Saksgang i barnevernet

En barnevernsak starter gjerne med en melding til barneverntjenesten i den kommunen barnet oppholder seg.

Barneverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barnets beste skal være et grunnleggende prinsipp i alle avgjørelser. Det skal legges vekt på å finne tiltak som er til barnets beste. Barnet har en rett til å medvirke på alle stadier i en barnevernsak. 

Gangen i en barnevernsak

En barnevernsak kan deles inn i tre faser:

  • meldingsfasen
  • undersøkelsesfasen
  • tiltaksfasen

Meldingsfasen

I mange saker tar foreldrene selv kontakt med barneverntjenesten for å be om hjelp. Personer som er bekymret for et barns omsorgs- eller livssituasjon kan også melde sin bekymring til barneverntjenesten. Barneverntjenesten får videre bekymringsmeldinger fra blant annet helsestasjoner, familievernkontoret, politi, sykehus, skoler, barnehager, familie og naboer. Alle som arbeider i det offentlige har lovpålagt plikt til å kontakte barnevernet dersom de er alvorlig bekymret for et barn. 

Alle meldinger som barneverntjenesten mottar skal bli vurdert innen en uke. Barneverntjenesten har plikt til åpne undersøkelsessak når det er rimelig grunn til å anta at barnet har behov for barneverntiltak.

Undersøkelsesfasen

Dersom det er grunnlag for å åpne undersøkelse, skal barneverntjenesten snarest og senest innen tre måneder undersøke innholdet i bekymringen. Undersøkelsen skal gjennomføres slik at den i minst mulig grad skader barnet eller familien og skal heller ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Når undersøkelsen starter, vil familien bli kontaktet i løpet av kort tid. Barneverntjenesten ønsker et nært og åpent samarbeid med familien i undersøkelsen for å finne gode løsninger for barnet og familien.

I første samtale vil man sammen gå gjennom bekymringsmeldingen, samt gjennomgå en plan for aktivitetene i undersøkelsen. Vanlige aktiviteter i en undersøkelse kan være samtaler med barnet/ungdommen, samtaler med foreldre og hjemmebesøk med observasjon av hjemmeforhold og samspill. Barneverntjenesten benytter ulike kartleggingsverktøy i dette arbeidet. I løpet av undersøkelsen vil barneverntjenesten også innhente informasjon fra instanser som barnet og familien er i kontakt med som kan bidra til å belyse barnets situasjon. Denne informasjonen gjennomgås med familien.

Undersøkelsesarbeidet sammenfattes i en rapport. Konklusjonen på undersøkelsen kan være

  1. barneverntjenesten finner ikke grunn til bekymring, og saken avsluttes
  2. barneverntjenesten foreslår hjelpetiltak til barnet/ungdommen og familien i hjemmet
  3. barneverntjenesten konkluderer med at barnet/ungdommen lever i en alvorlig omsorgssviktsituasjon hvor hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig slik at barnet ikke kan bo hjemme. I slike saker fremmer barneverntjenesten sak for fylkesnemnda som er en rettsinstans for barnevernssaker.

barneverntjenesten vurderer at barnet/ungdommen lever i en alvorlig omsorgssviktsituasjon hvor hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig og barnet/ungdommen ikke kan bo hjemme. I slike tilfeller vil barneverntjenesten fremme sak til fylkesnemnda, som er egen rettsinstans for barnevernssaker.

Tiltaksfasen

Barneverntjenesten og familien er ofte enige om at det kan settes inn ulike frivillige hjelpetiltak. Når barneverntjenesten setter inn hjelpetiltak, skal de utarbeide en tiltaksplan for barnet. Dette skal skje i samarbeid med familien – hva fungerer for det aktuelle barnet/familien.

Barneverntjenesten skal følge nøye med på hvordan det går med barnet og foreldrene og vurdere om tiltakene hjelper det enkelte barn.

Hvis fylkesnemnda har vedtatt omsorgsovertakelse, skal barneverntjenesten utarbeide en omsorgsplan. Barneverntjenesten har et løpende og helhetlig ansvar for oppfølgingen av barnet og skal følge utviklingen til barnet og foreldrene. Barneverntjenesten skal også tilby foreldrene veiledning og oppfølging.

Du finner mer informasjon på nettsidene til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet