positiv holdning, og tar det ansvaret som ligger i å bosette flyktninger. Her blir det gjort en svært god jobb på alle plan. Dermed oppfyller vi internasjonale forpliktelser og bygda blir beriket ved at nye mennesker bosettes her.


Egebo AS ønsker å drive et asylmottak i et hus som de eier i kommunen. Ved det bidrar de på den ene siden til å imøtekomme en etterspørsel fra UDI, og på den annen side drive lønnsom næringsvirksomhet. Samtidig opplyses det at dette vil skaffe 12 – 14 arbeidsplasser til bygda, noe som vil være svært positivt.

Et asylmottak kan utvilsomt bidra til å berike et lokalsamfunn, men samtidig er et asylmottak ”et inntil videre oppholdssted”. Det betyr at det vil bli en del utskifting av beboere, selv om det for noen kan ta lang tid før de får tilbud om en kommune å bosettes i. All den tid mange vil dra videre til andre steder i landet etter hvert, vil det innebære at vi yter hjelp til vanskelig stilte mennesker som i en fase oppholder seg her og ikke blir værende. Like fullt ligger det generell forpliktelse til å hjelpe mennesker som i høyeste grad trenger det.


Målet er at flest mulig blir aktive deltakere i lokalsamfunnet i ventetida. Det er viktig for å gi en nødvendig læringseffekt, og tilpasning til et nytt land med fremmed kultur og språk. Hvis en lykkes, vil det gi hverdagen mening og innhold. Det fordrer at lag og foreninger må være offensive og medvirkende for å tilby denne gruppa ungdom mulighet for aktivitet. Det vil være en stor utfordring for det frivillige lags- og foreningsarbeidet i bygda, samtidig som det vil kunne være berikende og spennende.


Kommunen er nå i ferd med å bosette flyktninger fra Eritrea, og i og med fjorårets forsinkelser i dette arbeidet, er planen at vi skal ta imot hele 27 nye til bosetting i Gjerstad i løpet av 2009. I henhold til vedtak i kommunestyret skal vi bosette mange nye også i årene framover, slik at vi når 50 innen 2012. Vi har ennå et stykke vei å gå og en jobb å gjøre for å få aktivisert bygda i inkludering og integreringsarbeidet for de mange som skal ha varig opphold i Gjerstad.

Problemstillingen er om lag og foreninger kan ”håndtere” så mange på en gang som vil komme i tillegg ved et asylmottak. Rådmannen mener at vi her vil stå overfor store integreringsutfordringer i lokalsamfunnet, selv om det kanskje også vil gi mer samhandlingsmuligheter på tvers ved at det bor flere her.


For kommunen vil det kreve mer innsats og ressurser innen helsearbeidet og ikke minst ved organisering av et tilfredsstillende skoletilbud. Det er vanskelig på nåværende tidspunkt å si noe nøyaktig om hva dette vil bety for de kommunale tjenestene, men det kan forventes et betydelig behov for ressursøkning. Samtidig viser erfaringer at heldøgnsbemannet mottak fungerer bedre enn de som har minimal bemanning. Dette er viktig konfliktforebyggende, og betyr mye i et samarbeid med både politiet og andre. Egebo legger opp til heldøgnsbemanning, med 2 personer til stede til enhver tid.


Selv om vi alle har klare forpliktelser til å stille opp og hjelpe våre medmennesker, er rådmannen sterkt i tvil om det vil være riktig å samle så mange unge asylsøkere i bygda på en gang og på ett sted. En må anta at flere av dem sliter med traumer etter sterke opplevelser, noe som krever betydelig oppfølging og hjelp. Det vil kunne bli krevende både for kommunen og lokalsamfunnet å følge opp på en god nok måte, særlig fordi det samtidig må brukes mye ressurser på å tilrettelegge for de mange flyktningene med varig opphold som vi er i ferd med å bosette.


Samtidig mener rådmannen at utfordringene med å kunne tilby så mange asylsøkere i en krevende ungdomsalder et godt nok fritids- og aktivitetstilbud i Gjerstad, er underkommunisert i søknaden. Det samme gjelder for avstandsproblematikken til de nærmeste byene, ikke minst med tanke på de offentlige kommunikasjonsmidlene som er tilgjengelige.


Konklusjon

Med bakrunn i det som er anført ovenfor, og ut fra en totalvurdering, anbefaler rådmannen at Gjerstad kommunestyre sier nei til etablering av et asylmottak på Egdehall for 30 ungdommer mellom 15 – 18 år.


Vedlegg

  1. vedlegg 1

  2. Vedlegg 2


    image

    Side 1 av 1


    Lauvhjell, Lars


    image

    Fra: Knut Øyvind Egestad [knut.oyvind.egestad@nordialog.no]

    Sendt: 1. april 2009 13:02 Til: Hagestrand, Rune Kopi: Lauvhjell, Lars Emne: Asylmottak - Egdehall Vedlegg: Asylmottak del B.doc


    Hei


    Oversender tilbud til UDI vedr. asylmottak for ungdom mellom 15-18 år. Kommunen er noe skeptisk til mottaket og det har jeg forståelse for.


    e

    e

    Ønsker å oversende tilbudet for at dere får et bedre innlikk i hvordan driften vil bli. Skal selv ikke drive mottaket, men ansette kvalifisert ledelse og bemanning.


    Mottaket vil ha mellom 12 - 14 stillinger og være døgnbemannet med minimum to ansatte på jobb til en hver tid.


    Mvh


    image

    Knut Øyvind Egestad Tlf: 900 53 700

    image


    DelB


    "Tilbud drift av mottak-EM-FEB118548, Granlund"

    2.1


    Tilbyders navn: Postboks:


    Adresse: Telefonnummer:

    Egebo as


    CIO Nordialog Lysaker Torg Postboks: 143


    1325 Lysaker


    900 53 700

    Mailadresse: lysaker@nordialog.no


    Organisasjonsnummer: Mottakets adresse:


    image

    2.2

    984 538 804


    Egdehall, 4980 Gjerstad i Aust Agder Fylke


    Vertskommune: Gjerstad Kommune, 4980 Gjerstad


    Fylke: Ordfører: Rådmann:

    Aust Agder Fylke


    Rune Hagestrand tlf: 37 11 97 30/934 33 700


    Lars Lauvhjelltlf: 37 11 97 00


    Det har vært en dialog mellom vertskommune og tilbyder. Saken har vært oppe i formannskapet. Saken var så omfattende at formannskapet ønsket og sende denne over til bystyret. Saken kommer opp for bystyret 30.04.09.

    Det har også vært oppslag om saken i Aust Agder Blad samt kommunens hjemmesider. Ingen leserinnlegg verken for eller mot i lokalavisen. Dialog mellom vertskommunen og tilbyder samt presseoppslag - se kapittel 4.

    image

    \


    2.3


    Skatteattest:


    Vedlagt oversendes 2 stk skatteattester. Kapittel 5. Saldo kr. 0,-


    HMS-attest


    Egebo har frem til i dag vært et rent eiendomsselskap og har ikke hatt noen ansatte. Derfor er det heller ikke vært noe krav til HMS i bedriften.

    Tilbyder er kjent med at det senest 3 mnd etter oppstart skal sendes inn en egenerklæring.


    Tre års regnskap:


    Kapittel 5 er det vedlagt regnskap for årene 2005, 2006 og 2007. Regnskapene for 2008 føres i disse dager og vil bli oversendt til revisor. Det har ikke vært drift i selskapet i 2008.


    Lokalisering:


    Mottaket ligger i sentrum i Gjerstad Kommune - 3 timer med tog fra Oslo S. Togstasjon i gangavstand til mottaket.

    Med bil fra Oslo sentrum 2 timer og 45 minutter.


    Mottaket består av to bygninger på en eiendom liggende ned mot Gjerstad vannet. Det "røde" huset er en internatbygning med 13 soverom, dusjer/ toaletter, vaskerom, kjøkken og stue.

    Det "gule" huset er et gammelt forsamlingshus og må ombygges. Her er det i dag cafe, storkjøkken og kontor. Den store salen ombygges til 17 soverom samt at de gamle toalettene renoveres med nye toaletter og dusjer. Det er søkt om bruksendring samt godkjennelse for ombygging. Behandlingstid ca 30 dager. Tegninger ligger vedlagt under Kapittel 6.


    Korrespondanse med vertskommunen:


    image

    Tilbyder har dialog med kommunen samt oversendt i brev UDI sin brosjyre til Vertskommunen. Kopi av dialog ligger under kapittel 4.


    Firmaattest:


    Firmaattest er nyere enn 6 mnd og ligger vedlagt under kapittel 5.


    Lovlig etablert foretak:


    Vedlagt under kapittel 5 ligger egenerklæring om at selskapet er et lovlig etablert foretak hvor verken bedriften eller daglig leder/ styrets leder er straffedømt.


    Lønns- og arbeidsvilkår:


    Selskapet må ansette daglig leder samt ordinær bemanning til mottaket. Egenerklæring om at lønns- og arbeidsvilkår ligger som vedlegg under kapittel 5.


    Side 51

    image

    6.1


    Bygninger, kapasitet og beboersammensetning:


    Tilbyder er kjent med at alle nødvendige statlige og kommunale tillatelser for mottaksdrift i gjeldende bygningsmasse må foreligge, og dokumenteres senest på tidspunkt for tildeling av avtale.


    Tilbyder eier selv lokalene som skal benyttes som mottak.


    Tilbyder har kapasitet til inntil 30 plasser. I vårt tilbud har vi tatt høyde for en fast kapasitet på inntil 30 plasser. Tilbyder stiller seg åpen for å redusere antall faste plasser og tilby også stykkpriskapasitet.


    Forsamlingshuset er bygget i 1935 og internatbygningen er bygget i 1990.


    Boligmassen er veldig fleksibel. Det er begrensinger på antall kvinner som kan bo på egen avdeling. 2/4/13 eller 17. Dette for å kunne tilby en god skjerming mot andre mannlige beboere.


    Tegninger av begge byggene ligger vedlagt. Det "røde" internatbygget kan tegnig virke litt forvirrende. Dette skyldes at bare den ene delen av bygget er bygget, mens tegningene viser hele bygget. Disse er krysset over.


    Mottakets boligtilbud:


    De to husene har tre kjøkken hvorav ett kjøkken er et storkjøkken. For brukere som ønsker selvhushold plasseres disse i soverom i nær tilknytting til de vanlige kjøkken.

    image

    Mottaket kjøper inn mat til de beboere som ønsker selvhushold. Dette for å sikre seg for at de får riktig ernæring. Brukere som ønsker selvhushold vil bli oppmuntret til å spise frokost samlet slik at mottaket kan forsikre seg om at alle får i seg riktig næring samt mat hver dag.


    Eiendommen kan skjermes for enslige kvinner. (se avsnitt over)


    Mottaket ligger i Gjerstad sentrum med gangavstand til fotballbane. Det er fine bademuligheter på eiendommen samt mulighet for å kunne ha både båter og kanoer for bla. å kunne fiske.

    Både Kragerø og Risør ligger med bil ca 30 minutters kjøring fra mottaket og det er rikelig med aktiviteter for ungdom både i Gjerstad, Kragerø og Risør.

    Videre vil mottaket bruke ressurser på aktivitetsledere som motiverer og aktiviserer beboerne, dette for å aktivisere beboerne slik at de ikke driver "dank" og lager bråk i nærmiljøet.


    Mottakets organisatoriske og administrative forhold:


    Ledelsen vil bestå av Daglig leder samt en nestleder. Daglig leder rapporterer til styret. Daglig leder samt nestleder vi begge ha høyskoleutdanning.


    Økonomiske og administrative funksjoner vil bli i varetatt av Saldo regnskap som har dette ansvaret for tilbydernes andre bedrifter. De fører regnskap, betaler regninger og utbetaler


    Side 52

    image

    \


    lønn og reiseregninger, dette føres fortløpende. Andre administrative funksjoner vil Daglig leder samt nestleder ta seg av.


    Det vil bli ansatt en aktivitetsleder som vil ha som hovedoppgave å aktivisere alle beboere på fritid og ferier. Daglig leder vi ha ansvaret for at alle enten går på skole og tar utdanning. For de som "faller" utenom er det daglig leders jobb og kontakte kommune eller næringsliv for å

    kunne forsøke å ra disse til å få en meningsfull hverdag med en eller annen form for

    jobbrelatert praksis. Aktivitetsleder vil spesielt følge opp de beboere som ikke klarer å fylle dagene sine med noe innholdsrikt.


    En person med faglig utdannelse vi ha ansvaret for Psykososialt arbeid samt Barne og ungdomsfaglig arbeid. Det er satt av penger i driftbudsjettet til å ha en eller flere støttekontakter. Denne personen vil også jobbe tett med aktivitetsleder. Dette ansvaret vil naturlig ligge innunder nestleder ved senteret da denne vil ha en høyskoleutdannelse på dette felt.


    Kartleggings og dokumentasjonsarbeid samt bosettings og returarbeid vil være daglig lederes ansvar.


    image

    Det vil bli lagt vekt på når stillingene ved mottaket utlyses at søkere som behersker de mest brukte språkene vil bli foretrukket. Tilbyder har fått forståelse når jeg har ringt rundt til andre mottak at veldig mange asylsøkere også behersker engelsk.


    Gjerstad kommune er en veldig positiv kommune som også har takket ja til åta i mot 50 flyktninger. Når det gjelder tolketjeneste og språkassistenter vil vi inngå et samarbeid med kommunen for å samkjøre dette.


    Gjerstad Kommune har barne og ungdomsskole. Videregående skole og voksenopplæring er i Risør, Tvedestrand og Arendal.


    Pristilbudet er basert på en døgnbemanning på minimum 2 personer på mottaket 24 timer i døgnet. I tilegg til dette er tilbudet lagt vekt på at beboerne skal ha en aktiv fritid. Noen aktiviteter er lagt opp til skal være gratis slik som fisketurer etc. mens andre aktiviteter vil koste litt penger slik som bowling.


    I pristilbudet er det lagt vekt på at man skal ha ansatte som har en bred faglig bakgrunn hvorav hovedtyngden av de ansatte har høyskoleutdannelse eller bred erfaring med barne og omsorgsarbeid. Det er også tatt med i tilbudet at noen ungdommer har et større behov for omsorg, individuell oppfølging samt at noen har behov for leksehjelp og andre støttekontakt.


    Beboerrettet arbeid


    Egebo har aldri drevet med mottak for UDI og det er naturlig at daglig leder og nestleder som vil ha faglig bakgrunn på høyskolenivå staker ut en kurs som tilfredstiller UDI og beboernes krav og ønsker.


    Aktivitetslederen sin oppgave er å kartlegge beboernes fritids inntresser, sette dem i kontakt med lag og foreninger. I tilegg skal mottaket ha en rekke aktiviteter på egen eiendom som er


    Side 53



    image

    på 3000m2 helt ned til Gjerstad vannet, samt benytte seg av aktiviteter i Gjerstad, Kragerø, Risør og Tvedestrand. Noen ganger også Arendal.


    Det vil i kafeen og noen andre oppholdsrom bli satt opp pc slik at beboerne kan holde seg informert om hva som skjer i hjemlandet samt tv med parabol.


    Beboerne velger sine egne representanter som har møter med ledelsen av mottaket regelmessig.


    Aktivitetsleder og nestleder vil ha hovedansvaret for omsorgen og individuell oppfølging. Nattevaktene vil ha ansvaret for at beboerne har gode legge og oppvåkningsrutiner.


    Det vil være ønske om å ansette en som har jobbet eller som jobber som lærer slik at man har anledning til å bidra med lekse hjelp. Det kan også "leies" inn personer til dette. Beboerne vil ha sine egne rom med egne pulter slik at man trekke seg tilbake for å lese lekser eller ha leksehjelp. Mulig dette også legges til kafeen i en periode på ettermiddagen.


    Alle ansatte vil ra et internt kurs i hvordan man ivaretar beboernes kulturelle/religiøse tradisjoner. Hvordan de skal lære opp ungdommene pedagogisk til åra et sunt og riktig kosthold.


    Beboere med fysiske og psykiske funksjonshemminger vil få spesiell oppmerksomhet. Dette har vi tatt høyde for i pristilbudet at noen få brukere vil måtte ha dette behovet. Det vil også bli sett på mulighet om mottaket kan få støttekontakter slik at disse også kan få et best mulig opphold på mottaket. Aktivitetsleder vil sammen med nestleder ha dette ansvaret.


    Enslige mindreårige mødre vil vi enten måtte ha mange eller ra av, for å kunne tilrettelegge dette på en tilfresstillende måte.


    image

    Oppstart av fullt operativt mottak vil være 01.01.2010. Det er mulig å fremskynde dette noe men det er avhengi av når UDI underskriver kontrakt. Tilbyder har også satt av noe ekstra tid til å finne best kvalifisert bemanning.


    Tilbudet er gyldig til 31.mai 2009 kl.1500. Undertegnede tar forbehold om at Gjerstad Kommune og Staten gir de nødvendige tillatelser.


    Med vennlig hilsen Egebo as


    Knut Øyvind Egestad Daglig leder/Styrets leder


    Side 54

    image

    image

    PS 09/29 Eventuelt:

    1


    image

    Gjerstad kommune Møteprotokoll


    Utvalg: Kommunestyret

    Møtested: kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 28.05.2009

    Tid: 18:30


    Faste medlemmer som møtte:

    Navn Funksjon Representerer

    image

    Birger Westlund Medlem H

    image

    Ånon Ausland Medlem V

    Brit Brendalsmo Medlem AP

    Kjell Trygve Grunnsvoll Varaordfører SP

    Jon Olav Gryting Medlem KRF

    Rune Hagestrand Ordfører H

    Ragnhild Løvdal Kveim Medlem H

    Samuel Arnt Larsen Medlem AP

    Kai Ove Sandåker Medlem V

    Else Uyar Medlem KRF

    Knut Hagelia Medlem AP

    Inger Haldis Løite Medlem AP

    Håkon Sundsli Medlem AP

    Senada Begic Medlem AP

    Kåre Dalane Medlem SP

    Knut Erik Ulltveit Medlem SP

    Elise Aasbø Medlem H

    Gro Anita Gundersen Medlem FRP


    Faste medlemmer som ikke møtte:

    Navn Funksjon Representerer

    image

    Kathrine Hagane MEDL AP

    Elisabeth Songe Gryting MEDL SP

    Per Arnt Tellefsdal MEDL H


    Varamedlemmer som møtte:

    Navn Møtte for Representerer

    image

    Jan Erik Borgli Kathrine Hagane AP Hans Martin Ulltveit Elisabeth Songe Gryting SP Arnhild Fone Per Arnt Tellefsdal H Jonna Elisabeth Petersen Birger Westlund (09/37) H

    2


    Fra administrasjonen møtte:

    Navn Stilling

    image

    Lars Lauvhjell Inger Mari Sørvig Jan Olav Olsen


    Saksliste

    Saksnr Innhold

    Rådmann

    Enhetsleder administrasjon Enhetsleder Sunde skole


    image

    PS 09/30 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

    PS 09/31 Referatsaker

    RS 09/33 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte

    RS 09/34 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

    RS 09/35 Agder energi: Nyhetsbrev nr. 2/4-09 (sendt kommunestyremedlemmene)

    RS 09/36 Valgtinget - fastsettelse av stemmetider

    PS 09/32 Orienteringssak: Kompetansekartlegging - og videre oppfølging PS 09/33 Overføring av kommunestyremøter på web

    PS 09/34 Framtidige Polen-turer

    PS 09/35 Rullering av kommuneplan - oppstart av prosessen

    PS 09/36 Utbyggingsskisse og rapport fra Plansmie, mars-mai 2009 - Grunnlag for videre arbeid med utviklingsplan for Brokelandsheia

    PS 09/37 Elevers rett til særskilt norskopplæring

    PS 09/38 Eventuelt:


    Varaordfører Kjell Trygve Grunnsvoll som leder for kvalitetskommuneprogrammet orienterte om Gjerstad skoles månelanding, og prosjektet som nå er avsluttet. Ønsker at kommunestyret skal forplikte seg til at de andre skolene også viderefører de erfaringen som er høstet. Konkret foreslår han at det opprettes en prosjektgruppe med dette formålet i neste møte i administrasjonsutvalget.


    PS 09/30 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Kommunestyret - 28.05.2009 Protokollen ble enstemmig godkjent.

    3


    PS 09/31 Referatsaker


    RS 09/33 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 09/34 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

    RS 09/35 Agder energi: Nyhetsbrev nr. 2/4-09 (sendt kommunestyremedlemmene)


    RS 09/36 Valgtinget - fastsettelse av stemmetider Saksprotokoll i Kommunestyret - 28.05.2009

    Rådmannen orienterte om følgende saker:


Referatsakene ble tatt til orientering


PS 09/32 Orienteringssak: Kompetansekartlegging - og videre oppfølging Arbeidsmiljøutvalgets vedtak:

Arbeidsmiljøutvalget godkjenner rådmannens forslag til gjennomføring av kompetansekartlegging våren 2009 og den videre oppfølging som foreslått i prosess- og gjennomføringsplan.


(Saken er ferdigbehandlet av beslutningsorganet og legges fram for kommunestyret til orientering).

Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalg - 30.03.2009


Sekretæren i AMU gjennomgikk forslaget til kompetansekartleggingen og utvalget kom med kommentarer og innspill i fht. presentasjonen.

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.


Saksprotokoll i Administrasjonsutvalg - 23.04.2009


Enstemmig for rådmannens innstilling.


Saksprotokoll i Kommunestyret - 28.05.2009


Representant Kjell Trygve Grunnvoll fremmet følgende forslag: Kommunestyret tar saken til etterretning


Enstemmig for Grunnsvolls innstilling

4

PS 09/33 Overføring av kommunestyremøter på web Rådmannens innstilling:

Kommunestyret velger en løsning med 1 fast kamera, og vedtar å sette i gang overføring av web-tv fra kommunestyremøtene så fort det er praktisk.


Kommunestyret velger firma ITUM som leverandør. Ordningen med web-overføring av møtene evalueres etter 1 år. Saksprotokoll i Kommunestyret - 28.05.2009

Enstemmig for rådmannens innstilling


PS 09/34 Framtidige Polen-turer Rådmannens innstilling:

Kommunestyret slutter seg til det skisserte Alternativ 3 som innebærer at kommunen (skolen) står som arrangør av turen, men turen finansieres av foreldregruppa gjennom en klassekasse som gis til skolen. Det åpnes for å kunne arrangere en kortere tur enn dagens tur på 8 dager.


Saksprotokoll i Kommunestyret - 28.05.2009


Representant Kåre Dalane fremmet følgende forslag:


  1. Kommunestyret slutter seg til det skisserte alternativ 3 som betyr at kommunen (skulen) står som arrangør av turen, medan turen blir finansiert av foreldregruppa gjennom ei klassekasse som blir gitt til skulen. Det skal vere mogeleg å kunne ha ein kortere tur enn 8 dager som det har vore no. Kommunestyret har merka seg det engasjementet FAU og Samarebeidsutvalget på skulen har vist i denne saken, og vil rose den viljen og ansvaret dei er villig til å ta på seg for å få finansiert turen.

    Kommunestyret forutsetter at klassa skaffer dei nødvendige midler, og at dette er avklara innafor avbestillingsfristen for turen, slik at det ikkje påløper unødvendige kostnader

  2. Kommunestyret løyver ei støtte til turen frå 2010 med kr 1000,- pr elev. Dett må byggjast inn i handlingsplanen for 2010.

  3. Kommunestyret ber rådmannen om å vurdere lokal inngått avtale frå 2003 vedrørende lærer som reiseledere på Polen turar, og gjøre tiltak for å få avtalen i samsvar med sentralt inngåtte avtalar.


Enstemmig for Kåre Dalanes forslag


PS 09/35 Rullering av kommuneplan - oppstart av prosessen Rådmannens innstilling:

Kommunestyret slutter seg til rådmannens forslag til foreløpig opplegg for planprosess for rullering av kommuneplan 2010 – 2022.

5


Kommunestyret vil gjennomføre et kommunestyreverksted i august 2009 før utarbeidelse av planprogram og forutsetter at forslag til planprogram med videre framdriftsplan blir lagt fram for kommunestyret i møte 24. september 2009.


Planutvalget, med delegert myndighet fra kommunestyret, opprettholdes.

Egen barnerepresentant for ivaretakelse av barn og unges interesser opprettholdes.


Rådmannen bes om å vurdere delegeringsreglementet i forhold til planutvalgets oppgaver og om nødvendig legge sak fram for kommunestyret i møte 24. september 2009 for justering av reglementet.


Saksprotokoll i Kommunestyret - 28.05.2009


Enstemmig for rådmannens innstilling


PS 09/36 Utbyggingsskisse og rapport fra Plansmie, mars-mai 2009 - Grunnlag for videre arbeid med utviklingsplan for Brokelandsheia


Rådmannens innstilling:

  1. Utbyggingsskissen fra plansmia brukes som grunnlag for det videre arbeidet med utviklingsplanen for Brokelandsheia (sektorplanen).

  2. Gjeldende reguleringsplan omarbeides i tråd med plansmias utbyggingsskisse for Brokelandsheia.

  3. Utbyggingsskissen og rapporten fra Plansmia skal være basis for arbiedet med kommuneplanen og en eventuell kommunedelplan for Brokelandsheia.

  4. Det skal utarbeides en trinnvis utbyggingsplan med hensyn på infrastruktur, forskjønning og møteplasser (for eksempel lekeplass og torg).

Saksprotokoll i Kommunestyret - 28.05.2009


Representant Knut Hagelia fremmet følgende forlag: Tillegg til pkt 4:

Utbyggingsplanen må også inneholde en økonomidel.


Det stemmes først over rådmannens innstilling Enstemmig for rådmannens innstilling


Det stemmes så over Hagelias tilleggsforslag Enstemmig vedtatt


PS 09/37 Elevers rett til særskilt norskopplæring Rådmannens innstilling:

Kommunestyret vedtar Rutiner for særskilt norskopplæring slik de er beskrevet i vedlegg.

Saksprotokoll i Kommunestyret - 28.05.2009


Representant Birger Westlund vurderes som innhabil i saken. Representant Elisabeth Petersen tiltrer.

6


Enstemmig for rådmannens innstilling


PS 09/38 Eventuelt:


Saksprotokoll i Kommunestyret - 28.05.2009


Ordføreren har tatt et initiativ i Østre Agder for å opprette en felles pool for innhenting av prosjektmidler.


Det er inngått en avtale med grunneier i Sandåkerhølen for kjøp av eiendommen. Avtalen er underskrevet

Representant Hans Martin Ulltveit etterspør status på ulike tiltak knyttet til veier og veibelysning. Rådmannen vil komme tilbake med en sak i det neste møtet.


Representant Knut Erik Ulltveit stilte spørsmål til ordføreren om møte med grunneiere, og Statens vegvesen.


Representant Jon Olav Gryting overbringer skryt fra trailersjåfør for containeren som er satt opp på Brokelandsheia


Representant Ånon Ausland stiller spørsmål om hvordan vi nå skal behandle saken knyttet til Asylmottak.

Rådmannen svarer at saken nå vil bli behandlet som en ordinær sak knyttet til søknad om bruksendring.

image

Gjerstad kommune Møteinnkalling


Utvalg: Kommunestyret

Møtested: kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 28.05.2009

Tid: 18:30


image

Lovlig forfall meldes til utvalgssekretær Kai Høgbråt, tlf.: 37119750 – eller e-post: kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no - som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.


Forfall er mottatt fra Per Arnt Tellefsdal, Kathrine Hagane og Elisabeth Songe Gryting. Som varamedlemmer er hhv. Arnhild Fone, Jan Erik Borgli og Hans Martin Ulltveit kalt inn til å møte.


I starten av møtet vil varaordfører Kjell Trygve Grunnsvoll orientere om kvalitetskommunearbeidet.



Innkalling er sendt til:

Navn


Funksjon


Representerer

Birger Westlund

Medlem

H

Ånon Ausland

Medlem

V

Brit Brendalsmo

Medlem

AP

Kjell Trygve Grunnsvoll

Varaordfører

SP

Jon Olav Gryting

Medlem

KRF

Rune Hagestrand

Ordfører

H

Ragnhild Løvdal Kveim

Medlem

H

Samuel Arnt Larsen

Medlem

AP

Kai Ove Sandåker

Medlem

V

Else Uyar

Medlem

KRF

Kathrine Hagane

Medlem

AP

Elisabeth Songe Gryting

Medlem

SP

Knut Hagelia

Medlem

AP

Inger Haldis Løite

Medlem

AP

Håkon Sundsli

Medlem

AP

Senada Begic

Medlem

AP

Kåre Dalane

Medlem

SP

Knut Erik Ulltveit

Medlem

SP

Per Arnt Tellefsdal

Medlem

H

Elise Aasbø

Medlem

H

Gro Anita Gundersen

Medlem

FRP

Saksliste

Saksnr Innhold

image

PS 09/30 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

PS 09/31 Referatsaker

RS 09/33 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte

RS 09/34 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

RS 09/35 Agder energi: Nyhetsbrev nr. 2/4-09 (sendt kommunestyremedlemmene)

RS 09/36 Valgtinget - fastsettelse av stemmetider

PS 09/32 Orienteringssak: Kompetansekartlegging - og videre oppfølging PS 09/33 Overføring av kommunestyremøter på web

PS 09/34 Framtidige Polen-turer

PS 09/35 Rullering av kommuneplan - oppstart av prosessen

PS 09/36 Utbyggingsskisse og rapport fra Plansmie, mars-mai 2009 - Grunnlag for videre arbeid med utviklingsplan for Brokelandsheia

PS 09/37 Elevers rett til særskilt norskopplæring

PS 09/38 Eventuelt:

PS 09/30 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

PS 09/31 Referatsaker


RS 09/33 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 09/34 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen

RS 09/35 Agder energi: Nyhetsbrev nr. 2/4-09 (sendt kommunestyremedlemmene) RS 09/36 Valgtinget - fastsettelse av stemmetider

image

Gjerstad kommune

Administrasjonsenheten

Saksfremlegg


Dato:

17.03.2009

Bjørg Sunde Liane

Arkivref:

2009/364-1 / 430

37 11 97 32

bjorg.sunde.liane@gjerstad.kommune.no


Saksnr

Utvalg

Møtedato

09/18

Arbeidsmiljøutvalg

30.03.2009

09/16

Administrasjonsutvalg

23.04.2009

09/32

Kommunestyret

28.05.2009



image


Kompetansekartlegging - og videre oppfølging

Arbeidsmiljøutvalgets vedtak:

Arbeidsmiljøutvalget godkjenner rådmannens forslag til gjennomføring av kompetansekartlegging våren 2009 og den videre oppfølging som foreslått i prosess- og gjennomføringsplan.


(Saken er ferdigbehandlet av beslutningsorganet og legges fram for kommunestyret til orientering).


Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalg - 30.03.2009


Sekretæren i AMU gjennomgikk forslaget til kompetansekartleggingen og utvalget kom med kommentarer og innspill i fht. presentasjonen.

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.


Saksprotokoll i Administrasjonsutvalg - 23.04.2009


Enstemmig for rådmannens innstilling.


Saksdokumenter:

B-rundskriv nr. 15/2008 og B-rundskriv 4/2009 fra KS. Kartleggingsskjema

Saksopplysninger:


Bakgrunn for kompetansekartleggingen:


Kompetanse fikk sterkt fokus under tariffoppgjøret i 2008 og ble tariffavtalt med gjennomføring i 2009. B-rundskriv 4/2009 og B-rundskriv 15/2009 samt kartleggingsskjema vedlegges.


Frist for kartleggingen er satt til 1. april 2009. Det anbefales videre at arbeidsgiver drøfter med tillitsvalgte hvordan kompetansekartleggingen skal gjennomføres lokalt og hva kartleggingen skal omfatte.


Etter kartleggingen vurderer arbeidsgiver resultatene ut fra kommunens behov. Videre oppfølging av kartleggingen handler både om planer for kompetanseutvikling for å lukke og avdekke kompetansegap, vurdering av mobilisering av ubrukt kompetanse hos den enkelte og iverksette tiltak for kompetanseheving og lokale forhandlinger (i løpet av tariffperioden om eventuell endret lønn og/eller bruk av avansementsstilling). Det er ingen sentralt avsatt iverksettingsdato. Kommer partene ikke til enighet, kan tvisten ikke ankes. Tariffperioden er som kjent fra 01.05.08 til 30.04.10.


Det ble i 2008 foretatt en enkel versjon av kompetansekartlegging i kommunen.


Pr. 30.04.08 viste resultatene at 51 % av utførte årsverk hadde kompetanse på høyskolenivå og over. Variasjon i formalkompetanse er for øvrig svært forskjellig på enhetsnivå. Noen enheter har bortimot 100 % av utførte årsverk med høyskole/underversitetsutdanning, for eksempel Sunde skole. Enhet for pleie- og omsorg og enhet for samfunn og teknikk har lavest andel utførte årsverk med formalkompetanse utover høyskolenivå. I kommunens planer er indikatormålet satt til at alle enheter skal ha 50 % ansatte med høyere utdanning innen utløpet av planperioden 2013. Tilnærmingen for å nå dette målet vil derfor ha ulik verdi for den enkelte enhet. Videre er det en relativt høy andel av årsverkene som i dag utføres av personer som har formalkompetanse tilsvarende grunnskole eventuelt at de har påbegynt utdanning som av en eller annen grunn ikke er fullført. Indikatormålet må være å høyne andelen av gruppen som omtales som ”ufaglærte”, til faglærte.


Kjønnsfordeling på utdanning og kjønn: Av 47 menn har 33 (70 %) utdanning på høyskolenivå/universitetsnivå. Av 191 kvinner har 80 høyere utdanning (42 % ). (Tall pr.30.04.08.)


Omfang av kartlegging i Gjerstad kommune.


Omfang- og mål

Rådmannen foreslår at omfanget av kartleggingen skal skje som en totrinns kartlegging med begrensning til formalkompetanse og realkompetanse innenfor IKT i ett første trinn, våren 2009. Dette for å lukke og avdekke kompetansegap, vurdering av mobilisering av ubrukt kompetanse hos den enkelte og iverksette tiltak for kompetanseheving i forhold til kommunens mål, krav og behov. Spesielt innenfor IKT er dette viktig, siden det stadig hevdes at ansatte i kommunen har mangelfull eller ingen kompetanse på dette nødvendige feltet. I neste trinn foreslås det at annen realkompetanse blir kartlagt og prioritert.


Kartleggingen må forankres i kommunens mål, kompetansekrav og behov. Det vil med andre ord være behovet for utviklingen av kvalitet og effektiviteten på tjenestene og kommunen som

organisasjon som skal bedres og hele tiden være i tråd med skiftende lokale og sentrale mål og føringer.


Når det gjelder egenvurdering av eksempelvis IKT-kompetanse, vil denne i noen grad måtte være subjektiv. Å finne objektive kriterier for realkompetanse er svært vanskelig.


Mål for kartleggingen våren 2009:


Skal gi en oversikt over kompetansebeholdningen i kommunen på kommunenivå. Skal gi oversikt over formalkompetanse på kommunenivå og enhetsnivå.

Skal gi oversikt over realkompetanse innenfor IKT-området på kommunenivå og enhetsnivå. Skal gi oversikt over alder- og kjønn

Mål for kartleggingen våren 2009:


Skal gi en oversikt over kompetansebeholdningen i kommunen på kommunenivå. Skal gi oversikt over formalkompetanse på kommunenivå og enhetsnivå.

Skal gi oversikt over realkompetanse innenfor IKT-området på kommunenivå og enhetsnivå. Skal gi oversikt over alder- og kjønn


Metode og kartleggingsverktøy

Kartleggingen skjer i meldingsskjemaet som er utarbeidet i QM+. Den enkelte ansatte er selv ansvarlig for opplysningene som gis. Den enkelte medarbeider får 1 måned på å besvare meldingsskjemaet.


Rådmannens vurdering/merknader:


Enhetslederne har fått mulighet til å komme med innspill på kartleggingskjemaet.


Ellers kan det nevnes at kommunene i Øst-regionen i flere år har samarbeidet og samordnet sine tiltak om kompetanseutvikling i grunnskolen. Risør kommune har ivaretatt dette på vegne av regionen og utarbeidet en felles kompetanseutviklingsplan. Forum for skole og barnehage har

23.03.09 anbefalt at kompetansekartleggingen i grunnskolene i Gjerstad gjøres i QM+meldingsskjemaet og at det kjøres en ordning som gjelder hele kommunen.


Foreløpig plan for prosesser og gjennomføring for kompetansekartlegging og videre oppfølging


HVEM

TRINN

HVA

NÅR

Ledergruppa

1

Diskuterer og gir råd på forslag til kartlegging

Innen 10.03

Adm, v/ personalavd.

2

Utarbeider kartleggingsskjema, foreslår hvordan arbeidet skal organiseres

Innen 23.03

Ledergruppa

3

Utarbeider og planlegger kompetanse – mål – egen enhet

Innen 30.03

AMU

4

Vedtar omfang kompetansekartlegging våren 2009

Innen 30.03

Adm. v/personalavd og ledergruppa

5

Møte med enhetslederne

  • informasjon

  • prosess

  • kompetansemål i egen enhet

30.03

Ledergruppa

6

- Gir informasjon til alle

Innen 22.04

medarbeidere

  • Medvirker til felles forståelse og gjennomgang av enhetenes kompetansplanlegging.

  • Gir informasjon til administrasjonen om kompetansemål i egen enhet (på enhetsnivå)

Adm. v/personalavd.

7

Tilrettelegger for kartlegging og foretar

tester i QM+

Innen 31.03

Alle medarbeidere

8

Gjennomfører kartleggingen

Mai måned

Adm. v/personalavd.

9

Bearbeider og systematiser innkomne data

Juni måned

AMU og ledergruppa

10

Informasjon over resultatene

Juni måned

Adm. og ledergruppa

11

Foretar gaps-analyse på kommunenivå og

på enhetsnivå

August måned

Ledergruppa

12

Prioriterer på enhetsnivå

Innen 1.10.

Ledergruppa

13

Informerer adm. og AMU om enhetenes

prioriteringer

Innen 14.10

Adm v/personalavd.

og ledergruppa

14

Kompetanseplan på kommunenivå

Kompetanseplan på enhetsnivå

21.10

Ledergruppa

15

I egen enhet prioriter tiltakene på

individnivå

Oktober

Forhandlingsutvalget/

Ledergruppa

16

  1. Tiltak for anskaffe, utvikle og

  2. Planlegge oppstart av trinn 2 Drøfte og foreslå ny kartlegging av realkompetanse

mobilisere kompetanse.


Diskuter og drøfter tiltak for kompetanseheving og lokale forhandlinger (i løpet av tariffperioden om endret lønn og/eller bruk av avansementsstilling).

Oktober

AMU/TV

17

Foreslå størrelse på eventuelle lokale

tillegg og tidspunkt for forhandlinger

November

Adm. og ledergruppa

18

Evaluering og oppfølging av

kompetansetiltak

Mars 010

AMU/TV

18

Starte opp trinn 2

Mars 010

Alle medarbeidere

19

Ny kompetansekartlegging i

organisasjonen

Mai 2010


Saken legges fram arbeidsmiljøutvalget til godkjenning og som orienteringssak for administrasjonsutvalget.

B-04/09: Tariffoppgjøret 2008 - kompetansekartlegging og videre oppfølging Side 1 av 2



Skrevet ut av: Bjørg Sunde Liane

Dato: 18. mars 2009 13:55:01

Skrevet ut av: Bjørg Sunde Liane

Dato: 18. mars 2009 13:55:01


image

Tittel: Korttittel: Utgivelsesdato: Utsteder:

Journalnummer:

Tittel: Korttittel: Utgivelsesdato: Utsteder:

Journalnummer:

B-04/09: Tariffoppgjøret 2008 - kompetansekartlegging og videre oppfølging

Dato:

B-04/09: Tariffoppgjøret 2008 - kompetansekartlegging og videre oppfølging

Dato:

23-02-2009

kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon

23-02-2009

kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon

Utløpsdato:

Dokumenttype: Nummer:

Utløpsdato:

Dokumenttype: Nummer:

Rundskriv

Rundskriv

B-04/09: Tariffoppgjøret 2008 - kompetansekartlegging og videre oppfølging


B-rundskriv nr: Saksnr: Arkivkode: Dato: Saksbehandler:


Sign:

Per Kristian Sundnes Forhandlingssjef

4/2009

08/02083-5

A50 23.2.2009

KS Forhandling/

KS Arbeidsgiverutvikling Gudrun H. Grindaker

Direktør Arbeidsgiverutvikling


image

Til:

Kommunen/ fylkeskommunen/ virksomheten


  1. Bakgrunn og status

    Fokuset på kompetanse i tariffoppgjøret i 2008 er et viktig grep for å bidra til at kommunesektoren møter utfordringene med å beholde, rekruttere og forvalte egen arbeidskraft. Strategisk kompetanseutvikling og -styring i tråd med virksomhetens mål, kompetansekrav og behov, er arbeidsgivers ansvar.


    KS har i etterkant av tariffoppgjøret informert særskilt om oppfølging av Hovedtariffavtalens nye bestemmelse om kompetanse i kapittel 3, pkt. 3.3 og om Riksmeklingsmannens møtebok vedrørende kompetansekartlegging av formal- og realkompetanse. Det er i rundskriv informert om kartleggingsarbeidet og frist, samt gitt råd om arbeidet og oppfølgingen av kompetansekartleggingen. Slik informasjon er også gitt i seminarer i de fleste regioner, og er lagt ut på KS' nettsider. I tillegg har KS hatt informasjonsmøter med leverandører av ulike kartleggingsverktøy og diskusjonsmøter med arbeidstakerorganisasjonene.


    Erfaringene fra seminarer om kompetansekartlegging rundt om i landet, og i medlemskontakt for øvrig, er at kommunene har kommet godt i gang med forberedelsene til kartleggingsarbeidet.

    Det viser seg at det er nødvendig med planleggingsarbeid, og det å bruke tid til lokale avklaringer for å få til gode prosesser.


    I vår kontakt med kommuner, fylkeskommuner og virksomheter, og på grunnlag av B-rundskriv

    _15/2008 er det noen spørsmål som går igjen og hvor det er behov for avklaringer som kan legges til grunn for det videre arbeidet lokalt. Et tema er hva som ligger i formal- og realkompetanse, og hva som skal kartlegges utfra Riksmeglingsmannens møtebok.


  2. Kartlegging av individuell kompetanse og virksomhetsforankring

    Kartlegging av formal- og realkompetanse må forankres i den enkeltes virksomhets mål, kompetansekrav og behov, og gjennomføres i tråd med bestemmelsen i Riksmeglingsmannens møtebok. B-rundskriv l5/2Q.Q8_ omtaler kompetansebegrepet i bred forstand, og koblingen mot teksten i Riksmeglingsmannens møtebok er ikke entydig. I Riksmeglingsmannens møtebok heter det:

    B-04/09: Tariffoppgjøret 2008 - kompetansekartlegging og videre oppfølging Side 2 av 2


    "Kompetanse erverves gjennom formell fag-/lederutdanning/ intern eller ekstern opplæring/ faglig veiledning eller som realkompetanse/ blant annet gjennom tildelte oppgaver/arbeidsomrJder."


    Det er anbefalt at arbeidsgiver drøfter med tillitsvalgte hvordan kompetansekartleggingen skal gjennomføres lokalt og hva kartleggingen skal omfatte. KS har oppfordret til at kartleggingen bør være enkel, målrettet og med forankring i lokale behov. Det kan for eksempel være ulike behov innen de ulike tjenesteområder. Det er viktig med god kommunikasjon og gode prosesser med de ansattes organisasjoner i dette viktige arbeidet. Den enkelte medarbeider må være aktiv i kartleggingen, og nærmeste leder må ha en sentral rolle i kartleggings- og oppfølgingsarbeidet.


  3. Frist for kartleggingen

    Fristen for gjennomføring av kartleggingen er satt til 1.april 2009. De sentrale parter forventer at fristen for kartleggingen overholdes. Hvis det blir en forlengelse av fristen legges det til grunn at den fastsettes i en tett dialog med partene lokalt. Det presiseres at en eventuell forlengelse av fristen betinger at arbeidet er i gang, og at partene lokalt forlenger fristen for å kunne gjennomføre en kvalitativ god kartlegging. Det anbefales at en lokalt forlenget frist tydeliggjøres i form av en framdriftsplan eller annen skriftlig dokumentasjon.


  4. Oppfølging av kartlegging i henhold til møteboka

    Etter kartleggingen vurderer arbeidsgiver resultatene utfra kommunens, fylkeskommunens eller virksomhetens behov. Videre oppfølging av kartleggingen handler både om planer for kompetanseutvikling for å lukke avdekkede kompetansegap, vurdering av mobilisering av ubrukt kompetanse hos den enkelte, og lokale forhandlinger. I henhold til Riksmeklingsmannens møtebok skal de lokale parter, etter vurdering av arbeidstakernes kompetanse, ta opp forhandlinger i tariffperioden om endret lønn og/eller bruk av avansementstilling.


    KS anbefaler at man drøfter hvordan veiledende normer i Riksmeklingsmannens møtebok skal anvendes lokalt, både hva som er relevant kompetanse utfra arbeidsgivers vurdering av vedkommendes arbeids- og ansvarsområde, og med tanke på iverksettingsdatoer. Det er ingen sentralt fastsatt iverksettingsdato, og forhandlinger skal gjennomføres i løpet av inneværende tariffperiode. Et utgangspunkt for fastsetting av dato for iverksetting er innenfor gjeldende tariffperiode.


    Kommer ikke partene til enighet ved forhandlinger, kan tvisten ikke ankes. Kravet må da eventuelt kunne hjemles i, og fremmes på nytt med grunnlag i bestemmelsene i Hovedtariffavtalens kap 4.A.2:

    Partene kan[...] ta opp forhandlinger om omgjøring av stillinge alternative lønnsplasseringer og/eller annen godtgjøring innenfor Hovedtariffavtalens bestemmelser nJr:

    [..]


    [..]


    - Arbeids- og ansvarsomrJdet er endret som følge av at arbeidstakeren har fullført kompetansegivende etter-/videreutdanning.


    Tvister ved forhandlinger etter kap 4.A.2. løses i lokal nemnd, jfr Hovedavtalen del A §6:2-,


  5. Videre arbeid med strategisk kompetansestyring

Erfaringer og tilbakemeldinger fra kommuner som er godt i gang med kompetansekartlegging, er at prosessen gir et godt og nødvendig grunnlag for planlegging og gjennomføring av tiltak for kompetanseutvikling. Det gir i sin tur et godt grunnlag for arbeidet med å beholde og forvalte egen arbeidskraft, rekruttering og for kvalitetsutvikling av tjenestene.

Quality Manager Side 1 av 6


Gjerstad Skriv ut Hjelp j

image

Kompetansekartlegging {Kopi)

Kryss av i riktig rubrikk


Felles opplysninger (skal fylles ut av alle)

image

Nåværende stilling

l Adjunkt

r Adjunkt m/tillegg

r Arbeidsleder (formann, oppsynsmann)

n Assistent

r Barnepleier

n Barnevernspedagog

r; Biblioteksjef

n Driftsoperatør

r Ekpedisjonsleder

r Enhetsleder

n Fagarbeider

r Fysioterapeut

r Førskolelærer

r Helsesekretær

n Hjelpepleier

r Hjemmehjelp

r Ingeniør

r Inspektør

n Jordbrukssjef

n Jordmor

r Konsulent

r Lege

n Lærer

n Lærer u/ godkjent utdanning

n Miljøterapeut

n Ped.psyk.rådgiver

r Pedagogisk leder

n Prosjektleder

n Renholder

r Rådmann n Rådgiver n Sekretær

r Skogbrukssjef

Quality Manager Side 2 av 6


r Sosionom

r Sykepleier

r Tekniker

r Vaktmester

r Veileder

r Vernepleier

r Utredningssjef

r Økonomisjef

Stillingsstørrelse i prosent


n

50<

r

>50

('

100

Kjønn

('

Kvinne

('

Mann

Alder

C

20 -30

0

30 -40

('

40 -50

0

50 - 60

('

over 60


image

Formalkompetanse

Kompetanse som er dokumentert gjennom utdanningssystem eller annen sertifisering.

Gruppering 1.


9-10 års allmenn utdannelse, eventuelt etterfulgt av en fagorientert spesialutdannelse som ikke krever forutgående formalkompetanse på nivå med generell studiekompetanse.

( fagorientert spesialutdannelse: for eksempel yrkesskole, handelsskole,


C Yrkesskole

r Handel- og kontor C Grunnskole

n Realskole

Annen påbegynt men ikke fullført

O utdanning

0 Annen


Gruppering 2


3-årig videregående skole som gir generell studiekompetanse eller yrkesrettet utdannelse (fagbrev, skogskole, teknisk fagskole,hjelpeleier)

Quality Manager Side 3 av 6


C examen artium

C generell studiekompetanse

C fagbrev innenfor bygg- og anleggsteknikk C fagbrev innenfor design og håndverk

C fagbrev innenfor elektrofag

C fagbrev innenfor helse- og sosialfag C fagbrev innenfor medier og

kommunikasjon

C fagbrev innenfor naturbruk

C fagbrev innenfor restaurant og matfag C fagbrev innenfor service- og samferdsel

r fagbrev innenfor teknikk og industriell produksjon

O teknisk fagskole

c, Annen

Gruppering 3.


Utdanning ut over videregående skole av 1-2 års varighet (for eksempel stud.fag, sekretærskole, bedriftsøkonom(BI), markedsøkonom (Bl) høgskolekandidat, 2-årig lærerskole (gml. ordning),2-årige kandidatstudier, etatsutdanning i forsvaret med mer) Utdanning med 60 - 120 studiepoeng kommer inn under denne grupperingen.

C Årsenheter (1 årige) Bedriftsøkonom C Årsenheter (1 årige) Stud.fag

C Årsenheter (1 årige) Sekretærskole C Årsenheter (1årige) Markedsøkonom

C Årsenheter (2 årige) Lærerskole (gammel

ordn.)

O Kandidatsudier (2årige) Handelskandidat C Kandidatstudier (2 årige)

Høgskolekandidat

C Kandidatstudier (2årige) Øk.ad. C Annen

Gruppering 4

Utdanning ut over videregående skole av 3 års varighet (bachelorprogrammer:ingeniør, økonomi og administrasjon, revisjon, sykepleier, førskolelærer, lærer og allmennlærer-(4- årig), Utdanning med 180 studiepoeng samt allmennlærer (4-årig - 240 studiepoeng).


C Sykepleierutdanning

C Yrkesfaglærerutdanning

0 Praktisk pedagogisk utdanning

r Ingeniørutdanning C Sosionom

C Lærer

Quality Manager Side 4 av 6


r Førskolelærer

r Barnevernspedagog

n Fysioterapeut

n Revisjon

C Økonomi og administrasjon

n Økonomi og IT-ledelse

C Annen

C Almennlærer - 4 årig


Gruppering 5

Videreutdanning og spesialisering utover 3-årig høyskole - bachelor/allmennlærer, f.eks geriatri, demens, rehabilitering, ledelse/økonomi, helsesøster, psykiatri, veiledning

C helsesøster

n psykiatri

n rehabilitering

r veiledning

C geriatri

(; Annen


Gruppering 6

Videreutdanning og spesialisering utover fagarbeidernivå/tilsvarende med minimum 1/2 års tilleggsutdanning: f.eks. geriatri, psykiatri, demens mm.

n geriatri C psykiatri () demens n Annet

Gruppering 7

Grunnfag, mellomfag, hovedfag

n universitet grunnfag n universitet mellomfag c, universitet hovedfag

Gruppering 8

Leder-og/eller administrativ utdanning

n Offentlig adm. og ledelse - Bachelor

n Masterprogrammer - adm.ledelse

n Masterprogrammer - fagrelatert ledelse

() Høyskole - Årsenhet adm.ledelse

n Høyskole- Årsenhet fagrelatert ledelse Lederprogrammer - studiekompetanse

n under årsenhetsnivå

Annet

Quality Manager Side 5 av 6


("


Hvor mange studiepoeng har du totalt pr. 01.04?


(; 15

(" mellom 15 og 30

C mellom 30 og 60

(", 60-120

(", 180

(", 240

(" Utover 300


Felles: Basis IKT-Kompetanse

image

Hvor ofte bruker du PC?


(" Daglig

r Nå og da

C Aldri


Hvor ofte bruker du tekstbehandlingsprogram? (word etc.)

r Daglig

r Nå og da

('; Aldri


Hvor ofte benytter du regneark? (Excel, etc.)


(" Daglig

C Nå og da

1, Aldri


Hvor ofte benytter du presentasjonsverktøy? (powerpoint etc.)

C Daglig

C Nå og da

r Aldri

Hvor ofte benytter due-post og kalender? (Outlook etc.)


C Daglig

r, Nå og da C Aldri

Hvor ofte benytter du internett?

C Daglig

C Nå og da

(" Aldri


Hvor ofte benytter du fagprogrammer? (ePhorte, Agresso, etc.)

Quality Manager Side 6 av 6


C Daglig

C Nå og da

C Aldri


Egenvurdering

image

Vurder egenkompetanse knyttet til bruk av PC hvor 1 er dårligst og 5 er svært god.

n Dårlig

n Under middels

n Middels god

C God

C Svært god


Hvor lenge har du brukt PC og dataverktøy?


C 0-1 år

('; 1-5 år

n 5-10 år

C 10 år eller mer


Er det samsvar mellom din kompetanse/utdanning og den stillingen du innehar i Gjerstad kommune?

c, Ja

f' Nei


Annen kompetanse

image

Vurder om du har kurs, faglig kunnskap og eventuelle sertifikater som kan være relevant for andre oppgaver i kommunen

n Ja

C Nei


Andre relevante opplysninger

n Ja

n Nei

B-15/08: Tariffoppgjøret 2008 - med kompetanse i fokus Side 1 av 3



Skrevet ut av: Bjørg Sunde Liane

Dato: 24. mars 2009 11:19:41


Tittel:


B-15/08: Tariffoppgjøret 2008


- med kompetanse i fokus

Korttittel:

Dato:

Utgivelsesdato:

26-09-2008

Utløpsdato:

Utsteder:

kommunesektorens interesse-

og arbeidsgiverorganisasjon

Dokumenttype:

Rundskriv

Journalnummer:

Nummer:


B-15/08: Tariffoppgjøret 2008 - med kompetanse i fokus


B-rundskriv nr: Saksnr: Arkivkode: Dato: Saksbehandler: Sign:

Per Kristian Sundnes

15 /2008

08/02083-1


26.9.2008

Jorunn Teien Leegaard Gudrun H. Grindaker

image

Til:

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten


Kompetansekartlegging er viktig for å bli bevisst hvilke ressurser organisasjonen innehar, og for kompetansestyring i tråd med virksomhetenes kompetansekrav. Kompetansekartlegging kan også gi grunnlagsdokumentasjon for lokale forhandlinger. I årets tariffoppgjør ble partene derfor enige om at det skal foreligge en kompetansekartlegging i alle kommuner og fylkeskommuner innen 01.04.09.


To store utfordringer som kommunesektoren står overfor fram mot 2020 er;


Fokuset på kompetanse og kompetansekartlegging i årets tariffoppgjør er ett grep for å sikre god kompetansestyring i kommunene. Strategisk kompetanseutvikling og styring i tråd med virksomhetens kompetansekrav og behov, er arbeidsgivers ansvar.


Hovedtariffavtalen har fått en ny bestemmelse som vektlegger kompetanse, læring og utvikling som grunnlag for tjenesteutvikling. Arbeidsgivers ansvar for å fremme kompetanseutvikling og å kartlegge kompetanse og kompetansegivende oppgaver, er formalisert som en del av generelle lønns- og stillingsbestemmelser. Slik kartlegging er grunnlag for lokale forhandlinger om endring i den enkeltes lønn og eventuelt bruk av avansementsstilling - se meklingsforslagets del V litra a).


a) Kompetanse, kva/ifikasioner og kompetansegivende oppgaver Partene viser til HTA kapitel 3, nytt punkt 3.2, 3.2.1 og nytt punkt 3.3.


Lønnssystemet bygger på at det skal være en naturlig sammenheng mellom den enkelte arbeidstakers utdanningsnivå, real- og forma/kompetanse, kompetanseutvikling og lønnsutvikling. Kompetanse erverves gjennom formell fag-/lederutdanning, intern eller ekstern opplæring, faglig veiledning eller som realkompetanse, blant annet gjennom tildelte oppgaver/arbeidsområder.


Arbeidsgiver har ansvaret for kompetansekartlegging i egen virksomhet. Kartleggingen i den enkelte kommune/fylkeskommune/virksomhetskal være gjennomført senest 1.4.2009.


Etter en vurdering av arbeidstakernes kompetanse, tar lokale parter i løpet av tariffperioden opp forhandlinger om endret lønn og/ eller bruk av avansementstilling/ stillingsbenevnelse. (Jf vedlegg 1 til HTA Stillingskoder med hovedbenevne/ser og rapporterings-

B-15/08: Tariffoppgjøret 2008 - med kompetanse i fokus Side 2 av 3


/avansementsbenevnelser).

- Partene tilrJr at det lokalt kan tas utgangspunkt i lønnsrelasjon etter 10 Jrs ansiennitet mellom minstelønn for høyskoleutdannede og minstelønn knyttet til ''høyskoleutdanning med ytterligere spesialutdanning (om lag kr 20.000) som en veiledende norm for lønnstillegg etter 1 Jrs relevant videre-/etterutdanning og/eller vurdert realkompetanse. For relevant videre­

/etterutdanning av kortere varighet enn 1 Jr, dog begrenset nedad til 3 mJneder, benyttes lønnsrelasjonen forholdsmessig.


Kommer partene ikke til enighet ved forhandlinger, kan tvisten ikke ankes. Dersom en stillings arbeids- og ansvarsomrJde er endret som følge av at arbeidstaker plassert i kapittel 4 har fullført kompetansegivende etter- og videreutdanning, kan forhandlinger opptas i henhold til pkt. .4.A.2.


Kompetansekartlegging - hvorfor, hva og hvordan?

En kartlegging av den enkelte og virksomhetens samlede kompetanse vil være et nødvendig utgangpunkt for å mobilisere kompetanse. Muligheten for kompetanseutvikling er viktig for den enkelte medarbeideren. For kommunene er det avgjørende at medarbeiderne har den individuelle kompetansen som trengs for å bidra til å nå målene, og at organisasjonen evner å bruke den på en optimal måte.


Gjennom kompetansekartlegging får organisasjonen en oversikt over kompetansebeholdning (hvilken kompetanse en organisasjon forvalter). Av denne beholdningen anvendes kun en del for å møte kompetansekravene som stilles. Ved å ha bevissthet rundt sammenhengen mellom mål, kompetansekrav, kompetansebeholdning og anvendt kompetanse, kan man også avdekke eventuelle læringsbehov og mobiliseringsbehov i organisasjonen. Med læringsbehov menes behov for ny kompetanse (utviklingstiltak), mens mobiliseringsbehov er anvendelse av kompetanse som ligger i kompetansebeholdningen, men som ikke har vært anvendt tidligere.

Denne måten å tenke på kan hjelpe organisasjonen i det videre arbeidet med kompetanseplanlegging og - utvikling. Dette er også sentralt for arbeidet med å beholde og rekruttere ny arbeidskraft, samt i kvalitetsutvikling av tjenestene.


Gode grep for kompetansekartleggingsarbeid

- Sikre god arbeidsprosess; involvere tillitsvalgte, drøfte mål for kartleggingen, hva som skal kartlegges, hvordan den skal gjennomføres og bruk av resultatene med medarbeidere.


Avklar hvordan kompetansekartleggingen skal håndteres.


Organisasjonens kompetanse er de samlede kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som gjør de mulig å utføre aktuelle funksjoner og oppgaver i tråd med definerte krav og mål. Formell kompetanse omfatter kompetanse som er dokumentert gjennom utdanningssystem eller annen sertifisering. Realkompetanse i denne sammenheng handler om kunnskap, ferdigheter og holdninger den enkelte besitter og som ikke er dokumentert. Realkompetanseelementer som leder og medarbeider anbefales å kartlegge er kompetanse som er viktig ut fra den enkelte virksomhets kompetansekrav og behov.


Elementer her kan være;


Om kompetansekartleggingsverktøy og videre arbeid fra KS

Det finnes et utvalg elektroniske verktøy for kompetansekartlegging på markedet, og mange kommuner har allerede kartleggingsverktøy/moduler for kompetansekartlegging og oppfølging knyttet til lønns- og personalsystem. Ulike verktøy har ulik detaljeringsgrad og løsninger, og det

B-15/08: Tariffoppgjøret 2008 - med kompetanse i fokus Side 3 av 3


er viktig at den enkelte kommune/fylkeskommune vurderer løsninger som er i tråd med egne behov, rutiner og strategier for arbeidet. Et generelt tips er å holde detaljeringsgraden på et fornuftig nivå, både med tanke på kartleggingsarbeidet, ajourhold og effektiv bruk av kartleggingsresultater.


Noen kommuner har også etterspurt råd om valg av elektroniske kompetansekartleggingsverktøy, og også mulighet for utvikling av et verktøy tilpasset kommunesektorens behov på dette området. På grunnlag av at mange kommuner allerede har, eller er i gang med å skaffe seg løsninger, og fordi behovene er ulike fra kommune til kommune blir det en viktig rolle for KS å formidle gode eksempler, grep og løsninger til medlemmene. På KS sine hjemmesider www.ks.no vil KS legge ut videre informasjon om oppfølging av arbeidet.

image

Gjerstad kommune

Administrasjonsenheten

Saksfremlegg


Dato:

12.03.2009

Kai Høgbråt

Arkivref:

2009/213-2 / 062

37 11 97 50

kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no


Saksnr

Utvalg

Møtedato

09/33

Kommunestyret

28.05.2009


image


Overføring av kommunestyremøter på web

Rådmannens innstilling:

Kommunestyret velger en løsning med 1 fast kamera, og vedtar å sette i gang overføring av web-tv fra kommunestyremøtene så fort det er praktisk.


Kommunestyret velger firma ITUM som leverandør. Ordningen med web-overføring av møtene evalueres etter 1 år.


Saksdokumenter:

HP 2009 – 2012/årsplan for 2009 Tilbud fra Exss

Tilbud fra ITUM


Saksopplysninger:

Ved behandling av HP 2009 – 2012 og årsplan for 2009 bestemte kommunestyret å sette av kr

75.000 til overføring av kommunestyremøter på web.

Rådmannen har bedt om tilbud fra tre leverandører. To av firmaene har levert skriftlig tilbud. Et av firmaene har besvart henvendelsen, men foreløpig ikke kommet med noe konkret tilbud.

Det har vært kontakt med brukere av begge firmaer som har levert tilbud, og begge firmaer synes å kunne levere en tjeneste som fungerer bra. Arendal kommune, blant andre, har valgt ITUM og Kragerø kommune (og en rekke Vestfold-kommuner) har valgt Exss.


Rådmannens vurdering/merknader:

Det er ulike muligheter for overføring av web-tv. Den tekniske løsningen vil en ikke komme inn på her, men konsentrere seg om den praktiske løsningen.

En minimumsløsning er et fast kamera som viser dirigentpanel og noe av kommunestyresalen.

Det er denne løsningen det legges opp til. En slik løsning er valgt av bl.a. Arendal kommune. (Se løsningen ved å klikke på linken nederst i saksframstillingen).


En bedre løsning er 2 eller 3 faste kameraer som er rettet mot hhv. talerstol, dirigentpanel og sal. Den klart beste løsningen er et bevegelig kamera.

Rådmannen mener det er viktig at tv-seerne får mer en et bilde. Det er trolig stor interesse for å få med seg hvem som stemmer hva i ulike saker.

En løsning med 1 eller flere faste kameraer krever ingen stor kunnskap for å betjene eller økt personell behov.

Dersom en løsning med bevegelig kamera velges må det, i alle fall i oppstarten, være 2 personer som rigger og filmer. Etter en innkjøringsperiode kan det holde med 1 person til oppgaven.

Kommunestyremøtene starter normalt kl 18:30 og har noe forskjellig varighet, men vil normalt være ferdig til kl 22. I tillegg til møtetiden, må det beregnes tid til å rigge utstyr opp og ned, dette er anslått til 1 time pr. gang. Dersom dette velges kommer det - i tillegg til det tekniske - en månedelig utgift som blir på ca kr 3.000.


Den avsatte summen på kr 75.000 til å sette i gang overføring av kommunestyremøter til web-tv, vil nok stort sett dekke utgiftene til installasjon, men i tillegg vil det påløpe utgifter til drift/vedlikehold og arkivering - og evt. lønn. Dette vil utgjøre ca. kr 10.000 pr. år, og må tas hensyn til ved budsjettregulering/fastsetting av rammene for senere år.


Rådmannen gjør også oppmerksom på at formannskapet i møte den 10.3.09 bestemte å utsette flytting av kommunestyresalen av økonomiske årsaker. Når det blir bestemt å flytte kommunestyresalen fra omsorgssenteret til et annet sted, vil det trolig påløpe noe utgifter til flytting av kamera og utstyr – dersom kommunen ikke selv kan gjøre det.


Kommunene i østregionen har blitt forespurt om hvilke planer de måtte ha for å starte web-tv. Dette blant annet for å forsøke å få et bedre pristilbud, men også fordi kommunene samarbeider om en rekke andre tekniske løsninger, og av den grunn kan søke råd hos hverandre.

Av tilbakemeldingene er det bare Risør som kan tenke seg en opsjonsmulighet.

Tvedestrand skal muligens sette i gang dette fra 2010, men har ikke signalisert noe ønske om samarbeid.

I Vegårshei har det ikke vært noe politisk engasjement for å sette i gang dette, med det vil bli informert om muligheten.

Et slikt samarbeid kan evt. avtales nærmere i ettertid, og trenger ingen politisk behandling. Rådmannen anbefaler at firma ITUM velges fordi dette gir den laveste driftsutgiften.

http://kragero.exss.no/bruker/pages/archive.aspx (løsning valgt av Kragerø kommune). http://arendal.kunde.media.itum.com/ (løsning valgt av Arendal kommune).

image

Gjerstad kommune

Sunde skole

Saksfremlegg


Dato:

19.05.2009

Jan Olav Olsen

Arkivref:

2009/232-3 /

37 15 80 91

jan.olav.olsen@gjerstad.kommune.no


Saksnr

Utvalg

Møtedato

09/34

Kommunestyret

28.05.2009


image


Framtidige Polen-turer

Rådmannens innstilling:

Kommunestyret slutter seg til det skisserte Alternativ 3 som innebærer at kommunen (skolen) står som arrangør av turen, men turen finansieres av foreldregruppa gjennom en klassekasse som gis til skolen. Det åpnes for å kunne arrangere en kortere tur enn dagens tur på 8 dager.


Saksdokumenter:

Utdanningsdirektørens rapport fra tilsyn, datert 08.12.08 (utrykt vedlegg) Opplæringsloven


Saksopplysninger:

Gjerstad kommune har hatt tilsyn fra Utdanningsdirektøren angående gratisprinsippet. Gratisprinsippet er hjemlet i Opplæringslovens § 2-15.

§ 2-15 lyder:

Elevane har rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring. Kommunen kan ikkje krevje at elevane eller foreldra dekkjer utgifter i samband med grunnskoleopplæring, til dømes utgifter til undervisningsmateriell, transport i skoletida, leirskoleopphald eller andre turar som er ein del av grunnskoleopplæringa.


Utdanningsdirektørens rapport fra tilsyn, datert 08.12.08, konkluderer med at kommunen overholder Opplæringslovens bestemmelser, men med et unntak: Polenturen.


Ut fra Odelstingets beslutning O. nr. 52 2002/2003 og føringer gitt i Innstilling O. nr. 43 (2002/2003) og i odelstingsdebatten 16.12. 2002 har skolen ment at vi har vært innenfor både lovens bokstav og lovens intensjon slik Polenturen har vært gjennomført:


I løpet av årene etter vedtaket om gratisprinsippet har det vært behov for mange avklaringer om rammene rundt turen. Flere ting er derfor presisert i rundskriv og brev fra Utdanningsdirektoratet, bl.a. i rundskriv F 14-03, brev til Fylkesmannen i Buskerud datert

      1. og brev til Stortinget fra Kunnskapsdepartementet datert 27.03.07.


        Ut fra de presiseringer som foreligger i rundskriv med mer, tolker Utdanningsdirektøren det slik at gratisprinsippet brytes på 2 punkter i forbindelse med Polenturen:

        1. Det deltar lærere på turen som opparbeider lønn

        2. Elevene får kollektivt fri og det gis tilbud om alternativ undervisning for elever som ikke er med på turen.


Konklusjonen er derfor fra Utdanningsdirektøren at turen er å anse som en skoletur og bryter med gratisprinsippet slik den nå gjennomføres. Turen kan ikke fortsette med slik organisering. Kommunen må ”lukke avviket” innen rimelig tid”. Det betyr at turen for årets 10.klassinger likevel kunne gjennomføres som planlagt.


Når det gjelder årene framover er det 4 alternativer:


  1. Det blir ingen tur til Polen for 10.-klasseelever. Skolen kan/vil i stedet arrangere en enklere tur til Holocaustsenteret/ Forsvarsmuseet i tillegg til turen til Arkivet, for å ivareta undervisningen knyttet mot jødeutryddelsen under 2. verdenskrig. Dette er turer som skolen kan legge inn i sin ekskursjonsplan og gjennomføre innenfor de økonomiske rammer skolen nå disponerer.

  2. Polenturen arrangeres fortsatt av en foreldregruppe helt uavhengig av skolen. Turen må foregå i elevenes ferie og uten deltakelse av lærere. Ev. deltakelse av lærer skjer med vedkommende lærer som privatperson.

  3. Skolen står som arrangør av turen, men turen finansieres gjennom foreldregruppen som nå, ved en klassekasse hvor det innsamlede beløp gis til skolen som gave. En forutsetning, i forhold til lovverket, er at det ikke føres lister over hvilke elever/foreldre som bidrar verken med penger eller på dugnad. Det er også en forutsetning at midlene skal fordeles likt på alle elever og at ingen foreldre må utsettes for press. Kommunen/skolen må også garantere for det beløp som eventuelt måtte mangle, eller ha med en forutsetning om avlysning på kort varsel.

  4. Skolen står som arrangør av turen og tar alle kostnader. Med 40 elever som skal reise og med en reisekostnad på kr. 5000 vil det koste kommunen kr. 200.000 pr. år. Beløpet må komme som et tillegg til Sunde skoles ramme. I tillegg kommer utgifter til lærere som reiser med. Siden en slik tur, med skolen som arrangør, vil ha færre voksenledere med enn nå, må det reise med flere lærere, ev. skolen må bekoste alle ledere som skal være med. Samlede merutgifter må økes med ca. 50.000 til kr. 250.000.


Kommunestyret har gjennom sitt budsjettvedtak for 2008 øremerket midler til Polenturen gjennom skolens lønnsbudsjett. Det er derfor rimelig at kommunestyret drøfter framtida for Polenturene, basert på de nye forutsetningene som er oppstått etter utdanningsdirektørens tilsynsrapport og pålegg. Tilsynsrapporten utelukker nemlig å kunne fortsette med nåværende ordning uten å gjøre endringer i organisering og opplegg.


Høringsuttalelser.

Saken har vært til høring hos Foreldreutvalget Sunde skole og hos Samarbeidsutvalget. Høringsuttalelsene er vedlagt saken.

FAU: I sin omfattende uttalelse anbefaler FAU alternativ 3 i rådmannens utredning. Foreldrene tar på seg ansvaret for innsamling av nødvendige midler og gir dette til skolen. Dette er ikke i strid med Opplæringslovens §2-15. Det åpnes også for en kortere tur (5 dager). Dette vil gi lavere kostnader.

I høringsuttalelsen henviser FAU til SGS 1010. Dette er en avtale reforhandlet i desember 2008, og som har dårligere betingelser for lærere som reiseledere enn dagens avtale som bygger på sentralt inngått leirskoleavtale. Den lokale avtale ble forhandlet fram i 2003 etter at gratisprinsippet ble vedtatt. Det må føres forhandlinger med Utdanningsforbundet lokalt for eventuelt å få tilpasset den lokale avtalen.

Samarbeidsutvalget slutter seg til konklusjonene i uttalelsen fra FAU (alternativ 3) og forutsetter at det ikke påløper Sunde skole ytterligere utgifter uten at det blir kompensert gjennom rammeøkning


Rådmannens vurdering/merknader:

Rådmannen beklager at skjerpet fortolkning av regelverket er til hinder for at turene til Polen ikke kan fortsette som før. Måten turene hittil har vært organisert på, synes å ha fungert bra. Disse turene har et svært viktig innhold, og formidler et kraftig budskap om hva menneskeforakt og brutalt maktmisbruk satt i system kan føre til. For mange elever har det vært en skjellsettende opplevelse, som har gjort et varig og sterkt inntrykk. Dermed har disse turene helt sikkert bidratt til større forståelse og innsikt, og vært holdningsskapende for den oppvoksende generasjonen, og motvirket likegyldighet og rasefordommer. Derfor har disse turene også vært viktig for ungdommen i Gjerstad, og slik sett har de fortsatt mye for seg. De har også sin klare verdi som en viktig felles opplevelses- og erfaringsreise, der sosialt fellesskap og samvær mellom elever, foreldre og lærere gir turene en ekstra dimensjon.


Det bør på den annen side også nevnes at det kan synes som om turene er i ferd med å endre noe karakter i den seinere tid. Tidsvitnene, som har gjort turene helt spesielle med sine personlige og selvopplevde erfaringer, er i ferd med å falle fra, og vil dermed ikke lenger være med i framtida. En ser også tendenser til at Auschwitz etter hvert har utviklet seg i retning av en ”turistmagnet”. Dette gjør det vanskeligere for deltakerne å få nødvendig tid og ro, siden det blir å ”gå i kø”, og dermed mindre tid til ettertanke og refleksjon underveis. I tillegg må nå polske guider benyttes, og tilbakemeldinger fra deltakerne er at dette gjør at det kan være vanskeligere for noen å få med seg all relevant informasjon. Noen har dermed følt at de har fått mindre utbytte enn de hadde forutsatt. Dette stiller større krav til planlegging og gjennomføring av opplegget i framtida.


Det kan derfor være riktig i alle tilfeller å ha evaluering av disse turene nå, der en vurderer kostnadene og foreldre-/elevinnsatsen i forkant opp mot hva en mener å få igjen, og betydningen av å gi Gjerstadungdommen denne erfaringen og opplevelsen. Opplegget må uansett endres i tråd med de pålegg som er kommet fra utdanningsdirektøren.


Alternativ 1 betyr at de tradisjonelle turene til Polen ikke lenger skal gjennomføres. Samtidig sikrer det skisserte opplegget at elevene får god kunnskap om 2. verdenskrig og Holocaust. Det er dessuten en løsning som kan gjennomføres innenfor eksisterende økonomiske rammer (inkludert øremerkede tillegg til Polenturen). Elevene vil da fremdeles få god informasjon om jødeutryddelsen under 2. verdenskrig og det vil bli en integrert del av skolens planer og undervisning. Et slikt opplegg er lett å få til innenfor de stramme rammene for gratisprinsippet som vi er pålagt å følge. Utgiftene for foreldre og skole blir også forholdsvis beskjedne og oversiktlige.

Alternativ 2 kan gjennomføres uten kommunens medvirkning, men det ansees som lite sannsynlig at foreldre ønsker å ta fullstendig ansvar for turen uten lærermedvirkning eller praktisk bistand fra skolen. Etter rådmannens vurdering er dette alternativet derfor ikke særlig aktuelt.


Alternativ 3. innebærer at turen finansieres av foreldregruppa med en klassekasse som nå, og at kommunen står som arrangør. Det knytter seg en del usikkerhet til om foreldregruppa vil kunne klare å samle inn tilstrekkelig stort beløp når kommunen likevel står som en

garantist. Det vil kreve stort engasjement og mye innsats både fra foreldregruppa og elevene å greie dette. På den annen side vet en også at et slikt engasjement vil kunne virke motiverende i seg selv.


Det ansees som sikkert at en del foreldre ikke vil/eller kan bidra i tilstrekkelig grad og kommunen/skolen vil dermed stå bak et betydelig press på enkeltforeldre. Det er kommet klare signaler på at noen foreldre allerede med nåværende ordning føler at de utsettes for et for sterkt press. Det er ikke bra hvis skolen kommer i en situasjon der en på en måte legitimerer det som kan oppfattes som utilbørlig press på enkeltforeldre og elever. Siden kommunen vil måtte stå som garantist for et totalbeløp vil en dessuten risikere å komme i en situasjon der nødvendig etterbevilgning fra kommunen vil kunne bli aktuelt. De faktiske kostnadene for kommunen ved dette alternativet vil derfor være noe usikre og ikke nøyaktig forutsigbare. Det er uheldig.


Alternativ 4 er etter rådmannens vurdering lite aktuelt, siden det vil innebære en betydelig merkostnad for kommunen. I dagens og framtidas økonomiske situasjon synes det å være urealistisk med en økning av Sunde skoles årlige ramme med 250 000 kroner til dette formålet. Hvis en skulle velge å øke enhetens ramme med et slikt beløp, vil det, etter rådmannens vurdering, være riktigere heller å prioritere andre områder, som for eksempel nye lærebøker, kompetanseheving eller økt lærertetthet. Budsjettene for de enkelte skolene i Gjerstad er meget nøkterne, og er satt opp på grunnlag av meget stramme prioriteringer.

Dette gjelder også for Sunde skole, og det kan i den forbindelse være grunn til å minne om at rådmannen ved budsjettbehandlingen høsten 2007 hadde fjernet bevilgningene til lærerdeltakelse på Polenturen til fordel for andre presserende tiltak på skolen.


Konklusjon


Utfra en helhetsvurdering, og på bakgrunn av de klare uttalelser fra Foreldreutvalget og Samarbeidsutvalget, vil rådmannen nå anbefale at kommunestyret slutter seg til det skisserte Alternativ 3, som innebærer at turen finansieres gjennom en klassekasse organisert av foreldregruppa og at skolen står som arrangør. Klassekassa gis skolen. Kommunen, ved skolen. står som arrangør, planlegger turen og gjør turen til en del av sitt pedagogiske og faglige opplegg.

Hvis kommunestyret velger å opprettholde Polenturene som et tilbud til elevene i 10. klasse, er dette, etter rådmannens vurdering, eneste alternativ. Selv om dette er en meget krevende ordning for foreldregruppa, og vil kreve sterk innsats og motivasjon fra både foreldre og elever å gjennomføre, har det vist seg å kunne fungere i andre kommuner.

GJERSTAD KOMMUNE V/RÅDMANNEN


Høringsuttalelse - Sak 09/17



image

FAU ved Sunde skole



Lasse Fosse 14.4.2009


Høringsuttalelse til Sak 09/17 Fremtidige Polenturer.


FAU har sett forslaget til behandling av saken om fremtidige Polenturer og vil med dette gi en høringsuttalelse om saken og dens formuleringer.

Saken inneholder feil i alternativ 1 og 4 som må rettes opp før saken kan behandles: Alternativ 1:

I saksutredningens alternativ 1 er det viktig å korrigere at det er en praksis at 10. klasse

reiser til Arkivet i Kristiansand før tematuren til Polen/Tyskland finner sted. Dette er ikke noe som kan/vil gjøres i stedet for dagens tematur til Polen/Tyskland. Dette er også en tur som Lions Club Gjerstad har sponset de siste årene.


Alternativ 4:

Saken inneholder også formuleringer i alternativ 4 som bærer mer preg av antagelser/spekulering enn faktaopplysning. Dette gjelder kostnader for deltakelse av lærere og foreldre. Her er verken satt opp noe regnestykke eller gjort en henvendelse til FAU ang. utsagnene.


Alternativ 2:

Dersom kommunen velger å gå for alternativ 2 får vi tematurer til Polen/Tyskland bare for dem som har råd. Det kan jo ikke være meningen med gratisprinsippet?


Alternativ 3:

Sakens alternativ 3 med noen utvidelser vil etter FAU sin vurdering være det alternativet som på en grei måte kan løse dagens utfordring på fremtidige tematurer til Polen/Tyskland.


FAU har i sin prosess vært opptatt av følgende faktorer:

Innholdsfortegnelse

  1. Innledning 1

  2. Fakta om kommunen 3

    1. Kommunale utslipp i perspektiv 5

  3. Kommunen som bedrift og eiendomsbesitter 6

    1. Kommunale bygninger 6

    2. Transport i kommunal tjeneste 9

  4. Kommunen som holdningsskaper, samfunnsaktør og forvalter 11

    1. Holdningskapende arbeid 11

    2. Kommunen som eiendomsutvikler med samfunnsansvar 11

    3. Tilrettelegging for mindre biltransport 12

    4. Skogbruk som effektiv opptaker av CO2 13

    5. Innkjøpsavtaler 14

  5. Gjerstad som klimanøytral kommune 16

    1. Hva er en klimanøytral kommune? 16

    2. Klimaregnskap for Gjerstad kommune 16

  6. Produksjon av energi i Gjerstad 19

    1. Vannkraft 19

    2. Bioenergi 19

    3. Andre energiformer og enøktiltak 20

  7. Målsettinger 21

    1. Aktuelle tiltak 21

image

Gjerstad kommune

Dato:

08.12.2009

Kai Høgbråt

Arkivref:

2009/1806-2 / 033

37 11 97 50

kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no

Dato:

08.12.2009

Kai Høgbråt

Arkivref:

2009/1806-2 / 033

37 11 97 50

kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no

Administrasjonsenheten


image


Saksnr

Utvalg

Møtedato

09/91

Kommunestyret

16.12.2009

Saksnr

Utvalg

Møtedato

09/91

Kommunestyret

16.12.2009

Møteplan for 2010

Rådmannens innstilling:

Møteplanen for 2010 godkjennes.

Saksfremlegg


Saksdokumenter:

Forslag til møteplan for 2010 for formannskap, administrasjonsutvalg og kommunestyre


Saksopplysninger:

I handlingsprogrammet er det forutsatt at møter i adm.utvalg og formannskap skjer på kveldstid.


Rådmannens vurdering/merknader:

Forslag til møteplan 2010: Kommunestyret: Torsdager kl. 18.30 Januar:28.

Februar:

25.

Mars:

25.

April:

Mai:

13.

Juni:

17.

August:

19.

September:

23.

Oktober:

21.

November:

18.

Desember:

15. NB - onsdag


Formannskapet og administrasjonsutvalg: Tirsdager

Januar:

19.

Februar:

9.

Mars:

2., 16.

April:

13.

Mai:

4.

Juni:

8., 22.

August:

10.

September:

14.

Oktober:

5., 19.

November:

9., 30.

PS 09/92 Eventuelt: